NO330734B1

NO330734B1 - Fremgangsmåte for rensing av glykopeptidfosfonatderivater.

Info

Publication number: NO330734B1
Application number: NO20040768A
Authority: NO
Inventors: Jr Donal Schmidt; Jeanmarie Donovan Sganga
Original assignee: Theravance Inc
Priority date: 2001-08-24
Filing date: 2004-02-20
Publication date: 2011-06-27
Also published as: EP1487863B1; US7015307B2; US20060100415A1; EP1487863A4; ES2324771T3; JP4116547B2; US20110257364A1; ATE430159T1; WO2003018608A3; US20030119722A1; CA2457218A1; TWI233932B; NO20040768L; DK1487863T3; DE60232197D1; US20080103290A1; AU2002326740A1; CN100418980C; CA2457218C; WO2003018608A2

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot rensing av nye fosfonatderivater av glykopeptidantibiotika og beslektede forbindelser. Spesielt er foreliggende oppfinnelse rettet mot rensing av glykopeptidfosfonatderivater ved hjelp av harpikskromatografimetoder.

Bakgrunn

Glykopeptider (for eksempel dalbaheptider) er en velkjent klasse av antibiotika fremstilt ved forskjellige mikroorganismer (se "Glycopeptide Antibiotics", redigert av R. Nagarajan, Marcel Dekker, Inc., New York (1994)). Disse komplekse flerringspeptid-forbindelsene er meget effektive antibakterielle midler mot en stor mengde grampositive bakterier. Selv om de er sterke, antibakterielle midler anvendes glykopeptidantibiotika ikke i behandlingen av bakterielle sykdommer så ofte som andre klasser av antibiotika, så som semisyntetiske penicilliner, cefalosporiner og linkomyciner, på grunn av bekymring vedrørende toksisitet.

I de senere år har imidlertid bakteriell resistens mot mange av de vanlig anvendte antibiotika utviklet seg (se J. E. Garaci et al., "Mayo Clin. Proe", 1983, 58, 88-91; og M. Foldes, "J. Antimicrob. Chemother", 1983,11,21-26). Siden glykopeptidantibiotika ofte er effektive mot disse resistente stammene av bakterier har glykopeptider, så som vancomycin, blitt "siste håp"-legemidler for behandling av infeksjoner forårsaket av disse organismene. I den senere tid har imidlertid resistens mot vancomycin oppstått i forskjellige mikroorganismer, så som vancomycinresistente enterokokker (VRE), hvilket fører til økende bekymring vedrørende muligheten for effektivt å kunne behandle bakterielle infeksjoner i fremtiden (se Hospital Infection Control Practices Advisory Committee, "Infection Control Hospital Epidemiology", 1995,17, 364-369; A. P. Johnson et al., "Clinical Microbiology Rev.", 1990, 3,280-291; G. M. Eliopoulos, "European J. Clinical Microbiol., Infection Disease", 1993,12,409-412; og P. Courvalin, "Antimicrob. Agents Chemother", 1990,34,2291-2296).

Et antall derivater av vancomycin og andre glykopeptider er kjente innen teknikken. Se for eksempel US-patent nr. 4 639 433; 4 643 987; 4 497 802; 4 698 327; 5 591 714; 5 840 684; og 5 843 889. Andre derivater er beskrevet i EP 0 802 199; EP 0 801075; EP 0 667 353; WO 97/28812; WO 97/38702; WO 98/52589; WO 98/52592; og i "J. Amer. Chem. Soc", 1996,118,13107-13108; "J. Amer. Chem. Soc", 1997,119,12041-12047; og "J. Amer. Chem. Soc", 1994,116, 4573-4590.

Fremstillingen av glykopeptidantibiotika omfatter generelt et rensetrinn. Fremgangsmåter som er egnet for rensing av glykopeptider, spesielt vancomycin og beslektede forbindelser, er for eksempel beskrevet i US-patent nr. 4 440 753,4 845 194,4 874 843, 5 149 784, 5 258 495 og 5 853 720. Andre fremgangsmåter er beskrevet i WO 91/08300 ogWO 93/21207.

NO 20025954 beskriver glykopeptidfosfonatderivater og deres fremstilling. Fremgangsmåten som er angitt i denne publikasjonen for fremstilling av glykopeptidfosfonatderivater skiller seg imidlertid fra fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse som beskrevet i det følgende.

På tross av de ovenfor angitte beskrivelsene eksisterer det i dag et behov for nye glykopeptidderivater som har effektiv antibakteriell aktivitet og en forbedret sikkerhetsprofil i pattedyr. Spesielt eksisterer det et behov for glykopeptidderivater som er effektive mot et vidt spektrum av patogene mikroorganismer, innbefattende vancomycinresistente mikroorganismer, og som har redusert vevsakkumulering og/eller nefrotoksisitet. For at videre disse nye derivatene skal være nyttige er det er behov for effektive fremgangsmåter for rensing av nevnte forbindelser som gjør at produktet oppnås i en høyren form som er egnet for farmasøytisk produktsyntese.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter for rensing av nye glykopeptidfosfonatderivater som har meget effektiv antibakteriell aktivitet og en forbedret sikkerhetsprofil i pattedyr. Nærmere bestemt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for rensing av glykopeptidderivater ved hjelp av harpikskromatografi.

Glykopeptidfosfonatderivatene renset i henhold til fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse viser redusert vevsakkumulering og/eller nefrotoksisitet når de administreres til et pattedyr. Glykopeptidforbindelsene er substituerte med én eller flere (for eksempel 1,2 eller 3) substituenter omfattende én eller flere (for eksempel 1,2 eller 3) fosfono(-P03H2)grupper; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et promedikament derav. Fortrinnsvis er glykopeptidforbindelsen substituert med én eller to substituenter omfattende én eller to fosfonogrupper. Mer foretrukket er glykopeptidforbindelsen substituert med én substituent omfattende én eller to fosfonogrupper, fortrinnsvis én fosfonogruppe. Eventuelt kan glykopeptidforbindelsene også være substituert med andre substituenter som ikke omfatter en fosfonogruppe, forutsatt at minst en substituent omfatter én eller flere fosfonogrupper.

I et foretrukket derivat er følgelig glykopeptidforbindelse substituert ved C-terminalen med en substituent omfattende én eller to fosfono(-P03H2)grupper; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et promedikament derav. Fortrinnsvis er den fosfonoholdige substituenten knyttet til karbonylgruppen ved C-terminalen gjennom en amidbinding, en esterbinding eller en tioesterbinding; mer foretrukket gjennom en amidbinding. Fortrinnsvis omfatter den fosfonoholdige substituenten en fosfonogruppe. Spesielt foretrukne fosfonoholdige substituenter ved C-terminalen omfatter fosfonometylamino, 3-fosfonopropylamino og 2-hydroksy-2-fosfonoetylamino.

I et annet foretrukket derivat er en glykopeptidforbindelse substituert ved R-terminalen (på resorcinolringen) med en substituent omfattende én eller to fosfono(-P03H2)-grupper; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et promedikament derav. Fortrinnsvis er den fosfonoholdige substituenten tilknyttet til R-terminalen (det vil si resorcinolringen) gjennom nitrogenatomet av en aminometylgruppe festet til R-terminalen. Fortrinnsvis omfatter den fosfonoholdige substituenten en fosfonogruppe. Spesielt foretrukne fosfonoholdige substituenter ved R-terminalen omfatter N-(fosfonometyl)aminometyl; -(2-hydroksy-2-fosfonoetyl)aminometyl; N-karboksymetyl-N-(fosfonometyl)aminometyl; N,N-bis(fosfonometyl)aminometyl; og N-(3-fosfono-propyl)aminometyl.

I nok et foretrukket derivat er en glykopeptidforbindelse substituert ved C-terminalen og ved R-terminalen med en substituent omfattende én eller to fosfono(-P03H2)grupper; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et promedikament derav. Fortrinnsvis omfatter de fosfonoholdige substituentene hver én fosfonogruppe.

Et foretrukket glykopeptidderivat er et glykopeptid av formel I:

hvori:

R19 er hydrogen; R<20>er -R<a>-Y-R<b->(Z)X, Rf, -C(0)R<f>eller -C(0)-R<a>-Y-R<b->(Z)x; R<3>er -OR<c>, -NR<C>R<C>, -0-R<a>-Y-R<b->(Z)x, -NR<C>-R<a>-Y-R<b->(Z)X, -NR<C>R° eller -0-R<c>; eller R<3>er en nitrogenforbundet, oksygenforbundet eller svovelforbundet substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper;

R<5>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, -CH(R<C>)-NR<C>R°,

-CH(R<c>)-NR<c>R<e>, -CH(R<C>)-NR°-R<a>-Y-R<b->(Z)X, -CH(R<C>)-RX, -CH(R<C>)-NR<C->

Ra<->C(=0)-Rx og en substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper;

hver Ra er uavhengig valgt fra gruppen bestående av alkylen, substituert alkylen,

alkenylen, substituert alkenylen, alkynylen og substituert alkynylen;

hver Rer uavhengig valgt fra gruppen bestående av en kovalent binding,

alkylen, substituert alkylen, alkenylen, substituert alkenylen, alkynylen

og substituert alkynylen, forutsatt at Rikke er en kovalent binding når Z er hydrogen;

hver R<c>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl, heterosyklisk gruppe og -C(0)R<d>;

hver Rd er uavhengig valgt fra gruppen bestående av alkyl, substituert alkyl,

alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk gruppe;

Re er en sakkaridgruppe;

hver R er uavhengig alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl,

substituert alkynyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklisk gruppe;

Rx er et N-forbundet aminosakkarid eller en N-forbundet heterosyklus;

hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av oksygen, svovel, -S-S-,

-NR<C->, -S(O)-, -SO2-, -NR<c>C(0)-, -OSO2-, -OC(O)-, -NR<c>S02-, -C(0)NR<c->, -C(0)0-, -S02NR<c->, -S020-, -P(0)(OR<c>)0-, -P(0)(OR<c>)NR<c->, -OP(0)(OR<c>)0-, -OP(0)(OR<c>)NR<c->, -OC(0)0-, -NR<c>C(0)0-, -NR<c>C(0)NR<c->, -OC(0)NR<c->, -C(=0)- og -NR<C>S02<N>R<C->; hver Z er uavhengig valgt fra hydrogen, aryl, sykloalkyl, sykloalkenyl, hetero aryl og heterosyklisk gruppe; og x er 1 eller 2; eller et farmasøytisk akseptabelt salt, stereoisomer eller promedikament derav; forutsatt at minst én av R3 og R<5>er en substituent omfattende én eller flere fosfonogrupper. Fortrinnsvis er R<20>-CH2CH2-NH-(CH2)9CH3; -CH2CH2CH2-NH-(CH2)8CH3; -CH2CH2CH2CH2-NH-(CH2)7CH3;-CH2CH2-NHS02-(CH2)9CH3; -CH2CH2-NHS02-(CH2)nCH3; -CH2CH2-S-(CH2)8CH3; -CH2CH2-S-(CH2)9CH3; -CH2CH2-S-(CH2)ioCH3; -CH2CH2CH2-S-(CH2)8CH3;-CH2CH2CH2-S-(CH2)9CH3; -CH2CH2CH2-S-(CH2)3-CH=CH-(CH2)4CH3(trans); -CH2CH2CH2CH2S-(CH2)7CH3; -CH2CH2-S(0)-(CH2)9CH3; -CH2CH2-S-(CH2)6Ph; -CH2CH2-S-(CH2)8Ph; -CH2CH2CH2-S-(CH2)8Ph; -CH2CH2-NH-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2-NH-CH2-4-[4-(CH3)2CHCH2-]-Ph; -CH2CH2-NH-CH2-4-(4-CF3-Ph)-Ph; -CH2CH2-S-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2-S(0)-CH2-4-(4-Cl-Ph)Ph; -CH2CH2CH2-S-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2CH2-S(0)-CH2-4-(4-Cl-Ph)Ph; -CH2CH2CH2-S-CH2-4-[3,4-di-Cl-PhCH20-)-Ph; -CH2CH2-NHS02-CH2-4-[4-(4-Ph)-Ph]-Ph; -CH2CH2CH2-NHS02-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2CH2-NHS02-CH2-4-(Ph-OC-)-Ph; -CH2CH2CH2-NHS02-4-(4-Cl-Ph)-Ph; eller-CH2CH2CH2-NHS02-4-(natf-2-yl)-Ph. Fortrinnsvis er R også en 4-(4-klorfenyl)benzylgruppe eller en 4-(4-klorbenzyloksy)benzylgruppe.

Alternativt er glykopeptidderivatet en forbindelse av formel I, hvor R<19>er hydrogen;R20er -CH2CH2NH-(CH2)9CH3; R<3>er -OH; og R<5>er en substituent omfattende en fosfonogruppe; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

I nok et alternativ er glykopeptidderivatet en forbindelse av formel I, hvorR19er hydrogen; R<20>er -R<a>-<Y->R<b->(Z)X, Rf, -C(0)Rf eller -C(0)-R<a>-Y-R<b->(Z)x; R<3>er -OH; og R<5>er -CH2-NH-CH2-P(0)(OH)2; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Forbindelsene beskrevet ovenfor er meget effektive antibakterielle midler. Foreliggende glykopeptidforbindelser kan anvendes i fremgangsmåter for behandling av et pattedyr som har en bakeriell sykdom, omfattende administrering til pattedyret av en terapeutisk effektiv mengde av en slik forbindelse. Dette er ytterligere beskrevet i søkerens US-patentsøknad nr. 09/847 042, inngitt 1. mai 2001.

En fremgangsmåte for fremstilling av et glykopeptid som er substituert ved C-terminalen med en substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper, omfatter kobling av et tilsvarende utgangsglykopeptid, hvor C-terminalen er en karboksygruppe, med en egnet fosfonoholdig forbindelse.

En fremgangsmåte for fremstiling av et glykopeptid som er substituert ved R-terminalen med en substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper, omfatter kobling av et tilsvarende utgangsglykopeptid, hvor R-terminalen er usubstituert, med en egnet fosfonoholdig gruppe. Når utgangsglykopeptidet er substituert ved vancosaminaminoterminalen, kan en slik fremgangsmåte videre eventuelt omfatte fremstilling av utgangsglykopeptidet ved reduktiv alkylering av et tilsvarende glykopeptid, hvori vancosaminaminoterminalen er det tilsvarende aminet.

En fremgangsmåte for fremstilling av et glykopeptid som er substituert ved R-terminalen omfatter derivatisering av et tilsvarende utgangsglykopeptid, hvori C-terminalen er en karboksygruppe. En fremgangsmåte for fremstilling av et glykopeptid som er substituert ved R-terminalen, omfatter derivatisering av et tilsvarende utgangsglykopeptid hvori R-terminalen er usubstituert (det vil si et hydrogen).

I tillegg omfatter en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel I, hvori R<3>er -OH, R<5>er -CH2-NH-R<a->P(0)(OH)2, R<19>er hydrogen og R<20>er -R<a>-Y-R<b->(Z)X eller

-Rf, og Ra, R, Rf, Y, Z og x er som definert ovenfor, eller et salt derav, følgende trinn: (a) reduktiv alkylering av en forbindelse av formel I, hvoriR<3>er -OH og R<5>, R19og R<20>er hydrogen eller et salt derav, med et aldehyd av formelen HC(0)-Ra<->Y-R<b->(Z)xeller HC(0)R<f>, hvor Ra og Rf representerer henholdsvis Ra og Rf minus én -CH2-gruppe, for å danne en forbindelse av formel I hvor R3 er -OH, R<5>og R<19>er hydrogen og R<20>er -R<a>-Y-R<b->(Z)X eller -Rf eller salt derav; og (b) omsetning av produktet fra trinn (a) med formaldehyd og H2N-Ra<->P(0)(OH)2for å danne en forbindelse av formel I, hvori R3 er -OH, R<5>er -CH2NH-R<a->P(0)(OH)2, R<19>er hydrogen og R<20>er -R<a>-Y-R<b->(Z)Xeller -Rf eller et salt derav.

Fortrukne glykopeptidforbindelser av formel I er vist i tabell I nedenfor hvor R19er hydrogen. Fosfonoforbindelsene som her er beskrevet, er uventet funnet å vise redusert vevsakkumulering og/eller nefrotoksisitet når de administreres til et pattedyr. Uten at man ønsker å være bundet av noen teori, antas det at fosfonoenheten tjener til å øke den samlede negative ladningen av glykopeptidet under fysiologiske betingelser for derved å lette utskillelse fra pattedyret etter administrering. Den uventede økningen i utskillelse av foreliggende fosfonoforbindelser kan være ansvarlig for den reduserte vevs-akkumuleringen og/eller den reduserte nefrotoksisiteten som observeres for disse forbindelsene sammenlignet med de tilsvarende forbindelsene som mangler fosfonofunksj onaliteten.

Ifølge utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse renses fosfonoderivater av glykopeptider ved harpikskromatografi ved å anvende harpikser basert på kopolymerer av polystyren og divinylbenzen. En lang rekke nyttige polystyrenharpikser er tilveiebrakt kommersielt, for eksempel av TosoHaas (Montgomery, PA), Rohm & Haas (Philadelphia, PA), Mitsubishi Chemical Industries Ltd. (Tokyo, Japan); og Dow Chemical Co. (Midland, MI).

Harpiksene består typisk av porøse perler med en karakteristisk størrelse i området på mellom ca. 20 um og ca. 800 um som har porer med diametre i området på mellom ca. 50 Å og ca. 1 000 Å.

Rensefremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter:

en første surgjort, vandig oppløsning omfattende en forbindelse med formel I bringes i kontakt med en harpiks omfattende polystyren og divinylbenzen;

eluering av den kontaktede harpiksen med en andre surgjort, vandig oppløsning omfattende et polart, organisk oppløsningsmiddel for å danne et eluat; og

isolering av forbindelsen med formel I fra eluatet.

Slik betegnelsen her benyttes omfatter "polart, organiske oppløsningsmiddel" metanol, etanol, isopropylalkohol, acetonitril, aceton, n-propylalkohol, n-butylalkohol, isobutyl-alkohol, metyletylketon, tetrahydrofuran og lignende oppløsningsmidler, som har betydelig vannoppløselighet eller er blandbare med vann. Foretrukne polare, organiske oppløsningsmidler er metanol, etanol, isopropylalkohol og acetonitril.

Egnede syrer for surgj øringen av første og andre vandige oppløsninger omfatter eddiksyre, trifluoreddiksyre, saltsyre, svovelsyre, fosforsyre og lignende syrer. For foreliggende oppfinnelse er eddiksyre og saltsyre foretrukket.

Det rensede produktet isoleres ved fremgangsmåter som er kjente innen teknikken, så som lyofilisering, eller utfelling fulgt av fordampning og/eller filtrering. Eventuelt omfatter isoleringsprosessen et første konsentrasjonstrinn hvori eluatet bearbeides ved anvendelse av en harpiks, fortrinnsvis en polystyrendivinylbenzenharpiks, for å danne en oppløsning med en høyere konsentrasjon av renset produkt, hvorfra produktet isoleres.

I én rensefremgangsmåte belegges harpiksen på en kolonne og eluatet samles i fraksjoner, som overvåkes ved hjelp av tynnsjiktskromatografi (TLC) og høytrykksvæske-kromatografi (HPLC) for nærværet av glykopeptidet. Fraksjoner inneholdende en produktkonsentrasjon og renhet høyere enn en ønsket terskel, samles før isolering av produktet. Ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte er det oppnådd fosfono-glykopeptidprøver med renhet over 80 %.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse vedrører rensing av nye forbindelser som er derivater av glykopeptidantibiotika omfattende én eller flere substituenter som omfatter én eller flere fosfonogrupper. Ved beskrivelse av forbindelsene har følgende betegnelser de følgende betydningene, med mindre annet er angitt.

Definisjoner

Betegnelsen "alkyl" refererer til en monorest forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede som fortrinnsvis inneholder fra 1 til 40 karbonatomer, mer foretrukket 1 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket 1 til 6 karbonatomer. Denne betegnelsen er eksemplifisert ved grupper så som metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl, iso-butyl, n-heksyl, n-decyl, tetradecyl og lignende.

Betegnelsen "substituert alkyl" refererer til en alkylgruppe som definert ovenfor, som har fra 1 til 8 substituenter, fortrinnsvis 1 til 5 substituenter og mer foretrukket 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk gruppe, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl,

-S02-substituert alkyl, -S02-aryl, -SO3H, guanido og -S02-heteroaryl.

Betegnelsen "alkylen" refererer til en direst av en forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrokarbonkjede som fortrinnsvis inneholder fra 1 til 40 karbonatomer, fortrinnsvis 1-10 karbonatomer, mer foretrukket 1-6 karbonatomer. Denne betegnelsen eksemplifiseres ved grupper så som metylen (-CH2-), etylen (-CH2CH2-), propylenisomerene (for eksempel -CH2CH2CH2- og -CH(CH3)CH2-) og lignende.

Betegnelsen "substituert alkylen" refererer til en alkylengruppe som definert ovenfor, som har fra 1 til 5 substituenter, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk gruppe, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl,

-SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl. I tillegg omfatter slike substituerte alkylengrupper de hvor 2 substituenter på alkylengruppen er kondensert for å danne én eller flere sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heterosykliske eller heteroarylgrupper kondensert til alkylengruppen. Fortrinnsvis inneholder slike kondenserte grupper fra 1 til 3 kondenserte ringstrukturer. I tillegg omfatter betegnelsen substituert alkylen alkylengrupper hvori fra 1 til 5 av alkylenkarbonatomene er erstattet med oksygen, svovel eller -NR-, hvor R er hydrogen eller alkyl. Eksempler på substituerte alkylener er

klormetylen (-CH(Cl)-), aminoetylen (-CH(NH2)CH2-), 2-karboksypropylenisomerer, (-CH2CH(C02H)CH2-), etoksyetyl (-CH2CH2O-CH2CH2-) og lignende.

Betegnelsen "alkaryl" refererer til gruppene -alkylenaryl og -substituert alkylenaryl hvor alkylen, substituert alkylen og aryl er definert heri. Slike alkarylgrupper eksemplifiseres ved benzyl, fenetyl og lignende.

Betegnelsen "alkoksy" refererer til gruppene alkyl-O-, alkenyl-O-, sykloalkyl-O-, sykloalkenyl-O-, alkynyl-O-, hvor alkyl, alkenyl, sykloalkyl, sykloalkenyl og alkynyl er som definert heri. Foretrukne alkoksygrupper er alkyl-O- og omfatter eksempelvis metoksy, etoksy, n-propoksy, iso-propoksy, n-butoksy, tert-butoksy, sek-butoksy, n-pentoksy, n-heksoksy, 1,2-dimetylbutoksy og lignende.

Betegnelsen "substituert alkoksy" refererer til gruppene substituert alkyl-O-, substituert alkenyl-O-, substituert sykloalkyl-O-, substituert sykloalkenyl-O-, og substituert alkynyl-O-, hvor substituert alkyl, substituert alkenyl, substituert sykloalkyl, substituert sykloalkenyl og substituert alkynyl er som definert ovenfor.

Betegnelsen "alkylalkoksy" refererer til gruppene -alkylen-O-alkyl, alkylen-O-substituert alkyl, substituert alkylen-O-alkyl og substituert alkylen-O-substituert alkyl, hvor alkyl, substituert alkyl, alkylen og substituert alkylen er som definert ovenfor. Foretrukne alkylalkoksygrupper er alkylen-O-alkyl og omfatter eksempelvis metylen-metoksy (-CH2OCH3, etylenmetoksy (-CH2CH2OCH3), n-propylen-iso-propoksy (-CH2CH2CH2OCH(CH3)2), metylen-t-butoksy (-CH2-0-C(CH3)3) og lignende.

Betegnelsen "alkyltioalkoksy" refererer til gruppene -alkylen-S-alkyl, alkylen-S-substituert alkyl, substituert alkylen-S-alkyl og substituert alkylen-S-substituert alkyl, hvor alkyl, substituert alkyl, alkylen og substituert alkylen er som definert ovenfor. Foretrukne alkyltioalkoksygrupper er alkylen-S-alkyl og omfatter eksempelvis metylen-tiometoksy (-CH2SCH3), etylentiometoksy (-CH2CH2SCH3), n-propylen-iso-tio-propoksy (-CH2CH2CH2SCH(CH3)2), metylen-t-tiobutoksy (-CH2SC(CH3)3) og lignende.

Betegnelsen "alkenyl" refererer til en monorest av en forgrenet eller uforgrenet, umettet hydrokarbongruppe som fortrinnsvis har fra 2 til 40 karbonatomer, mer foretrukket 2 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket 2 til 6 karbonatomer og som har minst ett og fortrinnsvis fra 1 til 6 seter av vinylumettethet. Foretrukne alkenylgrupper omfatter etenyl (-CH=CH2), n-propenyl (-CH2CH=CH2), iso-propenyl (-C(CH3)=CH2) og lignende.

Betegnelsen "substituert alkenyl" refererer til en alkenylgruppe som definert ovenfor, som har fra 1 til 5 substituenter, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk gruppe, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Betegnelsen "alkenylen" refererer til en direst av en forgrenet eller uforgrenet, umettet hydrokarbongruppe som fortrinnsvis har fra 2 til 40 karbonatomer, mer foretrukket 2 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket 2 til 6 karbonatomer og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1 til 6 seter av vinylumettethet. Denne betegnelsen er eksemplifisert ved grupper så som etenylen (-CH=CH-), propenylenisomerene (for eksempel

-CH2CH=CH- og -C(CH3)=CH-) og lignende.

Betegnelsen "substituert alkenylen" refererer til en alkenylengruppe som definert ovenfor som har fra 1 til 5 substituenter, og fortrinnsvis fra 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk gruppe, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl. I tillegg omfatter slike substituerte alkenylengrupper de hvor 2 substituenter på alkenylengruppen er kondensert for å danne én eller flere sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heterosykliske eller heteroarylgrupper kondensert til alkenylengruppen.

Betegnelsen "alkynyl" refererer til en monorest av et umettet hydrokarbon som fortrinnsvis har fra 2 til 40 karbonatomer, mer foretrukket 2 til 20 karbonatomer og enda mer foretrukket 2 til 6 karbonatomer og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1 til 6 seter for acetylen(trippelbinding)-umettethet. Foretrukne alkynylgrupper omfatter etynyl (-OCH), propargyl (-CH2OCH) og lignende.

Betegnelsen "substituert alkynyl" refererer til en alkynylgruppe som definert ovenfor som har fra 1 til 5 substituenter, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk gruppe, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -SO-heteroaryl.

Betegnelsen "alkynylen" refererer til en direst av et umettet hydrokarbon som fortrinnsvis har fra 2 til 40 karbonatomer, og mer foretrukket 2 til 10 karbonatomer og enda mer foretrukket 2 til 6 karbonatomer og som har minst 1 og fortrinnsvis fra 1 til 6 seter for acetylen(trippelbinding)-umettethet. Foretrukne alkynylengrupper omfatter etynylen (-OC-), propargylen (-CH2C=C-) og lignende.

Betegnelsen "substituert alkynylen" refererer til en alkynylengruppe som definert ovenfor som har fra 1 til 5 substituenter, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk gruppe, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl,

-S02-aryl og-S02-heteroaryl.

Betegnelsen "acyl" refererer til gruppene HC(O)-, alkyl-C(O)-, substituert alkylC(O)-, sykloalkyl-C(O)-, substituert sykloalkyl-C(O)-, sykloalkenyl-C(O)-, substituert sykloalkenyl-C(O)-, aryl-C(O)-, heteroaryl-C(O)- og heterosyklisk -C(O)- hvor alkyl, substituert alkyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk er som definert ovenfor.

Betegnelsen "acylamino" eller "aminokarbonyl" refererer til gruppen -C(0)NRR, hvor hver R uavhengig er hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl, heterosyklisk eller hvor begge R-grupper er sammenføyd for å danne en heterosyklisk gruppe (for eksempel morfolino) hvor alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk er som definert ovenfor.

Betegnelsen "aminoacyl" refererer til gruppen -NRC(0)R, hvor hver R uavhengig er hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklisk, hvor alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk er som definert ovenfor.

Betegnelsen "aminoacyloksy" eller "alkoksykarbonylamino" refererer til gruppen -NRC(0)OR, hvor hver R uavhengig er hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklisk, hvor alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk er som definert ovenfor.

Betegnelsen "acyloksy" refererer til gruppene alkyl-C(0)0-, substituert alkyl-C(0)0-, sykloalkyl-C(0)0-, substituert sykloalkyl-C(0)0-, aryl-C(0)0-, heteroaryl-C(0)0- og heterosyklisk -C(0)0-, hvor alkyl, substituert alkyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk er som definert ovenfor.

Betegnelsen "aryl" refererer til en umettet, aromatisk, karbosyklisk gruppe med fra 6 til 20 karbonatomer som har en enkel ring (for eksempel fenyl) eller flere kondenserte (sammensmeltede) ringer, hvor minst én ring er aromatisk (for eksempel naftyl, di-hydrofenantrenyl, fluorenyl eller antryl). Foretrukne aryler omfatter fenyl, naftyl og lignende.

Med mindre de på annen måte er begrenset ved definisjonen for arylsubstituenten, kan slike arylgrupper eventuelt være substituert med fra 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av acyloksy, hydroksy, tiol, acyl, alkyl, alkoksy, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert alkyl, substituert alkoksy, substituert alkenyl, substituert alkynyl, substituert sykloalkyl, substituert sykloalkenyl, amino, substituert amino, aminoacyl, acylamino, alkaryl, aryl, aryloksy, azido, karboksy, karboksyalkyl, cyano, halogen, nitro, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk, heterosyklooksy, aminoacyloksy, oksyacylamino, sulfonamid, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl,

-SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl, -S02-heteroaryl

og trihalogenmetyl. Foretrukne arylsubstituenter omfatter alkyl, alkoksy, halogen, cyano, nitro, trihalogenmetyl og tioalkoksy.

Betegnelsen "aryloksy" refererer til gruppen aryl-O-, hvor arylgruppen er som definert ovenfor, omfattende eventuelt substituerte arylgrupper som definert ovenfor.

Betegnelsen "arylen" refererer til diresten avledet fra aryl (innbefattende substituert aryl) som eksemplifisert ovenfor og er eksempelvis 1,2-fenylen, 1,3-fenylen, 1,4-fenylen, 1,2-naftylen og lignende.

Betegnelsen "amino" refererer til gruppen -NH2.

Betegnelsen "substituert amino" refererer til gruppen -NRR, hvor hver R uavhengig er

valgt fra gruppen bestående av hydrogen, alkyl, substituert alkyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, alkenyl, substituert alkenyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk gruppe, forutsatt at ikke begge R-er er hydrogen.

"Aminosyre" refererer til hvilken som helst av de naturlig forekommende aminosyrene (for eksempel Ala, Arg, Asn, Asp, Cys, Glu, Gin, Gly, His, Hyl, Hyp, Ile, Leu, Lys, Met, Phe, Pro, Ser, Thr, Trp, Tyr og Val) i D-, L- eller DL-form. Sidekjedene av naturlig forekommede aminosyrer er velkjente innen teknikken og omfatter for eksempel hydrogen (for eksempel som i glysin), alkyl (for eksempel som i alanin, valin, leucin, isoleucin, prolin), substituert alkyl (for eksempel som i treonin, serin, metionin, cystein, aspartinsyre, asparagin, glutaminsyre, glutamin, arginin og lysin), alkaryl (for eksempel som i fenylalanin og tryptofan), substituert arylalkyl (for eksempel som i tyrosin) og heteroarylalkyl (for eksempel som i histidin).

Betegnelsen "karboksy" refererer til -COOH.

Betegnelsen "C-terminal", idet den refererer til et glykopeptid, er velkjent innen teknikken. For et glykopeptid av formel I er for eksempel C-terminalen stillingen substituert ved gruppen R<3>.

Betegnelsen "dikarboksysubstituert alkyl" refererer til en alkylgruppe substituert med to karboksygrupper. Denne betegnelsen omfatter eksempelvis -CH2(COOH)CH2COOH og

-CH2(COOH)CH2CH2COOH.

Betegnelsen "karboksyalkyl" eller "alkoksykarbonyl" refererer til gruppene "-C(0)0-alkyl", "-C(0)0-substituert alkyl", "-C(0)0-sykloalkyl", "-C(0)0-substituert sykloalkyl", "-C(0)0-alkenyl", "-C(0)0-substituert alkenyl", "-C(0)0-alkynyl" og "-C(0)0-substituert alkynyl", hvor alkyl, substituert alkyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl og substituert alkynylalkynyl er som definert heri.

Betegnelsen "sykloalkyl" refererer til sykliske alkylgrupper med fra 3 til 20 karbonatomer som har en enkelt syklisk ring eller flere kondenserte ringer. Slike sykloalkylgrupper omfatter eksempelvis enkle ringstrukturer, så som syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, syklooktyl og lignende, eller flerringsstrukturer så som adamantanyl og lignende.

Betegnelsen "substituert sykloalkyl" refererer til sykloalkylgrupper som har fra 1 til

5 substituenter, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Betegnelsen "sykloalkenyl" refererer til sykliske alkenylgrupper med fra 4 til 20 karbonatomer som har en enkelt syklisk ring og minst ett punkt med indre umettethet. Eksempler på egnede sykloalkenylgrupper omfatter for eksempel syklobut-2-enyl, syklopent-3-enyl, syklookt-3-enyl og lignende.

Betegnelsen "substituert sykloalkenyl" refererer til sykloalkenylgrupper som har fra 1 til 5 substituenter, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl og -S02-heteroaryl.

Betegnelsen "halo" eller "halogen" refererer til fluor, klor, brom og jod.

"Halogenalkyl" refererer til alkyl som definert ovenfor, substituert med 1-4 halogen-grupper som definert her, som kan være like eller forskjellige. Representative halogen-alkylgrupper omfatter eksempelvis trifluormetyl, 3-fluordodecyl, 12,12,12-trifluor-dodecyl, 2-bromoktyl, 3-brom-6-klorheptyl og lignende.

Betegnelsen "heteroaryl" refererer til en aromatisk gruppe på fra 1 til 15 karbonatomer og 1 til 4 heteroatomer valgt fra oksygen, nitrogen og svovel innenfor minst én ring (dersom det er mer enn én ring).

Med mindre på annen måte begrenset ved definisjonen for heteroarylsubstituenten kan slike heteroarylgrupper eventuelt være substituert med 1 til 5 substituenter, fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av acyloksy, hydroksy, tiol, acyl, alkyl, alkoksy, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert alkyl, substituert alkoksy, substituert alkenyl, substituert alkynyl, substituert sykloalkyl, substituert sykloalkenyl, amino, substituert amino, aminoacyl, acylamino, alkaryl, aryl, aryloksy, azido, karboksy, karboksyalkyl, cyano, halogen, nitro, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk, heterosyklooksy, aminoacyloksy, oksyacylamino, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -S02-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl, -S02-heteroaryl og trihalogenmetyl. Foretrukne arylsubstituenter omfatter alkyl, alkoksy, halogen, cyano, nitro, trihalogenmetyl og tioalkoksy. Slike heteroarylgrupper kan ha en enkelt ring (for eksempel pyridyl eller furyl) eller flere kondenserte ringer (for eksempel indolizinyl eller benzotienyl). Foretrukne heteroaryler omfatter pyridyl, pyrrolyl og furyl.

"Heteroarylalkyl" refererer til (heteroaryl)alkyl-, hvor heteroaryl og alkyl er som definert ovenfor. Representative eksempler omfatter 2-pyridylmetyl og lignende.

Betegnelsen "heteroaryloksy" refererer til gruppen heteroaryl-O-.

Betegnelsen "heteroarylen" refererer til en direstgruppe avledet fra heteroaryl (innbefattende substituert heteroaryl) som definert ovenfor, og er eksemplifisert ved gruppen 2,6-pyridylen, 2,4-pyridiylen, 1,2-kinolinylen, 1,8-kinolinylen, 1,4-benzofuranylen, 2,5-pyridinylen, 2,5-indolenyl og lignende.

Betegnelsen "heterosyklus" eller "heterosyklisk" refererer til en monorest mettet eller umettet gruppe som har en enkelt ring eller flere kondenserte ringer, fra 1 til 40 karbonatomer og fra 1 til 10 heteroatomer, fortrinnsvis 1 til 4 heteroatomer, valgt fra nitrogen, svovel, fosfor og/eller oksygen inne i ringen.

Med mindre på annen måte begrenset ved definisjonen for den heterosykliske substituenten kan slike heterosykliske grupper eventuelt være substituert med 1 til 5, og fortrinnsvis 1 til 3 substituenter, valgt fra gruppen bestående av alkoksy, substituert alkoksy, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, acyl, acylamino, acyloksy, amino, substituert amino, aminoacyl, aminoacyloksy, oksyaminoacyl, azido, cyano, halogen, hydroksyl, keto, tioketo, karboksy, karboksyalkyl, tioaryloksy, tioheteroaryloksy, tioheterosyklooksy, tiol, tioalkoksy, substituert tioalkoksy, aryl, aryloksy, heteroaryl, heteroaryloksy, heterosyklisk, heterosyklooksy, hydroksyamino, alkoksyamino, nitro, -SO-alkyl, -SO-substituert alkyl, -SO-aryl, -SO-heteroaryl, -SO2-alkyl, -S02-substituert alkyl, -S02-aryl, okso (=0) og -S02-heteroaryl. Slike heterosykliske grupper kan ha en enkelt ring eller flere kondenserte ringer. Foretrukne heterosykliske grupper omfatter morfolino, piperidinyl og lignende.

Eksempler på nitrogenheterosykluser og heteroaryler omfatter pyrrol, imidazol, pyrazol, pyridin, pyrazin, pyrimidin, pyridazin, indolizin, isoindol, indol, indazol, purin, kinolizin, isokinolin, kinolin, ftalazin, naftylpyridin, kinoksalin, kinazolin, kinnolin, pteridin, karbazol, karbolin, fenantridin, akridin, fenantrolin, isotiazol, fenazin, isoksazol, fenoksazin, fenotiazin, imidazolidin, imidazolin, piperidin, piperazin, indolin, morfolino, piperidinyl, tetrahydrofuranyl og lignende, så vel som N-alkoksynitrogenholdigeheterosykluser.

En annen klasse av heterosykliske forbindelser er kjent som "kroneforbindelser" som refererer til en spesifikk klasse av heterosykliske forbindelser som har én eller flere gjentagende enheter av formelen [-(CH2-)aA-]5hvor a er lik eller større enn 2, og A ved hver separate forekomst kan være O, N, S eller P. Eksempler på kroneforbindelser omfatter eksempelvis [-(CH2)3-NH-]3, [-((CH2)2-0)4-((CH2)2-NH)2] og lignende. Typisk kan slike kroneforbindelser ha fra 4 til 10 heteroatomer og 8 til 40 karbonatomer.

Betegnelsen "heterosyklooksy" refererer til gruppen heterosyklisk -0-.

Betegnelsen "tioheterosyklooksy" refererer til gruppen heterosyklisk -S-.

Betegnelsen "N-terminal", når den viser til et glykopeptid, forstås godt av fagmannen. For eksempel er for et glykopeptid av formel II, N-terminalen stillingen substituert med gruppen R19ogR20.

Betegnelsen "oksyacylamino" eller "aminokarbonyloksy" refererer til gruppen -OC(0)NRR, hvor hver R uavhengig er hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklisk gruppe hvor alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk er som definert ovenfor.

Betegnelsen "fosfono" refererer til -PO3H2.

Betegnelsen "fosfonometylamino" refererer til -NH-CH2-P(0)(OH)2.

Betegnelsen "fosfonometylaminometyl" refererer til -CH2-NH-CH2P(0)(OH)2.

Betegnelsen "promedikament" er godt forstått innen teknikken og omfatter forbindelser som omdannes til farmasøytisk aktive forbindelser, som de som oppnås ifølge oppfinnelsen i et pattedyrsystem. Se for eksempel "Remington's Pharmaceutical Sciences", 1980, bind 16, Mack Publishing Company, Easton, Pennsylvania, 61 og 424.

Betegnelsen "R-terminal", når den vedrører et glykopeptid, er vel forstått innen teknikken. For et glykopeptid av formel I er for eksempel R-terminalen stillingen substituert med gruppen R<5>.

Betegnelsen "sakkaridgruppe" refererer til en oksidert, redusert eller substituert sakkaridmonorest kovalent knyttet til glykopeptidet eller annen forbindelse via et hvilket som helst atom av sakkaridenheten, fortrinnsvis via aglykonkarbonatomet. Betegnelsen omfatter aminoholdige sakkaridgrupper. Representative sakkarider omfatter som illustrasjon, heksoser, så som D-glukose, D-mannose, D-xylose, D-galaktose, vancosamin, 3-desmetyl-vancosamin, 3-epi-vancosamin, 4-epi-vancosamin, acosamin, aktinosamin, daunosamin, 3-epi-daunosamin, ristosamin, D-glukamin, N-metyl-D-glukamin, D-glukuronsyre, N-acetyl-D-glukosamin, N-acetyl-D-galaktosamin, sialylsyre, iduronsyre, L-fukose og lignende; pentoser, så som D-ribose eller D-arabi-nose; ketoser, så som D-ribulose eller D-fruktose; disakkarider, så som 2-0-(oc-L-vancosaminyl)-P-D-glukopyranose, 2-0-(3-desmetyl-a-L-vancosaminyl)-p-D-gluko-pyranose, sukrose, laktose eller maltose; derivater så som acetaler, aminer, acylerte, sulfaterte og fosforylerte sukkere; oligosakkarider som har fra 2 til 10 sakkaridenheter. For formålene med foreliggende definisjon refereres disse sakkaridene til ved å anvende konvensjonell trebokstavsnomenklatur og sakkaridet kan enten være i den åpne eller fortrinnsvis i pyranoseformen.

Betegnelsen "aminoholdig sakkaridgruppe" refererer til en sakkaridgruppe som har en aminosubstituent. Representative aminoholdige sakkarider omfatter L-vancosamin, 3-desmetyl-vancosamin, 3-epi-vancosamin, 4-epi-vancosamin, acosamin, aktinosamin, daunosamin, 3-epi-daunosamin, ristosamin, N-metyl-D-glukamin og lignende.

Betegnelsen "spirotilknyttet sykloalkylgruppe" refererer til en sykloalkylgruppe festet til en annen ring via ett karbonatom som er felles for begge ringer.

Betegnelsen "stereoisomer", når den vedrører en gitt forbindelse, er velkjent innen teknikken, og refererer til en annen forbindelse som har samme molekylære form, hvor atomene som utgjør den andre forbindelsen atskiller seg ved hvordan de er orientert i rommet, men hvor atomene i den andre forbindelsen er like atomene i den gitte forbindelsen med hensyn til hvilke atomer som er sammenføyd med hvilke andre atomer (for eksempel en enantiomer, en diastereomer eller en geometrisk isomer). Se for eksempel "Morrison and Boyde Organic Chemistry", 1983,4. utg., Allyn and Bacon, Inc., Boston, Mass., side 123.

Betegnelsen "sulfonamid" refererer til en gruppe av formelen -SO2NRR, hvor hver R uavhengig er hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklisk gruppe, hvor alkyl, substituert alkyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk gruppe er som definert ovenfor.

Betegnelsen "tiol" refererer til gruppen -SH.

Betegnelsen "tioalkoksy" refererer til gruppen -S-alkyl.

Betegnelsen "substituert tioalkoksy" refererer til gruppen -S-substituert alkyl.

Betegnelsen "tioaryloksy" refererer til gruppen aryl-S-, hvor arylgruppen er som definert ovenfor, omfattende eventuelt substituerte arylgrupper som også definert ovenfor.

Betegnelsen "tioheteroaryloksy" refererer til gruppen heteroaryl-S-, hvor heteroaryl-gruppen er som definert ovenfor, innbefattende eventuelt substituerte arylgrupper som også definert ovenfor.

Betegnelsen "tioeterderivater", når den anvendes for å referere til glykopeptidforbindelsene som renses ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter tioetere (-S-), sulfoksider (-SO-) og sulfoner (-S02-).

Med hensyn til hvilke som helst av de ovenfor angitte gruppene som inneholder én eller flere substituenter, er det naturligvis underforstått at slike grupper ikke inneholder noen substitusjon eller substitusjonsmønstre som er sterisk umulig og/eller syntetisk ikke-mulige. I tillegg omfatter forbindelsene som oppnås ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse alle stereokjemiske isomerer som oppstår fra substitusjonen av disse forbindelsene.

"Glykopeptid" refererer til oligopeptid(for eksempel heptapeptid)-antibiotika (dalbaheptider) kjennetegnet ved en flerringspeptidkjerne som eventuelt er substituert med sakkaridgrupper, så som vancomycin. Eksempler på glykopeptider omfattet i denne definisjonen, kan finnes i "Glycopeptids Classification, Occurrence, and Discovery" av Raymond C. Rao og Louise W. Crandall ("Drugs and the Pharmaceutical Sciences", bind 63, redigert av Ramakrishnan Nagarajan, publisert av Marcal Dekker, Inc.). Ytterligere eksempler på glykopeptider er beskrevet i US-patent nr. 4 639 433; 4 643 987; 4 497 802; 4 698 327; 5 591 714; 5 840 684; og 5 843 889; i EP 0 802 199; EP 0 801 075; EP 0 667 353; WO 97/28812; WO 97/38702; WO 98/52589; WO 98/52592; og i "J. Amer. Chem. Soc", 1996,118,13107-13108; "J. Amer. Chem. Soc", 1997,119,12041-12047; og "J. Amer. Chem. Soc", 1994,116, 4573-4590. Representative glykopeptider omfatter de som er identifisert som A477, A35512, A40926, A41030, A42867, A47934, A80407, A82846, A83850 ,A84575, AB-65, Actaplanin, Actinoidin, Ardacin, Avoparcin, Azureomycin, Balhimycin, Klororientiein, Klorpolysporin, Dekaplanin, N-demetylvancomycin, Eremomycin, Galacardin, Helve-cardin, Izupeptin, Kibdelin, LL-AM374, Mannopeptin, MM45289, MM47756, MM47761, MM49721, MM47766, MM55260, MM55266, MM55270, MM56597, MM56598, OA-7653, Orenticin, Parvodicin, Ristocetin, Ristomycin, Synmonicin, Teicoplanin, UK-68597, UK-69542, UK-72051, Vancomycin og lignende. Betegnelsen "glykopeptid" som anvendt her, er også ment å omfatte den generelle klassen av peptider som er beskrevet ovenfor, hvorpå sukkerenheten er fraværende, det vil si aglykonserier av glykopeptider. For eksempel gir fjernelse av disakkaridenheten festet til fenolen på vancomycin ved mild hydrolyse, vancomycin-aglykon. Innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse er også glykopeptider som ytterligere er påhengt med ytterligere sakkaridrester, spesielt aminoglykosider, på en måte tilsvarende vancosamin.

"Eventuell" eller "eventuelt" betyr at den senere beskrevne hendelsen eller forholdet kan finne sted eller ikke, og at beskrivelsen omfatter tilfeller hvor nevnte hendelser eller forhold finner sted og tilfeller hvor de ikke gjør dette. For eksempel betyr "eventuelt substituert" at en gruppe kan være eller ikke er substituert med den beskrevne substituenten.

Slik betegnelsen her benyttes betyr "inert, organisk oppløsningsmiddel" eller "inert opp-løsningsmiddel" eller "inert fortynningsmiddel" et oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel som er i det vesentlige inert under reaksjonsbetingelsene, hvori det anvendes som oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel. Representative eksempler på materialer som kan anvendes som inerte oppløsningsmidler eller fortynningsmidler, omfatter eksempelvis benzen, toluen, acetonitril, tetrahydrofuran ("THF"), dimetyl-formamid ("DMF"), kloroform ("CHCI3"), metylenklorid (eller diklormetan eller "CH2CI2"), dietyleter, etylacetat, aceton, metyletylketon, metanol, etanol, propanol, isopropanol, tert-butanol, dioksan, pyridin og lignende. Med mindre det motsatte er angitt er oppløsningsmidlene som anvendes i reaksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse, inerte oppløsningsmidler.

Betegnelsen "nitrogenforbundet" eller "N-forbundet" betyr at en gruppe eller substituent er tilknyttet til resten av en forbindelse (for eksempel en forbindelse av formel I) gjen-nomen binding til et nitrogen av gruppen eller substituenten. Betegnelsen "oksygenforbundet" betyr at en gruppe eller substituent er festet til resten av en forbindelse (for eksempel en forbindelse av formel I) gjennom en binding til et oksygen av gruppen eller substituenten. Betegnelsen "svovelforbundet" betyr at en gruppe eller substituent er festet til resten av en forbindelse (for eksempel en forbindelse av formel I) gjennom en binding til et svovel av gruppen eller substituenten.

"Farmasøytisk akseptabelt salt" betyr de salter som bevarer den biologiske effektiviteten og egenskapene for utgangsforbindelsene og som ikke er biologisk eller på annen måte skadelig ved dosene som administreres. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er i stand til å danne både syre- og basesalter på grunn av nærværet av henholdsvis amino- og karboksygrupper.

Farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter kan fremstilles fra uorganiske og organiske baser. Salter avledet fra uorganiske baser omfatter natrium-, kalium-, litium-, ammonium-, kalsium- og magnesiumsaltene. Salter avledet fra organiske baser omfatter salter av primære, sekundære og tertiære aminer, substituerte aminer omfattende naturlig forekommende, substituerte aminer, og sykliske aminer omfattende isopropylamin, trimetylamin, dietylamin, trietylamin, tripropylamin, etanolamin, 2-dimetylaminoetanol, trometamin, lysin, arginin, histidin, kaffein, prokain, hydrabamin, cholin, betain, etylendiamin, glukosamin, N-alkylglukaminer, teobromin, puriner, piperazin, piperidin og N-etylpiperidin. Det skal også understrekes at andre karboksylsyrederivater vil være nyttige ved utførelse av foreliggende oppfinnelse, for eksempel karboksylsyreamider, innbefattende karboksamider, lavere alkylkarboksyamider, di(lavere alkyl)karboksamider og lignende.

Farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter kan fremstilles fra uorganiske og organiske syrer. Salter avledet fra uorganiske syrer omfatter saltsyre, hydrobromsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre og lignende. Salter avledet fra organiske syrer omfatter eddiksyre, propionsyre, glykolsyre, pyruvinsyre, oksalsyre, eplesyre, malon-syre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, benzosyre, kanelsyre, mandel-syre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salisylsyre og lignende.

Forbindelsene som her er beskrevet, inneholder typisk ett eller flere chirale sentre. Følgelig er de nye glykopeptidforbindelsene ment å omfatte racemiske blandinger, diastereomerer, enantiomerer og blandinger anriket på én eller flere stereoisomerer.

Betegnelsen "beskyttende gruppe" eller "blokkerende gruppe" refererer til en hvilken som helst gruppe som når den er bundet til én eller flere hydroksyl, tiol, amino, karboksy eller andre grupper av forbindelsene, forhindrer uønskede reaksjoner fra å finne sted ved disse gruppene og hvilke beskyttende grupper kan fjernes ved konvensjonelle kjemiske eller enzymatiske trinn for å gjenopprette hydroksyl, tiol, amino, karboksy eller annen gruppe. Den spesielle fjernbare, blokkerende gruppe som anvendes, er ikke kritisk og foretrukne fjernbare hydroksylblokkerende grupper omfatter konvensjonelle substituenter, så som allyl, benzyl, acetyl, kloracetyl, tiobenzyl, benzylidin, fenacyl, t-butyl-difenylsilyl og en hvilken som helst annen gruppe som kan innføres kjemisk på en hydroksylfunksjonalitet og senere selektivt fjernes enten ved kjemiske eller enzymatiske fremgangsmåter under milde betingelser som er kompatible med produktets natur. Beskyttende grupper er beskrevet i større detalj i T. W. Greene og P. G. M. Wuts, "Protective Groups in Organic Synthesis", 3. utg., 1999, John Wiley and Sons, N. Y.

Foretrukne, fjernbare, aminoblokkerende grupper omfatter konvensjonelle substituenter, så som t-butyoksykarbonyl (t-BOC), benzyloksykarbonyl (CBZ), fluorenylmetoksykarbonyl (FMOC), allyloksykarbonyl (ALOC) og lignende, som kan fjernes ved konvensjonelle betingelser som er kompatible med naturen av produktet.

Foretrukne karboksybeskyttende grupper omfatter estere, så som metyl, etyl, propyl, t-butyl og så videre som kan fjernes ved milde betingelser som er kompatible med produktets natur.

"Vancomycin" refererer til et glykopeptidantibiotikum som har formelen:

Når vancomycinderivater beskrives indikerer betegnelsen "N<van->" at en substituent er kovalent festet til aminogruppen av vancosaminenheten av vancomycin. Tilsvarende indikerer betegnelsen "N<leu->" at en substituent er kovalent festet til aminogruppen av leucinenheten av vancomycin.

Generelle, syntetiske fremgangsmåter

Glykopeptidforbindelsene kan fremstilles fra lett tilgjengelige utgangsmaterialer ved å anvende følgende generelle fremgangsmåter og prosedyrer. Det vil være åpenbart at når det er gitt typiske eller foretrukne prosessbetingelser (det vil si reaksjonstemperaturer, tider, molforhold av reaktanter, oppløsningsmidler, trykk og så videre) kan andre prosessbetingelser også anvendes med mindre annet er angitt. Optimale reaksjons-betingelser kan variere med de spesielle reaktantene eller oppløsningsmidlet som anvendes, men slike betingelser kan bestemmes av fagmannen ved rutinemessige optimaliseringsprosedyrer.

Som åpenbart for fagmannen kan i tillegg konvensjonelle, beskyttende grupper være nødvendige for å forhindre visse funksjonelle grupper fra å undergå uønskede reaksjoner. Valget av en egnet beskyttende gruppe for en spesiell funksjonell gruppe, så vel som egnede betingelser for beskyttelse og avbeskyttelse er velkjente innen teknikken. For eksempel er tallrike beskyttende grupper og deres innføring og fjernelse beskrevet i T. W. Greene og G. M. Wuts, "Protecting Groups in Organic Synthesis", 3. utgave, Wiley, New York, 1999 og referanser som der er sitert.

I de følgende reaksjonsskjemaene er glykopeptidforbindelsene angitt i forenklet form som boks "G" som viser karboksyterminalen merket [C], vancosaminaminoterminalen merket [V], "ikke-sakkarid"-aminoterminalen (leucinaminenheten) merket [N] og eventuelt resorcinolenheten merket [R] som følger:

En glykopeptidforbindelse som er substituert ved C-terminalen med en substituent som omfatter én eller flere (for eksempel 1,2, 3,4 eller 5) fosfono(-P03H2)-grupper, kan fremstilles ved kobling av en tilsvarende glykopeptidforbindelse, hvori C-terminalen er en karboksygruppe, med en egnet fosfonoholdig forbindelse. For eksempel kan en glykopeptidforbindelse hvori C-terminalen er en karboksygruppe, kobles med et fosfonoholdig amin, en alkohol eller tiolforbindelse for å danne henholdsvis et amid, en ester eller en tioester. For eksempel kan en glykopeptidforbindelse av formel I, hvori R er en nitrogenforbindende enhet omfattende én eller flere fosfonogrupper, fremstilles ved å koble en tilsvarende glykopeptidforbindelse av formel I hvor R<3>er hydroksy, med det krevde fosfonoholdige aminet for å danne formel I, hvor R er en nitrogenforbundet enhet omfattende én eller flere fosfonogrupper.

En glykopeptidforbindelse som er substituert ved C-terminalen med en substituent som omfatter én eller flere (for eksempel 1, 2, 3,4 eller 5) fosfono(-P03H2)-grupper og hvori vancosaminaminoterminalen (V) er substituert, kan fremstilles ved først reduktivt å alkylere den tilsvarende glykopeptidforbindelsen hvori vancosaminaminoterminalen (V) er det frie aminet (NH2) og deretter kobling av den tilsvarende glykopeptidforbindelsen med den påkrevde fosfonoholdige forbindelsen (for eksempel fosfonoholdig amin, alkohol eller tiol).

Som en illustrasjon kan en glykopeptidforbindelse, så som vancomycin, først bli reduktivt alkylert som vist i den følgende reaksjonen:

hvor A representerer Ra minus ett karbonatom og Ra, R, Y, Z og x er som definert ovenfor. Denne reaksjonen gjennomføres typisk ved først å bringe i kontakt én ekvivalent av glykopeptidet, det vil si vancomycin, med et overskudd, fortrinnsvis fra 1,1 til 1,3 ekvivalenter, av det ønskede aldehydet i nærvær av et overskudd, fortrinnsvis ca. 2,0 ekvivalenter, av et tertiært amin, så som diisopropyletylamin (DIPEA) og lignende. Denne reaksjonen gjennomføres typisk i et inert fortynningsmiddel, så som DMF eller acetonitirl/vann, ved romtemperatur i ca. 0,25 til 2 timer inntil dannelse av det tilsvarende iminet og/eller hemiaminalet er i det vesentlige fullført. Det resulterende iminet og/eller hemiaminalet blir typisk ikke isolert, men omsettes in situ med et reduserende middel, så som natriumcyanoborhydrid, pyridinboran eller lignende, for å gi det tilsvarende aminet. Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis ved å bringe i kontakt iminet og/eller hemiaminalet med et overskudd, fortrinnsvis ca. 3 ekvivalenter, av trifluoreddiksyre, etterfulgt av ca. 1 til 1,2 ekvivalenter av det reduserende midlet ved romtemperatur i metanol eller acetonitirl/vann. Det resulterende, alkylerte produktet renses lett ved konvensjonelle fremgangsmåter, så som utfelling og/eller reversfase-HPLC. Ved å danne iminet og/eller hemiaminalet i nærvær av et trialkylamin, og der-

I

etter surgjøre med trifluoreddiksyre før kontakt med det reduserende midler, blir selektiviteten for den reduktive alkyleringsreaksjonen overraskende sterkt forbedret, det vil si reduktiv alkylering av aminogruppen av sakkaridet (for eksempel vancosamin) fremmes relativt til reduktiv alkylering ved N-terminalen (for eksempel leucinyl-gruppen) med minst 10:1, mer foretrukket 20:1.

Fremgangsmåten ovenfor er en signifikant forbedring av tidligere fremgangsmåter for selektiv alkylering en aminosakkaridgruppe av et glykopeptidantibiotikum. En fremgangsmåte for alkylering av et glykopeptid som omfatter et sakkaridamin, omfatter: å kombinere et aldehyd eller keton, en egnet base og glykopeptidet, for å tilveiebringe en reaksjonsblanding;

surgjøre reaksjonsblandingen; og

kombinere reaksjonsblandingen med et egnet reduserende middel for å tilveiebringe et glykopeptid som er alkylert ved sakkaridaminet. Fortrinnsvis innbefatter glykopeptidet minst én aminogruppe forskjellig fra sakkaridaminet.

Fortrinnsvis fremmes den reduktive alkylering ved sakkaridaminet relativt til reduktiv alkylering ved en annen aminogruppen av glykopeptidet med minst ca. 10:1; og mer fortrinnsvis ved minst ca. 15:1 eller ca. 20:1.

Den reduktive alkyleringsprosessen utføres typisk i nærvær av et egnet oppløsnings-middel eller en kombinasjon av oppløsningsmidler, så som for eksempel et halogenert hydrokarbon (for eksempel metylenklorid), en lineær eller forgrenet eter (for eksempel dietyleter, tetrahydrofuran), et aromatisk hydrokarbon (for eksempel benzen eller toluen), en alkohol (metanol, etanol eller isopropanol), dimetylsulfoksid (DMSO), N,N-dimetylformamid, acetonitril, vann, l,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydro-2(lH)-pyrimidon, tetrametylurea, N,N-dimetylacetamid, dietylformamid (DMF), l-metyl-2-pyrrolidinon, tetrametylensulfoksid, glyceroletylacetat, isopropylacetat, N,N-dimetylpropylenurea (DMPU) eller dioksan. Fortrinnsvis utføres alkyleringen i acetonitril/vann eller DMF/metanol.

Fortrinnsvis utføres reduksjonen (det vil si behandling med det reduserende midlet) i nærvær av et protisk oppløsningsmiddel, så som for eksempel en alkohol (for eksempel metanol, etanol, propanol, isopropanol eller butanol) vann eller lignende.

Den reduktive alkyleringsprosessen ifølge oppfinnelsen kan utføres ved en hvilken som helst egnet temperatur fra frysepunktet til tilbakeløpstemperaturen av reaksjonsblandingen. Fortrinnsvis utføres reaksjonen ved en temperatur i området på 0 °C til 100 °C. Mer foretrukket ved en temperatur i området på 0 °C til 50 °C, eller i området på 20 °C til 30 °C.

En hvilken som helst egnet base kan anvendes i den reduktive alkyleringsprosessen ifølge foreliggende oppfinnelse. Egnede baser omfatter tertiære aminer (for eksempel diisopropyletylamin, N-metylmorfolin eller trietylamin) og lignende.

En hvilken som helst egnet syre kan anvendes for å surgjøre reaksjonsblandingen. Egnede syrer omfatter karboksylsyrer (for eksempel eddiksyre, trikloreddiksyre, sitronsyre, maursyre eller trifluoreddiksyre), mineralsyrer (for eksempel saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre) og lignende. En foretrukket syre er trifluoreddiksyre.

Egnede reduserende midler for å utføre den reduktive alkyleringsprosessen ifølge oppfinnelsen er kjent innen teknikken. Et hvilket som helst egnet reduksjonsmiddel kan anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, forutsatt at det er kompatibelt med funksjonaliteten til stede i glykopeptidet. For eksempel omfatter egnede reduksjons-midler natriumcyanoborhydrid, natriumtriacetoksyborhydrid, pyridin/boran, natrium-borhydrid og sinkborhydrid. Reduksjonen kan også utføres i nærvær av en overgangs-metallkatalysator (for eksempel palladium eller platina) i nærvær av en hydrogenkilde (for eksempel hydrogengass eller sykloheksadien). Se for eksempel "Advanced Organic Chemistry", 4. utgave, John Wiley & Sons, New York (1992), 899-900.

Glykopeptidderivatet som resulterer fra den reduktive alkyleringen kobles så med et fosfonoholdig amin (R<3->H) for å danne en amidbinding. Denne reaksjonen illustreres ved følgende skjema:

hvor R3 er en nitrogentilknyttet gruppe som omfatter én eller flere fosfonogrupper. I denne reaksjonen bringes glykopeptidderivatet typisk i kontakt med aminet i nærvær av en peptidkoblende reagens, så som PyBOP og HOBT, for å tilveiebringe amidet. Denne reaksjonen gjennomføres typisk i et inert fortynningsmiddel, så som DMF, ved en temperatur varierende fra 0 °C til 60 °C i 1 til 24 timer eller inntil koblingsreaksjonen er i det vesentlige fullført. Etterfølgende avbeskyttelse ved å anvende konvensjonelle fremgangsmåter og reagenser gir forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Om ønsket kan aminkoblingstrinnet beskrevet ovenfor gjennomføres først for å tilveiebringe et amid, etterfulgt av reduktiv alkylering og avbeskyttelse for å gi forbindelsen ifølge oppfinnelsen.

Om ønsket kan glykopeptidforbindelsene også fremstilles på en trinnvis måte hvori et forstadium til -Ra-Y-Rb-(Z)x-gruppen først tilknyttes til glykopeptidet ved reduktiv alkylering, etterfulgt av etterfølgende bearbeidelse av det tilknyttede forstadiet ved anvendelse av konvensjonelle reagenser og fremgangsmåter for å danne -R<a>-Y-R<b->(Z)X-gruppen. I tillegg kan ketoner også anvendes i de ovenfor omtalte, reduktive alkyleringsreaksjonene for å gi a-substituerte aminer.

Et hvilket som helst glykopeptid som har en aminogruppe kan anvendes i disse reduktive alkyleringsreaksjonene. Slike glykopeptider er vel kjente innen teknikken og er enten kommersielt tilgjengelige eller kan isoleres ved anvendelse av konvensjonelle fremgangsmåter. Egnede glykopeptider er beskrevet eksempelvis i US-patent nr. 3 067 099; 3 338 786; 3 803 306; 3 928 571; 3 952 095; 4 029 769; 4 051 237; 4 064 233; 4 122 168; 4 239 751; 4 303 646; 4 322 343; 4 378 348; 4 497 802; 4 504 467; 4 542 018; 4 547 488; 4 548 925; 4 548 974; 4 552 701; 4 558 008; 4 639 433; 4 643 987; 4 661 470; 4 694 069; 4 698 327; 4 782 042; 4 914 187; 4 935 238; 4 946 941; 4 994 555; 4 996 148; 5 187 082; 5 192 742; 5 312 738; 5 451 570; 5 591 714; 5 721 208; 5 750 509; 5 840 684; og 5 843 889. Fortrinnsvis er glykopeptidet anvendt i den ovenfor angitte reaksjonen, vancomycin.

Som vist i det følgende skjemaet kan en fosfonoholdig aminoalkylsidekjede ved resorcinolenheten av et glykopeptid, så som vancomycin, innføres ved hjelp av en Mannich-reaksjon (i dette skjemaet er resorcinolenheten av glykopeptidet illustrert for klarhetens skyld). I denne reaksjonen omsettes et amin av formelen NHRR' (hvor én eller begge av R og R' er en gruppe som omfatter én eller flere fosfonogrupper), og et aldehyd (for eksempel CH2O), så som formalin (en kilde for formaldehyd), med glykopeptidet under basiske betingelser for å gi glykopeptidderivatet.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen omfattende et sulfoksid eller sulfon, kan fremstilles fra de tilsvarende tioforbindelsene ved anvendelse av konvensjonelle reagenser og fremgangsmåter. Egnede reagenser for oksidasjon av en tioforbindelse til et sulfoksid omfatter eksempelvis hydrogenperoksid, persyrer, så som 3-klorperoksybenzosyre (MCPBA), natriumperjodat, natriumkloritt, natriumhypokloritt, kalsiumhypokloritt, tert-butylhypokloritt og lignende. Chirale, oksiderende reagenser (optisk aktive reagenser) kan også anvendes for å tilveiebringe chirale sulfoksider. Slike optisk aktive reagenser er velkjente innen teknikken og omfatter for eksempel reagensene beskrevet i Kagen et al., "Synlett.", 1990, 643-650.

Aldehydene og ketonene anvendt i de ovenfor angitte alkyleringsreaksjonene er også velkjente innen teknikken og er enten kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved konvensjonelle fremgangsmåter ved anvendelse av kommersielt tilgjengelige utgangsmaterialer og konvensjonelle reagenser (se for eksempel March, "Advanced Organic Chemistry", 4. utgave, John Wiley & Sons, New York (1992) og referanser som der er sitert).

De fosfonosubstituerte forbindelsene (for eksempel fosfonosubstituerte aminer, alko-holer eller tioler) er enten kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved konvensjonelle fremgangsmåter ved å anvende kommersielt tilgjengelige utgangsmaterialer og reagenser. Se for eksempel "Advanced Organic Chemistry", Jerry March, 4. utgave, 1992, John Wiley and Sons, New York, side 959; og Frank R. Hartley (red.), "The Chemistry of Organophosphorous Compounds", bind 1-4, John Wiley and Sons, New York (1996). Aminometylfosfonsyre er kommersielt tilgjengelige fra Aldrich Chemical Company, Milwaukee, Wisconsin.

Ytterligere detaljer og andre fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er beskrevet i eksemplene nedenfor.

Rensefremgangsmåter

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter for rensing av fosfono-derivatene av glykopeptider beskrevet ovenfor ved harpikskromatografi ved å anvende harpikser basert på kopolymerer av polystyren og divinylbenzen. Tallrike eksempler på slike harpikser, som er kjennetegnet ved porøse perler med en porestørrelse på fra 30 Å til 1 000 Å, tilveiebringes kommersielt. For foreliggende oppfinnelse er en foretrukket porestørrelse av harpiksen fra 50 Å til 1 000 Å. En eksempelvis liste over harpikser som er nyttige i fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse, er gitt i tabell II nedenfor, innbefattende fabrikant, porediameter og perlestørrelse.

I en eksempelvis rensefremgangsmåte fremstilles en polystyrenharpiks, så som en harpiks angitt i tabell II, ved fukting i overskudd vann og vasking med vann, eventuelt surgjort, og/eller med en vandig oppløsning av et polart, organisk oppløsningsmiddel, eventuelt surgjort, og belegging på en kromatografisk kolonne. Prøven av glykopeptid som skal renses, oppløses i surgjort vann inneholdende et klart organisk oppløsnings-middel. pH av prøveoppløsningen er fortrinnsvis mellom ca. 2 og 5. En liten porsjon av prøveoppløsningen fjernes og anvendes som standard for HPLC-analyse.

Prøveoppløsningen belegges på kolonnen og elueres med en andre surgjort, vandig oppløsning av et polart organisk oppløsningsmiddel, som samles fra kolonnen i fraksjoner. Fortrinnsvis er den andre surgjorte, vandige oppløsningen ved en konsentrasjon på ca. 10 mM syre og er proporsjonal i et forhold på fra 1:4 til 1:15 polart organisk oppløsningsmiddel:vann.

Hver fraksjon overvåkes for nærvær av prøve ved tynnsjiktskromatografi. Når ingen ytterligere prøve observeres i eluatet, anvendes en elueringsmiddeloppløsning som har høyere innhold av organisk bestanddel for å vaske den gjenværende prøven fra kolonnen. Kolonnen regenereres ved vasking med surgjort, polart, organisk opp-løsningsmiddel og med surgjort vann.

Fraksjoner inneholdende prøve, analyseres ved hjelp av HPLC for prøvekonsentrasjon og renhet. Fraksjonene inneholdende en prøvekonsentrasjon som er høyere enn en ønsket terskel, samles og det rensede produktet isoleres fra eluatet. Som beskrevet i eksemplene kan det rensede produktet utvinnes fra eluatet ved lyofilisering av de oppsamlede fraksjonene.

Alternativt kan det rensede produktet isoleres fra eluatet ved utfelling og filtrering. For eksempel kan et overskudd av et polart organisk oppløsningsmiddel, så som acetonitril, tilsettes til eluatet idet det fremstilles en fast utfelling av det rensede produktet som deretter filtreres.

Eventuelt kan en oppløsning som er mer konsentrert i det rensede produktet enn eluatet, dannes fra eluatet i et første trinn av isoleringsprosessen. Produktet isoleres deretter fra den mer konsentrerte oppløsningen. For eksempel kan en mer konsentrert oppløsning dannes ved å tilsette NaCl til de kombinerte eluatfraksjonene, belegging av den resulterende oppløsningen på en kromatografisk kolonne inneholdende en polystyrendivinylbenzenharpiks, så som harpiksene beskrevet ovenfor, og eluering med en oppløsning inneholdende en høyere konsentrasjon av polart organisk oppløsningsmiddel enn konsentrasjonen av det organiske oppløsningsmidlet i det tidligere kromatografiske trinnet. Alternativt kan en mer konsentrert oppløsning dannes i en satsprosess ved anvendelse av en polystyrendivinylbenzenharpiks ved tilsetting av harpiksen til eluatet ved lave temperaturer, slik at produktet absorberes på harpiksen; filtrering av harpiksen, og desorpsjon av glykopeptidet fra harpiksen med et vandig polart organisk opp-løsningsmiddel ved romtemperatur.

Som beskrevet i eksempel 4 nedenfor er, ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse, prøver med en innledende konsentrasjon av fosfonert glykopeptid som er mellom 67 og 74 %, renset til en konsentrasjon som er mellom 83 og 94 %.

Selv om rensefremgangsmåten er beskrevet ved anvendelse av kolonnekromatografi, kan prøveoppløsningen som kjent innen teknikken, bringes i kontakt med harpiksen i alternative anordninger, så som ved anvendelse av en satsbearbeidende beholder.

De følgende eksemplene belyser oppfinnelsen.

EKSEMPLER

I eksemplene nedenfor har de angitte forkortelsene følgende betydninger. En hvilken som helst forkortelse som ikke er definert, har den generelt aksepterte betydningen. Med mindre annet er angitt er alle temperaturer i grader celsius (°C).

ACN = acetonitril

BOC, Boe = tert-butoksykarbonyl

DIBAL-H = diisobutylaluminiumhydrid

DIPEA = diisopropyletylamin

DMF = N,N-dimetylformamid

DMSO = dimetylsulfoksid

ekv. = ekvivalent

EtOAc = etylacetat

Fmoc = 9-fluorenylmetoksykarbonyl

HOBT = 1-hydroksybenzotriazolhydrat

Me = metyl

MS = massespektroskopi

PyBOP = benzotriazol-l-yloksytris(pyrrolidino)fosfoniumheksafluorfo TEMPO = 2,2,6,6-tetrametyl-piperidinyloksy, fri radikal

TFA = trifluoreddiksyre

THF = tetrahydrofuran

TLC, tic = tynnsjiktskromatografi

I de følgende eksemplene ble vancomycin-hydrokloridsemihydrat innkjøpt fra Alpharma Inc., Fort Lee, NJ 07024 (Alpharma AS, Oslo, Norge). Andre reagenser og reaktanter er tilgjengelige fra Aldrich Chemical Co., Milwaukee, WI53201.

Generell fremgangsmåte A

Reduktiv alkylering av vancomycin

Til en blanding av vancomycin (1 ekv.) og det ønskede aldehydet (1,3 ekv.) i DMF ble det tilsatt DIPEA (2 ekv.). Reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur i 1-2 timer og overvåket ved hjelp av reversfase-HPLC. Metanol og NaCNBH3(1 ekv.) ble tilsatt til oppløsningen, fulgt av TFA (3 ekv.). Omrøring ble fortsatt i ytterligere en time ved romtemperatur. Etter at reaksjonen var fullført ble metanolen fjernet i vakuum. Resten ble utfelt i acetonitril. Filtrering ga råproduktet som deretter ble renset ved reversfase-HPLC. Om ønsket kan andre glykopeptidantibiotika anvendes i denne fremgangsmåten.

Generell fremgangsmåte B

Syntese av 2-(decyltio)acetaldehyd

Under nitrogen ble det til en suspensjon av kaliumkarbonat (27 g, 200 mmol) i aceton (100 ml) tilsatt decylbromid (10 ml, 50 mmol) og merkaptoetanol (4,4 ml, 63 mmol). Suspensjonen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager, deretter fordelt mellom vann og 80 % heksan/etylacetat. Den organiske fasen ble vasket med 2 N natriumhydroksid, tørket over magnesiumsulfat og de flyktige bestanddelene ble fjernet under vakuum for å gi 2-(decyltio)etanol (10,2 g, 47 mmol) som en fargeløs væske som ble anvendt uten ytterligere rensing.

Under nitrogen ble 2-(decyltio)etanol (50 g, 230 mmol), N,N-diisopropyletylamin

(128 ml, 730 mmol) og metylenklorid (400 ml) avkjølt til -40 °C. Til denne opp-løsningen ble det i løpet av 15 min, tilsatt en oppløsning av svoveltrioksidpyridin-kompleks (116 g, 730 mmol) i dimetylsulfoksid (600 ml) og metylenklorid (200 ml). Etter tilsetting ble blandingen omrørt ytterligere 15 min ved -40 °C, deretter ble det tilsatt 600 ml isvann. Blandingen ble fjernet fra kjølebadet, 11 vann ble tilsatt og væskene ble fordelt. Den organiske fasen ble vasket med 1 liter 1 N saltsyre og tørket over magnesiumsulfat. Filtrering ga 600 ml væske som ble fortynnet med 600 ml heksan og ført gjennom 200 ml silika. Silika ble vasket med 100 ml 50 % metylenklorid/heksan, deretter 400 ml metylenklorid. De kombinerte, organiske bestanddelene be konsentrert i vakuum for å gi 2-(decyltio)acetaldehyd (48 g, 220 mmol) som en fargeløs væske som ble anvendt uten ytterligere rensing.

Generell fremgangsmåte C

Syntese av N<van->2-(decyltio)etylvancomycin

Fremgangsmåte A: Under nitrogen ble vancomycinhydrokloridhydrat (1 g,

0,64 mmol) tilsatt til 2-(decyltio)acetaldehyd (139 mg, 0,64 mmol) i N,N-dimetyl-formamid (8 ml). N,N-diisopropyletylamin (336 ul, 1,9 mmol) ble tilsatt og suspensjonen ble kraftig omrørt i 2,5 timer under hvilken tid alt vancomycinet ble oppløst. Fast natriumcyanoborhydrid (60 mg, 0,96 mmol) ble tilsatt, fulgt av metanol (5 ml) og trifluoreddiksyre (250 ul, 3,2 mmol). Reaksjonen ble omrørt i 55 min ved romtemperatur og analysert ved reversfase-HPLC. Produktfordelingen basert på uv-absorpsjon ved 280 nm, var som følger:

Fremgangsmåte B: Under nitrogen ble det til en oppløsning av 2-(decyltio)acet-aldehyd (rått, 48 g, 220 mmol) i N,N-dimetylformamid (1,41) tilsatt først vancomycin-hydrokloirdhydrat (173 g, 110 mmol), etterfulgt av N,N-diisopropyletylamin (58 ml, 330 mmol). Suspensjonen ble omrørt hurtig ved romtemperatur i 2 timer, under hvilken tid alt vancomycinet ble fullstendig oppløst, deretter ble trifluoreddiksyre (53 ml,

690 mmol) tilsatt. Oppløsningen ble omrørt ytterligere 90 min, deretter ble det tilsatt fast natriumcyanoborhydrid (10,5 g, 170 mmol), etterfulgt av metanol (800 ml). Etter tre timer ble reaksjonen analysert ved hjelp av reversfase-HPLC. Produktfordelingen basert på uv-absorpsjon ved 280 nm, var som følger:

Reaksjonsblandingen fra hvilke som helst av fremgangsmåtene ovenfor ble helt i vann (7 1), hvilket resulterer i en noe uklar oppløsning. pH av oppløsningen ble justert til 5 med mettet natriumbikarbonat, hvilket resulterer i dannelsen av en hvit utfelling. Denne utfellingen ble samlet ved filtrering, vasket med vann, deretter etylacetat og tørket under vakuum for å gi N<van->2-(decyltio)etylvancomycin som ble anvendt uten ytterligere rensing.

Fremgangsmåte C: En oppløsning av vancomycinhydroklorid (3,0 g, 2,1 mmol) i ACN/H20 (1:1, 30 ml) ble behandlet med diisopropyletylamin (0,54 g, 0,72 ml,

4,2 mmol), fulgt av 2-(decyltio)acetaldehyd (0,91 g, 4,2 mmol) ved 25 °C. Etter 30 min ble reaksjonsblandingen behandlet med TFA (1,92 g, 1,29 ml, 16,8 mmol), etterfulgt av NaCNBH3(0,132 g, 2,1 mmol). Etter 5 til 10 min utfelles råproduktet N<van->2-(decyltio)-etylvancomycin i acetonitril (300 ml).

Eksempel 1

Fremstilling av forbindelse 3

(Formel I hvor R<3>er N-(fosfonometyl)amino;R<5>er hydrogen; R<19>er hydrogen og R<20>er -CH2CH2-S-(CH2)9CH3)

NVA<N->(2-decyltio)etylvancomycin-bistirfluoracetat (1 g, 0,53 mmol) og diisopropyletylamin (0,23 ml, 1,33 mmol) ble kombinert i DMF (10 ml) og omrørt inntil homogenitet. HOBt (0,080 g, 0,58 mmol) og PYBOP (0,300 g, 0,58 mmol) ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter 5-10 min ble det tilsatt en homogen oppløsning inneholdende (aminometyl)fosfonsyre (0,060 g, 0,53 mmol) og diisopropyletylamin (0,23 ml, 1,33 mmol) i vann (3 ml). Reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur og overvåket ved hjelp av MS. Når reaksjonen ble bedømt å være fullført ble reaksjonsblandingen fortynnet med acetonitril (40 ml) og sentrifugert. Supernatanten ble kastet og den gjenværende pelletten inneholdende ønsket produkt, ble oppløst i 50 % vandig acetonitril (10 ml) og renset ved reversfase preparativ HPLC for å gi forbindelsen i overskriften.

MS beregnet (M+) 1742,7; funnet (MH+) 1743,6.

Eksempel 2

Fremstilling av forbindelse 11

(Formel I hvor R<3>er -OH; R<5>er N-(fosfonometyl)aminometyl; R<19>er hydrogen og R<20>er -CH2CH2-NH-(CH2)9CH3)

(Aminometyl)fosfonsyre (3,88 g, 35 mmol) og diisopropyletylamin (6,1 ml, 35 mmol) ble kombinert i vann (40 ml) og omrørt inntil homogenitet. Acetonitril (50 ml) og formaldehyd (37 % oppløsning i H20; 0,42 ml, 5,6 mmol) ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter ca. 15 min ble både N<VAN->decylaminoetylvancomycintris-trifluoracetat (10,0 g, 5,1 mmol) og diisopropyletylamin (6,1 ml, 35 mmol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur i ca. 18 timer, ved hvilket tidspunkt pH ble justert til ca. 7 med 20 % TFA, acetonitril ble fjernet i vakuum og resten ble lyofilisert. Det resulterende faststoffet ble triturert med vann (100 ml), samlet ved filtrering, tørket i vakuum og renset ved reversfase preparativ HPLC for å gi forbindelsen i overskriften.

MS beregnet (MH+) 1756,6; funnet (MH+) 1756,6.

Forbindelse 11 ble også fremstilt som følger.

Kinuklidinsaltet av N<VAN->(decylaminoetyl)vancomycin (500 mg, 0,28 mmol, under del f nedenfor) og aminometylfosfonsyre (155 mg, 1,4 mmol) ble oppslemmet i 50 % vandig acetonitril (10 ml). Diisopropyletylamin (972 ul, 720 mg, 5,6 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur inntil de faste stoffene var oppløst. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt i et isbad og formalin (3,7 %, fremstilt ved å fortynne kommersielt 37 % formalin 1:9 med 50 % ACN/vann, 220 ul, 8,8 mg, 0,29 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 15 timer, ved hvilket tidspunkt reaksjonen ble bedømt å være fullført. Reaksjonen ble stoppet ved 0 °C ved tilsetning av 3 N HC1 til ca. pH 2. Blandingen ble fortynnet til 50 ml med 50 % ACN/vann, og deretter ble acetonitril tilsatt (75 ml, etterfulgt av 5 x 10 ml ved 5 minutters intervaller, 125 ml totalt) for å utfelle produktet. Det faste stoffet ble samlet ved vakuumfiltrering og tørket i vakuum. Rensing ved reversfase preparativ HPLC ga forbindelsen i overskriften.

Mellomproduktet N<VAN->decylaminoetylvancomycintristirfluoracetat ble fremstilt som følger.

a. N-Fmoc-2-(decylamino)etanol

2-(n-decylamino)etanol (2,3 g, 11 mmol, 1,1 ekv.) og DIPEA (2,0 ml, 11 mmol,

1,1 ekv.) ble oppløst i metylenklorid (15 ml) og avkjølt i et isbad. 9-fluorenylmetyl-klorformat (2,6 g, 10 mmol, 1,0 ekv.) i metylenklorid (15 ml) ble tilsatt, blandingen ble omrørt i 30 min og deretter vasket med 3 N saltsyre (50 ml) to ganger og mettet natriumbikarbonat (50 ml). De organiske bestanddelene ble tørket over magnesiumsulfat og oppløsningsmidlene ble fjernet under redusert trykk. N-Fmoc-2-(decylamino)-etanol (4,6 g, 11 mmol, 108 %) ble anvendt uten ytterligere rensing.

b. N-Fmoc-decylaminoacetaldehyd

Til en oppløsning av oksalylklorid (12,24 ml) og metylenklorid (50 ml) ved -35 til

-45 °C ble det tilsatt DMSO (14,75 g) i metylenklorid (25 ml) i løpet av 20 min. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 min ved -35 til -45 °C. En oppløsning av N-Fmoc-decylaminoetanol (20,0 g) i metylenklorid (70 ml) ble tilsatt i løpet av 25 min og deretter omrørt i 40 min ved -35 til -45 °C. Trietylamin (21,49 g) ble deretter tilsatt og blandingen ble omrørt i 30 min ved -10 til -20 °C. Reaksjonsblandingen ble stoppet med vann (120 ml), fulgt av konsentrert svovelsyre (20,0 g), mens den indre temperaturen ble holdt ved 0-5 °C. Det organiske laget ble isolert og vasket med 2 % svovelsyre (100 ml), etterfulgt av vann (2 x 100 ml). Den organiske oppløsningen ble destillert under vakuum ved 60 °C til ca. 100 ml. Heptan (100 ml) ble tilsatt, temperaturen av oljebadet hevet til 80 °C og destillasjonen ble fortsatt inntil restvolumet var 100 ml. Mer heptan (100 ml) ble tilsatt og destillasjonen gjentatt til et volum på 100 ml. Opp-varmingsbadet ble erstattet med et kaldtvannsbad ved 15 °C. Badet ble langsomt avkjølt til 5 °C i løpet av 20 min for å starte utfellingen av produktet. Oppslemmingen ble deretter avkjølt til -5 til -10 °C og oppslemmingen ble omrørt i 2 timer. Faststoffet ble deretter samlet på en Buchner-trakt og vasket med kald (-5 °C) heptan (2x15 ml). Det våte faststoffet ble tørket i vakuum for å gi aldehydet. c.Nv<an->(N-Fmoc-2-n-decylaminoetyl)vancomycintrifluoracetat Vancomycinhydroklorid (12 g, 7,7 mmol, 1,0 ekv.), N-Fmoc-2-(n-decylamino)acetaldehyd (3,2 g, 7,6 mmol, 1,0 ekv.) og DIPEA (2,6 ml, 14,9 mmol, 2,0 ekv.) ble omrørt ved romtemperatur i DMF (120 ml) i 90 min. Natriumcyanoborhydrid (1,4 g, 22 mmol, 3,0 ekv.) ble tilsatt, etterfulgt av metanol (120 ml), deretter trifluoreddiksyre (1,8 ml, 23 mmol, 3,0 ekv.). Blandingen ble omrørt i 60 min ved romtemperatur, deretter ble metanolen fjernet under redusert trykk. Den resulterende oppløsningen ble tilsatt til 600 ml dietyleter, hvilket ga en utfelling som ble filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum. Råproduktet ble renset på en reversfase flashkolonne ved eluering med 10,20,30 % acetonitril i vann (inneholdende 0,1 % trifluoreddiksyre) for å fjerne polare forurensninger (så som gjenværende vancomycin), deretter ble produktet eluert med 70 % acetonitril i vann (inneholdende 0,1 % trifluoreddiksyre) for å gi 9 g N<van->(N-Fmoc-2-n-decylaminoetyl)vancomycin som dets trifluoracetatsalt (4,3 mmol, 56 %). d. N<van->2-(n-decylamino)etylvancomycintrifluoracetat

Nvan-(N-Fmoc-2-n-decylaminoetyl)vancomycin (100 mg) ble oppløst i 1 ml DMF (1 ml) og behandlet med piperidin (200 ul) i 30 min. Blandingen ble utfelt i eter, sentrifugert og vasket med acetonitril. Reversfase preparativ HPLC (10-70 % acetonitril i vann inneholdende 0,1% trifluoreddiksyre i løpet av 120 min) ga N<van->2-(n-decylamino)etyl-vancomycin som dets TFA-salt.

Mellomproduktkinuklidinsaltet av N<VAN->decylaminoetylvancomycin ble fremstilt som følger.

e.Nv<an->(N'-Fmoc-decylaminoetyl)vancomycin

Til en 2 liters kolbe utstyrt med en mekanisk rører ble det tilsatt vancomycinhydroklorid (50,0 g), N-Fmoc-decylaminoacetaldehyd (13,5 g), DMF (400 ml) og N,N-diisopropyletylamin (11,7 ml). Suspensjonen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, ved hvilket tidspunkt de faste stoffene var oppløst. Metanol (190 ml), fulgt av trifluoreddiksyre (10,4 ml), ble tilsatt. Etter at reaksjonsblandingen var omrørt i 5 min ble boranpyridin-kompleks (3,33 g) tilsatt i én porsjon og renset med metanol (10 ml). Etter omrøring i 4 timer ble reaksjonen avkjølt til 5-10 °C med et isbad, og vann (675 ml) ble tilsatt ved en hastighet for å holde temperaturen under 20 °C. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og 10 % NaOH ble tilsatt til pH 4,2-4,3 (ca. 15 ml). Den resulterende oppslemmingen ble avkjølt i et isbad i 1 time, og deretter ble produktet samlet ved vakuumfiltrering og vasket med kaldt vann (2 x 100 ml). Det våte faststoffet ble tørket i vakuum ved 50 °C for å gi forbindelsen i overskriften som et beigehvitt til svakt rosa faststoff.

f. N<VAN->(decylaminoetyl)vancomycin-kinuklidinsalt

N™<n->(N'-Fmoc-decylaminoetyl)vancomycin (88 g, 42 mmol) ble oppløst i DMF

(500 ml) ved omrøring ved romtemperatur i 1 time. Kinuklidin (9,4 g, 84 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer. DMF ble fjernet i vakuum og faststoffet ble triturert med acetonitril (700 ml) i 3 timer. Det faste stoffet ble samlet på en Buchner-trakt og triturert med acetonitril (200 ml) i 16 timer. Mer acetonitril (700 ml) ble tilsatt ved dette tidspunktet og det faste stoffet ble samlet på en Buchner-trakt, vasket med acetonitril (500 ml) og deretter resuspendert i acetonitril (500 ml). Etter omrøring i 2 timer ble det faste stoffet samlet på en Buchner-trakt og tørket i vakuum for å gi forbindelsen i overskriften.

Eksempel 3

Fremstilling av forbindelse 12

(Formel I hvor R<3>er -OH; R<5>er N-(fosfonometyl)aminometyl; R<19>er hydrogen og R<20>er -CH2CH2-S-(CH2)9CH3)

(Aminometyl)fosfonsyre (0,295 g, 266 mmol) og diisopropyletylamin (0,649 ml,

3,72 mmol) ble kombinert i vann (5 ml) og omrørt inntil homogenitet. Formaldehyd (37 % oppløsning i H2O; 0,044 ml, 0,585 mmol) og acetonitril (5 ml) ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen. Etter ca. 15 min ble både N<VAN->(2-decyltio)etylvancomycin-bistrifluoracetat (1 g, 0,53 mmol) og diisopropyletylamin (0,649 ml, 3,72 mmol) tilsatt til reaksjonsblandingen. Reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur i ca. 18 timer, ved hvilket tidspunkt reaksjonsblandingen ble fortynnet med ACN (40 ml) og sentrifugert. Supernatanten ble kastet og den gjenværende pellet inneholdende det ønskede produktet ble oppløst i 50 % vandig acetonitril (10 ml) og renset ved reversfase preparativ HPLC for å gi forbindelsen i overskriften.

MS beregnet (M+) 1772,7; funnet (MH+) 1773,4.

Ved å anvende fremgangsmåtene ovenfor og de egnede utgangsmaterialene ble forbindelsene vist i tabell I, fremstilt. Massespekterdata for disse forbindelsene var som følger:

Eksempel 4

Rensing av forbindelse 11

2 g Amberlite XAD 1600 ble kombinert med et overskudd av vann av HPLC-kvalitet i 4 timer. Overskuddet vann ble fjernet og harpiksen ble vasket suksessivt med (1) overskudd vann av HPLC-kvalitet; (2) overskudd 10 mM eddiksyre i metanol; (3) overskudd 10 mM eddiksyre i 50/50 volum/volum ACN/vann; (4) overskudd 5/95 volum/volum eddiksyre/vann og (5) overskudd 10/90 volum/volum eddiksyre/vann.

Harpiksen ble belagt på en kolonne med indre diameter 1 cm (Omnifit #56001) utstyrt med en 20 psi tilbaketrykksregulator (Upchurch P-791), en peristaltisk pumpe (Ranin Dynamax Model RP-1) og en fraksjonssamler (BioRad 2110), justert for å tilveiebringe en strømningshastighet av elueringsmiddeloppløsning på 1 sjiktvolum pr. time, hvilket gir 1 ml fraksjoner.

Prøven ble fremstilt ved å oppløse 50 mg rå forbindelse 11 i 5 ml 10/90 volum/volum eddiksyre/vann. Oppløsningen ble ultralydsbehandlet i 5 min og deretter belagt på kolonnen ved strømningshastighet 1 sjiktvolum/time. 20 ul av beleggingsoppløsningen ble fortynnet 1:50 volum/volum med vann og anvendt som en standard for HPLC-analyse.

Den belagte prøven ble eluert med 10 mM eddiksyre i 17,5/82,5 volum/volum ACN/vann. Hver fraksjon ble samlet og testet for nærvær av prøve ved hjelp av tynnsjiktskromatografi (TLC). Hver fraksjon ble punktavsatt på TLC-platen (EM Science #15341) og sammenlignet med referansepunkter fra beleggingsoppløsningen for å bekrefte nærværet av forbindelse 11. Fraksjoner ble samlet inntil forbindelse 11 ikke lenger ble detektert ved hjelp av TLC. Elueringsmiddeloppløsningen ble deretter byttet til 10 mM eddiksyre i 50/50 volum/volum ACN/vann for å vaske av eventuell gjenværende prøve som fremdeles befant seg på kolonnen. Awaskingsrfaksjonene ble også testet ved TLC for nærværet av prøve. Når prøven ikke lenger ble observert i av-vaskingen ble fraksjonssamling avsluttet. Kolonnen ble deretter vasket i 5 sjiktvolumer hver av 10 mM eddiksyre i metanol, 10 mM eddiksyre i 50/50 volum/volum ACN/vann og 10/90 volum/volum eddiksyre/vann.

Hver fraksjon ble virvlet og fortynnet 1:10 med vann i autoprøvetakerflasker. Auto-prøvetakerflaskene ble virvlet og analysert på et Varian HPLC-system med ultrafiolett deteksjon ved 214 nm. 20 ul av hver fortynnet fraksjon ble injisert på en romtemperatur Zorbax Bonus-RP, 4,6 x 150 mm kolonne. Prøven ble eluert fra kolonnen med en 7 min gradient fra 82 % A (5/95 volum/volum ACN/vann 0,1 % TFA) 18 % B (95/5 ACN/vann, 0,1 % TFA) til 60 % A/40 % B.

Fraksjoner som ikke inneholdt mer enn 89 % ren forbindelse 11, ble oppsamlet. De oppsamlede fraksjonene ble lyofilisert over natten på en VirTis benkelyofiliserings- innretning og veid for å bestemme utbyttet. Den faste forbindelsen 11 ble oppløst i 10/90 volum/volum eddiksyre/vann og fortynnet til 100 ug/ml i vann. 100 ug/ml ren forbindelse 11 ble analysert med den ovenfor angitte HPLC-metoden for å verifisere dens renhet. Det korrekte utbyttet bestemmes fra følgende formel:

Som vist i den første linjen av tabell III ble utgangskonsentrasjonen på 74 % forbindelse 11 renset til en konsentrasjon på 90 % ved et 59 % utbytte.

Eksempler 5-13

Rensing av forbindelse 11 med flere harpikser og elueringsmiddeloppløsninger

Forbindelse 11 ble renset ved fremgangsmåten ifølge eksempel 4 ved å anvende en rekke harpikser og elueringsmiddeloppløsninger. Resultater er oppført nedenfor i tabell

III.

Fra resultatene ovenfor er det åpenbart at fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer rensing av fosfonerte glykopeptidderivater til renheter som over-skrider 80 %.

Claims

1. Fremgangsmåte for rensing av en forbindelse av formel I:

hvori: R19er hydrogen; R<20>er -R<a>-Y-R<b->(Z)X, Rf, -C(0)Rf eller -C(0)-R<a>-Y-R<b->(Z)x; R<3>er -OR<c>, -NR<C>R<C>, -0-R<a>-Y-R<b->(Z)x, -NR<C>-R<a>-Y-R<b->(Z)X, -NR<C>R° eller -0-Re; eller R3 er en nitrogenforbundet, oksygenforbundet eller svovelforbundet substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper; R<5>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, halogen, -CH(R<C>)-NR°R<C>, -CH(R°)-NR<c>R<e>, -CH(R°)-NR<C>-R<a>-Y-R<b->(Z)X, -CH(RC)-R\ -CH(R<C>)-NR<C->Ra<->C(=0)-Rx og en substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper; hver Ra er uavhengig valgt fra gruppen bestående av alkylen, substituert alkylen, alkenylen, substituert alkenylen, alkynylen og substituert alkynylen; hver Rer uavhengig valgt fra gruppen bestående av en kovalent binding, alkylen, substituert alkylen, alkenylen, substituert alkenylen, alkynylen og substituert alkynylen, forutsatt at Rb ikke er en kovalent binding når Z er hydrogen; hver R<c>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl, heterosyklisk gruppe og -C(0)R<d>; hver Rd er uavhengig valgt fra gruppen bestående av alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl og heterosyklisk gruppe; Re er en sakkaridgruppe; hver R er uavhengig alkyl, substituert alkyl, alkenyl, substituert alkenyl, alkynyl, substituert alkynyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloalkenyl, substituert sykloalkenyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklisk gruppe; Rx er et N-forbundet aminosakkarid eller en N-forbundet heterosyklus; hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av oksygen, svovel, -S-S-, -NR<C->, -S(O)-, -SO2-, -NRcC(0)-, -OSO2-, -OC(O)-, -NR<c>S02-, -C(0)NR<c->, -C(0)0-, -S02NR<c->, -S020-, -P(0)(OR<c>)0-, -P(0)(OR<c>)NR<c->, -OP(0)(OR<c>)0-, -OP(0)(OR<c>)NR<c->, -OC(0)0-, -NR°C(0)0-, -NR<c>C(0)NR°-, -OC(0)NR<c->, -C(=0)- og -NR<c>S02NR<c->; hver Z er uavhengig valgt fra hydrogen, aryl, sykloalkyl, sykloalkenyl, hetero aryl og heterosyklisk gruppe; og x er 1 eller 2; 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en stereoisomer eller et promedikament derav; forutsatt at minst én av R<3>og R<5>er en substituent omfattende én eller flere fosfonogrupper;karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter trinnene: (a) en første surgjort, vandig oppløsning omfattende en forbindelse av formel I, bringes i kontakt med en harpiks omfattende polystyren og divinylbenzen; (b) eluering av den kontaktede harpiksen med en andre surgjort, vandig oppløsning omfattende et polart, organisk oppløsningsmiddel for å danne et eluat; og (c) isolering av forbindelsen av formel I fra eluatet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det polare, organiske oppløsningsmidlet til stede i den andre surgjorte, vandige opp-løsningen, omfatter acetonitril.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det polare, organiske oppløsningsmidlet til stede i den andre surgjorte, vandige opp-løsningen, er i et forhold på ca. 1:4 til ca. 1:15 polart, organisk oppløsningsmiddel.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat syren til stede i den andre surgjorte, vandige oppløsningen omfatter eddiksyre.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat syren som er til stede i den andre surgjorte, vandige oppløsningen omfatter saltsyre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat syren i oppløsningen av det polare, organiske oppløsningsmidlet til stede i den andre surgjorte, vandige oppløsningen, er i en konsentrasjon på fra ca. 5 millimolar til ca.

50 millimolar.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i trinn (a) har polystyrendivinylbenzenharpiksen en porestørrelse på fra ca. 50 Å til ca.

1 000 Å.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (c) omfatter isolering av forbindelsen av formel I ved lyofilisering.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (c) omfatter isolering av forbindelsen av formel I ved en fremgangsmåte omfattende utfelling.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (c) videre omfatter dannelse av en oppløsning med en høyere konsentrasjon av forbindelsen av formel I enn eluatet.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat renheten av forbindelsen av formel I i et produkt i trinn (c) er større enn ca. 80 %.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trinn (b) omfatter vasking av den kontaktede harpiksen med en vandig oppløsning omfattende et polart, organisk oppløsningsmiddel, et flertall ganger for å danne et flertall fraksjoner og kombinasjon av fraksjonene for å danne eluatet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I er R3 -OH.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I er R3 en nitrogenforbundet, oksygenforbundet eller svovelforbundet substituent som omfatter én eller flere fosfonogrupper.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I er R3 en gruppe av formelen -0-R<a->P(0)(OH)2, -S-R<a->P(0)(OH)2eller -NR<c>-R<a->P(0)(OH)2.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I er R<5>en gruppe av formelen -(CH(R<21>)-N(R<c>)-R<a-P>(0)(OH)2; hvor R er hydrogen eller R .

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I er R<20>-CH2<C>H2-NH-(CH2)9CH3; -CH2CH2CH2-NH-(CH2)8CH3; -CH2CH2CH2CH2-NH-(CH2)7CH3; -CH2CH2-NHS02-(CH2)9CH3; -CH2CH2-NHS02-(CH2)nCH3; -CH2CH2-S-(CH2)8CH3; -CH2CH2-S-(CH2)9CH3; -CH2CH2-S-(CH2)ioCH3;-CH2CH2CH2-S-(CH2)8CH3; -CH2CH2CH2-S-(CH2)9CH3; -CH2CH2CH2-S-(CH2)3-CH=CH-(CH2)4CH3(trans); -CH2CH2CH2CH2S-(CH2)7CH3; -CH2CH2-S(0)-(CH2)9CH3; -CH2CH2-S-(CH2)6Ph; -CH2CH2-S-(CH2)8Ph; -CH2CH2CH2-S-(CH2)8Ph; -CH2CH2-NH-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2-NH-CH2-4-[4-(CH3)2CHCH2-]-Ph; -CH2CH2-NH-CH2-4-(4-CF3-Ph)-Ph; -CH2CH2-S-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2-S(0)-CH2-4-(4-Cl-Ph)Ph; -CH2CH2CH2-S-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2CH2-S(0)-CH2-4-(4-Cl-Ph)Ph; -CH2CH2CH2-S-CH2-4-[3,4-di-Cl-PhCH20-)-Ph; -CH2CH2-NHS02-CH2-4-[4-(4-Ph)-Ph]-Ph; -CH2CH2CH2-NHS02-CH2-4-(4-Cl-Ph)-Ph; -CH2CH2CH2-NHS02-CH2-4-(Ph-(>C-)-Ph; -CH2CH2CH2-NHS02-4-(4-Cl-Ph)-Ph;eller-CH2CH2CH2-NHS02-4-(naft-2-yl)-Ph.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I er R3 -OH; R<5>er N-(fosfonometyl)aminometyl; R<19>er hydrogen og R<20>er -CH2CH2-NH-(CH2)9CH3; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i forbindelsen av formel I erR<3>-OH; R<5>er N-(fosfonometyl)aminometyl; R<19>er hydrogen og R<20>er -CH2CH2-NH-(CH2)9CH3.