NO335358B1 - Variabel termisk følemotstand for en utskiftbar skriverkomponent - Google Patents

Abstract

En utskiftbar skriverkomponent (14) inkluderer en termisk følemotstand (14B) som har en første motstand. En motstandsmodifikator (510) koblet til den termiske følemotstanden modifiserer den første motstanden. En hukommelse (16A) lagrer en motstandsverdi som representerer en størrelsesorden til den modifiserte første motstanden.

Description

Foreliggende oppfinnelse er i området for skrivere. Mer bestemt er oppfinnelsen relatert til en variabel termisk følemotstand for en erstattbar skriverkomponent.

Blekkstråleteknologien er relativt vel utviklet. Kommersielle produkter slik som datamaskinskrivere, grafiske plottere og faksmaskiner har blitt implementert med blekkstråleteknologi for å produsere trykte medier. Generelt blir et blekkstrålebilde dannet i overensstemmelse med presis plassering på et trykkemedium av blekkdråper sendt ut av en blekkdråpegenererende innretning kjent som en blekkstråleskrivehodeenhet. En blekkstråleskrivehodesammensetning inkluderer i det minste et skrivehode. Typisk vil en blekkstråleskrivehodesammensetning være understøttet av en flyttbar vogn som går på tvers over overflaten av trykkemediet og som er kontrollert til å sende ut dråper av blekk på passende tidspunkter i overensstemmelse med kommando fra en mikrodatamaskin eller en annen kontroller, hvor tidspunktene for påføringen av blekkdråpene er ment å samsvare med et mønster av piksler i bildet som skal trykkes.

Blekkstråleskrivere har i det minste en blekkforsyning. En blekkforsyning inkluderer en blekkbeholder som har et blekkreservoar. Blekkforsyningen kan være satt sammen med blekkstråleskrivehodesammensetningen i en blekkstrålekassett eller penn, eller kan være huset separat. Når blekkforsyningen er huset separat fra bleldcstråleskrivehodesarnmensetningen, kan brukere erstatte blekkforsyningen uten å erstatte blekkstråleskrivehodesammensetningen. Blekkstråleskrivehodesammensetningen er så erstattbar på eller nær slutten av skrivehodets levetid, og ikke når blekkforsyningen blir erstattet.

Nåværende skriversystemer inkluderer typisk en eller flere erstattbare skriverkomponenter, som inkluderer blekkstrålekassetter,

blekkstråleskrivehodesammensetninger og blekkforsyninger. Noen eksisterende systemer har disse erstattbare skriverkomponentene med inkludert hukommelse for å kommunisere informasjon til en skriver om den erstattbare komponent. Den inkluderte hukommelsen, for en blekkstrålekassett for eksempel, lagrer typisk informasjon slik som produksjonsdato (for å sikre at svært gammelt blekk ikke ødelegger skrivehodet), blekkfarge (for å hindre feilinstallasjon) og produktidentifiseringskoder (for å sikre at inkompatible eller underordnet kildeblekk ikke kommer inn og ødelegger andre skriverdeler). En slik hukommelse kan også lagre annen informasjon om blekkbeholderen, slik som blekknivåinformasjon. Blekknivåinformasjonen kan bli sendt til skriveren for å indikere mengden av blekk som er igjen. En bruker kan

observere blekknivåinformasjonen og forutse behovet for å erstatte en tom blekkbeholder.

Noen erstattbare skriverkomponenter, slik som blekkstråleskrivehodesammensetningen, inkluderer en termisk følemotstand (TSR). En hensikt med TSR er å tillate en skriver å bestemme temperaturen i skrivehodeenheten. Kunnskap om konsistens av TSR materialet tillater en termisk koeffisient for motstand (TCR) å bli bestemt. Skriveren kan bestemme temperaturen i skrivehodesammensetningen basert på TCR og en målt motstand av TSR.

Generelt vil skrivehodeenheten varmes opp i operasjonen. En skriver kan monitorere TSR og forandre skrivealgoritmen for enten å legge til eller trekke fra energi, for derved å forandre størrelsen av blekkdråpene som kommer ut. I tilfellet av en kald dyse (dvs. en ny kassett har akkurat blitt plassert i skriveren), vil skriveren gjenkjenne at skrivehodeenheten er kald og vil gi ekstra energi slik at blekkdråpene blir litt større. Etter hvert som dysen varmes opp, vil skriveren gi mindre og mindre energi. I noen systemer vil temperaturen til skrivehodeenheten ble monitorert for å forhindre overoppvarming. Dersom temperaturen når en viss terskel, kan skriveren gå inn i en ventemodus, hvor skriveren har en kort pause for å tillate skrivehodesammensetningen å bli kjølt ned.

I eksisterende skriversystemer, vil analog hardware bli brukt til å måle motstanden i TSR på en kjent temperatur for å brukes som et startpunkt for senere temperaturbestemmelser. Den initielle resistansmålingen er en analog måling som ikke er særlig presis. I tillegg er den analoge målehardware en dyr del i skriveren.

Det vil være ønskelig å kode og lagre TSR motstanden på en viss temperatur i den erstattbare skriverkomponenten, og derved eliminere behovet for analog målingshardware og den assosierte kostnaden. Skriveren vil så være i stand til bruke de kodede data sammen med tilleggsfaktorer for å bestemme skriverhodeenhetens temperatur, uten å utføre den initielle analoge målingen av TSR motstanden.

Det er typisk et begrenset antall av tilgjengelig bits i en utskiftbar skriverkomponenthukommelse. Tilleggsbits kan bli implementert dersom det er plass tilgjengelig, men tilleggsbits vil øke kostnaden for den utskiftbare skriverkomponenten. Det vil være ønskelig å "doble bruken " av visse bits i hukommelsen, slik som bits som representerer en type av informasjon som også blir brukt til å representere kodet TSR informasjon.

For visse typer av bits i utskiftbare skriverkomponenthukommelser, slik som "pennentydighet" bits, er det ønskelig å ha en relativt tilfeldig fordeling av bitverdier, slik at de samme bitverdiene ikke ofte (om noen gang) blir duplisert, og hver hukommelse lagrer en unik verdi for pennentydighet. Imidlertid dersom alle TSR'er på en bestemt skive blir konstruert til å ha den samme nominelle motstanden, kan bitverdier som representerer den målte motstanden til TSR'er dekke et relativt smalt område, og vil ikke gi den tilfeldighet som er ønsket dersom bitverdiene skal representere både pennentydighet og TSR informasjon. Det vil være ønskelig å variere den nominelle motstanden til TSR'er i produksjonen for å øke området av TSR bitverdier, og derved gi mer tilfeldighet eller unikhet for

pennentydighetsverdiene.

JP 2000-006459 viser en termisk skriver som har et termisk skrivehode med et stort antall varme motstander motstanden som endres med endring i omgivelsestemperaturen. En motstandsdetektor er til stede som detekterer motstanden i motstandene under driften for temperaturmåling og en kontroller innhenter korreksjonsinformasjon fra forhåndsbestemte grupper for å korrigere de påviste verdiene og dermed å anslå effektiviteten til skriveren basert på en starttemperatur.

Foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en utskiftbar skrivekomponent i henhold til de vedlagte krav. Figur 1 er et elektrisk blokkdiagram av hovedkomponenter til en blekkstråleskriver i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2 er et diagram av en oppslagstabell som illustrerer bitverdier assosiert med TSR resistensverdier. Figur 3A er et skjematisk diagram av en krets for å definere tilstanden til en smeltbar bit i en blekkstrålekassetthukommelse. Figur 3B er et skjematisk diagram av en krets for å definere tilstanden til en maskert bit i en blekkstrålekassetthukommelse. Figur 4 er et diagram over en tabell som illustrerer informasjon lagret i en blekkstrålekassetthukommelse i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 5 A er et forstørret toppsnitt av en variabel lengdedel av en TSR i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 5B er et forstørret toppsnitt av den variable lengde TSR delen illustrert i figur 5A med en forkortningsstolpe lagt til for å variere den nominelle TSR resistansen. Figur 6 er et stolpediagram som illustrerer den målte TSR motstanden fra flere blekkstråleskirvehodeenheter på en enkel skive.

I den følgende detaljerte beskrivelsen av den foretrukne utførelsen, er referanse gjort til de vedlagte tegningene som danner en del av, og hvor det er vist som illustrasjoner av spesifikke utførelser hvordan foreliggende oppfinnelse kan bli praktisert. Det er også å forstå at andre utførelser kan bli brukt og strukturer og logiske forandringer kan bli gjort uten å avvike fra rekkevidden av den foreliggende oppfinnelsen. Den følgende detaljerte beskrivelsen er derfor ikke ment å være begrensende og rekkevidden av den foreliggende oppfinnelsen er definert av de vedlagte krav.

Figur 1 er et elektrisk blokkdiagram av hovedkomponenter i en blekkstråleskriver i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Blekkstråleskriveren 10 inkluderer utskiftbar blekkstrålekassett 12, som inkluderer

blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14, hukommelse 16 og blekkforsyning 26. Blekkstrålekassett 12 er pluggbart fjernbar fra skriveren 10.

Blekkstråleskrivehodeenheten 14 inkluderer i det minste et skrivehode 14A, og termisk følemotstand (TSR) 14B. Hukommelsen 16 kan inkludere mange former av hukommelse, inkludert RAM, ROM og EEPROM og lagrer data assosiert med blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14 og blekkforsyningen 26. I en utførelse inkluderer hukommelsen 16 fabrikkskrevne data og skriverinnleste data. I en utførelse inkluderer hukommelsen 16 spesifikt en 26 bits ROM 16A som har 13 "avbrennbare" bits og 13 "maskerte" bits. I en alternativ utførelse vil alle 26 bits i ROM 16A være avbrennbare bits. Med avbrennbare bits kan det på ethvert tidspunkt i produktets levetid være slik at de avbrennbare bits kan bli brent med det korrekte utstyret. Dermed vil bruken avbrennbare bits i en større grad av fleksibilitet. I motsetning til maskerte bits som er "hardkodet" bits som er definert under fabrikasjonsprosessen.

Hver avbrennbare bit kan bli satt ved å brenne en motstand i en krets 300A (vist i figur 3 A) som representerer den avbrennbare biten. Hver maskerte bit kan bli satt ved å legge til en motstand i krets 300B (vist i figur 3B) som representerer den maskerte biten. I en utførelse er ROM 16A integrert med blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14. I en alternativ utførelse kan ROM 16A være integrert med blekkforsyningen 26. Det vil være forstått av en fagmann at heller enn å inkorporere blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14 og blekkforsyningen 26 i en blekkstrålekassett 12, kan blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14 og blekkforsyningen 26 være separat huset og kan inkludere separate hukommelser.

Skriveren 10 inkluderer kommunikasjonslinjer 20 for kommunikasjoner mellom blekkstrålekassetten 12 og kontrolleren 34. Kommunikasjonslinjene 20 inkluderer adresselinjer 20A, første innkoblingslinje 20B, andre innkoblingslinje 20C, og utgangslinje 20D, som alle blir koblet til ROM 16A i en utførelse. I en annen form av oppfinnelsen, inkluderer adresselinjene 20A 13 adresselinjer. Første innkoblingslinje 20B blir brukt til å velge brennbare bits i ROM 16A, og andre innkoblingslinje 20C blir brukt til å velge maskerte bits i ROM 16A. Adresselinjene 20A blir brukt til å velge en bestemt avbrennbar bit eller maskert bit. Verdien av en valgt avbrennbar eller maskert bit er lest ved å føle utgangen på utgangslinjen 20D.

Blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14, hukommelsen 16 og blekkforsyningen 26 er koblet til kontrolleren 34, som inkluderer både elektronikk og firmware for kontroll av forskjellige skriverkomponenter eller undersammensetninger. En skrivekontrollprosedyre 35, som kan være innarbeidet i skriverdriveren, forårsaker lesing av data fra hukommelsen 16 og justerer skriveroperasjonen i henhold til dataene aksessert fra hukommelsen 16. Kontrolleren 34 kontrollerer blekkstråleskrivehodesammenstillingen 14 og blekkforsyningen 26 for å forårsake blekkdråper å bli sprøytet ut på en kontrollert måte på skrivemediene 32.

En vertsprosessor 36 er koblet til kontrolleren 34, og inkluderer en sentral prosesseringsenhet (CPU) 38 og en programvareskrivedriver 40. En monitor 41 er koblet til vertsprosessoren 36, og blir brukt til å fremvise forskjellige meldinger som er indikerende for tilstanden til blekkstråleskriveren 10. Alternativt kan skriveren 10 være konfigurert for frittstående eller operasjoner i nettverk hvor meldinger blir fremvist på et frontpanel til skriveren.

Som vist i figur 1 inkluderer blekkstråleskrivehodesarnmenstillingen 14 TSR 14B. I en utførelse er TSR 14B 0,5 prosent kobber og 99,5 prosent aluminium. Motstanden til TSR 14B er målt under fabrikasjonsprosessen og så vil noen bits bli "avbrent" i ROM 16A for å lagre en kodet verdi som representerer den målte motstanden.

I en utførelse vil motstanden til TSR 14B på hver skrivehodesammenstilling 14 på en skive bli målt ved 32 grader Celsius. I en form av oppfinnelsen vil 280 skrivehodesammenstillinger 14 være formet på en enkel skive. Den målte motstandsverdien er trunkert (dvs. 258, 9 ohm blir 258 ohm). Den trunkerte motstandsverdien blir så funnet i motstand til kodeverdioppslagstabellen 200, vist i figur 2.

Oppslagstabellen 200 inkluderer kolonnene 202A og 202B, og et mangfold av oppføringer 204. Hver oppføring 204 i oppslagstabellen 200 assosierer et sett av bitverdier (vist i kolonne 202B) med en motstandsverdi (vist i kolonne 202A). Basert på bitverdiene funnet i kolonne 202B for de målte motstandsverdiene vil tilsvarende bits bli avbrent i ROM 16A for å lagre TSR motstandsinformasjonen. De avbrente bits i ROM 16A er senere testet for å sikre at korrekt kodet TSR motstandsverdi har blitt lagret. I en form av oppfinnelsen vil beskyttelse mot feil, dersom ingen av TSR bitene blir brent (dvs. forandret fra 0 til 1), vil delen bli avvist på skivenivå. Dersom ingen av TSR bitene blir forandret, indikerer det at delen på en eller annen måte var forlatt under bitavbrenningsprosessen, eller bitavbrenningsprosessen virket ikke korrekt for den bestemte delen.

Bitavbrenningsprosessen for ROM 16A varierer avhengig av om biten er en smeltbar bit eller maskert bit. Figur 3A er et skjematisk diagram av en krets for å definere tilstanden til en avbrennbar bit i ROM 16A. Kretsen 300A inkluderer første kodeinnkoblingsinngang (E_on) 302, utgang (id_out) 304, adresseinngang 306, transistor 308, motstand 310, transistor 312, andre innkoblingsinngang 8E_off) 314, transistor 316 og jord (p_gnd) 318. Adresseinngang 306 er koblet til en av adresselinjene 20A (vist i figur 1). Første kodeinnkoblingsinngang 302 er koblet til første kodeinnkoblingslinje 20B (vist i figur 1). Andre kodeinnkoblingsinngang 314 er koblet til andre kodeinnkoblingslinje 20C (vist i figur 1). Utgang 304 er koblet til utgangslinje 20D (vist i figur 1).

I en utførelse vil hver av transistorene 308,312 og 316 være felteffekttransistorer (FET). Adresseinngang 306 er koblet til drenet til transistor 308. Første kodeinnkoblingsinngang 302 er koblet til porten i transistoren 308. Kilden for transistoren 308 er koblet til porten i transistoren 312 og drenet til transistoren 316. Porten til transistoren 316 er koblet til andre kodeinnkoblingsinngang 314. Drenet til transistor 316 er koblet til kilden til transistor 308 og porten til transistor 312. Kilden til transistor 316 er koblet til jord 318. Motstand 310 er posisjonert mellom utgangen 304 og drenet til transistoren 312. Kilden til transistoren 312 er koblet til jord 318.

En avbrennbar bit i ROM 16A, slik som biten representert ved kretsen 300A, er lest ved å sette første kodeinnkoblingsinngang 302 høy, ved å sette adresseinngangen 306 høy og å føle signalet på utgangen 304. Første kodeinnkoblingsinngang 302 blir satt høy av kontrolleren 34 ved å sette første kodeinnkoblingslinje 20B høy. Adresseinngangen 306 blir satt høy av kontrolleren 34 ved å sette adresselinjen 20A koblet til adresseinngangen 306 høy. Utgangsspenningen på utgangen 304 er følt av kontrolleren 34 ved å føle spenningen på utgangslinjen 20D.

Transistoren 308 virker som en OG port med inngangene 302 og 306. Dersom inngangene 302 og 306 begge er høye, vil en strøm strømme gjennom transistoren 308, som skrur på transistoren 312. Transistoren 312 virker som en drivetransistor som driver utgangen 304. Dersom motstanden 310 er avbrent, vil spenningen på utgangen 304 være høy, som indikerer en logisk 1. Dersom motstanden 310 ikke er avbrent, vil spenningen på utgangen 304 være lav, som indikerer en logisk 0. I en utførelse er motstanden 310 avbrent ved å drive en stor strøm gjennom motstanden 310. Transistoren 316 er brukt som en aktiv nedsenker for å forhindre lekkasjestrøm fra transistoren 308 fra å skru på transistoren 312 når transistoren 312 skal være av. Transistoren 316 blir skrudd på ved å sette andre kodeinnkoblingsinngang 314 høy. Når den er skrudd på, driver transistoren 316 strøm fra transistoren 308 til jord.

I tillegg til å avbrenne motstand 310, kan andre fremgangsmåter bli brukt for å skape en åpen krets som definerer tilstanden til en bit i ROM 16A, inkludert mekanisk avskjæring, laserskjæring, så vel som andre fremgangsmåter.

Figur 3B er et skjematisk diagram av en krets for å definere tilstanden til en maskert bit i ROM 16a. Kretsen 300B er vesentlig den samme som kretsen 300A vist i figur 3A med unntaket at motstanden 310 er erstattet av bryteren 320, og transistoren 322 har en smalere bredde en transistoren 312. I en utførelse er bryteren 320 ikke en faktisk fysisk bryter, men representerer enten tilstedeværelsen eller fraværet av en motstand. I en form av oppfinnelsen er motstanden 320 lagt til under fabrikasjonsprosessen for å gi en logisk 1 bitverdi. Dersom en motstand er til stede istedenfor svitsjen 320, har motstanden tilstrekkelig motstand til å virke som en åpen krets mellom utgangen 304 og motstanden 322. Dersom en motstand ikke er til stede i svitsjen 320 er det ikke noen tilleggsmotstand mellom utgangen 304 og transistoren 322.

Adresseinngangen 306 er koblet til en av adresselinjene 20A (vist i figur 1). Første kodetilkoblingsinngang 302 er koblet til andre kodetilkoblingslinje 20C (vist i figur 1). Andre kodetilkoblingsinngang 314 er koblet til første kodeinnkoblingslinje 20B (vist i figur 1). Utgangen 304 er koblet til utgangslinjen 20D (vist i figur 1).

Adresseinngangen 306 er koblet til drenet til transistoren 308. Første kodeinnkoblingsinngang 302 er koblet til porten i transistoren 308. Kilden til transistoren 308 er koblet til porten i transistoren 322 og drenet til transistoren 316. Porten til transistoren 316 er koblet til andre kodeinnkoblingsinngang 314. Drenet til transistoren 316 er koblet til kilden til transistoren 308 og porten til transistoren 322. Kilden til transistoren 316 er koblet til jord 318. Bryteren 310 er posisjonert mellom utgangen 304 og drenet til transistoren 322. Kilden til transistoren 322 er koblet til jord 318.

En maskert bit i ROM 16A, slik som biten representert ved kretsen 300B, blir lest ved å sette første kodeinnkoblingsinngang 302 høy, ved å sette adresseinngangen 306 høy, og å føle signalet på utgangen 304. Første kodeinnkoblingsinngang 302 er satt høy av kontrolleren 34 ved å sette andre kodetilkoblingslinje 20C høy. Adresseinngangen 306 er satt høy av kontrolleren 34 ved å sette adresselinjen 20A koblet til adresseinngangen 306 høy. Utgangsspenningen ved utgangen 304 er følt av kontrolleren 34 ved å føle spenningen på utgangslinjen 20D.

Transistoren 308 virker som en OG port, med inngangene 302 og 306. Dersom inngangene 302 og 306 begge er høye, vil en strøm gå gjennom transistoren 308 som skrur på transistoren 322. Transistoren 322 virker som en drivetransistor som driver utgangen 304. Dersom svitsjen 310 er åpen (dvs. motstand til stede), vil spenningen på utgangen 304 være høy, som indikerer en logisk 1. Dersom svitsjen 310 er lukket (dvs. motstanden ikke til stede), vil spenningen på utgangen 304 være lav som indikerer en logisk 0. Transistoren 316 blir brukt som en aktiv nedsenker for å forhindre lekkasjestrøm fra transistoren 308 fra å skru på transistoren 322 når transistoren 322 skal være av. Transistoren 316 er skrudd på ved å sette andre kodeinnkoblingsinngang 314 høy. Når den er skrudd på vil transistoren 316 trekke strøm fra transistoren 308 til jord.

Figur 4 er en tabell som illustrerer informasjon lagret i ROM 16A i henhold til en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen. Tabell 400 inkluderer adresselinjeidentifikatorer 402, kodeinnkoblingslinjeidentifikatorer 404, bittypeidentifikatorer 406A og 406B (kollektivt referert til som bittypeidentifikatorer 406), bitverdier 408 og felter 410A-410J (kollektivt referert til som felt 410). Tabell 400 er delt i delt 412 og del 414. Del 412 i tabell 400 representerer informasjon assosiert med avbrennbare bits, som indikert av avbrennbar typeidentifikator 406A. Delen 414 i tabell 400 representerer informasjon assosiert med maskerte bits, som indikert av masketypeidentifikatoren 406B. Hver av adresselinjeidentifikatorene 402 representerer en av adresselinjene 20A (vist i figur 1), og samsvarer med enten en avbrennbar bit eller en maskert bit. Begge avbrennbare og maskerte bits er nummerert 1-13, som indikerer den bestemte adresselinjen 20A assosiert med biten. Kodet tilkoblingslinjeidentifikator 404 indikerer den kodede innkoblingslinjen 20B eller 20C som må være satt for å kunne velge den korresponderende biten. En "1" i kodetilkoblingslinjeidentifikatoren 404 samsvarer med første kodetilkoblingslinje 20B, som blir brukt til å velge avbrennbare bits. En "2" i kodetilkoblingslinjeidentifikatoren 404 samsvarer med andre kodetilkoblingslinje 20C, som blir brukt til å velge maskerte bits.

Avbrennbare bits 1-13 og maskerte bits 1-13 er delt i et mangfold av felt 410. Hver bit i et bestemt felt 410 inkluderer en bitverdi 408. Når en bit er satt, har den verdien indikert i dets tilsvarende bitverdi 408. Når en bit ikke er satt, vil den ha en verdi på 0. I en utførelse vil de avbrennbare bits 1-13 og maskerte bits 1-13 være satt under produksjon av ROM 16A. I en alternativ utførelse vil de avbrennbare bits 1-13 bli satt etter produksjon av ROM 16A. Også som nevnt ovenfor inkluderer ROM 16A alle avbrennbare bits i en alternativ utførelse slik at alle bits kan bli satt etter produksjonen.

TSR/PEN entydighetsfelt 41 OA inkluderer avbrennbare bits 11-13. I en utførelse er de avbrennbare bits 11-13 de mest signifikante 3 bits som representerer den målte motstanden til TSR 14B. Som nevnt ovenfor vil bits representer den måte motstanden til TSR 14B som er tatt fra kolonne 202B i oppslagstabellen 200. Som det vil bli beskrevet videre nedenfor, vil TSR bits også bli brukt til å gi

pennentydighetsinformasjon.

Blekkfyllefeltet 41 OB inkluderer avbrennbare bits 9-10. I en utførelse vil de avbrennbare bits 9-10 gi et referansenivå eller utløsernivå for å bestemme når et lavt blekkvarsel bør bli fremvist.

Markedsfelt 410C inkluderer avbrennbare bits 5-8. I en utførelse blir de avbrennbare bits 5-8 brukt til å identifisere om en blekkstrålekassett kan bli brukt i en bestemt skriver.

TSR/Pen entydighetsfeltet 41 OD inkluderer avbrennbare bits 1-4. I en utførelse er de avbrennbare bits 1-4 de minst signifikante 4 bits som representerer den målte motstanden til TSR 14B. Som nevnt ovenfor representerer bitene den målte motstanden til TSR 14B som er tatt fra kolonne 202B i oppslagstabellen 200. Som det vil bli beskrevet videre nedenfor, vil TSR bits også bli brukt til å gi

pennentydighetsinformasj on.

Pennentydighetsfelt 41 OE inkluderer maskerte bits 12-13. I en utførelse er de maskerte bits 12-13 de mest signifikante to bits i et tilfeldig antall som blir brukt i samband med TSR/pennentydighetsfelt 41 OA og 41 OD for å gi en pennentydighetsverdi for blekkstrålekassetten 12.

Felt 41 OF inkluderer maskert bit 11. I en utførelse er den maskerte biten 11 ikke brukt til å lagre data, slik at feltet 41 OF inkluderer "NA" (dvs. ikke tildelt).

Felt 41 OG inkluderer maskert bit 10. I en utførelse gir den maskerte biten 10 dyselokasjonsinformasjon.

Felt 41OH inkluderer maskert bit 9. I en utførelse er den maskerte biten 9 en paritetsbit brukt i samband med penntypefeltet 4101.

Penntypefeltet 4101 inkluderer maskerte bits 5-8. I en utførelse gir de maskerte bits 5-8 en identifikasjon av typen av blekkstrålekassett som er assosiert med ROM 16A.

Pennentydighetsfeltet 410J inkluderer de maskerte bits 1-4. I en utførelse er de maskerte bits 1-4 de minst signifikante 4 bits i et tilfeldig antall som blir brukt i samband med TSR/pennentydighetsfeltene 41 OA og 41 OD for å gi en pennentydighetsverdi for blekkstrålekassetten 12. Pennentydighetsverdien, som innbefatter feltene 41 OA, 41 OD, 41 OE og 410J, identifiserer entydig en blekkstrålekassett 12, som tillater skrivekontrolleren 34 i å bestemme om en ny blekkstrålekassett har blitt installert. I en utførelse vil pennentydighetsverdien for en nylig innsatt kassett være forskjellig fra de siste tre kassettene som er satt inn, og skriveren vil oppføre seg som om en ny kassett har blitt satt inn, og kan utføre en opplinjeringsplan, en blekknivåfølenullstilling og energikalibrering.

Skriveren 10 finner TSR motstandsinformasjon fra feltene 41 OA og 41 OD i ROM 16A, og kan bestemme temperaturen til blekkstråleskrivehodesammensetningen 14. Ulikt tidligere skrivesystemer, behøver skriveren 10 ikke å utføre en initiell analog måling av motstanden til TSR 14B. Ved å kjenne den termiske koeffisienten til motstanden (TCR), og motstanden til TSR 14B på en viss temperatur (som er kodet i feltene 41 OA og 41 OD i ROM 16A), kan skriveren 10 bestemme fra andre faktorer temperaturen blekkstråleskrivehodesammensetningen 14. Skriveren 10 kan også finne en pennentydighetsverdi fra ROM 16A, som inkluderer den kodede TSR informasjonen i feltene 41 OA og 41 OD, så vel som et tilfeldig tall fra feltene 41 OE og 410J.

I kjente skriverprodukter, har TSR blitt konstruert til å ha den samme lengden på hver eneste blekkstråleskrivehodesammensetningsdyse på en skive, og har blitt konstruert til å ha den samme nominelle motstanden på omkring 240-250 ohm. For å gi en større grad av tilfeldighet til pennentydighetsverdiene, vil det i en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen være slik at området for TSR verdier i feltene 41 OA og 41 OD er utvidet med å fabrikkere TSR 14B med forskjellig nominelle motstandsverdier, som beskrevet videre i detalj nedenfor.

Figur 5 A er et forstørret toppsnitt av en variabel lengdedel 500 til TSR 14B. I en utførelse er den variable lengdedelen 500 posisjonert nær et lavere venstre hjørne i blekkstråleskrivehodesammensetningsdysen. I en form av oppfinnelsen inkluderer TSR 14B også andre deler koblet til variable deler 500 som strekker seg til andre områder for blekkstråleskrivehodesammensemingsdysen.

Variabel TSR del 500 inkluderer serpentinformet område 502 som har et mangfold av transisjonsområder 506 nær toppen og bunnen av serpentinregionen 502. I en utførelse kommer strøm inn i TSR delen 500 gjennom lederen 508, beveger seg opp og ned gjennom de multiple bena til serpentinregionen 502, og går ut gjennom lederen 504.

I en form av oppfinnelsen vil konstruksjonen av TSR delen 500 være inkludert i dysedatabasen for blekkstråleskrivehodesammensetningen 14. TSR delen 500 er formet ved å bruke standard fabrikasjonsteknikker som inkluderer å avsette et metallag, og å etse metallaget ved å bruke en passende fotomaske for å generere serpentinformen 502 vist i figur 5 A.

Figur 5B er et forstørret toppsnitt av den variable TSR delen 500 vist i figur 5A, med en forkortningsstolpe eller lask 510 lagt til for å variere motstanden i delen 500, og tilsvarende motstanden til hele TSR 14B. Forkortningsstolpen 510 forkorter effektivt TSR delen 500 ved å kortslutte de første få transisjonsregionene 506 nær bunnen av TSR delen 500, for derved å forandre den nominelle motstanden til TSR 14B. Så istedenfor å gå opp og ned gjennom de første få etappene til serpentindelen 502, vil det meste av strømmen gå horisontalt gjennom kortslutningsstolpen 510 til strømmen når omkring halvveis over serpentindelen 502, og så vil strømmen starte å gå opp og ned gjennom de gjenværende etappene til serpentindelen 502 og går ut gjennom lederen 504.

I en utførelse er fire forskjellige lengder til TSR 14B (og fire forskjellige, nominelle motstandsverdier) gitt på en skive ved å modifisere lengden til den variable TSR delen 500 med en vairabel lengdeforkortningsstolpe 510. I en alternativ utførelse er fem forskjellige lengder for TSR 14B (og fem forskjellige, nominelle motstandsverdier) gitt på en skive. Andre antall av TSR lengder kan være gitt i alternative utførelser i tillegg.

I en form av den foreliggende oppfinnelsen gir en fremgangsmåte for å fabrikkere variable motstands TSR i blekkstråleskrivehodesammensetninger, uten behovet for å konstruere en unik blekkstråleskrivehodesammensetningsdyse for hver ønsket TSR nominell motstandsverdi. I en utførelse er den variable lengdeforkortningsstolpen 510 lagt til i maskerammen istedenfor i blekkstråleskrivehodesammensetningsdysen. Derved vil maskerammedata (heller enn dysedata) bli brukt til lage forskjellige modifikasjoner til lengden av TSR 14B på en skive.

En generisk blekkstråleskrivehodesammensetningsdysekonstruksjon er gjentatt mange ganger på en skive (eller flere skiver). I en form av oppfinnelsen er det 280 blekkstråleskrivehodesammensetningsdyser formet på en skive. En database inneholder myke kopier av den generiske dysekonstruksjonen. Blekkstråleskrivehodesammensetningsdysen er konstruert en gang, og konstruksjonen blir satt inn 280 ganger i en hel skivefotomaske. I tillegg til dysedata, inkluderer fotomasken også rammedata. Rammen er generelt en kant rundt hver individuelle dyse. Rammedata blir lagret separat fra dysedataene. Rammen er relativt stor, og har bare noen få egenskaper i seg, og har plasser for 280 dyser. Rammen blir befolket med 280 kopier av den generiske blekkstråleskrivehodesammensetningsdysen inneholdt i dysedatabasen. Rammen inkluderer egenskaper for å generere variabel lengdeforkortningsstolper 510.

I en alternativ utførelse er en fotomaske med fire eller fem dysesteder brukt. Så blir fire eller fem blekkstråleskrivehodesammensetningsdyser skrevet, fotomasken vil bli fjernet, fire eller fem flere dyser vil bli trykket, og prosessen vil bli gjentatt helt til 280 dyser har blitt generert. Alternativt vil fire eller fem dyser i fotomasken kunne bli satt inn i en større fotomaske, slik som en hel skivefotomaske. De fire eller fem dysene i fotomasken vil være vesentlig identiske, unntatt at den overlagte rammen legger til forkortningsstolper 510 i varierende lengde for å produsere TSR 14B med varierende nominell motstand.

Figur 6 er et stolpediagram 600 som illustrerer den målte TSR motstanden fra et mangfold av blekkstråleskrivehodesammensetninger 14 på en enkel skive. På den horisontale aksen er det en liste av pennummer som er i området fra 1 til 100, der hver av dem representerer en blekkstråleskrivehodesammensetning 14 på en enkel skive. I en utførelse er det opp til 280 blekkstråleskrivehodesammensetninger på en skive, men bare 100 i vist i figur 6. Den vertikale aksen viser motstandsverdien i ohm for TSR 14B.

Som indikert av grafen 600, er det fire forskjellige lengder for TSR 14B (og fire forskjellige, nominelle motstandsverdier) for blekkstråleskrivehodesammensetningen 14 på skiven (som er identifisert med referansetallene 602A, 602B, 602C og 602D). Til tross for å være konstruert med den sammen nominelle motstanden, vil TSR motstanden variere innenfor hver av de fire gruppene 602A, 602B, 602C og 602D, på grunn av produksjonstoleranser. Dermed, i tillegg til de konstruerte fire (eller fem) nominelle motstandsforskjellene, er det et område av TSR motstandsverdier innenfor hver gruppe 602A, 602B, 602C og 602D for TSR 14B. Tykkelsen, linjebredden og materialsammensetningen til TSR 14B kan variere over skiven. Så selv om TSR 14B er konstruert for et nominelt punkt, er det et visst område av målinger som vil opptre i den normale produksjonen av disse delene.

Innenfor hver gruppe 602A, 602B, 602C eller 602D til TSR 14B, dersom den trunkerte motstandsverdien i en TSR 14B varierer nok fra en annen TSR 14B (dvs. en ohm eller mer), vil de to TSR 14B bli tildelt et forskjellig sett av TSR bits som er lagret i feltene 41 OA og 41 OD i ROM 16A. Dersom det ikke er mer enn en ohm separasjon mellom de trunkerte motstandsverdiene til TSR 14B, vil TSR 14B ha det samme settet av syv bits i feltene 41 OA og 41 OD, men tilleggsbits i feltene 41 OE og 410J vil forårsake en variasjon i pennentydighetsverdien. Grafen 600 indikerer også at dersom den nominelle motstanden til TSR 14B ikke var variabel, ville bare variasjonen i feltene 410A og 41 OD være den relative mindre motstandsvariasjonen som opptrer innenfor en enkel gruppe 602A, 602B, 602C eller 602D. Og sannsynligheten for å få pennentydighetsverdier som er den samme ville gå opp.

En utførelse av den foreliggende oppfinnelsen koder og lagrer TSR motstandene på en viss temperatur i en utskiftbar skriverkomponent, og eliminerer dermed behovet for analog målingshardware og den assosierte kostnad. Skriveren 10 er derfor i stand til å bruke de kodede data sammen med tilleggsfaktorer for å bestemme temperaturen i skrivehodesammensetningen 14, uten å utføre den tidligere påkrevde initielle analoge målingen av TSR motstanden.

Utførelser av den foreliggende oppfinnelsen adresserer også problemet med begrenset antall av bits som er typisk tilgjengelige i en utskiftbar skrivekomponenthukommelse ved doble bruken av visse bits, og derved unngår tilleggkostnad for å legge til flere bits. I en utførelse representerer bits en type av informasjon (dvs. pennentydighetsinformasjon) som også blir brukt til å representere kodet TSR informasjon. Også i utførelser av den foreliggende oppfinnelsen er den nominelle motstanden til TSR variert i produksjonen for å øke området av TSR bitverdier, og derved gi mer tilfeldighet eller entydighet for pennentydighetsverdier.

Claims (5)

1. Utskiftbar skriverkomponent (14)karakterisert vedå innbefatte: en termisk følemotstand (14B, 500) som har en første motstand; en motstandsmodifikator (510) koblet til den termiske følemotstanden for å modifisere den første motstanden; og en hukommelse (16) for å lagre et mangfold av avbrennbare bits som representerer den modifiserte motstanden og informasjon som identifiserer entydig en blekkstrålekassett.

2. Utskiftbar skriverkomponent i henhold til krav 1,karakterisertv e d at mangfoldet avbrennbare bits blir satt for å lagre den modifiserte motstanden ved å brenne en motstand (310).

3. Utskiftbar skriverkomponent i henhold til kravl eller 2,karakterisert vedat motstandsmodifikatoren (510) er en leder koblet for å kortslutte en del av den termiske følemotstanden (14B, 500).

4. Utskiftbar skriverkomponent i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav ,karakterisert vedat den termiske følemotstanden (14B, 500) inkludere en serpentinformet del (502) som innbefatter et mangfold ben, hvor tilgrensende ben kobles ved transisjonsområder (506)..

5. Utskiftbar skriverkomponent i henhold til krav 4,karakterisert vedat motstandsmodifikatoren (510) er en leder, anordnet over minst to av transisjonsområdene (506), for derved å kortslutte en del av den termiske følemotstanden (14B, 500