NO331561B1 - Fremgangsmate og anordning for a knuse fiberstoff mellom to knuseflater - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for oppmaling av masse mellom toppmalingsflater. Den er hovedsakelig karakterisert ved at differensialhastigheten til oppmalingsflatene er i området -5 m/s og +12 m/s, hvor det er en fordel hvis differensialhastigheten praktisk talt er null. Oppfinnelsen vedrører også en anordning for implementering av fremgangsmåten. I denne anordningen er valser "2, 3, 2`,3`, 10, 11, 12) ifølge oppfinnelsen anordnet som oppmalingselementer. Overflatens design har den valgte overflatestruktur.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for oppmaling av masse mellom to oppmalingsflater, så vel som en anordning for en implementering av fremgangsmåten.

Best mulig utnyttelse av styrkeegenskapene til masse av alle slag (tremasse, ettårige planter, animalske fibere osv.) muliggjør produksjon av papir, lær osv. til lav kostnad. For å gjøre bruk av dette potensialet må massen behandles i en såkalt raffmeringspro-sess, slik at bindingsegenskapene til fibrene b ringes frem ved anvendelse av passende foranstaltninger.

Denne prosessen ble tradisjonelt utført i såkalte "hollendere", store sylindermaskiner for satsvis drift. I lys av den lave gjennomstrømmede mengde og det høye spesifikke energiforbruk ble disse maskinene erstattet av raffinører for kontinuerlig drifl.

Per i dag bygges raffinører som (dobbel-) skivemodeller, kjeglemodeller eller sylindriske modeller. Ulempen med skivedesignen, den koniske design eller den sylindriske design som er blitt bygget til i dag er den relative hastighet langs raffmenngssonen, hvilket krever relativt høy effekt i ubelastet tilstand - avhengig av raffinørmodellen. Ved særlig lave gjennomstrømmede mengder kan det imidlertid være vanskeligheter ved sentrering av rotoren i innrettingsretningen, avhengig av raffinørmodellen.

En ytterligere betydelig ulempe med eksempelvis kjegleraffinøren er den dårlige pum-peeffektivitet, ettersom sentrifugalkraften ikke virker i retningen for massestrømmen. Dette resulterer i problemer med gjennomstrømmet mengde, og senere må sporene for-størres, hvilket fører til en reduksjon i kantlengden.

Ytterligere ulemper er de betydelige krefter som opptrer og den relative forflytning av bommene i forhold til hverandre under innretting, behovet for en solid konstruksjon sett i lys av de lagerkrefter som opptrer, og vanskelighetene som er involvert med forand-ring av platesegmentene.

Selv om mange av disse ulemper kan unngås med en sylinderraffinør er det ved en konvensjonell sylinderraffinør fortsatt en fare for at det kan oppstå problemer med gjen-nomstrømmet mengde, tilsvarende de som er med kjegleraffinøren. Dette problemet kan unngås ved å bruke en innmating med integrert trykkoppbygging.

Til tross for et betydelig fall i energiforbruk under drift i ubelastet tilstand med sylinder-raffmøren - cirka. 40 til 50% lavere - blir de styrkepotensialer som er lagret i massene uheldigvis ikke aktivert tilstrekkelig i forhold til den samlede energitilførsel, heller ikke brukes de passende ved produksjon for markedet.

Ved konvensjonell raffinering av masse som brukes til per i dag opptrer det ytterligere uønskede fenomener, eksempelvis ved papirproduksjon, så som en skarp økning i av-vanningsmotstanden (økning i Schopper-Riegler enheter), tap av optiske egenskaper osv. På den ene side reduserer dette produksjonskapasiteten, og på den andre side kre-ves det betydelig høyere energitilførsler for avvanning av massebanen, så vel som høye-re tørkekapasiteter.

Ved konvensjonell raffinering pumpes massene ved lav konsistens eller konsentrasjon (<10%), eller transporteres ved middels til høy konsentrasjon (10% > c > 35%) ved hjelp av skruetransportører, fortrengningspumper eller MC-pumper inn i åpningen mellom radialt roterende raffinenngselementer som består av rotorer og statorer med differensialhastigheter på cirka av = 15 til 70 m/sek. Disse høye differensialhastighetene er nødvendig for å gjøre overflaten ru og for å komprimere fibermaterialet under samtidig pressing av massen. En stor del av energien som anvendes forsvinner i form av frik-sjonsvarme. Ifølge litteraturen brukes kun cirka 3 til 10% av energitilførselen til å be-handle fibrene.

Den foreliggende oppfinnelse er ment for å avhjelpe eller unngå de ovenstående ulemper.

Den er følgelig kjennetegnet ved at differensialhastigheten til oppmahngsflatene er i området -5 m/s Og +12 m/s, hvor en separat baneføring (8, 9) mater massen til et punkt direkte foran oppmalingssonen (7).

Det er en fordel hvis differensialhastigheten praktisk talt er null. Dette tilveiebringer en betydelig økonomisk fordel, hvilket skyldes reduksjonen i effekt i ubelastet tilstand med opptil cirka 90%. Den lave differensialhastighet muliggjør også målrettet anvendelse av presskrefter på de individuelle fibere eller fiberbuntene, hvilket resulterer i kompresjonsoppmaling. Det er tilfelle at man dro fordel av de betydelige teknologiske fordeler ved kompresjonsoppmaling når de første oppmalings/stampeanleggene ble brukt, disse ulempene kunne imidlertid aldri bli integrert i kontinuerlige prosesstnnn for industrielle formål.

Et aspekt ved oppfinnelsen er at massen mates til oppmahngsmaskinen i form av en massebane. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at svært høye kapasiteter gjennom-går initial kompresjonsoppmaling i et meget jevnt prosesstrinn direkte ved enden av masseproduksjonsprosessen, på den ene side ved lav kostnad, og rettet mot den nødven-dige teknologi. Dette muliggjør en betydelig reduksjon i den nødvendige oppmalings-innsats hvis massen skal viderebehandles i konvensjonelle massebehandlingsanlegg. Det er følgelig ikke noe behov for å utvide eller også å forbedre oppmalingsanleggene for å oppnå høyere styrke.

I henhold til en ytterligere variant av oppfinnelsen utføres to eller flere oppmahngstrinn, det ene etter det andre. Fordelen ved seriell forbindelse vises ved økt utnyttelse av det tilgj engelige fiberstyrkepotensiale.

En fordelaktig konfigurasjon av oppfinnelsen erkarakterisert vedat massen fordeles

jevnt over oppmalingssonen. Det store overflateareal som fremkommer på denne måte, sammen med meget jevn fiberfordeling i tverretningen, lengderetningen og Z-retningen, fører til stor sannsynlighet for at fibrene treffes, med fordelen med jevn fiberbehandling, mens man bruker styrkepotensialet i så mange individuelle fibere som mulig, dvs. at bruken av det samlede styrkenivå er særlig omfattende.

Ifølge en fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen mates massen til oppmahngsmaskinen direkte fra fortykkeren. De tekniske og økonomiske fordeler likner de som alle-rede er nevnt. En ytterligere fordel er at investeringene kan reduseres ettersom det ikke er noe behov for store kar, rørsystemer, pumper, og heller ikke prosesskontroll og in-strumentering, og prosessen kan følgelig sterkt forenkles.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for implementering av prosessen. Anordningen omfatter valser som er anordnet som oppmalingselement. Fordelen ved dette er mo-dusen med kontinuerlig operasjon. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at anordningen videre omfatter en separat baneføring som mater en separat baneføring massen til et punkt direkte foran oppmalingssonen, og noen innledende enheter er følgelig ikke nød-vendig. Fordelen ligger her i de reduserte investeringskostnader og plassbehov.

En særlig fordelaktig konfigurasjon av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at valsene drives ved den samme hastighet/har den samme hastighet. Fordelene ligger i den svært lave energitilførsel for friksjonskraft, med intensiv belastning med justerbare presskrefter. Den lave friksjonskraften som realiseres med den praktisk talt ikke-eksisterende relative hastighet reduserer energiforbruket for transport av banen og korapresjonsopp-mahng til praktisk talt null.

Ifølge en fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er det tilveiebrakt valsepar med en utvidet oppmalingsåpning, hvor valsen(e) kan ha en støtte av sko typen eller bjelketypen for å danne den utvidede åpning. På grunn av denne utvidede oppmalingsåpning kan kreftene på den ene side komme mer varsomt i inngrep, samtidig som retensjonsperio-den forlenges. En fordelaktig konfigurasjon av oppfinnelsen erkarakterisert vedat valsene har pigger. Piggene øker "overflatearealet av platesegmentene" og tillater bedre penetrering og behandling av fibermaterialet.

En fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at valsene har riller eller spor, hvor rillene eller sporene kan forløpe i omkretsretningen eller en vinkel i forhold til valsens akse. Forstørring av valsens overflate med riller, spor osv. har den fordel at det øker antallet individuelle fibere som nås, og følgelig behandles.

En fordelaktig konfigurasjon av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at rillene eller sporene er i inngrep med hverandre. Hvis valsene er utformet slik at de tillates å komme i inngrep med hverandre - fast låsing - er det ingen differensialhastighet. Hele energitilfør-selen reduseres eller omdannes til en form for kompresjonsoppmaling. Dette fører til maksimal utnyttelse av råmaterialet med hensyn til utvikling av styrken, mens man hol-der stigningen i avvanningsmotstand så lav som mulig.

Ifølge en fordelaktig konfigurasjon av oppfinnelsen er rillene eller sporene trapesformede.

Ifølge en fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen kan grunnflaten i rillene eller sporene ha avvanningsfordypninger. Gjenværende vann - eksempelvis ved lave innløps-konsentrasjoner - dreneres inn i fordypningene og kan trekkes ut av disse fordypningene ved suging eller ved hjelp av sentrifugalkraft. Fordelen her er at det opptrer høyere faststoffkonsentrasjoner i oppmalingssonen. Avhengig av prosesskontroll kan et nød-vendig prosesstrinn utelates, eller man kan oppnå høyere slutt-tørrstoffinnhold. Energiforbruket i et etterfølgende fortykningstrinn eller ved termisk tørking kan følgelig reduseres.

En fordelaktig konfigurasjon av oppfinnelsen er kjennetegnet ved at valsene har sin egen drift.

Det har vist seg fordelaktig å mate massen til oppmalingsmaskinen direkte fra en fortykker, og det er da ikke noe behov for en ytterligere maskin for å tilveiebringe jevn fordeling av fibermaterialet som en bane.

I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en bevegelig vev av tråd, gummi eller liknende materiale, hvilken er viklet rundt i det minste én valse, eller som føres over avbøyningsvalser, og som kan trykkbelastes mot i det minste én valse.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved bruk av eksemplene på tegningene, hvor figur 1 inneholder et skjematisk diagram over oppfinnelsen, figur 2 viser et skjematisk sideriss av en variant av oppfinnelsen, figur 3 tilveiebringer et skjematisk sideriss av en ytterligere variant av oppfinnelsen, figur 4 et skjematisk sideriss av en etterfølgende variant av oppfinnelsen, figur 5 viser en implementering av oppfinnelsen, og figur 6 og 7 inneholder ytterligere varianter av oppfinnelsen.

Valsehastighet, valseåpningens lengde, valseåpning, differensialhastighet, presskraft, overflatestruktur og materialegenskaper bestemmer den varighet som oppmalingskref-tene virker på oppmalingsmaterialet. Maskinene som er vist på illustrasjonene ser like ut som pressekonseptet for en papirmaskin. Det grunnleggende prinsipp med såkalt "forlenget raffinering" eller "forlenget retensjonsraffinering" (Extended Retention Refining, ERR) kan også brukes ved oppmalingsanvende!sen, og gjør det mulig å forlenge reten-sjons/oppmalingstiden til mange ganger dens opprinnelige lengde.

For å øke oppmalingseffekten kan en eller flere valser (valsenipp) anordnes i serie. Disse arrangementene som er vist gjelder oppmaling både ved lav konsentrasjon og høy konsentrasjon.

I tillegg til store valsediametre er en hvilken som helst type av sko eller bjelkestøtte også egnet for å danne en utvidet oppmalingsåpning. Flere av disse utvidede nippene

kan anordnes i serie og i korte avstander fra hverandre. Disse valsene kan også bruke en fleksibel substruktur med hydraulisk-pneumatisk støtte for å forbedre og øke jevnheten ved oppmaling. Støtteskoen kan føres sammen med støtteelementer som har smørehull, eksempelvis hull, sintrede metallinnsatser for å tillate at smøremiddelet (vann, luft, olje osv.) passerer gjennom og følgelig muliggjør glidebevegelsen.

Et fundamentalt aspekt ved den nye fremgangsmåte til behandling av masse for å øke styrkeegenskapene ved å gjøre bruk av det potensial som er tilgjengelig i fibrene er ut-formingen av valsens overflate. Den kan være glatt på en eller begge sider, ha pigger eller riller. Disse rillene eller sporene kan være orientert i omkretsretningen (se fig.) eller en vinkel på opptil 90° i forhold til valseaksens retning.

Valsene har omkretsnller som griper inn i hverandre. Dybdene av rillene er valgt i henhold til typen masse, tykkelsen av banens lodne del og innholdet av faststoffer. Trapesformede fordypninger med en spordybde på 1 til 25 mm er en fordel. Grunnflaten i sporene kan også ha avvanningsfordypninger - eksempelvis ytterligere hull for å drenere bort vann, liknende sugevalseprinsippet i presseseksjonen i en papirmaskin.

Sporene kan være frest, slipt, etset eller erodert inn i valselegemet, eller dannet ved å heve deler av valsens overflate. Et enkelt, hevet spormønster kan oppnås ved å vikle tråd rundt valsen, hvilket tilveiebringer forskjellige geometrier avhengig av formen til den valgte tråd.

Istedenfor en annen pressvalse kan valselegemet innelukkes i en bevegelig vev av tråd, gummi osv., med påføring av ytterligere pressbelastning for å danne en kompresjonsef-fekt over en lengre periode. For å oppnå maksimal fiberkompresjon er det på grunn av den lave presskraften foretrukket å bruke valser med små diametre.

Som et alternativ kan et vevet bånd som er laget av tråd eller gummi presses mot valsen, eller det kan strekke seg over flere valser.

Valsenes omkretshastighet - eller en hvilken som helst differensialhastighet som kan innstilles - avhenger, blant andre kriterier, av valsens overflate.

For å stille inn hastighetene - eventuelt lave differensialhastigheter - er valsene drevet.

Det er særlig fordelaktig å ha valser med spor og hevede partier ved regulære intervaller i omkretsretningen, tilsvarende til de valser som er forsynt med riller og som brukes ved fremstilling av bølget papir.

Bølgene går parallelt eller i en vinkel på 0° opptil 45° i forhold til valens akse (helisk inngrep). Rillene kan være avbrutt i omkretsretningen, hvilket muliggjør svak awan- nirig i en kort periode, særlig ved lave massekonsentrasjoner. Dette har en fordelaktig effekt på oppmalingen.

Flankeutformingen av rillene kan også ha små, såkalte "sekundære riller".

Siden oppmaling er basert på intensiv kompresjon er en grunnleggende struktur av oppmalingselementet som likner en perforert valse egnet. I en overflatestruktur med perforeringer skjer det ytterligere avvanning under oppmalingsprosessen. Perforeringe-ne kan for eksempel være laget som borede blindhull.

Ytterligere varianter er overflatedesign, så som de som per i dag brukes i raflmører. I dette tilfellet kan valsene drives ved forskjellige hastigheter fordi oppmalingsel em en te-ne ikke er i inngrep med hverandre. Forholdet mellom skjærkrefter og presskrefter kan følgelig varieres.

Selve overflatene fremstilles av et meget hardt materiale for å oppnå en lang levetid.

Oppmalingselementene på valselegemet kan være festet i segmenter eller også som individuelle eller avtagbare elementer, fremstilt av stål med en høy kvalitetsklasse eller keramisk materiale.

På grunn av slitasje er stållegeringer, så som de som per i dag brukes i raffinører egnet. Alle materialer kan også være overflatelegerte.

For spesielle anvendelser kan forskjellige materialer kombineres ved fremstilling av pressvalser.

Ved å bruke materialer med forskjellig hardhet eller forskjellige materialer kan oppmalingssonen forstørres, hvilket i sin tur er fordelaktig for den kompresjonsoppmalings-prosess man sikter mot.

Driveffekten i ubelastet tilstand faller ved dette maskinkonseptet til cirka 3-5% av konvensjonelle raffineringsanlegg, mens den samlede energi som er påkrevet for å oppnå den samme styrke faller til under 50%. I tillegg beholdes opasiteten og andre optiske egenskaper i større utstrekning enn ved konvensjonell raffinering.

Kapasiteten til disse oppmalingsanleggene er en funksjon av bearbeidingsbredden og den arealrelaterte masse i den foregående fordelingsmaskin. Bearbeidingsbreddene i oppmalingsmaskinene kan lett tilpasses til en bestemt ytelse ved å forandre masseforde-lingens bredde.

Den ubehandlede bane som mates inn i oppmalingsåpningen har i de fleste tilfeller en vekt på 100 til 1500 g/m<2>. Dette gjelder både oppmalingsprosesser ved LC (low-consistency, lav konsentrasjon) og MC (medium-consistency, middels konsentrasjon), så vel som HC (high-consistency, høy konsentrasjon). Den arealrelaterte masse tilpasses for å passe til råmaterialet i hvert tilfelle.

Det er hovedsakelig to mulige maskintyper, avhengig av konsistensen eller konsentra-sjonen.

Ved innmating i lavkonsentrasjonsområdet kommer massen inn i oppmalingssonen på en separat banedannende føringsmekanisme som forløper til et punkt umiddelbart opp-strøms oppmalingssonen. Hensikten er å oppnå jevn fordeling av oppmalingsmaterialet i oppmalingssonen. Her blir massen ikke fortykket - selv om den kan bringes til et høye-re konsentrasjonsnivå - men bare fordelt jevnt over oppmalingssonen.

Det er fordelaktig at oppmaling skjer umiddelbart etter en fortykker, eksempelvis en oppmaling av resirkulerte fibere. Fibrene som skal behandles kan mates direkte fra fortykkeren til oppmalingsmaskinen. Dette gjelder særlig massebehandling ved høyere konsentrasj oner.

Så snart høyere konsentrasjoner tillater at banen kjøres uten støtte, takket være at den initiale banestyrke er blitt forbedret på forhånd, benevnes denne formen for behandling høykonsentrasjonsoppmaling. Konsentrasj onsområdet kan variere i svært stor grad (fortrinnsvis 25% til 65% tørrstoffinnhold - kun begrenset av den mekaniske mulighet for avvanning), og avhenger overveiende av råmaterialet, messen av massebanen i forhold til dens overflateareal, og av hvilken forbehandling banen har gjennomgått. Resirkulerte kvaliteter av masser fra løvtrær krever en høyere konsentrasjon enn masser fra nåletrær.

I tilfellet lavkonsentrasjonsoppmaling mates massen gjennom et nipp og komprimeres hovedsakelig ved målrettet trykkbelastning fra valsene og ved regulering av valsenes hastigheter. I denne prosessen blir de innvendige og utvendige overflater av fibrene for-størret og aktivert for binding.

Det er for denne fremgangsmåten også fundamentalt å fylle oppmalingssonen jevnt, slik at fibermaterialet gis den samme behandling over hele banens bredde.

Tilsvarende designen for lavkonsentrasjonsoppmaling har valsenes overflate riller eller pigger, eller de kan ha et sporbølgeprofil som likner de valsene som brukes for å danne bølgene i bølgepapp osv.

Figur 1 viser et diagram av en anordning ifølge oppfinnelsen. Oppmalingsanlegget 1 omfatter en valse 2 og en valse 3, som er drevet av en motor 4, henholdsvis 5. Driften bør fortrinnsvis gå med den samme hastighet, slik at materialet som blir malt opp, her i form av en bane 6, kun utsettes for presskrefter, men ikke for skjærkrefter.

På figur 2 er det vist et sideriss av en variant av oppfinnelsen. Valsene 2 og 3 i oppmalingsanlegget 1 er her vist med pigger, disse valsene kan imidlertid også ha passende spor eller riller. Begge valser presses mot hverandre. Den uraffinerte masse bæres på egnede bånd (eksempelvis vire) 8 og 9 til et punkt direkte oppstrøms oppmalingsåpningen 7, mates inn mellom valsene 2 og 3 og fordeles jevnt over oppmalingssonen. Figur 3 viser et anlegg som tilsvarer figur 2. Her er imidlertid to oppmalingsanordninger 1,1' med oppmalingsvalser 2, 3, henholdsvis 2', 3', anordnet den ene bak den andre. Figur 4 viser en design med en såkalt sentral oppmalingsvalse 10, som må absorbere kreftene fra de andre to valsene 11,12. Fordelen ved dette arrangementet er den kom-pakte struktur. Med denne konfigurasjonen kan alle valser kjøres med den samme overflatehastighet. Avhengig av kvalitetskravene til massen på markedet har de to ytre valser imidlertid forskjellige presskrefter, forskjellige overflatestrukturer og/eller forskjellige, justerbare relative hastigheter. Figur 5 viser en variant av oppfinnelsen hvor en bevegelig vev som er laget av tråd, gummi eller liknende 13 er viklet rundt valsen 2. Dette sikrer at massen komprimeres i en lang periode.

På figur 6 er det vist en ytterligere variant av oppfinnelsen, hvor en bevegelig vev av tråd, gummi eller liknende 13' er anordnet og ledes over avbøyningsvalser 14,14'. Vin- kelen for viklingen av valsen 2 kan være hva som helst mellom 0° (konsentrert trykkbelastning) og cirka 350°.

Den variant som befinner seg på figur 7 viser en bevegelig vev av tråd, gummi eller liknende 13', som føres over avbøyningsvalser 14,14' og presses mot flere falser 2,2', 2", 2'". Pressbelastning påføres på den ene side mellom avbøyningsvalsene 14,14' og endevalsene 2,2"', og ved hjelp av et støtteelement 15 som presser mot valsene 2', 2".

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for oppmaling av masse mellom to oppmalingsflater i en oppmalingsmaskin, massen mates til oppmalingssonen i form av en massebane og at massebanen utsettes for trykkbelasting,karakterisert vedat differensialhastigheten for oppmalingsflatene er i området -5 m/s og +12 m/s, og at en separat baneføring (8, 9) mater massen til et punkt direkte foran oppmalingssonen (7).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat differensialhastigheten praktisk talt er null.

3. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1 eller 2,karakterisert vedat to eller flere oppmalingstrinn utføres det ene etter det andre.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1 til 3, karakterisert v e d at massen fordeles jevnt over oppmalingssonen.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1 til 4, karakterisert v e d at massen mates til oppmalingsmaskinen direkte fra fortykkeren.

6. Anordning for oppmaling av masse mellom to oppmalingsflater, der valser (2, 3, 2', 3', 10,11,12) er anordnet som oppmalingselement som kan presses mot hverandre, karakterisert vedat anordningen videre omfatter en separat baneføring (8, 9) som mater masse i form av en massebane til et punkt direkte foran oppmalingssonen (7).

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert vedat valsene (2,3,2',3') drives ved den samme hastighet.

8. Anordning som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert vedat valsene (2,3,2',3',10,11,12) kjøres ved den samme overflatehastighet.

9. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 8, karakterisert vedat valsene (2,3,2',3,,10,11,12) kjøres ved den samme overflatehastighet, men ved forskjellige rotasjonshastigheter.

10. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 9, karakterisert vedvalsepar (2, 3, henholdsvis 2', 3')som er forsynt med en utvidet oppmalingsåpning.

11. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 10, karakterisert vedat valsene (2,3,2',3',10,11,12) har pigger.

12. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 11, karakterisert vedat valsene (2,3,2', 3', 10,11,12) har riller eller spor.

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert vedat rillene eller sporene forløper i omkretsretningen.

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert vedat rillene eller sporene forløper i en vinkel i forhold til valsens akse.

15. Anordning som angitt i ett av kravene 12 til 14, karakterisert vedat rillene eller sporene er i inngrep med hverandre.

16. Anordning som angitt i ett av kravene 12 til 15, karakterisert vedat rillene eller sporene er trapesformede.

17. Anordning som angitt i ett av kravene 12 til 16, karakterisert vedat grunnflaten i rillene eller sporene har avvanningsfordypninger.

18. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 17, karakterisert vedat valseflaten har en forhåndsdefinert ruhet.

19. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 18, karakterisert vedat massen mates til oppmalingsmaskinen direkte fra en fortykker.

20. Anordning som angitt i ett av kravene 6 til 19, karakterisert vedat det er tilveiebrakt en bevegelig vev (13, 13') av tråd, gummi eller liknende materiale.

21. Anordning som angitt i krav 20, karakterisert vedat den bevegelige vev (13,13') av tråd, gummi eller liknende materiale er viklet rundt i det minste én valse (2).

22. Anordning som angitt i krav 20, karakterisert vedat den bevegelige vev(13,13') av tråd, gummi eller liknende materiale blir ført over avbøyningsvalser (14,14') og blir trykkbelastet mot minst én valse (2,2',2",2'").