NO330706B1

NO330706B1 - Farmasøytisk sammensetning som omfatter somatostatinanalog og vinsyre samt anvendelse derav

Info

Publication number: NO330706B1
Application number: NO20060375A
Authority: NO
Inventors: Oliver Lambert; Katrin Moser
Original assignee: Novartis Ag
Priority date: 2003-06-24
Filing date: 2006-01-24
Publication date: 2011-06-20
Also published as: TW200514789A; SI1648934T1; JP4746541B2; IS2705B; MY145375A; EP1648934B1; US20090137462A1; RU2355418C2; NZ544157A; NO20060375L; AU2004251866A1; PL1648934T3; EP1648934A2; BRPI0411820B8; WO2005000893A2; BRPI0411820B1; US20130035286A1; ECSP056237A; CL2004001579A1; AU2004251866B2

Abstract

Det beskrives et parenteralt, farmasøytisk preparat omfattende en somatostatinanalog og nye somatostatinanaloger.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår parenterale farmasøytiske preparater omfattende en somatostatinanalog og vinsyre. Anvendelse av nevnte parenterale farmasøytiske preparat for fremstilling av et medikament mot akromegali og cancer, slik som Cushings sykdom, er og en del av foreliggende oppfinnelse.

Somatostatin er et tetradekapeptid med strukturen:

Siden isoleringen og karakteirseringen av somatostatin, har det foregått en utstrakt forskning på mer potente og mer stabile analoger.

Somatostatinanaloger er beskrevet for eksempel i WO 97/25977 og i WO02/10192. Nevnte somatostatinanaloger omfatter aminosyresekvensen med formel I

der X i er en rest med formel (a) eller (b)

der R i er eventuelt substituert fenyl,

R2er-Z,-CH2-Ri, -CH2-CO-0-CH2-Ri,

der Zi er O eller S, og

X2er en ct-aminosyre med en aromatisk rest på Ca sidekjeden eller en aminosyreenhet valgt blant Dab, Dpr, Dpm, His, (Bzl)HyPro, tienyl-Ala, cykloheksyl-Ala og t-butyl-Ala, der Lys i sekvensen tilsvarer Lys<9>i det native somatostatin-14.

Med somatostatinanalog, slik uttrykket her benyttes, menes et rettkjedet eller cyklisk peptid som er avledet fra det naturlig forekommende somatostatin 14 omfattende sekvensen med formel I og hvorved ytterligere en eller flere aminosyreenheter er utelatt og/eller erstattet med en eller flere andre aminosyrerester og/eller der en eller flere funksjonelle grupper er erstattet med en eller flere andre funksjonelle grupper og/eller en eller flere grupper er erstattet med en eller flere andre isosteriske grupper. Generelt dekker uttrykket alle modifiserte derivater av det native somatostatin 14 omfattende den ovenfor angitte sekvens med formel I som har bindingsaffinitet i nM området til minst en somatostatin reseptor subtype som definert nedenfor.

Foretrukket er somatostatinanaloger hvori restene i posisjon 8 til og med 11 i somatostatin 14 er representert ved sekvensen av formel I som definert ovenfor.

Mer foretrukket er somatostatinanaloger som beskrevet ovenfor omfattende en heksapeptidenhet der restene i posisjonene 3 til og med 6 i heksapeptidenheten omfatter sekvensen ifølge formel I. Ennå mer foretrukket kan restene i posisjonen 1 og 2 av heksapeptidenheten av somatostatin heksapeptidet være en hvilken som helst av de som er kjent i teknikken, for eksempel som beskrevet av A.S. Dutta i Small Peptides, Vol. 19, 292-354, Elsevier, 1993 eller som substituenter for Phe6 og/eller Phe<7>i somatostatin-14.

Ennå mer foretrukket er cykliske somatostatin heksapeptider, for eksempel cykliske somatostatin heksapeptider omfattende en heksapeptidenhet nummerert fra 1 til 6, der restene i posisjonene 3 til og med 6 i heksapeptidenheten har aminosyresekvensen med formel I som antydet ovenfor, for eksempel en forbindelse med formel Ia

der Xi og X2 er som angitt ovenfor,

A er en toverdig rest valgt blant Pro, der R3er NRgR9-C2-6alkylen, guanidino-C2-6alkylen-COOH, R3aer H, Ci^alkyl eller uavhengig har en av betydningene som er gitt for R3, R3ber H eller d^alkyl, Ra er OH eller NR5R6, Rber -(CH2)i-3- eller -CH(CH3)-, R4er H eller CH3, R4aer eventuelt ringsubstituert benzyl, der hver av R5og R6uavhengig er H, Ci^alkyl, co-amino-Ci.4-alkylen, co-hydroksy-CMalkylen eller acyl, R7er en direkte binding eller C^alkylen, hver av Rg og R9uavhengig er H, Ci^alkyl, co-hydroksy-C2-4alkylen, acyl eller CH2OH-(CHOH)c-CH2- der c er 0,1, 2, 3 eller 4, eller Rg og R9sammen med nitrogenatomet hvortil de er bundet danner en heterocyklisk gruppe som kan omfatte et ytterligere heteroatom, og Rner eventuelt ringsubstituert benzyl, -(CH2)i.3-OH, CH3-CH(OH)-eller -(CH2)i-s-NR5R6og ZZaer en naturlig eller ikke-naturlig a-aminosyreenhet.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel II

der konfigurasjonen ved C-2 er (R) eller (S) eller en blanding derav, og der R er NRiR2-C2.6alkylen eller guanidin-C2.6alkylen, og hver av Ri og R2uavhengig er H eller Ci^alkyl, i fri form, i salt form eller i beskyttet form.

Fortrinnsvis er R NRiR2-C2-6alkylen. Foretrukne forbindelser med formel II er forbindelsene der R er 2-amino-etyl, nemlig cyklo[{4-(NH2-C2H4-NH-CO-0)Pro}-Phg-DTrp-Lys-Tyr(4Bzl)Phe] (her angitt som forbindelse A) og cyklo[{4-(NH2-C2H4-NH-CO-0-)Pro}DPhg-DTrp-Lys-Tyir(4-Bzl)-Phe] i fri form, salt form eller beskyttet form. Phg betyr -FTN-CH(C6Hs)-CO og Bzl betyr benzyl.

På grunn av proteolytisk nedbrytning av somatostatinanalogene, er systemisk avlevering, for eksempel parenteral administrering, meget ønskelig. Imidlertid kan parenteral administrering være meget smertefull på administreirngssetet, særlig ved gjentatt administrering.

Det er nå funnet at parenterale preparater omfattende en somatostatinanalog som definert ovenfor og vinsyre viser spesielt interessante egenskaper, for eksempel god tolererbarhet og høy stabilitet.

En forbindelse i beskyttet form tilsvarer en somatostatinanalog der minst en av aminogruppene er beskyttet og som ved debeskyttelse fører til en forbindelse med formel II, fortrinnsvis fysiologisk fjernbar. Egnede aminobeskyttende grupper er for eksempel beskrevet i "Protective Groups in Organic Synthesis", T. W. Greene, J. Wiley & Sons NY (1981), 219-287, hvis innhold anses som del av beskrivelsen. Eksempler på en slik aminobeskyttende gruppe er acetyl.

En forbindelse, slik som dem definert ovenfor, kan eksistere for eksempel i fri form eller saltform. Saltet inkluderer syreaddisjonssalter med for eksempel uorganiske syrer, polymere syrer eller organiske syrer, for eksempel med salt-, eddik-, melke-, aspartin-, benzo-, rav- eller pamoinsyre. Ytterligere addisjonssalter kan eksistere som mono- eller divalente salter, for eksempel avhengig av om hvorvidt en eller to syreekvivalenter tilsettes. Foretrukne salter er laktat-, aspartat-, benzoat-, succinat- og pamoatsaltene inkludert mono- og disalter, aller helst aspartatdisalter og pamoatmonosalter.

Forbindelsene kan fremstilles i henhold til konvensjonelle metoder. I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et parenteralt preparat omfattende en forbindelse som definert ovenfor og vinsyre. I henhold til oppfinnelsen er den typiske konsentrasjon av forbindelsen i preparatet ifølge oppfinnelsen, fra rundt 0,05 til rundt 1 mg/ml preparat, særlig 0,1 til 1 mg/ml.

Hensiktsmessig er forholdet mellom forbindelsen (mengden tilsvarende den frie form) og vinsyre rundt 0,001 til rundt 2 på vektbasis, fortrinnsvis rundt 0,05 til rundt 0,6.

Mengden av forbindelse er fra rundt 0,005% til rundt 0,1% beregnet på den totale vekt av formuleringen.

Helst er vinsyren tilstede i finkrystallinsk form. Aller helst benyttes det krystallinske D(-) eller L(+) vinsyre. Mengden av vinsyre er fortrinnsvis fra rundt 0,01 til rundt 1,5 vekt-% av formuleringen, helst rundt 0,01 til rundt 0,3%, aller helst rundt 0,15%. Fortrinnsvis er molariteten for vinsyren i sluttpreparatet rundt 10 raM.

I overensstemmelse med oppfinnelsen og i tillegg til vinsyren og somatostatinanalogen, omfatter det farmasøytiske preparatet fortrinnsvis også en basisk komponent valgt og satt til preparatet på en slik måte at pH-verdien for det vinsyrebufrede, farmasøytiske preparat justeres til en pH-verdi rundt 4 til rundt 4,5 og fortrinnsvis rundt 4,2.

Fortrinnsvis er den basiske komponent en base, for eksempel natrium- eller kaliumhydroksid, eller et basisk salt, for eksempel natriumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat eller kaliumkarbonat. Fortrinnsvis settes den basiske komponent til i en slik mengde at det resulterende, farmasøytiske preparat har en pH-verdi som er bufret som antydet ovenfor.

Fortrinnsvis er det farmasøytiske preparat ifølge oppfinnelsen vannbasert.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan videre omfatte et tonisitetsmiddel som mannitol, natriumklorid, glukose, dekstrose, sukrose eller glyceriner. Fortrinnsvis er tonisitetsmidlet mannitol.

Mengden av tonisitetsmiddel velges for å justere isotonisiteten for forbindelsen ifølge oppfinnelsen, for eksempel kan mannitol fortrinnsvis være tilstede i fra rundt 1 til rundt 5 vekt-% av preparatet, fortrinnsvis rundt 4,95 vekt-%. Hensiktsmessig er mannitol tilstede i et forhold mannitol:vinsyre på rundt 20 til rundt 40, fortrinnsvis rundt 33.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan inneholde ytterligere eksipienter som vanligvis benyttes i parenterale preparater for å gi den krevede stabilitet og terapeutiske effektivitet. Eksipienter kan omfatte for eksempel en antioksidant eller et preserveringsmiddel.

Antioksidanter kan benyttes for å beskytte det aktive middel mot oksidativ degenerering, særlig under akselererte betingelser for termisk sterilisering. Antioksidanter kan velges blant en hvilken som helst av de forbindelser som er kjent i teknikken. Tilsvarende kan mengden av antioksidant som benyttes, bestemmes ved bruk av rutineforsøk. Fortrinnsvis inneholder preparatene ifølge oppfinnelsen ikke noen antioksidanter.

Et preserveringsmiddel, for eksempel fenol, kan fortrinnsvis settes til preparatet når det formuleres som multidose vialer, -patroner eller -sprøyter. Fortrinnsvis inneholder preparatene ifølge oppfinnelsen ikke noe preserveringsmiddel.

Det kan henvises til en utstrakt litteratur når det gjelder disse og andre eksipienter og prosedyrer som nevnt der, særlig skal det henvises til "Handbook of Pharmaceutical Excipients, 2. utg., utgitt av Ainley Wade og Paul J. Weller, American Pharmaceutical Association, Washington, USA og Pharmaceutical Press, London; og Lexikon der Hilfsstoffe fur Pharmazie, Kosmetik und angrenzende Gebiete, utgitt av H.P. Fiedler, 4. utg., Editio Cantor, Aulendorf og tidligere utgaver.

Fremgangsmåter som kan benyttes for å fremstille preparatene ifølge oppfinnelsen kan være konvensjonelle eller velkjente i teknikken eller basert på prosedyrer som for eksempel de som er beskrevet av L. Lachman et al. i The Theory and Practice of Industrial Pharmacy, 3. utg., 1986, H. Sucker et al., i Pharmazeutische Technologie, Thieme, 1991, Hager's Handbuch der pharmazeutischen Praxis, 4. utg. (Springer forlag, 1971) og Reminton's Pharmaceutical Sciences, 13. utg., (Mack Publ., Co., 1970) eller senere utgaver.

Typisk blir somatostatinanalogene, vinsyren og eventuelt de andre bestanddeler som nevnt i de ønskede mengder, oppløst i et vandig oppløsningsmiddel, fortrinnsvis i vann for injeksjon, og pH-verdien justeres med basen. Den resulterende oppløsning kan så fortynnes med vann for å bringe den til det ønskede volum. Den resulterende oppløsning kan filtreres gjennom et sterilt filter som et Millipak ® filter. Fortrinnsvis og under fremstillingene ovenfor, blir oksygen (luft) fortrengt fra kontakt med oppløsningen av somatostatinanalogen. Dette blir vanligvis oppnådd ved spyling med for eksempel nitrogen av en beholder som inneholder oppløsningen. Det farmasøytiske preparat kan pakkes under karbondioksid eller annen inert gass for å forhindre nedbrytning, fortrinnsvis under karbondioksid, for eksempel fylt i vialer, for eksempel glassvialer, ampuller, for eksempel glassampuller eller sprøyter, som for eksempel for-fylte sprøyter, og damp- eller varmesteirliseres.

Oppløsningen kan frysetørkes ved en konvensjonell metode under aseptiske betingelser for å gi et pulver for injeksjon som kan benyttes for å rekonstituere den ønskede oppløsning for parenteral administrering kort før administrering ved å blande pulveret med den ønskede mengde oppløsningsmiddel, for eksempel ved vann for injeksjon.

Somatostatinanaloger er brukbare:

a) For prevensjon eller terapi av forstyrrelser med en etiologi omfattende eller assosiert med overskytende GH-sekresjon og/eller overskudd av IGF-1, for

eksempel ved behandling av akromegali så vel som ved behandling av type I-eller type II diabetes mellitus, spesielt komplikasjoner derav, for eksempel angiopati, diabetisk proliferativ retinopati, diabetisk makulært ødem, nefropati, neuropati og "dawn" fenomenet, og andre metaboliske forstyrrelser relatert til insulin eller glukagonfrigivning, for eksempel obesitet, for eksempel morbid

obesitet eller hypotalamisk eller hyperinsulemisk obesitet,

b) behandling av enterokutane eller pankreatikokutan fistula, irritabel tarmsyndrom, inflammatoriske sykdommer som Graves sykdom, infiammatorisk

tarmsykdom, psoriasis eller reumatoid artritt, polycystisk nyresykdom, dumping syndrom, vanndiarésyndrom, AIDS-relatert diaré, kjemoterapiindusert diaré, akutt eller kronisk pankreatitt og gastrointestinal hormonsekresjonstumorer (for eksempel GEP-tumorer, for eksempel vipomer, glukagonomer, insulinomer, karcinoider og lignende), lymfocyttmalignanser, for eksempel lymfomer eller leukemier, hepatocellulær karcinom så vel som gastrointestinal blødning, for

eksempel variceal osofagial blødning,

c) for prevensjon eller terapi av angiogenese, inflammatoriske forstyrrelser som indikert ovenfor, inkludert inflammatoriske øyesykdommer, makulært ødem, for

eksempel cystoid makulært ødem, idiopatisk cystoid makulært ødem, eksudativ aldersrelatert makulær degenerering, koroidal neovaskulariseirngsrelaterte

forstyrrelser og proliferativ retinopati,

d) for prevensjon eller bekjempelse av podingskarsykdommer, for eksempel allo-eller xenotransplantat vaskulopatier, for eksempel podingskar aterosklerose, for

eksempel i et transplantat av organ, for eksempel hjerte-, lunge- kombinert hjerte-lunge-lever-nyre- eller pankreatiske transplantater, eller for prevensjon eller terapi av venepodingsstenose, restenose og/eller vaskulær okklusjon etter vaskulær skade, for eksempel forårsaket av katetiseringsprosedyrer eller vaskulære skrapeprosedyrer som perkutan transluminal angioplasti, laserbehandling og andre invasive prosedyrer som avbryter integriteten av den

vaskulære intima eller endotelium,

e) for behandling av somatostatinreseptoruttrykkende eller akkumulerende tumorer som pituitærtumorer, for eksempel Cushings sykdom, gastro-enteropankreatiske,

karcinoide, sentralnervesystem-, bryst-, prostatatiske- (inkludert fremskreden hormonrefraktorisk prostatacancer), ovarie- eller koloniske tumorer, småcelle

lungecancer, malignant tarmobstruksjon, paragangliomer, nyrecancer, hudcancer, neuroblastomer, feokromocytomer, medulær tyroid karcinomer, myelomer, lymfomer, Hodgkins- og ikke-Hodgkins lymfomer, bentumorer og metastaser derav, så vel som autoimmune eller inflammatoriske sykdommer, for eksempel reumatoid artritt, Graves sykdom eller andre inflammatoriske øyesykdommer.

Fortrinnsvis er preparatene ifølge oppfinnelsen brukbare ved terapi av akromegali og cancer, for eksempel Cushings sykdom.

Aktiviteten og karakteristika for preparatene ifølge oppfinnelsen kan indikeres i kliniske standardforsøk eller standard dyreforsøk.

Egnet dosering av preparatene ifølge oppfinnelsen vil selvfølgelig variere, for eksempel avhengig av tilstanden som behandles (for eksempel sykdomstype og arten i resistens), det benyttede medikament, den ønskede effekt og administreirngsmodus.

Gitt kontinuerlig kan en effektiv mengde av et medikament gis i to eller tre doser spredd over tid som ved parenteral administrering, for eksempel intravenøst drypp, intramuskulær eller subkutan injeksjon eller subkutan infusjon, for eksempel kontinuerlig, subkutan infusjon, fortrinnsvis subkutan injeksjon eller infusjon, med den totale, daglige dose spredd over delen av hele administreringsperioden. Gitt ved subkutan injeksjon er det mest foretrukket å benytte administrering fra tre ganger pr. uke opp til tre ganger pr. dag, fortrinnsvis to ganger i uken opp til en gang eller to ganger daglig. Et preparat ifølge oppfinnelsen kan også administreres i form av for eksempel en subkutan bolusinjeksjon.

Preparatet ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis egnet for subkutan administrering.

Etter injeksjon er preparatet ifølge oppfinnelsen lokalt godt tolerert. Særlig fører den parenterale administrering av et preparat ifølge oppfinnelsen, for eksempel subkutan injeksjon, til en mild til ikke-brennende følelse på injeksjonssetet.

I tillegg til den gode lokale toleranse etter injeksjon, viste preparatet ifølge oppfinnelsen gode stabilitetskarakteristika. For eksempel ble mindre enn 2,5% nedbrytningsprodukter funnet etter 4 ukers lagring ved 60°C. Hvis lagret med lysbeskyttelse ved 2°C til 8°C, er for eksempel preparatene ifølge oppfinnelsen stabile over 24 måneder. Spesielt god stabilitet kan observeres med diaspartatsaltet av Forbindelse A.

Generelt oppnås tilfredsstillende resultater ved administrering, for eksempel subkutan administrering, i doser i størrelsesorden fra rundt 0,01 til rundt 1,2 mg, fortrinnsvis fra rundt 0,1 til rundt 0,6 mg av forbindelsen ifølge oppfinnelsen pr. injeksjon eller rundt 0,001 til rundt 0,009 mg pr. kg. dyrekroppsvekt pr. dag, administrert en gang eller i oppdelte doser opp til 4 ganger pr. dag. Egnede, daglige doser for pasienten ligger således i størrelsesorden rundt 0,1 mg til rundt 0,6 mg av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, for eksempel en forbindelse med formel II, for eksempel Forbindelse A.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.

Eksemplene 1 til 7:

Vinsyre og mannitol oppløses i vann for injeksjon mens oppløsningen spyles med nitrogen. Diaspartatsaltet av forbindelse A tilsettes, oppløsningen justeres med natriumhydroksid til pH 4,20 og vann for injeksjon tilsettes opp til 1,0 ml. Under aseptiske betingelser blir oppløsningen filtrert gjennom et Millipak-200 ® sterilt filter med en porestørrelse < 0,22 um, så fylt i ampuller og sterilisert ved autoklavering. I et ytterligere aspekt angår oppfinnelsen nye forbindelser med formel III

der R er NRiR2-C2-6alkylen eller guanidin-C2-6alkylen og

hver av Ri og R2uavhengig er H eller Ci^alkyl,

i fri form, i salt form eller kompleks form, eller i en beskyttet form.

Fortrinnsvis er R NRiR2-C2-6alkylen. En foretrukket forbindelse med formel III er forbindelsen er R er 2-amino-etyl, også kalt cyklo[{4-(NH2-C2H4-NH-CO-0-)Pro}-DPhg-DTrp-Lys-Tyr(4-Bzl)'-Phe], og her angitt som Forbindelse B,

i fri form, i salt- eller kompleks form eller i beskyttet form. Phg og Bzl er som angitt ovenfor.

En forbindelse med formel III, for eksempel forbindelse B, i beskyttet form, tilsvarer det ovenfor angitte molekyl der minst en av aminogruppene er beskyttet og ved debeskyttelse fører til en forbindelse med formel III, fortrinnsvis fjernbar fysiologisk. Egnede aminobeskyttende grupper er for eksempel beskrevet i "Protective Groups in Organic Synthesis", T. W. Greene, J. Wiley & Sons NY (1981), 219-287. Eksempler på en slik aminobeskyttende gruppe er acetyl.

Når en forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B, foreligger i kompleks form, kan den hensiktsmessig være en forbindelse med formel III som bærer en chelaterende gruppe på sidekjedeaminogruppen av Pro og er kompleksdannet med et detekterbart eller radioterapeutisk element. Forbindelse B som bærer en chelaterende gruppe angis her som konjugert Forbindelse B.

Eksempler på chelaterende grupper inkluderer for eksempel de som er avledet fra polyaminopolykarboksylsyrer eller -syreanhydrider, for eksempel de som er avledet fra ikke-cykliske ligander, for eksempel dietyltriaminpentaeddiksyre (DTPA), etylen glykol-0,0'- bis(2-aminoetyl)-N,N,N',N,-tetraeddiksyre (EGTA), N,N'-bis(hydroksybenzyl)etylendiamin-N,N'-dieddiksyre (HBED) og trietylen-tetramin heksaeddiksyre (TTHA), de som er avledet fra substituert DTP A, for eksempel p-isotio-cyanato-benzyl-DTPA, de som er avledet fra makrocykliske ligander, for eksempel 1,4,7,10-tetra-azacyklododecan-N,N',N",N"'-tetraeddiksyre (DOTA), 1,4,8,11-tetraazacyklotetra-decan-N,N',N",N"'-tetraeddiksyre (TETA), eller 1,4,7,10-tetraazacyklotridecan-N,N',N",N"'-tetraeddiksyre (TITRA).

Den chelaterende gruppe kan være festet enten direkte eller via en spacer til sidekjedeaminogruppen av Pro. Egnede spacere inkluderer de som er kjente i teknikken, for eksempel som beskrevet i GB-A-2,225,579, for eksempel den toverdige rest av en amino-karboksylsyre, for eksempel (3-Ala eller en toverdig rest avledet fra 6-amino-kapronsyre.

Foretrukne, chelaterende grupper er de som er avledet fra DTP A, DOTA eller TETA. Chelaterende grupper avledet fra DTPA eller DOTA er mest foretrukket.

Med detekterbart element menes et hvilket som helst element, fortrinnsvis et metallion, som viser en egenskap som er detekterbar i diagnostiske in vivo teknikker, for eksempel et metallion som angir en detekterbar stråling eller et metallion som er i stand til å påvirke NMR relaksjonsegenskaper. Med radioterapeutisk element menes et hvilket som helst element som avgir en stråling med en fordelaktig effekt på tilstandene som skal behandles.

Egnede elementer inkluderer for eksempel tungelementer og sjeldne jordartsioner, for eksempel som benyttet i CAT-scanning (Computer aksial tomografi), paramagnetiske ioner som Gd<3+>,Fe<3+>,Mn<2+>og Cr<2+>, fluorescente metallioner, for eksempel Eu<3+>og radionuklider, for eksempel et readiolantanid, særlig et y-emitterende radionuklid, 0-emitterende radionuklid, a-emitterende radionuklid, Auger-e-emitterende radionuklid eller et positron-emitterende radionuklid, for eksempel<68>Ga,,<8>F eller<86>Y.

Egnede emitterende radionuklider inkluderer de som er brukbare i diagnoseteknikker. De y-emitterende radionuklider har fortrinnsvis en halveringstid fra 1 time til 40 dager og særlig fra 5 timer til 4 dager, mer spesielt fra 12 timer til 3 dager. Eksempler er radioisotoper av Gallium, Indium, Technetium, Ytterbium, Rhenium, Terbium, Lutetium, Thallium og Samarium, for eksempel67Ga,<11>'ln,<99m>Tc,<16>,Tb,<1>69Yb,<186>Re eller<177>Lu.

Egnede (3-emitterende radionuklider inkluderer de som er er brukbare i radioterapeutiske applikasjoner, for eksempel<90>Y,<67>Cu, l86Re,<l88>Re,<l69>Er,<121>Sn,<127>Te,177Lu,143Pr,198Au,109Pd,165Dy,l42Preller153Sm.

Egnede a-emitterende radionuklider er de som benyttes ved terapeutiske behandlinger, for eksempel 21 'At,<212>Bi eller<201>T1.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, kan foreligge for eksempel i fri eller i salt form. Salter inkluderer syreaddisjonssalter med for eksempel uorganiske syrer, polymersyre eller organiske syrer, for eksempel med salt-, eddik-, melke- og aspartin-, benzo-, rav- eller pamoinsyre. Syreaddisjonssalter kan eksistere som mono-eller divalente salter, for eksempel avhengig av hvorvidt en eller to syreekvivalenter er satt til Forbindelse B i fri baseform. Foretrukne salter er laktat, aspartat, benzoat, succinat og pamoat, inkludert mono- og disalter, mest foretrukket er aspartat disaltet og pamoat monosaltet.

Konjugatet tilsvarende formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, kan i tillegg foreligge i saltformer som kan oppnås med karboksylsyregruppene når de er tilstede i den chelaterende gruppe, for eksempel alkalimetallsalter som natrium eller kalium, eller eventuelt substituert ammoniumsalter.

Foreliggende beskrivelse inkluderer også en omtale av en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B. Den kan fremstilles i analogi til kjente metoder, for eksempel: a) Ringslutning av et lineært peptid i beskyttet, polymerbundet eller ikke-beskyttet form på en slik måte at en forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse

B, oppnås, og så eventuelt fjerne den eller de beskyttende grupper,

b) fremstille en konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, og knytte sammen en chelaterende gruppe og forbindelsen med

formel III, for eksempel Forbindelse B, i beskyttet eller ubeskyttet form og så eventuelt å fjerne den beskyttende gruppe,

og så å gjenvinne forbindelsen med formel III, for eksempel Forbindelse B, eller en konjugert forbindelse av formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, som oppnådd på denne måte, i fri form, i salt form eller eventuelt kompleksdannet med et detekterbart eller radioterapeutisk element.

Det er generelt ikke kritisk hvilken aminosyre som velges for å være ved den C-terminale posisjon for å starte peptidkjeden fordi det lineære peptid vil ringsluttes, forutsatt kun at sekvensen av aminosyrer i det lineære peptid tilsvarer den i den ønskede forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B. Imidlertid kan det være andre faktorer som kan preferere en utgangsaminosyre i forhold til en annen. Når en forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B, fremstilles ved fastfasesyntese, blir den første aminosyre fortrinnsvis festet til harpiksen, for eksempel en kommersiell tilgjengelig polystyrenbasert harpiks, via en egnet linker, for eksempel en linker som er spaltbar under milde betingelser for å holde sidekjedebeskyttelsen intakt, for eksempel SASRIN eller en eventuelt substituert tritylbasert linker, for eksempel 4-(hydroksy-difenyl-metyl)benzosyre der en av fenylgruppene eventuelt kan være substituert, for eksempel med Cl. Oppbygningen av den ønskede peptidkjede kan gjennomføres på konvensjonell måte, for eksempel ved bruk av aminosyreenheter der terminalaminogruppen er Fmoc-beskyttet, sidekjedeaminogruppene der de er tilstede er beskyttet med en annen aminobeskyttende gruppe, for eksempel Boe eller CBO. Fortrinnsvis er det lineære peptid ringsluttet på en slik måte at det oppstår en binding mellom Tyr(4-Bzl)-OH og Phe, for eksempel Phe-{4-(NHRi-C2H4-NH-CO-0-)Pro}-DPhg-DTrp(R2)-Lys(e-NHR3)-Tyr(4-Bzl)-OH eller et funksjonelt derivat derav, hvori hver av Ri, R2og R3er en aminobeskyttende gruppe. Ringslutningstrinnet a) kan hensiktsmessig gjennomføres i henhold til i og for seg kjente metoder, for eksempel via et azid, en aktiv ester, et blandet anhydrid eller et karbodiimid. Deretter fjernes de beskyttende grupper, for eksempel ved spalting, for eksempel med trifluoreddiksyre eller ved hydrogenering.

Ringslutningen av peptidet kan også gjennomføres direkte på den faste bærer idet den første aminosyre er i en Na- og C-terminalbeskyttet form og festet via en sidekjede, for eksempel e-aminofunksjon av Lys eller ved ryggradsforankring. Den lineære sekvens blir så syntetisert ved å følge standard fastfasesyntese (SPPS) prosedyrer. Etter spalting av C-terminal-beskyttelsen blir peptidet ringsluttet, for eksempel som beskrevet ovenfor. Deretter spaltes det cykliske peptid fra harpiksen og debeskyttes.

Hvis ønskelig kan sidekjeden som er tilstede på Pro innføres på aminosyren før eller etter peptidringslutningstrinnet a). Således kan Pro som utgangsaminosyre eller startende lineære eller cykliske peptider hvori i hvert tilfelle Pro er ringsubstituert med OH, konverteres for å tilveiebringe en forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B, eller den ønskede Pro-enhet eller det tilsvarende lineære peptid, der Pro er substituert med NHRi-C2H4-NH-CO-0-.

Kompleksdannelsen av en konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, kan gjennomføres ved å omsette den konjugerte forbindelse med formel III, for eksempel den konjugerte Forbindelse B, med et tilsvarende detekterbart eller radioterapeutisk element som gir en forbindelse, for eksempel et metallsalt, fortrinnsvis et vannoppløselig salt. Reaksjonen kan gjennomføres i analogi med kjente metoder som for eksempel beskrevet av Perrin, Organic Ligand, Chemical Data Series 22. NY Pergamon Press (1982); i Krejcarit and Tucker, Biophys. Biochem. Res. Com. 77: 581 (1977) og i Wagner and Welch, J. Nucl. Med. 20: 428 (1979).

De følgende eksempler er illustrative for forbindelser med formel III. Alle temperaturer er i °C.

Forkortelser:

AcOH = eddiksyre

Boe = tert.-butoksykarbonyl

Bzl = benzyl

CBO = karbobenzoksy

DIPCI = N,N'-diisopropylkarbodiimid

DIPEA = diisopropyletylamin

DMF = dimetylformamid

DPPA = difenylfosforylazid

Fmoc = fluorenylmetoksykarbonyl

HOST = 1-hydroksybenzotriazol

Osu = N-hydroksysuccinimid

TFA = trifluoroeddiksyre

THF = tetrahydrofuran

Eksempel 8: Cyklo[{4-(NH2-C2H4-NH-CO-0-)Pro}-DPhg-DTrp-Lys-Tyr(4-Bzl)-Phe]

a) Syntese av Fmoc- Pro( 4- OCO- NH- CH2 - CH2- NH- Boc)- OH

L-hydroksyprolin metylester hydroklorid omsettes med Fmoc-OSu i vandig 1.0 N

natriumkarbonat/THF ved romtemperatur. Etter ferdig reaksjon blir formelen Fmoc-Pro(4-OH)-OMe isolert ved presipitering. Fmoc-Pro(4-OH)-OMe blir så dråpevis satt til en oppløsning av trisfosgen (0.6 eq.) i THF for å gi et klorkarbonat mellomprodukt. Etter 1 time blir dimetylaminopyridin (1.0 eq.) og N-Boc-diaminoetan (6,0 eq.) tilsatt, og reaksjonen omrørt ved romtemperatur. Etter ferdig reaksjon fjernes oppløsningsmidlet under vakuum og den resulterende Fmoc-Pro(4-OCO-NH-CH2-CH2-NH-Boc}-OMe ekstraheres fra et tofasesystem etylacetat/0.1 M HC1 for å gi råproduktet (MH<+>= 554) som renses ved krystallisering etylacetat. Metyl esteren spaltes så til den frie syre ved behandling med IN IN NaOH i dioksan/vann og produktet Fmoc-Pro(4-OCO-NH-CH2-CH2-NH-Boc)-OH renses på silikagel: [(M+Na)]<+>= 562).

b) H- Phe- Pro( 4- OCO- NH- CH2CH2- NH- Boc)- DPhg- DTrp( Boc)- Lys( Boc)- Tyr( Bzl)-OH

Kommersielt tilgjengelig Fmoc-Tyr(Bzl)-0-CH2-Ph(3-OCH3)-0-CH2-polystyrenharpiks (SASRIN-harpiks, 2.4 mM) benyttes som et utgangsmateriale og føres gjennom en standard protokoll bestående av repetitive cykler av Na -debeskyttelse (Piperidin/DMF, 2:8), repetert vasking med DMF og kobling (DIPC1: 4.8 mM/HOBT: 6mM, DMF). De følgende aminosyrederivater ble koblet sekvensielt: Fmoe-Lys(Boc)-OH, Fmoc-DTrp(Boc)-OH, Fmoc-DPhg-OH, Fmoc-Pro(4-OCO-NH-CH2-CH2-NH-Boc)-OH, Fmoc-Phe-OH. Koblingene (2 eq. aminosyrer) fortsettes eller repeteres til fullføring, dvs. inntil fullstendig fjerning av gjenværende aminogrupper som følger ved en negative "Kaiser" Ninhydrin test. Før spalting av det fullstendig sammensatte, beskyttede, lineære peptid fra harpiksbæreren, fjernes Na-Fmoc beskyttelsen fra den siste rest.

c) H- Phe- Pro( 4- OCO- NH- CH2CH2- NH- Boc)- DPhg- DTrp( Boc)- Lys( Boc)- Tyr( Bzl)-OH

Etter vasking med CH2C12overføres peptidharpiksen til en kolonne eller et omrørt sugefilter og peptidfragmentet spaltes og elueres med en kort behandling med 2% TFA i CH2C12innen 1 time. Eluatet nøytraliseres umiddelbart med en mettet NaHC03oppløsning. Den organiske oppløsning separeres og fordampes og den sidekjedebeskyttede forløper (MH<+>= 1366) ringsluttes uten ytterligere rensing.

d) cyclo[-Pro(4-OCO-NH-CH2CH2NH2)-DPhg-DTrp-Lys-Tyr(Bzl)-Phe-], trifluoracetat

Det ovenfor angitte, lineære fragment oppløses i DMF (4 raM), avkjøles til minus 5°C og behandles med 2 eq. DIPEA og så 1.5 eq. DPPA og omrøres inntil fullføring (ca. 20 timer) ved 0-4°C. Oppløsningsmidlet ble så å si fullstendig fjernet under vacuum og konsentratet fortynnet med etylacetat, vasket med NaHCC>3, vann, tørket og fordampet under vakuum. For debeskyttelse ble resten oppløst ved 0°C i ca. 50 mM TFA/H20 95:5 (ca. 50 mM) og omrørt kald i 30 minutter. Produktet ble så presipitert med eter inneholdende ca. 10 eq. HC1, filtrert, vasket med eter og tørket. For fullstendig å dekomponere gjenværende Indol-N karbaminsyre ble produktet oppløst i 5% AcOH og lyofilisert etter 15 timer ved ca. 5°C. Preparativ RP-HPLC gjennomføres på en C-18 10 um STAGROMA kolonne (5-25 cm) ved bruk av en gradient på 0.5% TF A til 0.5% TFA i 70% acetonitril. Fraksjoner inneholdende den rene tittelforbindelse kombineres, fortynnes med vann og lyofiliseres. Lyofilisatet oppløses i vann fulgt av presipitering med 10% Na2C03i vann. Den faste, frie basen filtreres av, vaskes med vann og tørkes under vakuum ved romtemperatur. Det resulterende, hvite pulver benyttes direkte for forskjellige salter.

Eksempel 9: Cyklo[ {4-(NH2-C2H4-NH-CO-0-)Pro} -DPhg-DTrp-Lys-Tyr(4-Bzl)-Phe]

i salt form

a. Acetate

Konvertering til acetatsalt formen gjennomføres ved bruk av en ionebytterharpiks (f.eks. AG 3-X4).

MS (ESI): m/z 524.5 [M+2H]<2+>

[a]D2<0>= -41.6°; c=0.56; AcOH 95%; T = 20C; 589.3 nm

b. Aspartat

Konvertering til mono- eller diaspartatsaltet oppnås ved omsetning av 1 eq. av forbindelsen ifølge Eksempel 8 med 1 eller 2 ekvivalenter aspartinsyre i en blanding acetonitril/vann 1:3. Den resulterende blanding fryses og lyofiliseres.

Diaspartatet kan også oppnås ved oppløse forbindelsen ifølge Eksempel 8 i vann/acetonitril 4:1, filtrering, lasting på en ionebytterharpiks, for eksempel en BioRad AG4X4 kolonne og eluering med vann/acetonitril 4:1. Eluatet konsentreres, fryses og lyofiliseres.

c. Benzoat

Konvertering til benzoat kan oppnås ved oppløsning av forbindelsen ifølge Eksempel 8 med 2 ekvivalenter benzosyre i en blanding av acetonitril/vann 1:2. Den resulterende blanding fryses og lyofiliseres.

d. Pamoat

1 ekvivalent av forbindelsen ifølge Eksempel 8 oppløses sammen med 1 ekvivalent embonsyre i en blanding av acetonitril/THF/vann 2:2:1. Den resulterende blanding fryses og lyofiliseres.

Eksempel 10: Cyklo[{ 4-(DOTA-NH-C2H4NH-CO-0)Pro}-DPhg-DTrp-Lvs-Tvr(4-Bzl)-Phe

a) cyklo[- Pro( 4- OCOm- CHrCH2- NH2)- DPhg- DTrp. Lys( Cbo)- Ty^

Forbindelsen syntetiseres på samme måte som cyklo[-Pro(4-OCO-NH-CH2-CH2-NH2)-DPhg-DTrp-Lys(Cbo)-Tyr(Bzl)-Phe-], trifluoracetat ved å benytte Fmoc-Lys(Cbo)-OH i stedet for Fmoc-Lys(Boc)-OH. b) 400 mg kommersielt tilgjengelig DOTA x 2H20 (SYMAFEX - Frankrike) oppløses i 20 ml vann. Etter tilsetning av 20 ml DMF tilsettes 170 mg cyklo[-Pro(4-OCO-NH-CH2-CH2-NH2)-DPhg-DTrp-Lys(CBO)-Tyr(Bzl)-Phe-], sammen med 190 mg DCC1 og 60 mg N-hydroksysuccinimid. Den resulterende suspensjon holdes ved romtemperatur i 72 timer. Etter filtrering fjernes oppløsningsmidlet under redusert trykk og det gjenværende råproduktet renses på silikagel (DCM/MeOH/HOAcso%8/2/0,25 --> 7/3/1 som mobil fase). c) For debeskyttelse blir det ovenfor angitte DOTA-konjugat behandlet med 5 ml trifluoreddiksyre/tioanisol (9/1) i 2 timer ved romtemperatur. Etter dette helles

oppløsningen i en blanding av 100 ml dietyleter + 5 ml 3N HCl/dietyleter og det

resulterende presipitat isoleres ved filtrering. Rensing gjennomføres på silikagel ved bruk av (DCM/MeOH/HOAc50%7/4/2 -> 7/5/4 som mobil fase). Analytisk rent sluttprodukt oppnås etter et avsaltingstrinn ved bruk av en 0,1% TFA til 0,1% TF A i 90% CH3CN gradient på en RPi8-HPLC kolonne (Spherisorb 250 mm x 4,8 mm). MH<+>: 1434,7.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, i fri form eller i form av farmasøytisk akseptable salter og komplekser, viser verdifulle, farmakologiske egenskaper som antydet i in vitro- og in vivo tester og derfor indikert for terapi.

Mer spesielt viser forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, en interessant bindingsprofil for human somatostatinreseptorer (hsst). 5 somatostatinreseptorsubtyper, sstl, sst2, sst3, sst4 og sst5 er klonet ogkarakterisert, hsstl, hsst2 og hsst3 og deres sekvenser er beskrevet av Y. Yamada et al. i Proe. Nat. Acad. Sei., 89, 251-255 (1992). hsst4 og dens sekvens er beskrevet av L. Rohrer et al.

i Proe. Acad. Sei., 90,4196-4200 (1993). hsst5 og dens sekvens er beskrevet av R. Pånetta et al. i Mol. Pharmacol. 45,417-427, 1993.

Bindingsanalysene kan gjennomføres som beskrevet nedenfor ved bruk av membraner fra cellelinjer som selektivt og stabilt uttrykker hsstl, hsst2, hsstS, hsst4 eller hsstS, e.g. CHO- eller COS celler.

Membraner prepareres i henhold til kjente metoder, for eksempel som beskrevet av C. Bruns et al. i Biochem. J., 1990, 65, s. 39-44. Membraner preparert fra hsst selektive cellelinjer, f.eks. CHO- eller COS celler som stabilt uttrykker hsstl eller hsst2 eller hsstS eller hsst4 eller hsstS inkuberes i triplikat i et totalvolum på 300 ul ved 22°C i 30 min. med økende konsentrasjoner av[l25l-Tyr<n>]-SRIF-14 i 10 mmol/1 Hepes buffer (pH 7.6) inneholdende 0.5% BSA. Innkuberingen avsluttes ved hurtig filtrering og filtrene telles i en teller. Spesifikk binding er totalbinding minus ikke-spesifikk binding i nærvær av 1 umol/1 somatostatin-14. Forsøkene gjennomføres i triplikat. Affinitetskonstanten (KD) og antallet bindingsseter beregnes ved bruk av egnet statistikk og grafiske programmer.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, har ingen signifikant bindingsaffinitet i de ovenfor angitte bindingsanalyser mot hsstl, hsst2 og hsst4, en lav bindingsaffinitet mot hsstS og en god bindingsaffinitet mot hsst5 uttrykt som en IC50verdi i det nMolare området (IC50= konsentrasjon for halv-maksimal inhibering i en kompetisjonsbindingsanalyse ved bruk av [125l-Tyr' ']-SRIF-14 som spesifikk radioligand).

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, viser GH-frigivningsinhiberende aktivitet som antydet ved inhibering av GH-frigivning in vi tro fra dyrkede pituitærceller. For eksempel blir fremre pituitærkj eitler fra voksne hannrotter skåret i små stykker og dispergert ved bruk av 0,1% trypsin i 20 mM HEPES buffer. De dispergerte celler dyrkes i 4 dager i MEM (Gibco) supplert med 5% føtalt kalveserum, 5% hesteserum, 1 mM NaHCC<3, 2,5 nM deksametason, 2,5 mg/ml insulin og 20 U/ml Pen/Strep. På forsøksdagen ble de festede celler vasket 2 ganger med Krebs-Ringer medium, bufret med 20 mM HEPES og supplert med 5 mM glukose og 0,2% BSA. Deretter ble cellene inkubert i tre timer med Forbindelse B i nærvær av 3 x 10"<10>M veksthormon frigivningsfaktor. Mengden veksthormon som frigis til mediet måles ved RIA.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, inhiberer frigivningen av veksthormon (GH) i rotter. Forbindelse B administreres s.c. til anestetiserte rotter. Blod samles etter dekapitering 1 time etter administrering av forbindelsen. Virkningsvarigheten estimeres på basis av inhiberingen av basal GH-sekresjon 6 timer etter medikamentbehandling. Hormonnivåer måles ved RIA 1 time og 6 timer etter behandling. IDso-verdien for inhibering av hormonsekresjonen bestemmes grafisk (log-probit) for hvert forsøk og for de resulterende verdier beregnes gjennomsnittet logaritmisk. I denne in vivo modell inhiberer Forbindelse B veksthormonfrigivning.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, er også nyttige i behandlingen av tumorer som er hsst3 og/eller hsst5 reseptorpositive, som angitt i prolifereringstester med forskjellige cancercellelinjer som bærer hsst3 og/eller hsst5.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, er i henhold til dette brukbare for prevensjon eller terapi av forstyrrelser med en etiologi som omfatter eller er assosiert med nærvær eller aktivering av hsst3 og/eller hsst5, for eksempel

forstyrrelser eller sykdommer assosiert med for eksempel overskytende GH-sekresjon, ved behandling av akromegali eller for behandlingen av malignante, celleproliferative sykdommer, for eksempel cancertumorer som bærer hsst3 og/eller hsst5, for eksempel som beskrevet nedenfor for den kompleksdannende, konjugerte Forbindelse B.

For alle indikasjonene ovenfor vil denne krevde dose selvfølgelig variere for eksempel avhengig av vert, administreirngsmodus og alvoret av tilstanden som skal behandles. Generelt oppnås imidlertid tilfredsstillende resultater ved administrering i størrelsesorden 1 ug til 0,7 mg/kg/dag av forbindelsen med formel III, for eksempel Forbindelse B. Som antydet er daglige doser for pasienter i området fra rundt 2 u.g til rundt 50 mg, fortrinnsvis rundt 0,01 til rundt 40 mg, for eksempel administreres rundt 0,01 til rundt 3 mg s.c. av forbindelsen hensiktsmessig i delte doser opp til 3 ganger pr. dag i enhetsdoseformer inneholdende for eksempel fra rundt 0,5 ug til rundt 25 mg, for eksempel fra rundt 2 \ ig til 20 mg, for eksempel fra 2 \ ig til 1,5 mg av forbindelsen med formel III, for eksempel Forbindelse B.

Forbindelser med formel III, for eksempel Forbindelse B, kan administreres i fri form eller i farmasøytisk akseptabel saltform eller som komplekser. Slike salter og komplekser kan fremstilles på hensiktsmessig måte og viser den samme aktivitetstørrelsesorden som den frie forbindelse.

Forbindelsene med formel III, for eksempel Forbindelse B, eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller kompleks derav, kan administreres på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, for eksempel parenteralt som i form av induserbare oppløsninger eller suspensjoner (inkludert for eksempel formen med opprettholdt frigivning, som antydet ovenfor), oralt ved bruk av en konvensjonell absorpsjonsforsterker, i en nasal eller en suppositorieform eller topisk, for eksempel i form av en oftalmisk væske, gel, salve eller suspensjon, for eksempel en liposomal, mikrosfære- eller nanosfæreformulering, for eksempel for installering eller subkonjunktival eller intra-eller periokular injeksjon.

En konjugert forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, er nyttig enten som billedopptaksmiddel, for eksempel visualisering av hsst3- og/eller hsst5 reseptorpositive vev og celler, for eksempel hsst3 og/eller hsst5 reseptorpositive tumorer og metastaser, inflammatoriske og autoimmune forstyrrelser som viser somatostatinreseptorer, tuberkulose eller organrejeksjon etter transplantasjon, i kompleks med et detekterbart element, for eksempel et y- eller positron-emitterende nuklid, et fluorescent metallion eller et paramagnetisk ion, for eksempel<11>'ln,<161>Tb,<177>Lu,

<86>Y,<68>GaEu<3+>, Gd<3+>, Fe<3+>, Mn<2+>eller Cr<2>", eller som et radiofarmasøytikum for behandling in vivo av hsstS og/eller hsstS reseptorpositive tumorer og metastaser, rheumatoid artritt and alvorlige inflammasjonstilstander når den er kompleksdannet med et a- eller P-emitterende nukleid eller et nukleid med Auger-e"-kaskader, for eksempel 90Y,16lTb, ,77Lu,211 At, 2l3Bi eller<201>T1, som antydet ved standardtester.

Sælig observeres det at konjugert Forbindelse A binder til somatosatinreseptorer med pKi-verdier fra rundt 8 til 10. Forbindelser ifølge Eksempel 10 som er kompleksdannet med for eksempel11 'ln,88Y,<90>Y eller<177>Lu binder i nM-området til de respektive sst sub-typer i henhold til bindingsprofilen for Forbindelse B.

Affiniteten for en konjugert forbindelse med formel III, f.eks. konjugert Forbindelse B, og dennes komplekser for hsstS og/eller hsstS reseptorer kan også vises ved in vivo testing, i henhold til standard testmetoder, for eksempel som beskrevet i GB-A-2,225,579. For eksempel gir forbindelsen ifølge Eksempel 10 som er kompleksdannet med f.eks.1 "ln,88Y,<90>Y eller<177>Lu, en signifikant tumor akkumulering 4 timer etter injeksjon i mus eller rotter som bærer en eksokrin pankreatisk tumor som uttrykker hsstS receptorer.

Etter administrering av en konjugert forbindelse med formel III, f.eks. konjugert Forbindelse B, i kompleksdannet form, for eksempel radiomerket med '"ln,<177>Lu, 8<6>Y eller<l61>Tb, i en dose på fra 1 til 5 ug/kg merket med 0.1 til 5 mCi radionuklid, fortrinnsvis 0.1 til 2 mCi, blir tumorsetet detekterbart.

Den konjugerte forbindelse med formel III, f.eks. konjugert Forbindelse B, viser, når den er radiomerket med et a- eller P-emitterende radionuklid eller et nuklid med Auger-e"-kaskader, en antiproliferativ og/eller cytotoksisk effekt på tumorceller som bærer hsstS og/eller hsstS reseptorer, for eksempel som antydet i tester på nakne mus.

Nakne mus inokuleres med hsst5 bærende tumorceller. Når tumorer har nådd et volum på 1 til 2 cm<3>, randomiseres dyrene til kontroll- og behandlingsgrupper. En konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, i kompleksdannet form, administreres ved i.p. eller i.v. injeksjoner. Det gis doser opp til 40 mCi/kg pr. mus. Størrelsen av tumoren bestemmes ved en skyvelær som beskrevet ovenfor. For statistiske beregninger benyttes Students t-test. I denne test observeres transient tumorkrymping etter en uke og tumorveksten forsinkes i to uker ved en enkelt applikasjon av forbindelsen ifølge Eksempel 10 kompleksdannet med 90 Y eller<177>Lu. I motsetning viste kontrollgruppene kontinuerlig tumorvekst med en volumdoblingstid på rundt 7 dager.

I henhold til dette tilveiebringer, i en serie spesifikke eller alternative utførelsesformer, foreliggende oppfinnelse også: Den konjugerte forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, i kompleksdannet form, for bruk som billedmiddel, kan administreres for eksempel intravenøst, for eksempel i form av injiserbare oppløsninger eller suspensjoner, fortrinnsvis i form av en enkelt injeksjon. Radiomerkingen kan fortrinnsvis gjennomføres kort før administrering til et individ.

I dyr kan en indikert dose ligge fra 0,01 til 1 ug/kg av en konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, kompleksdannet med 0,02 til 0,5 mCi y-emitterende radionuklid. I større pattedyr, for eksempel mennesker, kan et indikert doseområde være fra 1 til 100 ug/m<2>konjugert Forbindelse B, kompleksdannet for eksempel med 1 til 100 mCi/m2 detekterbart element, for eksempel11 'ln,86Y eller<l77>Lu.

Doser som benyttes ved gjennomføring av den radioterapeutiske anvendelse vil selvfølgelig variere for eksempel avhengig av den spesielle tilstand som behandles, for eksempel den kjente radiotoksisitet mot normale organer som uttrykker hsst5, volumet av tumoren og den ønskede terapi. Generelt blir dosen beregnet på basis av farmakokinetikk- og radioaktivitet fordel ingsdata som oppnås i friske organer og basert på observert målopptak. Et P-emitterende kompleks av en konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, kan administreres gjentatte ganger for eksempel i et tidsrom på 1 til 3 måneder.

I dyr kan et indikert doseområde være fra 20 til 100 (ig/kg konjugert forbindelse med

formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, kompleksdannet med 15 til 70 mCi av et a- eller P-emitterende nuklid eller et nuklid med Auger-e"-kaskade, for eksempel<90>Y,<177>Lu eller<16>'Tb. I større pattedyr, for eksempel mennesker, kan et indikert doseområde

være fra 1 til 100 ug/m2, konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, kompleksdannet med for eksempel 1 til 100 mCi/m<2>av et a- eller b-eller P-emitterende nuklid eller et nuklid med Auger-e"-kaskader, for eksempel<90>Y,<177>Lu eller<16l>Tb.

En konjugert forbindelse med formel III, for eksempel konjugert Forbindelse B, ikke-kompleksdannet for anvendelse som et radioterapeutisk middel, kan administreres via en hvilken som helst hensiktsmessig vei, for eksempel intravenøst, for eksempel i form av injiserbar oppløsning. Forbindelsen kan også med fordel administreres ved infusjon, for eksempel en infusjon over 15 til 60 min. Avhengig av tumorsetet kan forbindelsen administreres så nær tumorsetet som mulig, for eksempel ved hjelp av et kateter.

En forbindelse med formel III eller en konjugert forbindelse med formel III, for eksempel forbindelse B eller den konjugerte Forbindelse B, i kompleksdannet form, kan være egnet for bilding eller behandling av hsst3- og/eller hsst5 uttrykkende eller akkumulerende som pituitære tumorer, for eksempel adenomer eller prolaaktinomer, gastro-enteropankreatiske tumorer, karcinoider, sentralnervesystem-, bryst-, prostata-(inkludert avanserte hormon-refraktoriske prostatiske cancer), ovarie- eller kolonitumorer, småcelle lungecancer, malignant tarmobstruksjon, paragangliomer, nyrecancer, hudcancer, neuroblastomer, feokromocytomer, medullær tyroid carcinomer, myelomer, lymfomer, Hodgkins og ikke-Hodgkins lymfomer, bentumorer og metastaser derav, så vel som autoimmune eller inflammatoriske forstyrrelser, for eksempel reumatoid artritt, Graves sykdom eller andre inflammatoriske øyesykdommer.

En forbindelse med formel III som eventuelt er konjugert, for eksempel Forbindelse B eller en konjugert Forbindelse B, i kompleksdannet form, kan administreres som eneste, aktive bestanddel eller i forbindelse med, for eksempel som adjuvant til, andre medikamenter. For eksempel kan en forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B, benyttes i kombinasjon med et immunosuppressivt middel, for eksempel en kalsinurin-inhibitor, for eksempel cyklosporin A, Isa Tx247 eller FK 506; en mTOR inhibitor, for eksempel rapamycin, CC1779, ABT578 eller 40-O-(2-hydroksyetyl)-rapamycin; et ascomycin med immunosuppressive egenskaper, for eksempel ABT-281, ASM981, etc; kortikosteroider; cyklofosfamid; azatiopren; metotreksat; leflunomid; mizoribin; mykofenolsyre eller et salt derav, for eksempel Myfortic<R>; mykofenolat mofetil; 15-deoksyspergualin eller en immunosuppressiv homolog, analog eller derivat derav; en SIP reseptoragonist, for eksempel FTY720; immunosuppressive monoklonale antistoffer; for eksempel monoklonale antistoffer til leukocyttreseptorer, for eksempel MHC, CD2, CD3, CD4, CD7, CD8, CD25, CD28, CD40, CD45, CD58, CD80, CD86 eller til deres ligander; andre immunomodulatoriske forbindelser, for eksempel et rekombinant bindingsmolekyl med minst en del av det ekstracellulære domenet av CTLA4 eller mutant derav, for eksempel en i det minste ekstracellulær del av CTLA4 eller en mutant derav forenet til en ikke-CTLA4 proteinsekvens, for eksempel CTLA41g (for eksempel angitt som ATCC 68629) eller en mutant derav, for eksempel LEA29Y; adhesjonsmolekylinhibitorer, for eksempel LFA-1 antagonister, ICAM-1- eller-3 antagonister, VCAM-4 antagonister eller VLA-4 antagonister. En forbindelse med formel III, for eksempel Forbindelse B, kan også benyttes i kombinasjon med et anti-inflammatorisk middel, et GH sekretagog reseptormodulerende middel, for eksempel ghrelin eller heksarelin, en GH-reseptorantagonist, for eksempel pegvisomant.

En forbindelse med formel III som eventuelt er konjugert, for eksempel Forbindelse B eller en konjugert Forbindelse B, i kompleksdannet form, kan også benyttes i kombinasjon med et antiproliferativt middel, for eksempel et kjemoterapeutisk medikament, for eksempel paclitaxel, gemcitabin, cisplatinum, doxorubicin, 5-fluorouracil eller taxol, et hormonmiddel eller en antagonist, for eksempel et anti-androgen eller mitoxantron (spesielt når det gjelder prostatacancer), eller et antiøstrogen som letrozol (særlig når det gjelder brystcancer), en antimetabolitt, et plantealkaloid, en biologisk responsmodifiserer, fortrinnsvis et lymfokin eller interferoner, en inhibitor av proteintyrosin kinase og/eller serin/treonin kinase, eller et middel med andare eller ukjente virkningsmekanismer, for eksempel et hvilket som helst epotilon eller epotilonderivat, eller en mTOR inhibitor, for eksempel som beskrevet ovenfor.

Når en forbindelse med formel III eventuelt er konjugert, for eksempel Forbindelse B eller en konjugert Forbindelse B, i kompleksdannet form, administreres i forbindelse med et annet medikament, vil dosene av det ko-administrerte medikament selvfølgelig variere av den type ko-medikament som benyttes, av det spesifikke medikament som benyttes, av tilstanden som skal behandles, osv. Uttrykkene "ko-administrering" eller "kombinert administrering" eller lignende slik uttrykkene benyttes her, er ment å omfatte administrering av de valgte, terapeutiske midler til en enkelt pasient og er ment å inkludere behandlingsregimer der midler ikke nødvendigvis administreres via samme administreringsvei eller samtidig.

Claims

1. Farmasøytisk sammensetning,karakterisert vedat den er for parenteral administrering og omfatter en somatostatinanalog som omfatter aminosyresekvensen gitt ved formel I:

hvori X i er en rest med formel (a) eller (b)

hvori Ri er eventuelt substituert fenyl R2er -ZrCHz-Ri, -CH2-CO-0-CH2-Ri,

hvori Zi er O eller S, og X2er en a-aminosyre med en aromatisk rest på Ca sidekjeden eller en aminosyreenhet valgt blant Dab, Dpr, Dpm, His, (Bzl)HyPro, tienyl-Ala, sykloheksyl-Ala og t-butyl-Ala, der resten Lys i sekvensen tilsvarer resten Lys<9>i det native somatostatin-14 i fri form, salt form eller beskyttet form og vinsyre.

2. Sammensetning ifølge krav 1,karakterisert vedat somatostatinanalogen er en forbindelse med formel II

hvori konfigurasjonen ved C-2 er (R) eller (S) eller en blanding derav, og hvori R er NRiR2-C2-6alkylen eller guanidin-C2-6alkylen, og hver av Ri og R2uavhengig er H eller Ci^alkyl, i fri form, i salt form eller i beskyttet form.

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at somatostatinanalogen er syklo[{4-(NH2-C2H4-NH-CO-0-)Pro}-Phg-DTrp-Lys-Tyr(4-Bzl)-Phe] (forbindelse A), hvori Phg betyr -HN-CH(C6H5)-CO- og Bzl betyr benzyl.

4. Sammensetning ifølge hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat somatostatinanalogen er i aspartat disalt form.

5. Sammensetning ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat sammensetningen justeres til en pH-verdi på rundt 4 til rundt 4,5.

6. Sammensetning ifølge krav 5,karakterisert vedat sammensetningen er bufret med en acetat/eddiksyre, laktat/melkesyre eller glycin/HCl buffer.

7. Anvendelse av en farmasøytisk sammensetning, som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 6, for fremstilling av et medikament mot akromegali eller cancer.

8. Anvendelse av en farmasøytisk sammensetning, som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 6, for fremstilling av et medikament mot Cushings sykdom.