NO326867B1 - Anordning og fremgangsmate for sammenfoyning av et kjoretoys understellsbjelker - Google Patents

Description

ANORDNING OG FREMGANGSMÅTE FOR SAMMENFØYNING AV ET KJØRETØYS UNDERSTELLSBJELKER

Oppfinnelsen angår et kjøretøys understell som består av minst to langsgående bjelker, som er skilt fra hverandre en forutbestemt avstand, og minst en tverrgående bjelke som går på tvers i forhold til lengderetningen, hvor de langsgående bjelkene og den tverrgående bjelke ligger i forskjellige plan og er ubevegelig sammenføyd, og videre et platelignende festestykke som er satt opp i krysningspunktet mellom en langsgående bjelke og en tverrgående bjelke, hvor festestykket strekker seg utover sideflatene til bjelkene i krysningspunktet .

Den lastbærende understellstrukturen til et tungt kjøretøy omfatter vanligvis av to bjelker som er orientert i langsgående retning i forhold til kjøretøyet, samt et påkrevd antall tverrgående bjelker. Kjøretøyets karosseri er vanligvis byg-get oppå et lastbærende understell. Figur 1 illustrerer sett ovenfra to konstruksjoner ifølge kjent teknikk for sammenføy-ning av rammebjeiker. Den øverste løsningen viser tverrgående bjelker 2 som består av stykkene 2a, 2b og 2c delt opp i passende lengder og sveiset til sidene på de langsgående bjelkene 1. Da en tverrgående bjelke består av mange separate deler som er sveiset sammen, trengs det mange deler og sveiseskjø-ter 20. Dessuten kreves sveisefuger der hvor flatene til de to bjelkene skal sveises sammen, og bjelkene må festes til sterke sveisejigger. Dette er en arbeidskrevende og langsom måte å bygge understell på. I tillegg kreves godt skolerte mekanikere og egnet verktøy for å oppnå tilstrekkelig kvali-tet på arbeidet. I en annen løsning ifølge kjent teknikk, vist nederst i figur 1, settes de tverrgående bjelkedelene 2a, 2b og 2c og den langsgående bjelken 1 sammen ved hjelp av hjørnestykker 4 som er festet med skruer (vist med stiplede linjer). Et passende hjørnestykke til dette formålet er beskrevet i US-patent nummer 4.230.361. I hvert enkelt krysningspunkt mellom bjelkene trengs det imidlertid fire hjørne-stykker. Videre trengs det minst fire festeskruer for å feste ett hjørnestykke, slik at hvert krysningspunkt krever minst 16 festeskruer totalt. Av denne grunn blir antallet deler i denne konstruksjonen svært høy, og det er arbeidskrevende å skru hjørnestykkene til bjelkene.

WO 98/39174 viser en festeanordning for sammenføyning av et kjøretøys understellbjelker, der anordningen består av et platelignende festestykke som på den ene side av festestykket festes til den øvre bjelke. Festestykket kan forskyves langs den nedre bjelke, og festes deretter til denne.

Et av målene med denne oppfinnelsen er å frembringe en ny

og forbedret anordning for sammenføyning av rammebjeiker i kjøretøy.

Understellet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at den tverrgående bjelken strekker seg som en sammenhengende del fra en første side av understellet til dens andre side, at et festestykket er festet til en overliggende bjelke på de partiene av festestykket som rager ut over den underliggende bjelkens sideflater, at festestykket er festet til en underliggende bjelke på de partiene av festestykket som strekker seg utover den overliggende bjelkens sideflater, og at festestykket er festet til en overliggende bjelke på begge sider av den underliggende bjelken og tilsvarende at festestykket er festet til en underliggende bjelke på begge sider av den overliggende bjelken, hvorved festestykket er festet til bjelkene gjennom et kryssfeste.

Oppfinnelsen baseres på at et kjøretøys understell omfatter minst to langsgående, atskilte rammebjeiker og minst en tverrgående rammebjelke. Bjelkene er sammenføyd slik at de er ubevegelige og former en slags gitterstruktur. De langsgående og tverrgående bjelkene strekker seg i forskjellige nivå i forhold til hverandre og, ulikt kjent teknikk, strekker den tverrgående bjelken seg som en sammenhengende del fra en første side av understellet til dets andre side. Istedenfor å ha en tverrgående bjelke bestående av mange separate deler, tillater oppfinnelsen at en bjelke med passende lengde benyttes, noe som i stor grad reduserer antallet påkrevde deler og skjøter. Kryssende rammebjeiker sammenføyes av et i det vesentlige platelignende festestykke plassert mellom bjelkene, hvor bjelkene hver for seg er festet til festestykket. Festestykket er formet og tilpasset på en slik måte at det i ferdigmontert tilstand rager ut over sideflatene til både den overliggende og den underliggende rammebjeiken. Festestykket er festet til den øvre bjelken fra dets underflate og fra de partiene av festestykket som rager ut over sideflatene til den nedre rammebjeiken. Tilsvarende er festestykket festet til den nedre bjelken fra dets overflate og fra de partiene av festestykket som rager ut over sideflatene til den øvre bjelken. De utragende partene av festestykket gjør det enklere å sammenføye bjelkene. Avhengig av kjøretøyets konstruksjon, kan de tverrgående bjelkene bli montert enten over eller under de langsgående bjelkene.

Det bør understrekes at når samlebegrepet "kjøretøy" benyttes i forbindelse med denne oppfinnelsen, refereres det til kjø-retøy som har en bærende understellstruktur, som baseres på rammebjelker. Slike kjøretøy omfatter vanligvis busser, trucker og annet utstyr som kan klassifiseres som ekstra kraftige transportmidler, inkludert jernbaneutstyr. Begrepet "kjøretøy" omfatter også lastebiler og tilsvarende mobile transportmidler.

Ifølge et generelt syn er en platelignende del bare egnet når relativt små laster blir påført i tverrgående retning i forhold til planet som platen ligger i, fordi platen er relativt tynn og derfor tilbøyelig til å bøyes i denne retningen. Det er også kjent at en platelignende del kan bli utsatt for strekkrefter i flateretningen, og at en kompresjon som virker i denne retningen kan medføre at platen kollapser. Imidlertid ble det overraskende observert at det platelignende festestykket oppførte seg på en fordelaktig måte i en sammenføy-ning mellom rammebjelker. Spenningsfeltet som oppstår i festestykket er ensartet på grunn av kryssfestet. Av samme grunn tenderer festestykket mot å danne en sallignende overflate når det utsettes for en tverrgående last. Denne overflatefor-men anses å være fordelaktig med tanke på laststyring. I tillegg er det relativt tynne festestykket i stand til å ta i mot også store kompresjonskrefter som virker i retning av på platens overflate, fordi den er avstøttet mellom de kryssende rammebjeikene og derfor ikke kan kollapse.

Dessuten er en foretrukket utførelse av oppfinnelsen basert på idéen om å feste festestykket gjennom en skrueforbindelse til rammebjelkene som skal sammenføyes. Til dette formålet omfatter festestykket åpninger til festeskruene og tverr-snittsprofilene til begge rammebjelkene som skal sammenføyes, omfatter fordelaktig et festespor slik at et motstykke, rettet mot festestykket, kan anordnes på kanten av bjelken. Motstykket kan føres inn i festesporet i en forutbestemt posisjon. Motstykket vil, på grunn av sin form, låses til festesporet når festeskruen strammes. Denne mekanismen legger til rette for en særlig hurtig sammenføyning av rammebjelkene. Studier viser at sammensettingen av denne typen understell kan bli utført på halve tiden i forhold til konvensjonelle konstruksjoner. En tilstrekkelig festing i krysningspunktet oppnås ved bruk av bare fire festeskruer ved at det skaffes til veie et kryssfeste. Selve monteringsprosessen gjør dessuten ikke krav på spesialverktøy eller -kompetanse. Skruefor-bindelsen kan i tillegg enkelt åpnes senere, dersom for eksempel strukturelle forandringer skal utføres på kjøretøyet.

Det er tilveiebrakt en festemetode som omfatter:

å anbringe et platelignende festestykke mellom en øvre bjelke og en nedre bjelke i et kjøretøy, hvorved festestykket er lokalisert i krysningspunktet mellom bjelkene og hvor festestykket rager ut over bjelkenes sideflater; og å feste festestykket ubevegelig til den øvre bjelken og tilsvarende til den nedre bjelken, og hvor festemetoden kjennetegnes ved at den omfatter: å feste festestykket til den øvre bjelken ved de partier av festestykket som rager ut over sideflatene til den nedre bjelken;

å feste festestykket til den nedre bjelken ved de partier av festestykket som rager ut over sideflatene til den øvre bjelken; og

å feste festestykket til den øvre bjelken på begge sider av den nedre bjelken, og tilsvarende å feste festestykket separat til den nedre bjelken på begge sider av den øvre bjelken, hvorved festet mellom festestykket og den nedre bjelken er tverrgående i forhold til festet mellom festestykket og den øvre bjelken.

Festemetoden kan videre omfatter:

å tilveiebringe minst ett utspring som er tilordnet den motliggende flaten til den øvre bjelken på sammenføyningsfla-ten på den øvre siden av festestykket;

å tilveiebringe minst ett utspring som er tilordnet den motliggende flaten til den nedre bjelken til sammenføynings-flaten på den nedre siden av festestykket; og

å utforme de nevnte utspringene på den øvre siden og på den nedre siden av festestykket slik at de posisjonerer den øvre bjelken og den nedre bjelken i forutbestemt vinkelposisjon i forhold til hverandre.

Således er utførelse og festemetode ifølge oppfinnelsen basert på idéen om at festestykket kan være utstyrt med minst ett utspring på begge sider av dets sammenføyningsflate, og at utspringene på forskjellige sider av festestykkets flate er tverrgående i forhold til hverandre. Utspringene fikseres i festesporet eller mot en annen passende motflate på sammen-føyningsflaten til bjelken som skal festes. Utspringene motvirker at bjelkene som skal sammenføyes, beveger seg i forhold til hverandre, slik at en separat skråstøtte ikke be-høves i understellstrukturen. Denne applikasjonen tillater at det bygges en enkel, men ekstremt solid understellstruktur. I tillegg vil et festestykke utstyrt med utspring sørge for en hurtigere og forenklet bygging av understellet, fordi utspringene alltid setter rammebjelkene som skal sammenføyes, i en forutbestemt vinkel i forhold til hverandre, slik at mon-terings j igg ikke behøves.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i detalj, med referanser til de vedlagte tegningene, hvor: Figur 1 viser et grunnriss som beskriver noen av de kjente løsningene for sammenføyning av rammebjelker som er nevnt tidligere; Figur 2 viser en skjematisk, perspektivisk skisse av en del av understellstrukturen ifølge oppfinnelsen; Figur 3 viser et skjematisk detaljert utsnitt av understellet i figur 2; Figur 4 viser skjematisk, perspektivisk riss av et festestykke; Figur 5 viser et skjematisk, grunnriss av festestykket; Figur 6 viser et skjematisk riss av en foretrukket tverrsnittsprofil for en rammebjelke; Figur 7 viser et skjematisk grunnriss av et foretrukket motstykke til en festeskrue; Figur 8 viser et skjematisk grunnriss som illustrerer prin-sippet for en foretrukket festeanordning; Figur 9 viser et skjematisk grunnriss som viser anvendelse av festestykket; Figur 10 viser et skjematisk utsnitt av en sammenføyning mellom rammebjelker ved bruk av festestykket i figur 9; Figur lia og 11b viser skjematiske riss sett fra ulike retninger som illustrerer hvordan festestykket opptrer når det blir utsatt for en last, og figur lic representerer de resulterende trykkreftene som utøves på festeplaten; Figur 12 viser et skjematisk grunnriss av en alternativ løs-ning for sammenføyning av kryssende rammebjelker; Figur 13 viser et skjematisk, perspektivisk riss av et festestykke, hvor de to flatene er utstyrt med utspring; Figur 14 viser et skjematisk, perspektivisk riss av et andre

festestykke, hvor de to flatene er utstyrt med utspring; og

Figur 15 viser et skjematisk, perspektivisk riss som illustrerer hvordan festestykket bøyes til en sallignende overflate når det påvirkes av last.

Oppfinnelsen er i høy grad forenklet gjennom tegningene for å tydeliggjøre dens funksjoner. Like deler refereres til ved hjelp av like henvisningstall.

Figur 2 viser deler av et understell for en buss. For å tyde-liggjøre illustrasjonen er strukturen forenklet. Understellet omfatter to parallelle langsgående bjelker 1 med en gitt avstand fra hverandre, med et tilstrekkelig antall tverrgående bjelker 2 som er anordnet på tvers og vanligvis vinkelrett på de langsgående bjelkene. De tverrgående bjelkene strekker seg som enkle, sammenhengende enheter fra en første side av kjø-retøyet til dets andre side. I begge ender av de tverrgående bjelkene er det vertikale søyler 3 som inngår i kjøretøyets karosseri, og som tjener som støtte for profilene, takprofi-lene og platene i karosseriet. Ytterligere støtte kan om nød-vendig etableres for akslingene, motoren og girkassen i understellstrukturen. Figur 3 viser detaljer i understellstrukturen. Langsgående bjelker 1 og en tverrgående bjelke 2 strekker seg i forskjellige nivå, hvor den tverrgående ligger lavest i dette eksempelet. I krysningspunktene mellom bjelkene er det anordnet et festestykke 5 mellom bjelkene for å føye bjelkene sammen og å overføre krefter mellom dem.

Angående kjøretøys understellstruktur, vurderes ikke bare dets solidhet og egnethet til produksjon, men også vekten av understellet må vurderes for å opprettholde fornuftige bren-selskostnader. Bussens understell i figur 2 kan for eksempel bygges ved å bruke rammebjelker i aluminium eller et annet lettmetall. Ved ytterlige å benytte festestykket i stedet for hjørnestykker ifølge kjent teknikk, kan understellet gjøres lettere. Dersom understellets vekt reduseres, er det mulig å benytte en motor med mindre kraft, og dermed en lettere gir-kasse osv. Resultatet blir en lettere enhet enn tidligere.

Figur 3 viser også en foretrukket festeanordning mellom den vertikale søylen 3 og enden på den tverrgående bjelken 2. På endestykket av den tverrgående bjelken er det formet en fes-teutsparing 6, for eksempel ved hjelp av fresing, som er tilpasset bredden av den vertikale søylen, og hvor den vertikale søylen kan plasseres. Dybden i festeutsparingen er fortrinnsvis tilpasset, i det minste tilnærmelsesvis, den vertikale

søylens profil. Dimensjoneringen av den tverrgående bjelken og den vertikale søylen i forhold til hverandre er slik at festeutsparingen, som er tilpasset den vertikale søylen, opp-tar stort sett all plass mellom sideflatene til den tverrgående bjelken, slik at sideflatene former en gaffellignende ende på den tverrgående bjelken. Den tverrgående bjelken og den vertikale søylen som er montert i festeutsparingen på enden av bjelken, er fortrinnsvis montert sammen ved hjelp av

en skrueforbindelse. Armene fra den tverrgående bjelkens ende har derfor åpninger for festeskruene og den vertikale søylen har låsespor som kan motta festeskruene. En annen mulighet er å sammenføye den tverrgående bjelken og den vertikale søylen ved hjelp av sveising eller ved bruk av nagler.

Figurene 4 og 5 viser et festestykke 5. Festestykket er en

platelignende del som kan være relativt tynn. En platetykkel-se på mellom 10 og 40 mm er tilstrekkelig. Den enkleste måten å lage festestykket på er å skjære det ut fra et platemateri-ale med passende tykkelse. Alternative løsninger er å støpe

eller maskinere festestykket fra et passende emne. Festestykket er laget av metall, fortrinnsvis lettmetall som for eksempel aluminium eller en aluminiumslegering, slik at resul-

tåtet blir et lett, værbestandig og lett bearbeidbart festestykke . Om nødvendig kan festestykket også lages av for eksempel komposittplast, eller andre materialer som er egnet til formålet. Festestykkets pris er overkommelig. Festestykket som vises i figurene er heksagonalt, men det kan formes annerledes, slik som rektangulært eller rundt, som vist i figur 9. Uavhengig av valgt form skal festestykket lages slik at det strekker seg ut over sideflatene til de kryssende bjelkene slik at festestykket kan festes til bjelkene gjennom disse utstående flatedelene. Figur 4 og 5 viser hvordan de utstående flatedelene er utstyrt med åpninger 7 for festeskruer 8. For at lasten skal fordeles riktig, er det avgjø-rende at festestykket også dekker seksjonene i hjørnene 9 mellom de kryssende bjelkene. På grunn av kryssfestet til bjelkene, vil den platelignende delen få en sallignende overflate når det utsette for last, som vist i figur 15. Figur lia og 11b, som beskrives i detalj senere, illustrerer hvordan festestykket bøyes sett fra forskjellige vinkler.

En struktur som er montert ved hjelp av skruer, har den for-delen i forhold til en sveiset konstruksjon at den tillater bruk av monteringsjigger som er vesentlig lettere og har en enklere konstruksjon. Ved sveising kreves store jigger for å motta kreftene som oppstår ved termisk ekspansjon. Slike krefter oppstår ikke dersom skrufester benyttes. Videre er det kjent i faget at skrueforbindelse utstår tretthetsvirken-de laster lengre enn sveiseforbindelser.

Figur 6 viser en foretrukket tverrsnittsprofil av en rammebj elke. Profilen er passende for både tverrgående bjelker og langsgående bjelker. Bjelken er fortrinnsvis laget av aluminium eller en aluminiumslegering, selv om også andre materialer, som for eksempel stål, kan benyttes om nødvendig. Profilen er rektangulær, og dens korteste sider 10 er utstyrt med festespor 11 hvor festeskruens motstykke 12, som er vist i figur 7, kan festes. Kantene på festesporet er utstyrt med horisontale partier 13, dvs. festesporets form likner boksta-ven T. Andre profiler er selvsagt også mulig å lage. Det er ikke nødvendig å lage festespor på begge sider av profilen; det vil være tilstrekkelig å ha et festespor på den siden av profilen som er rettet mot festestykket, slik som det er gjort på den nedre bjelken i figur 10. Motstykket 12 til festeskruen er formet som et parallellogram (en slags rombe). Ved å rette motstykket i retning med festesporet 11 på rammebj eiken, kan festestykket skyves på plass i festesporet. Når festeskruen trekkes til i motstykket, vil motstykket rotere i festesporet og stilles opp mot de vertikale veggene 14. Dette stopper rotasjonen av motstykket, og festeskruen begynner å teite det. Figur 8 viser et rotert motstykke 12' tegnet med en strekprikklinje. Det roterte motstykket 12' kan ikke lengre flytte seg ut fra festesporet 11, da det er låst på plass av de horisontale kantene 13 i festesporet. En annen

mulig løsning er å benytte et motstykke med et tverrsnitt som er slik at det ikke kan komme ut av festesporet. Dette skyves på plass i festesporet fra enden av rammebjeiken. Denne typen motstykke er illustrert med en prikket linje 15 i figur 6.

Det er altså forskjellige måter å feste festestykket til bjelkene på.

Festestykket som vises i figur 9 omfatter fortrinnsvis utspringene 16a og 16b på begge sider av stykket. Utspringet 16b som er på undersiden av festestykket er illustrert med en prikket linje. I dette tilfellet har utspringene en slik ut-strekning og dimensjon at de kan skyves inn i festesporet 11 på festeflaten til rammebjeiken, som vist i figur 10. Denne typen festestykke utgjør en enkel metode for å sikre skråav-stiving av understellstrukturen, fordi utspringene holder de kryssende rammebjelkene grundig på plass og motvirker at bjelkene dreies i forhold til hverandre. Utspringene vil også sørge for at rammebjelkene som skal sammenføyes, alltid settes i riktig posisjon i forhold til hverandre, hvor monte-ringen er nøyaktig og monteringsjigger nødvendigvis ikke be-høves i det hele tatt. Et festestykke utstyrt med utspring kan for eksempel lages ved støping eller fresing ut fra et passende emne. Figurene lia og 11b illustrerer festeplatens reaksjon når den utsettes for en last. Grunnet kryssfestet får festeplaten en sallignende form når det utsettes for krefter som virker vertikalt på festeplatens plan. For å klargjøre problemstil-lingen, er det vist to tverrsnitt av en festeplate sett fra ulike retninger: Figur lia viser festeplaten sett fra retning A som indikert i figur 4 og figur 11b viser fra retning B. Figur lic er en graf som illustrere en resulterende belast-ning. Den resulterende kraften består av en komponent for bøyningskraft og en komponent for skjærkraft. Som vist i figur lic er den resulterende kraften overraskende ensartet sammenlignet med tilfellet som er skissert med stiplet linje, hvor festeplaten ikke blir utsatt for en vertikal lastpåkjen-ning. Når det gjelder belastningene, er det viktig at et tilstrekkelig langt parti 30 er skaffet tilveie mellom festeplatens ytre kant og åpningene 7 som er laget for festeskruene,

da dette partiet motvirker at festeplaten bøyes.

Figur 12 viser en løsning hvor en rektangulær festeplate 5 i krysningen mellom en langsgående 1 og en tverrgående 2 bjelke bare rager ut over sideflatene til den langsgående bjelken. I dette tilfellet er festeplaten 5 festet til den tverrgående bjelken 2 med festeskruer 8a på de partiene som rager ut over de nevnte sideflatene, og til undersiden av den langsgående bjelken med festeskrue 8b på det midtre partiet av platen. Festeskruen 8b sitt hode er dimensjonert slik at det passer inn i festesporet 11 i den tverrgående bjelken. Festeplaten som vises i figuren er egnet til bruk på steder hvor kreftene som virker vertikalt på plateplanet er relativt små. Da festeplaten ikke er festet ved hjelp av et kryssfeste, vil den ikke reagere som vist i figurene lia og 11b. Vertikale krefter som utøves på kjøretøyet vil derfor vanligvis bøye festeplaten i en buelignende form. Festeanordningen som er vist i figuren vil uansett kunne stå godt imot horisontale krefter som virker på kjøretøyet, og den kan derved beholde kryssende bjelker i en forutbestemt posisjon i forhold til hverandre. Figur 13 viser en utforming av festestykket 5. En første overflate 40 på festestykket er utstyrt med utspring 41, 42 lokalisert på motsatte kanter av festestykket. Ytterligere er en andre overflate 43 på festestykket utstyrt med andre utspring 44, 45 lokalisert på motsatte kanter av festestykket. De første utspringene 41, 42 danner en første festelinje 46 hvor bjelken som skal festes til den første overflaten 4 0 rettes langs når de første utspringene 41, 42 er rettet mot bjelkens motstående flate, for eksempel ved hjelp av et festespor. De andre utspringene 44, 45 danner en andre festelinje 4 7 hvor bjelken som skal festes til den andre overflaten 43, rettes langs når de andre utspringene 44, 45 er rettet mot bjelkens motstående flate. Utspringene 41, 42, 44, 45 kan være forsynt med festehull 48 for festeskruer. Utspringene som vises i figuren, kan lages enkelt og hurtig ved bruk av et pressverktøy. Figur 14 viser en ytterligere utforming av festestykket 5, hvor den første overflaten 40 på festestykket er forsynt med første utspring 41, 42 som er formet ved å bøye hjørnene på festestykket oppover med et pressverktøy. De første utspringene 41, 42 danner en første festelinje 46 hvor en bjelke kan festes til den første overflaten 40 på festestykket. Tilsvarende danner bøyde hjørner på den andre overflaten 43 på festestykket andre utspring 44, 45, og videre en andre festelinje 47, hvor en bjelke kan festes til den andre overflaten 43 på festestykket. Utspringene som vises i figur 14, er til-tenkt å settes inn i spor i bjelkene, men det er også mulig å dele utspringene i greiner og støtte utspringene mot sideflatene til bjelkene som skal sammenføyes. Utspringene 41, 42, 44, 45 som vises i figur 13 og 14, gjør at en separat støtte til strukturen ikke nødvendigvis behøves. Dessuten låser utspringene 41, 42, 44, 45 bjelkene som skal sammenføyes, i en bestemt posisjon i forhold til hverandre. Av denne grunn kan hjelpemidlene som benyttes til å posisjonere bjelkene, opere-res uavhengig av metoden som fester bjelken og festestykket sammen.

Figur 15 illustrerer hvordan festestykket bøyes til en sallignende flate når det utsettes for vertikale krefter. End-ringen i festestykkets 5 form er representert gjennom stiplede linjer 50, 51.

Tegningene og de tilhørende spesifiseringene skal bare tjene som illustrasjoner av denne oppfinnelse. Oppfinnelsens detaljer kan variere innenfor rammen som patentkravene danner. Med hensyn på fabrikasjon og lastforvaltning, er det å foretrekke at festestykket er festet til bjelkene gjennom en skrueforbindelse. I enkelte tilfeller kan det benyttes andre festeme-toder, slik som sveising og fresing. Festeplaten kan være forsynt med en hurtigkoplende innretning for kopling av platen til rammebjelkene. Den hurtigkoplende innretningen kan for eksempel bestå av et motstykke med passende form som kan festes i et festespor som rammebjeiken er forsynt med. Når innretningen settes i en forutbestemt posisjon, vil innret-ningens form gjøre at den festes tett inntil den horisontale veggen til festesporet, og samtidig at den låses i en posisjon som forhindrer innretningen i å glippe ut av festesporet. Festeplaten kan også formes slik at rammebjelkene kan settes i bestemte vinkler, og ikke nødvendigvis vinkelrett på hverandre.

Claims (6)

1. Et kjøretøyunderstell som omfatter minst to langsgående bjelker (1) som er atskilt i en forutbestemt avstand, og minst en tverrgående bjelke (2) som er tverrgående i forhold til de langsgående bjelkene (1); hvor de langsgående bjelkene (1) og de tverrgående bjelkene (2) ligger i ulike nivå og er ubevegelig festet sammen; og det ytterligere er anordnet et platelignende festestykke (5) i krysningspunktet mellom en langsgående bjelke (1) og en tverrgående bjelke (2), hvor festestykket rager ut over sideflatene til bjelkene i krysningspunktet, karakterisert ved at den tverrgående bjelken (2) strekker seg som en sammenhengende del fra en første side av understellet til dets andre side; at festestykket (5) er festet til den øvre bjelken gjennom de partiene av festestykket som rager ut over sideflatene til bjelken som er under festestykket (5) ; at festestykket (5) er festet til den nedre bjelken gjennom de partiene av festestykket som rager ut over sideflatene til bjelken som er over festestykket (5); og at festestykket (5) er festet til den øvre bjelken på begge sider av bjelken under festestykket (5), og tilsvarende at festestykket (5) er separat festet til den nedre bjelken på begge sider av bjelken over festestykket (5), og at festestykket (5) dermed er festet til bjelkene i et kryssfeste.

2. Et understell ifølge krav 1, karakterisert ved at festestykket (5) er festet til den langsgående bjelken ved hjelp av minst to festeskruer (8) og at festestykket (5) er festet til den tverrgående bjelken (2) ved hjelp av minst to festeskruer (8).

3. Et understell ifølge krav 2, karakterisert ved at den langsgående bjelken (1) og den tverrgående bjelken (2) er forsynt med festespor (11), i det minste på deres sammenføyningsflater som er vendt mot festestykket (5), at festeskruen (8) omfatter et motstykke (12, 15), og at motstykket er tilpasset det nevnte festesporet (11) .

4. Et understell ifølge krav 3, karakterisert ved at festeskruens (8) motstykke (12), på grunn av dets form, låses på plass i festesporet (11) når festeskruen (8) trekkes til.

5. En festemetode som omfatter: å anbringe et platelignende festestykke (5) mellom en øvre bjelke og en nedre bjelke i et kjøretøy, hvorved festestykket (5) er lokalisert i krysningspunktet mellom bjelkene og hvor festestykket (5) rager ut over bjelkenes sideflater; og å feste festestykket (5) ubevegelig til den øvre bjelken og tilsvarende til den nedre bjelken, karakterisert ved at metoden omfatter: å feste festestykket (5) til den øvre bjelken ved de partier av festestykket som rager ut over sideflatene til den nedre bjelken; å feste festestykket (5) til den nedre bjelken ved de partier av festestykket som rager ut over sideflatene til den øvre bjelken; og å feste festestykket (5) til den øvre bjelken på begge sider av den nedre bjelken, og tilsvarende å feste festestykket (5) separat til den nedre bjelken på begge sider av den øvre bjelken, hvorved festet mellom festestykket (5) og den nedre bjelken er tverrgående i forhold til festet mellom festestykket (5) og den øvre bjelken.

6. En festemetode ifølge krav 5, karakterisert ved at metoden omfatter: å tilveiebringe minst ett utspring som er tilordnet den motliggende flaten til den øvre bjelken på sammen-føyningsflaten på den øvre siden av festestykket (5); å tilveiebringe minst ett utspring som er tilordnet den motliggende flaten til den nedre bjelken til sammen-føyningsflaten på den nedre siden av festestykket (5); og å utforme de nevnte utspringene på den øvre siden og på den nedre siden av festestykket (5) slik at de posisjonerer den øvre bjelken og den nedre bjelken i forutbestemt vinkelposisjon i forhold til hverandre.