NO328161B1 - Slipeskiver med arbeidsstykke tilsyn egenskaper - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder slipemiddel eller slipehjul, og spesielt slipehjul som letter observasjonen av arbeidsstykket under sliping, ifølge kravinnledningen.

Slipemiddel (dvs., slipe) hjul brukes mye i konvensjonelle slipemaskiner og håndholdte vinkelslipere. Når benyttet på slike maskiner er hjulet festet i midten og er rotert med en relativt høy hastighet mens presset mot arbeidet (dvs., arbeidsstykket). Slipemiddeloverflaten til slipehjulet sliper ned overflaten til arbeidet med felles kutteprosess av slipemiddelkornene til slipehjulet.

Slipehjul er benyttet både i grov sliping og nøyaktige slipeoperasjoner. Grov sliping er benyttet for å utføre rask fjerning av råmaterialet uten spesielle bekymringer for overflateavslutningen og overflateoveropphetning. Eksempler på grov sliping omfatter rask fjerning av urenheter fra metallstenger, forberedelse av sveisesømmer og fjerning av stål. Finsliping er opptatt av å kontrollere mengden av råmateriale fjernet for å oppnå ønsket dimensjonstoleranse og/eller overflateavslutning. Eksempler på finsliping omfatter fjerning av nøyaktige mengder av materialer, å slipe (skarpt), forme, og generelle overfla-teavslutningsoperasjoner slik som polering, og å gradvis sammen (dvs., jevne ut sveise-strenger).

Konvensjonelle planslipehjul eller overflateslipehjul, hvor den stort sett plane overflaten til slipehjulet er benyttet mot arbeidsstykket, kan bli benyttet for både grov og finsliping, ved å benytte en konvensjonell overflatesliper eller en vinkelsliper med den plane overflaten orientert med en vinkel opp til 6 grader relativ til arbeidsstykket. Et eksempel på en overflateslipeoperasjon er slipingen av et branngulv til en bimetallisk mo-torblokk, slik som henvist til i US patent nr. 5 951 378. Konvensjonelle planslipe eller overflateslipehjul er ofte produsert ved å støpe et slipemiddelpartikkelbasert og bindemiddelblanding, med eller uten fiberforsterkninger, for å danne et stivt, monolittisk, bundet slipemiddelhjul. Et eksempel på passende bundet slipemiddel omfatter aluminakorn i en harpiksbindematrise. Andre eksempler på bindeslipemiddel omfatter diamant, CBN, alumina, eller silikonkarbidkorn, i en forglasset eller metallbinding. Forskjellige hjulfor-mer som spesifisert av ANSI (American National Standards Institute) er vanligvis benyttet i plan eller overflateslipeoperasjoner. Disse hjultypene omfatter rette (ANSI Type 1), sylinderhjul (Type 2), forsenkede (Typene 5 og 7), rette og bulende kopper (Typene 10 og 11), tallerken og skålhjul (Typene 12 og 13), hevede og/eller forsenkede hjul (Typene 20 til 26) og forsenket senterhjul (Typene 27, 27A og 28). Variasjoner av hjulene ovenfor, slik som ANSI Type 29 hjul, kan også bli passende for plan eller overflatesliping.

En ulempe assosiert med konvensjonelle planslipe eller overflateslipehjul er at operatøren ikke kan se overflaten til arbeidsstykket som blir slipt under den faktiske ope-rasjonen; operatøren kan kun se materialet som er ikke dekket av hjulet. Det er ofte vans-kelig å utføre en nøyaktig operasjon uten gjentatte inspeksjoner av pågående arbeid for å komme nærmere en tilnærmelse til ønsket resultat. Håndholdte verktøy slik som vinkelslipere, kan ikke starte opp igjen nøyaktig slik at gjentatte inspeksjoner er ikke en god løsning på et nøyaktig arbeid.

Et hjul som har perforeringer blir delvis transparent når snurret rundt med moderat til høy hastighet fordi utholdenheten til bildet på netthinnen i det menneskelige øyet; "synets utholdenhet" effekt. Bildet sett gjennom et perforert spinnehjul er videre forbedret hvis det er en kontrast i lys og/eller farge mellom det spinnende hjulet og bakgrunnen og/eller forgrunnen. For å øke bredden til "vinduet" eller gjennomsiktighetseffekten når et hjul er spunnet, er perforeringene vanligvis konstruert til å overlappe hverandre. Slipemiddelslipehjul som benytter seg av dette fenomenet er vist, f.eks. i US patent nr. 6 159 089; 6 077 156; 6 062 965; og 6 007 415; som er helt inkorporert som referanse nedenfor.

Av annen kjent teknikk kan det vises til US patent nr. 2 082 916 A, 3 986 303 A, GB patent nr. 377 916 A, Internasjonal søknad WO 2000/035634 A, og tysk patent no. 196 53 975 A.

På grunn av den antatte katastrofale konsekvensen av knusing av monolittisk harpiks/kornsammensatte hjul og/eller fremspring inn i store åpninger, har bruken av slike "vinduer" frem til i dag vært begrenset til flerkomponentmetallegemskutteblader og/eller fleksible slipehjul.

Dermed er det et behov for et forbedret verktøy og/eller fremgangsmåte for overflatesliping.

I henhold til en utførelse av denne oppfinnelsen er et slipemiddelhjul fremskaffet for betjent rotasjon rundt sin akse for å fjerne materialet fra et arbeidsstykke. Slipemiddelhjulet omfatter en monteringsåpning, en slipemiddelkorninneholdende matrise, og en omkrets som definerer en tenkt sylinder under driftsrotasjonen. Hjulet omfatter minst en åpning som strekker seg aksialt gjennom matrisen, slik at under driftsrotasjon definerer et tenkt vindu som arbeidsstykket kan bli sett gjennom. Hjulet er også hovedsakelig monolittisk, og har en fleksibilitet i området rundt 1 til 5 mm i aksial retning som en respons til en påført aksial kraft på 20 N.

Et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte for å produsere et slipemiddelhjul som er roterbart i drift rundt sin akse for å fjerne materiale fra et arbeidsstykke. Fremgangsmåten omfatter å fremskaffe en slipemiddelkorninneholdende matrise, og å forme matrisen til et hjul. Fremgangsmåten omfatter også å forme minst en åpning som strekker seg aksialt gjennom matrisen, slik at under driftsrotasjonen, definerer åpningen et tenkt vindu som arbeidsstykket kan bli sett gjennom. Hjulet er formet som en monolitt, og har en størrelse, form, og som har en fleksibilitet i området rundt 1 til 5 mm i aksial retning som en respons til en påført kraft på 20 N.

I et ytterligere aspekt av oppfinnelsen, er et slipemiddelhjul fremskaffet for driftsrotasjon for å fjerne materiale fra et arbeidsstykke. Slipemiddelhjulet omfatter en monteringsåpning, en slipemiddelkorninneholdende matrise, og en omkrets som definerer en tenkt sylinder under driftsrotasjonen. Et mangfold av åpninger strekker seg aksialt gjennom matrisen, slik at under driftsrotasjon, definerer åpningene et tenkt vindu som arbeidsstykket kan bli sett gjennom. Mangfoldet av åpninger omfatter minst et tittehull, og minst et uhindret gap som strekker seg radialt innover fra kanten av den tenkte sylinderen. Hjulet er hovedsakelig monolittisk.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse og fremgangsmåte å fremskaffe et forbedret verktøy og/eller fremgangsmåte for overflatesliping. Dette oppnås med innretningen og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utfø-relseseksempler og under henvisning til tegningene, der figur 1 er et bunnplansnitt (slipe-plansiden) til et formet omkretsslipehjul til oppfinnelsen; figur 2 er et elevert sidepers-pektiv tatt langs 2-2 i figur 1; figurene 3 til 9 er snitt tilsvarende til det i figur 1, av forskjellige alternative utførelser av et slipehjul i henhold til foreliggende oppfinnelse, med valgfrie gjennomgående hull vist som stiplede skygger; figur 10 er et tilsvarende perspektiv til det i figur 2, dog i en omvendt orientering og i en forstørret skala; figurene 11 til 14 er grafer og et søylediagram som viser forventet prestasjon av forskjellige hjul til kjent teknikk sammenlignet med foreliggende oppfinnelse; figurene 15 og 16 er henholdsvis plan og eleverte sideperspektiver, til en alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelse; figurene 17 og 18 er henholdsvis plan og eleverte sideperspektiver til en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse; figurene 19 til 21 er eleverte sideperspektiver for ytterligere utførelser av foreliggende oppfinnelse; figurene 22 til 25 er perspektiver tilsvarende til det i figur 1, av ytterligere utførelser til foreliggende oppfinnelse; og figur 26 er en grafisk representasjon av testresultatene til forskjellige utførelser til foreliggende oppfinnelse sammenlignet til kjent teknikkhjul.

Med referanse til figurene som vist i de vedlagte tegningene, vil de illustrative utførelsene av foreliggende oppfinnelse bli beskrevet i detalj nedenfor. For klarhet i fremstillingen, skal like egenskaper vist i de vedlagte tegningene være indikert med like referansenumre og tilsvarende egenskaper som vist i vekslende utførelser i tegningene skal være indikert med tilsvarende referansenumre.

Som brukt i beskrivelsen, refererer uttrykket "hjul" til en monolittisk (definert nedenfor) artikkel, som er tilpasset for å monteres på en roterende spindel eller dor. Den er ikke begrenset i beskrivelsen til kun sirkulære eller sylindriske former. Det omfatter artikler i stand til å brukes med en overflatesliper eller vinkelsliper.

Uttrykkene "gap" og "slisse" refererer ombyttbart til en fordypning eller utsparing som strekker seg fullstendig gjennom et legeme i minst en retning, som samtidig er ufullstendig omkranset av materialet til legemet. Disse omfatter konfigurasjoner hvor den sirkulære ytre kanten av et hjul mangler et segment, (definert nedenfor) eller en del av denne, eller ser ut til å ha blitt oppnådd ved (tenkt) å bevege en "åpning" inntil en del av åpningen strekker seg forbi kanten.

Tilsvarende omfatter "hull" en fordypning, utsparing, eller åpning, uavhengig av spesifikk form eller geometri til denne, som strekker seg fullstendig igjennom et legeme i minst en retning, samtidig som det er fullstendig omkranset av materialet til objektet.

"Gap", "slisser", og/eller "hull", er samlet referert til nedenfor som "åpninger".

"Monolittisk" og/eller "monolitt" refererer til et legeme formet som en enkel, integrert enhet, slik som ved forming (f.eks. støping). Eksempler på monolittiske slipehjul omfatter både forsterkede og ikke-forsterkede slipemiddelhjul bundet sammen. Eksempler på vanlig forsterkning omfatter fibere slik som glass eller karbon, eller en støtte-plate, dannet som et atskilt lag til slipehjulet, dvs., ved å forme laget på plass med binde-middel og slipemiddelmateriale. Alternativt kan forsterkningen omfatte fibere eller andre materialer blandet hovedsakelig homogent med bindemiddelet og slipemiddelmaterialet. Som benyttet her, "monolittisk" og "monolitt" ekskluderer spesielt konvensjonelle sandskiver som omfatter et ark med sandpapir fjernbart festet til en bakplate, og også ekskluderer metallhjul som har et lag av slipemiddelkorn hardloddet eller galvanisert på kanten til hjulet.

"Sliping" er benyttet her for å referere til enhver avslipning eller avslutningsope-rasjon hvor overflaten til arbeidsstykket er behandlet for å fjerne materialet eller for å endre ruhet.

"Segment" betyr en del av en sirkel som ligger mellom omkretsen og en korde.

"Aksial" eller "aksial retning" refererer til retningen som er hovedsakelig paral-lell til rotasjonsaksen til et hjul. Tilsvarende, "tverrgående", "tverrgående retning" eller "tverrgående plan" refererer til en retning eller et plan som er hovedsakelig vinkelrett til aksial retning.

Uttrykket "margin" omfatter den radialt ytterste kanten og/eller overflaten til et hjul eller tenkt sylinder dannet av rotasjonen til et hjul. Marginen til et hjul omfatter ethvert gap eller slisse plassert på denne.

Uttrykket "omkretsen" til et hjul omfatter alle de ytre overflatene til et hjul, som omfatter marginen, slipeflaten, og motstående (dvs., ikke-slipende) overflate.

Kort beskrevet, som vist i figurene, omfatter oppfinnelsen et monolittisk slipe-middelslipende hjul som har en irregulær (dvs., med gap) omkretsform og/eller en serie med hull som strekker seg gjennom denne, for å tillate noen å se overflaten til et arbeidsstykke som blir slipt på konvensjonell overflateavslutning, grovslipning og/eller sveise-sammenføyningsoperasjoner vanligvis assosiert med flate eller overflateslipeoperasjoner. Som vist, f.eks. i figurene 1 til 4, omfatter slipehjulene 110, 310 og 410 hver en eller flere gap 112, 312 og 412 plassert i forhold til hverandre rundt den ellers sirkulære omkretsen til hjulet. Disse hjulene kan også omfatte tittehull, slik som hullene 322 vist med stiplede linjer i figur 3. Alternativt kan hjulene være fremskaffet med hull, uten noen gap i omkretsen, slik som vist i figurene 22 til 24. Med referanse til figurene 1 og 22, kan tre gap 112 eller hull 2222, med lik avstand fra senteret, bli benyttet, men mange andre kombina-sjoner er mulige. Gapene og/eller hullene kan være konfigurert på mange forskjellige former, og kan være avrundet (f.eks. skråskåret) for å forhindre bruk av skarpe og smale hjørne og redusere enhver tendens for forplantning av sprekker. Gap og/eller hullposisjoner kan være valgt slik at de opprettholder balansen i hjulet. Hjulene kan bli balansert dynamisk ved å fjerne materialet fra gapkantene.

Gapene og/eller tillater hjulene til å bli delvis gjennomsiktig når spunnet rundt sin akse 116, 316 og 416 med en moderat til høy hastighet på grunn av den ovenfor nevnte "synets utholdenhet" effekt. Derved når hjulene er rotert rundt sin akse, slik som i retningen indikert med pilene 114, 314 og 414, vil en person eller en maskin (dvs., en sli-pemaskinoperatør eller et maskinsystem som ser) være i stand til å overvåke tilstanden til overflaten til arbeidsstykket etter hvert som det blir slipt, uten å fjerne slipehjulet fra overflaten. Det er mistanke om at gapene og/eller hullene også kan være fordelaktige for å forbedre luftstrømmen og for å redusere kontaktfriksjonsområdet for å tillate overflaten til arbeidsstykket å forbli vesentlig kjøligere enn slipehjul benyttet i kjent teknikk.

Gap og/eller tittehull har blitt fremskaffet i konvensjonelle sandslipeskiver, dvs. de som benytter et stort sett sirkulært ark med sandpapir festet til en hovedsakelig stiv bakplate, slik som vist i en av de ovenfor nevnte publiseringene. Imidlertid de har ikke blitt benyttet i monolittisk bundet slipemiddelslipehjul. På grunn av relativt høye konsent-rasjoner av spenninger generert nær senteret til hjulet under slipeoperasjoner, var det mistanke om at å fremskaffe åpninger som strekker seg gjennom slike hjul ville generere et uakseptabelt tap i hjulstyrke. Imidlertid har det blitt funnet ut at med ordentlig hjulkonst-ruksjoner er det mulig å plassere titteåpninger (dvs. hull) i den flate slipeoverflaten til disse hjulene.

Dessuten, frykten som illustrert med hva som er tilgjengelig i kjent teknikk, dvs. at gap i omkretsen kan fange prosjektiler fra arbeidsoverflaten, eller kan generere spen-ningskonsentrasjoner som omsider vil forårsake hjulet å gå i stykker, har vist seg å være ubegrunnet i tester. Som det vil bli diskutert i større detalj nedenfor med referanse til figur 10, ser det ut som at den relativt høye rotasjonshastigheten sammen med valgfri gjen-nomsøkning av gapene og/eller å heve de bakerste kantene 120 til gapene 112 og/eller hullene 322, 622, osv., å være tilstrekkelig til å forhindre et prosjektil fra å komme inn i gapene til hjulet som spinner rundt ved konvensjonelle hastigheter.

Observasjoner gjort under bruken og utviklingen av foreliggende oppfinnelse indikerer at en økning i effektiviteten og utførelsen i slipeoperasjonen kan bli oppnådd, delvis ved å danne luftturbulens mellom den spinnende slipeoverflaten og arbeidsstykket eller materialet som blir slipt av for å generere en avkjølende effekt. Det kan også være en fordel med avbrudd kutting, som tillater for et lite tidsrom å gå mellom kutteinterval-lene. Det er en "hviletid" som inntreffer flere ganger under hver omdreining av en av våre forbedrede slipehjul. Det har blitt fastslått at det beste resultatet er oppnådd ved å plassere gapene med lik avstand langs kanten på hjulet, slik at hjulet er nominelt velbalansert.

Med referanse til figurene, vil slipehjul til foreliggende oppfinnelsen nå bli beskrevet i større detalj. Med unntak av gapene og/eller hullene, kan hjulene bli produsert som industristandard organisk eller ikke-organisk bindende slipemiddelhjul, i de ovenfor nevnte typene 1, 2, 5, 7, 10 til 13, 20 til 26, 27, 27A, 28, og 29. Hjulene kan også bli produsert som hybrider av type 27 og type 28 hjul slik som de vist og beskrevet nedenfor i forhold til figurene 15 til 19 (referert til nedenfor som "hybridtype 27/28" hjul. Disse hjulene kan også bli produsert med eller uten konvensjonelle fiber eller støtteplateforsterk-ninger, og med konvensjonelle diametre. Eksempler på organiske bindematerialer omfatter harpiks, gummi, skjellakk eller andre tilsvarende bindemidler. Uorganisk bindemate-riale omfatter leire, glass, fritte, porselen, natriumsilikat, magnesiumoksyklorid, eller metall. Konvensjonelle slipehjulfabrikasjonsteknikker kan bli benyttet, slik som f.eks. stø-ping. Spesifikke eksempler på konvensjonell slipehjulproduksjonsteknikker som modifisert i henhold til foreliggende oppfinnelse er beskrevet i større detalj nedenfor.

En vanlig konfigurasjon av et hjul til foreliggende oppfinnelse er vist i figurene 1 og 2. Figur 1 er et bunnperspektiv dvs., et perspektiv som ser på den flate slipeflaten til hjulet. Som vist omfatter hjulet 110 tre gap 112 og et konvensjonelt sentralt monterings-hull 111.

Gapene kan være konfigurert med en hvilken som helst størrelse og form, og i ethvert passende antall. F.eks. forskjellige tregapshjul er vist i figurene 1 til 5, 8 og 9. Firegapsutførelser er vist i figurene 6 og 7 og en femgapsversjon er vist i figur 8c. Et ett-gapshjul (med et balanserende segment fjernet fra en kant) (ikke vist) kan også bli benyttet.

Med referanse nå til figur 3, kan gapene 312 være symmetriske for å fremskaffe hjulet 310 med en hovedsakelig trappeformet eller tungeformet omkrets. Som vist, omfatter gapene 312 en begynnende kant 318, som strekker seg radialt innover fra en ytterste hjulradius, rmax med en relativ bratt vinkel a (dvs., hovedsakelig vinkelrett) relativt til en tangent 319 ved rmax. Begynnelseskanten 318 glattes ut inn i en påfølgende kant 320 som har en begynnelsesradius rm;n, som gradvis glattes ut (dvs., med en relativt liten, avtagen-de tangentvinkel P, ut til den ytterste radiusen rmax. Denne avtrappende radiusen til den påfølgende kanten 320 har en fordelaktig tendens til å redusere sannsynligheten for hjulet å bli fanget på en skarp kant, osv., til et arbeidsstykke. Denne avtrappede radiusen kan også bli benyttet i kombinasjon med å heve den påfølgende kanten ut av planet med slipeoverflaten, som beskrevet nedenfor i forhold til figur 10.

Med referanse til figur 4, er det her vist en variasjon av de asymmetriske gapene. I denne utførelsen, er hjul 410 fremskaffet med gapene 412 som fremskaffer hjulet med en hovedsakelig sagtannlik omkrets. På en måte tilsvarende til hjul 310, strekker seg den påfølgende kanten 420 til hjul 410 seg fortrinnsvis med en vinkel P' som er mindre enn 90 grader. Figur 5 omfatter to ytterligere variasjoner av symmetriske gap 512' og 512" (figurene 5a og 5b), og en annen utførelse som har usymmetriske gap 512"' (figur 5c). Figurene 6 til 9 viser ytterligere utførelser av hjul (610, 710, 810, 810', 810" og 910) som har gap (henholdsvis 612, 712, 812, 812', 812" og 912) definert som manglen-de eller fjernede segmenter til hjulet. Disse segmentene kan være rette (612 og 812), bue-te (812') eller sagtannlignende (812" og 912). Det kan være fra et segment og oppover; mens tre eller fire er foretrukket, og fem (se 810") eller flere er mulig.

I tillegg kan kantene til slipeoverflaten langs den påfølgende kanten til gapet være fremskaffet med skråskjærte kantdeler (også referert til nedenfor som "vingetup-per") som ved 626, 726, 826, og 926. Disse vingetuppene kan øke luftstrømmen mellom hjulet og materialet som blir slipt av, så vel som redusere anslaget ved kantkontakt på en måte tilsvarende de hevede påfølgende kantene i figur 10. Vingetuppene kan videre omfatte bevisst formede vinger på kanten til hjulet, som kan bli benyttet for å rette eller ka-nalisere luft rundt kanten til slipehjulet. Dette kan bli benyttet i kombinasjon med et luf-toppdemmende "skjørt" rundt vernet til vinkelsliperen slik at støv er kastet ut i en retning istedenfor i alle retninger. En støv eller sponoppsamlingsinnretning kan bli installert slik at en vesentlig del av støvet aller sponet er holdt tilbake.

Som diskutert ovenfor, gjør gapene og slissene (112, 312, 412 ...) i hjulet en bruker fordelaktig i stand til å se arbeidsstykket som skal slipes av gjennom det spinnende hjulet da han/hun bruker sliperen. I dette henseendet, er det veldig nyttig å være i stand til å se og overvåke avslipningshandlingen mens den er i fremmarsj. De fleste slipehjul tillater ikke å se under avslipningen. Anatomien til en konvensjonell overflate eller vinkelsliper tillater normalt ikke å se gjennom den ytre delen av et spinnende hjul, og hjulet til foreliggende oppfinnelse har blitt utviklet til å overkomme denne ulempen. Hvis slipingen er utført med et konvensjonelt ugjennomsiktelig hjul må operatøren gjøre en serie av testavslipninger, hver gang fjerne verktøyet for å se på resultatet, og etter hvert som job-ben nærmer seg slutten må disse inspeksjonspausene bli mer og mer hyppig. Jobbfer-digstillelsesprosessen er en type av påfølgende tilnærming, og det er en mulighet for at avslipningsprosessen vil gå for langt. Ved å benyttet foreliggende oppfinnelse kan opera-tøren utføre en avslipningsoperasjon i en påføring av verktøyet mot arbeidsstykket og det er liten risiko for å slipe av for mye.

Det kan virke overraskende at tilstedeværelse av disse gapene og/eller hullene i hjulet ikke (som man ville tro) tillater utstikkende elementer til å hekte seg fast i gapet og forårsake katastrofale avbrytelser til slipningsprosessen.

Hjulene til foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis farget sort, for å forbedre den visuelle kontrasten for en person som ser gjennom et spinnende hjul og setter sin lit til synets utholdenhet for å se arbeidsstykket bak. Denne fargen er mindre påtrengende enn hvit, som har en tendens til å resultere i en blekning av bildet til en arbeidsoverflate sett gjennom et hvit eller ellers lysfarget hjul. Som et resultat kan arbeidet under hjulet bli sett helt opp til kanten av hjulet, hvis det fjernede segmentet på et sted overlapper med et gap på en annen del av hjulet, slik at hele arbeidsdelen av hjulet "blekner" under bruk.

Det er forventet at det kan være en detekterbar strøm av luft som kommer frem delvis tangentialt rundt et spinnende hjul laget i henhold til oppfinnelsen og rotert med en vanlig 8.000 til 11.000 omdreininger per minutt typisk for en 4,5 tommers/115 mm vinkelsliper. Det ser ut til at de samlede gapene genererer tilstrekkelig luftturbulenser ved den avslipende overflaten og spon har en tendens til å bli kastet radialt utover.

Med referanse nå til figur 10, kan gap 112 (og/eller inspeksjonshullene diskutert nedenfor) være skrånende som vist. For enkelthets skyld vil diskusjonen nedenfor referere spesielt til gap, selv om det skal forstås at diskusjonen kan fullt ut benyttes til ethvert inspeksjonshull diskutert i søknaden. Den foretrukne rotasjonsretningen til hjulet 110 er indikert med pilen 14 og slipemiddelslipeflaten er nedover, som vist i figuren. Den ledende kanten 118 til et gap 112 er skråstilt (relativt til den aksiale retningen) for å danne en spiss vinkel mot den nærmeste (dvs. nærliggende) delen til slipemiddelslipeflaten, mens den påfølgende kanten 120 er skråstilt slik at en stor vinkel er dannet relativt til den nærliggende delen til slipeflaten (påfølgende overflate 120' i figur 10b viser i tillegg skrånende form, som kan bli benyttet for ytterligere å minimere risikoen for at hjulet fanger et prosjektil).

Selv uten en faktisk skråning av gapene i seg selv, er det generelt betydelig og nyttig luftturbulens generert av bevegelsen til åpningene i bakplaten når hjulet spinner med en høy hastighet, som fordelaktig har en tendens til å avkjøle arbeidsstykket.

Denne effekten kan bli øket ved å skråstille gapene 112 som vist, siden luften har en tendens til å bli båret til overflaten til arbeidsstykket som vist med pilen 1030 (figur 10a). Denne luftstrømmen kan hjelpe til å avkjøle arbeidsstykket, blåse støv/spon vekk fra området for avslipning, og fjerne løsrevne slipemiddelpartikler fra arbeidsområdet. Denne effekten kan videre bli øket ved å heve den påfølgende kanten 120' for å danne en luftskuffe som illustrert i figur 10b. Den kan bli betydelig luftkompresjon da luften når overflaten som blir avslipt. Luften kan også fungere som en type lager, som tvinger seg selv mellom det spinnende hjulet og det stasjonære arbeidet på en måte analogt til et luft-lager. I dette tilfellet kan turbulens bli generert på arbeidsoverflaten som hjelper til med å fjerne spon.

Selv om vi har observert at det er liten sannsynlighet for å fange et prosjektilele-ment ved den påfølgende kanten til et gap, eller tilsvarende, (delvis fordi det er et nytt gap presentert under bruk) (10.000 omdreininger per minutt) etter ca. 2 millisekunder) har konfigurasjonen vist i figur 10 en tendens til å minimere risikoen (slik som når verk-tøyet sakner farten) ved å fremskaffe en svak skråning for elementet til å gli av, istedenfor et skarpt hjørne.

I tillegg til de diskutert ovenfor, kan slipemiddelhjul til foreliggende oppfinnelse bli benyttet i form av forskjellige alternative utførelser. F.eks., som nevnt kort ovenfor, enhver av de ovenfor nevnte hjulene kan bli fremskaffet med en eller flere inspeksjonshull 322, 622, 722, osv. vist i stiplede linjer i figurene 3, 6 og 7, osv., enten i tillegg til, eller i kombinasjon med gap eller slisser (112, 312, 412 ...). Videre kan foreliggende oppfinnelse omfatte inspeksjonshull uten å benytte noen gap på hjulkanten, slik som hjulene 2210, 2310 og 2410 i figurene 22 til 24 og som vist i de ovenfor refererte midlertidige søknadene (' 478 søknaden) og i den japanske søknaden nr. 11-159371 med tittelen "Off-set Flexible Grinding Wheel with Viewing Holes for Observation of Grinding Surfaces". Disse inspeksjonshullene kan være med hovedsakelig enhver konfigurasjon, omfattende sirkulære (dvs., vist i figurene 3, 9 og 22) eller ikke-sirkulære (dvs., ovale hull 2322 og 2422 i figurene 23 og 24). Med referanse nå til figurene 23 og 24 i større detalj, i tilfellet hvor avlange eller firkantede hull er benyttet, kan hullene bli orientert i enhver ønsket orientering. F.eks., som vist i figur 23, kan hullene 2322 være plassert med deres lengdeakse (i tverrgående plan) som strekker seg i den radiale retningen. Alternativt, som vist i figur 24, kan lengdeaksene være plassert med en forskyvningsvinkel y til den radiale retningen. I eksempelet vist, er vinkelen y ca. 45 grader. Tester har vist at hjul produsert med avlange hull har vesentlig økt styrke relativ til tilsvarende hjul produsert med sirkulære hull med en diameter tilsvarende til lengdedimensjonene til de avlange hullene. Dessuten, å orientere de avlange hullene med en vinkel y på 45 grader ytterligere forbed-rer hjulstyrken, som beskrevet i større detalj i eksemplene nedenfor.

I tillegg kan enhver av de ovenfor nevnte inspeksjonshullene 322, 622, osv. være skrånet som nevnt ovenfor i forhold til figurene 2 og 10, og som vist i stiplede linjer i figurene 6, 7 og 8a. Som også nevnte, fungerer inspeksjonshullene hovedsakelig tilsvarende til de ovenfor nevnte gapene for å gjøre brukeren i stand til å se arbeidsstykket gjennom dem under slipeoperasjonen.

Antallet og plasseringen av hullet(ene) 322, 622, osv., er fortrinnsvis valgt slik at man opprettholder balansen i hjulet. Selv om det kan være mulig å fremskaffe et enkelt inspeksjonshull og forme hjulet slik at rotasjonsbalansen opprettholdes, er det generelt fordelaktig å fremskaffe et mangfold av hull plassert med lik avstand rundt rotasjonsaksen til hjulet for å fremskaffe ønsket hjulbalanse. Ethvert antall av hull kan bli benyttet, avhengig av diameteren til hjulet og størrelsen på hullene. F.eks., hjul som har en ytre diameter på 6 tommer kan omfatte 3 til 6 hull, mens hjul med større diameter (dvs., 9 til 20 tommers hjul) kan omfatte 10 til 20 eller flere hull. Hjulene kan være balansert dynamisk ved å fjerne materialet fra hjulkanten. I spesielle mønstergyldige utførelser, kan inspeksjonshullene bli dannet inne i et område mellom minst 60 % av radiusen til den tenkte sylinderen definert av rotasjonen til hjulet, og minst ca. 2 mm fra kanten til hjulet.

Selv om foreliggende oppfinnelse kan bli utformet i hovedsakelig enhver type eller konfigurasjon av slipehjul, er det ønskelig implementert i de normalt kjent som "tynne hjul" som omfatter slipemiddelkorn oppbevart i en bindemiddelmatrise, vanligvis en organisk harpiksmatrise. Som brukt her, refererer uttrykket "tynne hjul" til hjul som har en tykkelse t (i den aksiale retningen), som er mindre enn eller lik til ca. 18 % av radiusen, r, til den tenkte sylinderen (dvs., t < eller = 18 % r). Tynne hjul omfatter, f.eks., hjul som har en tykkelse t i området fra ca. 1/8 tomme opp til ca. Va til Vi tomme, avhengig av (ytterste) hjuldiameteren. Eksempler på slike tynne hjul omfatter de ovenfor nevnte typene 27, 27A, 28, og 29, og hybridtype 27/28 hjul. Typene 27, 27A, 28, og 29 hjul er definert, f.eks., i ANSI standard B7.1-2000. Som nevnt ovenfor, er hybridtype 27/28 hjul tilsvarende til typene 27 og 28, som har en svakt kurvet aksial tverrsnitt, slik som vist i figurene 16, 18, og 19, og beskrevet i større detalj nedenfor.

Som nevnt ovenfor, kan forskjellige produksjonsteknikker kjent til en faglært innen slipehjulproduksjon bli benyttet og/eller modifisert til å produsere utførelsene til foreliggende oppfinnelse. Mønstergyldige teknikker som kan bli benyttet er vist i US patent nr. 5 895 317 til Timm, og US patent nr. 5 876 470 til Abrahamson, som er fullt inkorporert som referanse. Noen mønstergyldige produksjonsteknikker vil nå bli beskrevet med referanse til figurene 15-21. For korthet, er de fleste av disse teknikkene vist og beskrevet i forhold til produksjon av hybridtype 27/28 hjul som har tre inspeksjonshull. Imidlertid, er det klart for en faglært at teknikkene kan bli modifisert, som omfatter stør-relse og form til form og/eller innhold av formblandingen, for å produsere enhver av hjultypene beskrevet ovenfor, med ethvert antall av gap og/eller hull som beskrevet i søkna-den.

Med referanse til figurene 15 og 16, kan et hybridtype 27/28 hjul 1510 bli produsert ved å plassere en støtteplate 28 inn i en passe stor og formet form for å danne ønskede hull 1522 (figur 15) og/eller gap 1512 (som vist i stiplede streker i figur 15). Støttepla-ten 28 kan omfatte en sentrert bøssing 30 i et stykke ved platen, eller kan være et atskilt element festet til denne (som vist, er støtteplaten 28 og forsterkningslaget 36 (figur 18) svakt buet på en kjent måte. Alternativt kan disse komponentene være hovedsakelig plane, slik som produksjon av type 27, 27A og/eller type 28 hjul). Hullene til platen 28 er mottatt med kontakt med plugger (ikke vist), som er plassert i formen. Pluggene har stør-relse og formet for å danne de ønskede hullene. Formen er deretter fylt med det ønskede slipemiddel og bindemiddelblanding for å danne slipemiddellaget 29. Dette formfyllende steget kan bli utført ved å benyttet graviditetsmateteknikker, eller alternativt, andre teknikker slik som injeksjonsstøping kan bli benyttet. Varme og/eller trykk kan deretter bli påført. Hjulet er deretter fjernet fra formen og separert fra pluggene for å få frem et hjul som har ønskede hull 1522 og/eller gap 1512. Andre konvensjonelle steg slik som dynamisk balansering av hjulet, kan deretter bli utført.

Med referanse nå til figurene 17 og 18, er en tilsvarende teknikk benyttet til å produsere et glassforsterket hjul. Som vist, er en glassduk 36 plassert på stedet i formen. Duken er fortrinnsvis fremskaffet med en omkretsstørrelse og form for å passe formen

(omfattende ethvert gap 1712 (figur 17). Pluggene er plassert i formen på plassene for ønskede hull 1722 (figur 17). Påfølgende steg er utført som beskrevet ovenfor i forhold til figurene 15 og 16. Duklaget kan bli kuttet på en eller flere av tomromshullene for å forenkle uforstyrret inspeksjon gjennom dem. Alternativt, kan duklaget (glasslaget eller tilsvarende stofforsterkning) strekke seg kontinuerlig på tvers av en eller flere av hullene (slik som på tvers av hullene 1722 som vist) for å fremskaffe strukturelle forsterkninger men også tillate en bruker å se igjennom laget på grunn av dens relative åpne vev.

Med referanse til figur 19, kan en av de ovenfor nevnte fabrikasjonsmåtene bli modifisert ved å påføre en konvensjonell erstatningspute 32 med en hurtiglåseinnretning til støtteplaten eller forsterkningslaget før eller etter herding av hjulet.

Som et ytterligere alternativ, kan et støpt senter eller nav 34 bli utført med et inn-bakt glasstoff eller tilsvarende forsterkningslag 36', som vist i figurene 20 og 21. Denne sammensetningen kan bli produsert på enhver kjent måte, omfattende støping og/eller mekanisk sammenstillingsoperasjon. Navet/glassammensetningen kan deretter bli støpt på plass ved å plasseres i formen, etterfulgt av innsettingen av slipemiddel/bindemiddelblandingen og påførelse av varme og trykk, osv., som beskrevet ovenfor, for å danne et hjul 2110 som har et integrert nav 34 og et forsterket slipemiddellag 29'. Selv om hjul 2110 er vist som et konvensjonelt rett hjul, kan det alternativt være produsert som et hybridtype 27/28 hjul som har et svakt kurvet tverrsnitt slik som vist i figurene 16, 18 og 19.

Selv om utførelsen av foreliggende oppfinnelse er vist som å være produsert med et forsterkningslag 36, 36', kan ytterligere lag 36, 36' også bli benyttet. F.eks., kan et lag 36, 36' være plassert internt, med et annet lag plassert på en ekstern overflate til hjulet. I tilfellet med glassfiberduklag 36, 36' benyttet, kan den (ubehandlede) duken ha en vekt (normalt referert til som "griege weight") innenfor et område på rundt 160 til 320 gram per kvadratmeter (g/sq.m). F.eks. i tilfellet hvor et lag med duk er benyttet, for hjul som har et tykkelsesområde på ca. 1/16 til lA tomme (ca. 2 til 6 mm), kan duk som har en middels (230 til 250 g/sq.m) til tungt (320 til 500 g/sq.m) griege weight bli benyttet. I tilfellet hvor to eller flere lag 36, 36' er benyttet, kan en eller begge være lette (ca. 160 g/sq.m).

De følgende illustrative eksemplene er ment som å demonstrere visse aspekter av foreliggende oppfinnelse. Det er å forstå at disse eksemplene ikke skal bli forstått som begrensende.

I det første eksempelet er to hjul sammenlignet for slipeprestasjon. Det første hjulet (B), er et kjent teknikkhjul med en diameter på 11,4 cm (4,5 tommer) med en sent-ral monteringsåpning benyttet på typisk kjent teknikkmåte. Det andre hjulet (A), er iden-tisk til (B) hjulet men modifisert i henhold til oppfinnelsen ved å fjerne rette segmenter fra omkretsen for å fremskaffe et hjul som vist i tegningene i figur 8a. Hjulet er produsert fra 50 slipestenssandbrente aluminaslipemiddelkorn bundet inne i en finolharpiks, og et glassfiberdukforsterkningslag i et stykke.

Hjulene er evaluert ved å benytte en Okuma ID/OD sliper benytter i en aksial matemodus slik at arbeidsstykket er presentert til flaten av hjulet istedenfor en kant.

Arbeidsstykket er 1018 bløtt stål i form av en sylinder med en utvendig diameter på 12,7 cm (5 tommer) og en innvendig diameter på 11,4 cm (4,5 tommer). Endeoverfla-ten er introdusert til slipemiddelhjulet. Slipemiddelhjulene er betjent ved 10.000 omdreininger per minutt og en matehastighet på 0,5 mm/min er benyttet. Arbeidsstykket er rotert med ca. 12 omdreininger per minutt. Ingen kjølevæske er benyttet og arbeidsstykket er sentrert på delen av hjulet hvor inspeksjonsgapene er plassert i utførelsene i henhold til oppfinnelsen. Hjulene er veid før og etter testingen.

For å bestemme et referansepunkt, er arbeidsstykket brakt inn i kontakt med hjulet inntil en aksial kraft når 0,22 kg (1 pund). Slipingen er deretter fortsatt fra dette referansepunktet inntil en aksial kraft når 1,98 kg (9 pund), som er tatt til å tilsvare slutten på levetiden til hjulet. Dermed er tiden for å slipe mellom referansepunktet og sluttpunktet forbundet til å være livssyklusen til hjulet.

Resultatene er representert grafisk i figurene 11 til 14. Fra figur 11 kan man se at den raske stigningen til en normalkraft på 9 pund, som er tatt til å være sluttpunktet siden det på dette tidspunktet er lite metall fjernet siden mesteparten av slipemiddelsandkorne-ne har blitt fjernet eller slitt ut, inntreffer vesentlig senere for hjulet A med modifisert trekantet form. Dette hjulet varer ca. dobbelt så lenge som det andre hjulet. Dette er mot-stridende siden mer av slipemiddeloverflaten har blitt fjernet.

I figur 12, er energien trukket av hvert av hjulene tegnet som en funksjon over tid. Dette viser det samme mønsteret som i figur 11 med hjulet A som trekker vesentlig mindre energi gjennom perioden mens hjulene faktisk sliper. Derved trenger hjul A mindre kraft og trekker mindre energi.

I figur 13, er friksjonskoeffisientvariasjoner over tid tegnet for hjulene. Den la-veste koeffisienten er notert med hjul A.

Figur 14 sammenligner mengden av metall kuttet over tid av hjulene. Dette viser at hjul A kutter ca. dobbelt så mye materiale som hjul B.

Dermed er de mønstergyldige hjulene i henhold til oppfinnelsen forventet å kutte minst like bra som kjent teknikkhjul samtidig som den har fordelen av å være i stand til å titte på området som blir avslipt mens avslipningen skrider frem istedenfor mellom av-slipningspasseringer. Dette er oppnådd selv om mengden av avslipningsoverflate er redu-sert ved å fremskaffe inspeksjonsgap. Dessuten fremskaffer disse fordelene forbedret oversikt over overflaten til arbeidsstykket, helt opp til kanten av avslipningshjulet, samtidig som det kutter mer metall, med et lavere energiforbruk, og over en lengre periode. Dette er både motstridig og svært fordelaktig.

I eksempel 2 er type 27 hjul produsert hovedsakelig som vist i figurene 22, 23, og 24, dvs., med henholdsvis sirkulære, radialt avlange hull, og skråstilte avlange hull. De avlange hullene var fremskaffet med et aspektforhold (lengde mot bredde) på ca. 2:1 i tverrgående plan, dvs. at lengdedimensjonen til de avlange hullene var ca. det dobbelte til dimensjonen vinkelrett til denne i det tverrgående planet. Hjulene til figur 22 fremviste en dyttekraft utover på ca. 80 % av et konvensjonelt kontrollhjul uten hull, mens hjulet i figur 23 fremviste en dyttekraft utover på 87 % i forhold til kontrollen. Hjulet med de skråstilte orienterte hullene i figur 24 utviste en ennå større dyttekraft utover på 95 % i forhold til kontrollhjulet. Dyttekraften utover var målt ved å benytte konvensjonelle ANSI testespesifikasjoner for maksimum senterbelastning fra sidekraftbelastning, slik som beskrevet i US patent nr. 5 913 994, som er fullt ut inkorporert som referanse i søknaden. Kort beskrevet, omfatter testen for styrken på dyttekraften utover en konvensjonell ring på ringstyrketest hvor hjulet var montert på en konvensjonell senterflens, og kanten av hjulet var støttet av en ring. En aksial belastning var påført til flensen med en belast-ningspåføring på 0,05 tommer per minutt ved å bruke en konvensjonell testemaskin. Be-lastningen var påført til hjulflensen fra 0 belastning inntil katastrofal hjulsammenbrudd (f.eks., hjulbrudd).

I test 3 var ytterligere testeksempler produsert som hybridtype 27/28 hjul hovedsakelig som vist i figurene 1, 3, 22, og 25, (som danner tenkte sylindere) på 5 tommer (12,7 cm) i diameter. Hvert av hjulene omfatter også et glassfiberduklag 36, slik som vist i figur 18, som har en utildekket griege vekt innenfor området på ca. 230 til 250 g/sq m. Ni hjulvariasjoner (variasjonene 1 til 9) var produsert med en tykkelse på 1/8 tomme (3 mm) og et senterhull på 7/8 tomme (2,2 cm). Disse hjul variasjonene var testet for fleksibilitet og bristestyrke. Resultatet av disse testene er vist i figur 26 og i tabell 1 nedenfor.

I disse eksemplene, var hjulvariasjon 1 produsert hovedsakelig som vist i figur 22, med tre hull 2222 plassert med lik avstand med en diameter på ca. <3>A tomme (1,9 cm), som strekker seg ikke nærmere enn ca. 3/8 tomme (0,9 cm) fra kanten til hjulet. Hjulvariasjon 2 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 1, med hull på ca. 3/8 tomme (0,9 cm). Hjulvariasjon 3 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 1, men hadde seks hull 2222 med lik avstand i mellom. Hjulvariasjon 4 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 1, men hadde slisser 112 istedenfor hull, slik som vist i figur 1. Disse slissene 112 strakk seg ca. 7/8 tomme (2,2 cm) radialt innover fra kanten, med en bredde på ca. 3/8 tomme (0,95 cm). Hjulvariasjon 5 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 4, men hadde slisser 112 på ca. <3>A tomme (1,9 cm) i bredde. Hjulvariasjon 6 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 5, men hadde 6 slisser 112 plassert med lik avstand i mellom. Hjulvariasjon 7 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 1 (som omfattet 3 hull), men hadde en tungeformet marg som fremskaffet av gap 312 vist i figur 3. Hjulvariasjon 8 var konvensjonelt kjent teknikkhjul, hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 1 uten hull 2222. Hjulvariasjon 9 var hovedsakelig tilsvarende til hjulvariasjon 2, men hadde 8 hull plassert langs atskilte konsentriske ringer som vist i figur 25 og som beskrevet i den ovenfor refererte '478 søknaden. Tre hjul av hver variasjon 1 til 9 var produsert og testet.

Fleksibiliteten til hvert av hjulene var målt og beskrevet i den ovenfor refererte '478 søknaden, ved å montere slipehjulene på en flens med en 15 mm radius og å bestemme fleksibiliteten som den elastiske deformeringen (i mm) i den aksiale retningen utvist når en aksial kraft på 20 N er påført av en probe (som har en kontakttupp på 5 mm i radius) 47 mm fra senteret til slipehjulet med hjulet i en stasjonær tilstand (deformeringen var tilsvarende målt ved den radiale avstanden på 47 mm fra senter av hjulet). Volumet av hvert hjul ble skaffet tilveie ved å dele vekten av hjulet med tettheten til hjulmaterialet (2,54 g/cm<3>). Volumet og fleksibiliteten til hver hjulvariasjon 1 til 9 er vist i tabell 1 nedenfor.

Disse testresultatene indikerte at utførelsene til foreliggende oppfinnelse kan fordelaktig ha en størrelse og form slik at det kombinerte volumet av hull og/eller gap (dvs., åpninger) som en prosent av det totale volumet av hjulet, forblir under ca. 25 %, og mer fordelaktig innenfor området på ca. 3 til 20 % (for enkelhets skyld, dette volum eller vo-lumprosent kan bli referert til her som henholdsvis åpningsvolum eller åpningsvolums-prosent).

Hver av hjul variasjonene testet, bortsett fra variasjon 6, utviste en åpningsvolumprosent under ca. 25 %. Hjulvariasjon 6 utviste en åpningsvolumprosent i området fra ca. 25 til 34 %. Åpningsvolumprosenten var oppnådd ved å trekke fra volumet av hvert hjul i variasjonene 1 til 7 og 9 fra det totale volumet av hvert hjul, dele resultatet med det totale volumet av hvert hjul, og gange med 100. Det totale volumet av hvert hjul er volumet av hjulet uten noen åpninger, dvs., volumet av den tenkte sylinderen definert av hvert hjul under rotasjon av dette. For enkelhets skyld, var volumet til den konvensjonelle hjulvari-asjonen 8 (variasjonen uten noen åpninger) benyttet som det totale volum i åpningsvo-lumkalkulasjonene.

Å opprettholde åpningsvolumprosenten under ca. 25 % hjelper fordelaktig til å opprettholde hjulfleksibiliteten til ca. 5 mm eller mindre, for å forenkle arbeidssideslipe-operasjoner. Spesielle utførelser av foreliggende oppfinnelse utviser fleksibilitet i et område rundt 1 til 5 mm, mens andre utførelser utviser fleksibilitet innenfor et område på 2 til 5 mm som indikert av de ovenfor nevnte testresultatene.

To hjul av hver hjulvariasjon var også bristtestet ved å utsette dem til økende ro-tasjonshastighet (omdreininger per minutt) inntil hjulet gikk i stykker. Disse testresultatene er vist i figur 26.

Disse testene indikerte fordelaktig at alle hjulvariasjonene utviste en bristehastig-het på minst ca. 21.000 omdreininger per minutt, eller ca. 27.500 "surface feet per minu-te" (sfpm) (lik 140 "surface meters per second" (SMPS)). SFPM og SMPS er gitt ved de følgende ligningene (1) og (2):

(1) SFPM = 0,262 x hjuldiameteren i tommer x omdreining per minutt

(2) SMPS = SFPM/196,85

Dette aspektet tillater fordelaktig utførelser av oppfinnelsen produsert som hybridtype 27/28 hjul med 5 tommers diameter til å bli betjent på håndholdte slipemaskiner som vanligvis opererer på en maksimum hastighet av 16.000 omdreininger per minutt.

Disse testresultatene indikerer også (f.eks., variasjon 3 sammenlignet til variasjonene 4 og 7) at det kan være fordelaktig å ha minst noen åpningsvolum plassert relativt nærme omkretsen til hjulene, slik som fremskaffet ved bruk av minst noen gap eller slisser. Dette kan også bli gjennomført ved å plassere ethvert hull inne i det forannevnte område for radiale posisjoner (dvs., inne i et område mellom 60 % av den tenkte sylinderra-diusen og minst ca. 2 mm fra kanten til hjulet.

Beskrivelsen ovenfor er tenkt primært for formål å illustrere. Selv om oppfinnelsen har blitt vist og beskrevet i forhold til mønstergyldige utførelser til denne, er det å bli forstått for de som er faglært at det ovenfor og forskjellige andre endringer, utelatelser, og tillegg i formen eller detaljer til denne kan bli gjort uten å fravike omfanget av oppfinnelsen.

Claims (45)

1. Slipemiddelhjul (110, 310, 410, 610, 710, 810, 810', 910, 2210, 2310, 2410) for rotasjon under drift rundt sin egen akse for å fjerne materiale fra et arbeidsstykke, karakterisert ved at det omfatter en monteringsåpning (111), en matrise som inneholder slipemiddel, en omkretsflate som avgrenser en tenkt sylinder ved rotasjonen under drift, minst en åpning (112, 312, 412, 512', 512", 612, 712, 812, 812', 912, 322, 622, 722, 2222, 2322, 2422) som strekker seg aksialt gjennom matrisen, idet åpningen under rotasjonen ved drift, definerer et tenkt vindu arbeidsstykket kan bli observert igjennom, og at hjulet er i det vesentlige monolittisk.

2. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at et åpent volum som er mindre enn omkring 25 % av den tenkte sylinderens volum.

3. Slipemiddelhjul ifølge krav 2, karakterisert ved at det åpne volumet er omkring 3 til 20 %.

4. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen omfatter minst ett ikke blokkert gap som strekker seg radialt innover fra den tenkte sylinderens omkrets.

5. Slipemiddelhjul ifølge krav 4, karakterisert ved at åpningen omfatter minst ett inspeksjonshull.

6. Slipemiddelhjul ifølge krav 5, karakterisert ved at inspeksjonshullet er an-ordnet i et område avgrenset av minst ca. 60 % av den tenkte sylinderens radius og minst ca. 2 mm fra hjulets kant.

7. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter et nav plassert helt inne i matrisen som inneholder korn.

8. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at matrisen som inneholder slipemiddelkorn, er et organisk bindemiddelmateriale.

9. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at matrisen som inneholder slipemiddelkorn, er et ikke organisk bindemiddelmateriale.

10. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at matrisen som inneholder slipemiddelkorn, omfatter en integral forsterkning.

11. Slipemiddelhjul ifølge krav 10, karakterisert ved at forsterkningen omfatter et fibermateriale som er fordelt i matrisen som inneholder slipemiddelkorn.

12. Slipemiddelhjul ifølge krav 11, karakterisert ved at fibermaterialet omfatter et stofflag.

13. Slipemiddelhjul ifølge krav 12, karakterisert ved at fibermaterialet omfatter et flere stofflag.

14. Slipemiddelhjul ifølge krav 12, karakterisert ved at et nav er festet til stofflaget.

15. Slipemiddelhjul ifølge krav 12, karakterisert ved at stofflaget strekker seg på tvers av åpningen.

16. Slipemiddelhjul ifølge krav 12, karakterisert ved at stofflaget har et lag med glassfiber med en griegevekt innenfor området ca. 160 til 500 gram per kvadratmeter.

17. Slipemiddelhjul ifølge krav 10, karakterisert ved at forsterkningen omfatter en støtteplate.

18. Slipemiddelhjul ifølge krav 4, karakterisert ved at gapet er symmetrisk.

19. Slipemiddelhjul ifølge krav 18, karakterisert ved at gapet er U-formet.

20. Slipemiddelhjul ifølge krav 18, karakterisert ved at gapet er halvsirkulært.

21. Slipemiddelhjul ifølge krav 5, karakterisert ved at gapet er asymmetrisk.

22. Slipemiddelhjul ifølge krav 21, karakterisert ved at gapet omfatter en påføl-gende kant plassert med en mindre vinkel i forhold til den nærmeste tangent til den tenkte sirkelen, enn det som en ledende kant har til gapet.

23. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen er skrånet i forhold til den aksiale retningen.

24. Slipemiddelhjul ifølge krav 23, karakterisert ved at en ledende kant til åpningen er plassert med en spiss vinkel i forhold til en nærliggende del av en bærende overflate av matrisen med slipemiddelkorn.

25. Slipemiddelhjul ifølge krav 23, karakterisert ved at gapets påfølgende kant er plassert med en stor vinkel i forhold til en nærliggende del av den bærende overflaten.

26. Slipemiddelhjul ifølge krav 4, karakterisert ved at gapet omfatter et segment av den tenkte sirkelen.

27. Slipemiddelhjul ifølge krav 26, karakterisert ved at segmentet er i det vesentlige kurvet langs en av sine kanter og forskjellig fra den tenkte sylinderens.

28. Slipemiddelhjul ifølge krav 26, karakterisert ved at segmentet er i det vesentlige rett langs sin kant.

29. Slipemiddelhjul ifølge krav 28, karakterisert ved at en kant av segmentet er avgrenset av en korde til den tenkte sirkelen.

30. Slipemiddelhjul ifølge krav 4, karakterisert ved at det omfatter flere gap plassert med jevn avstand langs den tenkte sylinderens kant.

31. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at matrisen som omfatter slipemiddelkorn, omfatter en flat slipeoverflate.

32. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at åpningen omfatter minst ett inspeksjonshull som strekker seg gjennom hjulet.

33. Slipemiddelhjul ifølge krav 32, karakterisert ved at hullet er sirkulært i tverrsnitt.

34. Slipemiddelhjul ifølge krav 32, karakterisert ved at hullet er skrånet i forhold til den aksiale retningen.

35. Slipemiddelhjul ifølge krav 32, karakterisert ved at flere hull er plassert med jevn avstands rundt hullet.

36. Slipemiddelhjul ifølge krav 32, karakterisert ved at hullet er plassert inne i et område avgrenset av minst 60 % av radien til den tenkte sylinderen og minst ca. 2 mm fra hjulets kant.

37. Slipemiddelhjul ifølge krav 32, karakterisert ved at hullet er avlangt i et tverrsnitt, idet hullet har en lengdeakse.

38. Slipemiddelhjul ifølge krav 37, karakterisert ved at lengdeaksen strekker seg langs hjulets radius.

39. Slipemiddelhjul ifølge krav 38, karakterisert ved at lengdeaksen er plassert skråstilt i forhold til hjulets radius.

40. Slipemiddelhjul ifølge krav 39, karakterisert ved at lengdeaksen er plassert med en vinkel på ca. 45 grader i forhold til hjulets radius.

41. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at det er produsert som hjul fra en gruppe omfattende type 27, type 27A, type 28, hybrid type 27/28, og type 29 hjul.

42. Fremgangsmåte for å produsere et slipemiddelhjul (110, 310, 410, 610, 710, 810, 810', 910, 2210, 2310, 2410) som er roterbart under drift rundt sin akse for å fjerne materiale fra et arbeidsstykke, karakterisert ved (a) å fremskaffe en matrise som inneholder slipemiddelkorn, (b) å danne en matrise til et hjul, (c) å danne minst en åpning som strekker seg aksialt gjennom matrisen, hvor åpningen under rotasjonen definerer et tenkt vindu som arbeidsstykket kan observeres igjennom, (d) å danne hjulet som en monolitt uten en i det vesentlige stiv bakplate.

43. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at den minst ene åpningen som strekker seg aksialt gjennom matrisen er et mangfold av hull, som omfatter minst ett tittehull og minst ett uhindrett gap som strekker seg radialt innover fra omkretsen til den tenkte sylinder, hvor slipemiddelhjulet videre omfatter et åpningsvolum på mindre en 25 % av den tenkte sylinderens volum.

44. Slipemiddelhjul ifølge krav 43, karakterisert ved at åpningsvolumet er i området ca. 3 til 20 %.

45. Slipemiddelhjul ifølge krav 1, karakterisert ved at den tenkte sylinderen har en tykkelse i aksial retning som er mindre enn eller lik omkring 18 % av hjulets radius.