NO334345B1 - Fremgangsmåte for tilvirkning av et bituminøst dekkflak, samt slikt dekkflak - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for tilvirkning av et bituminøst dekkflak for et underlag, hvor et bitumenimpregnert kjernemateriale (3), på hvilket det er påført et lag med bakflatebitumen (4), blir ført i kontakt med ett eller flere rotasjonslegemer under tilvirkningsprosessen, og hvor sveisebitumenet (6) i det etterfølgende blir påført i soner (200, 600) for, under påføring av flaket på underlaget, å muliggjøre etablering av trykkutjevningskanaler mellom laget med bakflatebitumen (4) og underlaget. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en blanding er tilveiebrakt av et slippmateriale som er blitt dispergert, emulgert eller oppløst i en væske, og et fyllmateriale med en komstørrelse som i det vesentlige ikke overskrider 0,15 mm; at blandingen blir påført laget med bakflatebitumen (4) på siden som skal settes i kontakt med et rotasjonslegeme; at væsken blir fordampet forut for kontakt med rotasjonslegemet; og at sveisebitumenet (6) blir påført i soner (200, 600) på siden som er tilveiebrakt med nevnte blanding.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for tilvirkning av et bituminøst dekkflak av typen beskrevet i ingressen til krav 1. Oppfinnelsen vedrører også et dekkflak tilvirket i henhold til fremgangsmåten.

Dansk patent nr. 150,586 beskriver et dekkflak av denne typen, hvor et ytterligere bitu-minøst lag som utgjør et sveisebitumen er anordnet på laget med bakflatebitumenet i henhold til et forhåndsbestemt mønster. Dermed blir det dannet separate soner ved hvil-ke flaket kan bli festet til underlaget. Etter utlegging av flaket på underlaget er det på denne måten mulig å tilveiebringe et antall trykkutjevningskanaler, hvorved det til stor del kan unngås at, under underatmosfærisk trykk, fuktighet og luft akkumuleres i av-stengte områder av dekkflaket når flaket er blitt utlagt på underlaget. Dekkflaket innbe-fatter et lag med sand som i praksis er relativt grovkornet, og som forhindrer blant annet at flaket klebes til underlaget i områder mellom sonene, dvs. i bunnen av trykkutjevningskanalene. Imidlertid øker sandlaget vekten til dekkflaket betydelig, og sandlaget kan gi opphav til delaminering.

Det er kjent fra W099/43499 å tilvirke et dekkflak hvor et bitumenimpregnert kjernemateriale med et lag med bakflatebitumen blir ført over en eller flere kjølende rotasjonslegemer under tilvirkningsprosessen, hvorved flaket i et avsluttende trinn blir tilveiebrakt med et helt dekkende sveisebitumen på den ene siden. En initiell anvendelse av et lag med slippmateriale som blir smeltet vekk under påføringen av det fullt dekkende sveisebitumenet gjør det mulig å unngå at flaket klebes til rotasjonslegemet under frem-føring av flaket.

Det er hensikten med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for tilvirkning av et forbedret bituminøst dekkflak med trykkutjevningskanaler, hvor dekkflaket ikke klebes til rotasjonslegemene i produksjonsutstyret, og hvor faren for delaminering blir mi-nimalisert. Med oppfinnelsen unngås effektivt faren for at trykkutjevningskanalene blir blokkert av laget med bakflatebitumen som utilsiktet får flaket til å klebes fast ril underlaget i bunnen av kanalen. Dette blir oppnådd med trekkene i karakteristikken til krav 1.

Det er således blitt funnet ut at ved å påføre et lag av blandingen angitt i kravet oppnås en fordelaktig barriere for smeltet bakflatebitumen når varmeenergi blir påført for å ak-tivere sonene av sveisebitumen under påføringen av flaket. Denne energien blir vanlig-vis påført ved hjelp av en sveisebrenner samtidig som flaket blir rullet ut. Laget med nevnte blanding vil således generelt, og i en utstrakt grad, danne bunnoverflaten til trykkutjevningskanalene etter sveisingen av flaket til underlaget. Det er således under normale forhold ingen fare for at flaket også klebes til underlaget i områder mellom sonene med sveisebitumen, dvs. i bunnen av trykkutjevningskanalene, og som dermed gir opphav til blokkering av kanalene. Slippmaterialet som danner en matrise for fyllmaterialet tilveiebringer også en øket sikkerhet mot delaminering av det ferdige produk-tet. Dermed unngås faren for at f.eks. takbelegg, brobelegg og liknende membranbelegg under voldsomme ytre sammenstøt, slik som påvirkninger av vind, vil bli utsatt for trekking i overflaten som kan gi opphav til en delaminering av det bituminøse dekkflaket. Følgen av slik delaminering kan være lekkasjer med påfølgende skade på takkonst-ruksjonen og/eller resterende deler av bygningen eller anlegget.

I henhold til trekkene i krav 2 oppnås spesielt egnede egenskaper når 95 vekt-% av fyllmaterialet består av korn som er mindre enn 0,15 mm. Fyllmaterialet som blir valgt i henhold til krav 3 tillater blandingen å bli enkelt sprøytet ut ved hjelp av konvensjonelle dyser.

Fortrinnsvis blir den tilførte mengden av blandingen og fremføringshastigheten av kjernematerialet gjennom prosessanlegget valgt slik at sluttproduktet fremstår med i det minste 0,3 cm<3>med fyllmateriale pr. m<2>av flaket.

I henhold til trekkene i krav 5 blir den tilførte mengden av blandingen og fremførings-hastigheten for kornmaterialet gjennom prosessanlegget valgt slik at sluttproduktet vil fremstå med maksimalt 200 cm med fyllmateriale pr. m av flaket, fortrinnsvis mellom 1cm<3>og 40 cm<3>, og enda heller mellom 3 cm<3>og 20cm3 med fyllmateriale per m<2>av flaket, som sikrer at bakflatebitumenlaget 4 vil, i tilfelle med en bestemt, intensiv oppvarming av undersiden av dekkflaket, f.eks. ved hjelp av en sveisebrenner, innenfor en relativt kort tidsperiode, fremdeles smelte og fremstå mellom sonene med sveisebitumen, hvorved overlappende skjøter mellom to tilstøtende flak kan være tilveiebrakt på tvers av lengderetningen.

Blandingen av fyllmaterialet og slippmaterialet som er blitt dispergert, emulgert eller oppløst i en væske blir fortrinnsvis påført dekkflaket i en slik avstand fra det første rotasjonslegemet at nevnte væske i stor grad vil ha fordampet forut for kontakt med det første rotasjonslegemet. Dermed blir et permanent, ikkeklebende overflatelag bestående av slippmaterialet og fyllmaterialet tilveiebrakt. I den sammenhengen er det viktig at det bituminøse materialet har en egnet temperatur under påføring av blandingen. Fordelaktig er den mellom 100 og 200°C, men fortrinnsvis mellom 120 og 160°C. Den relativt økede temperaturen bevirker en rask fordampning av væsken som slippmaterialet er blitt dispergert, emulgert eller oppløst i, som medfører en fordelaktig avkjøling av det bituminøse dekkflaket som øker viskositeten av bitumenmaterialet. Eventuelt kan til-leggskjølemiddel bli tilført overflaten av det bituminøse laget.

Med fremgangsmåten blir et slippmateriale i form av en polymer fordelaktig benyttet, f.eks. en termoplastpolymer som kan være akrylbasert, og som er blitt dispergert, emulgert eller oppløst i en væske. PVB (Polyvinyl Butyral) kan også benyttes, til hvilken en mykner og et pigmentmateriale kan tilføyes.

Etter smelting kan disse substansene bli oppløst i laget med sveisebitumen, idet oljene i bitumenmaterialet løser opp den tørkede polymerfilmen ved en relativt lav temperatur. Under påføring av sveisebitumenlaget vil således oppløsning av polymeren oppstå, og grunnet dette en øket delamineringsstyrke, idet sveisebitumenlaget blir bevirket til å være i direkte kontakt med bakflatebitumenlaget.

Fremgangsmåten, en anordning for utøvelse av fremgangsmåten og dekkflaket tilvirket ved hjelp av fremgangsmåten vil bli forklart i ytterligere detalj i det etterfølgende med henvisning til tegningen, hvor Figur 1 er et skjematisk tverrsnittsriss gjennom et dekkflak i henhold til oppfinnelsen; Figur 2 viser den ene siden av utførelsesformen av dekkflaket vist i figur 1;

Figur 3 viser den ene siden av en andre utførelsesform av dekkflaket; og

Figur 4 er et skjematisk riss av et produksjonsanlegg for tilvirkning av et dekkflak i henhold til oppfinnelsen.

I figur 1 er det viset et tverrsnittsriss gjennom et dekkflak. Dekkflaket er konstruert form et kjernemateriale 3, som kan bestå av f.eks. et vevd syntetisk fibermateriale, slik som polyesterfiber. Kjernematerialet 3 er impregnert med bitumen. På toppflaten av kjernematerialet 3 er et bituminøst lag 2 tilveiebrakt, hvorpå et lag med kornet beskytt-elsesmateriale er blitt fordelt, f.eks. knust skifer. På undersiden av kjernematerialet er det tilveiebrakt et ytterligere bituminøst lag 4, et såkalt bakflatebitumen, og under dette bakflatebitumenet 4 er et tynt lag 5 bestående av et slippmateriale i form av et termoplastisk polymermateriale og et finkornet fyllmateriale. Fyllmaterialet har en komstør- reise som i det vesentlige ikke overskrider 0,15 mm. Imidlertid kan den maksimale komstørrelsen spesielt fordelaktig være mellom 0,01 og 0,045 mm.

Underlaget 5 er et delvis dekkende lag 6 av sveisebitumen tilveiebrakt, som er blitt på-ført i henhold til et forhåndsbestemt mønster. Videre er dekkflaket nedover tilveiebrakt med en film 7, hvorved det unngås at sveisebitumenlaget kleber seg til andre overflater før flaket blir tatt i bruk. Figur 2 viser hvordan laget 6 med sveisebitumen er blitt påført til å danne langstrakte soner 200 av sveisebitumen, hvis lengderetning sammenfaller med lengderetningen til materialet. I sin venstre kant har det viste flaket en sammenhengende remse 300 av sveisebitumen eller en annen type klebemiddel ved hjelp av hvilket dekkflaket kan bli forbundet med et tilstøtende flak ved overlapping. Remsen 300 blir påført kontinuerlig under fremføring av kjernematerialet gjennom prosessutstyret, og bitumenmaterialet som blir benyttet til å danne remsen 300 kan eventuelt ha andre egenskaper enn materialet som benyttes for dannelse av sonene 200. Figur 3 viser et alternativt dekkflak med et stort antall soner 600 av sveisebitumen, hvorav hoveddelen er rektangulær og har en langsgående vidde som strekker seg på tvers av flaket I tillegg har flaket 5001 sin venstre kant en uavbrutt remse 700 med sveisebitumen eller en annen type klebemiddel til bruk ved festing av flaket til et tilstø-tende flak.

Fortrinnsvis blir materialet i sonene 200,600 avsatt på flaket 100,500 ved hjelp av en antiavsmittingsvalse.

Det vil fremgå av beskrivelsen ovenfor at mellom sonene 200,600 vil det fremstå områder eller kanaler 6' som ikke inneholder noe sveisebitumen, som innebærer at under påføring av flakene på et underlag blir trykkutjevningskanaler tilveiebrakt som er av samme type som beskrevet i dansk patent nr. 150,586 B3. Etter påføring av flaket tjener disse kanalene til å utføre den samme funksjonaliteten som beskrevet i nevnte publika-sjon.

Under montering av flaket blir flaket sakte rullet ut oppå underlaget samtidig som sonene 200,600 med sveisebitumen 6 på en konvensjonell måte blir oppvarmet ved hjelp av en sveisébrenner som blir ført over overflaten i en kort varighet I dette tilfellet danner slippmaterialet og fyllmaterialet en forseglende og effektiv barriere for bakflatebitumen materialet som forhindrer bakflatematerialet fra å klebes til underlaget og dermed sikrer integriteten til kanalene. Når flaket er blitt påført og en forseglende forbindelse skal etableres for et etterfølgende flak som skal påføres i forlengelsen av flaket blir en kontinuerlig oppvarming av undersiden av dekkflaket utført, langs tverrkanten av flaket, hvorved slippmaterialet i laget 5 blir dekomponert samtidig som bakflatebitumenlaget 4 smelter. Dermed blir bakflatebitumenlaget 4 i stand til å diffundere inn i områdene mellom sonene 200,600. På denne måten er det mulig å tilveiebringe en sveising av to til-støtende flak på tvers av lengderetningen ved at sveisebitumenlaget 6 klebes, felles med bakflatebitumenmaterialet 4, til toppflaten av det etterfølgende flaket.

Et dekkflak som vist i figurene 1,2 og 3 kan f.eks. bli tilvirket i et produksjonsanlegg som vist skjematisk i figur 4. For å gi et bedre overblikk er maski nr ammer, drivmidler etc. ikke vist. Slike midler kan enkelt bli implementert av en fagperson innen området. Dekkflaket blir, i det viste eksempelet, ført fra venstre til høyre. Startende fra venstre mottar den viste delen av produksjonsanlegget et flak av impregnert kjernemateriale 3, på hvilket et bituminøst lag 2 er blitt påført toppflaten, og et bituminøst lag 4 er blitt påført undersiden. Flaktemperaturen er på dette tidspunktet 100-200°C, fortrinnsvis 120-160°C. I en sandpåføringsstasjon 8 blir et kornet sandlag av knust skifer fordelt oppå det bituminøse laget 2 for å beskytte det påførte flaket mot sollys. Flaket blir deretter ført rundt et første rotasjonslegeme 9, hvor den sandpåførte siden av flaket ligger an mot dette rotasjonslegemet 9. Sandpåføringen 1 forhindrer således klebing av flaket til rotasjonslegemet 9.

Umiddelbart etter rotasjonslegemet 9 er en belegningsstasjon 10 tilveiebrakt for slippmateriale, slik som en termoplastisk polymer som er blitt dispergert, emulgert eller opp-læst i en væske, slik som vann som er blitt tilsatt et fyllmateriale i form av et uorganisk, fortrinnsvis mineralt materiale med en komstørrelse som i det vesentlige ikke overskrider 0,15 mm. Væsken med fyllmaterialet blir tilsatt fyllmaterialet i en blandestasjon, og blir ført til overflaten av det bituminøse laget 4. Belegningsstasjonen 10 utgjøres, i det viste eksempelet, av fire sprøytedyser anordnet på en delt opphengsinnretning på tvers av flaket, slik at hele bredden av flaket blir dekket av den påsprøytede dispersjonen/- emulsjonen/Iøsningen som inneholder fyllmaterialet. Påføringen blir fortrinnsvis utført slik at sluttproduktet fremstår med i det minste 0,3 cm<3>og maksimalt 200 cm3 med fyllmateriale per m av flaket. Dermed er tykkelsesområdet for laget 5 definert.

I en avstand fra belegningsstasjonen 10 blir flaket ført rundt et andre rotasjonslegeme 11, og videre rundt et tredje og et fjerde rotasjonslegeme 12,13, hvor siden som oppvi- ser slippmaterialet 5 ligger an mot disse tre rotasjonslegemene 11,12,13.1 den forbindelse er det viktig at væskeinnholdet i den påførte dispersjonen, emulsjonen eller løs-ningen er blitt i det vesentlige fordampet før kontakt med det første rotasjonslegemet 11, og at temperaturen til flaket også er blitt senket til et egnet nivå hvor termoplastpolymeren ikke kleber. Nå fremstår det bituminøse laget 4 med en overflate hvor polymer-materialet binder det ftnkomede fyllmaterialet til overflaten 4, og samtidig også binder de finkomede partiklene til hverandre.

Nå blir flaket ført inn i en beholder 16 ved hjelp av to rotasjonslegemer 14,15.1 behol-deren blir et lag med sveisebitumen 6 påført siden tilveiebrakt med slippmaterialet 5 i henhold til et forhåndsbestemt mønster for dannelse av sonene 200,600. Dermed har laget med sveisebitumen en foretrukket temperatur som medfører en oppløsning og/eller klebing av termoplastpolymeren i de områdene av flaket hvor sveisebitumen er påført. De resterende områdene av flaket utenfor sonene 200,600 vil fortsette å fremstå med et overflatelag 5 som består av slippmaterialet og fyllmaterialet. Det deretter ferdige dekkflaket blir tilveiebrakt med et antiklebende filmlag (ikke vist), og blir via et ytterligere rotasjonslegeme 17 ført til sluttemballering og lagring.

Det skal tilføyes at fyllmaterialet spesielt fordelaktig kan være en pigmentsubstans, slik som jernoksid, hvorved det valgfritt kan bli gjort enkelt for sluttbrukeren å gjenkjenne sonene 200,600 og dermed rette sveisebrenneren for oppvarming av akkurat sonene 200,600. Egenskapene til slippmaterialet og fyllmaterialet blir således tilpasset til å være slik at bakflatebitumenlaget, i tilfellet med en fortsatt oppvarming av undersiden av dekkflaket, er i stand til å smelte og fremstå i kanalene, hvorved det er mulig å tilveiebringe overlappende skjøter mellom to tilstøtende soner på tvers av deres lengderetning.

Når bakflatebitumenlaget 4 fremstår i overflaten av dekkflaket vil den svarte fargen til bitumenmaterialet være synlig mellom sonene 200,600, og dermed indikere at den ak-tuelle overflaten er klebende, hvoretter flaket kan bli klebet til et tilstøtende material-flak.

Betegnelsen "bitumen" slik den benyttes her har til hensikt å betegne både bitumen ale-ne og også blandinger som består primært av bitumen, og med et ønsket innhold av til-setninger, slik som SBS eller andre polymersubstanser, og/eller inerte fyllmaterialer, slik som pulverisert kalk.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for tilvirkning av et bituminøst dekkflak for et underlag, hvor et bitumenimpregnert kjernemateriale (3), på hvilket et lag med bakflatebitumen (4) er blitt påført, blir bevirket til å kontakte ett eller flere rotasjonslegemer under tilvirkningsprosessen, hvor sveisebitumen (6) i det etterfølgende blir påført i soner (200,600) for, under påfø-ringen av flaket på underlaget, å muliggjøre etablering av trykkutjevningskanaler mellom laget med bakflatebitumen (4) og underlaget, hvor en blanding er tilveiebrakt av et slippmateriale som er dispergert, emulgert eller oppløst i en væske, hvor blandingen blir påført laget med bakflatebitumen (4) på siden som skal bli satt i kontakt med et rotasjonslegeme; hvor væsken blir fordampet forut for kontakt med rotasjonslegemet; og hvor sveisebitumen (6) blir påført i soner (200,600) på siden tilveiebrakt med blandingen,karakterisert vedat blandingen inkluderer et fyllmateriale med en kornstørrelse som i det vesentlige ikke overskrider 0,15 mm;

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat 95 vekt-% av fyllmaterialet har en kornstørrelse på mindre enn 0,15 mm.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2,karakterisert vedat 95 vekt-% av fyllmaterialet har en kornstørrelse på mindre enn 0,045 mm.

4. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den tilførte mengden av blandingen og frem-føringshastigheten for kjernematerialet (3) blir valgt slik at sluttproduktet fremstår med i det minste 0,3 cm<3>med fyllmaterialet per m<2>av flaket.

5. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den tilførte mengden av blandingen og frem- føringshastigheten for kjernematerialet (3) blir valgt slik at sluttproduktet fremstår med maksimalt 200 cm med fyllmateriale per m av flaket, fordelaktig mellom 1 cm og 40cm3, og mest fordelaktig mellom 3 cm<3>og 20cm<3>, perm<2>av flaket.

6. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat blandingen blir påført i en sprøyteprosess.

7. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat blandingen blir påført i en slik avstand fra det første rotasjonslegemet at væsken blir fordampet forut for kontakt med det første rotasjonslegemet.

8. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert veddetbitumenimpregnertekjernemateiralet(3)og laget av bakflatebitumen (4) har, når blandingen blir påført, en temperatur på mellom 100°C og 200°C, fortrinnsvis mellom 120°C og 160°C.

9. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat slippmaterialet er et polymermateriale, f.eks. et termoplastisk polymermateriale.

10. Dekkflak innbefattende et bitumenimpregnert kjememateriale (3) som er blitt belagt med et toppflatebitumen (2) og et bakflatebitumen (4), og med et ytterste lag av sveisebitumen (6) anordnet i soner (200,600) på den ene siden av flaket,karakterisert vedat det på laget av bakflatebitumenet (4) er tilstede en blanding av et slippmateriale og et fyllmateriale med en kornstørrelse som i det vesentlige ikke overskrider 0,15 mm.

11. Dekkflak i henhold til krav 10,karakterisert vedat slippmaterialet er en termoplastpolymer.

12. Dekkflak i henhold til krav 10 eller 11,karakterisertved at 95 vekt-% av fyllmaterialet består av korn som er mindre enn 0,15 mm.

13. Dekkflak i henhold til krav 10,11 eller 12,karakterisertv e d at mengden fyllmateriale utgjør i det minste 0,3 cm3 og maksimalt 200 cm<3>per m<2>av flaket, fordelaktig mellom 1 cm<3>og 40 cm<3>, mer fordelaktig mellom 3 cm<3>og 20 cm<3>med fyllmateriale per m<2>av flaket.