NO331310B1 - Fremgangsmate for a innlede tjenerbasert samarbeid pa epost-vedlegg. - Google Patents

Abstract

Tjener-basert samarbeid blir startet ved en e-post. Når brukeren oppretter e-postmeldingen med vedlegg, avsettes en samarbeidstjener. Webstedet for samarbeid muliggjør samarbeid på de vedlagte dokumenter av meldingsmottakerne. Forenklingen av samarbeid med e-post og fordelene med samarbeidstjeneren er derfor begge tilgjengelig for brukeren.

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Oppfinnelsen angår området dokument-håndtering, og spesielt en fremgangsmåte og system for innledning og styring av tjenerbasert samarbeid.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Datamaskin-systemer gjør det mulig for brukere å opprette, se på og endre dokumenter ved bruk av forskjellige applikasjoner. Et dokument er en samling med data i en eller flere filer. Data i et dokument kan, for eksempel, representere tekst, grafikk, regneark, lyd, video, meta-data om dokumentet, eller en kombinasjon av to eller flere av disse.

Flere brukere har ofte behov for å samarbeide på et enkelt dokument. Dette kan gjøres ved å sende dokumentet som et vedlegg i en e-postmelding. En første samarbeidspartner med dokumentet innleder samarbeidet ved å vedlegge en kopi av dokumentet i e-postmeldingen og sender meldingen til de andre samarbeidspartnerne. Samarbeidspartnerne kan deretter se på og endre dokumentet. Et problem med denne samarbeidsformen er koordineringen av endringer gjort av de forskjellige samarbeidspartnerne. For eksempel, hvis samarbeidspartnere A, B og C samarbeider på et dokument som er blitt sendt via e-post til B og C av A, så vil A, B og C ha hver sin kopi av dokumentet. Hver samarbeidspartners kopi av dokumentet blir redigert hver for seg av denne samarbeidspartneren. Samarbeidspartnere kan gjøre motstridende endringer i dokumentet. E-post kan utveksles mellom samarbeidspartnere, innbefattet kommentarer på samarbeidet. E-post kan også bli brukt til å sende forskjellige versjoner av dokumentet. På et senere tidspunkt vil endringer gjort av samarbeidspartnere på deres egen kopi måtte sjekkes og motstridelser forenes for å danne en enkelt kopi som inneholder resultatet av samarbeidet.

Behovet for å løse motstridelser kan utelates ved bruk av en felles tjener for dokumentsamarbeid. Samarbeidspartnere har tilgang (f.eks. via et nettverk) til et dokument som ligger på en tjener. Bruk av en slik samarbeidstjener kan hindre motstridelser, for eksempel ved å gi bare én samarbeidspartner om gangen lov til å redigere dokumentet. Oppsett av en samarbeidstjener kan derimot være vanskelig. En bruker må i det minste identifisere en tjener, sette bruker-rettigheter for samarbeidspartnere, og laste opp dokumentet til tjeneren. Styring av samarbeidstjeneren er også vanskelig. Foreksempel er det vanskelig, men ønskelig, å gi nye brukere tilgang til dokumentet, eller å endre eller fjerne bruker-rettigheter for eksisterende samarbeidspartnere. I tillegg er det vanskelig å motivere brukere til å bruke samarbeidstjeneren ved redigering, istedenfor å redigere egne individuelle kopier.

Samarbeidspartnere som ser på og endrer et dokument på en samarbeidstjener, kan være i stand til å se i-dokument kommentarer fra samarbeidende kol-leger. For eksempel gjør Microsoft® WORD® brukere i stand til å innbefatte kom-mentardata i dokumenter som kan vises i dokumentets marger eller i et eget panel. Utvekslingen av kommentarer andre enn de som er innbefattet i dokumentet blant samarbeidspartnere, er derimot ikke støttet av samarbeidstjeneren.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og systemer for å innlede og styre tjenerbasert samarbeid. Oppfinnelsen gjør det mulig for en bruker å innlede og styre samarbeid på en samarbeidstjener ved bruk av e-post til samarbeidende parter. På denne måten blir fordelene av samarbeid ved bruk av e-post med vedlegg kombinert med konfliktforhindrings-fordeler på samarbeid ved bruk av en samarbeidstjener.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å innlede samarbeid på et dokument av en bruker, som omfatter: å motta bruker-innmating av en elektronisk meldingsapplikasjon fra brukeren for å skape en melding for elektronisk levering, hvor nevnte melding omfatter mottakerdata som identifiserer én eller flere mottakere og én eller flere vedlagte dokumenter; å sende en forespørsel til en samarbeidstjener for å innlede samarbeid på nevnte én eller flere vedlagte dokumenter av samarbeidspartnere omfattende nevnte mottakere; og å sende nevnte melding til nevnte mottakere; hvor nevnte elektroniske meldingsapplikasjon fungerer som et startpunkt for samarbeid fra hvilket brukeren forespør at nevnte samarbeid skal initieres.

I et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen minst én av et operativsystem, et datamaskin-lesbart medium som har et flertall med datamaskin-eksekverbare instruksjoner lagret derpå, en ko-prosesserende anordning, en dataanordning, og et modulert datasignal som bærer datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å utføre fremgangsmåten angitt over.

I et tredje aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et system for å innlede samarbeid på et dokument av en bruker, som omfatter: en elektronisk meldingsutvekslings-applikasjon for å motta bruker-innmating fra nevnte bruker for å skape en melding for elektronisk levering, hvor nevnte melding omfatter mottakerdata som identifiserer en eller flere mottakere og en eller flere vedlagte dokumenter; en samarbeidsforespørsels-modul for å sende en forespørsel til en samarbeidstjener for å innlede samarbeid på nevnte en eller flere vedlagte dokumenter av samarbeidspartnere omfattende nevnte mottakere; og en elektronisk meldingstjener for å sende nevnte melding til nevnte mottakere; hvor nevnte elektroniske meldingsapplikasjon fungerer som et startpunkt for samarbeid fra hvilket brukeren forespør at nevnte samarbeid skal initieres.

Foretrukkede utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Den foregående sammenfatning, i tillegg til den følgende detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelsesformer, kan bedre forstås når den leses sammen med de vedføyde tegninger. For det formål å illustrere oppfinnelsen, er det i tegningene vist utførelseseksempler av oppfinnelsen; derimot er ikke oppfinnelsen begrenset til de spesifikke metoder og hjelpemidler avdekket. Tegningene viser: fig. 1 er et blokkdiagram som viser et eksempel på datamaskin-miljø i hvilket aspektene i oppfinnelsen kan implementeres;

fig. 2 er et funksjonsdiagram som illustrerer et eksempel på et forhold mellom en første datamaskin, et nettverk, en samarbeidstjener, og andre datamaskiner; og

fig. 3 er et flytdiagram som viser innledningen av samarbeid i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV ILLUSTRERTE UTFØRELSESFORMER

Oversikt

Tjenerbasert samarbeid blir innledet ved en e-post. Når brukeren oppretter e-postmeldingen med vedlegg, avsettes et websted for samarbeid. Webstedet for samarbeid muliggjør samarbeid på de vedlagte dokumenter, mellom meldingens mottakere. Forenklingen av samarbeid med e-post og fordelene med samarbeidstjeneren er derfor begge tilgjengelig for brukeren.

Eksempel på datamaskin- anordning

Fig. 1 og den følgende diskusjonen er ment for å tilveiebringe en kort generell beskrivelse av et passende datamaskin-miljø hvor oppfinnelsen kan implementeres. Det skal imidlertid forstås at håndholdte, bærbare og andre data-anordninger og alle typer data-objekter er overveid for bruk i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, som beskrevet ovenfor. Derfor, siden en datamaskin for generelle formål er beskrevet nedenfor, er dette bare et eksempel, og den foreliggende oppfinnelse kan implementeres med andre data-anordninger, slik som en tynn klient med nettverk/buss-interoperabilitet og gjensidig påvirkning. Den foreliggende oppfinnelse kan således implementeres i et miljø av nettverksforbundne vertede (hosted) tjenester, hvor veldig små eller minimale klientressurser er inn-blandet, f.eks. et nettverkskoblet miljø hvor klient-anordningen tjener mer som et grensesnitt til nettverket/bussen, slik som et objekt plassert i en innretning, eller så vel andre data-anordninger og objekter. Hovedsakelig, er ethvert sted hvor data kan lagres eller hvor data kan hentes, et ønskelig eller passende miljø for operasjon i henhold til oppfinnelsen.

Selv om det ikke er påkrevd, kan oppfinnelsen implementeres via et operativsystem, for bruk av en tjenesteutvikler for en anordning eller objekt, og/eller innbefattet i applikasjons-programvare som fungerer i henhold til oppfinnelsen. Programvare kan beskrives i generell sammenheng med datamaskin-eksekverbare instruksjoner, slik som programmoduler, som blir eksekvert av en eller flere datamaskiner, slik som klient-arbeidsstasjoner, tjenere eller andre anordninger. Vanligvis inneholder programmoduler rutiner, programmer, objekter, komponenter, datastrukturer og liknende som utfører spesielle oppgaver eller implementerer spesielle abstrakte datatyper. Vanligvis kan programmodulers funksjonalitet kombineres eller distribueres som ønsket i forskjellige utførelsesformer. Dessuten kan de som er kjent på fagområdet forstå at oppfinnelsen kan praktiseres med andre datamaskin-konfigurasjoner. Andre velkjente datamaskin-systemer, miljøer og/eller konfi-gurasjoner som kan være passende for bruk med oppfinnelsen inkluderer, men er ikke begrenset til, personlige datamaskiner (PCer), automatiske teller-maskiner (ATM-maskiner), tjener-datamaskiner, håndholdte eller bærbare anordninger, fler- prosessor-systemer, mikroprosessor-baserte systemer, programmerbar bruker-elektronikk, nettverks-PCer, innretninger, lys, miljøkontroll-elementer, minidata-maskiner, stormaskiner og liknende. Oppfinnelsen kan også praktiseres i distribuerte datamiljøer hvor oppgaver blir utført av fjerntliggende anordninger som er for-bundet gjennom et kommunikasjons-nettverk/buss eller annet dataoverførings-medium. I et distribuert datamiljø kan programmoduler finnes i både lokale og fjerntliggende datamaskin-lagringsmedier, innbefattet minnelagrings-anordninger, og klientnoder kan på denne måten opptre som tjenernoder.

Fig. 1 illustrerer således et eksempel på et passende datasystem-miljø 100 hvor oppfinnelsen kan implementeres, selv om det gjort klart ovenfor, datasystem-miljøet 100 bare et eksempel på et passende datamiljø og er ikke beregnet for å foreslå noen begrensning med tanke på oppfinnelsens bruksomfang eller funksjonalitet. Datamaskin-miljøet 100 skal heller ikke bli tolket som om det har noen av-hengighet av eller krav relatert til enhver eller en kombinasjon av komponenter som illustrert i det eksempelvise operasjonsmiljøet 100.

Med referanse til fig. 1, vil et eksempelvist system for implementering av oppfinnelsen innbefatte en data-anordning for generelle formål i form av et datamaskin-system 110. Datamaskin-systemets 110 komponenter kan inkludere, men er ikke begrenset til, en prosesseringsenhet 120, et systemminne 130, og en sys-tembuss 121 som forbinder forskjellige systemkomponenter, innbefattet systemminnet til prosesserings-enheten 120. Systembussen 121 kan være enhver blant flere typer buss-strukturer som inkluderer en minnebuss eller minnekontroller, en ytre buss, og en lokal buss som bruker enhver av en mangfoldighet av bussarki-tekturer. Som et eksempel, og uten begrensning, inkluderer slike arkitekturer ln-dustry Standard Architecture (ISA) buss, Micro Channel Architecture (MCA) buss, Enhanced ISA (EISA) buss, Video Electronics Standards Association (VESA) - lokalbuss, og Peripheral Component Interconnect (PCI) -buss (også kjent som Mezzanine-buss).

Datamaskin-systemet 110 innbefatter vanligvis et mangfold av datamaskin-lesbare medier. Datamaskin-lesbare medier kan være ethvert tilgjengelig medium som kan aksesseres av datamaskin-system 110 og inkluderer både flyktige og ikke-flyktige medier, flyttbare og ikke-flyttbare medier. Som et eksempel, og uten begrensning, kan datamaskin-lesbare medier omfatte datamaskinlagringsmedier og kommunikasjonsmedier. Datamaskinlagringsmedier innbefatter flyktige og ikke- flyktige, flyttbare og ikke-flyttbare medier implementert på en hvilken som helst metode eller teknologi for lagring av informasjon, slik som datamaskin-lesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller annen data. Datamaskinlagringsmedier innbefatter, men er ikke begrenset til, tilfeldig aksessminne (RAM), lesbart minne (ROM), elektronisk slettbart programmerbart lesbart minne (EEPROM), hurtigminne eller annen minneteknologi, kompaktdisk bare lesbart minne (Compact Disk Read Only Memory) (CDROM), digitale versatile disk'er (DVD) eller annet optisk disklager, magnetiske kassetter, magnetiske bånd, magnetisk disklager eller andre magnetiske lagringsanordninger, eller ethvert annet medium som kan brukes for å lagre den ønskede informasjon og som kan aksesseres av datamaskinsystem 110. Kommunikasjonsmedier innlemmer vanligvis datamaskin-lesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler eller annen data i et modulert datasignal, slik som en bærebølge eller annen transport-mekanisme og innbefatter et hvilket som helst informasjons-leveringsmedium. Med uttrykket "modulert datasignal" menes et signal som har en eller flere av sine karakteristikker satt eller forandret på en slik måte at det koder informasjonen i signalet. Som et eksempel, og uten begrensning, inkluderer kommunikasjonsmedier koblede medier, slik som et koblet nettverk eller direkte-koblet forbindelse, og trådløse medier, slik som akustikk, RF, infrarød og andre trådløse medier. Kombinasjoner av enhver av de ovenstående skal også innbefattes innen om-fanget av datamaskin-lesbare medier.

Systemminnet 130 inkluderer datamaskinlagrings-medier i form av flyktig og/eller ikke-flyktig minne, slik som lesbart minne (ROM) 131 og tilfeldig aksessminne (RAM) 132. Et hoved inn/ut-system 133 (BIOS), som inneholder hoved-rutiner som hjelper til med å overføre informasjon mellom elementer innenfor datamaskin-system 110, slik som ved oppstart, er vanligvis lagret i ROM (131). RAM 132 inneholder vanligvis data og/eller program-moduler som er øyeblikkelig tilgjengelig for og/eller i øyeblikket opereres på av prosesseringsenhet 120. Som et eksempel, og uten begrensning, illustrerer fig. 1 operativ-system 134, applikasjonsprogrammer 135, andre programmoduler 136, og programdata 137.

Datamasin-system 110 kan også innbefatte andre flyttbare/ikke-flyttbare, flyktige/ikke-flyktige datamaskinlagringsmedier. Kun som et eksempel, illustrerer fig. 1 en harddisk 141 som leser fra eller skriver til ikke-flyttbart, ikke-flyktig magnetisk medium, en magnetisk diskstasjon 151 som leser fra eller skriver til en flyttbar, ikke-flyktig magnetisk disk 152, og en optisk diskstasjon 155 som leser fra eller skriver til en flyttbar, ikke-flyktig optisk disk 156, slik som en CD-ROM eller annet optisk medium. Andre flyttbare/ikke-flyttbare, flyktige/ikke-flyktige datamaskinlagringsmedier som kan brukes i det eksempelvise operasjonsmiljø inkluderer, men er ikke begrenset til, magnetiske bånd kassetter, hurtigminne-kort, digitale versatile disk'er, digitale videobånd, fast RAM, fast ROM, og liknende. Harddisken 141 er typisk koblet til systembussen 121 gjennom et ikke-flyttbart minnegrensesnitt slik som grensesnitt 140, og magnetisk disk stasjon 151 og optisk disk stasjon 155 er vanligvis koblet til systembussen 121 av et flyttbart minnegrensesnitt, slik som grensesnitt 150.

Stasjonene og deres tilhørende datamaskinlagringsmedier diskutert ovenfor og illustrert i fig. 1, tilveiebringer lagring av datamaskin-lesbare instruksjoner, datastrukturer, programmoduler og annen data for datamaskinsystem 110.1 fig. 1, for eksempel, er harddisk 141 illustrert, som lagrer operativsystem 144, applikasjonsprogrammer 145, andre programmoduler 146, og programdata 147. Bemerk at disse komponenter enten kan være de samme eller forskjellige fra operativsystem 134, applikasjonsprogrammer 135, andre programmoduler 136, og programdata 137. Operativsystem 144, applikasjonsprogrammer 145, andre programmoduler 146, og programdata 147 er her gitt forskjellige numre for å illustrere at de, i det minste, er forskjellige kopier. En bruker kan skrive inn kommandoer og informasjon på datamaskin-system 110 gjennom inngangsanordninger, slik som et tasta-tur 162 og pekeenhet 161, vanligvis referert til som en mus, "track"-ball eller berørings-pute (touch pad). Andre inngangsanordninger (ikke vist) kan innbefatte en mikrofon, joystick, spillkontroller, satellitt-tallerken, skanner, eller liknende. Disse og andre inngangsanordninger er ofte koblet til prosesseringsenhet 120 gjennom et brukerinnmatnings-grensesnitt 160 som er koblet til systembussen 121, men kan kobles av andre grensesnitt og buss-strukturer, slik som en parallellport, spillport eller en universal seriell buss (USB). Et grafikk-grensesnitt 182, slik som Northbridge, kan også bli koblet til systembussen 121. Northbridge er et chip-sett som kommuniserer med CPU'en, eller vertsprosesseringsenhet 120, og har an-svaret for aksellerert grafikkport (AGP)-kommunikasjoner. En eller flere grafikkpro-sesseringsenheter (GPU'er) 184 kan kommunisere med grafikk-grensesnitt 182. Når det gjelder dette, inkluderer vanligvis GPU'er 184 on-chip minnelager, slik som registerlager, og GPU'er 184 kommuniserer med et videominne 186. GPU'er 184 er imidlertid bare et eksempel på en ko-prosessor, og således kan et mangfold av ko-prosesserende anordninger innbefattes i datamaskin-system 110. En monitor

191 eller annen type visningsanordning er også koblet til system-bussen 121 via et grensesnitt, slik som et video-grensesnitt 190, som i sin tur kan kommunisere med videominnet 186.1 tillegg til monitor 191 kan datamaskin-systemer også inkludere andre ytre utgangsanordninger, slik som høyttalere 197 og skriver 196, som kan kobles gjennom et ytre utgangsgrensesnitt 195.

Datamaskin-systemet 110 kan fungere i et nettverkskoblet eller distribuert miljø ved bruk av logiske forbindelser til en eller flere fjerntliggende datamaskiner, slik som en fjerntliggende datamaskin 180. Den fjerntliggende datamaskin 180 kan være en personlig datamaskin, en tjener, en ruter, en nettverks-PC, en ende-punktsanordning eller annet vanlig nettverks-endepunkt, og innbefatter vanligvis mange av eller alle elementene beskrevet ovenfor, relativt til datamaskin-system 110, selv om bare en minnelagringsanordning 181 er blitt illustrert i fig. 1. De logiske forbindelser avbildet i fig. 1 innbefatter et lokal-nettverk (LAN) 171 og et bred-båndet nettverk (WAN) 173, men kan også inkludere andre nettverk/busser. Slike nettverksmiljøer er vanlig i hjem, kontorer, foretaksnettverk, intranett og internett.

Ved bruk i et LAN nettverksmiljø er datamaskin-system 110 koblet til LAN 171 gjennom et nettverksgrensesnitt eller adapter 170. Ved bruk i et WAN nettverksmiljø inkluderer datamaskin-systemet 110 typisk et modem 172 eller annen innretning for å oppnå kommunikasjon over WAN 173, slik som internett. Modemet 172, som kan være internt eller eksternt, kan kobles til systembussen 121 via brukerinnmatnings-grensesnitt 160, eller annen passende mekanisme. I et nettverksmiljø kan programmoduler som er avbildet relativt til datamaskin-system 110, eller deler derav, lagres i den fjerntliggende minnelagrings-anordning. Som et eksempel, og uten begrensning, illustrerer fig. 1 fjerntliggende applikasjonsprogrammer 185 som befinner seg på minneanordning 181. Det skal forstås at nettverks-forbindelsene vist er kun eksempler og at andre innretninger for å oppnå kommu-nikasjonsforbindelse mellom datamaskiner kan brukes.

Forskjellige distribuerte datarammeverk er blitt og blir utviklet i lys av sam-menløpingen av personlig databruk og internett. Enkeltindivider og foretaksbrukere er på lik måte gitt et tilsynelatende interoperativt og web-aktivert grensesnitt for applikasjoner og dataanordninger, som gjør dataaktiviteter økende nettleser- og nettverks-orientert.

For eksempel inkluderer Microsoft®'s.NET-plattform tjenere, byggeblokk-tjenester, slik som web-basert datalagring og nedlastbar anordnings-programvare. Siden utførelseseksempler her er beskrevet i forbindelse med programvare som befinner seg på en dataanordning, kan en eller flere deler av oppfinnelsen implementeres via et operativsystem, grensesnitt for applikasjons-programmering (API) eller et "mellommann" -objekt, mellom en ko-prosessor, en visningsanordning og forespørrende objekt, slik at operasjon i henhold til oppfinnelsen kan bli utført av, støttet i eller aksessert via alle .NETs språk og tjenester, i tillegg til andre distribuerte datarammeverk.

Innledning av tiener- basert samarbeid

Som vist i fig. 2, i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen, for å kunne begynne et samarbeid, oppretter en innledende samarbeidspartner en elektronisk melding ved bruk av første datamaskin 200 og elektronisk meldingsutvekslings-programvare 210. Elektronisk meldingsutvekslings-programvare 210 kan for eksempel være, en e-post klientapplikasjon modifisert for bruk i denne oppfinnelsen. Den elektroniske melding opprettet av brukeren inkluderer en distribusjonsliste av en eller flere mottakeradresser. Disse mottakeradressene er adressene til de andre samarbeidspartnere. Den innledende samarbeidspartner inkluderer dokumentet eller dokumentene det skal samarbeides på, som ett eller flere vedlegg til den elektroniske meldingen. Et dokument kan være enhver type datamaskin-datafil, med et hvilket som helst filformat, som kan brukes med enhver applikasjon.

I en utførelsesform frembringer den elektroniske meldingsutvekslings-programvare 210 en dialogboks som ber brukeren velge en samarbeidstjener som skal brukes, ut fra et antall mulige samarbeidstjenere. Mulige samarbeidstjenere vist er begrenset til de som den innledende samarbeidspartner kan avsette som websted, og ved bruk av informasjon fra de en eller flere mottakeradresser, som den/de andre mottaker(e) kan aksessere. Samarbeidstjeneren valgt av brukeren, fra denne listen, vil bli samarbeidstjener 220 gjennom hvilken samarbeid vil bli ut-ført.

Hvis kun én samarbeidstjener er tilgjengelig for den innledende samarbeidspartner, blir det i en utførelsesform vist en liste til brukeren som inneholder identiteten til bare én samarbeidstjener. I en annen utførelsesform blir denne samarbeidstjener 220 valgt uten å vise dialogboksen. I en utførelsesform tilveiebringer dialogboksen også et område for brukeren for å innmate en samarbeidstjener for å velge og gjøre det mulig for brukeren å lete etter mulige samarbeidstjenere. Listen over samarbeidstjenere i en utførelsesform, innbefatter den/de sist brukte samarbeidstjenere) eller de sist besøkte samarbeidstjener(e).

I andre utførelsesformer, blir ingen dialogboks presentert av den elektroniske meldingsutvekslings-programvaren 210, og samarbeidstjeneren 220 som blir brukt er en forhåndsvalgt tjener. I andre utførelsesformer, tar ikke listen med mulige samarbeidstjenere hensyn til mottakeradressene.

I tillegg til det vedlagte dokument og distribusjonslisten, kan brukeren alternativt innbefatte annen informasjon i den elektroniske meldingen. For eksempel kan brukeren beskrive den vedlagte melding, samarbeidets formål, eller inkludere annen informasjon som aksepteres av den elektroniske meldingsutvekslings-programvare 210.

Etter at den innledende samarbeidspartner indikerer til elektronisk meldingsutvekslings-programvare 210 at den elektroniske meldingen er klar til å bli sendt, avsettes et websted for samarbeid som anvender samarbeidstjeneren 220, som den innledende samarbeidspartner har valgt (eller en som er blitt forhåndsvalgt eller som er den eneste samarbeidstjener tilgjengelig, i andre utførel-sesformer). I en utførelsesform gjøres dette ved kommunikasjons-innretninger over et nettverk 230.

Etter at webstedet for samarbeid er blitt avsatt, legges mottakere i distribusjonslisten til aksess-kontrollisten (ACL) 240 på samarbeidstjeneren 220 for å gi dem tilgang til webstedet for samarbeid. I en utførelsesform, blir adressene i distribusjonslisten verifisert eller konvertert til et annet kreditiv som blir lagt til ACL'en på samarbeidstjeneren. Dette avhenger av samarbeidstjeneren som er brukt. I en utførelsesform blir adressene i distribusjonslisten lagt til ved bruk av HTTP SOAP. HTTP (Hypertext Transfer Protocol) er en protokoll for kommunikasjon over et nettverk. SOAP (Simple Object Access Protocol) er en protokoll som kan brukes i kombinasjon med HTTP som tilveiebringer et rammeverk for å beskrive en meld-ings innhold, et sett med kodingsregler for å uttrykke data, og en måte å representere fjerne prosedyrekall og responser. En HTTP SOAP forespørsel kan brukes for å gi samarbeidstjeneren 220 beskjed om å opprette webstedet for samarbeid og for å legge adressene i distribusjonslisten til ACL.

Vedlegget eller vedlegg til den elektroniske melding blir lagt til dokumentsamlingen 250 på samarbeidstjener 220. Hvor samarbeidstjener 220 inkluderer diskusjonsmuligheter som tillater en samarbeidspartner å delta i en diskusjon ved å sende meldinger, i en utførelsesform blir den elektroniske meldingens legeme lagt til diskusjons-samling 260 på samarbeidstjener 220.1 alternative utførelses-former, opprettholdes en oppgaveliste eller kalender på samarbeidstjener 220 for bruk av samarbeidspartnere i samarbeidet. Mottakere listet i ACUen 240 blir gitt tilgang til disse dokumenter i dokumentsamlingen 250 (og relaterte diskusjons-meldinger i diskusjonssamlingen 260, hvis noen) på samarbeidstjener 220 via webstedet for samarbeid. Disse brukerne kan aksessere webstedet for samarbeid gjennom andre samarbeids-datamaskiner 270 som er koblet til webstedet for samarbeid, for eksempel via internett eller annet datamaskin-nettverk.

I tillegg til å konfigurere og påfylle samarbeidstjener 220, sender den elektroniske meldingsutvekslings-programvare 210 den elektroniske meldingen til en elektronisk meldingstjener for levering. Den elektroniske meldingen er, i en utførel-sesform, endret for å innbefatte en link til webstedet for samarbeid og, alternativt, forklarende tekst.

Som vist i fig. 3, begynner fremgangsmåten for oppfinnelsen ved trinn 300, hvor en melding inkludert mottakerinformasjon og en eller flere vedlagte dokumenter aksepteres. Ved trinn 310, blir en forespørsel sendt til en samarbeidstjener for å innlede samarbeid blant mottakere på en eller flere vedlagte dokumenter. Ved trinn 320, blir meldingen sendt til mottakerne.

Den elektroniske melding som er brukt kan være enhver i et mangfold av elektroniske meldinger. For eksempel kan en e-postmelding, forespørsel om møte eller annen elektronisk melding brukes for å starte deling.

I en utførelsesform kan rettighetene til samarbeidstjeneren settes ved bruk

av denne meldingsutvekslingen. For eksempel kan brukere opplistet i "To:" -hodet i e-posten få lese- og skrive-privilegier til de vedlagte dokumenter på webstedet for samarbeid, mens brukere opplistet i "Cc:" (carbon copy) -hodet bare får lese privilegier. En bruker opplistet i et "Bcc:" -hode får ingen privilegier. I en utførelsesform kan hver brukers privilegienivå justeres av innledende samarbeidspartner gjennom et verktøytips eller annet valg.

Den elektroniske meldingsutvekslings-programvare tjener som et startpunkt for samarbeid. I henhold til en utførelsesform, fra dette startpunktet for samarbeid, har brukeren to valg. For det første kan brukeren sende en elektronisk melding med vedlegg uten å opprette et websted for samarbeid. For det andre kan brukeren sende en forespørsel for å innlede et samarbeid. Dette medfører opprettelse av et nytt websted for samarbeid med vedlegg kopiert til dette webstedet. I tillegg sendes e-post til samarbeidspartnerne. Vedlagt e-posten er vedleggene som er blitt lagt inn på samarbeidstjeneren.

For noen vedlegg kan en applikasjon brukt til å åpne eller på annen måte bruke vedlegget, være kjent å ha utvidede forbindelsesfunksjoner som gjør at applikasjonen kan gjenkjenne om vedlegget er et samarbeidsdokument. For slike vedlegg (kvalifiserende vedlegg) kan en link legges inn. Når vedlegget blir åpnet av applikasjonen, indikerer linken at dokumentet er målet for et samarbeid, slik at oppdateringer på den lokale maskin kan legges til webstedet for samarbeid, og slik at når dokumentet blir åpnet for lesing eller redigering på den lokale maskin, blir versjonen på webstedet for samarbeid sjekket for å avgjøre om en nyere versjon eksisterer.

For eksempel, hvis en første bruker forbereder et presentasjonsdokument ved bruk av presentasjons-programvare og gjerne vil samarbeide med en andre og tredje bruker, oppretter første bruker en e-postmelding adressert til den andre og tredje bruker. I denne skriver første bruker en melding og ber om hjelp med dokumentet. Den første bruker legger dokumentet til e-postmeldingen som et vedlegg. Et brukergrensesnitt-panel gjør det mulig for den første bruker å velge samarbeid og en samarbeidstjener. Første bruker sender deretter e-posten. Et websted for samarbeid blir avsatt, informasjon angående samarbeidstjeneren legges inn i e-postmeldingen, og en link legges inn i e-postvedleggene som tillater presentasjons-programvare anvendt av den andre og tredje bruker. Hvis, for eksempel, den andre bruker redigerer presentasjonsdokumentet, blir versjonen på webstedet for samarbeid oppdatert. Således, når den tredje bruker åpner presentasjons-dokumentet, sjekker presentasjons-programvaren versjonen på webstedet for samarbeid, avgjør om det er en ny versjon på tjeneren, og åpner denne versjon slik at den tredje bruker kan redigere. Den første bruker kan deretter se den andre og tredje brukers redigeringer samtidig uten å måtte vise og syn-kronisere redigeringer fra to forskjellige dokumenter. Diskusjon angående dokumentet kan også foregå på webstedet for samarbeid.

For å kunne legge til en samarbeidspartner, videresendes den elektroniske meldingen til en annen mottaker. I en utførelsesform kan bare den innledende samarbeidspartner legge til en samarbeidspartner på sin måte. I en annen utførel-sesform, kan den innledende samarbeidspartner tildele rettigheter for å legge til ytterligere samarbeidspartnere til enhver eller alle de andre samarbeidspartnerne.

I en utførelsesform vil videresending av et delt dokument legge til nye samarbeidspartnere til webstedet for samarbeid. Dette produserer (spawn) ikke en andre delt kopi i et nytt websted for samarbeid. I denne utførelsesform, vil deling av det samme dokument mellom to forskjellige grupper kreve at den innledende samarbeidspartner innehar to kopier av dokumentet. I en annen utførelsesform innledes et andre samarbeid når et delt dokument blir videresendt; og i en annen utførel-sesform blir brukeren som videresender et delt dokument i en e-post gitt et valg om enten å innlede et nytt samarbeid eller invitere nye samarbeidspartnere til et eksisterende samarbeid.

Konklusjon

Som nevnt ovenfor, siden den foreliggende oppfinnelses utførelseseksemp-ler er blitt beskrevet i forbindelse med forskjellige dataanordninger og nettverks-arkitekturer, kan de underliggende konsepter anvendes på enhver dataanordning eller system hvor det er ønskelig å implementere innledning av tjener-basert samarbeid. Således kan den foreliggende oppfinnelses fremgangsmåter og systemer brukes på et mangfold av applikasjoner og anordninger. Siden eksempelvise pro-grammeringsspråk, navn og eksempler er valgt her som representative for forskjellige valg, er ikke disse språk, navn og eksempler ment å være begrensende. En med vanlig kunnskap på fagområdet vil forstå at det er flere måter å fremskaffe objekt-kode som oppnår de samme, liknende eller ekvivalente systemer og fremgangsmåter som oppnådd av oppfinnelsen.

De forskjellige teknikker beskrevet her kan implementeres i forbindelse med maskinvare eller programvare eller, der det passer, med en kombinasjon av begge. Således kan den foreliggende oppfinnelses metoder og apparat, eller spesielle aspekter eller deler derav ta form av programkode (dvs. instruksjoner) innlemmet på håndgripelig medier, slik som floppy disketter, CD-ROM'er, harddisker, eller ethvert annet maskin-lesbart medium, hvor, når programkoden blir lastet inn og eksekvert av en maskin, slik som en datamaskin, maskinen blir et apparat for å praktisere oppfinnelsen. I tilfellet med programkode-eksekvering på programmer-bare datamaskiner, vil dataanordningen vanligvis innbefatte en prosessor, et lag-ringsmedium lesbart av prosessoren (inkludert flyktig og ikke-flyktig minne og/eller lagringselementer), minst én inngangsanordning, og minst én utgangsanordning. Ett eller flere programmer som kan benytte den foreliggende oppfinnelses signal-prosesseringstjenester, f.eks. ved bruken av en dataprosesserings-API eller liknende, er fortrinnsvis implementert i en høynivå-prosedyre eller objektorientert pro-grammeringsspråk for å kommunisere med en datamaskin. Programmet/program-mene kan derimot bli implementert i assembler eller tolkbart språk, og kombinert med maskinvare-implementasjoner.

Den foreliggende oppfinnelses fremgangsmåter og apparat kan også praktiseres via kommunikasjonsmidler uttrykt i form av programkode som blir sendt over et eller annet overføringsmedium, slik som over elektriske ledninger eller kabling, gjennom fiberoptikk, eller via enhver annen form for overføring, hvor, når programkode er mottatt og lastet inn og eksekvert av en maskin, slik som en EPROM, et port-arrangement, en programmerbar logisk anordning (PLD), en klient datamaskin, en videoopptager eller liknende, eller en mottakende maskin som har signalprosesserings-muligheter som beskrevet i utførelsesformer ovenfor, blir apparat for praktisering av oppfinnelsen. Ved implementering på en prosessor for generelle formål, kombineres programkoden med prosessoren for å skaffe et unikt apparat som opererer for å kalle opp den foreliggende oppfinnelses funksjonalitet.

I tillegg kan enhver lagringsteknikk brukt i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse uvegerlig være en kombinasjon av maskinvare og programvare.

Siden den foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i forbindelse med de foretrukne utførelsesformer i de forskjellige figurene, skal det forstås at andre liknende utførelsesformer kan brukes, eller modifikasjoner og tillegg kan gjøres på den beskrevne utførelsesform for å utføre den samme funksjon som i den foreliggende oppfinnelse, uten å avvike fra denne. Videre skal det understrekes at et mangfold av datamaskin-plattformer, inkludert operativsystem for håndholdte anordninger og andre applikasjons-spesifikke operativsystemer er vurdert, spesielt ettersom antallet trådløse nettverkskoblede anordninger fortsetter å bre seg. Den foreliggende oppfinnelse skal derfor ikke være begrenset til en enkel utførelses-form, men skal heller oppfattes i bredde og omfang i henhold til de vedføyde krav.

Claims (42)

1. En fremgangsmåte for å innlede samarbeid på et dokument av en bruker, som omfatter: å motta (300) bruker-innmating av en elektronisk meldingsapplikasjon (210) fra brukeren for å skape en melding for elektronisk levering, hvor nevnte melding omfatter mottakerdata som identifiserer én eller flere mottakere og én eller flere vedlagte dokumenter; å sende (310) en forespørsel til en samarbeidstjener (220) for å innlede samarbeid på nevnte én eller flere vedlagte dokumenter av samarbeidspartnere (270) omfattende nevnte mottakere; og å sende (320) nevnte melding til nevnte mottakere; hvor nevnte elektroniske meldingsapplikasjon fungerer som et startpunkt for samarbeid fra hvilket brukeren forespør at nevnte samarbeid skal initieres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte samarbeidspartnere videre omfatter nevnte bruker.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å motta bruker-inndata av den elektroniske meldingsapplikasjonen fra brukeren, idet nevnte bruker-innmating er en indikasjon omfattende identiteten av nevnte samarbeidstjener.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor nevnte trinn med å motta fra nevnte bruker en indikasjon omfattende identiteten av nevnte samarbeidstjener omfatter å motta bruker-innmating av den elektroniske meldingsapplikasjonen, idet bruker-innmatingen er en seleksjon av nevnte samarbeidstjener fra en liste med mulige samarbeidstjenere.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor nevnte liste med mulige samarbeidstjenere omfatter samarbeidstjenere tilgjengelige for nevnte mottakere.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor nevnte liste med mulige samarbeidstjenere omfatter samarbeidstjenere sist brukt for etablering av samarbeid av nevnte bruker.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor nevnte liste med mulige samarbeidstjenere omfatter samarbeidstjenere egnede for etablering av et samarbeid av nevnte bruker.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor nevnte liste med mulige samarbeidstjenere omfatter samarbeidstjenere sist brukt for samarbeid av nevnte bruker.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor nevnte trinn med å motta en indikasjon fra nevnte bruker, omfattende identiteten av nevnte samarbeidstjener, omfatter å motta bruker-innmating som angir en bruker-innmatet samarbeidstjener.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte melding for elektronisk levering videre omfatter meldingsdata.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte trinn med å sende nevnte melding til nevnte mottakere omfatter å innbefatte i nevnte melding informasjon angående nevnte samarbeid.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor nevnte informasjon angående nevnte samarbeid omfatter en link til et websted for samarbeid.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte mottakerdata blir lagt til en aksess-kontrolliste (240) for et websted for samarbeid.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte samarbeid omfatter et websted for samarbeid som styrer samarbeidet av samarbeidspartnere.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, hvor nevnte websted for samarbeid inkluderer minst ett valg fra gruppen som omfatter: diskusjons-muligheter (260) for å vedlikeholde en diskusjon blant samarbeidspartnere; kalender-muligheter for å vedlikeholde en samarbeidskalender; og en oppgaveliste for nevnte samarbeid.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte melding for elektronisk levering er en e-postmelding, og hvor nevnte trinn med å sende nevnte melding til nevnte mottakere omfatter å sende nevnte melding til en e-posttjener for levering.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte melding for elektronisk levering er en berammingsforespørsel.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte melding for elektronisk levering er en oppgave.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte bruker kan justere privilegier for samarbeidspartnere for nevnte samarbeid.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det, for hver samarbeidspartner, er defi-nert et privilegie-nivå for nevnte samarbeid ved nevnte samarbeidspartners innbe-fattelse i et hode av nevnte elektroniske melding.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor det for hver samarbeidspartner i et "to"- hode, blir bevilget lese- og skrive-privilegier for denne samarbeidspartneren i samarbeidet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor det for hver samarbeidspartner i et "cc"- hode, blir bevilget bare lese-privilegier for denne samarbeidspartneren i samarbeidet.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor det for hver samarbeidspartner i et "bcc" -hode, ikke bevilges noen privilegier for denne samarbeidspartneren i samarbeidet.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor nevnte trinn med å sende nevnte melding til nevnte mottakere omfatter å modifisere minst én av nevnte en eller flere vedlagte dokumenter, til å innbefatte meta-data angående nevnte samarbeid.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor en ny samarbeidspartner blir lagt til nevnte samarbeid ved å videresende nevnte melding til nevnte ny samarbeidspartner.

26. Minst én av et operativsystem, et datamaskin-lesbart medium som har et flertall med datamaskin-eksekverbare instruksjoner lagret derpå, en ko-prosesserende anordning, en dataanordning, og et modulert datasignal som bærer datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å utføre fremgangsmåten i krav 1.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, hvor nevnte innledning omfatter bevilgning av samarbeidspartner-privilegier til en eller flere mottakere identifisert av nevnte mottakerdata.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 26, hvor nevnte melding omfatter senderdata, og nevnte innledning videre omfatter bevilgning av samarbeidspartner-privilegier for nevnte sender identifisert av nevnte senderdata.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 26, hvor nevnte samarbeid omfatter et websted for samarbeid som styrer samarbeidet av samarbeidspartnere.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, hvor nevnte websted for samarbeid inkluderer minst én valgt fra gruppen som omfatter: diskusjons-muligheter for styring av en diskusjon blant samarbeidspartnere, kalender-muligheter for styring av en samarbeidskalender; og en oppgaveliste for nevnte samarbeid.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 29, hvor nevnte trinn med å sende nevnte melding til nevnte mottakere omfatter å modifisere minst én av nevnte en eller flere vedlagte dokumenter til å inkludere metadata angående nevnte samarbeid.

32. Minst én av et operativsystem, et datamaskin-lesbart medium som har et flertall med datamaskin-eksekverbare instruksjoner lagret derpå, en ko-prosesserende anordning, en dataanordning, og et modulert datasignal som bærer datamaskin-eksekverbare instruksjoner for å utføre fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1 til 31.

33. Et system for å innlede samarbeid på et dokument av en bruker, som omfatter: en elektronisk meldingsutvekslings-applikasjon (210) for å motta (300) bruker-innmating fra nevnte bruker for å skape en melding for elektronisk levering, hvor nevnte melding omfatter mottakerdata som identifiserer en eller flere mottakere og en eller flere vedlagte dokumenter; en samarbeidsforespørsels-modul for å sende (310) en forespørsel til en samarbeidstjener (220) for å innlede samarbeid på nevnte en eller flere vedlagte dokumenter av samarbeidspartnere (270) omfattende nevnte mottakere; og en elektronisk meldingstjener for å sende (320) nevnte melding til nevnte mottakere; hvor nevnte elektroniske meldingsapplikasjon fungerer som et startpunkt for samarbeid fra hvilket brukeren forespør at nevnte samarbeid skal initieres.

34. System ifølge krav 33, hvor nevnte samarbeidspartnere videre omfatter nevnte bruker.

35. System ifølge krav 33, hvor nevnte melding for elektronisk levering videre omfatter meldingsdata.

36. System ifølge krav 33, hvor nevnte melding omfatter inkluderende informasjon angående nevnte samarbeid.

37. System ifølge krav 36, hvor nevnte melding omfatter en link til et websted for samarbeid.

38. System ifølge krav 33, hvor nevnte samarbeid omfatter et websted for samarbeid som styrer samarbeidet av samarbeidspartnere.

39. System ifølge krav 33, hvor nevnte elektroniske meldingsutvekslings-applikasjon er en e-postapplikasjon.

40. System ifølge krav 33, hvor nevnte elektroniske meldingsutvekslings-applikasjon er en berammet applikasjon.

41. System ifølge krav 33, hvor nevnte melding sendt til nevnte mottakere omfatter en modifisert versjon av minst én av nevnte en eller flere vedlagte dokumenter, hvor nevnte modifiserte versjon omfatter meta-data angående nevnte samarbeid.

42. System ifølge krav 33, hvor nevnte elektroniske meldingsutvekslings-applikasjon videre omfatter en videresendings-modul for å videresende nevnte elektroniske melding til en ny samarbeidspartner, og hvor nevnte samarbeidsforspørsels-modul videre omfatter en ny samarbeidspartner-modul for å sende en forespørsel til nevnte samarbeidstjener for å legge til nevnte nye samarbeidspartner til nevnte samarbeid.