NO327050B1 - Innretning for temporaer immobilisering av et vevareal - Google Patents

Description

OPPFINNELSESOMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt kirurgi på kroppsvev og organer og mer spesifikt vedrører den foreliggende oppfinnelse en innretning for temporær immobilisering av et lokalt vevområde som er utsatt for bevegelse, som for eksempel hjerteveggen, og som tillater at en kirurgisk prosedyre kan gjennom-føres på dette lokale vevområde.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

US 5171254 omhandler en anordning for å temporært immobilisere vev. Anordningen omfatter en vakuumkilde og element med kanal som er koplet til en sugeåpning, idet sugeåpningen er anbrakt langs en første overflate i elementet, idet kanalen er koplet til vakuumkilden. Anordningen inkluderer videre midler for å feste elementet til et stasjonært objekt. Anordning kan videre innebefatte to elementer hver med sugeåpninger langs et plan, idet elementene er anbrakt i avstand fra hverandre slik at et immobilisert område er begrenset derimellom. Disse elementene kan festes til et ubevegelig objekt.

Koronar arteriesykdom (kransarteriesykdom) tilkjennegir seg på en rekke måter. For eksempel kan sykdom i koronararteriene føre til utilstrekkelig blodstrøm til forskjellige områder av hjertet. Dette kan føre til ubehag med angina og fare for ischemi. I alvorlige tilfeller kan akutt blokkering av koronarblodstrøm resultere i irreversibel skade på mycardialvevet inklusive myocardialinfarkt og dødsfare.

Et antall metoder er blitt utviklet for å behandle koronararteriesykdom. I mindre alvorlige tilfeller er det ofte tilstrekkelig bare å behandle symptomene, med farmasøytiske midler, eller behandle de underliggende oversakertil sykdommen, med endring av livsstilen. I mer alvorlige tilfeller kan den koronare blokkering be-handles endovaskulært eller perkutant under anvendelse av metoder som ballong-angioplasti, atrektomy, laserablasjon, stentdilatorer o.l.

I tilfeller hvor disse metoder har sviktet eller sannsynligvis vil svikte er det ofte nødvendig å gjennomføre en koronararteriebypass-transplantasjonsprose-dyre. Denne prosedyre består generelt av de følgende trinn: Først oppnås direkte adkomst til hjertet. Dette gjøres vanligvis ved å åpne brystet ved hjelp av mediansternotomy og spre venstre og høyre brystkasse fra hverandre, og åpne hjerte-posen for å oppnå direkte adkomst til hjertet.

Deretter tas et eller flere blodkar for bruk ved transplantasjonsprosedyren ut fra pasienten. Dette medfører vanlig uttagning av enten en brystarterie eller en stor lårvene selv om andre transplantasjonskar også kan anvendes.

Deretter gjennomføres en hjerte-lunge eller kardiopulmonal bypass-operasjon. Dette medfører vanlig arterie- og vene-kanylering, forvinnelse av blod-strømmen til en hjerte-lungemaskin, avkjøling av kroppen til omtrent 32°C, kryss-klemming av aorta og kardioplegisk perfusjon av koronararteriene for å stanse og avkjøle hjertet til omtrent 4°C. Stans eller avbrytelse av hjerteslaget er generelt nødvendig på grunn av at den konstante pumpebevegelse av det bankende hjerte ville gjøre kirurgi på hjertet vanskelig på enkelte steder og ytterst vanskelig om ikke umulig på andre steder.

Når hjertestans er oppnådd festes så en eller flere transplantater på de relevante deler av en eller flere koronararterier etterfulgt av fråkopling fra den kardiopulmonale bypass med igangsetting av hjertefunksjonen og dekanylering. Til slutt lukkes brystkassen.

Et område som kan skape vanskeligheter for pasienten og ekstra utgifter og tid for prosedyren innebærer den kardiopulmonale bypass. I en kardiopulmonal bypass blir alt pasientblod, som vanlig returnerer til det høyre atrium, avledet til et system som tilfører oksygen til blodet og fjerner karbondioksyd og returnerer blodet med tilstrekkelig trykk inn i pasientens aorta for videre fordeling inn i kroppen. Generelt krever et slikt system flere separate komponenter, inklusive en oksygen-ator, flere pumper, et reservoar, et kontrollsystem for blodtemperaturen, filteret såvel som følere for strømning, trykk og temperatur.

Problemer kan utvikle seg under kardiopulmonal bypass på grunn av den reaksjon som blodet har overfor overflater, som ikke er endotelialt dekket, dvs. overflater som er forskjellig fra overflatene i et blodkar. Spesielt resulterer eksponering av blod for fremmede overflater i aktivering av nærmest samtlige humorale og cellulære komponenter ved den inflammatoriske respons, såvel som noen av de mer sakte reagerende spesifikke immunresponser. Andre komplikasjoner fra kardiopulmonale bypass inkluderer tap av røde blodlegemer og blodplater på grunn av skade ved skjærpåkjenning. I tillegg krever kardiopulmunal bypass bruk av et antikoagulerende middel som for eksempel heparin. Dette kan i sin tur øke faren for blødning. Endelig nødvendiggjør kardiopulmonal bypass enkelte ganger at pasienten må tilføres tilleggsblod. Tilleggsblodet, hvis dette kommer fra en annen kilde enn pasienten, kan utsette pasienten for blodoverførte sykdommer.

På grunn av de farer som følger under kardiopulmonal bypass har andre forsøkt å gjennomføre en koronararterie-bypasstransplantasjonsprosedyre uten hjertestans og kardiopulmonalbypass. For eksempel immobiliserte Trapp og Bisarya «Placement of Coronary Artery Bypass Graft Without Pump Oxygenator», Annals Thorac. Surg. Vol. 19, No. 1 (jan. 1985), sidene 1-9, området av bypasstransplantasjonen ved hjelp av omgivende suturer som var dype nok til å inn-lemme nok muskler til midlertidig å utelukke et område av hjertet og forebygge skade på koronararterien. Mer nylig rapporterte også Fanning et al. i «Reoperative Coronary Artery Bypass Grafting Without Cardiopulmonary Bypass», Annals Thorac. Surg. Vol. 55, (feb. 1993), sidene 486-489 også immobilisering av området for bypasstransplantasjonen med stabiliseringssuturer.

Mens disse forsøk har oppnådd noe suksess krever de generelt større dyk-tighet hos kirurgen for riktig å skape anastomose på grunn av at det bankende hjerte selv med suturer fortsetter å bevege seg i det relevante området mer enn det som er ønskelig.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Det er således et formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et apparat for temporær immobilisering av et lokalt vevområde, som for eksempel et område i et bankende hjerte, uten å kreve bruk av stabiliserende suturer.

Det er et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et apparat for å lette gjennomføring av koronararteriebypasstransplantasjons-kirurgi på et bankende hjerte.

Det er et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et apparat for å gjennomføre en koronararteriebypasstransplantasjon uten at hjerteslaget behøver å stanses eller opphøre og uten at pasienten er koplet til en kardiopulmonal bypassmaskin.

Disse og andre formål oppfylles ifølge den foreliggende oppfinnelse ved en innretning for temporær immobilisering av et vevareal omfattende: et element med en kanal, kanalen er koplet til minst en sugeåpning, den minst ene sugeåpning er posisjonert langs en første plan overflate av elementet, kanalen er videre koplbar til en vakuumkilde, hvori suget til kanalen er kommunisert til den minst ene sugeåpning; og midler for å feste elementet til et stasjonært objekt; hvori elementet omfatter en arm og et munnstykke, idet det den første overflaten er posisjonert på nevnte munnstykke for å gripe det valgte vevareal; kjennetegnet ved koplingsinnretning som kopler armen og munnstykket, og som tillater munnstykket å bevege seg, rotere eller låse i forhold til armen.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er videre utdypet i kravene 2 til og med 38.

Apparatet eller innretningen sørger for temporær immobilisering av et lokalt område av hjertevev for dermed å tillate kirurgi på et koronarkar i dette området uten signifikant nedsettelse av pumpefunksjonen av det bankende hjerte. Det lokale området av hjertevev immobiliseres i en tilstrekkelig grad til å tillate minimal invasiv eller mikrokirurgi på dette område av hjertet. En sugeinnretning for å gjen-nomføre immobiliseringen er omtalt. Sugeinnretningen er koplet til en kilde for negativt trykk. Sugeinnretningen har en rekke sugeåpninger på en overflate. Sug gjennom innretningen bevirker at sug opprettholdes ved åpningene. Innretningen er videre formet til å slutte seg til overflaten av hjertet. Når innretningen således anbringes på overflaten av hjertet og sug etableres vil suget gjennom åpningene bringe innretningen til kontakt med overflaten av hjertet. Sugeinnretningen er ytterligere festet eller immobilisert til en stasjonær gjenstand som for eksempel et operasjonsbord eller en sternal eller ribberetraktor. Det lokale området av hjertet nær sugeinnretningen blir således temporært fiksert eller immobilisert i forhold til den stasjonære gjenstand, mens suget opprettholdes. På denne måte kan koronararterien immobiliseres selv om selve hjertet fremdeles banker, slik at et bypass-transplantat kan forbindes til koronararterien. I tillegg kan sugeinnretningen anvendes i enten en konvensjonell situasjon med åpen brystkasse eller i en minimums-invasiv situasjon, for eksempel endoskopisk.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

De foregående og andre aspekter ved den foreliggende oppfinnelse vil best oppfattes med henvisning til den detaljerte fremstilling av oppfinnelsen i forbindelse med de vedføyde tegninger, hvori: Fig. 1 er et planriss av innretningen som anvendes for temporær immobilisering av et lokalt område av hjertevev hvor adkomst til hjertet oppnås ved hjelp av en mini-thoraktomi.

Fig. 2 og 2b avbilder en første type sugeinnretning som er vist i bruk i

fig. 1.

Fig. 3a og 3b avbilder en andre type av sugeinnretning vist i bruk i fig. 1. Fig. 4 er et lengdesnitt av sugemunnstykket anvendt i den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et tverrsnitt av sugemunnstykket anvendt i den foreliggende oppfinnelse tatt langs linjen 5-5 i fig. 4. Fig. 6 er et lengdesnitt av sugearmen anvendt i den foreliggende oppfinnelse. Fig. 7 er et planriss av sugearmen anvendt i den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 er et detaljert riss av et par sugestifter anbrakt på et hjerte og spredt fra hverandre. Fig. 9 og 10 viser virkningen av spredningsbevegelsen avbildet i fig. 8. Fig. 11 er et eksempel på bevegelsen i planet parallelt med overflaten av hjertet av et punkt på hjertevevet under en halv åndedrettssyklus når hjertet ikke er immobilisert og avbilder også bevegelsen av det samme punkt på hjertevevet når sugeinnretningene anvendes. Fig. 12 er en forstørret del av fig. 11 og avbilder bevegelsen av det samme punkt på hjertevevet når sugeinnretningene anvendes. Fig. 13 er en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 14 er et planriss av innretningen anvendt for temporær immobilisering av et lokalt område av hjertevev hvor adkomst til hjertet er oppnådd ved hjelp av en mediansternotomy. Fig. 15 er et sideriss av en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, vist anbrakt mot overflaten av hjertet. Fig. 16 er et bunnriss av den alternative utførelsesform av innretningen i henhold til oppfinnelsen vist i fig. 15. Fig. 17 er et sideriss av en ytterligere alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, vist anbrakt mot overflaten av hjertet. Fig. 18 er et bunnriss av enda en ytterligere utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 19 er et tverrsnitt av en kropp og viser en alternativ metode for å oppnå adkomst til overflaten av hjertet, og spesielt oppnåelse av slik adkomst under anvendelse av minimalt inntrengende tappenåler. Fig. 20A er et tverrsnitt av en kropp og viser en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse og spesielt en alternativ utførelsesform av festeinnretningen.

Fig. 20B er et toppriss av utførelsesformen vist i fig. 20A.

Fig. 21 er et perspektivriss av en festeinnretning.

Fig. 22 avbilder et toppriss av festeinnretningen.

Fig. 23 er et sideriss av en alternativ utførelsesform av sugeinnretningen. Fig. 24 er en ytterligere alternativ utførelsesform av en sugeinnretning. Fig. 25 er et perspektivriss av en alternativ utførelsesform av en immobili-seringsinnretning. Fig. 26A er et riss av en alternativ utførelsesform av et sugemunnstykke anvendt i immobiliseringsinnretningen. Fig. 26B er et perspektivriss av en ytterligere alternativ utførelsesform av sugemunnstykket anvendt i immobiliseringsinnretningen. Fig. 27 er et perspektivriss av et dreiehåndtak anvendt for å bøye eller orientere sugemunnstykkdelen av immobiliseringsinnretningen. Fig. 28 er et bunnriss av en alternativ utførelsesform av immobiliseringsinnretningen. Fig. 29 er et planriss av en spreder anvendt i en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 30 avbilder en alternativ utførelsesform av spreder.

Fig. 31 avbilder en alternativ utførelsesform av immobiliseringsinnretningen og spesielt en alternativ utførelsesform av festeinnretningen anvendt for å feste hvert sugemunnstykke til operasjonsbordskinnen.

Fig. 32 er et tverrsnitt av armen vist i fig. 31.

Fig. 33 avbilder en ytterligere alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse og spesielt av en sugeinnretning hovedsakelig tilsvarende den som er vist i fig. 13, men hvor sugeåpningene befinner seg ved toppen av sugemunnstykket.

Tegningene er nødvendigvis ikke i riktig målestokk.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

Fig. 1 er et riss av immobiliseringsinnretningen 11 anvendt for temporær immobilisering av et område av hjertevev. I den foretrukne utførelsesform oppnås kirurgisk adkomst til det lokale område av hjertet ved hjelp av en minithoraktomi, foretrukket utført innenfor enten det fjerde eller femte interkostale rom. Et innsnitt 10 på omtrent 10 cm foretas inn i brystkassehulrommet mellom ribbene (her sett som røntgenbilde). Ribbensbrusken kan temporært fjernes og ribbene som omgir innsnittet spres litt fra hverandre under anvendelse av en retraktor (ikke vist) for å tilveiebringe god kirurgisk adkomst til brystarterien og hjertet. Som vist er et par sugeinnretninger 12,13 innført. Den første sugeinnretning 12 er innført gjennom et lite stikksår 8 mellom ribbenene omtrent 10 cm under innsnittet 10. Stikksåret fremstilles på en hvilken som helst passende måte. Når først kirurgiske inngrep er fullført kan leilighetsvis stikksåret anvendes for brystkassedrenering etter lukking av brystkassen. Som drøftet senere med henvisning til fig. 19 har sugeinnretningen en overdekning 180, fremstilt av lateksgummi, over den distale ende når denne penetrerer brystkasseveggen for å unngå at blod og vev kommer inn i sugeåpningene og blokkerer sugeåpningene. Når sugeinnretningen først er innført fjernes overdekningen 180 og den distale ende posisjoneres på hjertet. Den andre sugeinnretning 13 innføres gjennom innsnittet 10 og anbringes på overflaten av hjertet. Som sett blir den distale ende av hver sugeinnretning til slutt anbrakt i det lokale området av hjertevev som immobiliseres, dvs. på hver sin side av en koronararterie hvorpå det skal foretas en transplantasjon.

Som sett festes fugeinnretningene 12,13 under anvendelse av festeinnretninger henholdsvis 14,15 på en stasjonær gjenstand, som for eksempel operasjonsbordet 16. Selvfølgelig kan andre gjenstander enn operasjonsbordet anvendt som en stasjonær gjenstand, inklusive gulvet, taket eller endog pasienten, som for eksempel en del av pasientens skjelettsystem, for eksempel sternum. I den foretrukne utførelsesform er hver festeinnretning 14,15 en variabel friksjonsarm, mod-ell nr. 244 som kan fås fra Manfrotto Nord, Inc. i Zona Industriale di Villapaiera, I-32032 Feltre BL, Italia. Hver festeinnretning 14,15 har en serie albueledd 17 som kan låses i posisjon. Festeinnretningen tillater således at sugeinnretningen kan låses i en hvilken som helst ønsket posisjon innenfor et tredimensjonalt rom. Selv om det ikke er vist kan hver festeinnretning (eller hver sugeinnretning eller begge) også forbindes med hverandre slik at det etableres en fagverkslignende struktur og den totale stivhet eller fasthet av immobiliseringsinnretningen 11 for-bedres.

Sugeinnretningen 12,13 er koplet til en vakuumkilde 114 gjennom ledningene 20, 21. Vakuumkilden 114 er foretrukket det standard vakuum som er tilgjengelig i operasjonsrommet og koplet til innretningen med en to liters bufferflaske (ikke vist) for hver innretning. Vakuum tilveiebringes med et negativt trykk på mellom 2 til 600 mm Hg med 400 mm Hg foretrukket. Som vist har hver sugeinnretning hovedsakelig to deler, et munnstykke 22 og en arm 23. Fig. 2 og 3 viser detaljert sugeinnretningene 12 henholdsvis 13.

Med henvisning til fig. 2a og 2b er fig. 2a et sideriss av en sugeinnretning

12 som viser dens anbringelse mot den ytre kontur av et hjerte. Som vist omfatter den distale ende av sugeinnretningen et munnstykke 22 og en arm 23 koplet sammen ved hjelp av et kontinuerlig hengsel eller overgang 71. Munnstykket 22 har en generelt plan overflate som generelt er tilpasset krumningen av et hjerte 1, vist her som ytre kontur. I den foretrukne utførelsesform er sugearmen 23 koplet til sugemunnstykket 22, slik at sugemunnstykket 22 kan roteres eller bøyes for å oppnå den ønskede orientering i forhold til armen 23. Dette oppnås ved hjelp av overgangen 71. Overgangen 71 er tildannet til å være forholdsvis bøyelig, slik at den kan bøyes manuelt i den ønskede orientering, i motsetning til munnstykket 22 og armen 23 som er stive. I den foretrukne utførelsesform er sugemunnstykket 22 og sugearmen 23 konstruert av rustfritt stål 316, mens overgangen 71 er konstruert av rustfritt stål 321. Selvfølgelig kan andre midler anordnes for å tillate at munnstykket 22 beveger seg eller roterer i forhold til armen 23 enn å gjøre overgangen 71 bøyelig for hånd, som for eksempel et låsende hengsel såvel som en fjernstyrt skjøt, som vel kjent på området. Se for eksempel US patentskrift nr. 5.374.277 (Hassler) som innlemmes heri som referanse. Et fjernstyrt hengsel antas å være særlig foretrukket for en sugeinnretning anvendt endoskopisk. I en alternativ utfør-elsesform kan munnstykket festes i en stiv orientering i forhold til armen. Som vist har armen 23 en sugeledning 33 hvorigjennom armen 23 kommuniserer med en

sugekanal 31 i munnstykket 22 gjennom overgangsledningen 72. Sugekanalen 31

i munnstykket 22 kommuniserer videre gjennom sugehullet 32 (best vist i fig. 2b) til sugeåpningen 33.

Fig. 2b er et oppriss av bunnen av sugeinnretningen 12. Som vist er det i den foretrukne utførelsesform anrettet fire sugeåpninger 33, selv om det spesifikke eller nøyaktige antall og posisjoner som anvendes kan variere. Hver sugeåpning 33 har et sugehull 32, som hver foretrukket befinner seg ved en posisjon eksentrisk fra sugeåpningen 33. Sugehullene 32 er posisjonert eksentrisk fra sugeåpningen 33, slik at hvis en stor oppsvulming av vev bevirkes av suget (som kan opptre som en blære eller klokkeformet kurve) vil vevet ikke øyeblikkelig avstenge suget ved lukking av sugehullet 32, noe som ville skje hvis sugehullet var i midten av sugeåpningen 33.1 tillegg har hvert sugehull 32 mye mindre diameter i sammenligning med diameteren av sugeåpningen 33. Dette skaper en bane med høy mot-stand mellom sugeåpningen 33 og sugekanalen 33 som tillater at et tap av en tet-ning med vev-til-åpning i en sugeåpning (og således tap av feste av sugeåpningen mot vevet) ikke også bevirker et sterkt trykkfall i resten av sugeåpningene. I den foretrukne utførelsesform har sugehullet 32 en diameter på 2 mm og sugeåpningen 33 en diameter på 6 mm. Som det kan ses ved en sammenligning mellom fig. 2A og 2B definerer de forholdsvis rettsidede sugeåpninger en generelt plan overflate gjennom endene av hver åpning.

Med henvisning til fig. 3a og 3b er fig. 3a et sideriss av en sugeinnretning 13 vist i fig. 1. Som vist omfatter den distale ende av sugeinnretningen 13 munnstykket 32 og armen 23 koplet sammen ved hjelp av et kontinuerlig hengsel eller overgang 71. Munnstykket 22 har en generelt plan overflate som generelt er tilpasset krumningen av et hjerte 1.1 den foretrukne utførelsesform er sugearmen 23 koplet til sugemunnstykket 22, slik at sugemunnstykket 22 kan roteres eller bøyes langs hvilke som helst av de tre akser for å oppnå den ønskede orientering i forhold til armen 23. Dette oppnås ved hjelp av overgangen 71. Overgangen 71 er vesentlig lik den som er drøftet i forbindelse med fig. 2a, bortsett fra det forhold at sugeinnretningen 13 har sugemunnstykket 22 anordnet i vinkelorientering i forhold til sugearmen 23.1 den foretrukne utførelsesform er sugemunnstykket 22 i sugeinnretningen 13 perpendikulær til sugearmen 23, selv om andre vinkelorienteringer kan anvendes. Fig. 3b er et oppriss av bunnen av sugeinnretningen 13. Som vist i den foretrukne utførelsesform er sugemunnstykket 22 i sugeinnretningen 13 hovedsakelig lik den som er beskrevet i fig. 2b. I den foretrukne utførelsesform har sugehullet 32 en diameter på 2 mm og sugeåpningen 33 har en diameter på 6 mm. Fig. 4 er et lengdesnitt gjennom sugemunnstykket 22 anvendt i immobiliseringsinnretningen 11. Som vist har munnstykket 22 en rekke sugeåpninger 33 som hvert er forbundet til sugekanalen 31 gjennom et sugehull 32. Hver sugeåpning 33 har generelt rette, sylindriske sider. Selvfølgelig kan andre konfigurasjoner anvendes, som for eksempel konusformede sugeåpninger, domformede sugeåpninger, etc. Som det kan ses i denne fig. er det selve bunnene eller endene av sugeåpningene som avgrenser en generelt plan overflate gjennom endene av hver åpning langs bunnsiden av munnstykket. Videre, selv om de er vist her som til-sluttende eller avgrensende av en kontinuerlig overflate kan sugeåpninger videre anordnes slik at de er hver separat og i avstand fra hverandre, men fremdeles vil definere enn plan overflate gjennom og langs deres ender langs bunnen av munnstykket. Fig. 5 er et tverrsnitt av sugemunnstykket 22 tatt langs linjen 5-5 i fig. 4. Som vist er sugeåpningen 33 forbundet til sugekanalen 31 gjennom sugehullet 32. Sugemunnstykket 22 har en avfaset eller skrå overflate 36 på toppen. Ved hjelp av denne type av overflate kan det skaffes bedre adkomst til arealet 37 for å gjen-nomføre kirurgiske prosedyrer. Fig. 6 er et lengdesnitt av sugearmen 23. Den distale ende 71 av sugearmen 23 er festet til en overgang 71 (ikke vist i denne fig.). Som vist har armen 23 en sugeledning 30 hvorigjennom den kommuniserer med sugekanalen 31 i munnstykket 22 gjennom ledningen 72 i overgangen 71 (vist antydet i dette riss). Som vist i figur 7, som er et planriss av sugearm 23, har proksimal ende 75 en rekke av riflete rygger 76 for å tilrettelegge kopling av en sugeledning som kommer fra sugekilde (ikke vist i denne figur) til sugearm 23. Figur 8 er et detaljert riss av et par av sugeanordninger 12,13 som er posisjonert på et hjerte og spredt fra hverandre. Som vist er munnstykke 22, 27 til hver anordning generelt plassert i området 34 hvor temporær mobilisering av hjertevevet er ønsket. Når benyttet for en koronarbypass-transplantasjon, vil område 34 typisk ha en koronararterie 35 som går derigjennom. Område 34 er mellom sugemunnstykkene 22, 27. Når plassert omkring område 34, er sug så skapt i suge-portene (ikke vist i dette riss). Ved hjelp av suget blir innretningen da festet til eller sitter fast på hjertevevet.

Når først suget er etablert og munnstykkene er festet til hjertevevet blir da hver av sugeinnretningene spredt litt fra hverandre som vist ved pilene 40, 41 til posisjonene vist som 42, 43. Virkningen av denne spredning er å bevirke at det i området 34 av hjertevevet skapes en strekkespenning mellom munnstykkene. Strekket bevirker at arealet 34 blir ytterligere immobilisert, og spesielt i Z-retningen, dvs. i retningen normal til det plan som defineres av overflaten av hjertet. Dette er illustrert i fig. 9 og 10.

Som vist i fig. 9 har området av hjertevevet mellom munnstykkene, selv med anbrakte munnstykker, fremdeles noe vertikal bevegelse, vist her som pilen 50. Når munnstykkene 22, 27 spres litt fra hverandre for å bevirke en spenning i arealet 34 av vev mellom munnstykkene, som illustrert i fig. 10, vil da utstreknin-gen for bevegelse i området 34 mellom munnstykkene 22, 27 på grunn av at spen-ningen ytterligere nedsettes, spesielt i Z-retningen, dvs. retningen perpendikulær på overflaten av hjertet 1. Når først munnstykkene 22, 27 er anbrakt på denne måte og festet og arealet av vevet temporært immobilisert kan det opereres på koronararterien i dette området.

I den foretrukne utførelsesform kan anastomosen av koronararterien gjen-nomføres ved hjelp av hvilken som helst brukbar ende-til-side eller side-til-side teknikk. Selvfølgelig andre metoder for å gjennomføre anaostomosen kan anvendes, for eksempel de metoder som kan gjennomføres endoskopisk.

Fig. 11 er et eksempel på bevegelsen i planet parallell med overflaten av

hjertet av et punkt på hjertevevet under en halv åndedrettssyklus når hjertet arbei-der fritt og avbilder også bevegelsen av det samme punkt på hjertevevet når sugeinnretningene anvendes. Linjen 60 følger bevegelsen av et punkt av vev på hjerteoverflaten. Som vist ved ledningen 60, beveger seg et punkt på hjerteoverflaten

omtrent 15 mm i hver retning. Generelt avbilder hver bevegelsessløyfe bevegelsen av det bankende hjerte i løpet av en hjertesyklus. Sløyfen 61 skyldes da en hjertesyklus. Sløyfen 62 oppstår på grunn av den neste hjertesyklus, men hele hjertet har skiftet noe plass på grunn av fyllingen eller tømmingen av lommene forbundet med åndedrettet. Linjen 63 viser bevegelsen av det samme punkt av hjertevevet når sugeinnretningen anbringes nær området og hjerteveggen immobiliseres ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. Som vist virker den foreliggende oppfinnelse til å minimalisere hjerteveggbevegelsen i dette området til omtrent 1 mm i hver retning. Dette ses best i fig. 12 som er en forstørret del av fig. 11 og spesielt

linjen 63. Som vist, ved bruk av den foreliggende oppfinnelse, er hjerteveggbevegelsen nedsatt til bare litt mer enn 1 mm. Nedsatt i en grad i området for sugeinnretningene slik at det fremdeles bankende hjerte kan bli operert i dette arealet under anvendelse av et endoskopi eller en hvilken som helst annen metode for minimal inntrengende kirurgi.

Fig. 13 viser en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. Som vist omfatter utførelsesformen i fig. 13 en sugemansjett 80 koplet til et ring-formet sugemunnstykke 81 via en kulelagerskjøt 84. Kulelagerskjøten 84 kan være anordnet slik at den tillater fjernstyring av sugemunnstykket 81 fra en posisjon utenfor brystkassen. Sugemunnstykket 81 har en rekke sugeåpninger 82 anbrakt langs en første plan overflate. I den viste utførelsesform har den plane overflate hvor sugeåpningene 82 er anbrakt i konisk form, selv om andre typer av plane overflater kan anvendes, som for eksempel avkortet kjegleform. Sugemunnstykket 81 kan være konstruert slik at hver halvdel av innretningen er koplet til en separat vakuumkilde. Ved en slik konfigurasjon, hvis en halvdel av sugemunnstykket 81 skulle miste kontakt med overflaten, kunne den andre halvdel av sugemunnstykket 81 opprettholde festet. Sugemansjetten 80 anvendes som beskrevet i det foregående. Dvs. at selve sugemansjetten 80 er koplet til en vakuumkilde (ikke vist men tilsvarende som vakuumkilden 114 og er festet eller immobilisert til et stasjonært punkt, som for eksempel operasjonsbordet eller en retraktor (heller ikke vist). Sug gjennom vakuumkilden og sugemansjetten 80 bevirker da at sugeåpningen 82 suger seg fast på hjertevevet. Ved denne konfigurasjon blir da hjertevevet i midten av sugemunnstykket immobilisert. Avbrytelsen eller åpningen 83 tillater at sugemunnstykket 81 festes til hjertevevet mens et blodkar kan transplan-teres. Spesielt, hvis en brystarterie er blitt transplantert ende til side til en koronararterie vil da åpningen 83 tillate at sugemunnstykket 81 kan fjernes fra området omkring den transplanterte arterie.

Fig. 14 er et riss av innretningen anvendt for temporær immobilisering av et lokalt område av hjertevevet under anvendelse av en alternativ adkomstprosedyre til den foretrukne mini-thorakotomi. Spesielt er hjertet 1 eksponert med et innsnitt 2 gjennom pasientens sternum og brystkassen er spredt fra hverandre ved hjelp av en retraktor 3 for å tilveiebringe adkomst til hjertet 1. Adkomst til hjertet 1 bevirkes videre ved tilbaketrekking av pericardium 4 idet området av hjertet 1 som det skal opereres på. Som vist oppnås pericardial tilbaketrekking ved hjelp av suturer 5.

Som vist omfatter immobiliseringsinnretningen 11 et par sugeinnretninger 12, 13 og en vakuumkilde 114. Sugeinnretningene 12,13 er festet til pasienten ved å feste hver av dem til retraktoren 3 gjennom et par klemmer 19. Selvfølgelig kan sugeinnretningene 12,13 også festes til operasjonsbordet (ikke vist i denne figur, men da ved å anvende en festeinnretning som beskrevet tidligere). Sugeinnretningene er koplet til vakuumkilden 114 gjennom ledningene 20, 21. Vakuumkilden 114 er foretrukket det standard sug som er tilgjengelig i operasjonsrommet og koplet til innretningene med en to liters bufferflaske (ikke vist) for hver innretning. Sug tilveiebringes med et negativt trykk på mellom 200-600 mm Hg med 400 mm Hg foretrukket. Som vist har hver sugeinnretning hovedsakelig to deler, et munnstykke 22 og en arm 23.

Med henvisning til fig. 15 vises der et sideriss av en alternativ utførelses-form av sugeinnretningen 12 og viser dens anbringelse mot den ytre kontur av et hjerte. Som vist omfatter den distale ende av sugeinnretningen et munnstykke 22 og armen 23. Munnstykket 22 har en generelt plan overflate som generelt er tilpasset krumningen av hjertet, vist her som en strekprikket linje. Munnstykket 22 er koplet til armen 23 gjennom bolten 24. Bolten 24 tillater at munnstykket 22 kan svinges ut til den foretrukne vinkel i forhold til armen 23. Som vist har armen 23 en gjennomgående sugeledning 30 som kommuniserer med en sugekanal 31 i munnstykket 22. Sugekanalen 31, kommuniserer i sin tur gjennom sugehullet 32 (best vist i fig. 4) til sugeåpningen 33.

Fig. 16 er et riss av bunnen av sugeinnretningen 12 vist i fig. 15. Som vist er det anordnet fire sugeåpninger 33 i en rekke, selv om det spesifikke eller nøyak-tige antall og posisjon som anvendes kan variere. Fig. 17 er en ytterligere alternativt utførelsesform av en sugeinnretning 12 som viser dens anbringelse mot den utvendige kontur av et hjerte. Som vist er sugeinnretningen 12 hovedsakelig tilsvarende den som er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 2, bortsett fra tilføyelsen av suturspolen 73. Suturspolen 73 er en tettviklet fjær festet til toppoverflaten av sugemunnstykket 22. Ytterligere temporær stabilisering av stedet for koronaranastomosen kan om ønsket oppnås ved å gripe epicardiale klaffer med suturer med svakt strekk. Suturspiralen 73 tillater at disse og hvilke som helst andre suturer kan bli temporært holdt på plass ved fastkiling av suturen inne i suturspiralen 73, som kjent på området. Fig. 18 er et bunnriss av en ytterligere alternativ utførelsesform av sugeinnretningen 12. Som vist er sugeinnretningen 12 hovedsakelig tilsvarende den som er vist og beskrevet i forbindelse med fig. 2, bortsett fra tillegg av elektroden 174 langs en side av sugemunnstykket 22. Elektroden 174 er ved hjelp av en ledning 175 koplet til pulsgeneratoren 176. Elektroden 174, ledningen 175 og pulsgeneratoren 176 kan anordnes ved hjelp av velkjente metoder og materialer, slik at hjertet kan bringes til slå, cardiovertert eller defibrillert mens sugeinnretningen 12 er festet til overflaten av hjertet. Fig. 19 er et tverrsnitt av en kropp og viser en alternativ metode for å oppnå adkomst til overflaten av hjertet under anvendelse av den foreliggende oppfinnelse for immobilisering av et område av vev. Som vist er sugeinnretningen 12 innført gjennom et første stikksår. Som drøftet tidligere er sugearmen 23 av sugeinnretningen 12 ved hjelp av festeinnretningen 14 festet til et stasjonært objekt, som for eksempel operasjonsbordet 16. En andre sugeinnretning kan også innføres gjennom et andre stikksår for sikker immobilisering av et lokalt område av vev. Hver sugeinnretning har en overdekning 180, fremstilt av lateksgummi, over den distale ende når den penetrerer brystkasseveggen for å unngå at blod og vev går inn i sugeåpningene og blokkerer sugehullene. To eller flere ytterligere kirurgiske troka-rer 78 kan innføres for å tillate endoskopi og kirurgisk adkomst til hjertet 1.1 tillegg kan den venstre lunge 79 være delvis kollapset, slik at det tilveiebringes et uhind-ret område hvori de kirurgiske instrumenter kan håndteres. Fig. 20A er et tverrsnitt av en kropp og viser en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse og spesielt en alternativ utførelsesform av festeinnretningen. I denne utførelsesform omfatter festeinnretningen et par forankringer 201, 202 som er festet til operasjonsbordet 203. Som vist er operasjonsbordet festet ved hjelp av søylen 204 til gulvet 205. Hver forankring er festet på sin side av bordet under anvendelse av et par festeinnretninger 206, 207.1 den foretrukne utførelsesform er festeinnretningene et par skruer som griper inn i langsgående slisser i hver forankring for å tillate at forankringene kan innstilles både i en inn-overretning og utoverretning såvel som opp og ned, som vist ved pilene. Som vist er forankringene konstruert til å følge konturen av pasienten 210 for derved å tilveiebringe en glatt overflate hvorover en kirurg kan arbeide. Hver forankring er festet til retraktoren 3 ved hjelp av festeinnretninger 211, 212. På retraktoren 3 er det festet en monteringsskinne 999, som best sett i fig. 20B drøftet i det følgende. I sin tur er det til monteringsskinnen festet et par holdere 12A, 13A av glidegripe-typen eller en hvilken som helst annen holder som tillater at et objekt kan hurtig men sikkert monteres eller fjernes, og montert i sin tur til holderne er et par sugeinnretninger 12B, 13B som allerede er blitt drøftet i det foregående. I den foretrukne utførelsesform er hver forankring en strimmel av bioforlikelig metall, som for eksempel rustfritt stål, med bredde omtrent 5-8 cm og tykkelse omtrent 0,6-0,8 cm. Som vist er det ved bunnen av forankringen anbrakt et fagverk. Hver forankring er festet til et nedover rettet element 216, 217 som hvert er festet sammen ved hjelp av et par krysstivere 218, 219. Krysstivere kan eventuelt være koplet sammen ved sine midtpunkter. Som det ses vil stabiliteten av forankringene og således sugeinnretningene montert dertil økes ved hjelp av denne fagverkskonstruksjon. Fig. 20B er et toppriss av utførelsesformen vist i fig. 20A. Som vist er det til forankringene 201, 202 montert en monteringsskinne 999.1 den foretrukne utførel-sesform har denne monteringsskinne ellipseform. Som vist anvendes monteringsskinnen for å montere holdere 12A, 13A av glide- gripetypen med deres tilsvarende sugeinnretningen Mer nøyaktig tillater monteringsskinnen at sugeinnretningene kan fastsettes sikkert, men likevel lett kan beveges i området for den kirurgiske prosedyre. Ellipseformen tilsvarer videre mere passende det kirurgiske området. Selvfølgelig kan andre former også anvendes, som for eksempel runde eller ikke-symmetriske. Selvfølgelig kan det anvendes andre konfigurasjoner av en

monteringsskinne, retraktor og forankring, som for eksempel en retraktor integral med forankringene eller en monteringsskinne integral med retraktoren eller begge deler, for å nevne bare to av de mange muligheter.

I bruk oppnås adkomst til hjertet og retraksjon av brystkasseveggen før an-bringelsen av forankringene. Når adkomst til hjertet først er oppnådd koples retraktoren til forankringene og forankringene blir så festet til bordet. Ved dette punkt blir således retraktoren immobilisert i forhold til bordet og tilveiebringer et stasjonært objekt hvortil den immobiliserende innretning med paret av sugeinnretninger 12B, 13B kan koples. Fig. 21 og 22 avbilder en ytterligere alternativ utførelsesform av festeinnretningen. Fig. 21 er et perspektivriss av en festeinnretning. Som vist i denne utførel-sesform omfatter festeinnretningen et par formede skinner 220, 221. Som vist er hver skinne koplet til operasjonsbordet 203 ved hjelp av en rekke skruer 222, 223. Selv om dette ikke er vist i figurene omfatter hver skinne videre en fagverkslignende struktur som for eksempel den som er vist i fig. 20A som er anbrakt under bordet og som tilveiebringer ytterligere stivhet og stabilitet. Som vist er hver skinne ytterligere formet til å forløpe på skrå innover mot pasienten 210 (vist med stiplet strek i denne fig.). Dette tilveiebringer adkomst over pasienten for kirurgen. Mellom hver skinne er det fastspent et stativ 224. Stativet kan innstilles langs skinnene. Stativene er videre konstruert til å være påmontert en sugeinnretning. På denne måte tilveiebringer stativet 224 og skinne 220, 221 et stasjonært objekt hvortil sugeinnretningen kan monteres. Fig. 22 viser et toppriss av skinnene 220, 221 anvendt for posisjonering av en sugeinnretning mot hjertet. Som vist i denne utførelsesform er to sugeinnretninger 225, 226 festet til stativet under anvendelse av et par holdere 12A, 13A av glide-gripetypen som allerede drøftet tidligere.

Med henvisning til fig. 23 vises der et sideriss av en alternativ utførelses-form av sugeinnretningen 12. Som vist omfatter denne alternative utførelsesform av sugeinnretningen 12 en sugeåpning 33 som tidligere beskrevet. Hver sugeåpning er forbundet til en sugekanal 31 gjennom et sugehull 32 som tidligere beskrevet. I denne utførelsesform tilveiebringer imidlertid sugeinnretningen ytterligere fordeling av utfyllingsvæske ut på det område av hjertet hvor en anastomose skal gjennomføres. Som vist er kilden 133 for utskyllingsvæske koplet ved hjelp av en utskyllingsledning 134 til ledningen 135 for utskyilingsfluid. Utskyllingsfluidled-ningen er i sin tur koplet til en utskyllingsvæskeslange 136. Som vist er utskyllings-væskeslangen konstruert til å ha noe fleksibilitet, slik at den tillates å bli rotert og beveget over flere vinkler og er foretrukket en omspunnet rustfri stålslange. Utskyl-lingsvæskeslangen fordeler utskyllingsvæske ved sin ende. Utskyllingsvæsken er foretrukket en varm saltløsningståke som forhindrer at de eksponerte vev tørker ut. Videre fordeles væsken under trykk, slik at tåken har tilstrekkelig kraft til å la den bli anvendt til å blåse med tilstrekkelig kraft for å hjelpe til med å holde en koronararterie åpen slik at anastomosen kan gjennomføres lettere. Sugeinnretningen omfatter videre en ledning for retur av utskyllingsvæske. Som vist omfatter ledningen for retur av utskyllingsvæske en returutskyllingsåpning 140, koplet til en retur-utskyllingsvæskeledning 141. Returutskyllingsvæskeledningen er koplet til en vakuumkilde for å tilveiebringe sug til returutskyllingsvæskeledningen 142, slik at utskyllingsvæsken som fordeles lett kan fjernes fra operasjonsområdet. Selv om systemet er vist som en integral del av sugeinnretningen kan både utskyllingssys-temet såvel som sugesystemet være en del av sugeinnretningen eller ikke. Fig. 24 er en ytterligere alternativ utførelsesform av en sugeinnretning. Som vist har sugeinnretningen sugeåpningen, sugekanalen og sugehullet som beskrevet tidligere. I denne utførelsesform har imidlertid sugeinnretningen ytterligere et optisk fiber 150 som er koplet ved en ende til det område av sugeinnretningen hvor anastomosen skal gjennomføres og er videre koplet til en lyskilde 151. På denne måte kan sugeinnretningen anvendes for å tilføre ytterligere belysning 152 til det område hvor anastomosen skal gjennomføres. Fig. 25 er et perspektivriss av en alternativ utførelsesform av immobiliseringsinnretningen 11. Som vist i denne utførelsesform er hver sugeinnretning koplet til en stativstang 998 gjennom et par holdere 12A, 13A som tidligere beskrevet med henvisning til fig. 20A. Stativstangen 998 har to seksjoner som hver kan roteres individuelt omkring eller bli spredt fra hverandre eller begge deler. Spesielt har stativstangen et sentralt skrueelement 997, 996. Hvert sentralt skrueelement har en reguleringsknott montert ved en av sine ender. Rotering av hver knott vil derfor bevirke at sugeinnretningen montert til denne del av stativstangen beveges enten bort fra eller mot midten av stativstangen, som indikert ved hjelp av pilen 993. Stativstangen 998 er montert til det stasjonære objekt som for eksempel en reak-tor, monteringsskinne eller festearm, ved hjelp av en sentral arm 992. Hver sugeinnretning kan ytterligere roteres i forhold til stativstangen ved enkelt å bevege hver av de relevante innretninger, som indikert ved pilene 991, 990. Bruken av stativstangen for å fastholde sugeinnretninger er bare til nytte når det anvendes bare en festearm. På en slik måte tillater stativarmen både at innretningen kan festes til et stasjonært objekt såvel som at den tillater at sugeinnretningene kan beveges fra hverandre for derved å tilveiebringe ytterligere immobilisering til det lokale området av vev, som drøftet tidligere med henvisning til figurene 8-10. Fig. 26A er et riss av bunnen av en alternativ utførelsesform av sugemunnstykket 22 anvendt i immobiliseringsinnretningen. Som vist har munnstykket en rad av sugeåpninger, som hver er forbundet til sugekanalen gjennom et sugehull. I denne utførelsesform har munnstykket fem sugeåpninger. Den ytterligere side-sugeåpning er anbrakt på den side av sugemunnstykket som ikke vil være nærmest koronararterien eller generelt det kirurgiske mål. Den ytterligere åpning øker arealet for sugeoverflaten. Hver sugeåpning 33 har en 6 mm diameter, mens hvert sugehull 32 har en 32 mm diameter. Fig. 26B er et perspektivriss av bunnen av en alternativ utførelsesform av sugemunnstykket 22 anvendt i immobiliseringsinnretningen. Som det ses i denne utførelsesform er munnstykket 32 orientert med 90° vinkel til overgangsdelen 71 og armen 23. Selvfølgelig kan munnstykket også orienteres i en annen egnet vinkel enn 90° i forhold til overgangsdelen. I denne utførelsesform har munnstykket fire sugeåpninger, selv om flere eller færre porter også kan anordnes. Hver sugeåpning 33 har en 6 mm diameter mens hvert sugehull 32 har en 2 mm diameter. Fig. 27 er et perspektivriss av et dreiehåndtak 161 anvendt for å bøye eller orientere sugemunnstykkedelen 22 av immobiliseringsinnretningen. Som nevnt

tidligere er overgangen 71 tildannet forholdsvis bøyelig, i motsetning til munnstykket 22 og armen 23. Som vist har håndtaket 161 en åpning 980 med samme form og dimensjon som munnstykket, slik at denne da kan innsettes deri. Håndtaket har også en overgangsdel 982 og gripedel 981, overgangsdel og gripedel er dimen-sjonert til å gi dreiemoment mot åpningen 980 og dermed munnstykke, overgang og arm. Ved bruk stikkes munnstykket inn i åpningen. Når munnstykket først er innsatt vil manipulering av gripedelen av armen bevirke bøyning i overgangs-

området. Et slikt håndtak kan være fordelaktig sammenlignet med å bøye innretningen manuelt ved at den unngår at kirurgen spenner håndmuskler som vil trenges for å utføre fine manipulasjoner.

Fig. 28 er et bunnriss av en alternativ utførelsesform av immobiliseringsinnretningen 11. Som vist har immobiliseringsinnretningen et par sugemunnstyk-ker 171,172, hvert koplet til en arm ved hjelp av et kontinuerlig hengsel eller overgang som tidligere drøftet. Armen er i sin tur koplet til et stasjonært objekt, også drøftet tidligere. I denne utførelsesform er armene ytterligere festet sammen under anvendelse av en spreder 180. Som vist tillates sprederen 180 at armene kan beveges fra hverandre eller sammen i forhold til hverandre. Som allerede tidligere drøftet gjennomføres bevegelsen av armene fra hverandre med en gang munnstykkene er i sugeinngrep med overflaten av hjertet for derved å øke den epikardi-ale spenning lokalt og således dempe eller øke bevegelsen av den overflate av hjertet som skyldes den medfølgende banking av hjertet. Sprederen virker også til å tilveiebringe ytterligere stabilitet til munnstykkene på grunn av dens funksjon som et fagverkslignende element.

Med henvisning til fig. 29 vises der en spreder 180 omfattende et par stenger 181,182 koplet sammen under anvendelse av en vingemutter 183. En stang har en inngrepsbolt 184 mens den andre stang har en inngrepssliss 185. Hver stang er ytterligere koplet til hver av de respektive armer av immobiliseringsinnretningen ved hjelp av respektive hull 186,187. På en slik måte er hver stang sikkert festet til hver arm. Ved lengdemessig manipulering av hver av stengene fra hverandre som vist ved pilen kan hver arm og således hvert munnstykke bli posisjonert sikkert nærmere eller i større avstand fra hverandre.

Fig. 30 avbilder en alternativ utførelsesform av sprederen 180. Som vist omfatter sprederen et par stenger som er koplet til hver av armene av en respektiv sugeinnretning, som beskrevet i det foregående. Stengene er ytterligere koplet sammen under anvendelse av tannhjulsdrev 190. Tannhjulsdrevene er i sin tur koplet til en motor 191. Som vist er motoren videre koplet til en energikilde 192. En kontroll 193 kopler både motor og energikilde sammen. Kontrollen påviser automatisk graden av spredning i sugeinnretningene bevirket ved sprederen. I den foretrukne utførelsesform avføler kontrollen den mengde kraft eller energi som kreves av motoren for ytterligere å spre sprederen og således sugemunnstykkene fra hverandre. Når en terskelverdi er nådd avbryter kontrollen forbindelsen til energikilden for motoren, slik at sprederen låses i den oppnådde stilling. Trekket tillater således at en spreder automatisk sprer sugemunnstykkene fra hverandre i en grad tilstrekkelig til å dempe veggbevegelsen uten å la sprederen spre munnstykkene for mye fra hverandre, slik at inngrepet med hjerteveggen som skyldes suget tapes. Selvfølgelig kan ytterligere konstruksjoner for å kontrollere sprednin-gen av sugemunnstykkene også anvendes, som for eksempel andre mekaniske eller hydraulisk påvirkede eller kontrollerte systemer. Fig. 31 avbilder en alternativ utførelsesform av immobiliseringsinnretningen og spesielt en alternativ utførelsesform av festeinnretningen anvendt for å feste hvert sugemunnstykke. Som vist omfatter dette system et par armer 351, 352 med en kule- og sokkelkonstruksjon. Som vist har hver arm ved sin fri ende en holder 12A og 13A av glide- gripetypen som tidligere drøftet. Den motsatte ende av hver arm passer inn i en sokkel 970, 971. Hver sokkel kan låses til en skinneklemme 968, 969 som låses på skinnen 901, 902 ved sidekantene av bordet 203. Anbrakt ved bunnen av skinneklemmeenheten er en låseutløsermekanisme 967, 968. Hver låseutløsermekanisme samvirker med armen for derved å bevirke at armen blir låst i posisjon når det respektive håndtak dreies i en av retningene indikert ved pilene 965. Spesielt bevirker låseutløsermekanismen at en snor anordnet med den respektive arm strammes og dette bevirker at armen låses i posisjon på grunn av kule- og sokkelkonstruksjonen. Anbrakt ved bunnen av hver låseutløsermeka-nisme er et fagverk. Spesielt er hver låseutløsermekanisme påsatt et nedoverrettet element 216, 217 som hver er knyttet sammen ved hjelp av et par krysstivere 218, 219. Krysstivere kan eventuelt koples sammen med sine midtpunkter. Som det kan ses økes ved hjelp av denne fagverkskonstruksjon stabiliteten av forankringene og således sugeinnretningene montert dertil, som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 20A. Fig. 32 er et tverrsnitt av en arm vist i fig. 31, og viser spesielt en detalj av kule- og sokkelkonstruksjonen. Som vist er bare en del vist for å illustrere kule- og sokkelkonstruksjonen. Hvert rør 800 (hvorav flere anvendes for å danne armen) har sin ende formet til å tilsvare formen av kulen 801, dvs. at hver relevant ende av røret har et halvkuleformet hulrom med en radius som tilsvarer utsiden av kulen, slik at en større del av røret kommer i kontakt med kulen i sammenligning med hvis enden av røret bare var kuttet tvers over. Denne geometri øker overflate-arealet mellom røret og hver kule, slik at stabiliteten av armen økes når den festes i posisjon. Hver kule 801 omfatter videre en indre bøssing 802. Som vist er hver indre bøssing formet til å ha en avskrånet åpning 803 ved hver ende. Anordnet gjennom lengden av armen og spesielt inne i hvert rørelement og kule forløper snoren 804. Kabelen består foretrukket av «Kevlar» (aromatisk polyamidfiber) og har et polyuretanovertrekk og er festet til hver ende av armen, slik at ved å

stramme kabelen bringes kule- og rørdelene sammen i fiksert forhold på grunn av friksjon. Betjeningen av armen er som følger. Når det ikke foretas noen stramming av snoren kan hvert rørelement gli forholdsvis lett i forhold til hver kule. Stramming av kabelen vil imidlertid øke friksjonen mellom rør og kule. Tilstrekkelig stramming resulterer derfor i at kulen og røret blir ubevegelige i forhold til hverandre. Avskråningen 803 i hver bøssing 802 vil således tillate snoren å forbli i den samme lengde uansett orienteringen av hvert rørelement og hver kule. Det vil si at hvis armen bøyes og har en krumningsradius vil avskråningen tillate at kabelen uansett forblir med den samme lengde. Dette tillater således at armen lettere kan beveges og deretter låses på plass.

Fig. 33 avbilder en ytterligere alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, og spesielt en sugeinnretning hovedsakelig tilsvarende den som er vist i fig. 13 bortsett fra at to separate sett av sugeåpninger befinner seg ved toppen av sugemunnstykket. Som vist har hver sugeledning en stopphane 861, 862 for å tillate den ene eller begge sett av tilhørende sugeporter å bli uavhengig avstengt fra deres respektive vakuumkilde. Armen 823 inneholder kanal for hver sugeledning og ender hvor overgangene 871, 872 begynner. Som drøftet tidligere er hver overgang konstruert til å bøyes. Sugemunnstykket er montert til overgangene og som vist omfatter de en omgivende rekke av sugeåpninger, anordnet ved oversiden av sugemunnstykket i forhold til armen. Sugemunnstykket har seksten sugeåpninger, anordnet som et sett på åtte langs en side 81 koplet til en sugeledning og et andre sett av åtte sugeåpninger langs den andre side 82 koplet til en annen sugeledning. Ved denne anordning, selv om en side mister grepet mot vevet, vil trykket på denne side ikke tapes og grepet mot dette området opprettholdes, på grunn av at den andre side er koplet til en annen vakuumkilde. I den viste utførelsesform befinner sugeåpningene seg langs en generelt konisk plan overflate ved toppen av munnstykket, selv om andre typer av plane overflater kan anvendes, som for eksempel avkortet kjegleform. Orienteringen av sugeåpningene langs toppen av det omgivende munnstykket er mest nyttig for å gi adkomst til for-siden eller baksiden av hjertet, slik at hjertet kan beveges eller reposisjoneres for å oppnå bedre adkomst til områder som ellers ville være vanskelige tilgjengelige.

For ytterligere å hjelpe til med eksponering av det kirurgiske sete kan ad-komstretraktorer også anvendes i forbindelse med immobiliseringsinnretningen, som for eksempel skjeformede sonder for å bevege annet vev bort fra området av kirurgisk interesse.

Som omhandlet vedrører den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte og apparat for immobilisering av vev. I den foretrukne utførelsesform anvendes oppfinnelsen også for immobilisering av hjertevev for en koronararteriebypass-transplantasjonsprosedyre under anvendelse av enten en metode med åpen eller lukket brystkasse, uten behov for en kardiopulmonat-bypass. Andre kirurgiske metoder som krever at immobiliserende kroppsvev kan imidlertid også utføres under anvendelse av den foreliggende oppfinnelse, som for eksempel kirurgi på andre organer som mage, galleblære, etc. såvel som på annet kroppsvev, som for eksempel øyet eller huden. I tillegg, mens den foreliggende oppfinnelse er detaljert beskrevet med særlig henvisning til den foretrukne utførelsesform og alternative utførelsesformer skal det være klart at variasjoner og modifikasjoner kan gjennom-føres innenfor rammen av de etterfølgende patentkrav. Slike modifikasjoner kan inkludere erstattende elementer eller komponenter som utfører hovedsakelig den samme funksjon på hovedsakelig den samme måte for å oppnå hovedsakelig det samme resultat som dem som er beskrevet heri.

Claims (38)

1. Innretning for temporær immobilisering av et vevareal omfattende: et element (12) med en kanal (31), kanalen er koplet til minst en sugeåpning (33), den minst ene sugeåpning (33) er posisjonert langs en første plan overflate av elementet, kanalen er videre koplbar til en vakuumkilde, hvori suget til kanalen er kommunisert til den minst ene sugeåpning; og midler (15) for å feste elementet til et stasjonært objekt; hvori elementet omfatter en arm (23) og et munnstykke (22), idet det den første overflaten er posisjonert på nevnte munnstykke for å gripe det valgte vevareal; karakterisert vedkoplingsinnretning (71) som kopler armen (23) og munnstykket (22) og som tillater munnstykket å bevege seg, rotere eller låse i forhold til armen (23).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsinnretningen omfatter en bøyelig overgang (71), overgangen har en proksimal ende og en distal ende, den proksimale enden er koplet til armen (23), den distale enden er koplet til munnstykket (22).

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsinnretningen omfatter en bøybar seksjon.

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsinnretningen omfatter en bolt.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at koplingsinnretningen omfatter en kule og hylse (84).

6. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at munnstykket (22) kan festes i et vinkelmessig forhold til armen (23) ved koplingsinnretningen.

7. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at den første plane overflaten til elementet (12) er buet.

8. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at kanalen (30, 31, 72) strekker seg gjennom armen (23) til munnstykket (22), munnstykket strekker seg videre gjennom armen til den minst ene sugeåpning (33), den minst ene sugeåpningen er posisjonert på munnstykket (22).

9. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at det stasjonære objekt er et operasjonsbord (16).

10. Innretning ifølge et hvert av kravene 1 til 8, karakterisert ved at det stasjonære objekt er en retraktor (3).

11. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at den videre omfatter: et andre element (13) med minst en sugeåpning (33), den andre del er posisjonert i avstand fra den første del (12) slik at et immobilisert areal er dannet mellom; og hvori nevnte innretning for fastgjøring omfatter en festeinnretning (14,15) for å feste det første elementet og det andre elementet til det stasjonære objekt, festeinnretningen er koplet til det første element og det andre element.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte andre element (13) har minst en sugeåpning (33) langs den første plane overflate.

13. Innretning ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at festeinnretningen omfatter en første variabel friksjonsarm (14,15) med en første låsbar albuskjøt (17) og en andre første variabel friksjonsarm (14,15) med andre låsbar albuskjøt (17).

14. Innretning ifølge et hvert av kravene 11 til 13, karakterisert ved at den videre omfatter en innretning (180) for å spre det første element bort fra det andre element.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at innretningen (180) for å spre det første element bort fra den andre element omfatter en første stang festet til det første element og en andre stang koplet til det andre element, den første stangen har et lineært spor og den andre stang har innretning for å gripe det lineære spor og feste den andre stang til den første stang.

16. Innretning ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at innretningen for å spre det første element bort fra det andre element omfatter en motorinnretning (191) koplet til det første element og det andre element for å bevirke at det første element beveger seg bort fra den andre element, kraftinnretning (192) koplet til motorinnretningen for å drive motorinnretningen, og styreinnretning (193) koplet til motorinnretningen og kraftinnret-ningen for å styre driften av motorinnretningen.

17. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at elementet videre omfatter en innretning (140,141) for å fordele utskyllingsfluid til et område nær elementet.

18. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at elementet videre omfatter en innretning (142) for å fjerne utskyllingsfluid som er fordelt ved hjelp av innretningen for fordeling av utskyllingsfluid.

19. Innretning ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at innretningen for å fordele utskyllingsfluid ytterligere omfatter innretning for å fordele utskyllingsfluid under trykk.

20. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at elementet videre omfatter innretning (151) for til-førsel av lys til et område nær elementet.

21. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at midlene for å feste elementet til det stasjonære objekt omfatter en formet forankring (201, 202) av et stivt biokompatibelt materiale.

22. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at forankringen er festet til et operasjonsbord (16).

23. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at innretningen for festing av elementet til det stasjonære objekt, omfatter første og andre forankringer (201, 202) av et stivt biokompatibelt materiale, idet det første forankring er festet til en første siste av et operasjonsbord og en andre forankring er festet til en andre side av operasjonsbordet.

24. Innretning ifølge krav 23, karakterisert ved at den første forankring og den andre forankring er koplet sammen ved hjelp av et fagverk (218, 219), idet fagverket er koplet til hver bunnende av den første forankring og den andre forankring, idet fagverket er anordnet under operasjonsbordet.

25. Innretning ifølge krav 23 eller 24, karakterisert ved at en retraktor (3) er koplet til den første forankring og til den andre forankring.

26. Innretning ifølge krav 23 eller 24, karakterisert ved at en stativskinne (999) er koplet til den første forankring og til den andre forankring.

27. Innretning ifølge krav 25, karakterisert ved at en stativskinne (999) er koplet til retraktoren (3).

28. Innretning ifølge krav 24, karakterisert ved at fagverket omfatter et første nedadrettet element (216) festet til den første forankring (201) og et andre nedgående element (217) festet til den andre forankring (202), en første og andre streber (218, 219) koplet i kryss med hverandre og festet til hver av første og andre nedad rettede elementer.

29. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at elementet har en første halvsirkelformet side med et første sett av sugeåpninger og en andre sirkulær side med et andre sett av sugeåpninger, idet elementet ytterligere har en innretning for å tillate at det første og det andre sett av sugeåpninger blir uavhengig forbundet med eller avstengt fra vakuumkilden.

30. Innretning ifølge et hvert av krav 1 til 20, karakterisert ved at midlene for å feste elementet til det stasjonære objekt omfatter en stativstang (998), hvor stativstangen har innretning for å feste elementet til stativstangen, idet stativstangen har en første seksjon og en andre seksjon, innretning for å spre den første seksjon bort fra den andre seksjon og innretning for å montere stativstangen til et stasjonært objekt.

31. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at elementet har en første, en andre og en tredje sugeåpning posisjonert inne i den første overflate i et første lineært forhold til hverandre, idet sugeåpningen kommuniserer med vakuumkilden hvori suge fra vakuumkilden kommuniseres til sugeåpningene.

32. Innretning ifølge krav 31, karakterisert ved at den videre omfatter en fjerde sugeåpning posisjonert innen den første overflate inntil første, andre og tredje sugeåpninger posisjonert innenfor den første overflate i den første lineære i forhold til hverandre.

33. Innretning ifølge et hvert av kravene 1 til 20, karakterisert ved at midlene for å feste elementet til det stasjonære objekt omfatter en kule og sokkelarm (800, 801).

34. Innretning ifølge krav 33, karakterisert ved at kule og sokkelarmen omfatter et første rør (800) koplet ved en første ende til en sfærisk kule (801) med en kuleradius, idet den første ende har en halvkuleform med en radius hovedsakelig tilsvarende kule-radiusen.

35. Innretning ifølge krav 34, karakterisert ved at kulen har en fullstendig gjennomgående kanal, en avskrånet bøssing (802) anbrakt inne i kanalen, idet det avskrånede bøssing har en gjennomgående kanal med en første diameter ved en første ende, en andre diameter i midten og en første diameter ved en ende motsatt den første ende, idet den første diameter er større enn den andre diameter.

36. Innretning ifølge et hvert av kravene 1 til 20, karakterisert ved at midlene for å feste elementet til det stasjonære objekt omfatter en arm med kule og sokkel, idet kule og sokkelarmen har en rekke rørdeler forent ved hjelp av en rekke kuledeler, idet rørdelene har ender som passer til kuledelene, endene er gitt halvkuleform for å tilsvare kuledelene, en snor anordnet gjennom rekken av kuledeler og rørdeler, idet kuledelene har innretninger for å opprettholde den samme lengde av snor inne i armen uansett orientering av en hvilken som helst rørdel i forhold til en nærliggende kuledel.

37. Innretning ifølge krav 35, karakterisert ved at innretning for å opprettholde den samme lengde snor inne i armen uansett orienteringen av en hvilken som helst rørdel i forhold til en tilliggende kuledel omfatter en avskrånet bøssing anbrakt inne i en kanal i kulen, idet den avskrånede bøssing har en gjennomgående kanal med en første diameter ved en første ende, en andre diameter i midten og en første diameter ved en ende motsatt av den første ende, idet den første diameter er større enn den andre diameter.

38. Innretning ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at vevet er epikardialt vev til et bankende hjerte, sugeåpningen (33) er tilpasset til å suge på vevet for å gripe vevet når sug kommuniseres til sugeåpningen (33).