NO330043B1

NO330043B1 - Heterocykliske forbindelser, farmasoytiske preparater innholdende slike samt anvendelse av slike for fremstilling av farmasoytisk preparat for behandling av sykdom

Info

Publication number: NO330043B1
Application number: NO20045220A
Authority: NO
Inventors: Rajeev S Bhide; Robert M Borzilleri; Zhen-Wei Cai; Ligang Qian; John S Tokarski; Peter Zheng
Original assignee: Bristol Myers Squibb Co
Priority date: 2002-06-20
Filing date: 2004-11-29
Publication date: 2011-02-07
Also published as: EP1513818A4; US20040077696A1; WO2004001059A3; AU2003251559A8; ES2337246T3; PE20040581A1; EP1513818A2; JP4477492B2; WO2004001059A2; US20060135576A1; IS7599A; ATE455767T1; NO20045220L; US7547711B2; AR040272A1; PL374272A1; AU2003251559A1; TW200401638A; US7084160B2; EP1513818B1

Abstract

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbindelser med formel I og farmasøytisk akseptable salter derav. Formel I-forbindelsene inhiberer tyrosinkinase-aktiviteten til vekstfaktor-reseptorer så som VEGFR-2, FGFR-1, hvilket gjør dem anvendelige som antikreft-midler. Formel I-forbindelsene er også anvendelige for behandling av andre sykdommer assosiert med signaloverføringsbaner som virker via vekstfaktor-reseptorer.

Description

O ppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse angår heterocykliske forbindelser, farmasøytiske preparater inneholdende slike samt anvendelse av slike for fremstilling av farmasøytisk preparat for behandling av sykdom.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Normal angiogenese spiller en viktig rolle i en rekke prosesser som omfatter embryoutvikling, sårheling, fedme og flere aspekter ved kvinners reproduktive funksjon. Uønsket eller patologisk angiogenese har vært assosiert med sykdomstilstander som omfatter diabetisk retinopati, psoriasis, kreft, revmatoid artritt, aterom, Kaposis sarkom og hemangiom (Fan et al, 1995, Trend Pharmacol. Sei. 16: 57-66; Folkman, 1995, Nature Medicine 1: 27-31). Endring av vaskulær permeabilitet er antatt å spille en rolle i både normale og patofysiologiske prosesser (Cullinan-Bove et al, 1993, Endocrinology 133: 829-837; Senger et al, 1993 Cancer and Metastasis Reviews, 12: 303-324).

Reseptor-tyrosinkinaser (RTK) er viktige ved overføring av biokjemiske signaler over cellers plasmamembran. Et karaktertrekk ved disse transmembran-molekylene er at de består av et ekstracellulært ligand-bindende domene som er forbundet med et intracellulært tyrosinkinase-domene gjennom et segment i plasmamembranen. Binding av ligand til reseptoren resulterer i stimulering av reseptor-assosiert tyrosinkinase-aktivitet som fører til fosforylering av tyrosinrester på både reseptoren og andre intracellulære proteiner, hvilket fører til en rekke cellulære responser. Hittil er det identifisert minst nitten forskjellige RTK-underfamilier, definert ved aminosyresekvens-homologi. En av disse underfamiliene består for tiden av den fins-lignende tyrosinkinase-reseptor, Fit eller Fitl (VEGFR-1), den kinaseinsersjonsdomene-holdige reseptor, KDR (også kalt Flk-1 eller VEGFR-2), og en annen fins-lignende tyrosinkinase-reseptor, Flt4 (VEGFR-3). Det er vist at to av disse beslektede RTK, Fit og KDR, binder vaskulær endotel-vekstfaktor (VEGF) med høy affinitet (De Vries et al, 1992, Science 255: 989-991; Terman et al, 1992, Biochem. Biophys. Res. Comm. 1992, 187: 1579-1586). Binding av VEGF til disse reseptorene som

er uttrykt i heterologe celler, har vært relatert til endringer i tyrosinfosforyleringsstatus for cellulære proteiner og kalsium-flux. VEGF, sammen med sur og basisk fibroblast-vekstfaktor (aFGF & bFGF), er kjennetegnet ved vekstfremmende aktivitet in vitro med hensyn til endotelceller. På grunn av av den begrensede ekspresjon av dens reseptorer, er vekstfaktor-aktiviteten til VEGF, i motsetning til FGF, relativt spesifikk for endotelceller.

Nyere bevis indikerer at VEGF er en viktig stimulator av både normal og patologisk angiogenese (Jakeman et al, 1993, Endocrinology, 133: 848-859; Kolch et al, 1995, Breast Cancer Research and Treatment, 36: 139-155), samt vaskulær permeabilitet (Connolly et al, 1989, J. Biol. Chem. 264: 20017-20024).

Hos voksne har endotelceller en lav proliferasjonsindeks, bortsett fra i tilfeller med omforming av vev, så som sårheling og den kvinnelige reproduktive cyklus og adipo-genese. Ved patologiske tilstander så som kreft, hereditære vaskulære sykdommer, endometriose, psoriasis, artritt, retinopatier og aterosklerose, blir imidlertid endotelceller aktivt proliferert og organisert til blodkar. Ved eksponering for angiogene stimuli med vekstfaktorer så som VEGF og bFGF, går endotelceller igjen inn i cellecyklus, proliferer, migrerer og organiseres til et tredimensjonalt nettverk. Den evne tumorer har til å vokse og metastasere, er avhengig av dannelsen av dette vaskulære nettverket.

Binding av VEGF eller bFGF til deres korresponderende reseptor, resulterer i dimerisering, autofosforylering på tyrosinrester og enzymatisk aktivering. Disse fosfo-tyrosinrestene tjener som "landingsplass" for spesifikke nedstrøms signaleringsmolekyler, og enzymatisk aktivering resulterer i proliferasjon av endotelceller. Forstyrring av disse banene bør inhibere endotelcelle-proliferasjon. Forstyrring av FGFR-1-banen bør også påvirke tumorcelle-proliferasjon, siden denne kinasen er aktivert i mange tumortyper, i tillegg til i prolifererende endotelceller. Nyere bevis indikerer også at forstyrrelse av VEGF-signalering inhiberer endotelcelle-migrering, en kritisk prosess ved dannelse av vaskulært nettverk.

Overekspresjon og aktivering av VEGFR-2, FGFR-1 og PDGFR-P i tumor-relatert vaskularisasjon, tyder på at disse molekylene spiller en rolle i tumor-angiogenese. Angiogenese og påfølgende tumorvekst blir inhibert av antistoffer rettet mot VEGF-ligand og VEGF-reseptorer og av trunkerte (mangler en transmembran-sekvens og et cyto-plasmatisk kinase-domene), oppløselige VEGFR-2-reseptorer. Dominante mutasjoner innført i enten VEGFR-2 eller FGFR-1 som resulterer i tap av enzymatisk aktivitet, inhiberer tumorvekst in vivo. Også antisense-målretting av disse reseptorene eller deres beslektede ligander, inhiberer angiogenese og tumorvekst. Nyere bevis har delvis klarlagt det tidsmessige behov for disse reseptorene ved tumorvekst. Det ser ut til at VEGF-signalering er kritisk i tidlig tumorvekst og at bFGF er viktigere på et senere tidspunkt med hensyn til tumorutbredelse.

Oppsummering av oppfinnelsen

Forbindelse med formel II

hvor

B er en pyridinylgruppe eventuelt substituert med 1-4 substituenter;

A er en substituert benzamid:

X og Y er uavhengig valgt fra gruppen som består av R1 CR2, S, O, SO2, SO og NR<3>, med det forbehold at minst én av X og Y er R]CR2 ;

R<1>,R2, R<3>og R<4>er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, substituert aryl, heterocykliske grupper, substituerte heterocykliske grupper, aralkyl, arylalkyl, substituert aralkyl, COR<5>og SO2R<6>;

R<5>og R<6>er uavhengig valgt fra gruppen som består av alkyl, substituert alkyl, aryl, substituert aryl, heterocykliske grupper, substituerte heterocykliske grupper, heteroaryl, substituert heteroaryl, aralkyl, substituert aralkyl, heterocykloalkyl og substituert heterocykloalkyl; og

dens enantiomerer, diastereomerer og farmasøytisk akseptable salter og solvater derav;

hvor

betegnelsen "alkyl" angir lineære eller forgrenede, usubstituerte hydrokarbongrupper av 1 til 20 karbonatomer;

betegnelsen "substituert alkyl" angir en alkylgruppe som er substituert med én til fire substituenter valgt fra halogen, hydroksy, alkoksy, okso, alkanoyl, aryloksy, alkanoyloksy, amino, alkylamino, arylamino, aralkylamino, disubstituerte aminer hvor de to aminosubstituentene er valgt fra alkyl, aryl eller aralkyl; alkanoylamino, aroylamino, aralkanoylamino, substituert alkanoylamino, substituert arylamino, substituert aralkanoylamino, tiol, alkyltio, aryltio, aralkyltio, alkyltiono, aryltiono, aralkyltiono, alkylsulfonyl, arylsulfonyl, aralkylsulfonyl, sulfonamido, substituert sulfonamido, nitro, cyano, karboksy, karbamyl, substituert karbamyl, alkoksykarbonyl, aryl, substituert aryl,

guanidino og heterocykliske grupper; når det ovenfor er angitt at substituenten er ytterligere substituert, vil det være med alkyl, alkoksy, aryl eller aralkyl;

betegnelsen "halogen" angir fluor, klor, brom og jod;

betegnelsen "aryl" angir monocykliske eller bicykliske, aromatiske hydrokarbongrupper som har 6 til 12 karbonatomer i ringdelen;

betegnelsen "aralkyl" angir en arylgruppe som er bundet direkte gjennom en alkylgruppe;

betegnelsen "substituert aryl" angir en arylgruppe substituert med én til fire substituenter valgt fra alkyl, substituert alkyl, halogen, trifluormetoksy, trifluormetyl, hydroksy, alkoksy, alkanoyl, alkanoyloksy, amino, alkylamino, aralkylamino, dialkylamino, alkanoylamino, tiol, alkyltio, ureido, nitro, cyano, karboksy, karboksyalkyl, karbamyl, amido, alkoksykarbonyl, alkyltiono, aryltiono, arylsulfonylamin, sulfonsyre, alkysulfonyl, sulfonamido, aryloksy; hvor substituenten kan være ytterligere substituert med hydroksy, alkyl, alkoksy, aryl, substituert aryl, substituert alkyl eller aralkyl;

betegnelsen "heteroaryl" angir en eventuelt substituert, aromatisk gruppe som for eksempel er et 4- til 7-leddet monocyklisk, 7- til 11-leddet bicyklisk eller 10- til 15-leddet tricyklisk ringsystem, som har minst ett heteroatom og minst én karbonatom-holdig ring;

betegnelsene "heterocyklisk gruppe" og "heterocyklisk" viser til en eventuelt substituert, fullstendig mettet eller umettet, aromatisk eller ikke-aromatisk, cyklisk gruppe som er et 4- til 7-leddet monocyklisk, 7- til 11-leddet bicyklisk eller 10- til 15-leddet tricyklisk ringsystem, som har minst ett heteroatom i minst én karbonatom-holdig ring; hvor substituentene omfatter en eller flere alkyl eller aralkylgrupper som beskrevet over og en eller flere grupper beskrevet over som alkylsubstituenter:

betegnelsen "heteroatomer" omfatter oksygen, svovel og nitrogen.

Oppfinnelsen omfatter også et farmasøytisk preparat som inneholder en forbindelse med formel II som den aktive bestanddel, i tillegg til en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre anvendelse av en forbindelse med formel II for fremstilling av farmasøytisk preparat for inhibering av proteinkinase-aktiviteten til vekstfaktor-reseptor VEGFR-2 hos et pattedyrart.

Beskrivelse av foreliggende oppfinnelse

Foretrukne forbindelser med formel II ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter

2,4-difluor-N-metyl-5- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid;

4-fluor-N-metyl-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylrnetyl]-amirio} -benzamid;

N-cyklopropyl-4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid;

N-cyklopropyl-4-fluor-3-{2-[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-yl]-etyl}-benzamid;

N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-{[2-(4-metyl-pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino } -benzamid;

N-cyklopropyl-2,4-difluor-5- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid;

N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-( {2- [5 -(4-metyl-piperazin-1 -karbonyl)-pyridin-2-ylamino]-tiazol-5-ylmetyl}-amino)-benzamid;

6- {5 - [(5 -cyklopropy lkarbamoy 1-2,4-difluor-feny lamino)-metyl] -tiazol-2-y lamino} - N-(2-dimetylamino-etyl)-N-metylnikotinamid;

6-{5-[2-(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fluor-fenyl)-etyl]-tiazol-2-ylamino}-N-(2-etylamino-etyl)-nikotinamid;

4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -N-tiofen-2-ylmetylbenzamid;

N-benzyl-4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid;

4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -N-pyridin-2-ylmetylbenzamid;

4-fluor-N-(3-morfolin-4-yl-propyl)-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino } -benzamid;

4-fluor-N-prop-2-ynyl-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid;

4-fluor-N-isoksazol-3-yl-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid;

4-fluor-N-(5-metyl-isoksazol-3-yl)-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid; og

N-(2,2-difluor-3-morfolm-4-yl-propyl)-4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -benzamid.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel II og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel II, i kombinasjon med farmasøytisk akseptabel bærer og et antikreft-middel eller cytotoksisk middel. I en foretrukket utførelsesform er det nevnte antikreft-middel eller cytotoksiske middel valgt fra gruppen som består av linomid; inhibitorer av integrin avP3-funksjon; angiostatin; razoksan; tamoxifen; toremifen; raloxifen; droloxifen; jodxifen; megestrolacetat; anastrozol; letrozol; borazol; exemestan; flutamid; nilutamid; bicalutamid; cyproteronacetat; goserelinacetat; leuprolid; finasterid; metalloproteinase-inhibitorer; inhibitorer av urokinaseplasminogenaktivator-reseptorfunksjon; vekstfaktor-antistoffer; vekstfaktorreseptor-antistoffer så som Avastin®

(bevacizumab) og Erbitux® (cetuximab); tyrosinkinase-inhibitorer; serin/treonin-kinase-inhibitorer; metotrexat; 5-fluoruracil; purin; adenosin-analoger; cytosinarabinosid; doxorubicin; daunomycin; epirubicin; idarubicin; mitomycin-C; dactinomycin; mitramycin; cisplatin; karboplatin; sennepsgass; melfalan; klorambucil; busulfan; cyklofosfamid; ifosfamid-nitrosourea-forbindelser; tiotepa; vincristin; Taxol® (pacliatxel); Taxotere® (docetaxel); epothilon-analoger; discodermolid-analoger; eleutherobin-analoger; etoposid; teniposid; amsacrin; topotecan; flavopyridoler; biologisk respons-modifisatorer og proteasom-inhibitorer så som Velcade® (bortezomib).

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av av en forbindelse med formel II, for fremstilling av medikament for inhibering av proteinkinase-aktiviteten til vekstfaktor-reseptor VEGFR-2 hos pattedyr.

Oppfinnelsen angår videre anvendelse av en forbindelse med formel II for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av en proliferativ sykdom hos pattedyr. I en foretrukket utførelsesform er den proliferative sykdommen kreft.

Det følgende er definisjoner av betegnelser som er anvendt i foreliggende beskrivelse, om ikke på annen måte definert i kravene. Den innledende definisjon for en gruppe eller betegnelse heri, gjelder for den gruppen eller betegnelsen gjennom hele foreliggende beskrivelse, individuelt eller som del av en annen gruppe, såfremt ikke annet er angitt.

Betegnelsen "alkyl" angir lineære eller forgrenede, usubstituerte hydrokarbongrupper av 1 til 20 karbonatomer, fortrinnsvis 1 til 7 karbonatomer. Uttrykket "lavere alkyl" angir usubstituerte alkylgrupper av 1 til 4 karbonatomer.

Betegnelsen "substituert alkyl" angir en alkylgruppe som er substituert med for eksempel én til fire substituenter så som halogen, hydroksy, alkoksy, okso, alkanoyl, aryloksy, alkanoyloksy, amino, alkylamino, arylamino, aralkylamino, disubstituerte aminer hvor de to aminosubstituentene er valgt fra alkyl, aryl eller aralkyl; alkanoylamino, aroylamino, aralkanoylamino, substituert alkanoylamino, substituert arylamino, substituert aralkanoylamino, tiol, alkyltio, aryltio, aralkyltio, alkyltiono, aryltiono, aralkyltiono, alkylsulfonyl, arylsulfonyl, aralkylsulfonyl, sulfonamido, f.eks. SO2NH2, substituert sulfonamido, nitro, cyano, karboksy, karbamyl, f.eks. CONH2, substituert karbamyl f.eks. CONHalkyl, CONHaryl, CONHaralkyl eller tilfeller hvor det er to substituenter på nitrogenatomet valgt fra alkyl, aryl eller aralkyl; alkoksykarbonyl, aryl, substituert aryl, guanidino og heterocykliske grupper, så som indolyl, imidazolyl, furyl, tienyl, tiazolyl, pyrrolidyl, pyridyl, pyrimidyl og lignende. Når det ovenfor er angitt at substituenten er ytterligere substituert, vil det være med alkyl, alkoksy, aryl eller aralkyl.

Betegnelsen "halogen" angir fluor, klor, brom og jod.

Betegnelsen "aryl" angir monocykliske eller bicykliske, aromatiske hydrokarbongrupper som har 6 til 12 karbonatomer i ringdelen, så som fenyl-, naftyl-, bifenyl- og difenylgrupper, som hver kan være substituert.

Betegnelsen "aralkyl" angir en arylgruppe som er bundet direkte gjennom en alkylgruppe, så som benzyl.

Betegnelsen "substituert aryl" angir en arylgruppe substituert med for eksempel én til fire substituenter så som alkyl, substituert alkyl, halogen, trifluormetoksy, trifluormetyl, hydroksy, alkoksy, alkanoyl, alkanoyloksy, amino, alkylamino, aralkylamino, dialkylamino, alkanoylamino, tiol, alkyltio, ureido, nitro, cyano, karboksy, karboksyalkyl, karbamyl, amido, alkoksykarbonyl, alkyltiono, aryltiono, arylsulfonylamin, sulfonsyre, alkysulfonyl, sulfonamido, aryloksy og lignende. Substituenten kan være ytterligere substituert med hydroksy, alkyl, alkoksy, aryl, substituert aryl, substituert alkyl eller aralkyl.

Betegnelsen "heteroaryl" angir en eventuelt substituert, aromatisk gruppe som for eksempel er et 4- til 7-leddet monocyklisk, 7- til 11-leddet bicyklisk eller 10- til 15-leddet tricyklisk ringsystem, som har minst ett heteroatom og minst én karbonatom-holdig ring, for eksempel pyridin, tetrazol, indazol.

Betegnelsen "alkenyl" angir lineære eller forgrenede hydrokarbongrupper av 2 til 20 karbonatomer, fortrinnsvis 2 til 15 karbonatomer og mest foretrukket 2 til 8 karbonatomer, som har én til fire dobbeltbindinger.

Betegnelsen "substituert alkenyl" angir en alkenylgruppe substituert med for eksempel én til to substituenter så som halogen, hydroksy, alkoksy, alkanoyl, alkanoyloksy, amino, alkylamino, dialkylamino, alkanoylamino, tiol, alkyltio, alkyltiono, alkylsulfonyl, sulfonamido, nitro, cyano, karboksy, karbamyl, substituert karbamyl, guanidino, indolyl, imidazolyl, furyl, tienyl, tiazolyl, pyrrolidyl, pyridyl, pyrimidyl og lignende.

Betegnelsen "alkynyl" angir lineære eller forgrenede hydrokarbongrupper av 2 til 20 karbonatomer, fortrinnsvis 2 til 15 karbonatomer og mest foretrukket 2 til 8 karbonatomer, som har én til fire trippelbindinger.

Betegnelsen "substituert alkynyl" angir en alkynylgruppe substituert med for eksempel en substituent så som halogen, hydroksy, alkoksy, alkanoyl, alkanoyloksy, amino, alkylamino, dialkylamino, alkanoylamino, tiol, alkyltio, alkyltiono, alkylsulfonyl, sulfonamido, nitro, cyano, karboksy, karbamyl, substituert karbamyl, guanidino og heterocykliske grupper, f.eks. imidazolyl, furyl, tienyl, tiazolyl, pyrrolidyl, pyridyl, pyrimidyl og lignende.

Betegnelsen "cykloalkyl" angir eventuelt substituerte, mettede, cykliske hydrokarbon-irngsystemer som fortrinnsvis inneholder 1 til 3 ringer og 3 til 7 karbonatomer pr. ring, som kan være ytterligere kondensert med en umettet C3-C7-karbocyklisk ring. Eksempler på grupper omfatter cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl, cyklooktyl, cyklodecyl, cyklododecyl og adamantyl. Eksempler på substituenter omfatter én eller flere alkylgrupper som beskrevet ovenfor, eller én eller flere grupper beskrevet ovenfor som alkylsubstituenter.

Betegnelsene "heterocyklisk gruppe" og "heterocyklisk" viser til en eventuelt substituert, fullstendig mettet eller umettet, aromatisk eller ikke-aromatisk, cyklisk gruppe som for eksempel er et 4- til 7-leddet monocyklisk, 7- til 11-leddet bicyklisk eller 10- til 15-leddet tricyklisk ringsystem som har minst ett heteroatom i minst én karbonatom-holdig ring. Hver ring i den heterocykliske gruppen som inneholder et heteroatom, kan ha 1, 2 eller 3 heteroatomer valgt fra nitrogenatomer, oksygenatomer og svovelatomer, hvor nitrogen- og svovel-heteroatomene eventuelt også er oksydert og nitrogen-heteroatomene eventuelt også er kvaternisert. Den heterocykliske gruppen kan være bundet til hvilket som helst heteroatom eller karbonatom.

Eksempler på monocykliske heterocykliske grupper omfatter pyrrolidinyl, pyrrolyl, indolyl, pyrazolyl, oksetanyl, pyrazolinyl, imidazolyl, imidazolinyl, imidazolidinyl, oksazolyl, oksazolidinyl, isoksazolinyl, isoksazolyl, tiazolyl, tiadiazolyl, tiazolidinyl, isotiazolyl, isotiazolidinyl, furyl, tetrahydrofuryl, tienyl, oksadiazolyl, piperidinyl, piperazinyl, 2-oksopiperazinyl, 2-oksopiperidinyl, 2-oksopyrrolidinyl, 2-oksazepinyl, azepinyl, 4-piperidonyl, pyridyl, N-okso-pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, tetrahydropyranyl, morfolinyl, tiamorfolinyl, tiamorfolinylsulfoksyd, tiamorfolinylsulfon, 1,3-dioksolan og tetrahydro-l,l-dioksotienyl, dioksanyl, isotiazolidinyl, thietanyl, thiiranyl, triazinyl og triazolyl og lignende.

Eksempler på bicykliske heterocykliske grupper omfatter 2,3-dihydro-2-okso-lH-indolyl, benzotiazolyl, benzoksazolyl, benzotienyl, kinuklidinyl, kinolinyl, kinolinyl-N-oksyd, tetrahydroisokinolinyl, isokinolinyl, benzimidazolyl, benzopyranyl, indolizinyl, benzofuryl, kromonyl, kumarinyl, cinnolinyl, kinoksalinyl, indazolyl, pyrrolopyridyl, furopyridinyl (så som furo[2,3-c]pyridinyl, furo[3,l-b]pyridinyl] eller furo[2,3-b]-pyridinyl), dihydroisoindolyl, dihydrokinazolinyl (så som 3,4-dihydro-4-okso-kinazolinyl), benzisotiazolyl, benzisoksazolyl, benzodiazinyl, benzofurazanyl, benzotiopyranyl, benzo-triazolyl, benzpyrazolyl, dihydrobenzofuryl, dihydrobenzotienyl, dihydrobenzotiopyranyl, dihydrobenzotiopyranylsulfon, dihydrobenzopyranyl, indolinyl, isokromanyl, isoindolinyl, indolyl, naftyridinyl, ftalazinyl, piperonyl, purinyl, pyridopyridyl, kinazolinyl, tetrahydro-kinolinyl, tienofuryl, tienopyridyl, tienotienyl og lignende.

Eksempler på substituenter omfatter én eller flere alkyl- eller aralkylgrupper som beskrevet ovenfor, eller én eller flere grupper beskrevet ovenfor som alkylsubstituenter. Mindre heterocykliske grupper så som epoksyder og aziridines, er også inkludert.

Betegnelsen "heteroatomer" skal omfatte oksygen, svovel og nitrogen.

Forbindelsene med formel II kan danne salter som også er innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Farmasøytisk akseptable (dvs. ikke-toksiske, fysiologisk akseptable) salter er foretrukket, selv om andre salter også er anvendelige, f.eks. ved isolering eller rensing av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene med formel II kan danne salter med alkalimetaller så som natrium, kalium og litium, med jordalkalimetaller så som kalsium og magnesium, med organiske baser så som dicykloheksylamin, tributylamin, pyridin, og med aminosyrer så som arginin, lysin og lignende. Slike salter kan dannes på måter som er kjente for fagfolk på området.

Forbindelsene med formel II kan danne salter med en rekke organiske og uorganiske syrer. Slike salter omfatter de som er dannet med hydrogenklorid, hydrogenbromid, metansulfonsyre, svovelsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, oksalsyre, maleinsyre, benzen-sulfonsyre, toluensulfonsyre og andre forbindelser (f.eks. nitrater, fosfater, borater, tartrater, citrater, succinater, benzoater, askorbater, salicylater og lignende). Slike salter kan dannespå måter som er kjente for fagfolk på området. I tillegg kan zwitterioner ("indre salter") dannes.

Alle stereoisomerer av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er tatt med i betraktning, enten i blanding eller i ren eller hovedsakelig ren form. Definisjonen av forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter alle de mulige stereoisomerer og deres blandinger. Spesielt omfatter den racemiske former og de isolerte optiske isomerer som har den spesifiserte aktivitet. De racemiske former kan spaltes ved fysikalske metoder, så som for eksempel fraksjonert utkrystallisering, separering eller utkrystallisering av diastereomer-derivater eller ved separering ved chiral kolonnekromatografi. De individuelle optiske isomerer kan oppnås fra racematene ved konvensjonelle metoder, som for eksempel saltdannelse med en optisk aktiv syre, fulgt av utkrystallisering.

Forbindelser med formel II kan også ha prodrug-former. Enhver forbindelse som omdannes til det bioaktive middel (dvs. forbindelse rmed Formel II) in vivo, er et prodrug.

Forskjellige former for prodrugs er velkjente innen faget. For eksempler på slike prodrug-derivater, se: a) Design of Prodrugs. red. H. Bundgaard, (Elsevier, 1985) og Methods in Enzymology, Vol. 42, s. 309-396, red. K. Widder, et al. (Acamedic Press, 1985); b) A Textbook of Medicament Design and Development, red. Krosgaard-Larsen og H. Bundgaard, kap. 5, "Design and Application of Prodrugs," av H. Bundgaard, s. 113-191 (1991); c) H. Bundgaard, Advanced Medicament Delivery Reviews, 8, 1-38 (1992);

Det er videre underforstått at solvater (f.eks. hydrater) av forbindelsene med formel

II, også er innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Metoder for solvatering er generelt kjent innen faget.

Anvendelse og nytte

Foreliggende oppfinnelse er basert på oppdagelsen av at visse heterocykliske grupper er inhibitorer av proteinkinaser. Mer spesifikt inhiberer de virkningene av VEGF, en verdifull egenskap ved behandling av sykdomstilstander assosiert med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet, så som kreft. Oppfinnelsen angår et farmasøytisk preparat av forbindelse med formel II eller farmasøytisk akseptabelt salt eller hydrat derav, og en farmasøytisk akseptabel bærer. Spesielt er det forventet at det nevnte farmasøytiske preparat inhiberer veksten av de primære og tilbakevendende faste tumorer som er relatert til VEGF, spesielt de tumorer som i stor grad er avhengige av VEGF for vekst og spredning, og omfatter for eksempel kreft i blære, plateceller, hode, tykktarm, øsofagus, kvinnelige kjønnsorganer (så som eggstokk), bukspyttkjertel, bryst, prostata, lunge, vulva, hud, hjerne, kjønnsorganer og urinveier, lymfesystemet (så som skjoldbruskkjertelen), mage, strupehode og lunge. Forbindelsene over er også anvendelige ved behandling av ikke-cancerøse lidelser så som diabetes, diabetisk retinopati, psoriasis, revmatoid artritt, fedme, Kaposis sarkom, hemangiom, akutte og kroniske nefropatier (som omfatter proliferativ glomerulonefritt og diabetes-indisert nyresykdom), aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon og øyesykdommer med retinal karproliferasjon, diabetisk retinopati, prematuritetsretinopati og makuladegenerasjon. Forbindelsene over kan også forebygge blastocytt-implantasjon hos et pattedyr, behandling av aterosklerose, eksem, sklerødem, hemangiom. Forbindelsene over har god virkning mot VEGF-reseptortyrosinkinase og noe virkning mot andre tyrosinkinaser.

I henhold til ytterligere et aspekt ved foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes følgelig anvendelsen av en forbindelse med formel II eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved fremkalling av en anti-angiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

Den antiproliferative, antiangiogene og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende behandling som er definert ovenfor, kan anvendes som eneste terapi eller kan, i tillegg til en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatte én eller flere andre substanser og/eller behandlinger. Slik kombinasjonsbehandling kan oppnås ved samtidig, sekvensiell eller separat administrering av de individuelle komponenter av behandlingen. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også være anvendelige i kombinasjon med kjente antikreft-midler og -behandlinger og cytotoksiske midler og behandlinger, hvilket omfatter stråling. Når kombinasjonsproduktene er formulert som en fast dose, blir forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendt innen det doseområde som er beskrevet nedenfor og det andre farmasøytisk aktive middel blir anvendt innen dets godkjente doseområde. Når et kombinasjonpreparat er uegnet, kan forbindelser med formel II anvendes sekvensielt med kjente antikreft-midler og -behandlinger eller cytotoksiske midler og behandlinger, hvilket omfatter stråling.

Innen området medisinsk onkologi er det vanlig praksis å anvende en kombinasjon av forskjellige former for behandling, for å behandle den individuelle kreftpasient. Innen medisinsk onkologi kan den/de andre komponent(er) av slik kombinasjonsbehandling, i tillegg til den antiproliferative, antiangiogene og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende behandling definert ovenfor, være: kirurgi, radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan dekke tre hovedkategorier av terapeutiske midler: (i) antiangiogene midler som virker ved mekanismer som er forskjellige fra de som er definert ovenfor (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin avP3-funksjon, angiostatin, razoksan); (ii) cytostatiske midler så som antiøstrogener (for eksempel tamoxifen, toremifen, raloxifen, droloxifen, jodxifen), progestogener (for eksempel megestrolacetat), aromatase-inhibitorer (for eksempel anastrozol, letrozol, borazol, exemestan), antihormoner, antiprogestogener, antiandrogener (for eksempel flutamid, nilutamid, bicalutamid, cyproteronacetat), LHRH-agonister og -antagonister (for eksempel goserelinacetat, leuprolid), inhibitorer av testosteron 5a-dihydroreduktase (for eksempel finasterid), farnesyltransferase-inhibitorer, antiinvasjonsmidler (for eksempel metalloproteinase-inhibitorer som marimastat og inhibitorer av urokinaseplasminogenaktivator-reseptorfunksjon) og inhibitorer av vekstfaktor-funksjon, (slike vekstfaktorer omfatter for eksempel EGF, FGF, blodplateavledet vekstfaktor og hepatocytt-vekstfaktor, slike inhibitorer omfatter vekstfaktor-antistoffer, vekstfaktorreseptor-antistoffer så som Avastin® (bevacizumab) og Erbitux® (cetuximab); tyrosinkinase-inhibitorer og serin/treonin-kinase-inhibitorer); og (iii) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav, som blir anvendt innen medisinsk onkologi, så som antimetabolitter (for eksempel antifolater som metotrexat, fluorpyrimidiner som 5-fluoruracil,

purin- og adenosin-analoger, cytosinarabinosid); interkelaterende Antitumor-antibiotika (for eksempel antracykliner som doxorubicin, daunomycin, epirubicin og idarubicin, mitomycin-C, dactinomycin, mitramycin); platina-derivater (for eksempel cisplatin, karboplatin);

alkyleringsmidler (for eksempel sennepsgass, melfalan, klorambucil, busulfan, cyklofosfamid, ifosfamid-nitrosourea-forbindelser, tiotepa;

antimitotiske midler (for eksempel vinca-alkaloider som vincristin og taxoid-forbindelser som Taxol® (paclitaxel), Taxotere® (docetaxel) og nyere mikrotubulus-midler så som epothilon-analoger, discodermolid-analoger og eleutherobin-analoger); topoisomerase-inhibitorer (for eksempel epipodofyllotoxiner som etoposid og teniposid, amsacrin, topotecan); cellecyklus-inhibitorer (for eksempel flavopyridoler); biologisk respons-modifisatorer og proteasom-inhibitorer så som Velcade®

(bortezomib).

Som angitt ovenfor er formel II-forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse interessante på grunn av deres antiangiogene og/eller vaskulære permeabilitetsreduserende effekter. Slike forbindelser er forventet å være anvendelige mot et bredt utvalg av sykdomstilstander, som omfatter kreft, diabetes, psoriasis, revmatoid artritt, Kaposis sarkom, hemangiom, fedme, akutte og kroniske nefropatier, aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon og øyesykdommer assosiert med retinal karproliferasjon, så som diabetisk retinopati.

Mer spesifikt er forbindelsene med formel II anvendelige ved behandling av en rekke krefttyper, som omfatter følgende: -karsinom, som omfatter karsinom i blære, bryst, kolon, nyre, lever, lunge, som omfatter småcellet lungekreft, spiserør, galleblære, eggstokk, bukspyttkjertel, mage, livmorhals, skjoldbruskjertel, prostata og hud, som omfatter platecellekarsinom; -hematopoetiske tumorer av lymfoid linje, som omfatter leukemi, akutt lymfocyttisk leukemi, akutt lyfobalstisk leukemi, B-celle-lymfom, T-celle-lymfom, Hodgkins lymfom, ikke-Hodgkins lymfom, hårcelle-lymfom og Burketts lymfom; -hematopoetiske tumorer av myeloid linje, som omfatter akutte og kroniske, myelogene leukemier, myelodysplastisk syndrom og promyelo-cyttisk leukemi; -tumorer av mesenkymal opprinnelse, som omfatter fibrosarkom og rabdomyosarkom; - tumorer i det sentrale og perifere nervesystem, som omfatter astrocyttom, nevroblastom, gliom og schwannom; og -andre tumorer som omfatter melanom, seminom, teratokarsinom, osteosarkom, xenoderoma pigmentosum, keratoktantom, tyroid-follikulær kreft og Kaposis sarkom.

På grunn av den nøkkelrolle kinaser spiller ved regulering av cellulær proliferasjon generelt, kan inhibitorer virke som reversible cytostatiske midler som kan være anvendelige ved behandling av enhver sykdomsprosess som kjennetgnes ved unormal celleproliferasjon, f.eks. godartet prostatahyperplasi, familiær adenomatose-polypose, nevrofibromatose, aterosklerose, lungefibrose, artritt, psoriasis, glomerulonefritt, restenose etter angioplasti eller karkirurgi, hypertrofisk arrdannelse, inflammatorisk tarmsykdom, transplantatavstøtning, endotoksisk sjokk og soppinfeksjoner.

Forbindelser med formel II kan fremkalle eller inhibere apoptose. Apoptose-responsen er avvikende ved en rekke humane sykdommer. Forbindelser med formel II, så som modulatorer av apoptose, vil være anvendelige ved behandling av kreft, virusinfeksjoner som omfatter herpesvirus, poxvirus, Epstein Barr-virus, Sindbis-virus og adenovirus, forebygging av AIDS-utvikling hos HIV-infiserte individer, autoimmune sykdommer som omfatter systemisk lupus erythematosus, autoimmun-mediert glomerulonefritt, revmatoid artritt, psoriasis, inflammatorisk tarm-sykdom og autoimmun diabetes mellitus, nevrodegenerative lidelser som omfatter Alzheimers sykdom, AIDS-relatert demens, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose, retinitis pigmentosa, spinal muskelatrofi og cerebellar degenerasjon, myelodysplastiske syndromer, aplastisk anemi, iskemisk skade relatert til myokardinfarkt, slag og reperfusjonsskade, arytmi, aterosklerose, toxin-induserte eller alkohol-relaterte leversykdommer, hematologiske sykdommer som omfatter kronisk anemi og aplastisk anemi, degenerative sykdommer i skjelett-muskelsystemet som omfatter osteoporose og artritt acetyl-salicylsyre-sensitiv rhinosinusitt, cystisk fibrose, multippel sklerose, nyresykdommer og kreftsmerte.

Forbindelsene med formel II er spesielt anvendelige ved fremstilling av medikamenter ved behandling av tumorer som ofte har høy tyrosinkinase-aktivitet, så som kolon-, lunge- og pankreas-tumorer. Ved administrering av et preparat (eller en kombinasjon) av forbindelsene over, reduseres utviklingen av tumorer hos en pattedyrvert.

Forbindelser med formel II kan også være anvendelige ved fremstilling av medikamenter for behandling av sykdommer som er forskjellige fra kreft og som kan være asssosiert med signal-overføringsbaner som virker via vekstfaktor-reseptorer så som VEGFR-2.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres med en farmasøytisk konstituent eller fortynningsmiddel for oral, intravenøs eller subkutan administrering. Det farmasøytiske preparatet kan formuleres på klassisk måte ved anvendelse av faste eller flytende konstituenter, fortynningsmidler og additiver som er egnet for den ønskede administreringsmetode. Oralt kan forbindelsene administreres i form av tabletter, kapsler, granuler, pulvere og lignende. Forbindelsene kan administreres i et doseområde på ca. 0,05 til 200 mg/kg/dag, fortrinnsvis mindre enn 100 mg/kg/dag, i en enkeltdose eller i 2 til 4 oppdelte doser.

Biologiske assays

De følgende assays kan anvendes for å fastsette hvorvidt en forbindelse virker som en inhibitor av tyrosinkinase-aktiviteten til vekstfaktor-reseptorer.

Inkubasjonsblandingene som blir anvendt for VEGFR-2- eller FGFR-1-assays, inneholder det syntetiske substratet poly-glu/tyr, (4:1), ATP, ATP-y- •aaP og buffer som inneholder Mn* og/eller Mg"1-1", DTT, BSA og Tris-buffer. Reaksjonen blir initiert ved tilsetning av enzym, og blir etter 60 minutter ved RT avsluttet ved tilsetning av 30% TCA til en sluttkonsentrasjon på 15% TCA. Inhibitorene justeres til lOmM i 100% DMSO. Analyser blir forberedt i 96-brønners format i kvadruplikat. Forbindelsene blir fortynnet 1:500 i 100% DMSO og deretter 1:10 i vann, for en sluttkonsentrasjon for DMSO på 10%. 10^1 med 10% DMSO blir satt til radene B-H i 96-brønners format. 20^1 av forbindelsen blir satt til rad A i en konsentrasjon som er 5 ganger høyere enn forsøksbetingelsene. 10 ^1 blir overført til hver rad, fulgt av seks seriefortynninger med blanding, og 10^1 fra rad F blir kastet. Rad G er en kontroll uten forbindelse og rad H innholder ingen forbindelse og ingen enzymkontroll. Enzym og substrat blir levert ved anvendelse av en Tomtec Quadra-stasjon. ;Platene blir dekket med klebrige platetopper, blir inkubert ved 27°C i 60 minutter og deretter syreutfelt med TCA i 20 minutter på is. Utfellingen blir overført til UniFilter-96, GF/C-mikroplater ved anvendelse av en høster av typen Tomtec eller Packard FilterMate. Aktiviteten blir bestemt ved å kvantifisere den innarbeidede radioaktivitet ved anvendelse av en Packard TopCount Microplate scintillasjonsteller etter tilsetning av Mikroscint-20-blanding til hver tørkede brønn i UniFilter-mikroplatene. ;PDGFR- B- assay ;Den humane PDGFR-P-reseptor-tyrosinkinase ble analysert ved anvendelse av den syntetiske polymeren polyCGWTyr) (Sigma Chemicals) som et fosfoakseptorsubstrat. Hver reaksjonsblanding bestod av et totalt volum på 50^1 og inneholdt 200 ng baculovirus-uttrykt enzym, 64 ug/ml poly(Glu4/Tyr), 3,6^M ATP og 0,7^Ci [y-<33>P]ATP. Blandingen inneholdt også 20 mM HEPES pH 7,0 buffer, 5 mM MnCl2, 150 mM NaCl, 0,5 mM DDT og 25^g/ml bovint serumalbumin. Reaksjonsblandingene ble inkubert ved 27°C i 60 minutter, og kinase-aktiviteten ble bestemt ved kvantifisering av mengden radioaktivt fosfat som var overført til poly(Glu4/Tyr)-substratet. Innarbeiding ble målt ved tilsetning av kald trikloreddiksyre. Utfellingene ble oppsamlet på GF/C unifilter-plater (Packard Instrument Co., Meriden, CT) ved anvendelse av en Filtermate universal-høster og ble kvantifisert ved anvendelse av en TopCount 96-brønners væskescintillasjonsteller ;(Packard Instrument Co., Meriden, CT). Forbindelsene ble oppløst i dimetylsulfoksyd (DMSO) til en konsentrasjon på 10 mM og ble evaluert i seks konsentrasjoner fortynnet fire ganger, hver in triplo. Sluttkonsentrasjonen av DMSO i kinase-assayet var 0,5% og ble vist å ikke ha noen effekt på kinase-aktivitet. ICso-verdier ble avledet ved ikke-lineær regresjonsanalyse og hadde en varianskoeffisient (SD/gjennomsnitt, n=6) = 10%. ;Foreliggende forbindelser inhiberer VEGFR-2, FGFR-1 og PDGFR-P-kinaser med IC50-verdier mellom 0,001 -25^M. ;Fremstillingsmetoder ;Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved metoder så som de som er illustrert i de følgende skjemaer I til III. Løsningsmidler, temperaturer, trykk og andre reaksjonsbetingelser kan enkelt velges av en fagmann på området. Utgangsmaterialene er kommersielt tilgjengelige eller kan enkelt fremstilles av en fagmann på området. ; Trinn 1 ;Et eventuelt substituert anilin blir omsatt med isotiocyanat så som benzoyl-isotiocyanat, i et organisk løsningsmiddel så som aceton, fortrinnsvis ved forhøyet temperatur, hvilket gir tiourea-forbindelser med formel 1 i skjema 1. ;Trinn 2 ;En eventuelt substituert tiourea-forbindelse, så som pyridyltiourea, kan omsettes med 2-brom-3-hydroksypropenal, i nærvær av en base, så som natriumacetat, hvilket gir et 2-aminotiazol-karbaldehyd-derivat 3 i skjema 1. ;Trinn 3 ;Forbindelsen med formel 3 i skjema 1, kan deretter behandles med et amin, så som anilin, i nærvær av et reduksjonsmiddel, så som natriumcyanoborhydrid eller trietylsilan, i nærvær av TF A, for å danne forbindelsen med formel 4 i skjema 1. ; Trinn 1 ;En forbindelse med formel 3 i skjema 1, kan reduseres med et reduksjonsmiddel, så såm kaliumborhydrid, for å oppnå et alkohol-derivat 1 i skjema 2. ;Trinn 2 ;En forbindelse med formel 1 i skjema 2, kan deretter behandles med et halogeneringsmiddel, så som tionylklorid, for å danne forbindelsen 2 i skjema 2. ;Trinn 3 ;En forbindelse med formel 2 i skjema 2, kan deretter alkyleres med en nukleofil, så som fenol, tiofenol eller anilin, hvilket gir forbindelse 3 i skjema 2. ; Trinn 1 ;Et aryl- eller heteroarylhalogenid så som 3-karboksybrombenzen, kan kobles med ;et boranderivat oppnådd ved å behandle et alken, så som dialkoksybuten, med et boranderivat, så som 9-BBN, i nærvær av en katalysator så som palladium(O), fulgt av avbeskyttelse av eventuell beskyttelsesgruppe, hvilket gir et aldehyd med formel 1 i skjema 3. ;Trinn 2 ;En forbindelse med formel 1 i skjema 3, kan deretter behandles med et halogeneringsmiddel så som kobberbromid, for å danne forbindelsen 2 i skjema 3. ;Trinn 3 ;En forbindelse med formel 2 i skjema 3, kan deretter cykliseres med en passende tiourea-forbindelse, så som l-(2-pyridyl)-2-tiourea-forbindelse, for å oppnå en forbindelse med formel 3 i skjema 3. ;I tillegg kan andre forbindelser med formel II fremstilles ved anvendelse av prosedyrer som er generelt kjent for fagfolk på området. Spesielt tilveiebringer de følgende eksempler ytterligere metoder for fremstilling av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. ;Oppfinnelsen vil nå beskrives ytterligere ved hjelp av de følgende arbeidseksempler, som er foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Alle temperaturer er i grader Celsius (°C) såfremt ikke annet er angitt. Preparativ omvendt fase (RP=reverse phase) HPLC-rensing ble utført på Cl8 omvendt fase(RP)-kolonner ved anvendelse av vann /metanol blandinger med eller uten 0,1% TFA som bufferløsning. Alle de syntetiserte forbindelser blekarakterisert vedi det minste proton-NMR og LC/MS. Under opparbeiding av reaksjoner ble det organiske ekstraktet tørket over magnesiumsulfat (MgS04), såfremt ikke annet er angitt. De følgende forkortelser blir anvendt for vanlig brukte reagenser; NMM; N-metylmorfolin, DIB AL; diisobutylaluminiumhydrid, BOP; benzotriazol-l-yloksy-tris(trimetylamino)fosfonium-heksafluorfosfat, DCE; dikloretan, K2CO3; kaliumkarbonat, KOH; kaliumhydroksyd, DCC; dicykloheksylkarbodiimid, EDCI; l-(dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid, RT; romtemperatur, HOBt; hydroksybenzotriazol, DCM; diklormetan, CbzCl; klorbenzoylklorid, NaHCOa; natriumbikarbonat, HC1; saltsyre, TFA; trifluoreddiksyre, NH4CI; ammoniumklorid, DIPEA; diisopropylamin, Et3N; trietylamin. Na2S04; natriumsulfat, DEAD; dietyl-azodikarboksylat, DPPA; difenylfosforylazid, DMF; dimetylformamid, THF; tetrahydrofuran, EtOAc; etylacetat. ;Eksempel 1 ; ; 2,4-difluor-N-metyl-5-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;Trinn A ;En løsning av l-(2-pyridyl)-2-tiourea (765 mg, 5,0 mmol) i aceton (14 ml), ble langsomt tilsatt 2-brom-3-hydroksypropenal (755 mg, 5,0 mmol, for fremstilling se J. Org. Chem. 28,3243, 1963) i aceton (14 ml) i løpet av en periode på 5 min. Etter omrøring i 1,5 timer var et presipitat dannet. De faste stoffene ble fraseparert, vasket med aceton (10 ml) og deretter tatt opp i et blandet løsningsmiddel (etanol/vann =1/1,9 ml). Denne suspensjonen ble tilsatt natriumacetat (1,23 g, 15,0 mmol), og den resulterende blanding ble oppvarmet ved 75 °C i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen filtrert og de faste stoffene ble vasket med vann (10 ml) og tørket under vakuum, hvilket ga forbindelse A, 2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-karbaldehyd (533 mg, 52%) som et fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 206 ;Trinn B ;En suspensjon av forbindelse A (205 mg, 1,0 mmol) og 5-amino-2,4-difluor-7V-metyl-benzamid (186 mg, 1,0 mmol) i diklormetan ( 9 ml) ved RT, ble tilsatt trifluoreddiksyre (3 ml) og trietylsilan (232 mg, 2,0 mmol). Blandingen ble omrørt ved RT i 2 timer og inndampet under vakuum. Residuet ble oppløst i diklormetan, vasket med natriumbikarbonat-løsning, tørket og inndampet. Residuet ble renset ved kromatografi på silikagel, under eluering med 2% til 5% metanol i kloroform, hvilket ga tittelforbindelsen, Eksempel 1 (280 mg, 75%), som et lysegult, fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 376. ;Mellomproduktet 5-amino-2,4-difluor-7V-metyl-benzamid ble fremstilt som følger. ;Trinn A ;En suspensjon av 2,4-difluorbenzosyre (9,985 g, 63,2 mmol) i konsentrert svovelsyre (30 ml) ved 0 °C, ble tilsatt rykende salpetersyre (30 ml) i løpet av 30 min. Blandingen fikk oppvarmes til romtemperatur og ble omrørt i ytterligere 16 timer. Den homogene blandingen ble hellet i is og ekstrahert med etylacetat. Det organiske ekstraktet ble vasket med vann, tørket og inndampet under vakuum, hvilket ga 2,4-difluor-5-nitrobenzosyre (12,56 gm, 98%) som blekgult fast stoff. ;Trinn B ;En løsning av 2,4-difluor-5-nitrobenzosyre (0,998 g, 4,91 mmol) i etanol (50 ml), ble tilsatt 10% palladium på trekull (107 mg), og blandingen ble hydrogenert ved 30 psi. Etter 2 timer ble blandingen avgasset og filtrert, og filtratet ble inndampet under vakuum, hvilket ga 2,4-difluor-5-aminobenzosyre (0,83 g, 97%) som gyldenbrunt, fast stoff. LC/MS (ESI); (M-H)'=172. ;Trinn C ;En løsning av 2,4-difluor-5-aminobenzosyre (1,73 g, 10,0 mmol) i DMF (40 ml), ble ved RT suksessivt tilsatt EDCI (1,62 g, 12,0 mmol), HOBt (2,30 g, 12,0 mmol) og metylamin (6,0 ml, 12,0 mmol, 2 M i MeOH) i den oppgitte rekkeføløge. Etter omrøring i 2 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (100 ml) og vasket med vann (100 ml). Det vandige laget ble ekstrahert med etylacetat (2x50 ml). De samlede organiske lag ble vasket med NaHC03(3x50 ml), fulgt av 10% LiCl (50 ml). Det organiske laget ble tørket, filtrert og inndampet, hvilket ga 5-amino-2,4-difluor-7V- metylbenzamid (0,76 g, 41%) som et lett, brunaktig, fast stoff. MS (M+H)<+=>187. Det ble anvendt videre uten ytterligere rensing (>92% ren ifølge HPLC). ;De følgende forbindelser ble fremstilt ved anvendelse av en prosedyre som ligner den som er beskrevet for fremstilling av Eksempel 1. Substituent R er som definert i følgende tabell. ; Anilinene med 7V-metylamider, som er nødvendige for eksemplene ovenfor, ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av 5-amino-2,4-difluor-7V-metylbenzamid, fra kommersielt tilgjengelige benzosyrer. ;5-amino-4-fluor-metylbenzamid for Eksempel 2 ble fremstilt som følger. ;Trinn A ;En blanding av 3-nitro-4-fluorbenzosyre (1,85 g, 10,0 mmol) i MeOH (10 ml) og 5% Pd/C (100 mg), ble omrørt under en atmosfære av hydrogen i 6 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, vasket med metanol og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum, hvilket ga forbindelse 8A, 3-amino-4-fluorbenzosyre, som et lysegult, fast stoff (1,50 g, 9,67 mmol, 97%). ;Trinn B ;En løsning av 3-amino-4-fluorbenzosyre (1,50 g, 9,67 mmol) i DMF (30 ml), ble suksessivt tilsatt EDCI (1,57 g, 11,6 mmol), HOBt (2,23 g, 11,6 mmol) og metylamin (5,8 ml, 11,6 mmol, 2M i MeOH). Etter omrøring i 2 timer ved RT ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (100 ml), vasket med vann, NaHCOj(mettet 3x50 ml) og deretter 10% LiCl (50 ml). Det organiske laget ble inndampet under vakuum, hvilket ga tittelforbindelsen (0,54 g, 3,20 mmol, 33%) som et brunaktig, fast stoff som ble anvendt uten ytterligere rensing (>91% ren ifølge HPLC). LC/MS; (M+H)<+>= 167. ;Anilinet 3-amino-4-cyano-N-cyklopropylbenzamid, som var nødvendig for Eksempel 7, ble fremstilt ved kobling av 3-amino-4-cyanobenzosyre med cyklopropylamin på en måte som ligner metoden som er beskrevet for Eksempel 2. ;Forbindelsen i Eksempel 6 kan også fremstilles ved en alternativ metode. ;En blanding av 2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-karbaldehyd (41 mg, 0,2 mmol), 3-amino-4-fluor-N-cyklopropylbenzamid (40,0 mg, 0,21 mmol) i TFA/DCM (1:1) (1 ml), ble tilsatt trietylsilan (0,1 ml) ved RT. Blandingen ble omrørt i 1 time etter tilsetning. Blandingen ble inndampet og residuet ble gjort alkalisk med 2 N NaOH-løsning. Blandingen ble ekstrahert med DCM (3x10 ml) og ekstraktet ble inndampet. Residuet ble renset på en kromatografikolonne (Si02; etylacetat), hvilket ga Eksempel 6 som et fast stoff, 62 mg (81%). MS: m/z 384 (M+H)<+>. ;<]>H-NMR (DMSO-d6) 5 11,10 (s, 1 H), 8,27 (d, J = 5,0 Hz, 1 H), 8,23 (s, 1 H), 7,66 (m, 1 H), 7,29 (m, 1 H), 7,28 (s, 1 H), 7,03 (m, 3 H), 6,85 (m, 1 H), 6,22 (s, 1 H), 4,49 (d, J = 7,65 Hz, 1 H), 2,78 (m, 1 H), 0,67 (m, 2 H), 0,54 (m, 2 H). ;I3C-NMR(DMSO-d6) 5 167,1, 159,2,152,6 (d, J = 221,3 Hz), 151,8,146,4, 137,9,135,8 (d, J= 10,1 Hz), 135,1,131,0, 127,6, 115,9, 115,4, 114,0 (d, J = 10,1 Hz), 111,7, 110,8, 39,0, 23,1,5,8. ;Eksempel 9 ; ; N-cyklopropyl-4-lfuor-3-{metansulfonyl-[2-(pyridin-2-ylamino)tiazol-5-ylmetyl]amino}-benzamid ;Trinn A ;En løsning av 2-(pyridin-2-ylamino)tiazol-5-karbaldehyd (410 mg, 2 mmol) i etanol (15 ml) og DMF (5 ml), ble tilsatt kaliumborhydrid (120 mg). Den resulterende blanding ble omrørt ved RT i 1 time, ble behandlet med 10% svovelsyre-løsning og inndampet under vakuum. Residuet ble ekstrahert med metanol og metanol-løsningen ble inndampet. Det rå materialet ble fortynnet med vann og filtrert, og det faste stoffet ble vasket med vann og tørket under vakuum, hvilket ga forbindelse 9A, [2-(pyridin-2-ylamino)tiazol-5-yl]metanol (385 mg, 93%) som et fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 208 ;Trinn B ;En blanding av Forbindelse 9A (20,7 mg, 0,1 mmol), N-cyklopropyl-4-fluor-3-metansulfonylaminobenzamid (326 mg, 0,12 mmol), trifenylfosfin (31,3 mg, 0,15 mmol) og DEAD ( 20 mg, 0,15 mmol) i THF (0,5 ml), ble omrørt ved RT i 2 timer og inndampet under vakuum. Residuet ble renset ved kromatografi på silikagel, under eluering med etylacetat, og ble renset en gang til ved preparativ HPLC. Hensiktsmessige fraksjoner ble oppsamlet, nøytralisert med natriumbikarbonat-løsning og lyofilisert, hvilket ga A^-cyklopropyl-4-fluor-3-(metansulfonyl-[2-(pyirdin-2-ylamino)tiazol-5-ylm amino}benzamid (12 mg, 26%) som et fargeløst, fast stoff. MS: [M+H]<+>= 462. ;iV-cyklopropyl-4-fluor-3-metansulfonylaminobenzamid ble fremstilt ved å behandle 7V-cyklopropyl-4-fluor-3-aminobenzamid (fremstilt ved en prosedyre som ligner Eksempel 1) med metansulfonylklorid i nærvær av pyridin, ved standard prosedyre. ;Eksempel 10 ; ; N-metyl-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}benzamid ;Trinn A ;En blanding av [2-(pyridin-2-ylamino)tiazol-5-yl]metanol (414 mg, 2 mmol) og tionylklorid (0,2 ml) i diklormetan (25 ml), ble omrørt ved 0 °C i 1 time og deretter inndampet under vakuum. Den rå forbindelsen 10A, (5-klormetyl-tiazol-2-yl)-pyridin-2-yl-amin (16 mg), ble anvendt direkte i neste trinn. ;Trinn B ;En blanding av forbindelse 10A (16 mg, 71^mol) og 3-amino-Af-metyl-benzamid (12 mg, 78^mol) i DMF (0,7 ml), ble omrørt ved RT i 2,5 timer, fortynnet med en 10% litiumklorid-løsning og ekstrahert med etylacetat (4x5 ml). De samlede organiske lag ble vasket med 10% litiumklorid-løsning, tørket (Na2SC>4) og inndampet. Residuet ble renset ved kromatografi på silikagel, under eluering med 2 til 5% metanol i kloroform, hvilket ga 7V-metyl-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)tiazol-5-ylmetyl]amino}benzamid (2,5 mg, 10%). MS: [M+H]<+>= 440. Eksempel 11 ; Ar<->cyklopropyl-3-[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetylsulfanyl]-benzamid ;Trinn A ;En blanding av 3-merkaptobenzosyre (308 mg, 2 mmol) og natriumhydrid (60% i olje, 160 mg, 4 mmol), ble omrørt ved RT under argon i 10 min, ble deretter avkjølt til 0 °C og (5-klormetyl-tiazol-2-yl)pyridin-2-yl-amin-hydrokloridsalt (262 mg, 1 mmol) ble tilsatt. Den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt ved 0 °C i 1 time og ble surgjort med IN kaliumhydrogensulfat-løsning til pH = 4. Blandingen ble filtrert og det oppsamlede, faste stoff ble vasket med vann og tørket under vakuum, hvilket ga forbindelse 11A, 3-[2-(pyridin-2-ylamino)tiazol-5-ylmetylsulfanyl]benzosyre, som ble anvendt direkte i neste trinn. ;Trinn B ;Den rå forbindelsen 11A (~1 mmol) ble oppløst i DMF (3 ml), og cyklopropylamin (0,2 ml, 4 mmol, overskudd) og BOP-reagens (445 mg, 1 mmol) ble tilsatt i den oppgitte rekkefølge. Blandingen ble omrørt ved RT i 1 time og deretter fortynnet med vann. Det faste stoffet ble filtrert, vasket med vann og tørket under vakuum. Det rå, faste stoffet ble omkrystallisert fra etylacetat, hvilket ga tittelforbindelsen (310 mg, 81%). MS: [M+H]<+>= 383. ;Eksempel 12 ; ; N-cyklopropyl-4-fluor-3-[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetoksy]-benzamid ;Trinn A ;En blanding av 3-hydroksy-4-fluorbenzosyre (1,56 g, 10 mmol), cyklopropylamin (0,6 g, 10,5 mmol), trietylamin (1,02 g, 10 mmol) og HOBt (0,3 g, 2 mol) i DMF (10 ml), ble tilsatt EDCI (2,0 g, 10,5 mmol) ved RT. Blandingen ble omrørt ved RT natten over. Blandingen ble fortynnet med vann og ekstrahert med etylacetat (3 x 20 ml). Ekstraktet ble vasket med vann og inndampet, hvilket ga 3-hydroksy-4-fluor-N-cyklopropylbenzamid som et fast stoff (1,2 g, 61,5%). ;Trinn B ;En suspensjon av NaH (16 mg, 60% i olje) i DMF (1 ml), ble tilsatt en løsning av 3-hydroksy-4-fluor-N-cyklopropylbenzamid (58,5 mg, 0,3 mmol) i DMF (1 ml) ved RT. Etter 10 min ble (5-klormetyltiazol-2-yl)pyridin-2-ylamin-hydroklorid (Eksempel 10A) ;(52,4 mg, 0,2 mmol) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved RT i 1 time og deretter hellet i is. Blandingen ble nøytralisert med 1 N KHSCVløsning, og utfellingen ble oppsamlet, vasket med vann og etylacetat, hvilket ga tittelforbindelsen som et lysegult, fast stoff (25,2 mg, 33%). MS m/z 385 (M+H)<+>. ;Eksempel 13 ; ; N-cyklopropyl-4-fluor-3-{2-[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-yl]-etyl}-benzamid ;Trinn A ;En løsning av 3-butenal-dietylacetal (144 mg, 1 mmol) og 9-BBN (0,5 M i THF, 2,2 ml, 1,1 mmol), ble omrørt ved RT i 1 time. Blandingen ble inndampet og residuet ble tilsatt benzen (2 ml), EtOH (1 ml), vandig Na2C03-løsning (2M, 1 ml), 3-brom-4-fluor-N-cyklopropylbenzamid (127 mg, 0,5 mmol) og Pd(Ph3P)4(40 mg). Den resulterende blanding ble omrørt ved 80 °C i 2 timer. Blandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etylacetat (10 ml) og vasket med vann. Det organiske laget ble fraseparert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (SiC«2; EtOAc/heksan 1:3), hvilket ga N-cyklopropyl-3-(4,4-dietoksybutyl)-4-fluorbenzamid (151 mg, 93%). Dette materialet ble oppløst i aceton (1 ml) og 3 N HC1 løsning (0,2 ml) og ble omrørt ved RT i 1 time. Blandingen ble nøytralisert med NaHCC«3-løsning og ekstrahert med etylacetat (3x5 ml). Det organiske laget ble tørket og inndampet, hvilket ga N-cyklopropyl-4-fluor-3-(4-okso-butyl)-benzamid (110 mg, 94%). ;<]>H-NMR (CDCb) 5 9,76 (s, 1 H), 7,63 (dd, 1 H, J= 7,5 og 2,2 Hz,), 7,58 (m, 1 H), 7,03 (t, 1 H, J = 9,0 Hz,), 6,47 (s, NH, 1 H), 2,87 (m, 1 H), 2,69 (t, 2 H, J = 7,5 Hz,), 2,48 (m, 2 H), 1,95 (m, 2 H), 0,86 (m, 2 H) og 0,62 (m, 2 H). ;Trinn B ;En løsning av forbindelsen ovenfor (110 mg, 0,44 mmol) og CuBr2(148 mg, 0,66 mmol) i acetonitril (1 ml), ble omrørt ved RT i 4 timer. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (10 ml), vasket med mettet saltløsning og inndampet, og residuet ble oppløst i eddiksyre (0,5 ml). Natriumacetat (100 mg) og 7V-pyridyl tiourea (67 mg, 0,5 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved 100°C i 1 time. De flyktige stoffene ble fjernet og residuet ble nøytralisert med NaHCCvløsning og ekstrahert med etylacetat (3x10 ml). Det organiske ekstraktet ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi (Si02, EtOAc/heksaner 1:1), hvilket ga tittelforbindelsen (17,0 mg, 10%). MS m/z 383 ;(M+H)<+>. ;<]>H-NMR (DMSO-d6) 5 11,03 (s, 1 H), 8,40 (d, 1 H, J = 4 Hz,), 8,24 (d, 1H, J = 5 Hz), 7,84 (m, 1 H), 7,73 (m, 1 H), 7,66 (t,l H, J = 7,8 Hz), 7,22 (t, 1 H, J = 7,8 Hz,), 7,04 (s, 1 H), 7,03 (d, 1 H, J = 8,0 Hz), 6,88 (m, 1 H), 3,01 (t, 2 H, J = 7,5 Hz), 2,95 (t, 2 H, J = 7,5 Hz), 2,83 (m, 1 H), 0,68 (m, 2 H), 0,56 (m, 2 H). ;Eksempel 14 ; ; N-cyklopropyl-4-fluor-3-{2-[2-(2-metoksy-fenylamino)-tiazol-5-yl]-etyl}-benzamid ;Forbindelse 14 ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 13, ved anvendelse av passende tiourea-forbindelse. For fremstilling av tiourea-forbindelsen, se Eksempel 16. LC/MS; (M+H)+ = 412 ;Eksempel 15 ; ; N-cyklopropyl-4-fluor-3-{2-[2-(2-fluor-fenylamino)-tiazol-5-yl]-etyl}-benzamid ;Forbindelse 15 ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 13, ved anvendelse av den passende tiourea-forbindelse. For fremstilling av tiourea-forbindelsen, se Eksempel 16. LC/MS; (M+H)+ = 400. ;Eksempel 16 ; ; N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-{[2-(4-metyl-pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;Trinn A ;En løsning av 2-amino-4-metylpyridin (1,08 g, 10 mmol) og benzoyl-isotiocyanat (1,63 g, 10 mmol) i aceton (15 ml), ble omrørt ved RT i 1,5 timer. Den dannede utfelling ble frafiltrert og vasket med aceton, hvilket ga l-benzoyl-3-[4-metylpyridin-2-yl]-tiourea som et fast stoff. Dette materialet ble omrørt med 2 N NaOH-løsning (15 ml) ved 110°C i 1 time og ble deretter avkjølt til romtemperatur, og den dannede utfelling ble vasket med vann og tørket, hvilket ga (4-metylpyridin-2-yl)-tiourea (0,90 g, 53%). MS m/z 168 ;(M+H)<+>. ;Trinn B ;En blanding av (4-metylpyridin-2-yl)-tiourea (334 mg, 2 mmol), 2-brommalonaldehyd (302 mg, 2 mmol) og natriumacetat (250 mg, 3,0 mmol) i eddiksyre (5 ml), ble omrørt ved 100°C i 3 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og fortynnet med vann, og den dannede utfelling ble oppsamlet, vasket med vann og tørket, hvilket ga 2-(4-metylpyridin-2-ylamino)-tiazol-5-karbaldehyd (350 mg, 80%). MS m/z 220 (M+H)<+>. ;Trinn C ;2-(4-metylpyridin-2-ylamino)-tiazol-5-karbaldehyd ble behandlet med 5-amino-N-cyklopropyl-2,4-difluorbenzamid (for fremstilling se Eksempel 18) på en måte som ligner Eksempel 1, hvilket ga tittelforbindelsen. LC/MS; (M+H)<+>=416. ;Eksempel 17 ; ; 3- {Acetyl- [2-(py ridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl] -amino} -N-cy klop ropyl-4-fluorbenzamid ;En blanding av Eksempel 6 (16,5 mg, 0,043 mol) i pyridin (0,3 ml) ved RT, ble tilsatt eddiksyreanhydrid (10 mg, 0,1 mmol). Etter omrøring ved RT i 1 time ble løsningsmidlet fjernet og residuet ble fortynnet med vann. Den dannede utfelling ble frafiltrert, vasket med vann og tørket under vakuum, hvilket ga tittelforbindelsen (11 mg, 60%). MS m/z 426 (M+H)<+>. ;Eksempel 18 ; ; N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;Trinn A ;2,4-difluor-5-nitrobenzosyre (2,03 g, 10 mmol, se Eksempel 1) ble tilbakeløpskokt i tionylklorid (10 ml) i 3 timer. Blandingen ble avkjølt, inndampet og residuet ble oppløst i DCM (20 ml). Blandingen ble avkjølt til - 40°C, og cyklopropylamin (0,57 mg, 10 mmol) og trietylamin (2,02 g, 20 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved -40°C i 1 time, oppvarmet til romtemperatur og surgjort med 1 N HC1-løsning (10 ml). DCM-laget ble fraseparert, vasket med 1 N HCl-Løsning, fulgt av NaHCC>3-løsning, og ble deretter tørket og inndampet, hvilket ga N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-nitrobenzamid som et fast stoff (1,95 g, 80%). ;<!>H-NMR (CDC13) 5 8,93 (t,l H, J = 7,75 Hz), 7,11 (t, 1 H, J = 7,75 Hz), 6,68 (s, 1H), 2,95 (m, 1 H), 0,93 (m, 2 H), 0,66 (m, 2 H). ;Trinn B ;En blanding av den ovennevnte nitro-forbindelse (1 g, 4,1 mmol) og Pd/C (10%, 0,1 g) i etylacetat/etanol-blanding (1:1,15 ml), ble hydrogenen under hydrogenatmosfære i 2 timer. Blandingen ble filtrert og inndampet, hvilket ga 5-amino-N-cyklopropyl-2,4-difluorbenzamid som et fast stoff, 0,85 g (97%). MS m/z 213 (M+H)<+>. ;<]>H-NMR (CDCI3) 5 7,53 (t, 1 H, J = 7,75 Hz), 6,80 (t, 1 H, J = 7,75 Hz), 3,74 (s, 2 H), 2,91 (m, 1 H), ,87 (m, 2 H), 0,61 (m, 2 H). ;Trinn C ;En blanding av 2-[pyridin-2-ylamino]-tiazol-5-karbaldehyd (41,0 mg, 0,2 mmol) og 5-amino-N-cyklopropyl-2,4-difiuorbenzamid (46,6 mg, 0,22 mmol) i TFA/DCM (1:1,1 ml), ble omrørt ved RT i 10 min, og trietylsilan (0,1 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time og deretter inndampet. Residuet ble nøytralisert med NaHCC>3-løsning og utfelling skjedde. Utfellingen ble oppsamlet, vasket med vann og tørket. Det faste stoffet ble utgnidd med MeOH og filtrert, hvilket ga tittelforbindelsen som et gråaktig, fast stoff (38 mg, 47%). En liten mengde av det faste stoffet ble kokt i metanol, og blandingen ble avkjølt til romtemperatur og filtrert, hvilket ga et hvitt, fast stoff. MS m/z 402 (M+H)<+>.<!>H-NMR (DMSO-d6) 5 8,23 (d, 1H, J= 4,0 Hz), 8,15 (s, 1 H), 7,65 (t, 1 H, J = 7,15 Hz), 7,26 (s, 1 H), 7,16 (m, 1 H), 7,01 (d, 1 H, J = 8,75 Hz), 6,95 (m, 1 H), 6,89 (t, 1 H, J = 7,15 Hz), 6,12 (s 1 H), 4,43 (m, 2 H), 2,79 (m, 1 H), 0,69 (m, 2 H), 0,51 (m, 2 H). ;Eksempel 19 ; ; N-(2-amino-etyl)-6-{5-[(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fluor-fenylamino)-metyl]-tiazol-2-ylamino} -nikotinamid ;Trinn A ;En løsning av etyl-6-amino-nikotinat (830 mg, 5 mmol) og benzoyl-isotiocyanat (830 mg, 5,1 mmol) i aceton, ble tilbakeløpskokt i 2 timer. Blandingen ble inndampet til en tynn oppslemming og metanol ble tilsatt. Det faste stoffet ble frafiltrert, vasket med metanol og tørket, hvilket ga etyl-6-(3-benzoyl-tioureido)-nikotinat (1,35 g, 82%).<!>H-NMR (CDC13) 5 13,34 (s, 1 H), 9,04 (m, 3 H), 8,38 (s, 1 H), 7,93 (m, 2 H), 7,66 (m, 3 H), 4,42 (q, 2 H, J = 7,6 Hz), l,41(t, 3 H, J =7,6 Hz). ;Dette materialet ble oppslemmet i 2 N NaOH-Løsning (5 ml) og tilbakeløpskokt i 1 time. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og surgjort med 1 N HCl-løsning til pH 4. Det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann, fulgt av metanol, og tørket under vakuum, hvilket ga 6-tioureido-nikotinsyre (0,64 g, 79%). MS m/z 198 (M+H)<+>. ;Trinn B ;En blanding av 6-tioureido-nikotinsyre (197 mg, 1 mmol), 2-brommalonaldehyd (166 mg, 1,1 mmol) og natriumacetat (100 mg) i eddiksyre (2 ml), ble omrørt ved 100°C i 20 min. Blandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur, fortynnet med vann og utfellingen ble oppsamlet. Det faste stoffet ble vasket med vann, deretter metanol, og ble tørket under vakuum, hvilket ga 6-(5-formyl-tiazol-2-ylamino)-nikotinsyre, (240 mg, 96%). MS m/z 250 (M+H)<+>.<!>H-NMR (DMSO-d6) 5 12,7 (s, 1 H), 9,12 (s, 1 H), 8,92 (s, 1 H), 8,38 (s, 1 H), 8,24 (d, 1 H, J = 5,6 Hz), 7,21 (d, 1 H, J =5,6 Hz). I3C-NMR (DMSO-d6) 5 183,5, 166,0, 165,1, 153,3, 151,5,148,8,139,1, 131,2, 120,3, 110,0. ;Trinn C ;Den ovennevnte forbindelse 19B ble behandlet med 3-amino-4-fluor-N-cyklo-propylbenzamid som beskrevet ved fremstilling av Eksempel 6, hvilket ga 6-{5-[(5-cyklopropyllcarbamoyl-2-fluor-fenylamino)-metyl]-tiazol-2-ylamino}-nikotinsyre (86% utbytte). MS m/z 428 (M+H)<+>.<]>H-NMR (DMSO-d6) 5 11,37 (s, 1 H), 8,95 (s, 1 H), 8,47 (s, 1 H), 8,24 (d, 1 H, J = 7,5 Hz), 7,37 (s, 1 H), 7,26 (d, 1 H, J = 7,5 Hz), 7,12 (m, 2 H), 4,61(s, 2 H), 2,72 (m, 1 H), 0,69 (m, 2 H), 0,59 (m, 2 H). ;Trinn D ;En løsning av den ovennevnte forbindelse 19C (42,7 mg, 0,1 mmol), trietylamin (20 mg) og N-tert-butoksykarbonyletyldiamin (35,2 mg, 0,22 mmol) i DMF (0,3 ml) ved RT, ble tilsatt BOP-reagens (50 mg, 0,11 mmol). Etter omrøring ved RT i 0,5 time ble blandingen fortynnet med vann og det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket under vakuum. Det faste stoffet ble oppløst i TFA/DCM (1:1, 0,5 ml) og omrørt ved RT i 0,5 time. Løsningsmidlet ble fjernet og residuet ble justert til pH 10 med NaOH-løsning. Det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket under vakuum. Materialet ble omdannet til HCl-salt ved tilsetning av MeOH-HCl (28 mg, 55%). MS: m/z 470 (M+H)<+>. ;Eksempel 20 ; ; 6-{5-[(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fIuor-fenylamino)-metyl]-tiazol-2-ylamino}-nikotinsyre-etylester ;Trinn A ;En løsning av etyl-6-amino-nikotinat (10,7 g, 64,5 mmol) og N-Fmoc-isotiocyanat (19,0 g, 67,7 mmol) i THF (100 ml), ble tilbakeløpskokt i 2 timer og mesteparten av THF ble fjernet. Residuet ble utgnidd med DCM (50 ml) og heksaner (200 ml), og det faste stoffet ble oppsamlet. Det faste stoffet ble vasket med 20% DCM i heksaner og tørket, hvilket ga etyl-6-(3-Fmoc-tioureido)-nikotinat, 28,5 g (99%). Dette materialet ble oppløst i DCM (200 ml) og omrørt med pyrrolidin (5,5 g, 77,5 mmol) ved RT i 3 timer. Det faste stoffet ble oppsamlet og vasket med DCM, hvilket ga etyl-6-tioureido-nikotinat (13,2 g, 94%). MS m/z 226 (M+H)<+>. ;Trinn B ;Den ovennevnte forbindelse 20A ble behandlet med 3-amino-4-fluor-N-cyklopropylbenzamid som beskrevet ved fremstilling av Eksempel 6, hvilket ga tittelforbindelsen. LC/MS; (M+H)<+>= 456,5 ;Eksempel 21 ; N-(2-amino-etyl)-2-{5-[(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fluor-fenylamino)-metyl]-tiazol-2-ylamino} -isonikotinamid ;Forbindelse 21 ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 19, ved anvendelse av 2-amino-isonikotinsyre i stedet for etyl-6-aminonikotinsyre. LC/MS; (M+H)<+=>470. ;Eksempel 22 ; ; 6-{5-[(5-cyklopropylkarbamoyl-2,4-difluor-fenylamino)-metyl]-tiazol-2-ylamino}-nikotinsyre ;6-(5-formyl-tiazol-2-ylamino)-nikotinsyre (se Eksempel 19) ble behandlet med 5-amino-2,4-difluor-N-cyklopropylbenzamid på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 6, hvilket ga tittelforbindelsen i 95% utbytte. LC/MS; (M+H)<+>= 446 ;Eksempel 23 ; 6-{5-[(5-cyklopropylkarbamoyl-2,4-difluor-fenylamino)-metyl]-tiazol-2-ylamino}-pyridin-2-karboksylsyre-(2-aminoetyl)-amid ;Tittelforbindelsen ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 19, ved anvendelse av 6-aminopyridin-2-karboksylsyre i stedet for etyl-6-aminonikotin-syre. Utbytte 42%. LC/MS; (M+H)<+>= 488 ;De følgende forbindelser ble fremstilt fra Eksempel 22 ved å koble med et passende amin, ved anvendelse av prosedyre 19D beskrevet ovenfor for fremstillingen av Eksempel 19. ; ; De følgende forbindelser ble fremstilt på en måte som ligner metoden som er beskrevet for fremstilling av Eksempel 16, ved anvendelse av et passende aminopyridin eller anilin. ; Eksempel 43 ; 3-{[2-(2-amino-fenylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-N-cyklopropyl-4-fluor-benzamid ;En suspensjon av Eksempel 42 (26 mg, 0,06 mmol) og Raney/Ni (26 mg) i THF (1,5 ml) ved RT, ble tilsatt hydrazin (0,5 ml). Den ovennevnte reaksjon ble oppvarmet til 60 °C i 30 minutter, ble avkjølt til romtemperatur, filtrert og vasket med EtOAc. Filtratet ble tørket over Na2S04, inndampet og renset på silikagel ved eluering med 5-12% MeOH/CHCl3, hvilket ga 3-{[2-(2-amino-fenylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-N-cyklopropyl-4-fluorbenzamid som et lysegult, fast stoff (6 mg, 25%). (M+H)<+>= 398. ;De følgende forbindelser ble fremstilt på en måte som ligner metoden som er beskrevet for fremstilling av Eksempel 16, ved anvendelse av et passende anilin. ; Eksempel 48 ; N-cyklopropyl-2,4-dilfuor-5-{[2-(5-fenyl-pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;En blanding av Eksempel 47 (96 mg, 0,20 mmol), fenylboronsyre (31 mg, 0,3 mmol), tetrakis(trifenyl)fosfin-palladium (4 mg) og vandig 2M K2CO3i toluen/EtOH-blanding (1 ml/l ml), ble avgasset 3 ganger og spylt med argon. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80 °C natten over. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fortynnet med diklormetan (5 ml) og vasket med vann (2x5 ml). Det organiske laget ble tørket over Na2S04, inndampet og renset på silikagel ved eluering med 1-3% MeOH/CHCl3, hvilket ga tittelforbindelsen som et lysegult, fast stoff (40 mg, 40%). (M+H)<+>= 478 ;Eksempel 49 og 50 ble fremstilt fra Eksempel 47 på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 48. Eksempel 51 ble fremstilt fra Eksempel 45 på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 48. Eksempel 52 ; N-cyklopropylmetyl-4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;Trinn A ;En suspensjon av 2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-karbaldehyd (1,0 g, 4,90 mmol, forbindelse IA) i metylenklorid (20 ml) ved RT, ble tilsatt 3-amino-4-fluorbenzosyre (0,95 g, 4,90 mmol), TFA (5 ml) og trietylsilan (1,71 mg, 14,7 mmol). Den ovennevnte reaksjonsblanding ble omrørt ved RT i 4 timer og ble deretter inndampet under vakuum, og den resulterende oppslemming ble utgnidd med metanol, hvilket ga 4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzosyre som lysegult, fast stoff (1,54 g, 91%) ;(M+H)<+=>345. ;Trinn B ;En løsning av 4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzosyre ( 35 mg, 0,10 mmol) i DMF (1 ml) ved RT, ble tilsatt cyklopropylmetylamin (14 mg, 0,20 mmol), fulgt av tilsetning av BOP-reagens (53 mg, 0,12 mmol). Den ovennevnte reaksjonsblanding ble omrørt i 2 timer, fortynnet med EtOAc (10 ml), vasket med 10% NaHC03(3x5 ml) og 10% LiCl (5 ml). Det organiske laget ble tørket over Na2S04og inndampet, og residuet ble renset ved preparativ HPLC, hvilket ga tittelforbindelsen som et off-white, fast stoff (33 mg, 83%). (M+H)<+>= 398. ;Eksempel 53 ; ; 4-fluor-N-(3-metyl-3H-imidazol-4-ylmetyl)-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;En løsning av forbindelse 52A (68,8 mg, 0,2 mmol) og 5-aminometyl-l-metyl-imidazol-2 HCl-salt (40,0 mg, 0,22 mmol) i pyridin (0,5 ml), ble tilsatt trietylamin (50 mg, 0,5 mmol) og BOP-reagens (100 mg, 0,23 mmol). Etter omrøring ved RT i 2 timer ble blandingen inndampet og residuet ble fortynnet med vann. Det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann, MeOH og tørket, hvilket ga tittelforbindelsen (70 mg, 80%). MS m/z 438(M+H)<+>. ;Eksempel 54 ; ; l-(4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzoylamino)-cyklopropankarboksylsyre ;Trinn A ;Forbindelse 52 A ble behandlet med 1-amino-cyklopropankarboksylsyre-etylester på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 53, hvilket ga l-(4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzoylamino)-cyklopropankarboksylsyre-etylester i 95% utbytte. LC/MS; (M+H)<+>= 456. ;Trinn B ;En løsning av den ovennevnte forbindelse 54A (455 mg, 1 mmol) og 2N NaOH (5 ml) i etanol (10 ml), ble tilbakeløpskokt i 2 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen ble surgjort med 1 N HCl-løsning, og det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket, hvilket ga l-(4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzoylamino)-cyklopropankarboksylsyre (167 mg, 39%). MS m/z 428 (M+H)<+>. ;En løsning av N-Fmoc-aminocyklopropylkarboksylsyre (2,00 g, 6,19 mmol) i DCM (20 ml) og DMF (0,5 ml), ble tilsatt en løsning av oksalylklorid (2 M i DCM, 10 ml) ved RT. Blandingen ble omrørt i 4 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble oppløst i THF (15 ml), og NaBH4 (470 mg, 12,4 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpskokt i 2 timer og hellet i is. Det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket, hvilket ga (l-N-Fmoc-aminocyklopropyl)metanol (1,90 g, 100%). MS m/z 310 ;(M+H)+. ;Eksempel 55 ; ; 4-fluor-N-{l-[(2-metoksy-etylamino)-metyl]-cyklopropyl}-3-{[2-(pyridin-2-ylamiiio)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;Trinn A ;En løsning av N-Fmoc-aminocyklopropylkarboksylsyre (2,00 g, 6,19 mmol) i DCM (20 ml) og DMF (0,5 ml), ble tilsatt en løsning av oksalylklorid (2 M i DCM, 10 ml) ved RT. Blandingen ble omrørt i 4 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble oppløst i THF (15 ml), og NaBH4 (470 mg, 12,4 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpskokt i 2 timer og hellet i is. Det faste stoffet ble oppsamlet, vasket med vann og tørket, hvilket ga (l-N-Fmoc-aminocyklopropyl)metanol, 1,90 g (100%). MS m/z 310 ;(M+H)+. ;Trinn B ;En løsning av N-Fmoc-aminocyklopropylkarboksylsyre (2,00 g, 6,19 mmol) i DCM (20 ml) og DMF (0,5 ml), ble tilsatt en løsning av oksalylklorid (2 M i DCM, 10 ml) ved RT. Etter omrøring i 4 timer ble blandingen inndampet og residuet ble oppløst i THF (15 ml), og NaBH4(470 mg, 12,4 mmol) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble tilbakeløpskokt i 2 timer og deretter hellet i is. Det dannede faste stoff ble oppsamlet, vasket med vann og tørket, hvilket ga (l-N-Fmoc-aminocyklopropyl)metanol (1,9 g, 100%). MSm/z310(M+H)<+>. ;Trinn C ;En løsning av oksalylklorid (2 M i DCM, 1,5 ml) ved -20°C, ble tilsatt DCM (5 ml), fulgt av DMSO (0,5 ml). Etter 10 min ble en løsning av forbindelse 55B (309 mg, 1 mmol) i DCM (5 ml) tilsatt. Blandingen fikk oppvarmes til RT, ble deretter avkjølt igjen til -20°C og trietylamin (0,5 ml) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble oppvarmet til RT og surgjort med 1 N HC1-løsning. Det organiske laget ble fraseparert og vasket med mettet saltløsning, tørket og inndampet, hvilket ga (1-N-Fmoc-aminocyklopropyl)-karbaldehyd (forbindelse 55C) som et fast stoff, (145 mg, 47%). MS m/z 308 (M+H)<+>. ;Trinn D ;En løsning av det ovennevnte aldehyd 55C (140 mg, 0,46 mmol) og metoksy-etylamin (68 mg, 0,92 mmol) i eddiksyre / DCM (1:1,5 ml), ble omrørt ved RT i 20 min, fulgt av tilsetning av natriumtriacetoksy-borhydrid (120 mg, 0,566 mmol). Etter 1 time ble løsningsmidlet fjernet og residuet ble nøytralisert med NaHCC>3-løsning. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3x10 ml) og ekstraktet ble tørket og inndampet. Residuet ble oppløst i THF, og Boc-anhydrid (100 mg, 0,47 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved RT i 1 time. Løsningsmidlene ble fjernet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi (Si02; EtOAC/heksaner 1:1), hvilket ga (l-{[tert-butoksykarbonyl-(2-metoksy-etyl)-amino]-metyl}-cyklopropyl)-karbaminsyre-9H-fluoren-9-ylmetylester 130 mg (60%). MS m/z 467 (M+H)<+>. ;Trinn E ;Forbindelse 55D (130 mg, 0,28 mmol) ble oppløst i DCM (2 ml) og omrørt med pyrrolidin (0,1 ml) ved RT i 2 timer. De flyktige stoffene ble fjernet, residuet ble utgnidd med MeOH og det faste stoffet ble filtrert fra. Den filtrerte løsningen ble inndampet, hvilket ga (l-amino-cyklopropylmetyl)-(2-metoksyetyl)-karbaminsyre-tert-butylester som en olje (65 mg, 95%). MS m/z 245 (M+H)<+>. ;Trinn F ;Forbindelse 55E ble koblet med forbindelse 52A på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 53, hvilket ga [l-(4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-y lmety 1] -amino} -benzoy lamino)cyklopropy lmetyl] -(2-metoksy ety l)karbaminsyre-tert-butylester. Denne forbindelsen ble deretter behandlet med TFA i diklormetan (1:1) ved RT i 1 time. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med NaHC03-løsning og ekstrahert med DCM. Det organiske laget ble inndampet, hvilket ga tittelforbindelsen i 40% utbytte. MS ;m/z 471 (M+H)<+>. ;Eksempel 56 ; ; N-(3-aminoetyl)-6-{5-[2-(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fluor-fenyl)-etyl]-tiazol-2-ylamino} -nikotinamid ;Trinn A ;En blanding av etyl-6-amino-nikotinat (2,5 g, 15 mmol) og benzoyl-isotiocyanat (2,45 g, 15 mmol) i THF (20 ml), ble oppvarmet ved 40°C i 4 timer. Ved RT ble denne blandingen tilsatt natriumetoksyd (2,04 g, 30 mmol) i etanol (10 ml). Etter omrøring av den resulterende blanding i 16 timer ved RT, ble flyktige stoffer fjernet under vakuum. Residuet ble oppslemmet i vandig NH4CI, og det dannede faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket, hvilket ga 6-tioureido-nikotinsyre-etylester som et hvitt, fast stoff (2,6 g, 77% utbytte). LC/MS; (M+H)<+>= 226. ;Trinn B ;Forbindelsen ovenfor ble behandlet med forbindelse 13A ved en prosedyre som ligner den som er beskrevet i prosedyre 13B, hvilket ga 6-{5-[2-(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fluorfenyl)-etyl]-tiazol-2-ylamino}-nikotinsyre-etylester. LC/MS; (M+H)<+>= 443 ;Trinn C ;Forbindelse 56B i vandig NaOH (2M, 2 ml) og MeOH (3 ml), ble oppvarmet ved 50°C i 5 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble surgjort med HC1 (2N) til pH 6. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med H20 og tørket under vakuum, hvilket ga mellomprodukt-syren (39%) som et brunt, fast stoff. Denne syren ble deretter omdannet til tittelforbindelsen ved en prosedyre som ligner 19D. LC/MS; (M+H)<+>= 469. ;De følgende forbindelser ble oppnådd fra forbindelse 56B ved en prosedyre som ligner den som er beskrevet i 56C. Eksempel 61 ; N-cyklopropyl-4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzensulfonamid ;Trinn A ;En løsning av rykende salpetersyre (8 ml) og kons. H2SO4(16 ml), ble tilsatt 4-fluorbenzensulfonylklorid (1,3 g, 6,7 mmol) i små porsjoner. Blandingen ble omrørt ved RT i 2 timer og ble deretter hellet i knust is (60 g) og ekstrahert med diklormetan (2x). Det organiske laget ble vasket med mettet saltløsning, tørket over Na2SC>4, filtrert og inndampet. Residuet ble oppløst i CH2CI2(30 ml) og avkjølt til -40°C, og cyklopropylamin (388 mg, 6,8 mmol) ble tilsatt, fulgt av DIPEA (8 mmol),. Etter omrøring ved -40 °C i 2 timer ble blandingen hellet i 5% sitronsyreløsning og ekstrahert med diklormetan. Det organiske laget ble fraseparert, ført gjennom en liten pute av silikagel og inndampet under vakuum, hvilket ga N-cyklopropyl-4-fluor-3-nitrobenzensulfonamid (1,6 g, 92%) som et gult, fast stoff. ;Trinn B ;Blandingen av N-cyklopropyl-4-fluor-3-nitrobenzensulfonamid (520 mg, 2 mmol) og Pd/C (10%, 100 mg) i EtOH, ble hydrogenert (1 atm) natten over. Blandingen ble filtrert gjennom en liten pute av celite og inndampet under vakuum, hvilket ga N-cyklopropyl-4-fluor-3-aminobenzensulfonamid (440 mg, 95% ) som et elfensbenhvitt, fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 231. ;Trinn C ;Forbindelse 6IB ble omdannet til tittelforbindelsen på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 1. LC/MS; (M+H)<+>= 420. ;De følgende forbindelser ble fremstilt fra syre 52A ved en prosedyre som ligner fremstillingen av Eksempel 53 eller prosedyre 19D via t-BOC-beskyttet amin. ; ; De følgende forbindelser ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 18, bortsett fra at 4-fluor-3-nitrobenzosyre ble anvendt. ;Eksempel 100 ; ; 4-fluor-N-isoksazol-3-yl-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;LC/MS; (M+H)+= 411 ;Eksempel 101 ; ; 4-fluor-N-(5-metyl-isoksazol-3-yl)-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;LC/MS; (M+H)<+>= 425 ;De følgende forbindelser ble fremstilt på en måte som ligner fremstillingen av Eksempel 52, bortsett fra at 2,4-difluor-5-aminobenzosyre ble anvendt. ; Eksempel 107 ; N-(3-amino-2,2-difluor-propyl)-4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;En blanding av 4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzosyre (forbindelse 52A, 21 mg, 0,06 mmol) og HATU (38 mg, 0,1 mmol) i DMF (0,2 ml) og THF (0,4 ml), ble tilsatt 2,2-difluor-l,3-propandiamin (ref. Tetrahedron, 8617, 1994) (60 mg, 0,54 mmol) og DIPEA (26 mg, 0,2 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt ved RT i 18 timer og ble deretter fortynnet med CH2CI2, vasket med mettet saltløsning, tørket over Na2SC«4 og inndampet. Residuet ble renset ved flashkolonne-kromatografi [silikagel, 5% (NH3/MeOH (2M) i EtOAc], hvilket ga tittelforbindelsen (17 mg, 65%) som et hvitt, fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 437. ;Eksempel 108 ; ; N-(2,2-dilfuor-3-morfolin-4-yl-propyl)-4-lfuor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid ;En løsning av dihydrofuran (35 mg, 0,5 mmol) i MeOH (1,5 ml), ble behandlet med ozon ved -78°C inntil løsningen ble blå. Argon ble spylt gjennom løsningen for å fjerne overskudd av ozon. Løsningen ble oppvarmet til 0°C og N-(3-amino-2,2-difluor-propyl)-4-fluor-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid (Eksempel 107) (12 mg, 0,027 mmol)), fulgt av NaBH(OAc)3(84 mg), ble tilsatt i løpet av en periode på 3 timer. Blandingen ble fortynnet med CH2CI2, vasket med mettet NaHCOa, tørket over Na2S04og inndampet. Residuet ble renset ved flashkolonne-kromatografi [silikagel, 1% ;(NH3/MeOH(2M) i EtOAc], hvilket ga tittelforbindelsen (7 mg, 51%) som et hvitt, fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 507.<]>H-NMR (CD3OD): 5 2,47 (m, 4H); 2,66 (t, 2H, J=13,7 Hz); 3,53 (m, 4H); 3,80 (t, 2H, J=14,3 Hz); 4,48 (s, 2H); 6,78 (m, 1H); 6,86 (d, 1H, J= 8,25 Hz); 7,0 (m, 2H); 7,15 (s, 1H); 7,23 (m, 1H); 7,54 (m, 1H), 8,15 (d, 1H, J= 4,4 Hz). ;Eksempel 109 ; ; N-cyklopropyl-4-fluor-3-({2-[6-(piperidin-4-yloksy)-pyridin-2-ylamino]-tiazol-5-ylmetyl}-amino)-benzamid ;Trinn A ;2-brom-6-amino-pyridin ble omdannet til 3-{[2-(6-brom-pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-N-cyklopropyl-4-fluor-benzamid ved en prosedyre som ligner fremstillingen av Eksempel 19. ;Trinn B ;En løsning av 4-hydroksy-piperidin-l-karboksylsyre-tert-butylester (100 mg, 0,5 mmol) i dioksan (2 ml) ved RT, ble tilsatt NaH (60% i mineralolje, 0,6 mmol). Etter omrøring av blandingen ved RT i 15 min, ble forbindelse 109A (25 mg, 0,054 mmol) og Cu-pulver (15 mg) tilsatt. Den resulterende blanding ble oppvarmet ved 170°C i et forseglet rør i 20 min. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen fortynnet med EtOAc og filtrert gjennom en liten pute av celite. Filtratet ble inndampet og renset ved flashkolonne-kromatografi (silikagel, 20% EtOAc/ CH2C12til 100% EtOAc ), hvilket ga det koblede mellomproduktet (15 mg, 58% utbytte) som et beige, fast stoff som ble behandlet med 30% TFA/CH2C12(3 ml) i 30 min. De flyktige stoffene ble fjernet og residuet ble renset ved preparativ HPLC, hvilket ga tittelforbindelsen (7 mg, 47% utbytte) som et hvitt, fast stoff. LC/MS; (M+H)<+>= 483. ;Eksempel 110 ; ; N-cyklopropyl-2,4-dilfuor-5-({2-[6-(4-metyl-piperazin-l-yl)-pyridin-2-ylamino]-tiazol-5-ylmetyl}-amino)-benzamid ;En blanding av 5-{[2-(6-brom-pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-N-cyklopropyl-2,4-difluor-benzamid (96 mg, 0,20 mmol) i ren N-metylpiperazin (0,4 ml), ble oppvarmet til 120 °C i et forseglet rør i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med metylenklorid (5 ml) og vasket med vann (2x5 ml). Det organiske laget ble tørket over Na2S04og inndampet, og residuet ble renset på silikagel ved eluering med 2-10% MeOH/CH3Cl, hvilket ga tittelforbindelsen (53 mg, 55%) som et lysegult, fast stoff. (M+H)<+>= 500. *

Claims

1. Forbindelse med formel II

hvor B er en pyridinylgruppe eventuelt substituert med 1-4 substituenter; A er en substituert benzamid: X og Y er uavhengig valgt fra gruppen som består av R1 CR2, S, O, SO2, SO og NR<3>, med det forbehold at minst én av X og Y er R]CR2 ;R<1>,R2, R<3>og R<4>er uavhengig valgt fra gruppen som består av hydrogen, alkyl, substituert alkyl, aryl, substituert aryl, heterocykliske grupper, substituerte heterocykliske grupper, aralkyl, arylalkyl, substituert aralkyl, COR<5>og SO2R<6>; R<5>og R<6>er uavhengig valgt fra gruppen som består av alkyl, substituert alkyl, aryl, substituert aryl, heterocykliske grupper, substituerte heterocykliske grupper, heteroaryl, substituert heteroaryl, aralkyl, substituert aralkyl, heterocykloalkyl og substituert heterocykloalkyl; og dens enantiomerer, diastereomerer og farmasøytisk akseptable salter og solvater derav; hvor betegnelsen "alkyl" angir lineære eller forgrenede, usubstituerte hydrokarbongrupper av 1 til 20 karbonatomer; betegnelsen "substituert alkyl" angir en alkylgruppe som er substituert med én til fire substituenter valgt fra halogen, hydroksy, alkoksy, okso, alkanoyl, aryloksy, alkanoyloksy, amino, alkylamino, arylamino, aralkylamino, disubstituerte aminer hvor de to aminosubstituentene er valgt fra alkyl, aryl eller aralkyl; alkanoylamino, aroylamino, aralkanoylamino, substituert alkanoylamino, substituert arylamino, substituert aralkanoylamino, tiol, alkyltio, aryltio, aralkyltio, alkyltiono, aryltiono, aralkyltiono, alkylsulfonyl, arylsulfonyl, aralkylsulfonyl, sulfonamido, substituert sulfonamido, nitro, cyano, karboksy, karbamyl, substituert karbamyl, alkoksykarbonyl, aryl, substituert aryl, guanidino og heterocykliske grupper; når det ovenfor er angitt at substituenten er ytterligere substituert, vil det være med alkyl, alkoksy, aryl eller aralkyl; betegnelsen "halogen" angir fluor, klor, brom og jod; betegnelsen "aryl" angir monocykliske eller bicykliske, aromatiske hydrokarbongrupper som har 6 til 12 karbonatomer i ringdelen; betegnelsen "aralkyl" angir en arylgruppe som er bundet direkte gjennom en alkylgruppe; betegnelsen "substituert aryl" angir en arylgruppe substituert med én til fire substituenter valgt fra alkyl, substituert alkyl, halogen, trifluormetoksy, trifluormetyl, hydroksy, alkoksy, alkanoyl, alkanoyloksy, amino, alkylamino, aralkylamino, dialkylamino, alkanoylamino, tiol, alkyltio, ureido, nitro, cyano, karboksy, karboksyalkyl, karbamyl, amido, alkoksykarbonyl, alkyltiono, aryltiono, arylsulfonylamin, sulfonsyre, alkysulfonyl, sulfonamido, aryloksy; hvor substituenten kan være ytterligere substituert med hydroksy, alkyl, alkoksy, aryl, substituert aryl, substituert alkyl eller aralkyl; betegnelsen "heteroaryl" angir en eventuelt substituert, aromatisk gruppe som for eksempel er et 4- til 7-leddet monocyklisk, 7- til 11-leddet bicyklisk eller 10- til 15-leddet tricyklisk ringsystem, som har minst ett heteroatom og minst én karbonatom-holdig ring; betegnelsene "heterocyklisk gruppe" og "heterocyklisk" viser til en eventuelt substituert, fullstendig mettet eller umettet, aromatisk eller ikke-aromatisk, cyklisk gruppe som er et 4- til 7-leddet monocyklisk, 7- til 11-leddet bicyklisk eller 10- til 15-leddet tricyklisk ringsystem, som har minst ett heteroatom i minst én karbonatom-holdig ring; hvor substituentene omfatter en eller flere alkyl eller aralkylgrupper som beskrevet over og en eller flere grupper beskrevet over som alkylsubstituenter: betegnelsen "heteroatomer" omfatter oksygen, svovel og nitrogen.

2. Forbindelse ifølge krav 1 valgt fira gruppen som består av 2,4-difluor-N-metyl-5- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid; 4-fluor-N-metyl-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -benzamid; N-cyklopropyl-4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid; N-cyklopropyl-4-fluor-3-{2-[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-yl]-etyl}-benzamid; N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-{[2-(4-metyl-pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino } -benzamid; N-cyklopropyl-2,4-difluor-5- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid N-cyklopropyl-2,4-difluor-5-({2-[5-(4-metyl-piperazin-l-karbonyl)-pyridin-2-ylamino]-tiazol-5-ylmetyl}-amino)-benzamid;

6- {5 - [(5 -cyklopropy lkarbamoy 1-2,4-difluor-feny lamino)-metyl] -tiazol-2-y lamino} - N-(2-dimetylamino-etyl)-N-metylnikotinamid; 6-{5-[2-(5-cyklopropylkarbamoyl-2-fluor-fenyl)-etyl]-tiazol-2-ylamino}-N-(2-etylamino-etyl)-nikotinamid; 4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -N-tiofen-2-ylmetylbenzamid; N-benzyl-4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -benzamid; 4-fluor-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -N-pyridin-2-ylmetylbenzamid; 4-fluor-N-(3-morfolin-4-yl-propyl)-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino } -benzamid; 4-fluor-N-prop-2-ynyl-3- {[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} - benzamid; 4-fluor-N-isoksazol-3-yl-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid 4-fluor-N-(5-metyl-isoksazol-3-yl)-3-{[2-(pyridin-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino}-benzamid; og N-(2,2-difluor-3-morfolm-4-yl-propyl)-4-fluor-3-{[2-(pyridm-2-ylamino)-tiazol-5-ylmetyl]-amino} -benzamid.

3. Farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

4. Farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2, i kombinasjon med farmasøytisk akseptabel bærer og et antikreft-middel eller cytotoksisk middel.

5. Farmasøytisk preparat ifølge krav 4, hvor det nevnte antikreft-middel eller cytotoksiske middel er valgt fra gruppen som består av: linomid; inhibitorer av integrin avP3-funksjon; angiostatin; razoksan; tamoxifen; toremifen; raloxifen; droloxifen; jodxifen; megestrolacetat; anastrozol; letrozol; borazol; exemestan; flutamid; nilutamid; bicalutamid; cyproteronacetat; goserelinacetat; leuprolid; finasterid; metalloproteinase-inhibitorer; inhibitorer av urokinaseplasminogenaktivator-reseptorfunksjon; vekstfaktor-antistoffer; vekstfaktorreseptor-antistoffer; bevacizumab, cetuximab, tyrosinkinase-inhibitorer; serin/treonin-kinase-inhibitorer; metotrexat; 5-fluoruracil; purin; adenosin-analoger; cytosinarabinosid; doxorubicin; daunomycin; epirubicin; idarubicin; mitomycin-C; dactinomycin; mitramycin; cisplatin; karboplatin; sennepsgass; melfalan; klorambucil; busulfan; cyklofosfamid; ifosfamid-nitrosourea-forbindelser; tiotepa; vincristin; paclitaxel, docetaxel, epothilon- analoger; discodermolid-analoger; eleutherobin-analoger; etoposid; teniposid; amsacrin; topotecan; flavopyridoler; proteasom-inhibitorer som omfatter bortezomib, og biologisk respons-modifisatorer.

6. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2 for fremstilling av et farmasøytisk preparat for inhibering av protein kinaseaktivitet til vekstfaktor-reseptor VEGFR-2 hos pattedyr.

7. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2 for fremstilling av et farmasøytisk preparat for inhibering av tyrosin kinaseaktivitet til vekstfaktor-reseptor VEGFR-2 hos pattedyr.

8. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2 for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av en proliferativ sykdom hos pattedyr.

9. Anvendelse ifølge krav 8, hvor den proliferative sykdommen er kreft.