NO330380B1 - Nal-los sproyte for injisering av en vaeske som inneholdes i en forhandsfylt ampulle - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår området forhåndsfylte, avhendbare nål-løse sprøyter. Slike sprøyter anvendes for intradermale, subkutane og intramuskulære injeksjoner av flytende virksomme bestanddeler ment for terapeutisk benyttelse i menneske- eller veterinærmedisin.

Et første absolutt krav til fylte sprøyter er kompatibiliteten over tid, vanligvis tre år, mellom den flytende virksomme bestanddelen og beholderen som oppbevarer den. Et annet absolutt krav, assosiert med forhåndsfyllemetoden, er å ha en gjennomsiktig beholder for å gjøre det mulig å utføre jevne kontroller av korrekt fylling av beholderen før den plasseres i sprøyten. Disse kravene fører til en produksjon av en beholder som er hovedsakelig gjennomsiktig og laget av et materiale som er kompatibelt med den virksomme bestanddelen for en ønsket tidsperiode; dette materialet er vanligvis glass for farmasøytisk bruk: glasstype I eller II.

Den første fasen av injeksjonen er kritisk for penetreringen inn i huden av væskestrålen eller -strålene, avhengig av om sprøyten har en eller flere injeksjonskanaler. Den siste konfigurasjonen er fordelaktig for å redusere smerte. Den endelige biotilgjengeligheten avhenger av korrekt gjennomføring av denne første fasen, den innebærer en hurtig akselerasjon av væsken i injeksjonskanalene uten de mange støtene til strålene når det er for stort trykkstøt til å oppnå denne hurtige akselerasjonen.

Den kjente teknikken omfatter ikke sprøyter med flere injeksjonskanaler som oppfyller alle disse kravene.

FR patent 2 775 603 beskriver en nål-løs sprøyte med en fylt ampulle som er stengt ved oppstrømsenden av en tetning som kan forskyves og ved nedstrømsenden av en flerhullsinjektor med en sentral fylleåpning stengt av en stopper etter at ampullen har blitt fylt.

US patent 4 668 223 beskriver en sprøyte med en fylt ampulle som er stengt i begge endene av en tetning som kan forskyves, idet oppstrømsenden til ampullen har et styre-stykke for en stempelstang og nedstrømsenden har en del som danner en beholder som skal romme nedstrømstetningen.

US patent 4 941 880 beskriver en veldig kompleks sprøyte, på flere måter. For det første er det en sprøyte med en pneumatisk driver som er ment å bli anvendt flere ganger ved å skifte ut ampullen som inneholder den virksomme bestanddelen. Denne ampullen som inneholder den virksomme bestanddelen omfatter to deler anbrakt ved siden av hverandre. En oppstrømsdel for langtidslagring av den virksomme bestanddelen: dette er et glassrør stengt i begge ender av lukkemekanismer og plassert i et polykarbonatrør; denne ordningen sikrer kompatibiliteten og gjør det mulig å kontrollere fyllingen. Før anvendelse overfører operatøren den virksomme bestanddelen inn i ned-strømsdelen av ampullen som virker som mellomliggende beholder, ved å forskyve et stempel som forflytter væsken og nedstrømstetningen; denne nedstrømsdelen av beholderen er laget av polykarbonat og har en tykk vegg som vil stå imot driftstrykket dannet av driverenheten. Operatøren plasserer ampullen som er forberedt for injeksjon, inn i injeksjonsmekanismen oppstrøms for en injeksjonsenhet omfattende en enkel injeksjonskanal som vil bli gitt tilførsel via en omløpskanal anbrakt ved nedstrømsenden til den mellomliggende injeksjonsbeholderen. Denne innretningen løser motstandsproblem-ene til beholderen og kan til en viss grad redusere de første injeksjonsstøtene, men med betydelige trykktap i et innviklet injeksjonssystem for tilførsel til en enkelt injeksjonskanal. Kompleksiteten til enheten er innlysende, både med hensyn til produksjon og anvendelse.

Den foreliggende oppfinnelsen tar sikte på å løse alle disse problemene med en enhet som er så enkel som mulig, som kan kastes etter injeksjon, og som ikke bare kan benyttes av spesialisert personell, men også av en vanlig pasient.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en nål-løs sprøyte omfattende et element inneholdende et sylindrisk reservoar som er stengt med en oppstrømstetning som kan forflyttes og en nedstrømstetning som kan forflyttes, og omsluttende en flytende virksom bestanddel, og omfattende oppstrøms en beholder med i det minste to perifere injeksjonskanaler som er plassert på utsiden av den nevnte beholderen, idet nevnte beholder omfatter en blindboring som har en fri høyde som tillater klaring for innløpene av de perifere kanalene når nedstrømstetningen er kommet i kontakt med bunnen av nevnte beholder ved virkningen av et drivermiddel som utgjør en del av sprøyten og som for-skyver enheten av oppstrømstetning, væske og nedstrømstetning, idet nevnte sprøyte er kjennetegnet ved at beholderen omfatter et middel for dempning av nedstrømstetningen før den stanses i beholderen.

I denne oppfinnelsen er flytende virksom bestanddel eller medikament å forstå som en mer eller mindre viskøs væske, eller blanding av væsker, eller en gelé. Den virksomme bestanddelen kan være et fast stoff løst opp i et egnet løsningsmiddel for injeksjon. Den virksomme bestanddelen kan være et fast stoff i pulverform i mer eller mindre konsen-trert suspensjon i en egnet væske. Granulometrien til den faste virksomme bestanddelen må tilpasses, likeledes formen til kanalene, for å unngå blokkeringer.

Den hovedsakelig sylindriske beholderen er laget av glasstype I eller type II, men den kan også lages av andre materialer som er gjennomsiktige og kompatible med den virksomme bestanddelen.

Drivermidlene som vil virke på oppstrømstetningen kan være en mekanisk driver: utløsning av en sammentrykket fjær, eller av den pneumatiske typen: utløsning av komprimert gass, eller pyroteknikk: utløsning av forbrenningsgass.

Sprøyten virker på følgende måte: drivermidlene vil virke på oppstrømstetningen og forflytte enheten av oppstrømstetning, væske og nedstrømstetning fordi væsken er inkompressibel. Nedstrømstetningen forflyttes og anbringes i blindboringen til beholderen inntil det er kontakt med bunnen av nevnte beholder. Høyden av denne åpningen er slik at når nedstrømstetningen er i kontakt med bunnen av beholderen, er innløpene til injeksjonskanalene på ytterflaten til beholderen frilagt, væsken drives der tilbake og injiseres ved bevegelsen av oppstrømstetningen, hvilket fortsetter inntil reservoaret er tomt; oppstrømstetningen er dermed i kontakt med nedstrømstetningen.

Den nål-løse sprøyten er slik at reservoaret med den flytende virksomme bestanddelen inneholdes i elementet som injeksjonssystemet er festet til.

Beholderen hvor nedstrømstetningen er anbragt er en del av elementet til sprøyten.

Beholderen for nedstrømstetningen omfatter i det minste et middel for å absorbere støtet av nedstrømstetningen før den stopper mot bunnen til beholderen. Denne sjokkabsorp-sjonen, som hindrer tilbakeslag av tetningen, har til hensikt å hindre injeksjonsstøt i begynnelsen av operasjonen.

I henhold til en første variant omfatter nedstrømstetningen, på flaten rettet mot beholderen, en fordypning med en form som er tilpasset en ansats som er integrert i bunnen av beholderen. Under forflytningen vil nedstrømstetningen gå i inngrep med ansatsen via denne fordypningen. Dette inngrepet absorberer energien til støtet av tetningen mot bunnen av beholderen. Dessuten er dette inngrepet gjort irreversibelt, f.eks. ved en flens eller hakk arrangert rundt ansatsen.

I henhold til en annen variant kan nedstrømstetningen anbringes i en beholder med en noe stumpkonisk form med et stort tverrsnitt ved inngangen til beholderen og et mindre tverrsnitt i bunnen. Deformasjonen av tetningen for anbringelse i denne beholderen absorberer støtet.

I henhold til en annen variant omfatter nedstrømstetningen en kompressibel del. Ned-strømstetningen anbringes i åpningen til beholderen ved sammentrykning av den kompressible delen; dybden til åpningen er mindre enn høyden til tetningen før deformasjonen. Det er sammentrykningen av den deformerbare delen som absorberer støtet til ned-strømstetningen.

I henhold til en første utforming virker drivermidlene direkte på oppstrømstetningen.

I henhold til en annen utforming virker drivermidlene på oppstrømstetningen via et stempel. Denne varianten er interessant når drivermidlene er en generator av den pneumatiske typen eller av den pyrotekniske typen. Ved så å benytte et trinn-stempel, i stedet for et enkelt stempel, er det mulig å utføre en første fase ved lavt trykk og lav hastighet for å forflytte enheten av oppstrømstetning, væske og nedstrømstetning, og for å koble nedstrømstetningen med beholderen uten sjokk, deretter en andre fase ved høyt trykk for injeksjon ved høy hastighet.

Drivermidlene er fortrinnsvis en pyroteknisk gassgenerator. En slik enhet er kompakt, kraftig og særlig veldig pålitelig; holdbarhetstiden til denne type generator er mye lenger enn konserveringsperioden til den virksomme bestanddelen.

Reservoaret og sprøyteelementet danner med fordel en enkelt enhet som er forenelig med den virksomme bestanddelen i lang tid og er motstandsdyktig mot høye trykk under anvendelse.

I henhold til en annen utforming er reservoaret krympetilpasset inn i elementet ved hjelp av et mellomliggende materiale etter montering av sprøyteelementet med reservoaret på drivermidlene.

Sprøyteelementet er med fordel laget av et gjennomsiktig materiale som gjør det mulig å se reservoaret med den virksomme bestanddelen frem til injeksjonstidspunktet.

Imidlertid omfatter elementet i det minste et vindu for å vise innholdet i reservoaret når materialet til sprøyteelementet ikke er gjennomsiktig.

Stempelet som virker på oppstrømstetningen kan med fordel virke som en indikator for at sprøyten fungerer ved å vises i den gjennomsiktige delen eller vinduet i sprøyteele-mentet. Oppstrømstetningen kan også oppfylle denne funksjonen.

Den nål-løse sprøyten med flere injeksjonskanaler i de forskjellige utformingene av oppfinnelsen løser det presenterte problemet. Langtidskompatibiliteten mellom den flytende virksomme bestanddelen og reservoaret som inneholder den, ved valg av form og materialer til reservoaret. Stabiliteten til reservoaret med hensyn til det høye arbeidstrykket ved de forskjellige typer av montering av reservoaret i elementet. Injeksjon uten støt ved start av væskeakselerasjonsfasen ved virkemåten til enheten og absorpsjonen av støtet.

En liten andel luft som til å begynne med er fanget i injeksjonskanalene medfører ikke noen ugunstige effekter. Likeledes medfører den virksomme bestanddelen som blir igjen i kanalene ved slutten av injeksjonen et veldig neglisjerbart tap av virksom bestanddel, som også kan kompenseres for ved forhåndsfyllingen.

Den foreliggende oppfinnelsen medfører den fordelen at det er mulig å separere to deler av enheten. En del som kan bli kalt den farmasøytiske delen omfatter elementet på reservoaret med den forflyttbare oppstrøms- og nedstrømstetningen, denne underen-heten vil det være mulig å fremstille under tilstander som gjelder for den farmasøytiske industrien, spesielt med hensyn på sterilisering og at de er aseptiske. Denne underen-heten vil bli integrert med resten av sprøyten hvor elementene har blitt satt sammen, denne sammenkoblingen kan skje under mindre strenge tilstander enn de som er assosiert med den farmasøytiske industrien.

Når nedstrømstetningen er irreversibelt anbrakt i beholderen, blir det veldig vanskelig med gjenbruk av sprøyten. Denne innretningen har dermed fordelen av å forhindre gjenbruk av nevnte sprøyte for andre formål enn førstegangs terapeutisk anvendelse. Endelig har denne konfigurasjonen den fordelen at den forhindrer mulige væskelekkasjer via injeksjonskanalene før injeksjonen utføres. Dette skyldes at enheten ofte ristes (dette er til og med anbefalt) for å undersøke turbiditeten til væsken eller for å homo-genisere blandingen når væsken omfatter partikler i suspensjon. Det faktum at den virksomme bestanddelen er isolert fra kanalene før injeksjon fører til optimal beskyttelse mot denne tapsrisikoen.

Oppfinnelsen er i det følgende forklart i detalj ved hjelp av figurer som representerer forskjellige spesifikke utforminger av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et langsgående snitt gjennom en sprøyte i henhold til en første

utforming.

Fig. 2 viser utsnittet av nedstrømsenden av en sprøyte hvor nedstrøms- tetningen har en kompressibel del. Fig. 3 og 4 viser et utsnitt av nedstrømsenden av en sprøyte i henhold til en annen variant, henholdsvis før og etter anvendelse, og i denne varianten omfatter nedstrømstetningen en fordypning. Fig. 5 viser en variant med et trinnstempel for forflytning av oppstrøms- og

nedstrømstetningene.

Fig. 1 viser, i langsgående snitt, en sprøyte i henhold til oppfinnelsen, den er vist verti-kalt med injeksjonssystemet rettet nedover.

Sprøyten 1 omfatter et element 2 som inneholder et reservoar 3 som inneholder den flytende virksomme bestanddelen 6. Ved nedstrømsenden til elementet 2 er det anbrakt en beholder 7 som omfatter f.eks. tre injeksjonskanaler, slik som kanalen 8. Injeksjonssystemet er dekket av en ekstern beskyttelse for å sikre at sprøyten er aseptisk; denne beskyttelsen omfatter en elastomerisk membran påført på den ytre overflaten til injektoren via et tynt, metallisk beskyttelsesbelegg, påpresset rundt denne enden av sprøyt-en. Denne beskyttelsen vil bli fjernet før injeksjon. På den motsatte siden er elementet 2 til sprøyten festet til et drivermiddel 70 som i dette eksempelet er en pyroteknisk gassgenerator, som vil bli beskrevet i det følgende.

Sprøyteelementet 2 omfatter to diametralt motsatte vinduer for å vise den virksomme bestanddelen som inneholdes i reservoaret 3, disse er ganske enkelt to rektangulære åpninger 12 i elementet. Anbrakt nedstrøms for sprøyteelementet 2, og innført i en åpning med passende form, er en sylindrisk-konisk beholder 7 som vil bli beskrevet i det følgende. Et reservoar 3 laget av glass er posisjonert understøttet på denne beholderen 7 og sentrert nedstrøms for elementet; dette reservoaret er et rør omgitt av et gjennomsiktig mellomliggende materiale 9. Oppstrøms mottar sprøyteelementet 2 driverelement-et 71 som er sentrert rundt den andre enden av reservoaret, idet den ringformede sen-treringskronen understøttes på det mellomliggende materialet 9 og dermed krympetil-passer reservoaret 3 i elementet 2 ved tidspunktet for montering av drivermidlene på sprøyteelementet 2. Denne krympetilpasningen øker motstanden til røret når det utsettes for arbeidstrykket. Reservoaret 3 er hovedsakelig et rør som er stengt i begge ender av flyttbare oppstrøms og nedstrøms tetninger 4, 5; disse tetningene er fortrinnsvis stempelstoppere som vanligvis brukes i sprøyter; dette er deler som er oppnådd ved forming av elastomerer som er forenelig med den virksomme bestanddelen over en lang tidsperiode; hver del utfører funksjonene som stempel og tetning via flenser eller kanter (ikke vist detaljert i figurene). Elastomerene som vanligvis benyttes for produksjon av disse delene er f.eks. klorbutyl eller brombutyl, som har en Shore-hardhet rundt 45 og rundt 70. Disse delene kan gis overflatebehandling, spesielt for å gjøre forflytningen i det rørformede reservoaret lettere. Når stempelstopperen er fri, har den en diameter som er rundt 10% større enn innerdiameteren til røret som den skal plasseres i, og høyden til stempelstopperen er rundt 0,5 til 0,8 ganger denne diameteren. Når stempelstopperen er innført i røret, er høyden på grunn av deformasjonene lik rundt 0,6 ganger til rundt 1,0 ganger innerdiameteren i reservoaret.

I dette eksempelet er beholderen 7 en del med en sylindrisk-konisk utvendig form som omfatter en sentrert åpning 10 hvor nedstrømstetningen 5 skal anbringes. På overflaten omfatter beholderen 3 injeksjonskanaler hvor kun én, nummerert 8, kan sees i dette tverrsnittet. Diameteren til åpningen er lik den til reservoaret. Den frie høyden til blindboringen 10 i beholderen 7 er lik den til nedstrømstetningen 5 montert i reservoaret 3. Når nedstrømstetningen 5 har nådd bunnen 7a til beholderen, er innløpet 8a (mot reservoaret 3) til injeksjonskanalen 8 satt i forbindelse med væsken 6; væsken strømmer med en hastighet som henger sammen med trykket overført av oppstrømstetningen 4.

I denne utformingen virker drivermidlene på oppstrømstetningen gjennom et stempel 11 med et effektiv tverrsnitt lik det til oppstrømstetningen 5. Dette stempelet 11 er i kontakt med oppstrømstetningen 5, det er derfor ingen sjokk- eller trykkbølge-effekt ved start av anvendelsen. Med bakgrunn i det tette systemet forhindrer stempelet 11 at gassene som produseres under forbrenning av ladningen 72 kommer i kontakt med oppstrøms- tetningen, og forhindrer dermed skade på sistnevnte og gasslekkasje mot den virksomme bestanddelen som reservoaret inneholder. Dette stempelet 11, gitt en egnet farge, kan også virke som en indikator under anvendelse ved å vises i vinduene til sprøyteele-mentet 2.

Vi vil nå beskrive hovedelementene i den pyrotekniske generatoren 70. Den omfatter, i elementet 71 over stempelet, en pyroteknisk ladning 72 hvor forbrenning startes av en primer 73 som treffes av en slagstift 74. Primeren 73 er anbrakt i en primerholder. I startposisjonen er slagstiften 74 holdt tilbake i en slagstiftføring 75, sammenskrudd med elementet 71, ved hjelp av i det minste en kule, slik som kulen 77, delvis i inngrep i en rille i slagstiften. Slagstiftenheten omfatter en trykknapp 78 med en rille 79 og en indre fjær 76.

Trykknappen 78 kan forskyves på utsiden av slagstiftføringen 75 og er holdt på plass av tapper som flyttes i laterale riller. Denne trykknappen 78 er i dette tilfellet utløserele-mentet.

For å starte forbrenningen av den pyrotekniske ladningen 72 er det selvfølgelig mulig, uten å fjerne seg fra omfanget av oppfinnelsen, å benytte andre startenheter enn slagstiftenheten som er beskrevet her. Uten å gå i detalj og uten ønske om å være uttøm-mende, vil vi nevne, som eksempler, startenheter med et elektrisk batteri eller piezo-elektriske startenheter.

Eventuelt kan den pyrotekniske gassgeneratoren erstattes av en gassgenerator dannet av et reservoar av komprimert gass, stengt av en ventil som kan åpnes hurtig. Utløser-elementet vil åpne nevnte ventil og den komprimerte gassen i reservoaret vil ekspandere og virke på skyvermidlene.

Etter å ha fjernet den aseptiske stopperen og plassert nedstrømsflaten til injektoren på huden til pasienten som skal behandles, presser operatøren med tommelen på trykk-knappen 78, som blir skjøvet ned og presser sammen fjæren 76. Trykknappen forflyttes inntil rillen 79 når samme nivå som rillen til slagstiften 74, kulene, slik som kulen 77, som holder igjen tennstiften 74 beveger seg inn i rillen 79 og frigjør slagstiften, som vil støte kraftig mot primeren 73, som tenner den pyrotekniske ladningen 72. Slagstiften 74 støttes på primerholderen 80 og sikrer at primeren er holdt på plass og sikrer tetthet i forbrenningsgassene stiger ikke mot trykknappen.

Forbrenningen av den pyrotekniske ladningen vil produsere gasser som virker på stempelet 11.

Fig. 2 viser utsnittet av en annen utforming av oppfinnelsen hvor nedstrømstetningen 25 er delvis kompressibel. Før anvendelse har denne tetningen en høyde eller tykkelse større enn høyden til en blindboring 21 i beholderen 27. Som tidligere forflytter drivermidlene enheten av oppstrømstetning 24, væske 26 og nedstrømstetning 25; nedstrøms-tetningen anbringes i blindboringen 21 til beholderen, kommer så i kontakt med bunnen og under trykkvirkningen presses den kompressible delen sammen, frigjør innløpene til injeksjonskanalene og tillater væskegjennomgang. Deformasjonen ved delvis kompre-sjon av nedstrømstetningen 25 i blindboringen til beholderen absorberer støtet på grunn av stansen av nedstrømstetningen og hindrer utstøtning av væske i flere støt. Ned-strømstetningen 25 er f.eks. dannet av to lag med forskjellig materiale; mot reservoaret er det et lag av deformerbar, men inkompressibel elastomer 29, forenlig med den virksomme bestanddelen, under dette laget er det så et veldig kompressibelt materiale 29a som vil presses sammen når nedstrømstetningen kommer til anlegg mot bunnen av beholderen.

I en variant er nedstrømstetningen laget av samme elastomer forenlig med den virksomme bestanddelen, men som omfatter på dens nedre del, som kommer i kontakt med bunnen av beholderen, i det minste en fordypning som vil bli lukket ved deformasjonen av elastomeren når nedstrømstetningen kommer til anlegg i beholderen. Denne deformasjonen absorberer støtet av tetningen og reduserer dessuten volumet som opptas av tetningen.

Fig. 3 viser, i utsnitt, en annen utforming av oppfinnelsen som er forskjellig fra de foregående når det gjelder den spesifikke formen av nedstrømstetningen og tilpasningen av reservoaret i sprøyteelementet.

Sprøyteelementet 32 er laget av et materiale som er gjennomsiktig og tilstrekkelig tykt til å stå imot høye arbeidstrykk. En sylindrisk-konisk beholder 37 er koblet til nedstrøms-enden av elementet 32. Reservoaret 33 inneholder den flytende virksomme bestanddelen og er stengt av oppstrøms- og nedstrømstetninger 34, 35 anbrakt i elementet 32. Elementet 32 virker som en forsterkning for reservoaret 33 ved injeksjonstidspunktet.

Et annet spesifikt trekk ved dette eksempelet er en uthuling 36 på nedstrømsflaten av den flyttbare tetningen 35 og tappen 39 festet til bunnen av beholderen. Uthulingen 36 og tappen 39 har former som tillater dem å kobles sammen når nedstrømstetningen 35 er flyttet av trykkvirkningen overført av stempelet 31. Denne sammenkoblingen absorberer energien og demper støtet fra tetningen 35 mot bunnen av beholderen 37; det skjer ingen tilbakeslag av nedstrømstetningen 35, som forblir koblet til tappen 39.

Støtabsorberingen av nedstrømstetningen i beholderen kan også oppnås med en beholder med en noe stumpkonisk form, i hvilken nedstrømstetningen anbringes og de-formeres.

Støtabsorberingen kan også oppnås pneumatisk med i det minste en kalibrert ventila-sjonsåpning som regulerer luftgjennomstrømningssmengden som skyves av nedstrøms-tetningen ved dens forflytning i beholderen. Fig. 4 viser i et utsnitt posisjonen til nedstrøms- og oppstrømstetningene 35, 34 under injeksjonen. Nedstrømstetningen 35 er i blindboringen til beholderen 37, den er koblet via uthulingen 36 til tappen 39 festet til bunnen av beholderen; denne sammenkoblingen er gjort irreversibel av en flens omkring tappen 39. Oppstrømstetningen 34 som skyves av stempelet 31 driver væsken. Fig. 4 illustrerer tydelig en injeksjon under utførelse, tetningen 35 er i anlegg mot bunnen av beholderen 37 og frilegger innløpene 38a til injeksjonskanalene 38, og gjør dette inntil oppstrømstetningen 34 har avsluttet bevegelsen og er i anlegg mot nedstrømstetningen 35. Fig. 5 viser en annen utforming av oppfinnelsen som er forskjellig fra eksempelet i fig. 2 ved at det anvendes et trinnstempel 51. Mot gassgeneratoren omfatter stempelet 51 et hode med lite tverrsnitt som vil overføre en moderat kraft ved begynnelsen av anvendelsen for å sette i bevegelse og akselerere enheten av oppstrømstetning 54, væske 56 og nedstrømstetning 55. Forflytningslengden er valgt på en slik måte at når hodet med det lille tverrsnittet er frigjort, mer presist når den øvre tetningen til stempelet 51 opphører å være effektiv, er nedstrømstetningen 55 fullstendig anbrakt i beholderen 57, deretter vil gassene i generatoren virke på det store tverrsnittet til stempelet 51 som utsetter væsken 56 for et høyt trykk og, mens den er satt i kommunikasjon med åpningene 58a til injeksjonskanalene 58, vil væsken 56 bli injisert med høy hastighet, som er en fordel for penetrering av hud og for god biotilgjengelighet for den virksomme bestanddelen.

Claims (13)

1. Nål-løs sprøyte (1) omfattende et element (2) inneholdende et sylindrisk reservoar (3, 33) som er stengt med en oppstrømstetning (4, 24, 34, 54) som kan forflyttes og en nedstrømstetning (5, 25, 35, 55) som kan forflyttes, og omsluttende en flytende virksom bestanddel (6), og omfattende oppstrøms en beholder (7, 27, 37, 57) med i det minste to perifere injeksjonskanaler (8) som er plassert på utsiden av den nevnte beholderen, idet nevnte beholder omfatter en blindboring (10, 20, 21) som har en fri høyde som tillater klaring for innløpene (8a) av de perifere kanalene (8) når ned-strømstetningen (2, 25, 35, 55) er kommet i kontakt med bunnen (7a) av nevnte beholder ved virkningen av et drivermiddel (70) som utgjør en del av sprøyten og som forskyv-er enheten av oppstrømstetning, væske og nedstrømstetning, idet nevnte sprøyte erkarakterisert vedat beholderen omfatter et middel for dempning av ned-strømstetningen (5, 35) før den stanses i beholderen (7, 37).

2. Nål-løs sprøyte som angitt i krav 1, hvor beholderen (37) omfatter en tapp (39), til hvilken nedstrømstetningen (35) vil kobles via en uthuling (36).

3. Nål-løs sprøyte som angitt i krav 1, hvor nedstrømstetningen (25) er deformerbar.

4. Nål-løs sprøyte som angitt i krav 3, hvor beholderen (27) er mindre enn nedstrømstetningen (25) før dens deformasjon.

5. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av kravene 1 - 4, hvor drivermidlene (70) virker direkte på oppstrømstetningen (4, 24, 34, 54).

6. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av kravene 1 - 4, hvor drivermidlene (70) virker på oppstrømstetningen (4, 24, 34, 54) via et stempel (11, 31,51).

7. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av de foregående krav, hvor drivermidlene (70) er en pyroteknisk gassgenerator.

8. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av kravene 1 - 7, hvor reservoaret og elementet danner en enkelt enhet.

9. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av kravene 1 - 7, hvor reservoaret (3) er krympetilpasset inn i elementet (2) via et mellomliggende materiale (9) ved montering på drivermidlene (70).

10. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av kravene 1 - 9, hvor elementet (32) er gjennomsiktig.

11. Nål-løs sprøyte som angitt i ethvert av kravene 1-10, hvor elementet (2) omfatter i det minste et vindu (12) for besiktigelse av innholdet i reservoaret.

12. Nål-løs sprøyte som angitt i krav 6, hvor stempelet (51) er et trinnstempel for å utføre en første fase ved lavt trykk og lav hastighet for å forflytte enheten av oppstrømstetning (54), væske (56) og nedstrøm-stetning (55) og koble nedstrømstetningen uten støt til beholderen (57), deretter en andre fase med høyt trykk for injeksjon ved høy hastighet.

13. Nål-løs sprøyte som angitt i krav 12, hvor trinnstempelet (51) på gassgeneratorsiden omfatter et hode med lite tverrsnitt for å skape en moderat kraft for å flytte enheten av oppstrømstetning (54), væske (56) og nedstrømstetning (55), idet forflytningslengden er slik at når hodet med lite tverrsnitt er passert, er nedstrømstetningen (55) anbrakt fullstendig i beholderen (57) og gassene fra generatoren vil så virke på det store tverrsnittet av stempelet (51), og væsken utsettes for et høyt trykk.