NO332944B1 - Interaktivt audiovisuelt overforingssystem for sjansespill og fremgangsmate for a muliggjoreinteraktivt sjansespill i sammenheng med enaudiovisuell kringkastingshendelse - Google Patents

Abstract

Et interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill omfatter en sentral datamaskin (4002) for sjansespill som behandler sjansespilldata, en dekoder (2020) tilpasset for å motta sjansespilldata fra den sentrale datamaskin (4002) for sjansespill sammen med overførte audiovisuelle data, idet dekoderen også har et kortleserutsryr for å samvirke med en brukers bankkort i den hensikt å kreditere en sjansespillkonto som føres av det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill, som reaksjon på en kredittoverføring fra brukerens bankkonto.

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et digitalt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill (gaming), særlig et digitalt fjernsynsoverføringssystem for sjansespill.

Kringkastet utsendelse av digitale data er velkjent på området betalingsfjernsynssys-temer, hvor omkastet audiovisuell informasjon vanligvis ved hjelp av en satellitt- eller satellitt/kabelforbindelse, sendes til en rekke abonnenter som hver besitter en dekoder som er istand til å gjenopprette det utsendte program for påfølgende fremvisning. Jordbundne digitale kringkastingssystemer er også kjent. Nye systemer utnytter også kringkastingsforbindelsen til å overføre andre data i tillegg til, eller såvel som audiovisuelle data, slik som dataprogrammer og interaktive brukerprogrammer, til dekoderen eller til en tilknyttet personlig datamaskin (PC).

Det økende raffinement av sådan teknologi særlig med hensyn til det mottager/de-koderutstyr som brukes i systemene, har ført til en økning i de mulige tjenester som derved kan fremskaffes. Særlig er det blitt foreslått flere systemer som bruker interaktiv teknikk for å gjøre det mulig for en seer f.eks. å ta del i spørrekonkurranse-programmer eller velge ut ytterligere informasjon med hensyn til et produkt som i øyeblikket vises frem på en handlekanal (shopping channel).

I tilfellet av sjansespillanvendelser er det blitt foreslått en rekke i stor grad teoretiske systemer for å gjøre det mulig for en seer å sette en pengesum på resultatet av en sportsbegivenhet eller et kringkastet spill av kasinotype over fjernsynsnettet. I de fleste av disse systemer er en seer vanligvis nødt til å åpne en startkonto hos den regulerende sjansespillmyndighet ved å ringe inn eller sende en pengeoverføring pr. post til sjansespillmyndigheten før seeren kan sette noen penger på et spill. Ulempene ved denne type fremgangsmåte vil være tydelig.

Det er også kjent alternative systemer hvor en seer kjøper kreditt i form av en elektronisk portemoné, dvs. et smartkort eller lignende, som skal settes på spill, idet kreditten i portemonéen er tilgjengelig for påfølgende sjansespilloperasjoner. Kortet settes inn i dekoderen og kreditten brukes deretter opp i påfølgende sjansespilloperasjoner. Når innholdet i portemonéen er brukt opp, kjøper seeren et nytt kort eller lader kortet på nytt på et passende salgssted. Dette system medfører igjen at en viss infrastruktur er på plass for å gjøre det mulig for en bruker å oppnå de nødven-dige kreditter som skal settes på spill.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å overvinne noen av eller alle ulempene ved disse tidligere kjente systemer.

Publikasjonen US 4 815 741 beskriver et apparat og fremgangsmåte ved automatisert markedsføring og sjansespill hvor en spiller setter et identifikasjonskort inn i en automatisert, ekstern grensesnittenhet og gjør tilgang til en konto hos en tematisk finans-institusjon. Brukeridentifikatoren gir adgang til finanskontoen og et brukerkjennetegn sammenlignes med et spillkjennetegn. I en form sammenligner en veddemålsproses-sor bruker- og spillkjennetegn for å avgjøre om en valgt vinnende sammenheng er til stede mellom spillkjennetegnene og brukerkjennetegnene.

Publikasjonen WO 95/01060 beskriver et interaktivt distribusjonssystem for fjernsyn, som omfatter en sentral behandlingsstasjon med en programmeringskilde, en sentral minidatamaskin konfigurert til å forvalte en rekke av interaktive fjernsynsprogrammer innbefattet digitalt kodet video og audiosignaler og andre digitale data, og en mottager/prosessorenhet. Systemet omfatter en kortleser for å laste ned kredittkortdata direkte inn i systemet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som omfatter:

- et sentralt datamaskinutstyr for sjansespill for å behandle sjansespilldata, og

- en mottager/dekoder for å motta kringkastede audiovisuelle data som gjelder en kringkastingshendelse og for å motta fra det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill, sjansespilldata som gjelder kringkastingshendelsen.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk har da det interaktive overførings-system i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at mottager/dekoderen har: • en abonnementssmartkortleser innrettet for å samvirke med en brukers abonnementskort, for å gi brukertilgang til en kringkastingshendelse, • en bankkortleser innrettet for å samvirke med en brukers bankkort, for å avlese data lagret på kortet, og • et modemutstyr innrettet for å kommunisere data avlest fra brukerens bankkort til en kommunikasjonstjener forbundet med en banktjener som fører brukerens bankkonto, for, som reaksjon på nevnte data, å overføre kreditt fra brukerens bankkonto til en sjansespill konto på det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill, i den hensikt å tillate sjansespill i sammenheng med kringkastingshendelsen.

Pa denne måte gjør foreliggende oppfinnelse det mulig for en bruker ganske enkelt og raskt å åpne og kreditere en sjansespillkonto fra hjemmets bekvemmeligheter slik at de kjente systemers mer omstendelige betalingsmetoder unngås. Anordningen av to kortleserutstyr i mottager/dekoderen gjør det mulig for mottager/dekoderen å utføre kredittransaksjoner på et bankkort satt inn i den ene kortleser mens abonnements-kortet inneholdes i den andre.

Den type bankkort som brukes for denne transaksjon kan være av debet- eller kredit-type. Bankkortet kan ha form av et smartkort. Det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill kan utgjøres av en sjansespillsystemtjener.

I en utførelse kan mottager/dekoderen være tilpasset for å oppnå overføring av kredittinformasjon i form av et elektronisk sertifikat generert av bankkortet som reaksjon på transaksjonsdata inngitt av mottager/dekoderen. Denne transaksjon kan f.eks. omfatte detaljer om den bankkonto hos sjansespillmyndigheten som skal krediteres under operasjonen, den pengesum som skal overføres, osv.

Typisk føres data inn av brukeren i mottager/dekoderen ved å bruke en håndholdt fjernstyring. Når en kredittransaksjon skal utføres kan det være nødvendig å innføre bankkortets PIN-kode ved å bruke fjernstyringen. I en utførelse er dekoderen utstyrt med en håndholdt fjernstyring og noen av eller alle dataene som sendes til dekoderen krypteres av den håndholdte fjernstyring for påfølgende dekryptering i mottager/dekoderen. På denne måte kan en tredje parts oppsnapping av følsomme data som sendes fra fjernstyringen unngås.

Kommunikasjonstjeneren kan dessuten være tilpasset for å kommunisere med det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill, f.eks. for å informere det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill om en kredittoverføringsinstruksjon som fremsendes fra kommunikasjonstjeneren til en bankdatamaskin, for å tillate det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill å åpne en konto uten å måtte verifisere den transaksjon som utføres på en tilhørende banktjener.

Det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill kan likeledes være tilpasset for å motta og sende kredittinformasjon til eller fra en banktjener via en kommunikasjonsnettforbindelse. Dette kan f.eks. være nødvendig i tilfellet av en gevinst eller i den hensikt å verifisere en pengeoverføring fra en brukers bankkonto til sjansespillmyndighetens bankkonto før en sjansespillkonto åpnes.

Fortrinnsvis er mottager/dekoderen tilpasset for å kommunisere sjansespillinformasjon til det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill under en sjansespilloperasjon via en kommunikasjonsnettforbindelse. Denne forbindelse kan være den samme som den som ble brukt for å kommunisere kredittoverføringsinformasjon til en bankdatamaskin f.eks. ved å bruke modemutstyret.

Noe av eller all sjansespillinformasjon som kommuniseres fra mottager/dekoderen til det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill under en sjansespilloperasjon kan krypteres av mottager/dekoderen. Mottager/dekoderen kan f.eks. være tilpasset for i kryptert form å sende et kodeord som legges inn av brukeren og er tilknyttet brukerens sjansespillkonto som føres av det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill.

Mottager/dekoderen kan være tilpasset for å kommunisere informasjon direkte til det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill under sjansespilloperasjoner. Det foretrekkes imidlertid at kommunikasjonstjeneren er tilpasset for å motta informasjon som kommuniseres fra mottager/dekoderen under en sjansespilloperasjon og fremsende denne informasjon til det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill.

Når sjansespillinformasjonen krypteres av mottager/dekoderen kan kommunikasjonstjeneren være tilpasset for ganske enkelt å sende denne informasjon "som den er" til det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill. I en utførelse er imidlertid kommunikasjonstjeneren tilpasset for å dekryptere informasjonen mottatt fra mottager/dekoderen og for å kryptere denne informasjon på nytt for påfølgende kommunikasjon til det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill. Dette kan f.eks. være nødvendig når forskjellige krypteringsalgoritmer brukes av henholdsvis mottager/dekoderen og det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill.

Kommunikasjonstjeneren kan også være tilpasset for å kommunisere informasjon til og fra annet datamaskinutstyr, f.eks. databaser i datamaskiner, som inneholder informasjon om fjernsynsa bon nenter. På denne måte kan kommunikasjonstjeneren få informasjon direkte om brukeren av systemet (navn, adresse, osv.) og som skal brukes under opprettingen av en sjansespillkonto, uten at brukeren må taste inn den samme informasjon på nytt.

Det kommunikasjonsutstyr som brukes for å sende sjansespilldata fra det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill til mottager/dekoderen kan være definert på en rekke forskjellige måter og bestå av et antall forskjellige kommunikasjonselementer. For eksempel kan noen av eller alle sjansespilldataene som sendes fra det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill til mottager/dekoderen overføres via et sendeutstyr eller en sender som brukes for å overføre audiovisuelle data til dekoderen.

I tillegg eller som et alternativ kan noen av eller alle sjansespilldataene som sendes fra det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill til mottager/dekoderen sendes via kommunikasjonstjeneren.

I praksis kan en blanding av disse to kommunikasjonsveier vise seg å være optimal, idet veien gjennom nettet brukes for rask dialog mellom mottager/dekoderen og det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill under operasjoner i sann tid, mens over-føringsveien brukes for forholdsvis faste data, slik som data om fremviserens skjerm-format eller lignende.

Som nevnt ovenfor kan systemet brukes for å tillate sjansespill i sammenheng med

forskjellige hendelser. Som et eksempel kan det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill være tilpasset for å generere et dataspill (f.eks. blackjack for datamaskiner, eller lignende), idet de datamaskingenererte bilder overføres via den audiovisuelle forbindelse til mottager/dekoderen.

Som det imidlertid vil forstås gjør kombinasjonen av sjansespill og audiovisuelle systemer den foreliggende oppfinnelse særlig tilpasset for å tillate sjansespill i sammenheng med fjemsynssendte sportsbegivenheter, slik som hesteveddeløp eller lignende. I en utførelse omfatter foreliggende oppfinnelse et sentralt datamaskinutstyr for sjansespill, som er tilpasset for å frembringe sjansespilldata som gjelder en sportsbegivenhet i sann tid, idet dekoderen er tilpasset for å motta både sjansespilldata og tilhørende audiovisuelle data fra en begivenhet.

Foreliggende oppfinnelse strekker seg også til en fremgangsmåte for å muliggjøre interaktivt sjansespill i sammenheng med en audiovisuell kringkastingshendelse, idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor det mottas kringkastede audiovisuelle data som gjelder en kringkastingshendelse og, fra et sentralt datamaskinutstyr for sjansespill, sjansespilldata som gjelder kringkastingshendelsen.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk har da fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at den videre omfatter trinn hvor: - det samvirkes med en brukers abonnementskort, for å gi brukertilgang til en kringkastingshendelse, - det samvirkes med en brukers bankkort, for å avlese data lagret på kortet, og data avlest fra brukerens bankkort kommuniseres til en kommunikasjonstjener forbundet med en banktjener som fører brukerens bankkonto, for, som reaksjon på nevnte data, å overføre kreditt fra brukerens bankkonto til en sjansespillkonto på det sentrale datamaskinutstyr for sjansespill, i den hensikt å tillate sjansespill i sammenheng med kringkastingshendelsen.

Fremgångsmåtetrekk som tilsvarer systemtrekkene beskrevet ovenfor er også fremskaffet.

I sammenheng med foreliggende oppfinnelse betegner uttrykket "audiovisuelt over-føringssystem" alle overføringssystemer for overføring eller kringkasting av først og fremst digitale audiovisuelle multimediadata. Foreliggende oppfinnelse er særlig, men ikke utelukkende, anvendelig på et digitalt fjemsynskringkastingssystem.

I denne beskrivelse brukes uttrykket "smartkort" for å bety et konvensjonelt brikke-basert kortutstyr som f.eks. har en mikroprosessor og/eller et hukommelseslager. Dette uttrykk gjelder også brikkeutstyr som har alternative fysiske former, f.eks. nøkkelformede innretninger, slik som dem som ofte brukes i fjernsynsdekoder-systemer.

I denne beskrivelse brukes uttrykket "dekoder" for å gjelde en integrert mottager/dekoder innrettet for å motta og dekryptere en kryptert utsendelse, idet mottager- og dekoder-elementene i et sådant system kan betraktes hver for seg, såvel som en mottager som er istand til å motta ikke-krypterte utsendelser. Uttrykket dekker likeledes dekodere som har tilleggsfunksjoner, slik som nettlesere, sammen med dekodersyste-mer integrert med annet utstyr, f.eks. integrerte VHS/dekoderinnretninger, eller lignende.

Det er vedføyd tegninger, på hvilke:

Fig. 1 viser den samlede arkitektur av et digitalt fjemsynssystem i en form som kan

innlemmes i sjansespillsystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser det betingede tilgangssystem i fjernsynssystemet vist i fig. 1,

fig. 3 viser strukturen av dekoderen vist i fig. 1 og 2,

fig. 4 viser et sjansespillsystem som omfatter fjernsynssystemet vist i fig. 1 og 2, og

fig. 5 viser et flytskjema over de logiske trinn som en sjansespilltransaksjon innebærer.

Det digitale flernsvnssvstem

En oversikt over et digitalt fjernsynskringkastings- og mottagningssystem 1000 som kan tilpasses foreliggende oppfinnelse, er vist i fig. 1. Systemet omfatter et for det meste konvensjonelt digitalt fjernsynssystem 2000 som utnytter det kjente MPEG-2-komprimeringssystem for overføring av komprimerte digitale signaler. Mer detaljert mottar MPEG-2-komprimatoren 2002 i kringkastingssenteret et digitalt signal (typisk en strøm av videosignaler). Komprimatoren 2002 er forbundet med en multiplekser og omkaster 2004 over en forbindelse 2006. Multiplekseren 2004 mottar flere ytterligere inngangssignaler, assemblerer en eller flere transportstrømmer og overfører komprimerte digitale signaler til en sender 2008 i kringkastingssenteret over en forbindelse 2010 som selvsagt kan ha mange slags forskjellige former, innbefattet telekommuni-kasjonsforbindelser.

Senderen 2008 sender elektromagnetiske signaler via en forbindelse 2012 oppover mot en satellittransponder 2014 hvor de blir elektronisk behandlet og kringkastet via en tenkt forbindelse 2016 nedover til en jordmottager 2018 som vanligvis har form av en reflektorskål som eies eller leies av sluttbrukeren. Signalet mottatt av mottageren 2018 overføres til en integrert mottager/dekoder 2020 som eies eller leies av sluttbrukeren og er forbundet med sluttbrukerens fjernsynsapparat 2022.

Mottager/dekoderen 2020 dekoder det komprimerte MPEG-2-signal til et fjernsyns-signal for fjernsynsapparatet 2022.

Et betinget tilgangssystem 3000 som er forbundet med multiplekseren 2004 og mottager/dekoderen 2020 befinner seg delvis i kringkastingssenteret og delvis i dekoderen. Det gjør det mulig for sluttbrukeren å gjøre tilgang til digitale fjemsynsutsendel-ser fra en eller flere kringkastingsleverandører. Et smartkort som er istand til å dekryptere meldinger som gjelder kommersielle tilbud (dvs. et eller flere fjernsynsprogrammer som selges av kringkastingsleverandøren) kan settes inn i mottager/dekoderen 2020. Ved å bruke dekoderen 2020 og smartkortet kan sluttbrukeren kjøpe hendelser i enten en abonnementsmodus eller en modus med betaling pr. visning.

Et interaktivt system 4000 som også er forbundet med multiplekseren 2002 og mottager/dekoderen 2020 befinner seg også delvis i kringkastingssenteret og delvis i dekoderen, for å gjøre det mulig for sluttbrukeren å samvirke med forskjellig brukerprogrammer via en modemtilkoblet bakoverkanal 4002. Sådanne interaktive brukerprogrammer innbefatter en interaktiv kjøpetjeneste, et brukerprogram for spørre-konkurranser, en interaktiv programoversikt, osv.

Skjønt det interaktive system 4000 representeres i form av en adskilt logisk blokk, kan de fysiske elementer i dette system, slik som den eller de tjenere som brukes for å håndtere kommunikasjonen mellom mottager/dekoderen og sentrale tjenere, faktisk være elementer som deles med det betingede tilgangssystem 3000. Dette vil bli klart under beskrivelsen av sjansespillsystemet vist i fig. 4.

Det betingede tilgangssystem

Med henvisning til fig. 2 omfatter det betingede tilgangssystem 3000 et abonnent-autoriseringssystem (SAS - Subscriber Authorization System) 3002. SAS'et 3002 er forbundet med et eller flere abonnentforvaltersystemer (SMS - Subscriber Management Systems) 3004, dvs. ett SMS for hver kringkastingsleverandør, over respektive TCP-IP-forbindelser 3006 (skjønt andre typer sammenkoblinger alternativt kan benyttes). Alternativt kan et SMS deles mellom to kringkastingsleverandører eller én leverandør kan bruke to SMS'er, osv.

Første krypterende enheter i form av chiffreringsenheter 3008 som utnytter "moder"-smartkort 3010 er forbundet med SAS'et via en forbindelse 3012. Andre krypterende enheter som også har form av chiffreringsenheter 3014 som utnytter modersmart-kortet 3016 er forbundet med multiplekseren 2004 via en forbindelse 3018. Mottager/dekoderen 2020 mottar et "datter"-smartkort 3020. Ved hjelp av kommunika-sjonstjenere 3022 er den forbundet direkte med SAS'et 3002 via den modemtilkoblede bakoverkanal 4002. Blant annet sender SAS'et abonnementsrettigheter til datter-smartkortet på anmodning.

Smartkortene inneholder hemmelighetene til et eller flere kommersielle driftsselskap-er. "Moder"-smartkortet krypterer forskjellige typer meldinger mens "datter"-smartkortene dekrypterer meldingene dersom de har rett til det.

De første og andre chiffreringsenheter 3008 og 3014 omfatter et stativ, et elektronisk VME-kort med programvare lagret i en EEPROM, inntil 20 elektronikkort og et smartkort henholdsvis 3010 og 3016, for hvert elektronikkort, dvs. et kort (3016) for å kryptere ECM'er og et kort (3010) for å kryptere EMM'er.

I fig. 2 er det også vist en håndholdt fjernstyring som brukes av seeren for å styre og programmere funksjoner i mottager/dekoderen 2020.

M u Iti p I e kser/ o m ka stere n

Med henvisning til fig. 1 og 2 blir i kringkastingssenteret først det digitale videosignal komprimert (eller dets bithastighet redusert) ved å bruke MPEG-2-komprimato-

ren 2002. Dette komprimerte signal overføres så av omkasteren 2004 til multiplekseren via forbindelsen 2006 i den hensikt å bli multiplekset med andre data, slik som andre komprimerte data.

Omkasteren genererer et styreord CW som brukes under den omkastende prosess og settes inn i MPEG-2-strømmen i multiplekseren 2004. Styreordet CW genereres internt og gjør det mulig for sluttbrukerens integrerte mottager/dekoder 2020 å gjenopprette programmer. Tilgangskriterier som angir hvordan et program er kommersialisert blir også lagt til i MPEG-2-strømmen. Et program kan være kommersialisert i en av en rekke "abonnements"-modi og/eller en av en rekke modi eller hendelser av typen betaling pr. visning (PPV - Pay Per View).

I abonnementsmodus abonnerer sluttbrukeren på et eller flere kommersielle tilbud bestående av "buketter" for således å få rett til å se på hver kanal i sådanne buketter. I den foretrukne utførelse kan inntil 960 kommersielle tilbud velges fra en bukett av kanaler. I modusen betaling pr. visning gis sluttbrukeren muligheten for å kjøpe hendelser etter ønske. Dette kan gjøres enten ved bestilling av hendelsen på forhånd ("forhåndsbestillingsmodus") eller ved å kjøpe hendelsen så snart den kringkastes ("impulskjøpmodus").

Både styreordet CW og tilgangskriteriene brukes for å bygge opp en berettigelses-styremelding (ECM - Entitlement Control Message), og denne melding sendes i sammenheng med et omkastet program. Meldingen inneholder et styreord (som åpner for gjenoppretting av programmet) og tilgangskriteriene for det kringkastede program. Tilgangskriteriene og styreordet overføres til den andre krypterende enhet 3014 via forbindelsen 3018. I denne enhet genereres en ECM kryptert med en evaluerings-nøkkel Cex som overføres videre til multiplekser/omkasteren 2004.

Program utsendelse

Multiplekseren 2004 mottar krypterte EMM'er fra SAS'et 3002, krypterte ECM'er fra den andre krypterende enhet 3014 og komprimerte programmer fra komprimato-

ren 2002. Multiplekseren 2004 omkaster programmene og kommuniserer de omkastede programmer, den krypterte EMM (om den er tilstede) og de krypterte ECM'er til en sender 2008 i kringkastingssenteret via forbindelsen 2010. Senderen 2008 sender ut elektromagnetiske signaler mot satellittransponderen 2014 via en forbindelse 2012 oppover.

Pro<g>rammotta<g>nin<g>

Satellittransponderen 2014 mottar og behandler de elektromagnetiske signaler over-ført fra senderen 2008 og sender signalene videre til jord mottageren 2018 som vanligvis har form av en reflektorskål som eies eller leies av sluttbrukeren, via en forbindelse 2016 nedover. Signalene mottatt av mottageren 2018 overføres til den integrerte mottager/dekoder 2020 som eies eller leies av sluttbrukeren og er forbundet med sluttbrukerens fjernsynsapparat 2022. Mottager/dekoderen 2020 demultiplekser signalene for å oppnå omkastede programmer sammen med krypterte EMM'er og ECM'er.

Dersom programmet ikke er omkastet, dekomprimerer mottager/dekoderen 2020 dataene og omformer signalet til et videosignal for overføring til fjernsyns-

apparatet 2022.

Dersom programmet er omkastet, trekker mottager/dekoderen 2020 ut den tilhørende ECM fra MPEG-2-strømmen og overfører ECM'en til sluttbrukerens "datter"-smartkort. Dette passer inn i en spalte i et hus i mottager/dekoderen 2020. Dattersmart-kortet3020 undersøker om sluttbrukeren har rett til å dekryptere ECM'en og gjøre tilgang til programmet. Hvis ikke, overføres en negativ status til mottager/dekoderen 2020 for å angi at programmet ikke kan bli gjenopprettet. Dersom sluttbrukeren har denne rettighet, blir ECM'en dekryptert og styreordet trukket ut. Dekoderen 2020 kan da gjenopprette programmet ved å bruke dette styreord. MPEG-2-strømmen de-komprimeres og omsettes til et videosignal som sendes videre til fjernsynsapparatet 2022.

Abo n ne ntfo rva Ite rsvste m et

Et abonnentforvaltersystem (SMS) 3004 omfatter en database 3024 som blant annet tar hånd om alle sluttbrukerfiler, kommersielle tilbud (slik som priser og salgsfrem-mende tiltak), abonnementer, detaljer om betaling pr. visning og data som gjelder sluttbrukerenes forbruk og autentisering. SMS'et kan fysisk befinne seg fjernt fra SAS'et.

Hvert SMS 3004 sender meldinger til SAS'et 3002 via respektive forbindelser 3006 for å tillate modifikasjoner eller opprettelse av berettigelsesforvaltermeldinger (EMM'er) som skal overføres til sluttbrukere.

SMS'et 3004 sender også meldinger til SAS'et 3002 som ikke fører til noen modifika-sjon eller opprettelse av EMM'er, men bare fører til en endring i en sluttbrukers til-stand (med hensyn til den autorisering som er gitt til sluttbrukeren ved bestilling av produkter eller det beløp som sluttbrukeren vil bli belastet).

Berettiqelsesforvalter- og - stvremeldinqer

ECM'er eller berettigelsesstyremeldinger (Entitlement Control Message) er krypterte meldinger lagt inn i datastrømmen for et utsendt program og som inneholder det styreord som er nødvendig for å gjenopprette deler av et program eller hele dette. Autorisasjonen for en gitt mottager/dekoder reguleres av EMM'er eller berettigelsesforvaltermeldinger (Entitlement Management Message) som overføres på et mindre hyppig grunnlag og som tilfører en autorisert mottager/dekoder den evalueringsnøkkel som er nødvendig for å dekode ECM'en.

En EMM er en melding beregnet på en enkelt sluttbruker (abonnent) eller en gruppe sluttbrukere. En gruppe kan inneholde et gitt antall sluttbrukere. Denne organisering i form av en gruppe har til hensikt å optimalisere båndbredden, dvs. at tilgang til en gruppe kan tillate at et stort antall sluttbrukere nås.

Forskjellige spesifikke EMM-typer kan anvendes. Enkeltvise EMM'er er beregnet på enkeltvise abonnenter og brukes typisk når tjenester av typen betaling pr. visning tilbys. EMM'er for såkalte "gruppeabonnementer" er beregnet på grupper på f.eks. 256 enkeltbrukere og anvendes typisk for administrasjon av visse abonnementstjenester. Denne type EMM har en gruppeidentifikator og en gruppepunktmatrise (eller gruppe-tabell) over abonnenter.

Av sikkerhetsgrunner blir styreordet CW lagt inn i en kryptert ECM som endres hvert tiende sekund eller lignende. Derimot blir evalueringsnøkkelen Cex som brukes av mottageren for å dekode ECM'en, endret hver måned eller lignende ved hjelp av en EMM. Evaluerings-nøkkelen Cex krypteres ved å bruke en personlig nøkkel som tilsvarer identiteten av abonnenten eller gruppen av abonnenter registrert på smartkortet. Dersom en abonnent er en av de utvalgte for å motta en oppdatert evalueringsnøkkel Cex, vil kortet dekryptere meldingen ved å bruke sin personlige nøkkel for å oppnå vedkommende måneds evalueringsnøkkel Cex.

Hvordan EMM'er og ECM'er virker vil være velkjent for fagfolk på området og vil her ikke bli beskrevet mer detaljert.

Mottaqer/ dekoderstrukturen

Med henvisning til fig. 3 vil nå elementene i en mottager/dekoder 2020 eller apparat-toppboks for bruk i et digitalt kringkastingssystem og tilpasset for bruk av foreliggende oppfinnelse, bli beskrevet. Som det vil forstås, er elementene i denne dekoder i hovedsak konvensjonelle og deres realisering vil ligge innenfor en fagmanns kunn-skaper og evner.

Som vist er dekoderen 2020 utstyrt med flere grensesnitt for å motta og sende data, og særlig en MPEG-avstemmer og demultiplekser 2040 for å motta kringkastede MPEG-utsendelser, et serielt grensesnitt 2041, et parallellgrensesnitt 2042 og et modem 2028 for å sende og motta data via telefonnettet. I denne utførelse har dekoderen også en første og andre smartkortleser 2030 og 2031, idet den første leser 2030 er beregnet på å motta et abonnementssmartkort som inneholder dekrypt-eringsnøklene knyttet til systemet mens den andre leser 2031 er beregnet på å motta bankkort eller andre kort. Som det vil bli beskrevet, er bruken av en dekoder med to spalteåpninger tilpasset for å lese bankkort et viktig aspekt ved realiseringen av sjansespillsystemet vist i fig. 4.

Dekoderen har også en mottager 2043 for å motta infrarøde styresignaler fra den håndholdte fjernstyring 2044 og en "Peritel"-utgang for å sende audiovisuelle signaler til et fjernsynsapparat 2022 forbundet med dekoderen. I visse tilfeller kan det være ønskelig at de infrarøde signaler som sendes fra fjernstyringen 2044 til mottage-

ren 2043 utsettes for en enkel om kastende/gjenopprettende prosess for å sikre at ingen nyttig informasjon kan oppnås av noen tredje part ved å overvåke overføringen.

Sådanne algoritmer vil ikke bli beskrevet i noen detalj, men kan f.eks. omfatte en symmetrisk algoritmisk nøkkel som er kjent både for fjernstyringen 2044 og mottager/dekoderen 2020. Denne kan endres fra tid til annen, f.eks. ved hjelp av et modulerende vilkårlig tall som velges av mottager/dekoderen 2020 og vises frem på fjernsynsapparatet 2022 slik at brukeren da kan programmere fjernstyringen 2044 med dette tall for å sikre at fjernstyringen omkaster inntastede data ved å bruke en krypterende nøkkelalgoritme som tilsvarer den som brukes av mottager/dekoderen for å dekryptere de mottatte infrarøde signaler.

Behandlingen av de digitale signaler som mottas via grensesnittene og genereringen av de digitale utgangssignaler håndteres av en sentral styreenhet 2045. Programvare-arkitekturen for styreenheten inne i dekoderen kan tilsvare den som brukes for en kjent dekoder og vil her ikke bli beskrevet mer detaljert. Den kan f.eks. være basert på en virtuell maskin som via et grensesnittlag samvirker med et operativsystem på lavt nivå realisert i maskinvarekomponentene i dekoderen. Med hensyn til maskin-varearkitektur vil dekoderen være utstyrt med en prosessor og hukommelseselemen-ter, f.eks. ROM-, RAM-, FLASH-hukommelse, osv., slik som i kjente dekodere.

De brukerprogrammer som behandles av styreenheten 2045 kan være residente brukerprogrammer lagret i dekoderens ROM- eller FLASH-hukommelse eller brukerprogrammer som kringkastes og lastes ned via dekoderens MPEG-2-grensesnitt. Brukerprogrammene kan omfatte programmer for fremvisning av programoversikter, spill, interaktive tjenester, "teleshopping"-programmer, så vel som initierende dataprogrammer for å gjøre det mulig for dekoderen øyeblikkelig å bli virksom ved opp-start, samt brukerprogrammer for konfigurering av dekoderen. Brukerprogrammene lagres på hukommelsessteder i dekoderen og representeres som ressursfiler som inneholder beskrivelsesfiler for grafikkobjekter, enhetsfiler, variabelblokkfiler, instruksjonssekvensfiler, brukerprogrammer, datafiler, osv.

Konvensjonelt blir brukerprogrammer lastet ned i dekoderen via kringkastingsforbindelsen delt inn i moduler som hver tilsvarer en eller flere MPEG-tabeller. Hver MPEG-tabell kan deles opp i antall seksjoner. For dataoverføring via den serielle og parallelle port blir modulene splittet opp i tabeller og seksjoner, idet størrelsen av en seksjon avhenger av den kanal som benyttes.

Når det gjelder kringkastingsutsendelser, blir modulene transportert i form av datapakker med respektive typer datastrømmer, slik som en videodatastrøm, en audiodatastrøm og en tekstdatastrøm. I overensstemmelse med MPEG-standarder kommer det før hver pakke en pakkeidentifikator (PID) på 13 biter, dvs. en PID for hver pakke som transporteres i MPEG-strømmen. En programmatrisetabell (PMT - Programme Map Table) inneholder en liste over de forskjellige strømmer og definerer innholdet i hver strøm i samsvar med vedkommende PID. En PID kan varsle anordningen om nærværet av brukerprogrammer i datastrømmen, idet PID'en identifiseres av PMT-tabellen.

Siansespillsvstemets arkitektur

Med henvisning til fig. 4 vil det nå bli gitt en beskrivelse av elementene og funksjon-ene i et sjansespillsystem i henhold til en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Sjansespillsystemet har elementer av det digitale fjemsynssystem beskrevet og vist i fig. 1 og 2, og som er gitt de samme henvisningstall. Visse elementer, slik som den digitale komprimator 2002 vist i fig. 1 er blitt utelatt i den hensikt å rette fokus på sådanne aspekter ved systemet som er betinget av foreliggende oppfinnelse.

Som vist omfatter sjansespillsystemet i tillegg en kilde 4001 for audiovisuell informasjon som gjelder den hendelse som vil utgjøre gjenstanden for veddemål, osv. i systemet. I foreliggende tilfelle er hendelsen representert ved et hesteveddeløp og foreliggende system er virkelig særlig tilpasset sjansespillaktiviteter sentrert omkring fjernsynsoverførte "live" sportsbegivenheter. Det vil imidlertid forstås at foreliggende system likeså vel kan brukes for å muliggjøre sjansespill i sammenheng med andre hendelser, slik som spill av kasinotype, så vel som datamaskingenererte spill, hendelser det er gjort opptak av, osv.

Systemet omfatter også et sentralt datamaskinutstyr for sjansespill i form av en sjansespillsystemtjener 4002 sammen med en eller flere tilhørende driftstermina-

ler 4003 innrettet for å generere odds, beregne premier, osv. for vedkommende sjansespillhendelse. Sjansespilltjeneren 4002 er tilpasset for å kommunisere med en mottager/dekoder 2020 via en eller flere mellomliggende kommunikasjonstjen-

ere 3022. Forbindelsen mellom sjansespilltjeneren 4002 og kommunikasjonstjeneren 3022 kan realiseres som en X25 "Transpac"-forbindelse eller via en reservert linje. Nettforbindelsen for tjeneren er grovt angitt ved henvisningstallet 4010.

Som beskrevet ovenfor kommuniserer kommunikasjonstjeneren 3022 med mottager/dekoderen 2020 ved hjelp av en telefonforbindelse ved å bruke et inne-bygget modem i mottager/dekoderen.

Sjansespilltjeneren kan på likedan måte være tilpasset for å sende informasjon til mottager/dekoderen 2020 via en satellittforbindelse grovt angitt ved henvisnings tallet 4011, ved å mate informasjon inn i multiplekseren 2004 for påfølgende integrering i den utsendte MPEG-strøm.

Som det vil forstås skjer all kommunikasjon fra mottager/dekoderen 2020 til sjansespilltjeneren 4002 via mottager/dekoderens modem og kommunikasjonstjen-

eren 3022. I tilfellet av kommunikasjon fra sjansespilltjeneren 4002 til mottager/dekoderen 2020 kan valget av kommunikasjonskanal og kommunikasjonsutstyr (MPEG-overføring via satellitt eller kommunikasjon over tjener/modem-forbindelser) avhenge av arten av den informasjon som skal overføres.

Satellittforbindelsen 4011 vil typisk bli brukt for å sende data eller informasjon som kan bli oppdatert på et daglig grunnlag eller som kan bli mottatt av en rekke mottager/dekodere i beholdningen av sådanne (odds for morgendagens løp, osv.) Særlig kan satellitt-forbindelsen brukes for å laste ned det brukerprogram som behøver å bli installert i mottager/dekoderen for å gjøre den i stad til å virke i sjansespillsystemet.

Derimot kan modemforbindelsen 4010 bli foretrukket for data som endres på et minutt-til-minutt-grunnlag eller som er spesifikk for en bestemt bruker (resultater fra siste løp, den løpende saldo på brukerens konto, osv.)

I tillegg til å håndtere sjansespillaktiviteter som stammer fra veddemål plassert via mottager/dekoderen 2020, f.eks. slik som programmert ved å bruke fjernstyrin-

gen 2044, kan sjansespilltjeneren 4002 også være tilpasset for å håndtere veddemål som skal plasseres ved hjelp av annet inngangsutstyr, f.eks. slike som plasseres ved hjelp av en telefontjeneste eller som mottas av et system av typen "Minitel", som brukes i Frankrike og noen andre land.

I tillegg er sjansespillsystemets tjener 4002 forbundet med et banktjenernett 4003 som omfatter en eller flere banktjenere 4005, 4006. Banktjenernettet kan tilsvare et eksisterende nett som brukes for å håndtere elektroniske betalingstransaksjoner. Nivået av sikkerhet og kryptering under kommunikasjon mellom hvert av elementene i sjansespillsystemet vil nå bli beskrevet mer detaljert nedenfor i sammenheng med systemets virkemåte.

Sjansespillsystemets virkemåte

Som nevnt i innledningen til foreliggende beskrivelse har de sjansespillsystemer som hittil er blitt foreslått for bruk i interaktive fjernsynssystemer vært tilbøyelige til å benytte forholdsvis omstendelige metoder for å gjøre opp kontoen mellom en seer og den sentrale sjansespillsmyndighet, som fordrer at seeren enten betaler ved hjelp av en konvensjonell metode (sjekk, telefonkredittoverføring, osv.) eller fysisk kjøper inn en "elektronisk portemoné" i form av et smartkort eller en nøkkel som inneholder et antall forhåndsbetalte kreditter som det kan spilles for.

Foreliggende utførelse skiller seg fra sådanne systemer ved å foreslå en systemarki-tektur som gjør det mulig for en seer å betale ved hjelp av et kreditt- eller debetkort ført inn i dekoderen og ved å innføre data i systemet ved hjelp av den håndholdte fjernstyring. Som nevnt ovenfor gjør fremskaffelse av en dekoder utstyrt med to ad-skilte kortlesere 2030, 2031 det mulig for dekoderen samtidig å inneholde abonnent-kortet som inneholder seerens tilgangsrettigheter (f.eks. til sjansespillkanalen) så vel som samvirke med et kreditt/debetkort satt inn i dekoderen.

For å følge bestemmelsene som gjelder bruk av kreditt/debetkort for veddemåIstrans-aksjoner, er det nødvendig å skjelne mellom to forskjellige transaksjonstyper: (i) åpning og re-kreditering av en konto som forvaltes av sjansespillsystemets tjener og (ii) sette beløp på denne konto på spill.

Åpning av konto

I foreliggende tilfelle virker kortleseren 2031 på en måte som ligner en vanlig kortleser som brukes i bankterminaler (minibanker) og lignende, for å lese og skrive data på et smartkort som presenteres for leseren. Som for alle kortlesere som brukes på banktjenesteområdet, forhindres kommunikasjon mellom terminalen (i dette tilfelle dekoderen) og de eksterne tjenere i det tidsrom hvor kortet blir gjort tilgang til av terminalen, dvs. i det tidsrom hvor hukommelsessonene på kortet er "åpne".

For med sjansespillsystemets tjener å åpne og kreditere en konto utføres i en første fase de etterfølgende trinn: a) Den håndholdte fjernstyring brukes og slik man veiledes av brukerprogrammet lastet inn i mottager/dekoderen velger brukeren muligheten "åpne en konto" og

taster inn den pengesum han ønsker å overføre til denne konto.

b) Etter å ha ført inn sitt kredittkort i kortleseråpningen 2031 inviteres seeren til å taste inn sin egen PIN-kode. Brukeren får høyst to anledninger til å taste inn

koden og deretter vil mottager/dekoderen nekte å godta ytterligere inntastinger og transaksjonen vil bli forlatt.

Legg merke til at når følsom informasjon kommuniseres til mottager/dekoderen fra fjernstyringen (særlig PIN-koden), kan dataene som tastes inn av brukeren på fjern-styringens taster bli omkastet før overføring mellom fjernstyringen og dekoderen for å hindre at en mulig tredjepart snapper opp denne informasjon. Se ovenfor.

c) Antas det at koden er riktig, laster smartkortet ned visse opplysninger som reaksjon på en anmodning fra mottager/dekoderen, innbefattet detaljer om de siste

transaksjoner, for å gjøre det mulig for dekoderen å bekrefte at summen av transaksjoner i løpet av en viss periode f.eks. ligger innenfor korteierens transak-sjonsgrense i vedkommende periode. d) Mottager/dekoderen sender så informasjon til smartkortet som gjelder den løpende transaksjon, innbefattet transaksjonens beløp, dato og klokkeslett for

transaksjonen, detaljer om den bankkonto som skal krediteres ved transaksjonen, osv. (Detaljer om den konto som skal krediteres, kan oppnås av dekoderen forut for utspørring av kortet fra sjansespillsystemets tjener eller det mellomliggende

kommunikasjonssystems tjener.)

e) På vanlig måte beregner da smartkortet et første numerisk sertifikat ved å bruke denne informasjon, som kommuniseres til mottager/dekoderen.

Mottager/dekoderen skriver den foreliggende transaksjon inn på kortet og et andre numerisk sertifikat beregnes og kommuniseres til mottager/dekoderen.

Hukommelsessonene på smartkortet blir så lukket.

Genereringen av et par numeriske sertifikater er et spesielt sikkerhetstiltak knyttet til bruken av mottager/dekoderen som transaksjonsterminal.

Så snart trinnene ovenfor er blitt utført, forflytter systemet seg til en andre fase som innebærer kommunikasjon mellom mottager/dekoderen 2020, den mellomliggende kommunikasjonstjener 3022 og banktjeneren 4005.

f) Forut for overføring av noe informasjon bekrefter mottager/dekoderen 2020 identiteten av kommunikasjonstjeneren 3022 ved hjelp av et allment/hemmelig

nøkkelsystem (som f.eks. bruker RSA-algoritmen). Særlig genererer mottager/dekoderen et vilkårlig tall som sendes til tjeneren for kryptering med en hemmelig nøkkel og som sendes tilbake til mottager/dekoderen som kontrollerer den

krypterte verdi ved å bruke den ekvivalente allmenne nøkkel.

Et enkelt håndtrykksignal kan også frembringes av dekoderen 2020 for å identifisere seg selv overfor tjeneren 3022.

g) Antas det at kommunikasjonstjenerens identitet er bekreftet, sender mottager/dekoderen 2020 detaljer til kommunikasjonstjeneren 3022 om transaksjonen som skal utføres, innbefattet de første og andre numeriske sertifikater generert av

smartkortet.

h) Kommunikasjonstjeneren 3022 sender så transaksjonsdetaljene til den første banktjener 4005 som verifiserer brukerens konto for å tillate (eller ikke) transaksjonen, og sender så en erkjennelse på transaksjonen til kommunikasjonstjeneren. Pengeoverføringen mellom brukerens konto og den tilhørende den

sentrale sjansespillmyndighet vil bli håndtert innenfor banknettet 4004.

i) Så snart kommunikasjonstjeneren 3022 har mottatt beskjed om godtagelse av pengeoverføringen, vil en melding bli sendt til mottager/dekoderen 2020 om

fullførelse av overføringen og operasjonen vil fortsette til den neste fase.

Legg merke til at de samme trinn a) - i) som brukes i de to første faser også vil bli utført i det tilfelle brukeren ønsker å øke kreditten på en eksisterende sjansespillkonto.

Neste fase ved åpning av en sjansespillkonto innebærer kommunikasjon mellom mottager/dekoderen 2020, kommunikasjonstjeneren 3022 (samt tjenere 3002, 3004 for SAS'et og SMS'et) og sjansespilltjeneren 4002. Den informasjon som kommuniseres mellom disse tjenere er stort sett ufølsom og kan kommuniseres i klartekst med unntak for det kodeord som velges av brukeren for å oppnå tilgang til sin sjansespillkonto.

j) Ved å bruke informasjonen om brukeren (navn, adresse, osv.) som inneholdes i SAS'ets og SMS'ets tjenere 3002, 3004 forbereder kommunikasjonstjeneren en anmodning om å åpne en konto hos sjansespillsystemets tjener 4002. Denne informasjon er blitt samlet inn i SMS'ets tjener i løpet av den opprinnelige prose-dyre som utføres når brukeren først abonnerte på fjernsynstjenesten. Brukeren blir således spart for ulempen ved å gjenta all denne informasjon når det abon-neres på en sjansespilltjeneste.

Legg merke til at dersom SMS-databasen f.eks. oppdager at abonnenten skylder penger hos fjernsynstjenesten, kan kommunikasjonstjeneren avvise åpningen av en konto hos sjansespilltjenesten. Dette ekstra verifiseringstrinn kan utføres tidligere, f.eks. i trinn g).

k) I en utførelse kan kommunikasjonstjeneren 3022 sende abonnentinformasjonen til mottager/dekoderen 2020 hvor den vises frem på fjernsynsapparatet 2022 for bekreftelse av brukeren. Så snart informasjonen er bekreftet, sendes den til

sjansespillsystemets tjener 4002 hvor en spillekonto skapes av tjeneren 4002.

I) Kontoinformasjonen (kontonummeret, osv.) sendes så fra sjansespilltjeneren 4002 via kommunikasjonstjeneren 3022 til mottager/dekoderen 2020. Brukeren

inviteres da til å velge et passende kodeord for kontoen, som vil bli forlangt av systemet hver gang en sjansespillsesjon åpnes. Slik som for PIN-koden, kan det infrarøde signal som inneholder denne informasjon og som sendes mellom fjernstyringen og dekoderen omkastes av fjernstyringen for å unngå at den snappes

opp, for så å bli dekodet av dekoderen.

m) Kodeordet krypteres så med en allmenn nøkkel i et allment/hemmelig nøkkelpar som inneholdes i mottager/dekoderen 2020 og sendes til kommunikasjonstjeneren 3022 hvor det dekrypteres med den tilsvarende hemmelige nøkkel. I dette tilfelle kan f.eks. det samme RSA-nøkkelpar som brukes for verifiseringen av

kommunikasjonstjeneren bli benyttet.

n) Kodeordet blir så kryptert på ny av kommunikasjonstjeneren 3022 for å sendes til sjansespillsystemets tjener 4002 hvor det dekrypteres og tilordnes brukerens konto. I dette tilfelle kan en symmetrisk nøkkelalgoritme, slik som DES, med fordel brukes f.eks. for å muliggjøre toveis kryptert kommunikasjon mellom kommunikasjonstjeneren 3022 og sjansespillets tjener 4002.

Bruk av eksisterende slansespillkonto på spill

Så snart en bruker har opprettet og kreditert en sjansespillkonto hos sjansespilltjeneren 4002 vil alle fremtidige sjansespilltransaksjoner bli håndtert mellom mottager/dekoderen 2020 og sjansespillsystemets tjener 4002. I begynnelsen av hver spillesesjon vil systemtjeneren 4002 be om brukerens tildelte kodeord som vil bli kommunisert mellom mottager/dekoderen og sjansespilltjeneren via kommunikasjonstjeneren, slik som beskrevet ovenfor.

Av hensyn til enkelheten og i den hensikt å tillate en forholdsvis rask dialog blir fortrinnsvis alle spørsmål og svar mellom brukeren og sjansespillsystemet i den hensikt å plassere et veddemål og motta resultater, overført over telefonmodemforbindelsen og kommunikasjonstjeneren 3022. Visse data, slik som formatet på de skjermbilder som vises frem av mottager/dekoderen i sjansespillmodus og/eller data som sakte endrer seg eller er universelle (detaljer om dagens veddeløp, hvilke hester som deltar, osv.) kan overføres via forbindelsen oppover til en satellitt for å dra fordel av denne kanals båndbredde.

I andre utførelser hvor data deles mellom to kommunikasjonskanaler på alternative måter kan det imidlertid f.eks. forutses at all kommunikasjon fra mottager/dekoderen til sjansespillsystemets tjener overføres via modemforbindelsen, mens all kommunikasjon fra tjeneren til mottager/dekoderen overføres via satellittforbindelsen.

Som nevnt ovenfor kan foreliggende system brukes sammen med en rekke interaktive brukerprogrammer for sjansespill, f.eks. sammen med datamaskinspill slik som blackjack, poker eller lignende, hvor brukeren plasserer et veddemål på et resultat av et spill som forvaltes av sjansespilltjeneren. Sett ut fra bruk av fjernsynskringkastings-teknikk er imidlertid systemet spesielt tilpasset for å muliggjøre sjansespill i sammenheng med sportsbegivenheter som foregår i sann tid, slik som fjernsynsoverførte veddeløp med hester, hunder eller kameler.

Fig. 5 er et flytskjema over de involverte trinn ved plassering av et veddemål i sammenheng med et eller flere kringkastede hesteveddeløp. I foreliggende tilfelle plasseres veddemålet på dagens veddeløp, dvs. i "sann tid", og de odds som gis for hest-ene kan avhenge av det tidspunkt som veddemålet gjøres på. I alternative utførelser kan veddemålet plasseres en dag eller uke før det eller de aktuelle veddeløp.

I trinn 5000 fører brukeren først inn sitt kodeord og åpner en veddemålssesjon. I trinn 5001 og 5002 velger han henholdsvis den veddeløpsbane han er interessert i og et av de løp som arrangeres på vedkommende veddeløpsbane. Avhengig av hvilke løp som arrangeres kan brukeren tilbys en rekke forskjellige standardtyper av veddemål, fra et enkelt veddemål til mer komplekse veddemål, innbefattet hoved- og sideveddemål.

Som det vil forstås kan veddemålstypene som tilbys fastsettes i samsvar med sjansespillmyndighetens ønsker og baseres på en hvilken som helst av de vanlige typer veddemål som tilbys for en hendelse av denne art.

I trinn 5003 velger brukeren den type veddemål han ønsker å plassere. I tilfellet av et eneste veddemål på en eneste hest, vil neste trinn være trinn 5004 hvor brukeren velger formuleringen av veddemålet, dvs. om hesten vil vinne eller komme på de tre eller fire første plasser. I trinn 5005 velger brukeren den hest han ønsker å vedde på.

I tilfellet av et sammensatt veddemål velger da brukeren i trinn 5007 blant en kombinasjon av vinner, plassering eller vinner/plassering og en type blant en rekke typer

veddemål (enkelt, kombinert, redusert felt, fullt felt) i trinn 5007. Brukeren kan f.eks. bestemme seg for å velge en hest som skal vinne og/eller en hest som skal komme på tredje eller fjerde plass. Andre kombinasjoner kan gjøres for å gjenspeile de valg av veddemål som normalt er tilgjengelig. I trinn 5008 velger brukeren de hester han ønsker å vedde på.

I trinn 5009 velger brukeren sin innsats, dvs. den sum som skal trekkes fra pengene satt inn på hans sjansespillkonto. I trinn 5010 bes det om en bekreftelse på den innsats det skal spilles for. På dette tidspunkt kan systemet også angi de samlede odds for det eller de plasserte veddemål og den pengesum som kan vinnes. Antas det at brukeren bekrefter veddemålet, blir dette registrert i trinn 5011.

Avhengig av resultatet av løpet beregner så sjansespillsystemets tjener brukerens gevinst eller tap. Disse blir så automatisk trukket fra eller lagt til hans sjansespillkonto. Brukeren kan til enhver tid be om sin kontos saldo.

Dersom brukeren eventuelt ønsker å avslutte kontoen eller overføre noe av sine premier til sin bankkonto, kan en melding for å gjøre dette sendes av brukeren fra mottager/-dekoderen 2020 til sjansespillsystemets tjener 4002 (fig. 4). Da vil tjeneren 4002 kommunisere med banktjeneren 4006 for å organisere en kreditoverføring til brukerens bankkonto. Siden identiteten av og bankdetaljene om eieren av mottager/dekoderen allerede er kjent, vil tjeneren bare overføre penger fra brukerens sjansespillkonto til den bankkonto som opprinnelig ble brukt ved opprettelsen av sjansespillkontoen.

Det vil forstås at foreliggende oppfinnelse ovenfor er blitt beskrevet utelukkende som eksempel og at modifikasjoner av detaljer kan gjøres innenfor oppfinnelsens omfang, slik det er avgrenset i de vedføyde patentkrav.

Hvert trekk som er beskrevet i beskrivelsen og (når det er aktuelt) i kravene og på tegningene kan fremskaffes hver for seg eller i en hvilken som helst passende kombinasjon.

I de ovenfor nevnte foretrukne utførelser er visse trekk ved foreliggende oppfinnelse implementert ved bruk av datamaskinprogramvare. Det vil imidlertid selvsagt være klart for en fagmann at et hvilket som helst av disse trekk kan realiseres ved å bruke maskinvare. Det vil også lett forstås at de funksjoner som utføres av maskinvaren, datamaskinprogramvaren og lignende, utføres på eller ved å utnytte elektriske eller likedanne signaler.

Claims (20)

1. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som omfatter: - et sentralt datamaskinutstyr (4002) for sjansespill for å behandle sjansespilldata, og - en mottager/dekoder (2020) for å motta kringkastede audiovisuelle data som gjelder en kringkastingshendelse og for å motta fra det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill, sjansespilldata som gjelder kringkastingshendelsen,karakterisert vedat mottager/dekoderen (2020) har: • en abonnementssmartkortleser (2030) innrettet for å samvirke med en brukers abonnementskort (3020), for å gi brukertilgang til en kringkastingshendelse, • en bankkortleser (2031) innrettet for å samvirke med en brukers bankkort, for å avlese data lagret på kortet, og • et modemutstyr (2028) innrettet for å kommunisere data avlest fra brukerens bankkort til en kommunikasjonstjener (3022) forbundet med en banktjener (4005) som fører brukerens bankkonto, for, som reaksjon på nevnte data, å overføre kreditt fra brukerens bankkonto til en sjansespillkonto på det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill, i den hensikt å tillate sjansespill i sammenheng med kringkastingshendelsen.

2. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i krav 1, og hvor dataene kommunisert til kommunikasjonstjeneren (3022) har form av et elektronisk sertifikat generert av bankkortet som reaksjon på transaksjonsdata inngitt av mottager/dekoderen.

3. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i krav 1 eller 2, og hvor mottager/dekoderen (2020) har en håndholdt fjernstyring (2044) for å sende data til mottager/dekoderen, idet den håndholdte fjernstyring (2044) er innrettet for å kryptere noen av eller alle dataene som sendes til mottager/dekoderen(2020), mens mottager/dekoderen er innrettet for deretter å dekryptere de krypterte data.

4. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i et av de forutgående krav, og hvor kommunikasjonstjeneren er tilpasset for å kommunisere med det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill.

5. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i et av de forutgående krav, og hvor det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill er tilpasset for å motta og sende kredittinformasjon til eller fra banktjeneren (4005) via en kommunikasjonsnettforbindelse.

6. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i et av de forutgående krav, og hvor mottager/dekoderen (2020) er tilpasset for å kommunisere sjansespillinformasjon til det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill under en sjansespilloperasjon via nevnte kommunikasjonstjener (3022).

7. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i krav 6, og hvor mottager/dekoderen (2020) er innrettet for å kryptere noe av eller all sjansespillinformasjon som kommuniseres fra mottager/dekoderen (2020) til det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill under et sjansespill.

8. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i krav 7, og hvor kommunikasjonstjeneren (3022) er tilpasset for å dekryptere kryptert sjansespillinformasjon mottatt fra mottager/dekoderen (2020) og kryptere denne informasjon på ny for påfølgende kommunikasjon til det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill.

9. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i et av de forutgående krav, og som omfatter et sendeutstyr (2008) for å sende nevnte audiovisuelle data og noen av eller alle nevnte sjansespilldata til mottager/dekoderen (2020).

10. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i et av kravene 1 - 8, og hvor nevnte sentrale datamaskinutstyr for sjansespill er innrettet for å sende noen av eller alle sjansespilldataene til mottager/dekoderen (2020) via nevnte kommunikasjonstjener (3022).

11. Interaktivt audiovisuelt overføringssystem for sjansespill, som angitt i et av de forutgående krav, og hvor nevnte hendelse omfatter en sportsbegivenhet i sann tid.

12. Fremgangsmåte for å muliggjøre interaktivt sjansespill i sammenheng med en audiovisuell kringkastingshendelse, idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor det mottas kringkastede audiovisuelle data som gjelder en kringkastingshendelse og, fra et sentralt datamaskinutstyr (4002) for sjansespill, sjansespilldata som gjelder kringkastingshendelsen, karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter trinn hvor: - det samvirkes med en brukers abonnementskort, for å gi brukertilgang til en kringkastingshendelse, - det samvirkes med en brukers bankkort, for å avlese data lagret på kortet, og - data avlest fra brukerens bankkort kommuniseres til en kommunikasjonstjener (3022) forbundet med en banktjener (4005) som fører brukerens bankkonto, for, som reaksjon på nevnte data, å overføre kreditt fra brukerens bankkonto til en sjansespillkonto på det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill, i den hensikt å tillate sjansespill i sammenheng med kringkastingshendelsen.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, og hvor dataene som kommuniseres til kommunikasjonstjeneren (3022) har form av et elektronisk sertifikat generert av bankkortet som reaksjon på transaksjonsdata inngitt til det.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12 eller 13, og hvor det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill mottar og sender kredittinformasjon til eller fra banktjeneren (4005) via en kommunikasjonsnettforbindelse.

15. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 12 - 14, og hvor sjansespillinformasjon kommuniseres til det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill under en sjansespilloperasjon via nevnte kommunikasjonstjener (3022).

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, og hvor noe av eller all sjansespillinformasjon som kommuniseres til det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill under et sjansespill, krypteres.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, og hvor kommunikasjonstjeneren (3022) dekrypterer kryptert sjansespillinformasjon og krypterer denne informasjon på ny for påfølgende kommunikasjon til det sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill.

18. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 12 - 17, og hvor noen av eller alle nevnte sjansespilldata mottas sammen med nevnte audiovisuelle data.

19. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 12 - 17, og hvor noen av eller alle sjansespilldataene mottas fra nevnte sentrale datamaskinutstyr (4002) for sjansespill via nevnte kommunikasjonstjener (3022).

20. Fremgangsmåte som angitt i et av krav 12 - 19, og hvor nevnte hendelse omfatter en sportsbegivenhet i sann tid.