NO326618B1 - Anlegg for produksjon av biogass og fremgangsmate for reduksjon av levedyktige mikroorganismer. - Google Patents

Anlegg for produksjon av biogass og fremgangsmate for reduksjon av levedyktige mikroorganismer. Download PDF

Info

Publication number
NO326618B1
NO326618B1 NO20030833A NO20030833A NO326618B1 NO 326618 B1 NO326618 B1 NO 326618B1 NO 20030833 A NO20030833 A NO 20030833A NO 20030833 A NO20030833 A NO 20030833A NO 326618 B1 NO326618 B1 NO 326618B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
tank
organic material
ammonia
biogas
lime
Prior art date
Application number
NO20030833A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20030833D0 (no
NO20030833L (no
Inventor
Torben A Bonde
Lars Jorgen Pedersen
Original Assignee
Green Farm Energy As Af 2 Juli
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Green Farm Energy As Af 2 Juli filed Critical Green Farm Energy As Af 2 Juli
Publication of NO20030833D0 publication Critical patent/NO20030833D0/no
Publication of NO20030833L publication Critical patent/NO20030833L/no
Publication of NO326618B1 publication Critical patent/NO326618B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A01AGRICULTURE; FORESTRY; ANIMAL HUSBANDRY; HUNTING; TRAPPING; FISHING
    • A01CPLANTING; SOWING; FERTILISING
    • A01C3/00Treating manure; Manuring
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61LMETHODS OR APPARATUS FOR STERILISING MATERIALS OR OBJECTS IN GENERAL; DISINFECTION, STERILISATION OR DEODORISATION OF AIR; CHEMICAL ASPECTS OF BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES; MATERIALS FOR BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES
    • A61L11/00Methods specially adapted for refuse
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61LMETHODS OR APPARATUS FOR STERILISING MATERIALS OR OBJECTS IN GENERAL; DISINFECTION, STERILISATION OR DEODORISATION OF AIR; CHEMICAL ASPECTS OF BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES; MATERIALS FOR BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES
    • A61L2/00Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor
    • A61L2/0005Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor for pharmaceuticals, biologicals or living parts
    • A61L2/0011Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor for pharmaceuticals, biologicals or living parts using physical methods
    • A61L2/0023Heat
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61LMETHODS OR APPARATUS FOR STERILISING MATERIALS OR OBJECTS IN GENERAL; DISINFECTION, STERILISATION OR DEODORISATION OF AIR; CHEMICAL ASPECTS OF BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES; MATERIALS FOR BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES
    • A61L2/00Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor
    • A61L2/0005Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor for pharmaceuticals, biologicals or living parts
    • A61L2/0082Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor for pharmaceuticals, biologicals or living parts using chemical substances
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61LMETHODS OR APPARATUS FOR STERILISING MATERIALS OR OBJECTS IN GENERAL; DISINFECTION, STERILISATION OR DEODORISATION OF AIR; CHEMICAL ASPECTS OF BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES; MATERIALS FOR BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES
    • A61L2/00Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor
    • A61L2/02Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor using physical phenomena
    • A61L2/04Heat
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61LMETHODS OR APPARATUS FOR STERILISING MATERIALS OR OBJECTS IN GENERAL; DISINFECTION, STERILISATION OR DEODORISATION OF AIR; CHEMICAL ASPECTS OF BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES; MATERIALS FOR BANDAGES, DRESSINGS, ABSORBENT PADS OR SURGICAL ARTICLES
    • A61L2/00Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor
    • A61L2/16Methods or apparatus for disinfecting or sterilising materials or objects other than foodstuffs or contact lenses; Accessories therefor using chemical substances
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F11/00Treatment of sludge; Devices therefor
    • C02F11/18Treatment of sludge; Devices therefor by thermal conditioning
    • C02F11/185Treatment of sludge; Devices therefor by thermal conditioning by pasteurisation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C05FERTILISERS; MANUFACTURE THEREOF
    • C05FORGANIC FERTILISERS NOT COVERED BY SUBCLASSES C05B, C05C, e.g. FERTILISERS FROM WASTE OR REFUSE
    • C05F17/00Preparation of fertilisers characterised by biological or biochemical treatment steps, e.g. composting or fermentation
    • C05F17/40Treatment of liquids or slurries
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C05FERTILISERS; MANUFACTURE THEREOF
    • C05FORGANIC FERTILISERS NOT COVERED BY SUBCLASSES C05B, C05C, e.g. FERTILISERS FROM WASTE OR REFUSE
    • C05F17/00Preparation of fertilisers characterised by biological or biochemical treatment steps, e.g. composting or fermentation
    • C05F17/50Treatments combining two or more different biological or biochemical treatments, e.g. anaerobic and aerobic treatment or vermicomposting and aerobic treatment
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C05FERTILISERS; MANUFACTURE THEREOF
    • C05FORGANIC FERTILISERS NOT COVERED BY SUBCLASSES C05B, C05C, e.g. FERTILISERS FROM WASTE OR REFUSE
    • C05F17/00Preparation of fertilisers characterised by biological or biochemical treatment steps, e.g. composting or fermentation
    • C05F17/80Separation, elimination or disposal of harmful substances during the treatment
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C05FERTILISERS; MANUFACTURE THEREOF
    • C05FORGANIC FERTILISERS NOT COVERED BY SUBCLASSES C05B, C05C, e.g. FERTILISERS FROM WASTE OR REFUSE
    • C05F3/00Fertilisers from human or animal excrements, e.g. manure
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F1/00Treatment of water, waste water, or sewage
    • C02F1/20Treatment of water, waste water, or sewage by degassing, i.e. liberation of dissolved gases
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F1/00Treatment of water, waste water, or sewage
    • C02F1/66Treatment of water, waste water, or sewage by neutralisation; pH adjustment
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F11/00Treatment of sludge; Devices therefor
    • C02F11/02Biological treatment
    • C02F11/04Anaerobic treatment; Production of methane by such processes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2103/00Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated
    • C02F2103/22Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated from the processing of animals, e.g. poultry, fish, or parts thereof
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02ATECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A40/00Adaptation technologies in agriculture, forestry, livestock or agroalimentary production
    • Y02A40/10Adaptation technologies in agriculture, forestry, livestock or agroalimentary production in agriculture
    • Y02A40/20Fertilizers of biological origin, e.g. guano or fertilizers made from animal corpses
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02EREDUCTION OF GREENHOUSE GAS [GHG] EMISSIONS, RELATED TO ENERGY GENERATION, TRANSMISSION OR DISTRIBUTION
    • Y02E50/00Technologies for the production of fuel of non-fossil origin
    • Y02E50/30Fuel from waste, e.g. synthetic alcohol or diesel
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/10Process efficiency
    • Y02P20/129Energy recovery, e.g. by cogeneration, H2recovery or pressure recovery turbines
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/10Process efficiency
    • Y02P20/133Renewable energy sources, e.g. sunlight
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/141Feedstock
    • Y02P20/145Feedstock the feedstock being materials of biological origin
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02WCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES RELATED TO WASTEWATER TREATMENT OR WASTE MANAGEMENT
    • Y02W10/00Technologies for wastewater treatment
    • Y02W10/20Sludge processing
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02WCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES RELATED TO WASTEWATER TREATMENT OR WASTE MANAGEMENT
    • Y02W30/00Technologies for solid waste management
    • Y02W30/40Bio-organic fraction processing; Production of fertilisers from the organic fraction of waste or refuse

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Soil Sciences (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • Water Supply & Treatment (AREA)
  • Thermal Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Hydrology & Water Resources (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Environmental Sciences (AREA)
  • Processing Of Solid Wastes (AREA)
  • Treatment Of Sludge (AREA)
  • Fertilizers (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Apparatus For Disinfection Or Sterilisation (AREA)
  • Gas Separation By Absorption (AREA)
  • Physical Water Treatments (AREA)
  • Removal Of Specific Substances (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Secondary Cells (AREA)

Description

Oppfinnelsens område
I et første aspekt, gjelder denne oppfinnelsen en anaerob fordøyelse av animalsk møkk, energiavlinger og tilsvarende organiske substrater. Prosessen er i stand til å raffinere næringsmidler omfattet i den fordøyde biomassen til gjødningsmidler av kommersiell kvalitet. Biogassen og slamsepareringssystemene i henhold til denne oppfinnelsen er fortrinnsvis integrert med operasjoner i forbindelse med husdyrhold i et totalkonsept hvor de interne og eksterne ytelsene til husdyrholdet blir optimalisert.
Ett ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er den mulige anvendelsen å avhende dyreavfall i form av dyrekadaver, slaktehusavfall, kjøtt og beinmel osv. Avfallet blir raffinert i anlegget til gjødselsmidler for å anvendes på jordbruksarealer. Et mulig innhold av BSE-prioner eller andre prioner blir vesentlig redusert, om ikke eliminert i prosessen. Dyreproduktene blir i dette konseptet ikke bare brukt som for men også som gjødsel. Destruksjonen av mulige BSE-prioner i biomassen behandlet i anlegget i kombinasjon med bruken av raffinerte biomasser som gjødsler i stedet for for vil hovedsakelig redusere/eliminere risikoen for å infisere dyr eller mennesker med BSE-prioner eller modifikasjoner.
De indre ytelsene gjelder kvalitetsaspekter relatert til behandlingen av bygninger som huser dyr, heretter kalt driftsbygninger, og inkluderer industriell hygiene, dyrenes velferd, kontroll med gass- og støvutslipp og matsikkerhet. De eksterne ytelsene gjelder hovedsakelig energiproduksjon og kontroll av utslipp til miljøet av næringsmidler og drivhusgasser og salg av høykvalitets matprodukter så vel som alternativ måte for å avhende dyrekadaver og lignende.
Oppfinnelsens bakgrunn
Ammoniakkavdrivning
Kjemien til ammoniakk er velkjent og avdrivning av ammoniakk fra forskjellige fluider er en godt kjent industriell prosess. Det har f.eks. blitt anvendt av sukkerindustrien (Bunert et al. 1995; Chacuk et al. 1994; Benito og Cubero 1996)
og av kommuner ved behandling av refuseringer fra fyllplasser (Cheung et al.
1997). Ammoniakk kan også strippes fra griseslam basert på de samme prinsippene som i industrien (Liao et al. 1995).
Det fundamentale prinsippet for storskala stripping av ammoniakk er å øke pH og lufte og varme avfallsvannet fra slammet. Det er ofte Ca(OH)2 eller CaO som er anvendt for å øke pH. Andre baser kan anvendes slik som NaOH eller KOH. Kalk er imidlertid anvendt i industriskala f.eks. i sementindustrien og er derfor billig og lett tilgjengelig som bulkvare.
Der hvor fjernet ammoniakk blir absorbert og ammoniakk-konsentrat produsert, blir svovelsyre ofte anvendt i absorpsjonskolonnen. Svovelsyre er en industriell bulkvare og er tilgjengelig i teknisk kvalitet som er egnet for bruk i absorpsjonskolonner for å avdrive ammoniakk fra slam og andre avfallsvann (f.eks. Sacuketal. 1994).
Basert på erfaringen oppstått i sukkerindustrien har det blitt funnet at de mest egnede parameterverdiene er: temperatur 70°C, pH i området 10-12, og et forhold flytende; gass på 1:800, 96 % affektivitet.
For å avdrive ammoniakk fra slam er det funnet at de optimale parameterverdiene ved lave temperaturer er: temperatur 22°C, pH på ca. 10-12, forhold flytende: gass på 1:2000, 90 % affektivitet, 150 timers drift (Liao et al. 1995).
Referanser:
Benito G. G. and Cubero M. T. G. (1996) Ammonia elimination from beet sugar factory condensate streams by a stripping-reabsorbing system. Zuckerindustrie 121, 721-726.
Bunbert U., Buczys R., Bruhns M., and Buchholz K. (1995) Ammonia stripping. Zuckerindustrie 120, 960-969.
Chacuk A., Zarzycki R., and Iciek J. (1994) A mathematical model of absorption stripping columns for removal of ammonia from condensates. Zuckerindustrie 119, 1008-1015.
Cheung K. C, Chu L. M., and Wong M. H. (1997) Ammonia stripping as a pretreatment for landfill leachate. Water Air and Soil Pollution 94, 209-221.
Liao, P. H., Chen A., and Lo K. V. (1995) Removal of nitrogen from swine manure wastewaters by ammonia stripping. Biotechnology & Applied Microbiology 54, 17-20.
Alkali og termiske hydrolyser
Termisk forbehandling av biomasse før anaerob fordøyelse er en teknologi som er godt beskrevet i litteraturen, f.eks. Li og Noike (1992). I de senere år har termisk forbehandling av kommunalt avfall også blitt anvendt i kommersiell skala av Cambi AS, Billingstad, Norge.
Wang et al. (1997a og b) fant at termisk forbehandling av kommunalt avfall ved 60°C og en hydraulisk residenstid på 8 dager resulterte i en økt metanproduksjon på 52,1 %. Tilsvarende resultater ble funnet av Tanaka et al. (1997), kombinasjonen med basiske hydrolyser ga imidlertid den høyeste økningen i gassutbytte (200 %). McCarty et al. har utført en serie av studier som viser at kombinasjonen av termiske og basiske hydrolyser øker gassutbyttet vesentlig. pH skal imidlertid være rundt 10-12, og fortrinnsvis 11 eller høyere, før den kjemiske hydrolysen produserer et signifikant ytterligere gassutbytte.
Resultatene til Wang et al. (1997) viser at utgangsparameterverdier for ammoniakkavdrivning under seksjon 2.1 (pH på ca. 10-12, fortrinnsvis 11 eller mer, og temperatur på ca. 70°C eller mer i en uke) vil øke gassutbyttet.
Referanser:
Li Y. Y., and Noike T. (1992) Upgrading of anaerobic digestion of waste activated sludge by thermal pre-treatment. Water Science and Technology 26, 3-4.
McCarty P. L., Young L. Y., Gossett J. M., Stuckey D. C., and Healy Jr. J. B. Heat treatment for increasing methane yield from organic materials. Stanford University, California 94305 USA.
Tanaka S., Kobayashi T. Kamiyama K. and Bildan M. L. N. S. (1997) Effects of thermo chemical pre-treatment on the anaerobic digestion of waste activated sludge. Water Science and Technology 35, 209-215.
Wang Q., Noguchi C, Hara Y., Sharon C., Kakimoto K., and Kato Y. (1997a) Studies on anaerobic digestion mechanisms: Influence of pre-treatment temperature on biodegradation of waste activated sludge. Environmental Technology 18, 999-1008.
Wang Q., Noguchi C. K., Kuninobu M., Hara Y., Kakimoto K. Ogawa H. I. and Kato Y. (1997b) Influence of hydraulic retention time on anaerobic digestion of pre-treated sludge. Biotechnology Techniques 11, 105-108.
H<y>gienisering
Hygienisering av slam før transport og feltanvendelser utgjør en viktig strategi for å redusere risikoen for å spre zoologiske mikrober og veterinære vimser, bakterier og parasitter (f.eks. Bendixen 1999). Anaerob fordøyelse har vist seg effektivt til å redusere antallet zoologiske mikrober i slam, men kan ikke eliminere disse organismene (Bendixen 1999; Pagilla et al. 2000). Bruk av CaO for hygienisering av kloakkslam har også vist at Ascaris-egg og parasitter (Eriksen et al. 1996) og viruset blir redusert vesentlig, dog ikke fullstendig (Turner og Burton 1997).
Referanser:
Bendixen H. J. Hygienic safety - results of scientific investigations in Denmark (sanitation requirements in Danish biogas plants). Hohenheimer Seminar IEA Bioenergy Workshop March 1999.
Eriksen L., Andreasen P. Ilsoe B. (1996) Inactivation of Ascaris suum eggs during storage in lime treated sewage sludge. Water Research 30, 1026-1029.
Pagilla K. R., Kim H., and Cheunbarn T. (2000) Aerobic thermophile and anaerobic mesopile treatment of swine waste. Water Research 34, 2747-2753.
Turner C. and Burton C. H. (1997) The inactivation of viruses in pig slurries: a review. Bioresource Technology 61, 9-20.
Skum
Skumdannelse forbundet med anaerob fordøyelse kan utgjøre et seriøst problem for driften av fermentorene. Et antall substanser for remediering av skum er kommersielt tilgjengelig inkludert forskjellige polymerer, planteoljer (f.eks. rapsolje) og forskjellige salter (f.eks. Vardar-Sukan 1998). Polymerer kan imidlertid forårsake miljømessige bekymringer og er ofte dyre og inneffektive.
Referanser:
Vardar-Sukan F. (1998) Foaming: consequences, prevention and destruction. Biotechnology Advances 16, 913-948.
Flokkulering
Kalsiumioner er et velkjent middel for å flokkulere substanser og partikler under dannelsen av kålsiumbroer mellom organiske og uorganiske substanser i løsning eller suspensjon og dermed danne «flokker» av partikler (f.eks. Sanin og Vesilid 1996). For denne årsak har kalsium blitt anvendt for å avvanne kloakkslam (Higgins ogNovak 1997).
Referanser:
Higgins M. J. and Novak J. T. (1997). The effects of eat ions on the settling and dewatering of activated sludge's: Laboratory results. Water Environment Research 69,215-224.
Sanin F. D., and Vesilind P. A. (1996) Synthetic sludge: A physical/chemical model in understanding bio flocculation. Water Environment Research 68, 927-933.
Dekantersentrifugeslamseparering. P fjerning
Dekantersentrifuger har blitt anvendt i mange industrielle prosesser i de siste hundrede årene.
Blant nyere eksempler på bruk av dekantersentrifuger er Novo Nordisk anlegget i Karlundborg hvor alt avfall fra en stor insulinfermenteringsenhet blir behandlet. Også kommunalt avfall ble avvannet ved hjelp av dekantersentrifuger (Alfa Laval A/S). Dekantersentrifugene separerer den tørre (faste) materien fra slammet eller avfallet, mens vannfasen og det avviste vannet ledes til et konvensjonelt kloakkbehandlingsanlegg.
Eksperimenter med separering av kveg, griser og avgasset slam viser at dekantersentrifugene kan behandle all møkk uten vanskeligheter. Det har også blitt funnet at sentrifugene fjerner ca. 70 % av det faste stoffet, 60-80 % av totale P og kun 14 % av total N fra en slam fra tidligere fordøyd termosøyle (Møller et al.
1999; Møller 2000a). De tilsvarende verdiene for råslam fra gris og kveg var noe lavere. Det bør bemerkes at kun 14 % av total N fjernes fra avfallet.
De totale behandlingskostnader har blitt kalkulert til 5 DKK pr. m3 slam i et slamvolum på 20000 tonn eller mer. I disse situasjoner hvor slamvolumet overskrider 20000 tonn blir dekantersentrifugene kosteffektive og billige instrumenter for separering av tørr materie og total P fra slam (Møller et al. 1999).
Under normale betingelser er det ikke interesse for å behandle slam i en dekantersentrifuge, fordi det ikke er forbundet med noen volumreduksjon eller andre fordeler til bøndene. Ammoniakktapet etterfølgende feltanvendelser av behandlet slam kan reduseres noe på grunn av en økt infiltreringshastighet ned i bakken (Møller 2000b), men dette er på langt nær et tilstrekkelig insentiv for bøndene til å bruke dekantersentrifuger.
Referanser:
Møller H. B. (2000a) Opkoncentrering af næringsstoffer i husdyrgødning med dekantercentrifuge og skruepresse. Notat 12. september 2000, Forskningscenter Bygholm.
Møller H. B. (2000b) Gode resultater med at separere gylle. Maskinbladet 25. august 2000.
Møller H. B., Lund I., and Sommer S. G. (1999) Solid-liquid separation of livestock slurry: efficiency and cost.
Alfa Laval A/S Gylleseparering. Separeringsresultater med decantercentrifuge.
P- utfelline
Løst P vil utfelles omtrent umiddelbart etterfølgende tilsetning av Ca som kalsiumfosfat Ca3 (P04)2 (Cheung et al. 1995).
Referanser:
Cheung K. C, Chu L. M., and Wong M. H. (1997) Ammonia stripping as a pre-treatment for landfill leachate. Water Air and Soil Pollution 94, 209-221.
Forhindring av struvittdannelse
Det er et ytterligere viktig aspekt ved P-utfelling i kombinasjon med avdrivning av ammoniakk å forhindre dannelse av struvitt (MgNE^PC^). Struvitt utgjør et betydelig driftsproblem i varmevekslere, transport i rør osv. (Kriiger 1993). Mekanismen er P-fjerning ved dannelse av CaPC«4 såvel som avdrivning av ammoniakk ved strippeprosessen. P- og ammoniakkavdrivning hindrer dannelsen av struvitt.
Referanser:
Kruger (1993) Struvit dannelse i biogasfaellesanlæg. Kriiger WasteSystems AS.
Filtrering av rejectvann
Systemer for endelig behandling og membranfiltrering av rejectvann har blitt presentert i løpet av de ti siste årene i form av f.eks. membrananlegg (BioScan A/S, Ansager ApS) og anlegg basert på dampkompresjon (Funk A/S, Bjørnkjær Maskinfabrikker A/S). Disse systemene vil vanligvis resultere i en bruttokostnad pr. m slam på 50-100 DKK. Anleggene er heller ikke i stand til å behandle andre typer møkk enn griseslam.
Volumreduksjonen oppnådd ved disse anleggene er ofte ikke mer enn 50-60 %, noe som betyr at feltanvendelser av restene i alle tilfeller avhenger av konvensjonelle innretninger. Dermed er ikke disse anleggene konkurransedyktige på grunn av kostnadsnivået og/eller begrenset volumreduksjon.
Det er imidlertid viktig å betrakte og anerkjenne kostnadsnivåene i disse anleggene. Det er også verdifult å betrakte energiforbruket i form av elektrisitet som den mekaniske dampkompresjonen forårsaket dvs. ca. 50 kWh/tonn behandlet slam. Dette betyr at membranene, under antagelsen av at vannfasen som skal filtreres kun består av salter og minimale mengder tørrstoff som ikke produserer kjelstein eller groingsproblemer, kan være i stand til å utkonkurrere fordampningsteknologier.
Referanser:
Argaman Y. (1984) Single sludge nitrogen removal in an oxidation ditch. Water Research 18, 1493-1500.
Blouin M., Bisaillon J. G., Beudet R., and Ishague M. (1988) Aerobic biodegradation of organic matter of swine waste. Biological Wastes 25, 127-139.
Bouhabila E. H., Aim R. B., and Buisson H. (1998) Micro filtration of activated sludge using submerged membrane with air bubbling (application to wastewater treatment). Desalination 118, 315-322.
Burton C. H., Sneath R. W., Misselbrook T. H., and Pain B. F. (1998) Journal of Agricultural Engineering Research 71, 203.
Camarro L., Diaz J. M. and Romero F. (1996) Final treatments for anaerobically digested piggery effluents. Biomass and Bioenergy 11, 483-489.
Doyle Y. and de la Noiie J. (1987) Aerobic treatment of swine manure: Physicochemical aspects. Biological Wastes 22, 187-208.
Engelhardt N., Firk W., and Warnken W. (1998) Integration of membrane filtration into the activated sludge process in municipal wastewater treatment. Water Science and Technology 38, 429-436.
Garraway J. L. (1982) Investigations on the aerobic treatment of pig slurry. Agricultural Wastes 4, 131-142.
Ginnivan M. J. (1983) The effect of aeration on odour and solids of pig slurries. Agricultural Wastes 7, 197-207.
G6nenc I. E. and Harremoes P. (1985) Nitrification in rotating dise systems-I. Criteria for transition from oxygen to ammonia rate limitation. Water Research 19, 1119-1127.
Scott J. A.; Neilson D. J. Liu W., and Boon P. N. (1998) A dual function membrane bioreactor system for enhanced aerobic remediation of high-strength industrial waste. Water Science and Technology 38, 413-420.
Silva C. M., Reeve D. W., Husain H., Rabie H. R., and Woodhouse K. A. (2000) Journal of Membrane Science 173, 87-98.
Visvanathan C, Yang B-S., Muttamara S., and Maythanukhraw R. (1997) Application of air back flushing in membrane bioreactor. Water Science and Technology 36, 259-266.
Zaloum R., Coron-Ramstrim A.-F. Gehr R. (1996) Final clarification by integrated filtration within the activated sludge aeration tank. Environmental Technology 17, 1007-1014.
Kalkkoking
Termisk og kjemisk hydrolyse ved temperaturer på mindre enn 100°C og dermed trykk ved ca. 1 atmosfære representerer én mulighet for å øke tilgjengeligheten til organisk materiale for biogassgenerering. De komplekse karbohydratene slik som cellulose, hemicelluloser og lignin vil imidlertid ikke fullstendig hydrolyseres ved slike behandlinger. Fibre fra strå, mais og andre avlinger blir ikke gjort tilgjengelig for metandannelse ved slike behandlinger (Bjerre et al. 1996; Schmidt og Thomsen 1998; Thomsen og Schmidt 1999; Sirohi og Rai 1998). En basisk kalkkoking ved moderate temperaturer over 100°C er godt egnet for å gjøre disse substrater tilgjengelig for mikrobiell nedbrytning (Curelli et al. 1997; Chang et al. 1997; Chang et al. 1998).
Denne behandlingen når den anvendes på cellulosefibre fra sukkerrør kappet til 0,5 mm (med 4 % CaO, 200°C og 16 bar), deler opp cellulosen i små organiske syrer som maursyre, eddiksyre, melkesyre osv. Metangenereringen fra behandlet cellulose blir dermed så høy som 70 % av den tilsvarende mengden fra karbohydrater som ren glukose (Azzam og Naser 1993). Også grøntfor kan behandles i en kalkkoker, men ved lavere temperaturer. Det har blitt vist at det optimale resultatet ble oppnådd når vannhyasintene ble utsatt for pH 11 og 121°C (Patel et al. 1993).
Dannelse av PAH og substanser som motvirker metanbakterien kan dannes ved eleverte temperaturer (Varhegyi et al. 1993; Patel et al. 1993). Dette fenomenet har imidlertid ikke blitt sett ved de relativt moderate temperaturer anvendt ved kalkkoking sammenlignet med pyrolyse (Azzam et al. 1993). Under pyrolyse er temperaturene så høye at biomassen spaltes direkte i gasser som hydrogen, metan og karbonmonoksid, men dessverre også PAH og andre forurensninger.
Referanser:
Azzam A. M. and Nasr M. I. (1993) Physicothermochemical pre-treatments of food processing waste for enhancing anaerobic digestion and biogas fermentation. Journal of Environmental Science and Engineering 28, 1629-1649.
Bjerre A. B., Olesen A. B., Fernquist T., Ploger A., Schmidt A. S. (1996) Pre-treatment of wheat straw using combined wet oxidation and alkaline hydrolyses resulting in convertible cellulose and hemicelluloses. Biotechnology and Bioengineering 49, 568-577.
Chang V. S., Nagwani M., Holtzapple M. T. (1998) Original articles - Lime pre-treatment of crop residues bagasse and wheat straw. Applied Biochemistry and Biotechnology Part A - Enzyme Engineering and Biotechnology 74, 135-160.
Chang V. S., Barry B., Holtzapple M. T (1997) Lime pre-treatment of switchgrass. Applied Biochemistry and Biotechnology Part A - Enzyme Engineering and Biotechnology 63-65, 3-20.
Curelli N., Fadda M. B., Rescigno A., Rinaldi A. C, soddu G., Sollai E., Vaccargiu S., Sanjust E., Rinaldi A. (1997) Mild Alkaline/oxidative pre-treatment of wheat straw. Process Biochemistry 32, 665-670.
Patel V., Desai M., and Madamwar D. (1993) Thermo chemical pre-treatment of water hyacinth for improved biomethanation. Applied Biochemistry and Biotechnology 42, 67-74.
Schmidt A. S. and Thomsen A. B. (1998) Optimisation of wet oxidation pre-treatment of wheat straw. Bioresource Technology 64, 139-152.
Sirohi S. K. and Rai S. N. (1998) Optimisation of treatment conditions of wheat straw with lime: Effect of concentration, moisture content and treatment time on chemical composition and in vitro digestibility. Animal Feed Science and Technology 74, 57-62.
Thomsen A. B. and Schmidt A. S. (1999) Further development of chemical and biological processes for production of bio ethanol: optimisation of pre-treatment processes and characterisation of products. Risø National Laboratory, Roskilde, Denmark.
Varhegyi G., Szabo P., Mok W. S. L., and Antal M. J. (1993) Kinetics of the thermal decomposition of cellulose in sealed vessels at elevated pressures. Journal of Analytical and Applied Pyrolysis 26, 159-174.
Ensilering av energiavlinger
Den konvensjonelle bruken av energiavlinger er hovedsakelig i form av faste brennstoff for forbrenning (piletre som trekapp, strå eller hele korn) eller som brennstoff for motorer (rapsolje). På en eksperimentell basis har sukkerrør og strå blitt anvendt i produksjon av etanol (Parsby; Sims 2001; Gustavsson et al. 1995; Wyman and Goodman 1993; Kuch 1998). I andre deler av verden er bruken av energiavlinger utbredt og utsatt for mye forskning. Bruken av jord såvel som marine og ferskvannsplanter er vel dokumentert (Gunaseelan 1997; Jewell et al. 1993; Jarwis et al. 1997). Noen studier ser ut til å indikere at anaerob fermentering av energiavlinger er konkurransedyktige med andre anvendelser av biomasse (Chynoweth D. P., Owens J. M., og Legrand R. 2001).
Bruken av energiavlinger er godt motivert. Bruken av strå er organisert på en måte som antagelig gjør at denne praksisen blir et konsept som blir anvendt for et antall kommende år. Bruken av trekapp ser ut til å være økonomisk og praktisk levedyktig. Forbrenning av sereale kornsorter har på en annen side reist etiske motforestillinger. Produksjonen av sereale kornsorter er også uunngåelig forbundet med bruk av fertillisatorer og pestisider og N-tap fra jordene. N blir også tapt under forbrenningen av biomasse.
Referanser:
Beck J. Co-fermentation of liquid manure and beets as a regenerative energy. University of Hohenheim, Dep. Agricultural Engineering and Animal Production. Personal communication.
Chynoweth D. P., Owens J. M., and Legrand R. (2001) Renewable methane from anaerobic digestion of biomass. Renewable Energy 22, 1-8.
Gunaseelan V. N. (1997) Anaerobic digestion of biomass for methane production: A review. Biomass and Bioenergy 13, 83-114.
Gustavsson L., Borjesson P., Bengt J., Svenningson P. (1995) Reducing CO2 emissions by substituting biomass for fossil fuels. Energy 20, 1097-1113.
Jewell W. J., Cummings R. J., and Richards B. K. (1993) Methane fermentation of energy crops: maximum conversion kinetics and in situ biogas purification. Biomass and Bioenergy 5, 261-278.
Jarvis Å., Nordberg, Å., Jarlsvik T., Mathiesen B., and Svensson B. H. (1997) Improvement of a grass-clover silage-fed biogas process by the addition of cobalt. Biomass and Bioenergy 12, 453-460.
Kuch P. J., Crosswhite W. M. (1998) The agricultural regulatory framework and biomass production. Biomass and Bioenergy 14, 333-339.
Parsby M. Halm og energiafgrøder - analyser af økonomi og miljø. Rapport Nr. 87, Statens Jordbrugs og Fiskeriøkonomiske Institut.
Sims R. H. E. (2001) Bioenergy - a renewable carbon sink. Renewable Energy 22, 31-37.
Wyman C. E. and Goodman B. J. (1993) Biotehcnology for production of fuels chemicals and materials from biomass. Applied Biochemistry and Biptechnology 39, 41-59.
Banks C. J. and Humphreys P. N. (1998) The anaerobic treatment of a ligno-cellulosic substrate offering little natural pH buffering capacity. Water Science and Technology 38, 29-35.
Colleran E., Wilkie A., Barry M., Faherty G., 0'kelly N. and Reynolds P. J. (1983) One and two stage anaerobic filter digestion of agricultural wastes. Third Int. Symp. on Anaerobic Digestion, pp. 285-312, Boston MA (1983).
Dugba P. N., and Zhang R. (1999) Treatment of dairy wastewater with two-stage anaerobic sequencing batch reactor systems - thermopile versus mesopile operations. Bioresource Technology 68, 225-233.
Ghosh S., Ombregt J. P., and Pipyn P. (1985) Methane production from industrial wastes by two-phase digestion. Water Research 19, 1083-1088.
Han Y., Sung S., and Dague R. R. (1997) Temperature-phased anaerobic digestion of wastewater sludge's. Water Science and Technology 36, 367-374.
Krylova N. I., Khabiboulline R. E., Naumova R. P. Nagel M. A. (1997) The influence of ammonium and methods for removal during the anaerobic treatment of poultry manure. Journal of Chemical Technology and Biotechnology 70, 99-105.
Hansen K. H., Angelidaki I., Ahring B. K. (1998) Anaerobic digestion of swine manure: inhibition by ammonia. Water Research 32, 5-12.
Kayhanian M. (1994) Performance of high-solids anaerobic digestion process under various ammonia concentrations. Journal of Chemical technology and Biotechnology 59, 349-352.
Wang Q., Noguchi C. K., Kuninobu M., Hara Y., Kakimoto K., Ogawa H. I., and Kato.Y. (1997) Influence of hydraulic retention time on anaerobic digestion of pre-treated sludge. Biotechnology Techniques 11, 105-108.
Avhendingssvstemer for dyrekadavere. osv.
Dagens avhendingssystem for dyrekadavere er organisert av registrerte anlegg som er lisensiert for å prosessere dyrekadavrene. Kadaverne blir hovedsakelig brukt til produksjon av kjøtt og benmel som tradisjonelt har blitt brukt som dyrefor.
Den aktuelle BSE-krisen har stoppet denne praksisen ved en regulerende forordring fra EU-kommisjonen, som sier at kjøtt og benmel ikke kan brukes som dyrefor.
Husdyrholdssektoren og forbundne forretninger i Europa er derfor stilt overfor utfordringen å finne alternativ bruk av kjøtt og benmel eller alternative måter å avhende kjøttet. Dette er imidlertid en vanskelig oppgave på grunn av begrensninger som oppstår på grunn av risikoen for å spre BSE-prionene eller andre prioner som muligens er tilstede i kjøttet eller andre fraksjoner av dyrekadavrene.
Bruken av kjøtt og benmel eller dyrekadavere i konvensjonelle biogassanlegg er i hvert fall ikke tilrådelig og kun delvis mulig. Prosesseringen av dyrekadavere i anlegg lisensiert for å prosessere slike dyr blir vanligvis utført ved temperaturer rundt 130°C med trykk rundt 2-3 bar med en oppholdstid på 20 min. Slike betingelser er ikke funnet i konvensjonelle biogassanlegg.
De nedenfor nevnte patenter og patentsøknader danner del av kjent teknikk.
DE 3737747 beskriver et anlegg og en prosess for å fjerne N. CaO tilsettes til møkken fra hvilket ammoniakken skal fjernes, hvor ammoniakken absorberes i vannløsning som inneholder saltsyre. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, utnyttelse av energiavlinger, absorbering av ammoniakk i svovelløsning, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
DE 4201166 beskriver en fremgangsmåte for samtidig behandling av forskjellige organiske avfallsprodukter, hvor avfallsproduktene separeres i tre fraksjoner som inneholder forskjellige mengder faste komponenter. Fastfraksjonene homogeniseres før fermentering og biogassproduksjon. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, utnyttelse av energiavlinger, absorbering av ammoniakk, svovelløsning, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller en etablert rørledning for naturgass.
DE 4444032 beskriver et anlegg og en prosess hvor slurry i en første reaktor blir blandet, luftet og tilsatt kalk ved en pH på 9,5 for å fjerne ammoniakk. I den andre reaktoren ble et salt inneholdende jern og en polymer tilsatt for å nøytralisere slurryen og utfelle faste stoffer. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet, forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, utnyttelse av energiavlingen, absorbering av ammoniakk i svovelløsning, utfelling av fosfor, fra en forhindring av survittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller en etablert rørledning for naturgass.
DE 196615063 beskriver en prosess hvor ammoniakk fjernes fra fermentert møkk. Et annet aspekt ved oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller gjennom en etablert rørledning for naturgass.
EP 0286115 beskriver en fremgangsmåte for å produsere biogass hvor møkk tilsettes fettsyrer og blandinger inneholdende fettsyrer. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av stuvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
EP 0351922 beskriver et anlegg og en prosess hvor fjerning av ammoniakk, karbondioksid og fosfat inntreffer fra flytende møkk. Møkken transporteres fra bondegården i tankbiler til et anlegg hvor slam blir behandlet med varmluft og hvor ammoniakk og karbondioksid fjernet delvis. Den gjenværende delen av slammet varmes og tilsettes kalk til en pH på 10-11, ved hvilket ammoniakk fjernes og kalsiumfosfat dannes. Den fjernede ammoniakken ble absorbert i en syreløsning ved dannelse av ammoniumsalt, som tørkes og utnyttes som fertilisator. En dekantersentrifuge anvendes for å separere faste deler fra slammet. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, utnyttelse av energiavlingene, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
ES 2100123 beskriver et anlegg og en prosess hvor flytende møkk blir renset, organiske komponenter blir nedbrutt og utfelte faststoffer fjernes ved dekanteringssentrifugering. Væsken tilsettes syre og spres i landjord, eller blir ytterligere renset ved innblanding av luft og ved at ammoniakk fjernes. Rensevæskene blir avledet til et vannrenseanlegg. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk ved et tidlig trinn, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
FR 2576741 beskriver en prosess for produksjon av biogass ved å fermentere en flytende væske. Slammet behandles med kalk og utfelte komponenter blir fjernet. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
GB 2013170 beskriver et anlegg og en fremgangsmåte for produksjon av biogass. I en første reaktor blir organisk materiale tilsatt syre og en fast fraksjon fjernet. Den flytende fraksjonen avledes til en andre reaktor hvor en anaerob nedbrytning inntreffer under produksjon av metangass. Et antall aspekter til oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
DE 19644613 beskriver en fremgangsmåte for å produsere faste gjødsler fra møkk. Flytende møkk tilsettes et substrat fra biogassproduksjonen sammen med CaO eller Ca(OH) 2. Den avdrevne ammoniakken oppsamles. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv., og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
DE 19828889 beskriver sam-fermentering av innhøstede avlinger og organisk avfall under produksjon av biogass. Materialer homogeniseres og fermenteres. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 4 041 182 beskriver en fremgangsmåte for å produsere dyrematstoff fra organisk avfall. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 4 100 023 beskriver et anlegg og en prosess for produksjon av metangass og gjødsler. I den første reaktoren blir det utført en aerob nedbrytning av det homogeniserte materialet. I den andre reaktoren som blir oppvarmet, inntreffer en anaerob nedbrytning og biogassproduksjon. Gjødslene blir produsert som væsker. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 4 329 428 beskriver et anlegg for anaerob dekomponering, spesielt materiale fra forskjellige grønne planter, og bruk av produsert biogass. Anlegget er basert på dekomponering forårsaket av mesofile eller termofile anaerobe bakterier. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, fjerning av ammoniakk, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 4 579 654 beskriver et anlegg og en prosess for å produsere biogass fra organisk materiale. Slike materialer blir hydrolysert, tilsatt syre og fermentert. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 4 668 250 beskriver en prosess hvor ammoniakk fjernes fra en flytende fraksjon ved å tilsette luft. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, utnyttelse av energiavlinger, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 4 750 454 beskriver et anlegg for anaerob fordøying av dyremøkk og bruk av biogass produsert i prosessen. Anlegget er basert på dekomponering forårsaket av mesofile eller termofile anaerobe bakterier og utnytter en lokal gassdrevet motor utstyrt med en generator. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, fjerning av ammoniakk, utfelling av P, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 071 559 beskriver en fremgangsmåte for å behandle møkk. Møkken tilsettes vann og blandingen blir gjort sur. Væske fjernes ved dampproduksjon, som igjen blir kondensert i en annen reaktor og behandlet anaerobt for å produsere biogass. Fermentert væskefraksjon blir deretter behandlet ved en aerob prosess. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 296 147 beskriver en prosess for å behandle møkk og andre organiske komponenter. Det organiske avfallet fermenteres og blir deretter nitrifisert og ytterligere denitrifisert. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 389 258 beskrivere en fremgangsmåte til produksjon av biogass fra semifaste og faste organiske avfall. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 494 487 beskriver en prosess med en katalytisk behandling av møkk som inkluderer reduksjon av nitrogenkonsentrasjon. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 525 229 beskriver en generell prosedyre for anaerob fordøying av organiske substrater under termofile såvel som mesofile betingelser.
US 5 593 590 beskriver separering og behandling av væske og faste organiske avfall etterfølgende preparering av de to fraksjonene. Den flytende fraksjonen blir fermentert under produksjon av biogass etterfulgt av fjerning av utsendte faste komponenter, som delvis blir resirkulert i prosessen. Den faste fraksjonen blir behandlet i en aerob prosess og blir omdannet til kompost, gjødsler og dyrematstoffer. Deler av den produserte biogassen omfatter metan og CO2 og blir gjenbrukt til reduksjon av pH-nivået i den flytende fraksjonen ved en CO2-absorpsjon. Faste stoffer blir utfelt fra den flytende fraksjonen f.eks. ved hjelp av en dekanteringssentrifuge, og ammoniakk fjernes fra væsken ved en pH på 9-10. Rejektvann kan brukes for å rense stabler. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger ved bruk av strå, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass gjennom en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 616 163 beskriver en fremgangsmåte for å behandle møkk hvor nitrogen blir utnyttet i produksjonen av gjødselsmidler. Flytende møkk ble tilsatt CO2 og/eller CaSC«4 ved hvilket ammoniakk ble fjernet. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandlinger slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger ved bruk av strå, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 656 059 beskriver en fremgangsmåte for å behandle møkk hvor nitrogen utnyttes i produksjonen av gjødselmidler mer eller mindre ved nitrifisering. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger ved bruk av strå, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 670 047 beskriver en generell prosedyre for anaerob nedbryting av organiske substrater til gasser.
US 5 681 481. US 5 783 073 og US 5 851 494 beskriver en prosess og apparatur for å stabilisere en slam. Kalk blir tilsatt til pH > 12 og massen blir oppvarmet til minimum 50°C i 12 timer. Ammoniakk fjernes, og blir enten avhendet til atmosfæren eller resirkulert i systemet. Et «forvarmekammer» kan anvendes såvel som dekantersentrifugering såvel som blanding av slammet for å opprettholde den flytende tilstand. Slammet spres over landjord. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger ved bruk av strå, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 746 919 beskriver en prosess hvor organisk avfall blir behandlet i en termofil anaerob reaktor etterfulgt av behandling i en mesofil anaerob reaktor. I begge reaktorer produseres det metangass. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger ved bruk av strå, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindringer av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 773 526 beskriver en prosess hvor flytende og fast organisk avfall blir
fermentert først i en mesofil prosess og deretter i en termofil prosess. Faste komponenter blir hydrolysert og gjort sure. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basiske hydrolyser, velferd i driftsbygninger ved bruk av strå, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av strumittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 782 950 beskriver fermentering av biologisk avfall ved en homogenisering, innblanding av luft og oppvarming av massen. Avfallet fraksjoneres i en flytende og fast fraksjon. De faste stoffene blir produsert til kompost. De flytende blir fermentert ved anaerob mesofil og termofil prosess under produksjon av biogass. Rejektvann blir resirkulert fra biogassreaktoren til homogeniseringsprosessen. Rejektvann fra biogassreaktoren blir behandlet i en anleggsklariflserings-
installasjon. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, utnyttelse av energiavlinger, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller gjennom en etablert rørledning for naturgass.
US 5 853 450 beskriver en fremgangsmåte for å produsere pasteurisert kompost fra organisk avfall og grønne plantematerialer. pH'en til det organiske materialet ble økt til 12 og det ble varmet opp til over 55°C. Når det grønne plantematerialet blir tilsatt blir pH senket til 7-9,5. Blandingen blir fermentert. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 5 863 434 beskriver en fremgangsmåte for å stabilisere organisk avfall ved nedbrytning i en sykrofil anaerob prosess. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 6 071 418 beskriver en fremgangsmåte og et system for å behandle møkk med
ozon på en måte som induserer en aerob og en anaerob sone inne i materialet. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger,
fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
US 6 171 499 beskriver en forbedret fremgangsmåte for å fermentere husholdnings-og industriavfall. Avfallet ble anaerobt fordøyd ved produksjon av biogass, som ble utnyttet i en gassturbin i kombinasjon med naturgass. Det fermenterte materialet ble dehydrert og slammet avledet til et forbrenningsanlegg. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruk av biogass i en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
WO 8400038 beskriver produksjonen av en biogass og degassede og stabiliserte gjødsler. Den termofile nedbrytningen inntreffer i en indre reaktor og den mesofile nedbrytningen i en ytre reaktor. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
WO 8900548 beskriver utnyttelsen av Ca-ioner og Mg-ioner i biogassproduksjon. Metallionene forhindrer omdannelse. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
WO 9102582 beskriver et anlegg og en fremgangmsåte for å produsere gass og for å unngå spredning av skadelige forbindelser til omgivelsene ved vasking av gassen. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjonen, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
WO 9942423 beskriver en fremgangsmåte og et anlegg for produksjon av biogass. Fibrer og partikler fra møkk blir kompostert og den flytende fraksjonen blir fermentert anaerobisk, nitrogen blir fjernet. Saltene til P og K blir utnyttet til gjødsler ved revers osmose. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjonen, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass. www. igb. fhg. de/ Uwbio/ en/ Manure. en. html beskriver en prosess for å produsere biogass fra møkk. Fra avgasset møkk blir den faste fraksjonen anvendt for å produsere kompost. Fra den flytende fraksjonen blir hydrogen oppsamlet og blir anvendt som gjødningsmiddel. En dekantersentrifuge kan anvendes for å separere faste komponenter fra blandingen. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass fra en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
http:// riera. ceeeta. pt/ images/ ukbio mass. htm beskriver en produksjon av biogass ved anaerob nedbrytning. En dekantersentrifuge kan anvendes i systemet. Et antall spekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller ved en etablert rørledning for naturgass.
www. biogas. ch/ f+ e/ memen. htm beskriver muligheter for å redusere en blanding fra faste komponenter. Roterende skivereaktorer, stasjonære filmreaktorer, ultrafiltrering og revers osmose er nevnt. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass via en lokal gassmotor eller via en etablert rørledning for naturgass.
www. biogas. ch/ f+ e/ grasbasi. htm beskriver anaerob nedbrytning av ensilerte energiavlinger og møkk under produksjon av biogass. To prosesser er beskrevet: 1. Ensilerte energiavlinger kappes til 1-3 cm og ledes til en flytende fraksjon inneholdende møkk. Blandingen blir fermentert ved 35°C. 2. En tørrfermentering av møkk og ensilerte energiavlinger uten tilsetning av ytterligere væske. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjon, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller i en etablert rørledning for naturgass.
www. biogas. ch/ f+ e/ 2stede. htm beskriver produksjonen av biogass. Organisk avfall blir hydrolysert og gjort sur i en roterende sikttrommel fra hvilken den flytende fraksjonen blir kontinuerlig rettet til anaerob nedbrytning for produksjon av biogass. Et antall aspekter av oppfinnelsen er ikke beskrevet i denne referansen. Dette gjelder blant annet forbehandling slik som basisk hydrolyse, Velferd i driftsbygninger, fjerning av ammoniakk før biogassproduksjonen, forhindring av struvittdannelse osv. og bruken av biogass i en lokal gassmotor eller i en etablert rørledning for naturgass.
Sammendrag av oppfinnelsen Denne oppfinnelsen skal demonstrere en ny måte å utnytte energiavlinger, dvs. via anaerob samfordøyelse av dyremøkk i landbruksskala biogassanlegg. Prosessen inkluderer også slamseparasjon, dvs. raffinering av næringsmidler i dyremøkk.
Oppfinnelsen kan også anvendes for å samfordøye dyrekadaver, kjøtt og beinmel
osv. med dyremøkk/energiavlinger og derved fremskaffe en måte å avhende dyrekadavere osv. og samtidig utnytte produksjonen av gjødsler produsert fra matingen av dyreavfall sammen med avlingen, møkk, osv.
Prpsessutformingen gjør det mulig å bruke årlige foravlinger slik som sukkeroer, mais eller kløvergress, alle avlinger med et høyere tørrstoffutbytte pr. hektar enn sereale korn. Foravlingene er også fordelaktige som «grønne avlinger» og i avlingsrotasjoner. Energipotensialet ved utnyttelse av land øremerket for energiavlingsproduksjon skal dermed demonstreres av dette konseptet.
Den sentrale og åpenbare visjon - under en bred variasjon av omstendigheter - er at biogassproduksjonen basert på dette konseptet skal i fremtiden være konkurransedyktig sammenlignet med bruk av naturgass og dermed kommersielt attraktivt og fortrinnsvis ikke-subsidiert. Det er også en visjon at energiproduksjonen kan utgjøre en vesentlig del av det danske energiforbruket, dvs. samme størrelsesorden som bruken av naturgass (ca. 150 PJ pr. år). I tillegg til denne effekten er det fordeler når det gjelder miljø, dyrevelferd og matsikkerhet.
Parsby har estimert at et energipotensial ved bruk av energiavlinger, spesielt for sereale korn, til 50-80 PJ pr. år. På kort sikt krever dette et areal på 150000 hektar og i det lange løp et areal på 300000 hektar. Basert på tørrstoffutbytte på 15 tonn pr. hektar i sukkerrør inkluderende topper som skal fordøyes i biogasser, blir energipotensialet imidlertid ca. 100 PJ pr. år. Energien fra den samfordøyde møkken skal tilsettes til dette (ca. 25 PJ). Med nye sukkerrørkultivarer, kan tørrstoffutbyttene vesentlig økes fra dagens nivåer, dvs. utbytter på størrelsesorden 25 tonn pr. hektar.
Kjernen til oppfinnelsen er en kombinasjon av prosesser som tillater økt biogassproduksjon, avdrivning av ammoniakk og en etterfølgende valgfri ytterligere bruk og prosessering av de fordøyde og avdrevne restene (rejektvann).
Oppfinnelsen formål oppnås ved en fremgangsmåte for å redusere antallet levedyktige mikrobielle organismer og/eller prioner tilstede i et organisk materiale, som er kjennetegnet ved at den omfatter trinnene å
i) tilveiebringe et organisk materiale omfattende faste og/eller flytende deler, ii) utsette det organiske materialet for prosesstrinnene å a) kalkkoke det under trykk ved en temperatur på mellom 100°C og 220°C som resulterer i en hydrolyse av det organiske materialet, hvor kalk er
Ca(OH)2 og/eller CaO, og
b) avdrive ammoniakk fra det organiske materialet som er kalkkokt under trykk, hvor kalk tilsatt i forbindelse med avdrivning av ammoniakk og
hygienisering av det organiske materialet utfeller løst ortofosfat,
iii) slik at det oppnås et prosessert organisk materiale omfattende et redusert antall levedyktige mikrobielle organismer og/eller prioner, og
iv) avlede det prosesserte organiske materialet til en biogassfermentor, fermentere det prosesserte organiske materialet og oppnå en biogass.
Videre oppnås oppfinnelsens formål ved et anlegg for prosessering av organisk materiale omfattende faste og flytende deler, som er kjennetegnet ved at det omfatter:
i) en trykksatt kalkkoker for hydrolysering av det organiske materialet,
ii) en avdrivningstank for å avdrive ammoniakk fra det organiske materialet som er utsatt for en trykksatt kalkkoking, og
iii) en fermenterer for å fermentere det organiske materialet som har blitt utsatt for en trykksatt kalkkoking og ammoniakkavdrivning,
og hvor
- den trykksatte kalkkoker og avdrivningstanken er forbundet slik at det kalkkokte organiske materiale kan ledes fra den trykksatte kalkkoker til avdrivningstanken, - avdrivningstanken og biogassfermentereren er forbundet slik at det kalkkokte og ammoniakkavdrevne organiske materiale kan ledes fra avdrivningstanken til biogassfermentereren, og - den trykksatte kalkkoker og avdrivningstanken er ytterligere forbundet slik at avdrevet ammoniakk kan ledes fra den trykksatte kalkkoker til avdrivningstanken og absorberes i absorpsjonsenheten.
Det er karakteristisk at kjernen til oppfinnelsen tillater ytterligere at enkle og robuste prosesser kan integreres med kjernen av oppfinnelsen. Et enkel og robust energianlegg med utmerket energi og økonomiske ytelser sammenlignet med konvensjonelle anlegg er oppnådd. Energianlegget blir ytterligere integrert med driften av dyrehusholdningene og jordbrukslandet. Dermed utgjør oppfinnelsen et antall aspekter.
I et første foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes for å bekjempe infeksjoner og spredning av animalske mikrobielle og parasittiske patogener slik som Campolybacter, Salmonella, Yersina, Acaris og lignende mikrobielle og parasittiske organismer til luft og jordbruksland. Truslen om å bli smittet blir dermed redusert for mennesker, om ikke eliminert.
I et andre foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes ved å redusere BSE-prioner inneholdt i møkk, for, slaktehusavfall, kjøtt og beinmel osv. Dette er oppnådd ved en kombinasjon av forbehandling og fordøying. Som en del av dette aspektet, frembringer denne oppfinnelsen en mulighet for å behandle dyrekadavere, slaktehusavfall osv. som tillater utnyttelsen av næringsstoffene inneholdt i dyrekadavrene som gjødselsmidler. Reduksjonen og/eller elimineringen av BSE-prioner inneholdt i dyrekadavere, kjøtt og benmel osv., men også møkk, for, slaktehusavfall osv. under prosessering av oppfinnelsen er en nødvendighet for denne måten å behandle avfallet. Dette er oppnådd i henhold til oppfinnelsen ved eri kombinasjon av forbehandling og fordøying. Denne prosedyren ér ét alternativ til dagens prosedyre (imidlertid for tiden forbudt av EU-kommisjonen) for prosessering av dyreskrotter i sentrale anlegg og produksjon av forskjellige produkter slik som kjøtt og benmel til bruk som hovedsakelig dyrefor.
I et tredje foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes for å separere hovednæringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P) fra dyremøkk, og raffinere næringsstoffene til gjødselsprodukter av kommersiell kvalitet.
I et fjerde foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes for å produsere store mengder biogass fra et vidt felt av organiske substrater inkluderende alle typer dyremøkk, energiavling, avlingsrester og annet organisk avfall.
I et femte foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes for å sikre optimal dyrevelferd og helse når de er stablet i driftsbygninger, og samtidig redusere utslipp av støv og gasser slik som ammoniakk. Dette oppnås ved å spyle eller resirkulere rejektvann gjennom driftsbygningene.
I et sjette foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes til å profittere fra den fulle rekkevidden av fordelene forbundet med forskjellige aspekter av oppfinnelsen.
I ytterligere foretrukne aspekter, kan kombinasjoner av kjerneoppfinnelsen med én eller flere av de andre aspektene nevnt være foretrukket.
Kort beskrivelse av figurene
Fig. 1 angir en foretrukket utførelse av denne oppfinnelsen. I denne utførelsen, møkk, fortrinnsvis i form av slam, generert i et hus eller stall (1) for oppdrett av dyr, inkluderende husdyr, slik som griser, kyr, hester, geiter, sauer, og/eller fjærkre, inkluderende høner, kalkuner, ender, gås osv., overført til én eller begge av et første forbehandlingstank (2) og/eller en andre forbehandlingstank (3).
Arbeidsprinsippet er at møkk, fortrinnsvis i form av slam, inkluderende, i én utførelse, vann slik som rejektvann brukt for å vaske hus eller staller, blir rettet til første forbehandlingstank omfattende en avdrivningstank, hvor ammoniakk avdrives ved hjelp av tilsetninger til avdrivningstanken av f.eks. CaO og/eller Ca(OH)2. Tilsetning av CaO og/eller Ca(OH)2 til slammet kan imidlertid også finne sted før slammet entrer den første behandlingstanken eller avdrivningstanken.
Samtidig som tilsetningen av CaO og/eller Ca(OH)2, eller ved et senere trinn, blir forbehandlingstanken omfattende avdrivningstanken utsatt for avdrivning og/eller oppvarming, og den avdrevne N eller ammoniakk blir fortrinnsvis absorbert før den lagres i en separat tank (11). Den fjernede N inkludert ammoniakk blir fortrinnsvis absorbert til en kolonne i en avdrivningstank omfattet i en første behandlingstank før det blir rettet til separasjonstanken for lagring.
Organiske materialer som er vanskelige å fordøye ved mikrobielle organismer under anaerobisk fermentering blir fortrinnsvis forbehandlet i en andre forbehandlingstank (3) før de rettes til en første forbehandlingstank (2) omfattende avdrivningstanken som beskrevet ovenfor. Slike organiske materialer vil typisk omfatte betydelige mengder av f.eks. cellulose og/eller hemicellulose og/eller lignin, osv. fortrinnsvis mer enn 50 vekt% cellulose og/eller hemicellulose og/eller lignin pr. tørrvekt organisk materiale, slik som strå, avlinger, inkluderende korn, avlingsavfall og andre faste organiske materialer. N inkludert ammoniakk blir deretter avdrevet fra det forbehandlede organiske materialet.
I både den første og andre forbehandlingstanken, blir slammet utsatt for en termisk og basisk hydrolyse. Temperaturen og/eller trykket er imidlertid vesentlig høyere i den andre forbehandlingstanken, som derfor fortrinnsvis er utformet som et lukket system i stand til å motstå høye trykk.
Til slutt blir slammet som har blitt utsatt for forbehandling som beskrevet ovenfor fortrinnsvis avledet til i det minste én termofil reaktor (6) og/eller i det minste én mesofil biogassreaktor (6). Slammet blir deretter fordøyd anaerobisk i reaktoren ledsaget av produksjonen av biogass, f.eks. gass bestående av hovedsakelig metan eventuelt omfattende en mindre fraksjon karbondioksid. Biogassreaktoren(e) danner fortrinnsvis en del av energianlegget for forbedret energiproduksjon fra det organiske material substratet.
Biogassen kan lede til en gassmotor, og energien generert fra denne motoren kan anvendes for å varme avdrivningstanken. Biogassen kan imidlertid også ledes til en kommersiell biogassrørledning som forsyner husholdnings- og industrielle kunder.
Restene fra den anaerobe fermenteringen, fortsatt i form av en slam omfattende faste stoffer og væsker, blir fortrinnsvis avlede i en foretrukket utførelse i det minste til en dekantersentrifuge (7) for å separere faste stoffer og væsker. Ett resultat av denne separasjonen er en i det minste semi-fast fraksjon omfattende nærmest eksklusivt P (fosfor), slik som en i det minste semi-fast fraksjon, fortrinnsvis omfattende mer enn 50 vekt% P (12). I det samme trinnet (7), eller i et annet dekantersentrifugeseparasjonstrinn (8), en i det minste semi-fast fraksjon fortrinnsvis omfattende nærmest eksklusivt K (kalium), slik som en i det minste semi-fast fraksjon fortrinnsvis omfattende mer enn 50 vekt% K (13) blir fortrinnsvis også oppnådd. Disse fraksjonene, fortrinnsvis i form av granulater oppnådd etter et tørketrinn, inkluderende sprøytetørketrinn eller slamtørketrinn, fortrinnsvis omfattende P og/eller K i kommersielt akseptable renheter klart for bruk som kommersielle gjødselsmidler (10). Slike gjødselsmidler kan spres over avlinger eller jordbruksarealer. Væskene (9) som også resulterer fra dekantersentrifugeringsseparasjonstrinnet, slik som rejektvann kan også avledes til jordbruksarealer, de kan avledes tilbake til stall eller driftsbygningene, eller i kloakkbéhandlingssystemer.
I en ytterligere utførelse.-kan den første forbehandlingstanken forsynes med, . organisk materiale som kommer fra en sileringstanker (4) omfattende fermenterbare organiske materialer. Avledning av slike organiske materialer til den første forbehandlingstanken kan omfatte et trinn involverende en anaerob fermentering slik som f.eks. termofil fermenteringstank i stand til å fjerne gasser fra ensilatet. I tillegg kan strå og f.eks. avlingsavfall som kommer fra jordbruksarealet (5) også lede til staller eller driftsbygninger og senere til en første og/eller andre forbehandlingstank. Fig. 2 illustrerer en utførelse hovedsakelig som beskrevet i fig. 1, men med den forskjellen at kun fosfor (P) blir oppsamlet etterfølgende dekantersentrifugeringsseparasjonen, og vann i form av rejektvann blir oppsamlet i en separat tank for ytterligere rensing, inkluderende ytterligere avdrivning av N, fjerning av stank, og majoriteten av gjenværende faste stoffer. Dette kan utføres f.eks. ved aerobisk fermentering. Kalium (K) kan også separeres fra væsken i dette trinnet. Fig. 3 illustrerer en utførelse omfattende forenklet tilnærming til de kombinerte biogass- og slamseparasjonssystemene i henhold til denne oppfinnelsen. I denne utførelsen, blir det ikke anvendt biogassfermentorer, og de faste stoffer resulterende fra forbehandlingen i forbehandlingstankene én (2) og/eller to (3) og utsatt for en dekantersentrifugeringsseparasjon (4 og 5) etterfølgende avdrivning av N inkluderende ammoniakk og oppsamling av disse i en separasjonstank (8). Separate og i det minste semi-faste fraksjoner omfattende P og K blir oppnådd (9 og 10). Fig. 4 illustrerer en utførelse hvor kalium (K) ikke blir separert etterfølgende dekantersentrifugeringsseparasjonen som beskrevet for utføring illustrert i fig. 3. Ytterligere separasjon av K fra rejektvannet etterfølgende oppsamling er imidlertid mulig. Fig. 5 og 6 illustrerer en foretrukket utførelse av systemet i henhold til oppfinnelsen. De individuelle komponentene er beskrevet herunder i detalj.
Ytterligere foretrukne utførelser av denne oppfinnelsen er beskrevet i ytterligere detalj nedenfor.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
Denne oppfinnelsen vedrører et antall individuelle aspekter som beskrevet nedenfor.
Første aspektet ( sanitering)
Det første aspektet inkluderer et system bestående av en første innretning, et hus eller stall for oppdrett av dyr inkluderende husdyr slik som griser og kyr, og/eller en andre innretning hovedsakelig for å avdrive ammoniakk og forbehandle substratet og/eller en tredje innretning hovedsakelig et energianlegg for å forbedre produksjonen av energi fra substratet.
Systemet kan med fordel bestå av en driftsbygning og en avdrivningstank og en >. biogassreaktor. Ytterligere komponenter kan inkludere en innretning for tilsetning av CaO eller Ca(OH)2 til slammet, en absorpsjonskolonne driftet på basis av f.eks. svovelsyre, en lagringstank for ammoniakk-konsentrat, en lagringstank for fordøyd slam.
Den produserte biogassen kan med fordel anvendes for produksjon av strøm og varme i en gassmotor og generator, strømmen vil fortrinnsvis selges til et nett og varmen vil fortrinnsvis anvendes for oppvarming av f.eks. slam og/eller driftsbygningene. Energianlegget i henhold til oppfinnelsen har en overlegen ytelse når det gjelder energiproduksjon pr. enhet substrat behandlet i anlegget. Den enestående ytelsen oppnås i kombinasjon av forbehandling av substratet som skal fordøyes, enten det er dyremøkk eller andre organiske substrater, med avdrivning av ammoniakk fra substratet før anaerob fordøying.
Fordelene forbundet med denne oppfinnelsen er beskrevet i større detalj nedenfor. Et sentralt aspekt av saniteringsaspektet til oppfinnelsen er forbehandling omfattende - enten alene eller i kombinasjon med - et antall individuelle forbehandlingstrinn beskrevet i detalj i det følgende: Forbehandling av slam etter at det er fjernet fra driftsbygningen kan inkludere én eller flere av de følgende trinnene: 1) ammoniakkavdrivning, 2) hydrolyse av organisk materiale, 3) sanitering av slammet, 4) reduksjon av skumdannelse, S) flokkulering, 6) utfelling av P, og 7) forhindring av struvittdannelse. Virkningsprinsippene er at slammet avledet fra en første innretning til en avdrivningstank hvor ammoniakk avdrives ved hjelp av tilsetning av CaO eller Ca(OH)2, avdrivningen og varme blir absorbert i en kolonne før det lagres i en tank. På samme tid blir slammet utsatt for termisk og basisk hydrolyse, fortrinnsvis ved å anvende en kalkkoker. Til slutt blir det forbehandlede slammet avledet til en tredje innretning, bestående av én eller to termofile/mesofile biogassreaktorer, hvor slammet blir fordøyd anaerobisk under produksjon av biogass, dvs. gass bestående hovedsakelig av metan med en mindre andel karbondioksid. Biogassen avledes til en gassmotor og varme fra denne motoren blir anvendt for å varme avdrivningstanken. Strømmen som blir produsert selges til nettet.
Da strå og muligens sagspon er en vesentlig fraksjon av dypavfall (eng: deep litter) fra kveg og grisegårdsbruk, er det et behov for en spesifikk forbehandling av disse møkkene før optimal bruk og substrat av metanproduksjon i biogassanleggene. Kalkkoking under trykk representerer en foretrukket forbehandlingsmetode for dette. Dypavfall behandlet med denne teknologien kan dermed gjøres tilgjengelig for metanproduksjon på en mer effektiv måte og resultere i en økt biogassproduksjon. I tillegg er det sikret at urinsyre og urea dissosierer til ammoniakk og at proteiner og andre substanser blir oppløst. Det blir dermed sikret at uorganisk nitrogen fra dypavfållet kan oppsamles i N-konsentrat ved ammoniakkavdrivningsprosessen.
Tilgjengeligheten til N i dypavfall og grisemøkk for jordbruksavlinger blir dermed vesentlig økt. Det er estimert at den potensielle utnyttelseseffektiviteten kan økes til ca. 90 % som er tilfelle for andre møkk behandlet i biogass og slamseparasjons-anlegg i henhold til denne oppfinnelsen.
Alternativt kan det være egnet å fordøye grisemøkk i en første termo- eller mesofil reaktor før det passeres til avdrivningstanken. Dette avhenger av kvaliteten til møkken og til hvilken grad urinsyre dissosierer på grunn av de to forskjellige behandlingene. Oppnådd erfaring etter en viss tid å drive anlegget skal avklare dette. Det er viktig å poengtere fleksibiliteten til anlegget som tillater å behandle alle typer møkk og energiavlinger.
Den tekniske konstruksjonen er relativt enkel på grunn av at en skruetransportør utstyrt med et masereringskar, alt lagd av rust- og syrefast stål, transporterer biomassen til en kalkkoker hvor massen blir behandlet ved dampinjeksjon til 180-200°C. Trykket blir 10-16 bar under de 5-10 min. som er nødvendig for at massen skal behandles.
Enheten som skal konstrueres skal være i stand til å produsere temperaturer og trykk i temperaturintervaller 100-200°C. Dermed er det mulig å justere behandlingen til forskjellige biomasser som skal fordøyes i anlegget i henhold til oppfinnelsen under hensyntagen til dets energi, tjæredannelse og tekniske parametere.
Skumdannelse resulterer i et vanlig problem i biogassanlegg. Et foretrukket valg for å kontrollere skumdannelse i biogassanlegg, spesielt når det forsynes med store mengder biomasse fra f.eks. energiavling, er rapsolje som i tillegg til effekten av skumkontroll også er et substrat for metangassdannelse. Ca-ioner er også svært effektive i å kontrollere skum slik som mange andre salter. Ett foretrukket skumkontrollerende middel i denne oppfinnelsen er Ca(OH)2 og/eller CaO i tillegg til andre effekter nevnt ovenfor. Å supplere slammet med Ca-ioner er også antatt å stimulere dannelsen av flokker og bakteriell festing til organiske partikler og dermed ytelsen til den anaerobe fordøyelsen.
Tilsvarende, hvis ytterligere skumkontroll og/eller flokkulering er nødvendig i prosessen på grunn av svært høye gassproduksjoner kan fermentererne forsynes direkte med Ca og/eller rapsolje. Tilsetningen av Ca(OH)2 eller CaO vil også lede til utfelling av biokarbonater som CaCC«3. Dette reduserer CC«2-konsentrasjonen i løsningen og i gassfasen og bidrar til reduksjon av skumdannelse ved redusert karbondioksidutslipp.
Tilsetning av Ca(OH)2 eller CaO i forbindelse med avdrivning av ammoniakk og sanitering av slammet vil også lede til utfelling av ortofosfat, dvs. oppløst P (POT)-Disse P-partiklene kan suspenderes i slammet såvel som andre flokker. Bruken av Ca vil også lede til en begrenset reduksjon av kjemisk oksygenetterspørsel (COD), noe som betyr at Ca utfeller andre salter enn bare ortofosfat.
Det er antatt at - til tross for de kjemiske forskjellene mellom forskjellige organiske avfallsprodukter, at en enkel varmebehandling og mer bestemt varmebehandling i kombinasjon med basisk hydrolyse vil lede til et økt gassutbytte. Videre, en kombinasjon av høye temperaturer og høy pH under forbehandlingen er antatt å resultere i en mer effektiv sanitering av det organiske materialet sammenlignet med anaerobisk fordøyelse alene, enten den er termofil eller mesofil.
Det bør bemerkes at i vedtekt nr. 823 fra det danske Departementet for Miljø og Energi, er det bestemt at en kontrollert sanitering består av 1 time oppholdstid ved 70°C. I lys av dette, er en behandling i henhold til foretrukne utførelser av oppfinnelsen som består av én uke oppholdstid ved 70°C før to etterfølgende anaerobe fordøyelser (termo- eller mesofile) antatt å fullstendig eliminere alle kjente veterinære og/eller humane mikrobiologiske eller sonotiske patogener. BSE-prioner blir fortrinnsvis også eliminert eller i det minste vesentlig redusert i antall.
De overordnede resultatene er at alle infeksiøse organismer i slammet blir eliminert og dermed ikke spredd til miljøet når møkken blir påført landområdet. Dette gjør
det også mulig å spyle den første innretningen (driftsbygningene) med det fordøyde slammet i den hensikt å opprettholde stiene osv. rene. Kryss-smitte blant dyrene blir dermed forhindret. Dette tillater også ytterligere bruk av vann for å skylle dyrene og stiene, brukt luft osv. med de effekter å forhindre utslipp til luft slik som stank, støv og infeksiøse bestanddeler. Dette er mulig på grunn av at slammet med ytterligere
vann ikke skal lagres til perioder hvor spredning over jord er tillatt. Slammet uten N kan spres til jord gjennom hele året.
I det første aspektet er det imidlertid forbehandlingen og dermed steriliseringen av slammet som er foretrukket for å tillate etterfølgende spredning på jordbruksarealer.
Det vil bli klart at denne oppfinnelsen gjelder et flertall forskjellige aspekter, som utgjør, individuelle eller i kombinasjon, patenterbare oppfinnelser i seg selv. Seksjonen nedenfor inneholder en beskrivelse av forskjellige individuelle deler (komponenter) av ett aspekt av denne oppfinnelsen. En oversikt av komponentene er gitt i fig. 5 og 6.
Det skal forstås at utvalgte komponenter kan danne basisen for andre aspekter i denne oppfinnelsen. Oppfinnelsen skal på ingen måte være begrenset til kombinasjonen av den hele listen av komponenter beskrevet nedenfor. Det vil fremgå fra beskrivelsen når andre aspekter av oppfinnelsen er relatert til kun noen av komponentene beskrevet nedenfor. Ikke-begrensende eksempler av slike aspekter inkluderer innretninger for konsentrering av N (nitrogen) og/eller P (fosfor) og/eller K (kalium), energigenerering basert på komponentene til en avdrivningstank, kalkkoker og fermenterer, og dyrevelferd/rejektvann prosessering.
Det skal også forstås at det nedenfor aspektene gjelder - blant annet - til aspektene med sanitering, ikke nødvendigvis må omfatte alle komponentene indusert nedenfor. Aspekter relater til sanitering kan også forstås å omfatte kombinasjon av kun noen av komponentene beskrevet nedenfor.
Driftsbygninger
Driftsbygningene (komponent nr. 1) tjener til å fremskaffe en optimal matsikkerhet og matkvalitet, en optimal dyrevelferd og arbeidsbetingelse for arbeidskraften i husholdningene, en optimal slamhåndtering, egnet for behandling i et GreenFarmEnergy anlegg, og reduksjon av utslippene til det eksterne miljø til et minimum (ammoniakk, støv, stank, metan, dinitrogenoksid og andre gasser).
Hussystemene kan bestå av én eller flere tidlige livsfasehus med et total på 10 seksjoner utformet for å produsere 250 husdyrenheter pr. år. Hver seksjon huser f.eks. 640 smågriser (7-30 kg) eller 320 slaktegriser (30-98 kg).
En mengde på ca. 10 000 m3 slam kan forventes å produseres pr. år. I tillegg til dette volumet skal en mengde på 5-10 000 m<3> prosessvann resirkuleres gjennom husene. De følgende hovedbetingelser skal fortrinnsvis møtes av hussystemet: 1) To-klimasystem: Båsene skal fortrinnsvis utformes som to-klimasystemer. Bakenden av båsene skal utstyres med en justerbar overdekning som tilveiebringer en mulighet for grisene å velge mellom relativt varmt miljø under overdekningen over relativt kaldt miljø over resten av båsen. Temperaturforskjellen skal være i området 5-10°C.
Når grisene har vokst til ca. 30 kg skal overdekningen anvendes for å tillate generelt kalde temperaturer i driftsbygningen som sådan. Grisene kan holdes varme under overdekningen. Ved å tillate kaldere temperaturer er det mulig å øke ventilasjonen også under perioder med kaldere omgivelser. 2) Okkupering: Grisene blir fortrinnsvis tilbudt strå fra en automat. Lete- og graveoppførselen blir dermed stimulert fordi de skal selv plukke ut stråene fra automaten. Stråene tjener også som energikilde i energianlegget. 3) Oppvarming: Varme fra energianlegget vil fortrinnsvis resirkuleres til driftsbygningene. Varme kan tilveiebringes ved et to-separat sirkulasjonssystem. Ett er lokalisert under overdekningen til 30-35°C, som gir grisene et komfortabelt mikroklima, holder gulvet tørt og reduserer bakteriell vekst på gulvet. Det andre fremskaffer varme til det overordnede luftrommet i bygningen via rør langs veggene i bygningen. Den andre sirkulasjonen er koblet til ventilasjonskontrollen. 4) Dusjer: Dusjene er fortrinnsvis etablert over ribbene som dekker Va av det totale gulvarealet. Dette motiverer grisene til å gjøre fra seg på ribbene i motsetning til det faste gulvet. Dusj vannet vil spyle møkka inn i kanaler forhindrer ulukt, ammoniakktap osv. De rene faste gulvene vil hovedsakelig redusere mulig infeksjoner fra patogener i møkken som Salmonella, Lavsonia, osv. 5) Spyling: Møkk-kanalene blir fortrinnsvis spylt flere ganger pr. dag. Det er tilveiebragt ved spyling av kanaler med prosessvann fra energianlegget. Møkken blir ledet til en sentral kanal via enventil. 6) Kanalutforming: Overflaten til møkken blir redusert ved bruk av V-formede kanaler og en optimal spyling av kanalene ble oppnådd på samme tid. Dette er sentralt for reduksjonen av utslipp fra driftsbygningene. 7) Ventilasjon: Ventilasjonen er utformet slik at 20 % av maksimum ventilasjon blir avledet ned under og gjennom ribbene inn i sentrale ventilasjonskanaler mellom de doble V-kanalene. I 60-80 % av året er 20 % av maksimum ventilasjon tilstrekkelig for å fremskaffe nødvendig ventilasjon. 8) Mating: Matstoffer tilveiebringes av en fuktig mateutstyr som tilveiebringer for ad libitum.
Slamoppsamlingstank
Funksjonen til en slamoppsamlingstank (komponent nr. 2) er å oppsamle slam fra de daglige spylingene fra driftsbygningene og for å tjene som en buffer før pumping til hovedmottakstanken. Slammet avledes til oppsamlingstanken ved hjelp av gravitasjon. Volumet kan være hvilket som helst egnet, slik som f.eks. 50 m . Tanken kan være laget av betong og den kan plasseres under gulvet i driftsbygningene slik at slammet fra husene kan avledes til oppsamlingstanken ved hjelp av gravitasjon.
Hovedmottakstank
Slam fra oppsamlingstanken blir fortrinnsvis pumpet til hovedmottakstanken (komponent nr. 3). Andre typer flytende møkk kan også tilsettes til mottakstanken fra andre gårder/anlegg. Muligheter er minkslam, kuslam, molasse, vinasse, silosaft, osv. Dette blir transportert til mottakstanken med lastebiler og lastet direkte i mottakstanken. Volumet/kapasiteten er hvilke som helst egnet, slik som f.eks. 1000 m . Nivået i avdrivningstanken vil fortrinnsvis kontrollere en pumpe, som pumper slam fra mottakstanken. Doseringsjusteringen kan være manuell eller automatisk. Maksimum kapasitet kan være hvilken som helst egnet for omstendighetene.
CaO- tilsetning
Når slam blir pumpet fra mottakstanken 1 til avdrivningstanken, blir kalk tilsatt til slammet for å øke pH. Kalktilsettingsfordeleren er fortrinnsvis justert for å tilsette 30-60 CaO/kg TS. Kalken blir fortrinnsvis forsynt i form av et pulver som kan blåses inn i siloen fra en lastebil. Volumet/kapasiteten til siloen kan være f.eks. 50-75 m<3>. Doseringen på 30-60 g/kg TS tilsvarer ca. 6-12 kg CaO/time med en slamkapasitet på 3,5 m /time med 6 % TS.
Når tilsatt direkte til slammet (6 % TS), er kalkdoseringen ca. 60 g/kg TS utbytte (ca. 8,8 kg CaO/time). Det er imidlertid foretrukket å tilsette kalk direkte til den basiske trykksterilisasjon og hydrolyseenheten. Når kalk tilsettes direkte til trykkenheten (E-media holder 20-70 % TS), er kalkdoseringen ca. 30-60 g/kg TS. 60 g/kg d.m. tilsvarer ca. 342 kg CaO pr. sats, mens 30 g/kg d.m. tilsvarer ca. 171 kg CaO/sats.
Vektinstallasjon
Vekten (komponent nr. 5) skal fortrinnsvis veie innkommende E-medium (energiinneholdende organisk materiale). Leverandøren vil fortrinnsvis spesifisere type medium som forsynes til anlegget, f.eks. dypavfall, energiavlinger osv. av forskjellige sorter.
Spesifikasjonen skal gjøres for å velge det relevante E-mediet på et kontrollpanel. I henhold til leverandørens panelregistrering, vil vekten av det mottatte E-mediet inkludert spesifikasjon av mediet lagres.
Kontrollen vil dermed spesifiseres for hvert E-medium (se alkalisk hydrolyse):
• Energipotensiale
• Den nødvendige oppvarmingstiden
• Den nødvendige oppholdstiden
Mottaksstasjon for d<y>pavfall og energiavlinger
Mottaksstasjonen (komponent nr. 6) skal motta dypavfall fra f.eks. fjærkre eller andre dyr såvel som energiavlinger. Stasjonen er fortrinnsvis en stor silo utstyrt med forskjellige skruetransportører i gulvet. Lastebiler vil tømme sin last av E-mediet direkte i siloen. Volumet/kapasiteten kan være hvilken som helst egnet under omstendighetene, slik som f.eks. en årlig kapasitet på E-mediet (ca. 51,5 % TS) på ca. 9800 tonn. Volumet av siloen kan være fra flere kubikkmetere til ca. 100 m , tilsvarende til tre dagers kapasitet (65 timer). Materialene er fortrinnsvis betong/stål.
Silo for energiavlinger
Siloen for energiavlinger (komponent nr. 7) tjener til å tilveiebringe lagringsmidler for energiavlinger. Avlingene er fortrinnsvis konservert som silo. Volumet/ kapasiteten kan være f.eks. fra ca. 5000-10 000 m<3>. Siloen kan være et lukket hus hvor silosaft oppsamles og pumpes til mottakstanken.
Transport og homogeniseringssystem for d<y>pavfall og energiavlinger
Transport- og homogeniseringssystem (komponent nr. 8) for dypavfall og energiavlinger vil fortrinnsvis motta E-mediet fra skruetransportørene i gulvet til mottaksstasjonen. E-mediet kan transporteres ved ytterligere skruetransportører til kokeenhetene og på samme tid fortrinnsvis maserere ved et integrert masereringskar. Volumet/kapasiteten kan være hvilke som helst påkrevd under omstendighetene inkluderende ca. 1,5 m3 E-medium/time, eller 8200 tonn E-medium/år. Kapasiteten til transport av homogeniseringssystemet er fortrinnsvis ikke mindre enn ca. 30 m<3>/time. Tre fundamentale parametere skal kontrollere tilsetningen av E-medium, dvs. volum, vekt pr. volum og tid. Fra disse parameterne etableres volum pr. enhetstid, tid og dermed totalvolum og vekt.
Basisk trykksterilisering og hvdrolyseenhet
Den basiske trykksterilisering og hydrolyseenheten (komponent nr. 9) skal tjene to hovedhensikter, dvs. først eliminere mikrobielle patogener i E-mediet spesielt i dypavfall fra forskjellige fjærkre og andre dyreproduksjoner og for det andre samtidig hydrolysere strukturelle komponenter av avfallet for å gjøre dem tilgjengelig for mikrobiell degradering i fermentorene.
Enheten skal også fortrinnsvis eliminere eller i det minste hovedsakelig redusere BSE-prioner hvis de er tilstede i avfallet som introduseres i anlegget. Slikt avfall inkluderer kjøtt- og benmel, dyrefett eller tilsvarende produkter fra prosessering av dyr som ikke anvendes for konsumpsjon.
Oppfylling av trykksterilisatoren blir fremskaffet av transport- og homogeniseringssystemet, som transporterer E-mediet inn i henhold til type E-medie som definert i vektinstallasjon.
Trykkokeenheten består av to identiske enheter, dvs. to langstrakte rørlignende horisontale kammere med en sentral skrue. De to rørene er festet ett på toppen av det andre for å tilveiebringe lett opplasting av det nedre røret. Enhetene er dekket av en hul kappe på den nedre siden. Kappen skal avlede varme til mediet fra damp under kappen.
Kalk blir tilsatt til den øvre kokeenheten fra CaO-siloen, dvs. 342 kg/sats.
Det nedre røret mottar forvarmet E-medium fra den øvre enheten.
Den nedre enheten tømmes i en liten blandetank inneholdende 25 m . Her blir E-mediet blandet med slam fra mottakstanken 1, og blandingen blir deretter pumpet inn i avdrivningstanken.
CaO-røret inneholder en forbikobling slik at CaO kan tilsettes direkte inn i blandebeholderen under de to rørene. Blandekammeret anvendes for å blande sterilisert E-medie og råslam fra mottakstanken for å fremskaffe en homogen biomasse og for å gjenbruke varme fra E-mediet.
De sentrale prosessparameterne er tørrstoffinnhold i E-mediet, temperatur, trykk og pH. Fra et vidt felt av mulige kombinasjoner, er den optimale parameterinnstillingen temperatur på 160°C, trykk på 6 bar, tørrstoffinnhold på ca. 30 % og pH på ca. 12.
Oppholdstiden i sterilisasjonsenheten består av flere faser: 1. Oppfyllingstid; 2. Forvarmingstid i det øvre røret; 3. Oppvarmingstid i det nedre røret; 4. Oppholdstid ved utvalgt temperatur og trykk; 5. Trykkfrigjøringstid; 6. Tømmetid; og 7. Rensetid.
Fyllefasen består av tiden som er krevd for å transportere E-mediet inn i trykksterilisatoren og blande det med tilsatt slam. Fylletiden skal være ca. 10 min. Etter oppfylling skal E-mediet oppvarmes til 160°C ved 6 bar. Forvarming finner sted i det øvre røret og den endelige oppvarmingen i det nedre røret. Oppvarmingstiden er forventet å være ca. 30-40 min.
Oppholdstiden ved ønsket temperatur og trykk skal være ca. 40 min. (ved 160°C og 6 bar).
Trykkfrigjøringstiden er ca. 10 min. Trykket frigjøres inn i avdrivningstanken.
Tømming oppnås ved å drive skruetransportørene.
Rensetid. Rensing utført ved anledning, generelt ikke nødvendig.
Volumet i trykkokeren er 10 m<3>/enhet, og oppfyllingsgraden er ca. 75-90 %. Volumet av blandecontaineren er 25 m<3>.
Et eksempel på driftsbetingelser er illustrert nedenfor.
Ved leverandørpanelet hvor E-mediet blir registrert skal det følgende fortrinnsvis defineres for kontroll av steriliseringsenheten: vekt, volum og type E-medium. Det er dermed mulig å definere for hvert E-medium transportert til trykkokeren:
- Energipotensialet for hvert E-medium
- Nødvendig oppvarmingstid
- Nødvendig oppholdstid
- Nødvendig blandetid med slam
- Nødvendig energiforbruk avhengig av E-mediet
- Oppfyllingsgrad, signal fra radar/mikrobølgeinstrument
- Empirisk baserte verdier avhengig av visuell overvåkning av operatøren Blandetank for trykksatt sterilisert E- medium og råslam
Etterfølgende sterilisering og hydrolyse i trykkenheten, blir den behandlede biomassen tillatt å ekspandere i en blandetank (komponent nr. 10) som fortrinnsvis er lokalisert under trykkenheten. Overskuddstrykk (damp) blir frigjort inn i avdrivningstanken for å oppsamle ammoniakk og transportere varme til biomassen i avdrivningstanken før ekspansjon inn i blandetanken.
Hensikten med blandetanken er å blande kaldt råslam fra mottakstanken med et varmt sterilisert E-medium for å oppnå varmeoverføring (gjenbruk av varme) og blanding av de to mediene.
Volumet/kapasiteten er f.eks. ca. 25 m<3>. Ethvert egnet materiale kan anvendes, inkluderende isolert glassfiber. Arbeidstemperaturen er typisk rundt 70-95°C.
Tank for flytende biomasse
Den flytende biomasse inneholdt i tanken for flytende biomasse (komponent nummer 11) skal anvendes for å sikre tilstrekkelig biogassproduksjon under oppstartsfasen til hele anlegget. Det kan imidlertid anvendes ved leilighet når slik biomasse er tilgjengelig. Flytende biomasse inkluderer f.eks. fiskeolje, og animalske eller vegetabilske fettstoffer. Vinasser og silosafter kan også anvendes, men dette er ikke foretrukket på grunn av det relativt høye vanninnholdet og dermed det lave potensielle energiinnholdet pr. kg produkt.
Volumet/kapasiteten er typisk ca. 50 m<3>, og et egnet materiale for tanken er rustfritt stål. Innholdet i tanken er fortrinnsvis flytende og faste stoffer som har en partikkelstørrelse på maks 5 mm. Omrøring så vel som oppvarmingssystem for temperaturkontroll er fortrinnsvis fremskaffet, det samme er matepumpe(r) til fermentoren(e). Temperaturen skal fortrinnsvis være minimum 75°C slik at oljeaktig eller fettbiomasse kan pumpes inn i fermentoren(e).
Avdrivningstank og hygieniseringstank
Avdrivnings- og hygieniseringstanken (komponent nr. 12) mottar fortrinnsvis de følgende medier:
- Slam fra mottakstanken 1 og/eller
- E-medium fra trykkokeren, og/eller
- Eventuelt flytende biomasse fra biomasse flytende tank, og/eller
- Rejektvann fra dekantereren eller muligens etter K-separasjon.
Hensikten med tanken er å regenerere varme anvendt i trykkokeren ved å oppvarme slammet fra mottakstanken 1, og blande E-mediet med slam og dermed produsere en homogen mating til fermentorene, for å kontrollere pH før mating til fermentorene, og for å hygienisere slammet.
Avdrivnings- og hygieniseringstanken avdriver ammoniakk, trinn I, og gassen avledes til absorpsjonskolonne som er felles for med den i den endelige avdrivningsprosessen, trinn II. Mikrobielle patogener blir eliminert og mediet/slammet blir separert for anaerob fordøyning.
En for tiden foretrukket form til avdrivnings- og hygieniseringstanken er:
Bunn/gulv
- Med isolert betongkjegle, rettet nedover med en vinkel på 20°
- Forfordelt omrøring/sand fjernes fra gulvet eller i henhold til mammuttpumpesystemet - Et sandfilter plasseres i bunnen, som kan tømmes via en ekstern rørforbindelse. Det vil også være mulig å tømme tanken via filteret.
Topp/tak
- Med kjeglekonstruksjon av sandwichisolert isofataliske polyestere (innkapslet skum). Kjeglevinkel er ca. 10°. - Montert varinoversprøytingssystem for å unngå produksjon av skum under omrøringsprosessen og prosessen som sådan. - Et saktegående omrøringssystem er plassert på toppen av kjeglen for å sikre optimal homogenisering, optimal fordampning av ammoniakk, og optimal fordeling av varme i mediet. - Ammoniakken transporteres via fuktig luft i et rør til absorberingsenheten.
Side/vegg
- Med sylinderkonstruksjon av sandwichisolert isofataliske polyestere (innkapslet skum). - Montert ca. 600 meter med oppvarmingsrør med diameter 5/4" i en sylindrisk ringform på innsiden av tanken for å varme opp mediet.
- Montert noen temperaturoverførere for å regulere oppvarmingsprosessen.
- Montert et pH-måleinstrument for å regulere syreforsyningen til mediet.
- På utsiden av sylinderveggene ved bunnen er det montert en isolert ventil/pumperom. - En ammoniakkdampdiffuser er plassert i midten av tanken. Ammoniakkdampen generert i den basiske steriliserings- og hydrolyseringsenheten blir diffusert inn i" mediet.
Volum/kapasitet: Sylinderveggen har en innsidediameter på ca. 12 meter og en høyde på 9 meter. Dette betyr at tankens håndteringsvolum er ca. 1000 m<3> inkludert bunnkj eglen.
Den hydrauliske oppholdstiden for slammet og E-mediet er ca. 7 dager, og den absolutte minimale oppholdstiden er ca. 1 time.
I én foretrukket utførelse er bunnen hovedsakelig lagd av betong, armeringsjern og trykkbestandig isolasjon. Overflaten i kontakt med mediet blir belagt med isofatalisk polyester for å unngå korrosiv skade på betongen og armeringsjernet. Alle rør montert i bunnen er enten av polyester eller rustfritt stål. Toppen og bunnen er hovedsakelig en konstruksjon av sandwichisolert isofataliske polyestere (innkapslet såpe). Alle monterte rør er enten polyester eller rustfritt stål.
Andre komponenter
- Omrøringselemenet er lagd av rustfritt stål
- Oppvarmingselementene er lagd av belagt mykstål og/eller rustfritt stål
- Alle andre komponenter plassert på innsiden av tanken er lagd av rustfritt stål.
I én foretrukket utførelse, er utgangsparameterverdier for avdrivning av ammoniakk fra dette systemet: temperatur på ca. 70°C, pH på ca. 10-12, flytende gassforhold på mindre enn 1-400, 1 uke drift, og mer enn 90 % affektivitet blir oppnådd.
Et eksempel på tenkbare driftsbetingelser er listet nedenfor:
Avdrivnings- og hygieniseringstanken forsyner fermentoren(e) med oppvarmet materiale for fermentering. I en tidsinnstilt prosess blir materialet transportert til fermentorene. Etterspørselen etter materialet avhenger av fordelingsprosessen i fermentorene. En, to, tre eller flere fermentorer kan anvendes.
Avdrivnings- og hygieniseringstanken blir med jevne mellomrom fylt med slam og E-medier fra den basiske trykkprosessen. Til slutt for å oppnå et tørrstoffinnhold på ~15 % (15 % TS). Noen nivåbrytere regulerer innholdet i tanken. En TS-måleenhet regulerer innholdet av TS. Hver 1 time etter oppfylling av slam og E-medium er det mulig å pumpe E-mediet til fermentoren(e).
Toppen av avdrivnings- og hygieniseringstankene blir fortrinnsvis ventilert gjennom en ammoniakkabsorberende enhet (trinn I), og en pH-måleenhet regulerer behovet for CaO.
Temperaturen til E-mediet reguleres via temperaturoverførere.
En tidsinnstilt prosess kan eventuelt pumpe vann/slam inn i
oversprøytningssystemet for å forhindre produksjon av skum.
Fermentorer for biogassproduksjon
Fordøyelse av biomassen ble fremskaffet av et multitrinns fermentorsystem fortrinnsvis omfattende tre fermentorer (komponentene 13, 14 og 15). Det kan anvendes systemer med færre eller flere fermentorer.
Fermentorene er fortrinnsvis forbundet for å oppnå maksimal fleksibilitet og optimal biogassproduksjon. Fermentorene skal være planlagt for rutinemessig drift ved termofile (45-65°C) så vel som mesofile (25-45°C) temperaturer.
Fordøyelsesprosessen kan optimaliseres når det gjelder organisk lastshastighet, oppholdstider, og maksimal fordøyelse (minimum 90 % VS). Varmespiraler er inkludert for å varme biomassen til foretrukne driftstemperaturer.
Et toppfestet saktegående omrøringssystem sikrer optimal homogenisering og fordeling av varme i biomassen.
Regulering av pH er mulig ved tilsetning av en organisk syre (væske) i nødvendige mengder.
Fermentorene mottar fortrinnsvis det følgende mediet:
- E-mediet fra avdrivnings- og hygieniseringstanken
- Flytende biomasse fra den flytende biomassetanken
- Syre fra syretanken
Den spesifikke formen til tanken kan i én foretrukket utførelse være:
Bunn/gulv
- Med isolert betongkjegle, rettet nedover med en vinkel på 20°
- Forfordelt omrøring/sand blir fjernet fra gulvet eller i henhold til mammuttpumpesystemet - Et sandfilter er plassert i bunnen, som kan tømmes via en ekstern rørforbindelse.
Det vil også være mulig å tømme tanken via filteret
Topp/tak
- Med kjeglekonstruksjon av mykt stål. Kjeglevinkel er ca. 10°
- Et vannoverrislingssystem er montert for å unngå produksjon av skum under omrøringsprosessen og den generelle prosessen - Et saktegående omrøringssystem er plassert på toppen av kjeglen for å sikre optimal homogenisering, og optimal fordeling av varme i mediene
- Biogassen transporteres via fuktig luft i et rør til gassbeholderen.
Side/vegg
- Med sylinderkonstruksjon av mykstål
- Ca. 600 m med oppvarmingsrør med diameter 5/4" er montert i en sylinderringform på innsiden av tanken for å varme opp mediene
- Noen temperaturoverførere er montert for å regulere oppvarmingsprosessen
- Et pH-måleinstrument er montert for å regulere syreforsyningen til mediene
- På utsiden av sylinderveggen ved bunnen er det montert en isolert ventil/pumperom
Volumet/kapasiteten til hver tank kan ha et hvilket som helst egnet nettovolum, inkluderende et nettovolum på ca. 1700 m .
Materialene i fermentorene kan f.eks. være som spesifisert nedenfor:
Bunn
- Bunnen er hovedsakelig laget av betong, armeringsjern og trykksikker isolasjon - Overflaten i kontakt med mediene er belagt med isofatalisk polyester for å unngå korrosiv skade på betong og armeringsjern - Alle rør montert i bunnen er enten polyester eller rustfritt stål Topp og vegg
- Toppen og veggen er hovedsakelig en konstruksjon av mykstål
- Alle monterte rør er enten polyester, rustfritt stål eller mykt stål Andre komponenter
- Omrøringselementet er laget av mykstål
- Oppvarmingselementene er laget av mykstål
- Alle andre komponenter plassert på innsiden av tanken er laget av rustfritt stål eller mykstål
Driftsbetingelsene kan være hvilke som helst egnede betingelser, inkluderende
Fordøyelsen skal driftes ved ca. 55°C. Varmetapet er estimert til ca. 10 kW. Biomassen i tanken kan oppvarmes fra 5°C til 55°C i løpet av 14 dager, med mulighet for tilsetting av syre for justering av pH.
Tank for organiske svrer for pH- justering i fermentorene
En tank for organiske syrer (komponent nr. 16) for pH-justeringer i fermentoren(e) er fortrinnsvis også fremskaffet.
Buffertank for avgasset slam før dekantering
Etter fordøyelse av biomassen i fermentorene blir den avgassede biomassen pumpet til en mindre buffertank (komponent nr. 17) før den blir utsatt for separasjon i et dekanteringskar.
Dekanteringskarinstallasj on
Funksjonen til dekanteringskarinstallasj onen (komponent nr. 18) er å ekstrahere suspenderte faste stoffer (ss) og P fra biomassen.
Dekanteringskaret separerer den fordøyde biomassen inn i to fraksjoner i) faste stoffer, inkluderende P, og ii) rejektvann.
Den faste fraksjonen inneholder 25-35 % d.m. ca. 90 % av ss. og 65-80 % av P-innholdet i den fordøyde biomassen blir ekstrahert. I tilfelle tilsetning av PAX (Kemira Danmark) til buffertanken før separasjon i dekanteringskaret, kan ca. 95-99 % av P ekstraheres. Den faste fraksjonen transporteres til containere ved hjelp av en akslingsløs skruetransportør.
Rejektvannet inneholder 0-1 % ss og løst K. ss avhenger av tilsetningen av PAX. Hovedkomponenten i rejektvannet er løst K, som er tilstede i mengder opptil ca. 90 % av det originale K-innholdet i biomassen. Rejektvannet blir pumpet til rej ektvanntanken.
P- fraksjon transportsystem og behandling
Fra dekanteringskarinstallasj onen kan den faste stoff-fraksjon (rutinemessig kalt P-fraksjon) transporteres til en serie containere ved hjelp av transportskruer og belter som danner en P-fraksjons transportsystem (komponent nr. 19).
Et vanlig transportbånd transporterer P-fraksjonen til et lager hvor den stables i siloer (eng: miles), dekket med kompostlag og tillatt å kompostere. Komposteringen vil ytterligere tørke P-fraksjonen og d.m. innholdet vil dermed øke til 50-60 %.
Andre N- avdrivningstrinn
Effektiv avdrivning av ammoniakk fra rejektvannet er foretrukket, og et restnivå på ca. 10 mg NHi-N/liter eller mindre er foretrukket.
Det andre avdrivningstrinnet blir fortrinnsvis utført for å anvende en dampavdriver drevet ved omgivelsestrykket. Avdrivningsprinsippet utnytter de forskjellige kokepunktene til ammoniakk og vann. Ved temperaturer nært 100°C, vil ekstraksjonen av ammoniakk være mest effektiv. Bruken av energi for å varme matestokken er en vesentlig driftsparameter. Avdrivningsenheten skal dermed forvarme matestokken før den entrer avdrivningskolonnen til nesten 100°C. Dette er fremskaffet ved bruk av damp (eller muligens varmvann og damp) fra motorgeneratorenheten i en damp vann-varmeveksler.
Etter oppvarming entrer matestokken avdrivningskolonnen og perkolerer over kolonnen og samtidig blir den oppvarmet til driftstemperaturen med en motfasestrøm av damp. Damp/ammoniakkgassene blir deretter kondensert i en totrinns kondensator.
Fra gulvet til kolonnen, blir vannet som nå er fritt for ammoniakk pumpet til en nivåkontrollert utgangspumpe.
Den avdrevede ammoniakken blir avledet til bunnen av en totrinns skrubberkondensator hvor ammoniakkgassen blir kondensert hovedsakelig i en motstrøm av avkjølt ammoniakk-kondensat. Ammoniakkgassen som ikke blir kondensert blir deretter kondensert i motstrøm av rent vann (mulig permeat fra det endelige reverse osmosetrinnet). Hvis bruk av syre er ønsket eller nødvendig, er det egnet å bruke svovelsyre i dette trinn. Det er dermed mulig å oppnå en høyere endelig konsentrasjon av ammoniakk.
Skrubberkondensatoren ér fortrinnsvis konstruert fra en polymer for å tillate bruk av syrer.
Ammoniakkabsorpsjonskolonne ( for bruk ved første og/ eller andre N- avdrivning') En kondensatskrubber blir anvendt for å oppnå fleksibilitet når det gjelder tilsetning av syre. Kolonnen (komponent nr. 21) er fortrinnsvis konstruert i to seksjoner slik at fraksjonen av ammoniakk som ikke er kondensert i den første blir deretter kondensert i den andre seksjonen. Dette finner sted i en full motstrøm slik at tilsetning av vann blir begrenset så mye som mulig. Dermed oppnås en maksimal ammoniakkonsentrasjon i det endelige kondensatet (større enn 25 %). Ammoniakkproduktet kan pumpes ut med separat pumpe eller tas ut via en ventil på sirkulasjonspumpen. Absorpsjonen kan hjelpes ved tilsetning av svovelsyre til vannmotstrømsstrømmen.
Svovelsyretank
Svovelsyretanken ble anvendt for å lagre svovelsyre anvendt i N-avdrivningsprosessen (komponent nr. 22).
NS- tank
NS-tanken (komponent nr. 23) ble anvendt for å lagre avdrevet N.
Gasslager
Det er foretrukket å etablere et gasslager (komponent nr. 24) som en bufferlagring for mating av f.eks. en motorgeneratormotor.
Rejektvanntank
Fra dekanterinstallasjonen blir rejektvannet fortrinnsvis pumpet til rejektvanntanken (komponent nr. 25).
Rejektvanntanken er utstyrt med en nedsenket mikro filter med en statisk operasjon. Mikrofilteret skal fjerne partikler som er større enn 0,01-0,1 \ im. Et negativt trykk på 0,2-0,6 bar skal bygges opp ved membranen. Dermed blir permeatet sugd gjennom membranen slik at partikler blir holdt igjen på membranoverflaten. For å forhindre begroing på membranen og deponering, må belegget på membranoverflaten fjernes ved en periodisk tilbakevaskingsprosedyre.
En mikroprosessorkontrollinnretning skal automatisk kontrollere fraksjonen av permeat og tilbakevaskingsprosedyren. Ekstraksjonen skal være avbrutt i periodiske tilbakevaskinger f.eks. i 35 sek. for hvert 300 sek. driftstid. Den totale strømmen skal være 2-6 m3 pr. time.
Lufttilførsel kan anvendes for å hjelpe mikrofiltreringen. Lufttilførselen gir skjærspenninger på membranoverflaten og reduserer deponering og begroing. Det vil ytterligere lufte rejektvannet og stimulere aerob nedbrytning av gjenværende organisk materiale, nitrifisering og denitrifisering. Mulig gjenværende stank, nitrat osv. blir dermed fjernet under mikrofiltreringsprosessen.
Fra denne tanken skal permeatet anvendes for å:
• Skylle driftsbygninger, kanaler, ribber osv.
• Ytterligere separering.
• Oppløst K skal konsentreres ved hjelp av revers osmose, fraksjonen skal lagres i en separat lagringstank. Vann for å skylde driftsbygninger kan også tas fra denne permeatstrømmen. • K kan også konsentreres via andre midler slik som mekanisk eller dampkompresjon. Dette er avhengig av det spesifikke valget for hvert spesifikt anlegg og mengde og overskuddsvarme tilgjengelig for dampkompresj on.
Rejektvanntanken som inneholder konsentratet fra mikrofiltreringen skal tømmes ved regulære intervaller for å fjerne partikkelkonsentratet. Dette skal tilsettes til enten K-fraksjon eller P-fraksjon fra dekanteringskaret.
K- tank
K-tanken (komponent nr. 26) tjener til å lagre kalium (K) konsentratet.
Gassrensing
Biogassen produsert i fermentorene kan inneholde spormengder av hydrogensulfid (H2S) som det er nødvendig å fjerne (komponent nr. 27) før avbrenning av biogassen i et kombinert varme- og kraftanlegg.
Gassen skal renses,ved å anvende evnen visse aerobe bakterier har til å oksidere H2S til sulfat. Slekten skal hovedsakelig være slekten Tiobacillus som er kjent fra flere terrestriske og marine miljøer. Andre slekter kan også anvendes slik som Thimicrospira og Sulfolobus.
En tank laget av glassfiber pakket med plastrør med stort overflateareal kan skyldes med rejektvann for å opprettholde fuktigheten i pakkematerialet. Biogassen avledes via den pakkede kolonnen og en luftstrøm (atmosfærisk luft) blir tilsatt til biogass-strømmen. Den atmosfæriske luften blir tilsatt for å fremskaffe en oksygenkonsentrasjon på 0,2 % i gass-strømmen, dvs. tilstrekkelig til å oksidere H2S og dermed unngå å produsere en eksplosiv blanding av biogass og oksygen. En tilsidesatt blåser blir anvendt.
Kombinert varme- og kraftanlegg ( CHP)
Hovedkomponenten i CHP (komponent nr. 28) kan f.eks. være en gassfyrt motor forbundet med en generator for produksjon av elektrisk kraft. Hovedhensikten med CHP er å produsere så mye elektrisk kraft som mulig relativt til varme. Motoren blir fortrinnsvis avkjølt med sirkulerende vann (90°C) og varmen ble anvendt i anlegges prosess og til oppvarming av f.eks. driftsbygningene.
Eksosgassen kan anvendes i gjenvinningsanlegg for dampproduksjon. Dampen blir anvendt som varmekilde i anleggets prosess, f.eks. i trykksteriliseringsenheten og i n-avdrivningsenheten II (prioritet én). Avhengig av mengden damp kan det også anvendes for å konsentrere K i rejektvannet (dampfordampning).
Mellom damp og varmekretsen, vil det installeres en varmeveksler slik at det er mulig å overføre varme fra dampsystemet til varmesystemet.
I tillegg til det ovenfor nevnte gensett vil det bli installert en dampkjele. Denne kjelen vil anvendes for varmeproduksjon for å starte prosessen, i tillegg til å anvendes som en reserve for gruppen (eng: gen set).
Hvis det blir produsert mer damp enn nødvendig i anleggets prosess, kan overskuddet bli hurtig fjernet i en kjøler.
For å starte anleggets prosess (oppvarming av fermentotrankene) osv., blir varme fremskaffet av en oljefyrt kjel. Så fort gassproduksjonen blir oppnådd, vil oljebrenneren bli slått over til en gassbrenner. Så snart gassproduksjonen er stor nok til å starte motoren, vil motoren ta over varmeproduksjonen.
Kaliumseparasj on
Minst to alternativer for å separere kalium fra rejektvannet er mulig (komponent nr. 29). Ved relativt høye nivåer av biogassproduksjon vil motorgeneratormotoren produsere overskuddsvarme (damp ved 160°C) som kan anvendes for å konsentrere K. Destillatet som er fritt for næringsstoffer kan anvendes for feltvanning eller resirkuleres via hele anlegget.
Ved relativt lave biogassproduksjonshastigheter kan et mikrofilter anvendes for å filtrere partikler større enn 0,01-0,1 mikrometer fra rejektvannet og gjøre permeatet egnet for behandling i et standard reversert osmosefilter. K skal fortrinnsvis bli konsentrert til en 10-20 % løsning.
Det andre aspekt ( BSE- prioner)
I det andre foretrukne aspekt, kan oppfinnelsen anvendes for å vesentlig redusere og/eller eliminere BSE-prioner inneholdt i møkk, for, slaktehusavfall, kjøtt og beinmel og lignende. Dette oppnås ved en kombinasjon av forbehandling og fordøyelse. Komponentene listet ovenfor blir supplert med en innretning for ytterligere forbehandling av substratet inneholdende BSE-prioner, f.eks. en kalktrykk-koker. Kalkkoking kan anvendes for å hydrolysere et flertall av organiske substrater inkluderende materialet som inneholder prioner.
BSE-prioner er proteiner som er bestandige mot proteaseangrep. Men hvis de behandles med kalk ved temperaturer på fortrinnsvis 140-180°C, trykk ved fortrinnsvis 4-8 bar, og en pH på ca. 10-12 blir prionene delvis hydrolysert og dermed gjort nedbrytbare ved mikrobielle enzymer slik som proteaser, amidaser osv. Mikrobene er tilstede i bioreaktorer og på grunn av substratet blir strippet for ammoniakk og dermed lav i total N i forhold til total karbon, blir mikroorganismene styrt til å produsere ytterligere ekstracellulære proteinaser og proteaser i stand til å hydrolysere BSE-prionene. Den høye omløpstiden bidrar også til en effektiv dekomponering av BSE-prioner.
Tredje aspekt ( konsentrasjon av N og P)
I et tredje foretrukket aspekt, kan oppfinnelsen anvendes for å separere hovednæringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P) fra dyremøkk og raffinere regnstoffene til gjødselsprodukter av kommersiell eller «organisk» kvalitet. Dette oppnås ved å kombinere komponentene i det første aspektet med en dekantersentrifuge.
N og P er hovednæringsstoffene i slammet som ofte er i overskudd i driftsbygninger. N blir avdrevet og oppsamlet som beskrevet i det første aspektet etterlatende P i det gjenværende fordøyde slammet. Imidlertid hvis det blir utsatt for en dekantersentrifugering, blir P fjernet fra slammet sammen med organiske og uorganiske faste stoffer.
Resultatet blir fortrinnsvis at mer enn 90 % av N og P i slammet oppsamles i separate fraksjoner. Det gjenværende rejektvannet inneholder noe kalium (K) og spormengder av N og P. Rejektvannet er dermed egnet for å spres over landarealer når som helst i løpet av et år.
Det er mulig å ekstrahere kalium (K) fra rejektvannet ved en ytterligere koblet membranlufting og filtrering. Kort sagt blir keramiske mikrofiltere anvendt som diffuser og filter på samme tid. Filtrene er neddykket i rejektvannet og drives med periodevis lufting og filtreringsperioder. Luftingen gir nedbrytning av det gjenværende organiske materialet og bunnfelling av uorganiske flokker. Det behandlede vannet blir dermed egnet for membranfiltrering på grunn av at groing og avsetning blir forhindret. Også lufting gjennom de samme membranene (luft tilbakestyring) beskytter membranene mot groing og avsetning.
Produktet som produseres er et konsentrat (hovedsakelig inneholdende K), og filtrert vann egnet for å spres over landareal (et svært begrenset areal er nødvendig).
Som under det første aspektet, kan rejektvannet også resirkuleres via driftsbygningene.
P-fraksjonen er egnet for ytterligere tørking, noe som produserer et granulat av kommersiell verdi. N- og K-fraksjonene er av tilsvarende kommersiell verdi.
Det tredje foretrukne aspektet er spesielt utformet for å konsentrere hovednæringsstoffene N og P (og K) inneholdt i slam og andre organiske substrater for å danne gjødselsprodukter av kommersiell kvalitet.
Imidlertid, hvis dekantersentrifugene kombineres med andre elementer av GFE-biogass og slamsepareringssystemet, spesielt N-avdrivningsenheten, vil den bli av stor interesse for jordbrukere. Kombinasjonen av N-avdrivning og dekantersentrifuger betyr at majoriteten av N- og P-innholdet i slammet blir separert og oppsamlet i individuelle fraksjoner. Det er viktig å poengtere at P når det er tilstede i flokker vil bli avdrevet av dekantersentrifugen.
De kan anvendes og tilsettes til feltene i henhold til det spesifikke behovet for hvert næringsstoff. Det er også mulig å resirkulere rejektvannet etter dekantersentrifugen til driftsbygningene. Rengjøring av gulv og ribber i stiene blir oppnådd som ytterligere fordeler når det gjelder godt innendørsklima, redusert ammoniakk og andre gassutslipp, hyppige spylinger av slamkanaler osv.
Rejektvannet kan inneholde en hovedfraksjon av kalium (K), mens en mindre andel vil være tilstede i P-fraksjonen. Dette betyr at i scenarioer hvor slammet blir avdrevet fra ammoniakk og separert for P, vil N og P kunne lagres og anvendes i henhold til spesifikke behov, mens rejektvannet kan anvendes gjennom hele året som avfallsvann.
Det er beregnet at behovet for spredningsareal er ca. V* av arealet som er nødvendig for slampåføring, harmoniarealet, og at denne % skal gå gjennom hele harmoniarealet over en fire års periode.
Uten å ta hensyn til muligheten for å behandle rejektvannet ytterligere (se seksjon) vil noen jordbrukere uten tvil være mer enn fornøyd med N- og P-avdrivningen med kun én enkeltreaktor for fordøyelse av slammet. Selv om P-avdrivningen ved hjelp av dekantersentrifugen kan utelates på grunn av at N blir konsentrert etterlatende en fortynnet slam uten N som også kan spres over land når som helst på året, med unntak av frosset vann.
Det er veldig tilfredsstillende at deler av totalsystemet kan tilbys jordbrukere mens andre kan være fornøyd med en hvilken som helst kombinasjon som er mer egnet til deres situasjoner. Uansett så er N-avdrivningen som gjør bruk av dekantersentrifugene interessante for praktisk jordbruk.
Rejektvannet fra den fullstendige prosessen kan utsettes for en endelig behandling avhengig av markedets preferanser.
Utfordringen blir dermed å behandle rejektvannet for å gjøre det mer egnet for membranfiltrering og også større volumreduksjoner enn de 50-60 % som er nevnt. Utfordringen er også å anvende godt kjente billige og robuste teknologier i en ny sammenheng.
Løsningen er det følgende:
Lufting av slammen er vel kjent og lufting med atmosfærisk luft under 2-4 uker produserer en aerob fordøying.
Lufting oppnår det følgende:
Først, gjenværende ammoniakk blir avdrevet og oppsamlet i en absorpsjonskolonne (muligens den samme som den som er anvendt under forbehandlingen) ved en såkalt lavtemperatur avdrivning på ca. 20°C. Et bredere væske-til-gass forhold er nødvendig på ca. 1:2000 (Liao et al. 1995).
For det andre, gjenværende organisk materiale og luktkomponenter blir nedbrutt (Camarero et al. 1996; Burton et al. 1998; Doyle og Noue 1987; Garraway 1982; Ginnivan 1983; Blouin et al. 1988).
For det tredje, eventuell gjenværende ammoniakk etter avdrivning vil nitrifiseres til nitrat (Argaman Y. 1984M Gonene og Harremoes 1985).
Luftingen skal kombineres med filtrering ved å anvende en ny kloakkavfallsteknologi, dvs. et mikrofiltreringsprinsipp kombinert med lufting og filtrering over keramiske filtre (Bouhabila et al. 1998; Scott et al. 1998; Zaloum et al. 1996; Engelhardt et al. 1998). En energieffektiv lufting og filtrering oppnås i én operasjon. Luftingen blir ytterligere anvendt for å rense de kjemiske membranene ved «lufttilbakespyling» (Visvanathan et al. 1997; Silva et al. 2000).
Dette etterlater en vannfase som er vel egnet for separering over standard osmosemembraner hvis nødvendig på grunn av at eventuell groing og deponeringsproblemer er minimale. Det er derfor gjort hypotetisk at en større volumreduksjon kan oppnås ved vesentlig lavere energikostnader, selv om noe energi blir anvendt for luftingen.
Selv om membranfiltrering ikke blir anvendt, kan lufting i seg selv motiveres av at den endelige avdrivningen av ammoniakk og av at gjenværende luktkomponenter fjernes.
Det jjerde aspekt ( gjenvinnbar energi)
Hovedinnretningen i dette foretrukne aspekt er forbehandlingsfasiliteter bestående av en avdrivningstank og en kalkkoker, og en fleksibel og multitrinns (minimum 3-trinns) prosessdesign til bioreaktorene.
I det fjerde foretrukne aspekt, kan oppfinnelsen anvendes for å produsere store mengder biogass fra et vidt felt av organiske substrater inkluderende alle typer dyremøkk, energiavlinger, avlingsrester og andre organiske avfall.
Forbehandlingsfasilitetene i de første og andre foretrukne aspektene tillater bruken av et flertall av organiske substrater mens multitrinns biogassanlegget tillater en fullstendig fordøying av substratet og dermed et maksimalt energiutbytte.
N-rike og gjenstridige substrater slik som grisemøkk og dypavfall blir forbehandlet i kalkkokeren. Det kokte substratet blir for-fordøyd i en mesofil reaktor før substratene endrer avdrivningstanken og de etterfølgende reaktorer.
For-fordøyelsen sikrer at allerede tilgjengelig organisk materiale blir nedbrutt og at N frigjøres i løsningen som ammoniakk. Hoveddelen av N blir dermed oppsamlet i avdrivningstanken og det gjenværende organiske substratet blir nedbrutt i de etterfølgende reaktorene i energianlegget. Alternativt, avhengig av kvaliteten til substratet, kan det entres direkte inn i avdrivningstankene før fordøyelse i reaktorene. Resultatet er at store mengder biogass blir produsert, typisk 5-10 ganger mer energi enn inneholdt i slammet.
Behandlingen i GFE-biogass og separasjonssystemet sikrer ytterligere at næringsstoffene blir resirkulert til jordbruksarealer. Energiavlingene blir fordøyd i en separat reaktor og fordøyd i biomassen blir avledet til avdrivningstanken. I denne tanken vil fibrene som ikke ble nedbrutt under oppholdet i den separate reaktoren bli hydrolysert og ammoniakken vil oppsamles i N-fraksjon. N inneholdt i energiavlingene kan dermed resirkuleres til vann og anvendes til produksjon av nye energiavlinger. Ca. 1-3 kg N pr. tonn silofor kan gjenbrukes.
Det organiske materialet i henhold til oppfinnelsen blir fortrinnsvis strippet for ammoniakk som spesielt ved termofile temperaturer er forhindrende for biogassprosessen (Hansen et al. 1998; Krylova et al. 1997; Kayhanian 1994). Ammoniakken blir avdrevet under forbehandlingen, hvor biomassen også blir hydrolysert osv.
Prosessen kan fordelaktig splittes i en termofil og en mesofil komponent (Dugba og Zhang 1999; Han et al. 1997; Gosh et al. 1985; Colleran et al. 1983). Dette gir økte energiutbytter og bearbeidingsstabilitet, blant annet fordi biomassen oppholder seg lengre i bioreaktorene, noe som tillater at metanbakteriene får tid til å nedbryte substratet. Det bør bemerkes at mer energi for oppvarming er nødvendig og det samme gjelder et større totalt reaktorvolum.
I tillegg til dette to-trinns prinsippet, skal anlegget gjøre bruk av enda en reaktor for preliminær fordøyelse av grisemøkk og tilsvarende N-inneholdende biomasser. Også energiavlinger skal fordøyes i denne reaktoren før ytterligere prosessering i energianlegget. Under denne første fordøying, blir hovedfraksjonen av det allerede tilgjengelige organiske materialet nedbrutt og nitrogen frigjort i løsning i form av ammoniakk. Nitrogenet kan nå avdrives i avdrivningstankene og oppsamles i N-fraksjonen.
Fordøyde sukkerroer, mais, kløvergress osv. inneholder ca. 1 kg N pr. tonn våtvekt og det er derfor viktig at dette N oppsamles i N-fraksjonen. Grisemøkk er enda mer rikk på N og kan også fordøyes i for-fordøyeren før ytterligere fordøying i hovedbiogassanlegget.
Avdrivningen og hydrolysen sikrer at også gjenstridige fibrer blir gjort tilgjengelig for fordøyelse som beskrevet under forbehandlingen. Den etterfølgende fordøyelsen i hovedbiogassanlegget sikres maksimalt gassutbytte.
Det femte aspekt ( dyrevelferd)
I et femte foretrukket aspekt kan oppfinnelsen anvendes for å sikre optimal dyrevelferd og helse når de er stablet i driftsbygningene og på samme tid redusere utslippet av støv og gasser slik som ammoniakk. Dette oppnås ved å spyle eller resirkulere restvannet gjennom driftsbygningene i den hensikt å rense og skylle stiene, gulvene, ribbene, møkk-kanaler osv. Dette reduserer de utstrålende overflatene hvor stank, ammoniakk og støv kan frigjøres til innendørs luft.
Systemet tillater ytterligere bruken av strå uten å øke utslippene av støv og ammoniakk. Strå er en vesentlig velferdskomponent, spesielt for griser men også for andre dyr. Det gir dyrene et grave- og eiemateriale og strukturelt for.
Rejektvannet tatt etter dekantersentrifugebehandlingen (det tredje aspektet) eller muligens etter den første fordøyelsen (det første aspektet) er godt egnet som middel for å spyle driftsbygningene. Spylingen fjerner strå- og møkkblandingen fra ribbene.
I ytterligere foretrukne aspekter kan en hvilken som helst kombinasjon av kjerneoppfinnelsen med de andre nevnte aspektene være foretrukket. Det første aspektet er spesielt inkludert i alle kombinasjoner.
Tilsvarende vil det bli klart fra de ovenfor beskrivelser av foretrukne aspekter og utførelser av denne oppfinnelsen at denne fremskaffer: En fremgangsmåte for å forbedre biogassproduksjon, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene å: i) avdrive N inkludert ammoniakk fra organisk materiale inkluderende møkk
og slam av disse, og eventuelt hydrolysere det organiske materialet,
ii) avlede det dermed oppnådde organiske materialet til en biogassfermentor,
og
iii) oppnå biogass fra fermenteringen av det organiske materialet.
Fremgangsmåten nevnt ovenfor kan ytterligere omfatte trinnene å separere de faste stoffene resulterende fra biogassfermenteringen i et separasjonstrinn som involverer en dekantersentrifuge. Separate fraksjoner av P og/eller K, fortrinnsvis i granulert form blir oppnådd ved denne separasjonen.
Den ovenfor nevnte fremgangsmåten i en annen utførelse omfatter ytterligere trinnet å resirkulere væsken resulterende fra biogassfermenteringen til staller eller driftsbygninger, eventuelt etter et ytterligere rensetrinn.
I en annen foretrukket utførelse, inntreffer trinnet med N inkluderende ammoniakkavdrivning fortrinnsvis samtidig med, eller sekvensielt med, i en hvilken som helst orden et trinn involverende et termisk hydrolysetrinn og/eller et basisk hydrolysetrinn, hvoretter en hvilken som helst eller begge trinnene finner sted ved en økt temperatur og/eller økt trykk som beskrevet ovenfor.
De ovenfor nevnte foretrukne utførelser vil dermed i én utførelse løse problemene forbundet med forurensning av problemene forbundet med forurensning av miljø ved uønskelige mikrobielle organismer, inkluderende Salmonella Typhimurium DT104, og/eller prioner forbundet med BSE som er tilstede i organiske materialer inkluderende møkk og slam av siste.
I en annen utførelse, løser de ovenfor beskrevne foretrukne utførelser problemet forbundet med å oppnå tilstrekkelig høy hygienisk standard i staller eller driftsbygninger. Dette oppnås ved å redusere og/eller eliminere uønskede mikrobielle organismer og/eller prioner forbundet med BSE som er tilstede i organiske materialer inkluderende møkk og slam av disse.
I en annen foretrukket utførelse løser de ovenfor nevnte foretrukne utførelser problemene forbundet med overdreven bruk av dyre vannressurser i en stall eller en driftsbygning. Dette problemet løses ved å gjenbruke rejektvann oppnådd fra dekantersentrifugeringsseparasjonstrinnet anvendt for å separere faste stoffer og væsker resulterende f.eks. fra enten forbehandlingen av organisk materiale og/eller N-avdrivning inkluderende ammoniakkavdrivning og/eller anaerob fermentering som leder til biogassdannelse. På samme tid er det mulig å redusere og/eller eliminere inntreffingen av mikrobielle mikroorganismer i rejektvannet ved ytterligere rensetrinn.
Denne oppfinnelsen tilveiebringer også billige gjødselsmidler av kommersielt aksepterbare standarder. Dette oppnås ved N-avdrivningen inkluderende ammoniakkavdrivningen og separasjon av P-inneholdende granulater og K-inneholdende granulater ved hjelp av dekantersentrifugering med etterfølgende forbehandling, fortrinnsvis inkluderende termisk og basisk hydrolyse.
I et annet aspekt av denne oppfinnelsen er det fremskaffet en fremgangsmåte for å redusere antallet levedyktige mikrobielle organismer og/eller BSE-prioner tilstedeværende i et organisk materiale, hvor fremgangsmåten omfatter trinnene å
i) fremskaffe et organisk materiale omfattende faste og/eller flytende deler,
ii) redusere, i nevnte organiske materiale, antallet levedyktige mikrobielle organismer og/eller BSE-prioner ved å utsette det organiske materialet for
a) et trykksatt kalkkokingstrinn, og/eller
b) et trinn hvor det organiske materialet blir oppvarmet til en
forutbestemt temperatur og/eller utsatt for et forutbestemt trykk og/eller utsatt for
tilsetning av base eller syre, og/eller
c) et trinn som resulterer i det minste i en delvis hydrolyse av det organiske materialet,
hvor prosesstrinnene a), b) og c) kan inntreffe samtidig eller sekvensielt i en vilkårlig rekkefølge, og
iii) oppnå et prosessert organisk materiale omfattende i det minste et redusert antall av levedyktige mikrobielle organismer og/eller BSE-prioner.
Et bredt antall mikrobielle organismer kan elimineres ved fremgangsmåtene i henhold til oppfinnelsen, inkluderende mikrobielle organismer valgt fra dyremikrobielle organismer, infektiøse mikrobielle organismer, og parasittiske patogene mikrobielle organismer, inkluderende en hvilken som helst kombinasjon av disse. Eksempler inkluderer, men er ikke begrenset til bakterier slik som Campylobacter, Salmonella, Yersinia, Ascaris, tilsvarende mikrobielle og parasittiske organismer, så vel som vimser, viroider og lignende. Kalkkokingstrinnet kan også tjene til å sterilisere det organiske materialet i hvilket tilfelle ingen levedyktige mikrobielle organismer vil overleve. Kalken omfatter fortrinnsvis eller består essensielt av CaO eller Ca(OH)2.
BSE-prioner eller andre prioner tilstedeværende i det organiske materialet blir fortrinnsvis også ødelagt eller eliminert av steriliseringsprosessen. Når det er en reduksjon av mikrobielle organismer og/eller prioner etterfølgende hvilke som helst av de ovenfor nevnte trinnene, kan reduksjonen være f.eks. en 90 % reduksjon, en 80 % reduksjon, en 70 % reduksjon, en 60 % reduksjon eller en reduksjon på fortrinnsvis minst 50 %.
Det er foretrukket i én utførelse å forbedre produksjonen av biogassen ved trykksatt kalkkoking av det organiske materialet før det organiske materialet blir utsatt for et N-avdrivningstrinn. Den trykksatte kalkkokingen av det organiske materialet kan imidlertid også fermenteres før det blir utsatt for et N-avdrivningstrinn.
Når det organiske materialet kommer fra planter, kan det fordelaktig ensileres før det blir avledet til N-avdrivning. Det ensilerte organiske materialet av planteopprinnelse kan også fermenteres før N-avdrivning. Organiske materialer som skal ensileres omfatter fortrinnsvis årlige foravlinger slik som sukkerrør, mais, kløvergress, og hvor eventuelt toppen av plantene er inkludert.
Trykksatt kalkkoking av organiske materialer blir fortrinnsvis utført ved en temperatur på fra ca. 100°C til ca. 250°C, under trykk på 2-20 bar, ved tilsetting av kalk som er tilstrekkelig til å oppnå en pH-verdi på fra ca. 9 til ca. 12, og med en driftstid fra ca. minst 1 min. til fortrinnsvis omtrent mindre enn 60 min.
Mengden tilsatt kalk inkluderende CaO er fortrinnsvis fra ca. 2 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 5 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 5 til ca. 60 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 10 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 15 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 20 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 40 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 50 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff, slik som fra ca. 60 til ca. 80 g pr. kg tørrstoff.
Et eksempel på driftsbetingelser for den trykksatte kalkkokeren er en temperatur i intervaller fra ca. 120°C til ca. 220°C, et trykk fra ca. 2 bar til fortrinnsvis omtrent mindre enn 18 bar, og en driftstid fra minst 1 min. til fortrinnsvis mindre enn 30 min.
Et annet eksempel på driftsbetingelser inkluderer en temperaturer i intervaller fra ca. 180°C til ca. 200°C, hvor trykket er fra ca. 10 bar til fortrinnsvis mindre enn 16 bar, hvor pH-nivået er fra ca. 10 til ca. 12, og hvor driftstiden er fra ca. 5 min. til ca.
10 min.
Den ovenfor nevnte fremgangsmåten kan etterfølges av et antall ytterligere trinn. I én utførelse, er det fremskaffet ytterligere trinn for å avlede det prosesserte organiske materialet til en biogassfermentor, fermentere det prosesserte organiske materialet og oppnå en biogass. Et annet ytterligere trinn relateres til å supplere et eksternt miljø, inkluderende et jordbruksareal, med det prosesserte organiske materialet. Supplering av det eksterne miljøet, inkluderende et jofdbruksfelt, kan også bli utført ved å anvende restmaterialet resulterende fra fermenteringen av det prosesserte organiske materialet.
Et annet ytterligere trinn er å avdrive nitrogen (N), inkluderende ammoniakk fra det organiske materialet før avledningen til en biogassfermentor av det organiske materialet. Dette resulterer i en økt og stabil biogassproduksjon. Dette tillater også bruken av N-rike biomasser til å avdrives og deretter fordøyes i fermentorene. Biogass produseres fra fermenteringen av det organiske materialet som er frigjort fra i det minste deler av N, inkludert ammoniakk.
Det avdrevne nitrogenet (N) inkluderende ammoniakk blir fortrinnsvis absorbert i en kolonne før det eventuelt blir lagret i en tank. Når det absorberes i en kolonne, blir det avdrevne nitrogenet (N) inkluderende ammoniakk fortrinnsvis absorbert i en kolonne omfattende vann eller en syreløsning, fortrinnsvis svovelsyre, før det eventuelt blir lagret i en tank.
I én for tiden foretrukket utførelse er det fremskaffet en fremgangsmåte omfattende trinnene å: i) eliminere, inaktivere og/eller redusere i det nevnte organiske materialet antallet levedyktige mikrobielle organismer og/eller BSE-prioner ved å utsette det organiske materialet for
a) et trykksatt kalkkokingstrinn, og/eller
b) et trinn hvor det organiske materialet blir varmet til en
forutbestemt temperatur og/eller utsatt for et forutbestemt trykk og/eller utsatt for
tilsetting av en base eller syre, og/eller
c) et trinn resulterende i det minste delvis hydrolyse av det organiske materialet,
hvor prosesstrinnene a), b) og c) kan inntreffe samtidig, eller sekvensielt i en vilkårlig rekkefølge,
ii) avdrive N, inkluderende ammoniakk fra nevnte prosesserte organiske materiale,
iii) avlede det N-strippede organiske materialet til en biogassfermentor,
iv) fermentere det N-strippede organiske materialet, og
v) oppnå en biogass og fermentert organisk materiale som i det minste har et redusert antall av levedyktige mikrobielle organismer og/eller BSE-prioner.
Det er svært foretrukket at hovedsakelig ingen BSE-prioner er tilstede i det organiske materialet resulterende fra fermenteringen.
Trinnet med å avdrive nitrogen (N), inkluderende ammoniakk, blir fortrinnsvis utført ved initial tilsetning av en mengde kalk til det organiske materialet som er tilstrekkelig for å .øke pH-verdien til over 9 med en temperatur på fortrinnsvis over 40°C, slik som en pH-verdi på over 10 ved en temperatur på fortrinnsvis over 40°C, f.eks. en pH-verdi på over 11 ved en temperatur på fortrinnsvis over 40°C, slik som en pH-verdi på ca. 12 ved en temperatur på fortrinnsvis over 40°C.
I foretrukne utførelser, er temperaturen fortrinnsvis over 50°C, slik som over 55°C, f.eks. over 60°C.
Operasjonstiden i én utførelse er fra 2-15 dager, slik som fra 4-10 dager, f.eks. fra 6-8 dager. Et eksempel på et sett prosessparametere er et pH-nivå på fra 8-12, en temperatur fra 70-80°C, et flytende forhold: gass på mindre enn 1:400, og en driftstid på ca. 7 dager. De basiske betingelsene kan genereres ved tilsetning av en hvilken som helst base. Imidlertid blir pH fortrinnsvis økt ved tilsetning av CaO eller Ca(OH)2.
Det organiske materialet kan omfatte faste og/eller flytende deler slik som f.eks. møkk og slammer av disse, avlingsrester, ensileringsavlinger, dyrekadavere eller fraksjoner av disse, slaktehusavfall, kjøtt og benmel, inkluderende en hvilken som helst kombinasjon av disse. I én utførelse omfatter det organiske materialet et maksimum på 50 % faste deler, f.eks. maksimum på 40 % faste deler, slik som et maksimum på 30 % faste deler, f.eks. maksimum på 20 % faste deler. Det organiske materialet kan også være i en flytende tilstand og omfatte et maksimum på 10 % faste deler.
Det organiske materialet kan ytterligere omfatte strå, fibrer eller sagstøv, og i én utførelse har det organiske materialet et høyt nivå av fibere, fortrinnsvis mer enn 10 vekt%. Det organiske materialet kan også ha et høyt nivå av komplekse karbohydrater omfattende cellulose, og/eller hemicellulose og/eller lignin, slik som fortrinnsvis mer enn 10 vekt%. Trykksatt kalkkoking av celluloseinneholdende organiske materialer resulterer i en nedbrytning av cellulose til mindre organiske syrer slik som maursyre, eddiksyre, melkesyre og lignende.
Det organiske materialet kan også omfatte dypavfall eller møkk fra dyr, spesielt fra ku, griser og fjærkrehusholdninger. I tillegg kan et hvilket som helst dyreorganisk materiale anvendes, slik som f.eks. dyrekadavere eller fraksjoner av disse, slaktehusavfall, kjøtt og benmel, blodplasma eller hvilke som helst slike produkter som stammer fra dyr, risiko eller ikke risiko materialer når det gjelder potensielt nærvær av BSE-prioner eller andre prioner.
I én utførelse omfatter det organiske materialet eller består hovedsakelig av faste deler på mindre enn 10 cm i lengde, slik som faste deler på mindre enn 5 cm i lengde, f.eks. faste deler på mindre enn 1 cm i lengde.
Det organiske materialet kan fortrinnsvis masereres før det blir behandlet i den trykksatte kalkkokeren, fortrinnsvis ved å anvende en skruetransportør utstyrt med en maserator, fortrinnsvis en laget av rust- og syrefast stål. Transportøren transporterer det organiske materialet inn i kalkkokeren hvor det organiske materialet fortrinnsvis oppvarmes ved dampinjeksjon, eller ved damp i en kappe i kalkkokeren eller en hvilken som helst kombinasjon av disse.
Det organiske materialet kan også omfatte proteiner eller tilsvarende organiske molekyler omfattende elementer, inkluderende aminosyrer og kombinasjoner av disse, som utgjør BSE-prioner eller andre prioner, og hvor nevnte BSE-prioner og andre prioner blir eliminert eller ødelagt direkte eller gjort tilgjengelig for destruering ved trykksatt kalkkoking og/eller etterfølgende fermentering, inkluderende anaerob fermentering. Det organiske materialet av dyreopprinnelse inneholder fortrinnsvis mye nitrogen (N), fortrinnsvis mer enn 10 %.
Det organiske materialet i form av en flytende slam kan oppnås ved tilsetning av vann og/eller vann inneholdende en lav konsentrasjon av organisk materiale, fortrinnsvis mindre enn 10 % faste stoffer. Det tilsatte vannet kan være resirkulert vann, vann inneholdende en lav konsentrasjon av organisk materiale oppnådd fra ensileringsanlegget, og/eller vann oppnådd fra etterfølgende rensing av staller og/eller rensing av dyr, og/eller vann oppnådd fra fermentering før N-avdrivningsprosessen, og/eller vann oppnådd fra én eller flere biogassproduserende anlegg, og/eller vann oppnådd under konsentrasjon av P-gjødslene, og/eller vann oppnådd under konsentreringen av K-gjødslene, og/eller oppsamlet regnvann.
Det er i én utførelse spesielt foretrukket at vannet er rejektvann oppnådd fra det biogassproduserende anlegget, eller rejektvann oppnådd under konsentrering av P-gjødslene, eller vann oppnådd under konsentreringen av K-gjødslene, eller oppsamlet regnvann.
Det er foretrukket at alt eller det meste av urea og/eller urinsyre tilstede i organiske materialer blir konvertert til ammoniakk, hvoretter ammoniakken eventuelt oppsamles etterfølgende absorpsjon i en kolonne som beskrevet andre steder.
Ytterligere trinn ved siden av trykksatt kalkkoking er mesofile og/eller termofile fermenteringer. Dermed kan det organiske materialet som har blitt behandlet i den trykksatte kalkkokeren bli avledet til et anlegg for mesofile og/eller termofile fermenteringer før eller etter at det organiske materialet har blitt utsatt for N-avdrivningen.
Hver fermentering blir utført ved en bakteriell populasjon som er i stand til henholdsvis mesofil eller termofil fermentering. Fermenteringen er i én utførelse en anaerob fermentering.
Fermenteringen blir fortrinnsvis utført ved en temperatur på fra 15°C til fortrinnsvis mindre enn ca. 65°C, slik som en temperatur på fra ca. 25°C til fortrinnsvis mindre enn ca. 55°C, f.eks. ved en temperatur på fra ca. 35°C til fortrinnsvis mindre enn ca. 45°C.
Fermenteringen blir fortrinnsvis utført for en periode på fra ca. 5 til fortrinnsvis mindre enn 15 dager, slik som for en tidsperiode fra ca. 7 til fortrinnsvis mindre enn 10 dager.
Det er i én utførelse fremskaffet en fremgangsmåte hvor biogassproduksjonen blir utført i ett eller flere anlegg ved mikrobielle organismer, fortrinnsvis en populasjon av bakterier, og involverer en anaerob fermentering av det organiske materialet. Bakteriene vil fortrinnsvis produsere hovedsakelig metan og mindre fraksjoner karbondioksid når de fermenterer det organiske materialet. Biogassproduksjon kan utføres i ett eller flere anlegg, fortrinnsvis ved bakteriell anaerob fermentering av det organiske materialet.
I én utførelse, blir biogassproduksjonen utført i to anlegg ved anaerob bakteriell fermentering av det organiske materialet, initialt ved en fermentering ved termofile bakterier i et første anlegg, etterfulgt av en overføring av det termofile fermenterte organiske materialet til et andre anlegg hvor fermentering med mesofile bakterier finner sted.
De termofile reaksjonsbetingelsene inkluderer fortrinnsvis en reaksjonstemperatur i området fra 45°C til 75°C, slik som reaksjonstemperatur i området fra 55°C til 60°C.
De mesofile reaksjonsbetingelsene inkluderer fortrinnsvis en reaksjonstemperatur i området fra 20°C til 45°C, slik som reaksjonstemperatur i området fra 30°C til 35°C. Den termofile reaksjonen så vel som den mesofile reaksjonen blir fortrinnsvis utført for ca. 5-15 dager, slik som for ca. 7-10 dager.
Eventuell potensiell skumdannelse kan reduseres og/eller elimineres ved tilsats av polymerer, og/eller planteoljer, og/eller én eller flere salter fortrinnsvis planteolje i form av rapsolje. Saltene omfatter fortrinnsvis eller består vesentlig av CaO og/eller Ca(OH)2.
En ønskelig flokkulering av substanser og partikler under biogassproduksjonen blir fortrinnsvis oppnådd ved tilsetting av kalsiumioner i stand til å danne kalsiumbroer mellom organiske og uorganiske substanser i løsning eller suspensjon, hvor kalsiumbroene resulterer i dannelse av flokker av partikler. Tilsetning av kalsiumioner vil ytterligere resultere i utfelling av ortofosfater, inkluderende innløst (PO4<3>"), som fortrinnsvis utfelles som kalsiumfosfat Ca3(PC«4)2, hvoretter det utfelte kalsiumfosfatet fortrinnsvis forblir suspendert i en slam.
Den oppnådde biogassen kan avledes til en gassmotor i stand til å produsere varme og/eller elektrisitet. Varmen kan anvendes til å varme den trykksatte kalkkokeren og/eller fermenteringsanlegget og/eller N-avdelingsreaktoren og/eller ett eller flere biogassanlegg og/eller driftsbygninger og/eller en bolig for mennesker og/eller oppvarming av vann som skal anvendes i en driftsbygning eller bolig for mennesker. Elektrisiteten kan avledes og selges til en kommersiell nettleverandør som distribuerer elektrisitet. I én foretrukket utførelse, blir gjenværende N drevet av, sterilisert og fermentert ved organiske materialer spredt over jordbruksarealer.
I tillegg til i) redusere og/eller eliminere uønskelige mikrobielle organismer, ii) forbedre produksjonen av biogass, og iii) tilveiebringe et høyt anvendbart N-avdrevet, sterilisert og fermentert organisk materiale, gjelder oppfinnelsen i et annet aspekt ved fremgangsmåte som produserer N omfattende gjødsler fra organiske materialer omfattende en N-kilde, hvor produksjonen omfatter trinnene å i) oppsamle N inkludert ammoniakk avdrevet fra det organiske materialet i et N-avdrivningstrinn, ii) absorbere N inkludert ammoniakk i vann eller en syreløsning fortrinnsvis omfattende svovelsyre, og iii) oppta N-gj ødsel som kan spres over jordbruksarealer.
Oppfinnelsen i et annet aspekt fremskaffer en fremgangsmåte for å produsere fosfor (P) omfattende gjødsler fra organiske materialer omfattende en fosforkilde, hvor produksjonen omfatter trinnene å i) avlede slam fra en biogassfermentor til en separator, ii) separere det fermenterte organiske materialet så vel som det uorganiske materialet i en fast og en hovedsakelig flytende fraksjon, iii) oppnå en hovedsakelig fast fraksjon omfattende en del av P, fortrinnsvis i form av kalsiumfosfat Ca3(P04)2, og organiske fosfater suspendert i slammet, hvorved den faste fraksjonen er i stand til å bli brukt som en P-gjødsel som kan spres på jordbruksarealer når egnet.
Separatoren for å separere det fermenterte organiske materialet så vel som
uorganisk materiale i en fast og hovedsakelig flytende fraksjon er fortrinnsvis en dekantersentrifuge. Den hovedsakelig faste fraksjonen omfattende P kan eventuelt tørke og produsere et granulat omfattende en P-gj ødsel, f.eks. ved å tillate P-fraksjonen å komposteres i en silo under en luftgjennomtrengbar flate eller dekke.
Rejektvannet oppnådd fra biogassproduksjonen og separasjonen fra faste komponenter kan med fordel gjenbrukes i fermenteringen av siloforet og/eller i den trykksatte kalkkokerprosessen og/eller i N-avdrivningsprosessen og/eller i biogassanlegget og/eller i rensing av stallene og/eller spres over land og/eller ledes til et konvensjonelt kloakkbehandlingsanlegg.
Tilsvarende vil fremgangsmåten i et annet aspekt produsere hovedsakelig rent rejektvann, hvor produksjonen omfatter trinnene å i) oppnå fra separatoren, fortrinnsvis en dekantersentrifuge, en flytende fraksjon omfattende rejektvann som har kun et svært begrenset innhold av N og P, fortrinnsvis mindre enn 5 vekt%, slik som mindre enn 1 vekt%, f.eks. mindre enn 0,1 vekt%, slik som mindre enn 0,01 vekt%, og hovedsakelig ingen kilder i stand til å spre animalske mikrober, veterinære vira, infeksiøse bakterier, parasitter eller andre infektiøse agenter, inkluderende BSE-prioner og andre prioner. For noen utførelser er det aksepterbart hvis rejektvannet inneholder mindre enn 10 % av N og P originalt oppnådd i slammet.
I et annet aspekt av denne oppfinnelsen er det fremskaffet en fremgangsmåte for å produsere kalium (K) omfattende gjødsler fra organiske materialer som omfatter en K-kilde, hvor produksjonen omfatter i) avlede den flytende fraksjonen fra det første separasjonstrinnet (anvendt i separasjon av P inneholdt i det organiske materialet som beskrevet ovenfor) til et andre separasjonstrinn, ii) separere den gjenværende organiske og uorganiske sammensetningen fra væsken, iii) oppnå en fastfraksjon omfattende K, hvor fastfraksjonen er i stand til å anvendes som et K-gjødsel i stand til å bli spredt over et jordbruksareal når egnet.
Det andre separasjonstrinnet omfatter fortrinnsvis å utsette det K-omfattende fraksjonen gjennom et keramisk mikrofilter driftet med en periodisk lufting og filtrering av rejektvannet, hvorved luftingen fortrinnsvis fremskaffer nedbrytning av det gjenværende organiske materialet og bunnfelling av uorganiske flokker.
I et annet aspekt er det fremskaffet en fremgangsmåte for å produsere rent rejektvann, hvor det oppnådde rejektvannet blir behandlet i et aerobt behandlingssystem i stand til å eliminere og/eller redusere innholdet av N og P i vannet og fortrinnsvis også nedbryte de gjenværende organiske materialene og fuktkomponentene, og å oppnå et rejektvann hovedsakelig fritt fra N og P, hvor rejektvannet fortrinnsvis er i stand til å spres på jordbruksarealer når egnet, eller resirkuleres gjennom driftsbygninger.
Den ovenfornevnte lufting kan utføres ved atmosfærisk luft i 2-4 uker ved temperatur på ca. 20°C, og et forhold flytende: gass på ca. 1:2000. Alt eliminert N kan samles opp og avledes til absorpsjonskolonnen beskrevet tidligere.
Ved å være i stand til å rense driftsbygningene med rejektvannet behandlet på denne måten, tilveiebringer oppfinnelsen også et annet aspekt enn fremgangsmåten for å forbedre hygienen i en driftsbygning eller stall for dyr, hvor forbedringen består i å rense stallen med det oppnådde rejektvannet. Rensingen involverer rensing og skylling av f.eks. stier, gulv, ribber, møkk-kanaler, tak, ventilasjonskanaler, skrubbing av utløpsluft, osv. så vel som å redusere de utsendende overflatene hvor lukt, ammoniakk og støv kan frigjøres til miljøet til den forhåndsbestemte lokalisering inkludert stallen.
Rensingen av stallene blir i én utførelse fortrinnsvis utført ved rejektvannet oppnådd etterfølgende fermentering av energiavlinger eller oppnådd etterfølgende fermentering for å produsere biogass-separasjon av faste og væsker eller rejektvann oppnådd fra en senere prosess i systemet.
Det er også mulig i henhold til dette aspektet av oppfinnelsen å forbedre dyrenes velferd i en stall ved å utnytte strå i stallen da det fremskaffer dyrene både grave-og eiemateriale og strukturelt for. Det er i én utførelse foretrukket å avlede strå omfattende organiske materialer fra stallen til den trykksatte kalkkokeren og hydrolysere det organiske materialet før ytterligere prosessering. En annen overordnet målsetning med forbedringen av dyrevelferden i stallene hviler i muligheten til å være i stand til å sprøyte dyrene for å redusere antall mikrobielle organismer så vel som støv i pelsen til dyrene og samtidig redusere temperauren til dyrene.
På denne måte blir det fremskaffet en fremgangsmåte som integrerer anaerob fermentering av dyremøkk, energiavlinger og tilsvarende organiske substrater, så vel som raffinering av næringsstoffer inneholdt i den fordøyde biomassen til gjødsler av kommersiell kvalitet, i kombinasjon med å oppnå rent rejektvann.
Den integrerte fremgangsmåten beskrevet ovenfor krever et system av komponenter, eller et valg av slike komponenter, som beskrevet i detalj andre steder.
I ett aspekt, omfatter systemet
i) en første innretning, fortrinnsvis driftsbygninger eller staller for å holde og/eller avle dyr, fortrinnsvis jordbruksdyr inkluderende kuer, griser, kveg, hester, geiter, sau og/eller fjærkre og lignende, og/eller
ii) en andre innretning fortrinnsvis i det minste ett forbehandlingsanlegg for å forbehandle det organiske materialet, hvor det organiske materialet fortrinnsvis omfatter dyremøkk og/eller dyreslam og/eller plantedeler, hvor plantedelene fortrinnsvis omfatter ett eller flere av strå, avlinger, avlingsrester, ensileringer, energiavlinger, og eventuelt dyrekadavre eller fraksjoner av disse, slaktehusavfall, kjøtt og beinmel, blodplasma eller hvilket som helst slikt produkt opprinnelig fra dyr, risiko og ikke-risiko material når det gjelder potensielt nærvær av BSE-prioner eller andre prioner og/eller
iii) en tredje innretning, fortrinnsvis et energianlegg for å generere en forbedret mengde energi fra biomassen omfattende det organiske materialet,
ved hvilket den første innretningen omfatter
a) system for å rense ett eller flere gulv, ribber, stier, møkk-kanaler, slamkanaler, dyr, og ventilasjonskanaler til driftsbygningene eller stall, hvor
rensingen involverer bruken av rensevann, og/eller
b) system for å transportere rensevannet, eventuelt i form av en slam omfattende rensevann og organisk materiale fra driftsbygninger eller stall til den
andre innretningen,
ved hvilken den andre innretningen omfatter
a) en første forbehandlingstank, fortrinnsvis en avdrivningstank for i) avdrivning av N (nitrogen), inkludert ammoniakk fra slammet avledet fra den første
innretningen til den andre innretningen, eller ii) avdrive N inkludert ammoniakk fra organisk materiale avdrevet fra en ytterligere forbehandlingstank til den andre innretningen, hvor den første forbehandlingstanken kan eventuelt også anvendes for å hydrolysere det organiske materialet, og/eller
b) en andre forbehandlingstank, fortrinnsvis en trykksatt kalkkoker for å hydrolysere slammet omfattende det organiske materialet avledet fra den første
innretningen til den andre innretningen, hvor hydrolysen resulterer i eliminasjon, inaktivering og/eller redusering av antallet levedyktige mikrobielle organismer og/eller patogene substanser tilstede i slammet, eller deler av dette, og/eller c) minst én tank, fortrinnsvis en silotank for å generere ensilerte plantematerialer omfattende i det minste én eller flere korn, mais, energiavlinger,
sukkerrør, og avlingsrester, og/eller
d) i det minste én andre tank, fortrinnsvis en forbehandlings fermenteringstank for å fermentere silofor og/eller trykk-kalkkoke organisk
materiale, hvor fermenteringsbetingelsene velges fra mesofile fermenteringsbetingelser og/eller termofile fermenteringsbetingelser,
hvor den tredje innretningen omfatter
a) i det minste én biogassfermentor hvor slam og/eller organisk materiale kan avledes fra den andre innretningen for fermentering av det organiske materialet under enten mesofile fermenteringsbetingelser og/eller termofil fermentering, hvor fermenteringen resulterer i produksjon av biogass omfattende hovedsakelig metan og/eller b) i det minste én tank for oppsamling av biogass, hvor tanken eventuelt er forbundet til et utløp for fordeling av biogass, eller forbundet til en gassmotor,
og/eller
c) i det minste én første separator, fortrinnsvis en dekantersentrifuge hvor det fermenterte materialet fra i det minste den ene biogassfermentoren blir separert inn i
en hovedsakelig flytende fraksjon i form av rejektvann, og en hovedsakelig fast fraksjon, hvor den faste fraksjonen omfatter fast fosfor (P) omfattende organisk og uorganisk material, og/eller d) i det minste én andre separator, fortrinnsvis et keramisk mikrofilter hvor rejektvannet fra den minst ene første separatoren blir ytterligere prosessert,
fortrinnsvis ved lufting og filtrering, hvor prosessen resulterer i å fjerne det minste og hovedsakelig én eller flere av stankkomponenter, nitrogen (N) forbindelser og kalium (K) forbindelser, hvor separasjonen ytterligere resulterer i generering av rejektvann omfattende redusert mengde av én eller flere av stankkomponentene,
nitrogen (N) forbindelser og kalium (K) forbindelser sammenlignet med mengden før separasjon.
Systemet omfatter fortrinnsvis rørledninger utgjørende et lukket system som forhindrer eller leder til reduksjon ved utslipp av én eller flere av støv, mikrobielle organismer, ammoniakk, luft, væske eller annen bestanddel inne i systemet.
Flytende fraksjoner eller rejektvann fra én eller flere av den minst ene ensileringstanken, minst ene forbehandlingsfermenteringstanken, den minst ene biogassfermentoren, den minst ene første separator og den minst ene andre separator blir fortrinnsvis gjenbrukt for å rense driftsbygninger eller staller.
Den flytende fraksjonen eller rejektvannet fra én eller flere av den minst ene fermenteringstanken, den minst ene forbehandlings fermenteringstanken, den minst ene biogassfermentoren, den minst ene første separator og den minst ene andre separator blir fortrinnsvis gjenbrukt i hvilke som helst trinn til slamseparasjon og biogassproduksjonssystemet for å opprettholde det organiske materialet i en egnet flytende tilstand.
Systemet gjør det mulig å tilsette kalk, inkluderende CaO og/eller Ca(OH)2, til det organiske materialet før det organiske materialet entrer avdrivningstanken for avdrivning av N inkludert ammoniakk, fortrinnsvis ved tilsetningen av en mengde kalk tilstrekkelig til å generere en pH-verdi fra ca. 10 til ca. 12, eventuelt i kombinasjon med oppvarmingstrinn og en lufting av slammet inkludert det organiske materialet.
Det organiske materialet forblir fortrinnsvis i avdrivningstanken i systemet i en periode på 5-10 dager, slik som 7 dager. Temperaturen på innsiden av avdrivningstanken er fortrinnsvis mellom 60°C og 80°C. En mengde på fra ca. 30 og 60 g Ca(OH)2 pr. kg tørrstoff i det organiske materialet blir fortrinnsvis tilsatt til det organiske materialet i avdrivningstanken før det organiske materialet entrer avdrivningstanken.
Systemet letter oppsamling av avdrevet N inkludert ammoniakk fra avdrivningstanken og en avledning av det avdrevne N til en kolonne hvor N inkludert ammoniakk ble absorbert i vann eller en syreløsning fortrinnsvis omfattende svovelsyre, og eventuelt en lagring av den absorberte ammoniakken i en tank. Det absorberte N i vann eller syreløsning blir på denne måten fortrinnsvis anvendt som et gjødsel.
Den trykksatte kalkkokeren i systemet er fortrinnsvis en apparatur som initialt er i stand til å kappe det organiske materialet i segmenter og deretter i stand til å avlede det segmenterte organiske materialet til et kammer hvor det segmenterte organiske materialet blir oppvarmet og samtidig utsatt for et høyt trykk på grunn av den hevede temperaturen. Det organiske materialet som skal behandles i den trykksatte kalkkokeren blir tilsatt en mengde kalk, inkluderende CaO og/eller Ca(OH)2 før eller etter endring inn i kalktrykk-kokeren.
CaO blir fortrinnsvis tilsatt til den trykksatte kalkkokeren i en mengde på fra 5-10 g/kg tørrstoff i det organiske materialet. Systemet drives ved en temperatur på mellom 100 og 220°C, slik som f.eks. 180°C til 200°C. Temperaturen blir innrettet i henhold til det organiske materialet som skal behandles, en høyere temperatur velges jo høyere innhold av cellulose, hemicellulose og lignin i det organiske materialet, eller en høyere temperatur velges i henhold til risikoen for infeksiøse mikrobielle organismer eller patogene forbindelser inkludert BSE-prioner i det organiske materialet.
Trykket er fortrinnsvis mellom fra 2 til fortrinnsvis mindre enn 16 bar, slik som fra 4 til fortrinnsvis mindre enn 16 bar, f.eks. fra 6 til fortrinnsvis mindre enn 16 bar, slik som fra 10 til fortrinnsvis mindre enn 16 bar. Systemet drives ved en hevet temperatur i ca. 5-10 min., men lengre behandlingstider kan også anvendes.
N inkluderende ammoniakk avdrevet i kalktrykk-kokeren blir fortrinnsvis oppsamlet og avledet til en kolonne og absorbert som beskrevet andre steder.
Systemet i én utførelse letter avledning av ensileringer slik som f.eks. mais, energiavlinger, sukkerrør og/eller avlingsrester, til en mesofil eller termofil fermenteringstank, før materialet blir ytterligere avledet til avdrivningstanken.
Systemet kan også lette avledningen av det kalktrykk-kokte organiske materialet til en mesofil eller termofil fermenteringstank før materialet blir avledet til avdrivningstanken.
Systemet letter også optimaliseringen av fermenteringen av det organiske materialet og produksjonen av biogass ved å tilveiebringe et forbehandlingsanlegg omfattende fasiliteter for å avdrive N inkludert ammoniakk og/eller utføre basiske hydrolyser under forbestemte prosessparametere, inkludert pH-nivå, temperatur, lufting, varighet, skumforhindring og flokkulering av suspendert materiale.
Systemet i en annen utførelse sikrer optimale betingelser for populasjonen av mikrobielle organismer inneholdt i biogassproduserende fermentorer. Dette oppnås ved f.eks. å avlede sterilisert eller hygienisert slam til avdrivningstanken til i det minste en første biogassfermentor, hvor den steriliserte eller hygieniserte slammen ikke hindrer eller skader populasjonen av biogassproduserende mikrobielle organismer til fermentoren. Spesielt det organiske materialet fra hvilket N inkluderende ammoniakk blir avdrevet, kan avledes til en biogassreaktor hvor fermenteringsbetingelsene støtter mesofil fermentering. Når det organiske materialet har blitt utsatt for mesofil fermentering, blir det organiske materialet fortrinnsvis avledet til en annen biogassreaktor i systemet, hvor fermenteringsbetingelsene er i stand til å støtte en termofil fermentering.
De termofile reaksjonsbetingelsene inkluderer en reaksjonstemperatur i området fra ca. 45°C til 75°C, slik som reaksjonstemperatur i området fra ca. 55°C til 60°C. De mesofile reaksjonsbetingelsene inkluderer en reaksjonstemperatur, i området fra ca. 20°C til 45°C, inkluderende en reaksjonstemperatur i området fra ca. 30°C til 35°C.
Systemet tillater at både termofile reaksjoner og mesofile reaksjoner inntreffer i ca. eller i det minste 5-15 dager, slik som for ca. eller i det minste 7-10 dager, fortrinnsvis minst 7 dager.
Systemet omfatter innretninger i stand til å forhindre skumdannelse, hvor innretningen er i stand til å tilsette f.eks. polymerer, og/eller planteoljer, inkluderende rapsolje og/eller forskjellige salter inkluderende salter omfattende CaO og/eller Ca(OH)2.
Systemet gjør det mulig å gjenbruke i det minste deler av det fermenterte organiske materialet fra reaktoren i den samme reaktoren, hvor det fermenterte organiske materialet funksjoneres som et podestoff for populasjonen av mikrobielle organismer som utfører fermenteringen.
Systemet gjør det mulig i én utførelse å avlede slam inkluderende en væske omfattende faste deler, til en første separator for å separere det faste materialet inkluderende en begrenset fraksjon av det flytende fra hoveddelen av den flytende fraksjonen. Denne faste fraksjonen omfatter organiske og uorganiske materialer inkluderende P (fosfor) og forbindelser av disse. Denne hovedsakelig faste fraksjonen kan ytterligere tørkes og omfatter et gjødsel. Den første separatoren i systemet er fortrinnsvis en dekantersentrifuge.
Systemet tillater også at rejektvann fra den største separatoren blir behandlet i den andre separator, hvor den andre separatoren innbefatter keramisk mikrofilter hvor rejektvannet fra den største separatoren blir ytterligere prosessert ved lufting og filtrering, eventuelt fjerning av alle gjenværende stankkomponenter, alle gjenværende nitrogenforbindelser og/eller alle komponenter inneholdende K (kalium), etterlatende hovedsakelig rent rejektvann omfattende hovedsakelig ingen av de nevnte residualkomponentene.
Systemet gjør det mulig å avlede rejektvannet fra den termofile biogassreaktoren eller fra den første og/eller andre separatoren til et jordbruksareal, til et avfallsbehandlingsanlegg, eller et renseanlegg, eller et biologisk behandlingsanlegg for ytterligere rensing hvis nødvendig.
Systemet eller fremgangsmåten i denne oppfinnelsen kan anvendes for å: eliminere eller redusere utslippene til miljøet av støv, mikrobielle organismer, ammoniakk, forurenset luft, væske eller en annen bestanddel fra systemet, spesielt fra driftsbygninger;
forbedre utnyttelsen av energi inneholdt i biomasse inkludert organisk materiale;
forbedre produksjonen av en biogass omfattende metangass og metanbærende gasser. Gassen kan lagres i en tank lokalt og/eller kan avledes til et kommersielt fordelingsnett for gass;
oppnå separate fraksjoner av N (nitrogen), P (fosfor) og potensielt K (kalium) fra organiske materialer. Fraksjonene er av kommersiell verdi og kan utnyttes som gjødsler for å gjødsle avlinger fra jordbruk og hagebruk;
oppnå en forbedret dyrevelferd og forbedret hygiene i dyrestaller og i forbindelse med produktet fra slike dyrestaller. Slike produkter omfatter møkk, slam og dyr som skal slaktes. De rene dyrene reduserer risikoen for infeksjoner i kjøttet når dyrene blir slaktet;
oppnå en prosedyre for å gjøre dyrekadavre eller fraksjoner av disse, kjøtt og benmel eller andre produkter fra dyr tilgjengelig for avhending på jordbruksarealer i form av raffinerte gjødsler og dermed å tjene fra mikro- og makronæringsinnholdet i produktet i jordbruk eller hagebruks planteproduksjon.

Claims (152)

1. Fremgangsmåte for å redusere antallet levedyktige mikrobielle organismer og/eller prioner tilstede i et organisk materiale, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene å i) tilveiebringe et organisk materiale omfattende faste og/eller flytende deler, ii) utsette det organiske materialet for prosesstrinnene å a) kalkkoke det under trykk ved en temperatur på mellom 100°C og 220°C som resulterer i en hydrolyse av det organiske materialet, hvor kalk er Ca(OH)2 og/eller CaO, og b) avdrive ammoniakk fra det organiske materialet som er kalkkokt under trykk, hvor kalk tilsatt i forbindelse med avdrivning av ammoniakk og hygienisering av det organiske materialet utfeller løst ortofosfat, iii) slik at det oppnås et prosessert organisk materiale omfattende et redusert antall levedyktige mikrobielle organismer og/eller prioner, og iv) avlede det prosesserte organiske materialet til en biogassfermentor, fermentere det prosesserte organiske materialet og oppnå en biogass.
2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnet å forsyne et jordbruksareal med det prosesserte organiske materialet.
3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnet å forsyne et jordbruksareal med restmaterialet resulterende fra fermenteringen av det prosesserte organiske materialet.
4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at de mikrobielle organismene er veterinære mikrobielle og animalske mikrobielle patogener.
5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at de mikrobielle organismene velges fra infeksiøse mikrobielle organismer, og parasittiske patogene mikrobielle organismer.
6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter faste og/eller flytende deler som velges fra dyremøkk og slam av disse, avlingsrester, siloavlinger, dyrekadavre eller fraksjoner av disse, slaktehusavfall, kjøtt- og benmel, inkluderende en hvilken som helst kombinasjon av disse.
7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at biogassproduksjonen blir ytterligere forbedret ved en trykksatt kalkkoking av det organiske materialet før det organiske materialet blir utsatt for en ammoniakkavdrivningstrinn i en avdrivningstank.
8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at det organiske materialet som er kalkkokt under trykk blir fermentert før det utsettes,for et ammoniakkavdrivningstrinn.
9. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det organiske materialet av planteopprinnelse blir ensilert før det avledes ved ammoniakkavdrivningstrinn.
10. Fremgangsmåte i henhold til krav 9, karakterisert ved at det ensilerte organiske materialet av planteopprinnelse blir fermentert før ammoniakkavdrivningstrinnet.
11. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at trinnet med å avdrive ammoniakk blir utført før initial tilsetning av en mengde kalk til det organiske materialet for å øke pH-verdien til over 9 ved en temperatur på over 40°C.
12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at pH-verdien er over 10.
13. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at pH-verdien er over 11.
14. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at temperaturen er over 50°C.
15. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at temperaturen er over 60°C.
16. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at operasjonstiden til ammoniakkavdrivningstrinnet er fra 2-15 dager.
17. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at operasjonstiden til ammoniakkavdrivningstrinnet er fra 4-10 dager.
18. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at operasjonstiden til ammoniakkavdrivningstrinnet er fra 6-8 dager.
19. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at pH-nivået er 8-12, temperaturen 70-80°C, flytende til gassforholdet er mindre enn 1:400, og driftstiden til ammoniakkavdrivningstrinnet er ca. 7 dager.
20. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter et maksimum på 50 vekt% faste deler.
21. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter et maksimum på 30 vekt% faste deler.
22. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter et maksimum på 10 vekt% faste deler.
23. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at den avledede ammoniakken blir absorbert i en kolonne før den lagres i en tank.
24. Fremgangsmåte i henhold til krav 23, karakterisert ved at kolonnen omfatter vann eller en syreløsning.
25. Fremgangsmåte i henhold til krav 24, karakterisert ved at syreløsningen er svovelsyre.
26. Fremgangsmåte i henhold til krav 23, karakterisert ved at ammoniakk avdrevet ved trykksatt kalkkoking også absorberes i nevnte kolonne før det lagres i en tank.
27. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at trinnet med trykksatt kalkkoking av organiske materialer utføres ved en temperatur på fra 120-220°C, under et trykk på 2-20 bar, ved tilsetting av kalk tilstrekkelig til å oppnå en pH-verdi fra 9-12, og med en driftstid for trinnet med trykksatt kalkkoking på fra minst 1 min. til fortrinnsvis mindre enn 60 min.
28. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at temperaturen er i intervallet fra 180-200°C, og trykket er fra 10 bar til mindre enn 16 bar, hvor pH-nivået er fra 10-12, og hvor driftstiden til det trykksatte kalkkokingstrinnet er fra 5-10 min.
29. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det organiske materialet ytterligere omfatter dypavfall eller møkk fra kveg, griser og fjærkre.
30. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det organiske materialet ytterligere omfatter proteiner utgjørende BSE-prioner eller andre prioner, hvor nevnte BSE-prioner eller andre prioner blir eliminert i det trykksatte kalkkokingstrinnet.
31. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det organiske materialet ytterligere omfatter strå, fibrer eller sagspon.
32. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det organiske materialet har et innhold av fibere på mindre enn 10 vekt%.
33. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det organiske materialet har et innhold av komplekse karbohydrater omfattende cellulose, og/eller hemicellulose og/eller lignin, på mer enn 10 vekt%.
34. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at CaO blir tilsatt i en mengde på fra 2 til 80 g pr. kg tørrstoff.
35. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at CaO blir tilsatt i en mengde på fra 5-60 g/kg tørrstoff.
36. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det organiske materialet blir maserert før det blir behandlet i den trykksatte kalkkokeren.
37. Fremgangsmåte i henhold til krav 36, karakterisert ved at det organiske materialet blir maserert ved en skruetransportør utstyrt med en maserator som transporterer det organiske materialet til den trykksatte kalkkokeren hvor det organiske materialet blir varmet ved dampinjeksjon, eller ved damp i en kappe rundt kalkkokeren, eller en kombinasjon av begge.
38. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert ved at det ytterligere omfatter trinnet å avlede det organiske materialet behandlet i den trykksatte kalkkokeren til en fermentor for mesofil og/eller termofil fermentering før det organiske materialet blir utsatt for ammoniakkavdrivning.
39. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen blir utført av en bakteriell populasjon.
40. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen er en anaerob fermentering.
41. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at det organiske materialet av dyreopprinnelse har en mengde nitrogen (N) på mer enn 10 vekt%.
42. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen blir utført ved en temperatur på fra 15°C til fortrinnsvis mindre enn 65°C.
43. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen blir utført ved en temperatur på fra 25°C til fortrinnsvis mindre enn 55°C.
44. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen blir utført ved en temperatur på fra 35°C til mindre enn 45 °C.
45. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen blir utført i en tidsperiode på fra 5 til mindre enn 15 dager.
46. Fremgangsmåte i henhold til krav 38, karakterisert ved at fermenteringen blir utført i en tidsperiode på 7 til mindre enn 10 dager.
47. Fremgangsmåte i henhold til krav 9, karakterisert ved at det organiske materialet som skal ensileres omfatter årlige foravlinger slik som sukkerrør, mais, kløvergress, og hvor eventuelt toppen av plantene er inkludert.
48. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at biogassproduksjon blir utført i én eller flere fermentorer med mikrobielle organismer og involverer en anaerob fermentering av det organiske materialet.
49. Fremgangsmåte i henhold til krav 48, karakterisert ved at de mikrobielle organismene er bakterier som produserer hovedsakelig metan og en mindre fraksjon karbondioksid sammenlignet med metanproduksjonen under fermenteringen av de organiske materialene.
50. Fremgangsmåte i henhold til krav 48, karakterisert ved at biogassproduksjonen blir utført i to fermentorer i anaerob bakteriell fermentering av det organiske materialet, initialt fermentering med termofile bakterier i en første fermentor, etterfulgt av en avledning av et termofilt fermentert organisk materiale til en andre fermentor, hvor fermenteringen med mesofile bakterier finner sted.
51. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at de termofile reaksjonsbetingelsene inkluderer en reaksjonstemperatur i området fra 45-75°C.
52. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at den termofile reaksjonsbetingelsen inkluderer en reaksjonstemperatur i området fra 55-60°C.
53. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at mesofile reaksjonsbetingelser inkluderer en reaksjonstemperatur i området fra 20-45°C.
54. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at den mesofile reaksjonsbetingelsen inkluderer en reaksjonstemperatur i området fra 30-35°C.
55. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at den termofile reaksjonen blir utført i 5-15 dager.
56. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at den termofile reaksjonen blir utført i 7-10 dager.
57. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at den mesofile reaksjonen blir utført i 5-15 dager.
58. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at den mesofile reaksjonen blir utført i 7-10 dager.
59. Fremgangsmåte i henhold til krav 50, karakterisert ved at alle eventuelle skumdannelser blir redusert og/eller eliminert ved tilsetting av polymerer og/eller planteoljer og/eller én eller flere salter.
60. Fremgangsmåte i henhold til krav 59, karakterisert ved at planteoljen er rapsolje.
61. Fremgangsmåte i henhold til krav 48, karakterisert ved at en ønskelig flokkulering av substansene og partikler under biogassproduksjon oppnås ved tilsetting av kalsiumioner i stand til å danne kalsiumbroer mellom organiske og uorganiske substanser i løsning eller suspensjon, hvor kalsiumbroen representerer dannelsen av «flokker» av partikler.
62. Fremgangsmåte i henhold til krav 61, karakterisert ved at tilsetting av kalsiumioner ytterligere resulterer i utfelling av ortofosfater, inkluderende oppløst (PO4<3>"), som fortrinnsvis blir utfelt som kalsiumfosfat Ca3(P04)2, og hvor det utfelte kalsiumfosfatet fortrinnsvis blir suspendert i slammet.
63. Fremgangsmåte i henhold til krav 61, karakterisert ved at den oppnådde biogassen avledes til en gassmotor i stand til å produsere varme og/eller elektrisitet.
64. Fremgangsmåte i henhold til krav 63, karakterisert ved at varmen anvendes til å varme den trykksatte kalkkokeren og/eller fermentoren og/eller ammoniakkavdriverreaktoren og/eller én eller flere biogassreaktor(er) og/eller én eller flere driftsbygning(er).
65. Fremgangsmåte i henhold til krav 63, karakterisert ved at elektrisiteten avledes og selges til et kommersielt nett for fordeling av elektrisitet.
66. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at den mikrobielle organismen inkluderer bakterien Campylobacter, Salmonella, Yersinia, Ascaris, virus og viroider.
67. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnene å produsere nitrogen (N) omfattende gjødsler fra det organiske materialet, hvor produksjonen omfatter trinnene å i) oppsamle ammoniakk avdrevet fra det organiske materialet i et ammoniakkavdrivningstrinn, ii) absorbere ammoniakken i vann eller en syreløsning omfattende svovelsyre, og iii) oppnå N-gjødslet.
68. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnet å produsere fosfor (P) omfattende gjødsles fra det organiske materialet, hvor produksjonen omfatter trinnene å i) avlede slam fra biogassfermentoren til en første separator, ii) separere det fermenterte organiske materialet og uorganiske materialet i en fast fraksjon og en flytende fraksjon av rejektvann, iii) oppnå fastfraksjon omfattende deler av fosfor som kalsiumfosfat (Ca3(PC>4)2) og organiske fosfater initialt suspendert i slammet, hvor fastfraksjonen er i stand til å anvendes som P-gj ødsel.
69. Fremgangsmåte i henhold til krav 68, karakterisert ved at separatoren er en dekantersentrifuge.
70. Fremgangsmåte i henhold til krav 68, karakterisert ved at fastfraksjonen som omfatter fosfor tørket for å produsere et granulat omfattende et P-gj ødsel.
71. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 68 og 69, karakterisert ved at rejektvannet oppnås fra separasjonstrinnet har et innhold av nitrogen (N) og fosfor (P) på mindre enn 0,1 vekt%.
72. Fremgangsmåte i henhold til krav 71, karakterisert ved at rejektvannet avledes i en avdrivningstank og gjenbrukes for avdrivning av ammoniakk fra det organiske materialet i avdrivningstanken.
73. Fremgangsmåte i henhold til krav 71, karakterisert ved at rejektvannet blir gjenbrukt for å rense en stall.
74. Fremgangsmåte i henhold til krav 71, karakterisert ved at rejektvannet er fritt for kilder som er i stand til å spre animalske mikrober, veterinære vira, infeksiøse bakterier, parasitter, BSE-prioner og andre prioner.
75. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 68 og 69, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnet å avdrive ammoniakk fra rejektvannet i en dampavdriver.
76. Fremgangsmåte i henhold til krav 75, karakterisert ved at den avdrevne ammoniakken kondenseres i en totrinnskondensator.
77. Fremgangsmåte i henhold til krav 76, karakterisert ved at ammoniakk blir kondensert i et første trinn i en motstrøm av avkjølt ammoniakk-kondensat.
78. Fremgangsmåte i henhold til krav 77, karakterisert ved at ammoniakken som ikke ble kondensert i det første trinnet blir kondensert i en motstrøm av permeat fra revers osmosetrinnet anvendt for å ekspandere kalium (K) fra rejektvannet oppnådd fra fremgangsmåten i krav 69.
79. Fremgangsmåte i henhold til krav 75, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnet å avdele den avdrevne ammoniakken til en kolonne hvor ammoniakken fra den første ammoniakkavdrivningstanken blir absorbert.
80. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av kravene 68 og 69, karakterisert ved at den ytterligere omfatter trinnet å produsere kalium (K) omfattende gjødsler fra det organiske materialet, hvor produksjonen omfatter i) å avlede den kalium (K) omfattende flytende fraksjon av rejektvann fra det første separasjonstrinnet til et andre separasjonstrinn, ii) separere de gjenværende organiske og uorganiske sammensetningene fra den flytende fraksjonen, og iii) oppnå et flytende konsentrat omfattende kalium (K), hvor det flytende konsentratet som omfatter K er i stand til å anvendes som et K-gjødsel.
81. Fremgangsmåte i henhold til krav 80, karakterisert ved at det andre separasjonstrinnet omfatter å utsette den kalium (K) omfattende flytende fraksjonen for en mikrofilteroperasjon med en mellomliggende lufting og filtrering av rejektvannet, og hvor luftingen gir nedbrytning av det gjenværende organiske materialet og utfelling av uorganiske flokker.
82. Anlegg for prosessering av organisk materiale omfattende faste og flytende deler, karakterisert ved at anlegget omfatter: i) en trykksatt kalkkoker for hydrolysering av det organiske materialet, ii) en avdrivningstank for å avdrive ammoniakk fra det organiske materialet som er utsatt for en trykksatt kalkkoking, og iii) en fermenterer for å fermentere det organiske materialet som har blitt utsatt for en trykksatt kalkkoking og ammoniakkavdrivning, og hvor - den trykksatte kalkkoker og avdrivningstanken er forbundet slik at det kalkkokte organiske materiale kan ledes fra den trykksatte kalkkoker til avdrivningstanken, - avdrivningstanken og biogassfermentereren er forbundet slik at det kalkkokte og ammoniakkavdrevne organiske materiale kan ledes fra avdrivningstanken til biogassfermentereren, og - den trykksatte kalkkoker og avdrivningstanken er ytterligere forbundet slik at avdrevet ammoniakk kan ledes fra den trykksatte kalkkoker til avdrivningstanken og absorberes i absorpsjonsenheten.
83. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en hovedmottakstank for organisk slam hvor hovedmottakstanken er forbundet til den trykksatte kalkkokeren og til avdrivningstanken slik at organisk slam kan ledes fra hovedmottakstanken til den trykksatte kalkkokeren og til avdrivningstanken.
84. Anlegg i henhold til krav 83, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en ensileringstank for lagring av energiavlinger.
85. Anlegg i henhold til krav 83, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en slamoppsamlingstank til oppsamling av organisk slam, hvor slamoppsamlingstanken er forbundet til hovedmottakstanken og hvor slamseparasjonstanken omfatter en pumpe for å pumpe organisk slam fra slamoppsamlingstanken til hovedmottakstanken for organisk slam.
86. Anlegg i henhold til krav 85, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en driftsbygning til oppdrett av husdyr, hvor slamoppsamlingstanken er plassert under gulvet i driftsbygningen og forbundet fra driftsbygningen til slamoppsamlingstanken, slik at slam kan ledes fra driftsbygningen til slamoppsamlingstanken ved hjelp av tyngdekraften.
87. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en blandingstank for blanding av kalktrykt organisk materiale og organisk slam fra mottakstanken, hvor blandingstanken er forbundet med den trykksatte kalkkokeren for det kalktrykkokte organiske materiale og organisk slam kan ledes til en blandingstank fra den trykksatte kalkkokeren, hvor blandingstanken ytterligere er forbundet med avdrivningstanken.
88. Anlegg i henhold til krav 87, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en beholder for kalktilsetning, hvor beholderen for kalktilsetning via en manifold er forbundet med den trykksatte kalkkokeren og blandingstanken, slik at kalken kan ledes til den trykksatte kalkkokeren og til blandingstanken.
89. Anlegg i henhold til krav 88, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en maserator til maserering av det organiske materialet, og hvor maseratoren er forbundet til blandingstanken og til avdrivningstanken slik at blandingen fra det kalktrykkokte organiske materialet og organisk slam kan ledes fra blandingstanken til avdrivningstanken.
90. Anlegg i henhold til krav 89, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en hovedmottakstank for organisk slam, hvor hovedmottakstanken er forbundet til den trykksatte kalkkokeren, til avdrivningstanken og til blandingstanken, slik at organisk slam kan ledes fra hovedmottakstanken til den trykksatte kalkkokeren, avdrivningstanken og blandingstanken.
91. Anlegg i henhold til krav 90, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en slamoppsamlingstank for oppsamling av organisk slam, hvor slamoppsamlingstanken er forbundet til hovedmottakstanken, og hvor slamoppsamlingstanken omfatter en pumpe for pumping av organisk slam fra slamoppsamlingstanken til hovedmottakstanken for organisk slam.
92. Anlegg i henhold til krav 91, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en driftsbygning for husdyroppdrett, hvor slamoppsamlingstanken er plassert under gulvet til driftsbygningen og er forbundet med driftsbygningen slik at slam kan ledes fra driftsbygningen til slamoppsamlingstanken ved hjelp av tyngdekraften.
93. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en innretning for kalktilsetning, hvor innretningen for kalktilsetning er forbundet med den trykksatte kalkkokeren slik at kalk kan ledes til den trykksatte kalkkokeren.
94. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et transport- og homogeniseringssystem for transport og homogenisering av fast organisk materiale, hvor transport- og homogeniseringssystemet omfatter en skruetransportør og en integrert maserator og hvor transport- og homogeniseringssystemet er forbundet til den trykksatte kalkkokeren slik at homogenisert fast materiale kan ledes til den trykksatte kalkkokeren.
95. Anlegg i henhold til krav 94, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en mottaksstasjon for mottaking av fast organisk materiale, hvor mottaksstasjonen er montert med en skruetransportør i mottaksseksjonsgulv, og hvor mottaksstasjonen er forbundet med den trykksatte kalkkokeren ved transport- og homogeniseringssystemet, slik at homogenisert fast materiale kan ledes fra mottaksstasjonen gjennom transport- og homogeniseringssystemet til den trykksatte kalkkokeren.
96. Anlegg i henhold til krav 95, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en vektinstallasjon for veiing av fast organisk materiale.
97. Anlegg i henhold til krav 92, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en svovelsyretank for lagring av svovelsyre, hvor svovel sy retanken er forbundet med ammoniakkabsorpsjonsenheten, slik at svovelsyre kan ledes til ammoniakkabsorpsj onsenheten.
98. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en oppbevaringstank for avdrevet ammoniakk til oppbevaring av ammoniakk avdrevet i avdrivningstanken og kondensert i ammoniakkabsorpsjonsenheten, hvor oppbevaringstanken er forbundet til ammoniakkabsorpsjonsenheten slik at kondensert ammoniakk kan ledes fra ammoniakkabsorpsjonsenheten til oppbevaringstanken for den avdrevne ammoniakk.
99. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en luftfiltreringsenhet for filtrering av luft fra ammoniakkabsorpsjonsenheten, hvor luftfiltreringsenheten er forbundet til ammoniakkabsorpsjonsenheten slik at luft fra ammoniakkabsorpsjonsenheten kan ledes til luftfiltreringsenheten.
100. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en tank for flytende biomasse for oppbevaring av flytende biomasse, hvor tanken for flytende biomasse er forbundet med biogassfermentoren og til avdrivningstanken slik at flytende biomasse kan ledes fra tanken for flytende biomasse til biogassfermentoren og til avdrivningstanken.
101. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en tank for organisk syre for pH-justering av organiske materialer i biogassfermentoren, hvor syretanken er forbundet med biogassfermentoren slik at organisk syre kan ledes fra syretanken til biogassfermentoren.
102. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en buffertank for tilsetning av PAX, hvor buffertanken er forbundet til biogassfermentoren slik at fermentert og avgasset organisk materiale kan ledes fra biogassfermentoren til buffertanken.
103. Anlegg i henhold til krav 102, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en dekantersentrifuge for separering av fermentert og avgasset organisk materiale i en halvfast fraksjon inneholdende fosfor og en vannfase, hvor dekantersentrifugen er forbundet til buffertanken slik at bufret fermentert og avgasset organisk materiale kan ledes fra buffertanken til dekantersentrifugen.
104. Anlegg i henhold til krav 103, karakterisert ved at det ytterligere omfatter tank for oppsamling av halvfast fraksjon omfattende fosfor fra dekantersentrifugen, hvor tanken for oppsamling av halvfast fraksjon omfattende fosfor er forbundet med dekantersentrifugen slik at den halvfaste fraksjon omfattende fosfor kan ledes fra dekantersentrifugen til tanken for oppsamling av halvfast fraksjon omfattende fosfor.
105. Anlegg i henhold til krav 103, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en andre buffertank for å bufre vannfasen fra dekantersentrifugen, hvor den andre buffertanken er forbundet med dekantersentrifugen slik at vannfasen fra dekantersentrifugeringen kan ledes fra dekantersentrifugen til den andre buffertanken.
106. Anlegg i henhold til krav 105, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en driftsbygning for oppdrett av husdyr, hvor den nevnte andre buffertank er forbundet med driftsbygningen, slik at bufret vann fra den andre buffertanken kan ledes til driftsbygningen.
107. Anlegg til krav 105 og 106, karakterisert ved at den andre buffertanken er forbundet med avdrivningstanken slik at bufret vann fra den andre buffertanken kan ledes til avdrivningstanken.
108. Anlegg i henhold til krav 105, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en dampavdriver for avdrivning av resterende ammoniakk fra vannfasen oppnådd fra dekantersentrifugen, hvor dampavdriveren er forbundet til den andre buffertanken slik at bufret vann fra den andre buffertanken kan ledes til dampavdriveren.
109. Anlegg i henhold til krav 105, karakterisert ved at dampavdriveren er forbundet til ammoniakkabsorpsjonsenheten slik at avdrevet ammoniakk som er avdrevet i dampavdriveren kan ledes til ammoniakkabsorpsjonsenheten.
110. Anlegg i henhold til krav 105 og 108, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en prosessvanntank for oppsamling av vann avdrevet for ammoniakk i dampavdriveren og for oppsamling av bufret vann fra den andre buffertanken, hvor tanken for oppsamling av prosessvann er forbundet med dampavdriveren og den andre buffertanken slik at vann fra dampavdriveren og bufret vann fra den andre buffertanken kan ledes til tanken for oppsamling av prosessvann.
111. Anlegg i henhold til krav 110, karakterisert ved at den ytterligere omfatter eri driftsbygning for oppdrett av husdyr, hvor tanken for oppsamling av prosessvann er forbundet med driftsbygningen slik at prosessvannet kan ledes til driftsbygningen.
112. Anlegg i henhold til krav 110 og 111, karakterisert ved at tanken for oppsamling av prosessvann er forbundet med avdrivningstanken slik at prosessvann kan ledes til avdrivningstanken.
113. Anlegg i henhold til krav 110, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en omvendt osmoseenhet for separering av kalium fra prosessvannet fra tanken for oppsamling av prosessen, hvor den omvendte osmoseenheten er forbundet med tanken til oppsamling av prosessvann slik at prosessvann kan ledes fra tanken for oppsamling av prosessvann til den omvendte osmoseenheten.
114. Anlegg i henhold til krav 113, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en enhet for oppsamling av K-oppløsning, hvor tanken for oppsamling av K-oppløsning er forbundet med den omvendte osmoseenheten, slik at kaliumkonsentratet fra den omvendte osmoseenheten kan ledes til tanken for oppsamling av K-oppløsning.
115. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en enhet for oppsamling av kondensvann i biogassen generert ved den anaerobe fermenteringen av det organiske materialet, hvor enheten for oppsamling av kondensvann er forbundet fra biogassfermentoren, slik at biogass generert ved den anaerobe fermentering i fermentoren kan ledes fra biogassfermentoren til enheten for oppsamling av kondensvann.
116. Anlegg i henhold til krav 115, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et gasslager for lagring av biogass generert ved den anaerobe fermentering av det organiske materialet, hvor gasslageret er forbundet med enheten for oppsamling av kondensvann slik at biogassen kan ledes fra enheten for oppsamling av kondensvann til gasslageret.
117. Anlegg i henhold til krav 116, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en gassrenseenhet for rensing av biogassen for sporstoffer av hydrogensulfid som er tilstede i den produserte biogass, hvor gassrenseenheten er forbundet til gasslageret slik at gass kan ledes fra gasslageret til gassrenseenheten.
118. Anlegg i henhold til krav 117, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et kombinert varme- og kraftanlegg for forbrenning av biogassen og produksjon av elektrisitet og varme, hvor det kombinerte varme- og kraftanlegget er forbundet til gassrenseenheten slik at den rensede gassen kan ledes fra gassrenseenheten til det kombinerte varme- og kraftanlegget.
119. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at det ytterligere omfatter iv) en driftsbygning for oppdrett av husdyr, hvor organisk slam kan ledes fra driftsbygningen til den trykksatte kalkkokeren og/eller avleiringstanken, v) en tank for oppsamling av ammoniakk som er avdrevet i avdrivningstanken, hvor tanken for oppsamling av ammoniakk og avdrivningstanken er forbundet slik at avdrevet ammoniakk kan ledes fra avdrivningstanken til tanken for oppsamling av ammoniakk, vi) ensileringstank for lagring av fermentert organisk materiale i form av ensilasje, vii) en anaerob forbehandlingsfermenteringstank for anaerob fermentering av ensilasje for fjerning av biogass fra ensilasjen, hvor den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken er forbundet med ensilasjetanken slik at ensilasje kan ledes fra ensilasjetanken til den anaerobe forbehandlingsfermenteringstank, og hvor den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken er ytterligere forbundet med avdrivningstanken slik at fermentert ensilasje kan ledes fra den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken til avdrivningstanken, viii) en dekantersentrifuge for separering av faste og flytende deler, hvor dekantersentrifugen er forbundet med biogassfermentoren for anaerob fermentering av det kalktrykkokte og ammoniakkavdrevne organiske materialet, slik at fermentert kalktrykkokt og ammoniakkavdrevet organisk materiale kan ledes fra biogassfermentoren til dekantersentrifugen, ix) en tank for oppsamling av halvfast fraksjon inneholdende mer enn 50 vekt% fosfor oppnådd fra dekantersentrifugeringen, hvor tanken for oppsamling og dekantersentrifugen er forbundet slik at separert fosfor kan ledes fra dekantersentrifugen til tanken for oppsamling av en halvfast fraksjon inneholdende fosfor, og x) en prosess vanntank for mottak av en flytende fraksjon i form av et prosessvann resulterende fra dekantersentrifugeringen, hvor prosessvanntanken og dekantersentrifugen er forbundet slik at prosessvann kan ledes fra dekantersentrifugen til prosessvanntanken.
120. Anlegg i henhold til krav 119, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en gassfyrt motor, hvor gassmotoren og biogassfermentoren er forbundet slik at biogass kan ledes fra biogassfermentoren til den gassfyrte motor.
121. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at anlegget ytterligere omfatter iv) en driftsbygning for oppdrett av husdyr, hvor driftsbygningen omfatter a) et rensesystem for anvendelse av prosessvann for å rengjøre slamkanaler i driftsbygningen, b) ventilasjonskanaler, og c) et system for transport av slam omfattende organisk materiale fra driftsbygningen til den trykksatte kalkkoker og/eller avdrivningstanken, slik at organisk slam kan ledes fra driftsbygningen til den trykksatte kalkkokeren og/eller avdrivningstanken, v) en ensileringstank for generering av en ensilert plantemateriale herunder energiavlinger, vi) en forbehandlingsfermenteringstank for fermentering av ensilasje og/eller kalktrykkokt organisk materiale under mesofile eller termofile betingelser, hvor forbehandlingsfermenteringstanken er forbundet til ensilasjetanken og til den trykksatte kalkkokeren slik at ensilasje og/eller kalktrykkokt organisk materiale kan lede fra ensilasjetanken eller fra den trykksatte kalkkokeren til den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken, og hvor den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken ytterligere er forbundet med avdrivningstanken slik at fermentert ensilasje eller kalktrykkokt organisk materiale kan ledes fra den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken til avdrivningstanken, vii) en dekantersentrifuge hvor fermentert organisk materiale fra den anaerobe fermenteringen i biogassfermentoren separeres til prosessvann og til en fast fraksjon omfattende fosfor (P), omfattende organisk og uorganisk materiale, hvor dekantersentrifugen er forbundet med biogassfermentoren for anaerob fermentering av kalktrykkokt og ammoniakkavdrevet organisk materiale, slik at det fermenterte kalktrykkokte og ammoniakkavdrevne organiske materialet kan ledes fra biogassfermentoren til dekantersentrifugen, viii) et keramisk mikrofilter for separering av gjenværende faste deler fra prosessvannet oppnådd i dekantersentrifugeringen, hvor det keramiske mikrofilter er forbundet med dekantersentrifugen slik at prosessvann oppnådd ved dekantersentrifugering kan ledes til det keramiske mikrofilter, og ix) en tank for oppsamling av biogass, hvor tanken for oppsamling av biogass er forbundet med biogassfermentoren slik at biogass oppnådd ved fermentering av det kalktrykkokte og ammoniakkavdrevne organiske materialet kan ledes fra biogassfermentoren til tanken for oppsamling av biogass, og hvor tanken for oppsamling av biogass er forbundet til en utgang til distribuering av biogass eller forbundet til en gassmotor.
122. Anlegg i henhold til krav 82, karakterisert ved at absorpsjonsenheten er forbundet med svovelsyretank slik at svovelsyre kan lede til absorpsjonsenheten, hvor absorpsjonsenheten er forbundet med en tank for oppbevaring av avdrevet ammoniakk slik at kondensert ammoniakk kan ledes til tanken for oppbevaring av avdrevet ammoniakk og kan oppbevares i tanken for oppbevaring av avdrevet ammoniakk, hvor tanken for oppbevaring av ammoniakkondensat har en utgang slik at kondensert ammoniakk kan ledes ut av tanken, og hvor absorpsjonsenheten er forbundet med avdrivningstanken, hvor anlegget ytterligere omfatter en driftsbygning for oppdrett av husdyr, en slamoppsamlingstank for oppsamling av organisk slam fra driftsbygningen, hvor slamoppsamlingstanken er plassert under gulvet i driftsbygningen og forbundet med driftsbygningen slik at slam kan ledes fra driftsbygningen til slamoppsamlingstanken ved hjelp av tyngdekraften, og hvor slamoppsamlingstanken omfatter en pumpe for å pumpe organisk slam fra slamoppsamlingstanken gjennom en forbindelse til en mottakstank for mottakelse av organisk materiale, hvor mottakstanken ytterligere er forbundet til den trykksatte kalkkokeren, avdrivningstanken, en ensilasjetank for generering av ensilert plantemateriale herunder energiavlinger, og en blandetank for blanding av kalktrykkokt organisk materiale og organisk slam, hvor blandingstanken er forbundet til den trykksatte kalkkokeren, og det kalktrykkokte organiske materialet og organisk slam ledes til blandingstanken fra den trykksatte kalkkokeren og fra hovedmottakstanken for mottakelse av organisk materiale, hvor blandingstanken ytterligere er forbundet med avdrivningstanken ved hjelp av en maserator for maserering av organisk materiale slik at blandingen av kalktrykkokt organisk materiale og organisk slam kan masereres og ledes fra blandingstanken til avdrivningstanken, hvor hovedmottakstanken for mottakelse av organisk materiale omfatter en pumpe for å pumpe organisk slam fra hovedmottakstanken til den trykksatte kalkkokeren og/eller avdrivningstanken og/eller blandingstanken, et kalktilsetningsapparat omfattende en mannifold for tilsetning av kalk til den trykksatte kalkkokeren eller til blandingstanken, en vektinstallasjon for veiing av fast organisk materiale, en ensilasjetank for generering av ensilert plantemateriale omfatter energiavlinger, en mottaksstasjon for mottakelse av faste organiske materialer, hvor mottaksstasjonen er utstyrt med en transportskrue i gulvet, og hvor mottaksstasjonen er forbundet med den trykksatte kalkkokeren ved hjelp av et transport- og homogeniseringssystem for transport og homogenisering av fast organisk materiale fra mottaksstasjonen til den trykksatte kalkkokeren, hvor transport- og homogeniseringssystemet er utstyrt med en transportskrue og en integrert maserator, en tank for flytende biomasse for oppbevaring av flytende biomasse, hvor tanken for flytende biomasse er forbundet med biogassfermentoren og til avdrivningstanken slik at flytende biomasse kan ledes fra tanken for flytende biomasse til biogassfermentoren og fra tanken for flytende biomasse til avdrivningstanken, en syretank for organisk syre til pH-justering av det organiske materialet i biogassfermentoren, hvor syretanken for organisk syre er forbundet med biogassfermentoren slik at organisk syre kan ledes til biogassfermentoren, en dekantersentrifuge for separering av fermentert og avgasset organisk materiale i en halvfast fraksjon inneholdende fosfor og en vannfase, hvor dekantersentrifugen er forbundet til biogassfermentoren ved en buffertank for tilsetning av PAX slik at avgasset og fermentert organisk materiale kan ledes fra biogassfermentoren til buffertanken og slik at bufret organisk materiale kan ledes fra buffertanken til dekantersentrifugen, hvor buffertanken omfatter en pumpe for å lede det fermenterte og avgassede organiske materialet fra buffertanken til dekantersentrifugen, hvor dekantersentrifugen er forbundet til en tank for oppsamling av en halvfast fraksjon omfattende fosfor separert fra vannfasen dekantersentrifugen, slik at den halvfaste fraksjonen kan ledes til tanken for oppbevaring av halvfast fraksjon omfattende fosfor, et gasslager for oppsmaling av biogass generert ved anaerob fermentering av organisk materiale, hvor gasslageret er forbundet med biogassfermentoren slik at biogass generert ved anaerob fermentering i fermentoren kan ledes til gasslageret ved en passasje gjennom en enhet for kondensering av vann i biogassen generert ved anaerob fermentering, hvor enheten for kondensering av vann er forbundet med biogassfermentoren og til gasslageret slik at biogass kan ledes fra biogassfermentoren til enheten for kondensering av vann og videre til gasslageret, hvor enheten for kondensering av vann har en utgang slik at kondensert vann fra biogassen kan ledes ut av anlegget, en gassrensingsenhet for rensing av biogass for små mengder av hydrogensulfid tilstede i den produserte biogassen, før avbrenning av biogassen, hvor gassrensingsenheten for rensing av biogass er forbundet med gasslageret slik at biogass kan ledes fra gasslageret til gassrensingsenheten, et kombinert varmekraftanlegg for avbrenning av biogass, hvor det kombinerte varme- og kraftanlegget er forbundet med gassrensingsenheten slik at renset biogass kan ledes fra gassrensingsenheten til det kombinerte varme- og kraftanlegg, hvor det kombinerte varme- og kraftanlegg ved avbrenning av biogass produserer elektrisitet som kan lede til et kommersielt nett for distribuering av elektrisitet, og hvor avbrenningen av biogass ytterligere produserer en varme som kan brukes for avkjøling av det kombinerte varme- og kraftanlegget ved et kretsløp av vann og ytterligere anvende varmen, som absorberes i kretsløpet av vann for oppvarming av den trykksatte kalkokeren, avdrivningstanken, fermentoren og/eller driftsbygningen, en dampavdriver for avdrivning av gjenværende ammoniakk fra vannfasen oppnådd fra dekantersentrifugeringen, hvor dampavdriveren omfatter en dampvannvarmeveksler som oppvarmes ved anvendelse av elektrisitet og/eller varme produsert eller kombinert med varme-og kraftanlegg, hvor dampavdriveren er forbundet til dekantersentrifugen slik at vannfasen oppnådd fra dekantersentrifugeringen kan ledes til dampavdriveren, og hvor dampavdriveren er forbundet til absorpsjonsenheten slik at ammoniakk avdrevet i dampavdriveren kan ledes til ammoniakkabsorpsjonsenheten, og hvor dekantersentrifugen og dampavdriveren er forbundet ved hjelp av en andre, buffertank, hvor den andre buffertanken er forbundet, til dekantersentrifugen og til dampavdriveren slik at vannfasen oppnådd i dekantersentrifugeringen kan ledes fra dekantersentrifugen til den andre buffertanken, og slik at det bufrede rejektvannet kan ledes fra den andre buffertanken til dampavdriveren, hvor den andre buffertanken ytterligere er forbundet til avdrivriiirgstanken og til driftsbygningen slik at det bufrede vann oppnås fra dekantersentrifugen kan ledes til avdrivningstanken og til driftsbygningen, en tank for oppsamling av prosessvann avdrevet for ammoniakk i dampavdriveren og for oppsamling av vann fra dekantersentrifugen ved å lede vannet gjennom den andre buffertanken, hvor tanken for oppsamling av prosessvann er forbundet med dampavdriveren slik at prosessvann avdrevet for ammoniakk kan ledes fra dampavdriveren til tanken for oppsamling av prosessvann, hvor tanken for oppsamling av prosessvann er forbundet med den andre buffertanken, slik at det bufrede prosessvannet oppnådd fra dekantersentrifugeringen kan ledes gjennom den andre buffertanken til tanken for oppsamling av prosessvann, og hvor tanken for oppsamling av prosessvann er forbundet med avdrivningstanken og til driftsbygningen, slik at prosessvannet kan ledes fra tanken for oppsamling av prosessvann til avdrivningstanken og til driftsbygningen, en omvendt osmoseenhet for separering av kalium fra prosessvannet i tanken for oppsamling av prosessvann, hvor den omvendte osmoseenheten omfatter a) et keramisk mikrofilter og b) et omvendt osmosefilter for filtrering av permeatet resulterende fra keramisk mikrofiltrering, og hvor filtreringen genererer et kaliumkonsentrat, hvor den omvendte osmoseenheten er forbundet med tanken for oppsamling av prosessvann, slik at prosessvannet kan ledes fra tanken for oppsamling av prosessvann til den omvendte osmoseenheten, og hvor den omvendte osmoseenheten er forbundet med en tank for oppsamling av K-oppløsning, slik at kaliumkonsentratet fra den omvendte osmoseenheten kan ledes til tanken for oppsamling av K-oppløsning, og hvor den omvendte osmoseenheten har en utgang for permeatet for osmosefilteret, slik at permeatet kan ledes ut av anlegget, hvor tanken for oppsamling av K-oppløsning har en utgang for kaliumkonsentratet, slik at K-oppløsningen kan ledes ut av anlegget.
123. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-122, karakterisert ved at den trykksatte kalkkokeren består av to langstrakte, rørlignende horisontale kamre med en sentralskrue, hvor kamrene er montert på toppen av hverandre.
124. Anlegg i henhold til krav 123, karakterisert ved at transport-og homogeniseringssystemet for å homogenisere og transportere det homogeniserte organiske materialet omfattende faste deler til den trykksatte kalkkokeren omfatter skruetransportører og en integrert maserator.
125. Anlegg i henhold til krav 124, karakterisert ved at beholderen for kalktilsetting er forbundet til det øvre kammeret av den trykksatte kalkkokeren, og hvor det nedre kammeret til den trykksatte kalkkokeren er forbundet til en blandetank hvor det også er forbundet til en mottakelsestank for å motta det organiske slam, hvor blandetanken anvendes for å blande et organisk materiale som er utsatt for trykksatt kalkkoking med organiske slam avledet til blandetanken fra mottakingstanken.
126. Anlegg i henhold til hvilket som helst av krav 97 til 115, karakterisert ved at absorpsjonsenheten omfatter en totrinns skrubberkondensator hvor ammoniakken blir initialt kondensert i en motstrøm av avkjølt ammoniakkondensat, og hvor ammoniakkgass som ikke er kondensert i det første kondenseringstrinnet blir kondensert i et andre trinn i en motstrøm av vann.
127. Anlegg i henhold til krav 126, karakterisert ved at svovelsyre kan tilsettes til motstrømmen av vann i det andre trinnet.
128. Anlegg i henhold til krav 127, karakterisert ved at det endelige ammoniakkondensatet inneholder ammoniakk i en konsentrasjon på mer enn 25 vekt%.
129. Anlegg i henhold til krav 119 til 121, karakterisert ved at den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken er en termofil fermenteringstank.
130. Anlegg i henhold til krav 119 til 121, karakterisert ved at den anaerobe forbehandlingsfermenteringstanken er en mesofil fermenteringstank.
131. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82 og 130, karakterisert ved at biogassen omfatter hovedsakelig metan.
132. Anlegg i henhold til krav 121 og 122, karakterisert ved at mikrofiltre separerer partikler større enn 0,01 um fra rejektvannet.
133. Anlegg i henhold til krav 121 til 122, karakterisert ved at et kaliumkonsentrat oppnås ved rejektvannet ved å anvende energien generert ved den gassfyrte motoren for å varme rejektvannet resulterende fra dekantersentrifugeringstrinnet, hvor vanningen resulterer i et destillat omfattende et kaliumkonsentrat.
134. Anlegg i henhold til krav 121 og 122, karakterisert ved,at permeatet anvendes for å spyle møkkanaler i driftsbygningen.
135. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-131, karakterisert ved at det organiske materialet i det minste omfatter én av korn/mais, energiavlinger, sukkerroer og avlingsrester.
136. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter dyrekadavre eller fraksjoner av disse.
137 Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter slaktehusavfall.
138. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter kjøtt og benmel.
139. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter blodplasma.
140. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter risiko og risikofritt materiale når det gjelder potensielt nærvær av BSE-prioner eller andre prioner.
1411. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter organiske materialer av dyreopprinnelse som har en mengde nitrogen (N) på mer enn 10 vekt%.
142. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet har innhold av komplekse karbohydrater omfattende cellulose og/eller hemicellulose og/eller lignin på mer enn 10 vekt%.
143. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter mer enn 50 vekt% cellulose og/eller hemicellulose og/eller lignin pr. enhet tørrvekt av organiske materialer.
144. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter møkk og slammer av dette.
145. Anlegg i henhold til krav 144, karakterisert ved at møkken er oppnådd fra kyr, griser og fjærkre.
146. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter dypavfall.
147. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter ensileringsavlinger.
148. Anlegg i henhold til hvilke som helst av kravene 82-134, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter sukkerrør, mais og kløvergress.
149. Anvendelse av et system i henhold til hvilke som helst av kravene 82-148, for å eliminere eller redusere utslippene til miljøet av støv, mikrobielle organismer, ammoniakk, forurenset luft og væske fra dyrehus.
150. Anvendelse av et system i henhold til hvilke som helst av kravene 82-148, for å forbedre utnyttelsen av energien inneholdt i organiske materialer.
151. Anvendelse av et system i henhold til hvilke som helst av kravene 82-148, for å forbedre produksjonen av biogass omfattende metangass.
152. Anvendelse av et system i henhold til hvilke som helst av kravene 82-148, for å separere ut fraksjoner av N (nitrogen), P (fosfor) og K (kalium) fra organiske materialer, hvor fraksjonene kan anvendes som gjødsler.
NO20030833A 2000-08-22 2003-02-21 Anlegg for produksjon av biogass og fremgangsmate for reduksjon av levedyktige mikroorganismer. NO326618B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DKPA200001246 2000-08-22
DKPA200100171 2001-02-01
PCT/DK2001/000553 WO2002015945A1 (en) 2000-08-22 2001-08-22 Concept for slurry separation and biogas production

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20030833D0 NO20030833D0 (no) 2003-02-21
NO20030833L NO20030833L (no) 2003-04-22
NO326618B1 true NO326618B1 (no) 2009-01-19

Family

ID=26068863

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20030833A NO326618B1 (no) 2000-08-22 2003-02-21 Anlegg for produksjon av biogass og fremgangsmate for reduksjon av levedyktige mikroorganismer.

Country Status (23)

Country Link
US (1) US7883884B2 (no)
EP (2) EP1320388B1 (no)
JP (1) JP5519893B2 (no)
KR (1) KR100845614B1 (no)
CN (2) CN101913926A (no)
AT (2) ATE448801T1 (no)
AU (2) AU2001281754B2 (no)
BG (1) BG66347B1 (no)
BR (1) BRPI0113435B1 (no)
CA (1) CA2420064C (no)
CZ (1) CZ303844B6 (no)
DE (2) DE60114863T2 (no)
DK (2) DK1320388T3 (no)
EE (1) EE05476B1 (no)
ES (1) ES2256280T3 (no)
HU (1) HU228186B1 (no)
MX (1) MXPA03001611A (no)
NO (1) NO326618B1 (no)
NZ (1) NZ524883A (no)
PL (1) PL205203B1 (no)
SI (1) SI1320388T1 (no)
SK (1) SK287581B6 (no)
WO (1) WO2002015945A1 (no)

Families Citing this family (154)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE1013344A3 (nl) * 2000-03-08 2001-12-04 Organic Waste Systems Nv Werkwijze voor het behandelen van vast afval met een organische fr actie.
DE60114863T2 (de) * 2000-08-22 2006-09-14 Green Farm Energy A/S Af Juli 2004, Laurbjerg Konzept zur trennung von aufschlämmung und herstellung von biogas
US6521129B1 (en) * 2001-08-24 2003-02-18 Ken Stamper Process for producing energy, feed material and fertilizer products from manure
GB0126963D0 (en) * 2001-11-09 2002-01-02 United Utilities Plc Sludge treatment
CA2416690C (en) 2003-01-20 2008-08-12 Alberta Research Council Inc. Process for removal and recovery of nutrients from digested manure or other organic wastes
WO2004076082A1 (en) * 2003-02-28 2004-09-10 Bioenergi Danmark A/S Process for treatment of an organic waste material
WO2005000748A1 (en) * 2003-06-27 2005-01-06 Bio-Circuit Aps A biogas producing facility with anaerobic hydrolysis
ES2199092B1 (es) * 2003-09-24 2005-05-01 Sener Grupo De Ingenieria, S.A. Procedimiento para reducir la carga contaminante de los purines.
US7381550B2 (en) * 2004-01-08 2008-06-03 Prime Bioshield, Llc. Integrated process for producing “clean beef” (or milk), ethanol, cattle feed and bio-gas/bio-fertilizer
US7252765B2 (en) * 2004-03-01 2007-08-07 Black & Veatch Holding Co. Process for improving phosphorous removal in waste water treatment without chemical addition
US7024796B2 (en) * 2004-07-19 2006-04-11 Earthrenew, Inc. Process and apparatus for manufacture of fertilizer products from manure and sewage
US7694523B2 (en) * 2004-07-19 2010-04-13 Earthrenew, Inc. Control system for gas turbine in material treatment unit
US7024800B2 (en) * 2004-07-19 2006-04-11 Earthrenew, Inc. Process and system for drying and heat treating materials
US20070084077A1 (en) * 2004-07-19 2007-04-19 Gorbell Brian N Control system for gas turbine in material treatment unit
US20060101881A1 (en) * 2004-07-19 2006-05-18 Christianne Carin Process and apparatus for manufacture of fertilizer products from manure and sewage
US7685737B2 (en) 2004-07-19 2010-03-30 Earthrenew, Inc. Process and system for drying and heat treating materials
US7909895B2 (en) 2004-11-10 2011-03-22 Enertech Environmental, Inc. Slurry dewatering and conversion of biosolids to a renewable fuel
ATE514664T1 (de) * 2004-11-30 2011-07-15 Vts Koop Schiefer Gmbh & Co Thueringen Kg Verfahren zur herstellung eines phosphorhaltigen düngemittels aus tiermehl
CA2604179C (en) * 2005-04-08 2011-05-24 Phoenix Beteiligungs Gmbh Method and device for producing nitrogen fertilizer, removing phosphate from organic waste products, and limiting the potassium concentration
US7396453B1 (en) * 2005-04-19 2008-07-08 Procorp Enterprises, Llc Hydraulically integrated solids/liquid separation system for wastewater treatment
US8043505B2 (en) * 2005-04-27 2011-10-25 Enertech Environmental, Inc. Treatment equipment of organic waste and treatment method
WO2007003940A2 (en) * 2005-07-05 2007-01-11 United Utilities Plc Biowaste treatment
US7270796B2 (en) 2005-08-11 2007-09-18 Castion Corporation Ammonium/ammonia removal from a stream
AU2005338374A1 (en) * 2005-11-18 2007-05-24 Universidade Do Minho Novel anaerobic reactor for the removal of long chain fatty acids from fat containing wastewater
US20070163316A1 (en) * 2006-01-18 2007-07-19 Earthrenew Organics Ltd. High organic matter products and related systems for restoring organic matter and nutrients in soil
US7610692B2 (en) * 2006-01-18 2009-11-03 Earthrenew, Inc. Systems for prevention of HAP emissions and for efficient drying/dehydration processes
US20080020437A1 (en) * 2006-07-20 2008-01-24 Savarese John J Apparatus and method for producing fuel ethanol from biomass
CA2659551C (en) * 2006-08-01 2015-01-20 Reclaim Resources Limited Recycling of waste material
US8157955B2 (en) 2006-08-10 2012-04-17 Iogen Energy Corporation Method and system for the large scale collection of ligno-cellulosic biomass
US8057635B2 (en) * 2006-08-10 2011-11-15 Iogen Energy Corporation Method and system for the large scale collection, preparation, handling and refining of ligno-cellulosic biomass
US20100196972A1 (en) * 2006-10-25 2010-08-05 Engineuity Research And Development Ltd. Producing energy from biological material
US8366966B2 (en) 2006-10-25 2013-02-05 Engineuity Research And Development Ltd. Methods and systems for producing energy from carbon dioxide
WO2008057448A2 (en) * 2006-11-06 2008-05-15 Sci Protek, Inc. Methods of generating phosphorus fertilizers through the utilization of microbial fermentation technology
US7968760B2 (en) * 2007-03-16 2011-06-28 Ch2M Hill, Inc. Treatment of particulate biodegradable organic waste by thermal hydrolysis using condensate recycle
WO2008138114A1 (en) * 2007-05-10 2008-11-20 Marshall Richard M A process and apparatus for assisting the extraction and processing of biodiesel oil using oil-bearing and other organic feedstock
CA2692626A1 (en) * 2007-07-13 2009-01-22 Engineuity Research And Development Ltd. Producing energy from biological material
DE102007034642A1 (de) * 2007-07-23 2009-01-29 Abb Ag Verfahren und Anlage zur Behandlung von organisch hoch belasteten Abfällen
DE102007037202A1 (de) * 2007-07-30 2009-02-05 Fraunhofer-Gesellschaft zur Förderung der angewandten Forschung e.V. Verfahren zur Konversion von Biomasse zu Biogas in anaeroben Fermentern
CA2705364C (en) 2007-11-20 2015-12-01 Erick Schmidt Method for producing non-infectious products from infectious organic waste material
GB0723504D0 (en) * 2007-11-30 2008-01-09 Eco Solids Internat Ltd Treatment of eukaryotic cellular biomass
US7927491B2 (en) 2007-12-21 2011-04-19 Highmark Renewables Research Limited Partnership Integrated bio-digestion facility
CN101224912B (zh) * 2008-01-25 2011-03-23 广州普得环保设备有限公司 一种污泥干燥的方法
US7909995B2 (en) * 2008-02-20 2011-03-22 Washington State University Research Foundation Combined nutrient recovery and biogas scrubbing system integrated in series with animal manure anaerobic digester
US8153006B1 (en) 2008-06-05 2012-04-10 Procorp Enterprises, Llc Anaerobic treatment process for ethanol production
CA2641270C (en) * 2008-06-25 2013-08-27 Gemini Corporation Apparatus and process for production of biogas
WO2010019590A2 (en) * 2008-08-11 2010-02-18 Water Solutions, Inc. Anaerobic digester design and operation
US8667706B2 (en) * 2008-08-25 2014-03-11 David N. Smith Rotary biomass dryer
DE102008044204B4 (de) * 2008-11-28 2013-10-31 Helmholtz-Zentrum Potsdam Deutsches GeoForschungsZentrum - GFZ Stiftung des Öffentlichen Rechts des Landes Brandenburg Verfahren zur Überwachung von Bioreaktoren
DE102008062980A1 (de) * 2008-12-23 2010-07-01 Fissler Gmbh Dampfdruckgefäß mit Sicherungseinrichtung
US8685131B2 (en) * 2009-02-27 2014-04-01 Atd Waste Systems Inc. System and method for producing an organic based fertilizer and usable water from animal waste
SE533193C2 (sv) * 2009-03-25 2010-07-20 Scandinavian Biogas Fuels Ab Biogasproducerande system
US20100255133A1 (en) * 2009-04-07 2010-10-07 Shodoshima Healthy Land Co., Ltd. Extracted olive oil and production method thereof
BRPI1015172A2 (pt) * 2009-04-17 2018-02-06 Koninklijke Cooeperatie Cosun U A processo para produção de metano a partir de biomassa
WO2010126839A2 (en) * 2009-05-01 2010-11-04 Parma Laboratories Inc. Processed feeds, foods and biofuels and methods of making and using them
US20100297740A1 (en) * 2009-05-21 2010-11-25 Xiaomei Li Use of Anaerobic Digestion to Destroy Biohazards and to Enhance Biogas Production
EP2284141A1 (de) 2009-08-12 2011-02-16 Leibniz-Institut für Agrartechnik Potsdam-Bornim e.V. (ATB) Verfahren und Vorrichtung zur Herstellung von mit Mineralstoffen angereicherten Kohlepartikeln
ES2353564B1 (es) * 2009-08-19 2011-10-18 Netporc Xxi S.L. Mejoras en el objeto de la patente principal num. 9801465 por "procedimiento para el tratamiento de purines".
US8398855B1 (en) 2009-09-30 2013-03-19 Philip Bruno Pedros BioCAST process
MX344608B (es) * 2009-12-24 2016-12-20 Bcr Env Corp * Digestion mejorada de biosolidos en aguas residuales.
US20120058534A1 (en) * 2010-03-09 2012-03-08 Stover & Associates, Inc. Optimized biogas (biomethane) production process
AT509318B8 (de) * 2010-05-03 2011-09-15 Rudolf Grossfurtner Gmbh Abtrennverfahren
KR101216193B1 (ko) * 2010-06-04 2012-12-27 주식회사 부강테크 투입원료의 양질화 기술을 적용한 바이오가스 생산 방법 및 설비
DE102010017334A1 (de) * 2010-06-11 2011-12-15 Mkr Metzger Gmbh Recyclingsysteme Verfahren zur Behandlung von organischen Rückständen aus anaeroben Prozessen
WO2011156885A1 (en) * 2010-06-17 2011-12-22 Her Majesty The Queen In Right Of Canada, As Represented By The Minister Of Agriculture And Agri-Food Use of psychrophilic anaerobic digestion in sequencing batch reactor for degradation of prions
PE20131026A1 (es) 2010-07-26 2013-10-10 Sapphire Energy Inc Proceso para la recuperacion de compuestos oleaginosos a partir de biomasa
US9028696B2 (en) 2010-07-26 2015-05-12 Sapphire Energy, Inc. Process for the recovery of oleaginous compounds from biomass
US8906236B2 (en) 2010-07-26 2014-12-09 Sapphire Energy, Inc. Process for the recovery of oleaginous compounds and nutrients from biomass
US9090496B2 (en) 2010-07-27 2015-07-28 WISErg Corporation Methods and systems for processing organic material
CN102107993B (zh) * 2010-12-23 2014-08-20 郑高宽 一种过滤多种水源成直饮水的方法
CN102180715B (zh) * 2011-01-24 2013-05-15 广东省农业科学院土壤肥料研究所 一种秸秆堆肥后熟促进剂及其使用方法
FR2970883B1 (fr) * 2011-01-31 2016-05-13 Akaeno Installation de valorisation de digestats ameliores
US10005697B1 (en) 2011-02-21 2018-06-26 Smartflow Technologies, Inc. Method and systems for isolation and/or separation of target products from animal produced waste streams
WO2012115932A2 (en) 2011-02-21 2012-08-30 Smartflow Technologies, Inc. Method and systems for isolation and/or separation of products from production processes
KR101269379B1 (ko) 2011-06-10 2013-05-29 코오롱글로벌 주식회사 폐수 처리 방법
US8486359B2 (en) * 2011-07-25 2013-07-16 Coskata, Inc. Ammonium recovery from waste water using CO2 acidified absorption water
EP2554652B1 (en) * 2011-08-01 2022-01-05 Spark Origin B.V. Anaerobic bioreactor and method for anaerobic conversion of lipid rich biomass to biogas
NL2007266C2 (nl) * 2011-08-15 2013-02-18 Serigas Internat B V Verwerkingssysteem, zoals een op micro-organismen gebaseerd verwerkingssysteem.
CN103130380A (zh) * 2011-11-29 2013-06-05 新晃老蔡食品有限责任公司 牛肉加工碎屑血污排放液的环保增值利用方法
US8464437B1 (en) 2012-05-25 2013-06-18 Wyssmont Company Inc. Apparatus and method for the treatment of biosolids
WO2014098874A1 (en) * 2012-12-20 2014-06-26 General Electric Company Vinasse treatment for water reuse, fertilizer and biogas production
US20190232228A1 (en) * 2013-03-08 2019-08-01 Xyleco, Inc. Controlling process gases
US9181138B2 (en) 2013-03-12 2015-11-10 WISErg Corporation Methods and systems for stabilizing organic material
WO2014177156A1 (en) * 2013-05-02 2014-11-06 Xergi Nix Technology A/S Method for ph-controlled fermentation and biogas production
DK3022286T3 (da) 2013-07-16 2019-09-16 Advanced Substrate Tech A/S Fremgangsmåde til recirkulation af biomasse mellem svampedyrkning og anaerob biogasfermentering og til separering og tørring af en afgasset biomasse
IN2013MU02829A (no) * 2013-08-29 2015-07-03 Syed Gazanfar Abbas Safvi
ITTO20130914A1 (it) * 2013-11-12 2014-02-11 Lucio Sanasi Idrolizzatore termico per sostanza organica agente a temperatura, pressione ed agitazione con la combinazione dello sminuzzamento del materiale organico, tale da renderlo pronto alla biodigestione rapida. il raggiungimento della temperatura viene ott
EP2881558B1 (en) * 2013-12-05 2016-09-14 Inergy Automotive Systems Research (Société Anonyme) Method and system for purifying the exhaust gases of a combustion engine
DE102013021526A1 (de) * 2013-12-18 2015-06-18 Mora Associates Sarl Verfahren zur Hygienisierung und Emissionsminderung innerhalb eines Bioreaktors einer Feststoffvergärungsanlage nach Batch-Verfahren und Verfahren zur Vermeidung von MAP/Struvit-Bildung auf einer Feststoffvergärungsanlage
RU2556042C1 (ru) * 2014-02-26 2015-07-10 Владимир Петрович Тертычный Способ получения органического удобрения из биоразлагаемых отходов
US9476066B2 (en) 2014-03-06 2016-10-25 Iogen Corporation Production of products with favourable GHG emission reductions from cellulosic feedstocks
US9670508B2 (en) * 2014-04-01 2017-06-06 Ductor Oy Biogas process with nutrient recovery
CN104561110A (zh) * 2014-05-19 2015-04-29 习建华 一种病死动物资源化无害化处理方法
RU2576208C2 (ru) * 2014-05-27 2016-02-27 Федеральное государственное бюджетное научное учреждение "Всероссийский научно-исследовательский институт электрификации сельского хозяйства" (ФГБНУ ВИЭСХ) Способ получения биопродуктов и энергии из бесподстилочного куриного помета и устройство для его осуществления
US9535045B2 (en) * 2014-06-16 2017-01-03 Mustang Sampling Llc Low pressure biogas sample takeoff and conditioning system
DE102014013813A1 (de) 2014-09-23 2016-03-24 Bma Braunschweigische Maschinenbauanstalt Ag Verfahren und Anordnung zur Abwasserbehandlung
GB2530987B (en) * 2014-10-03 2017-06-21 Nafici Env Res (Ner) Ltd A method for processing straw
EP3012007A1 (de) 2014-10-22 2016-04-27 Oliver David Arnold Verfahren und Vorrichtung zum Eindampfen eines flüssigen Substrats
US9994870B2 (en) * 2014-11-13 2018-06-12 Uchicago Argonne, Llc Method for generating methane from a carbonaceous feedstock
CN104561113A (zh) * 2015-01-19 2015-04-29 青岛绿色家园环境设备有限公司 一种有机废弃物混合发酵制沼气的处理方法
PL3247201T3 (pl) 2015-01-22 2020-07-13 Advanced Substrate Technologies A/S Sposoby ulepszania zużytego materiału z biomasy
CN104761298B (zh) * 2015-03-24 2018-11-30 倪燕平 生物降解病死畜禽无害化处理设备
SG10202107085TA (en) 2015-04-10 2021-08-30 Comet Biorefining Inc Methods and compositions for the treatment of cellulosic biomass and products produced thereby
CN104817357B (zh) * 2015-04-30 2017-10-13 湖南屎壳郎环境科技有限公司 一种农村大宗有机废弃污染物源头综合治理系统及方法
CN105176811B (zh) * 2015-07-31 2017-04-12 华中农业大学 以沼液和秸秆水解液制备氨基酸及分离co2的系统与方法
US10457613B2 (en) 2015-08-19 2019-10-29 Council Of Scientific & Industrial Research Anaerobic column reactor for biodegradation of wastes and the process thereof
WO2017042832A1 (en) * 2015-09-10 2017-03-16 Council Of Scientific & Industrial Research Process for potash recovery from biomethanated spent wash with concomitant environmental remediation of effluent
US20170275662A1 (en) * 2016-03-22 2017-09-28 The Quaker Oats Company Method and Apparatus for Controlled Hydrolysis
IL245872A0 (en) * 2016-05-26 2016-08-31 S G T Sustainable Green Tech Ltd Process and facility for the treatment of Makana wastewater
CN106116736B (zh) * 2016-07-11 2021-12-24 湖南屎壳郎环境科技有限公司 规模化养殖场畜禽粪尿及病死畜禽胎盘治理系统及方法
FI128623B (en) * 2016-09-07 2020-09-15 Valio Oy Method and apparatus for manure treatment
CA3038279A1 (en) * 2016-09-23 2018-03-29 Sudhir N. Murthy A method and apparatus for pasteurization, hydrolysis and carbonization
KR101976568B1 (ko) * 2016-11-02 2019-05-09 주식회사 부강테크 유기성 폐기물에서 열가수분해와 분리막을 이용하여 단백질과 아미노산을 회수하는 방법
DE102016013620A1 (de) 2016-11-15 2018-05-17 Christine Apelt Verfahren zur stofflichen und energetischen Verwertung von Reststoffen der Zuckerrohrverarbeitung und Anordnung zur Durchführung des Verfahrens
DK201670932A1 (en) * 2016-11-23 2018-06-14 Assentoft Holding Pdn Aps Sand washer
CN110494548B (zh) * 2017-02-03 2022-10-14 高级基板技术股份有限公司 用气体处理生物质的系统
DE102017007023A1 (de) * 2017-07-25 2019-01-31 Joachim Clemens Verfahren zur Methanemissions- und Ammoniakemissionsminderung, das auch zur Hygienisierung und zur Phosphor-Entfrachtung von Gülle und anderen tierischen Exkrementen dient
CN107396770A (zh) * 2017-08-15 2017-11-28 吴洪生 一种能减少农林牧业温室气体排放的生物方法及应用
CN107602181A (zh) * 2017-08-31 2018-01-19 天津绿之本生物科技有限公司 一种樱桃专用有机肥及其制备方法
CN107500379A (zh) * 2017-09-14 2017-12-22 广州沼能环保科技有限责任公司 一种高含水有机废弃物的预处理方法
CN107473565A (zh) * 2017-09-14 2017-12-15 广州沼能环保科技有限责任公司 一种高含水有机废弃物的预处理系统
RU2766001C2 (ru) * 2017-09-15 2022-02-07 Имир Текнолоджиз Ехф. Интегрированная система конверсии отходов и соответствующий способ
CN107473551B (zh) * 2017-09-21 2023-05-26 南通大学 一种用于处理养殖场禽畜排泄物挥发氨的装置
CN107445737A (zh) * 2017-09-26 2017-12-08 太仓市王秀粮食生产专业合作社 一种秸秆有机肥的制备工艺
MX2017014024A (es) * 2017-11-01 2019-05-02 Buen Manejo Del Campo S A De C V Reactor para sistema biodigestor y metodo para su fabricacion.
CN107827684B (zh) * 2017-11-30 2019-12-10 西安交通大学 一种tnt碱水解处理工艺
CN108083591A (zh) * 2017-12-29 2018-05-29 五河县正晟牧业科技有限公司 一种大型猪舍粪污的处理系统
EP3517505A1 (en) * 2018-01-25 2019-07-31 FrieslandCampina Nederland B.V. Method for treating manure
CN108545903B (zh) * 2018-04-16 2020-09-04 福建利新德塑胶制品有限公司 一种可将粪便转化成肥料并装筒的化粪池
GB201806382D0 (en) * 2018-04-19 2018-06-06 Kanu Ifeyinwa Rita Wastewater treatment apparatus and method
US10633461B2 (en) 2018-05-10 2020-04-28 Comet Biorefining Inc. Compositions comprising glucose and hemicellulose and their use
CN108793653B (zh) * 2018-05-17 2020-08-18 中国科学院过程工程研究所 一种污泥全组分综合利用系统及方法
CN108863552A (zh) * 2018-07-25 2018-11-23 王其俊 一种富硒沼液生物杀虫菌剂及制备方法
IT201800007569A1 (it) * 2018-07-27 2020-01-27 Eni Spa Procedimento per la produzione di bio-olio e biogas a partire da biomassa
DE102018119088A1 (de) * 2018-08-06 2020-02-06 Aev Energy Gmbh Verfahren zur Reduzierung des Nährstoffgehalts von Gülle und Geflügelkot
CN109111066B (zh) * 2018-10-11 2021-05-04 泉州师范学院 一种生物电化学去除猪粪臭味的方法
CN109266395B (zh) * 2018-11-06 2024-04-26 河南科技学院 一种人造板废弃物同步产出合成气与氨气的系统及方法
CN109081719B (zh) * 2018-11-12 2022-02-11 长沙工研院环保有限公司 一种有机废弃物发酵箱
CN109399883A (zh) * 2018-12-11 2019-03-01 重庆大学 一种污泥厌氧消化方法
CN109680015A (zh) * 2019-02-01 2019-04-26 内蒙古千华环保科技有限公司 畜禽类养殖屠宰及农业废弃物无害化处理工艺与生产线
NL2022724B1 (en) * 2019-03-12 2020-09-18 Triqua Int B V Method and system for providing plants with water comprising a high nitrate content
EP3996486A4 (en) * 2019-07-09 2023-07-19 Digested Organics LLC PROCESS FOR MANUFACTURING ORGANIC LIQUID FERTILIZER
CN110368791A (zh) * 2019-08-06 2019-10-25 王亚威 一种工业废气净化工艺
CN110559876B (zh) * 2019-09-22 2021-08-27 浙江京瓷精密工具有限公司 一种新型陶瓷膜
TWI708739B (zh) * 2019-10-14 2020-11-01 黃克人 有機垃圾廢水處理方法及系統
CN110698013A (zh) * 2019-10-29 2020-01-17 北京汉能清源科技有限公司 协同分布式深度处理市政污泥和餐厨垃圾的方法和系统
CN112777896A (zh) * 2019-11-08 2021-05-11 广东石油化工学院 一种利用畜禽粪污生产高甲烷含量沼气的装置
PL432140A1 (pl) * 2019-12-09 2021-06-14 Habryń Andrzej Inventech Sposób przetwarzania gnojowicy zwierzęcej
WO2021173978A1 (en) * 2020-02-28 2021-09-02 Evoqua Water Technologies Llc System and method for treatment of animal manure containing wastewater
CN111393229A (zh) * 2020-04-17 2020-07-10 宁夏顺宝现代农业股份有限公司 一种浓缩沼液制备方法及浓缩沼液
CN113319109B (zh) * 2021-05-12 2023-12-26 杨西建 一种农畜废弃物的资源化利用处理装置
CN113371770A (zh) * 2021-07-16 2021-09-10 江西挺进环保科技股份有限公司 一种养殖场废水处理及资源化利用的系统
CN113647374B (zh) * 2021-08-20 2022-09-13 四川农业大学 一种干、湿生土壤动物分层式横向分离装置及方法
CN114380476A (zh) * 2022-01-18 2022-04-22 湖南人文科技学院 一种智能化畜禽养殖并利用其粪污的方法
KR102664905B1 (ko) * 2022-05-06 2024-05-09 서울대학교산학협력단 열가수분해 공정과 다단 혐기성 소화 공정을 결합한 유기성 폐기물 처리장치 및 처리방법

Family Cites Families (50)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US1848292A (en) * 1930-10-15 1932-03-08 Guy C Howard Lignin derivatives and process of making same
US3824185A (en) * 1972-09-05 1974-07-16 Administrator Environmental Pr Ammonia elimination system
US4041182A (en) 1975-04-16 1977-08-09 Erickson Lennart G Bio-protein feed manufacturing method
US4108735A (en) * 1976-06-14 1978-08-22 Bethlehem Steel Corporation Method for improved distillation of ammonia from weak ammonia liquor
US4100023A (en) 1977-04-08 1978-07-11 Mcdonald Byron A Digester and process for converting organic matter to methane and fertilizer
US4329428A (en) 1980-01-31 1982-05-11 United Gas Pipe Line Company Methane production from and beneficiation of anaerobic digestion of plant material and organic waste
JPS5841916B2 (ja) * 1980-06-27 1983-09-16 大機ゴム工業株式会社 廃棄物の処理方法
EP0052722B1 (de) 1980-11-22 1985-02-20 Brinkmann, Heinrich Bernhard Verfahren und Vorrichtung zur Trennung eines flüssigen Abfallproduktes, wie Gülle und Klärschlamm, in eine feste und flüssige Phase
US4579654A (en) 1982-06-25 1986-04-01 Corite Investments Ltd. Apparatus for the anaerobic fermentation of organic waste material such as liquid manure
ATE65708T1 (de) 1983-10-14 1991-08-15 Jan Theo Drese Verfahren zur kontinuierlichen entfernung und rueckgewinnung von ammoniak aus ammoniak enthaltenden abfallwasser.
US4750454A (en) 1984-06-15 1988-06-14 Santina And Thompson, Inc. Manure digester and power generating system
CH665138A5 (de) * 1985-10-16 1988-04-29 Sulzer Ag Verfahren zur vorbehandlung von organischen abfaellen aus schlachtungen.
DE3631757A1 (de) 1986-09-18 1988-03-31 Boelsing Friedrich Verfahren zur herstellung eines calciumsulfathaltigen festen sekundaerrohstoffes fuer die gewinnung von portlandzementklinker
NL8700306A (nl) * 1987-02-10 1988-09-01 Alfons Adrianus Maria Van Tilb Werkwijze en inrichting voor het verwerken van vloeibare mest tot compost.
US4765900A (en) * 1987-02-13 1988-08-23 Vertech Treatment Systems, Inc. Process for the treatment of waste
DK171735B1 (da) * 1987-07-14 1997-04-21 Niels Lang Mathiesen Anvendelse af kalksæber og/eller magniumsæber ved biogasfremstilling samt fremgangsmåde ved fremstilling af biogas
DE3800492A1 (de) * 1988-01-11 1989-07-20 Henkel Kgaa Schaumbekaempfungsmittel fuer die herstellung und verarbeitung von nahrungsmitteln bzw. fuer fermentationsprozesse
IT8821956A0 (it) * 1988-09-15 1988-09-15 Vezzani Spa Procedimento per il riciclaggio ed il riutilizzo dei rifiuti, ed in particolare dei rifiuti solidi urbani
EP0393992A3 (en) * 1989-04-17 1991-07-17 Sumitomo Cement Co. Ltd. Device, agent and process for medical waste sterilization
NL8902573A (nl) 1989-10-17 1991-05-16 Ecotechniek Bv Werkwijze en inrichting voor het verwerken van mest.
NL9000615A (nl) 1990-03-16 1991-10-16 Memon Bv Zuivering van mestcondensaat.
DE59206247D1 (de) * 1991-02-27 1996-06-13 Interlicense Den Haag Bv Verfahren zur getrennten behandlung und entsorgung von gemengen aus festen und flüssigen, organischen abfallstoffen
US5616163A (en) 1991-09-20 1997-04-01 Halfter; Georg Method for processing animal excrement and liquid manure
NL9200845A (nl) 1992-05-13 1993-12-01 Epenhuysen Chem Fab Meststofoplossing, werkwijze voor het bereiden van deze meststofoplossing en gebruik daarvan.
BE1006019A3 (nl) 1992-06-30 1994-04-19 Organic Waste Systems Naamloze Werkwijze en inrichting voor het anaeroob afbreken van organisch afval.
US5422015A (en) * 1992-07-30 1995-06-06 Hondo Chemical, Inc. Pathogenic waste treatment
FR2701220B1 (fr) 1993-02-08 1995-04-14 Inst Francais Du Petrole Procédé de désodorisation catalytique et de réduction de la teneur en azote des effluents de cuve à lisier.
EP0698005B1 (de) * 1993-04-22 1997-04-02 Beg Bioenergie Gesellschaft Mbh Verfahren und vorrichtung zur kompostierung und nassvergärung von biologischen abfällen
US5746919B1 (en) * 1993-09-22 2000-06-06 Univ Iowa State Res Found Inc Temperature-phased anaerobic waste treatment process
CA2139147A1 (en) * 1993-12-28 1995-06-29 Charles R. Miller Sterilant composition
FR2717460B1 (fr) * 1994-03-21 1996-05-15 Omnium Traitement Valorisa Procédé et installation de traitement d'effluents chargés en matière organique, notamment par oxydation en milieu humide, avec recyclage interne des résidus solides.
NL9401454A (nl) 1994-09-07 1996-04-01 Paques Solid Waste Systems Bv Werkwijze en inrichting voor de anaerobe vergisting van vaste organische afvalstoffen.
US5525229A (en) 1994-09-14 1996-06-11 North Carolina State University Process and apparatus for anaerobic digestion
US5863434A (en) 1994-12-14 1999-01-26 University Of Ottawa/Universite D'ottawa Psychrophilic anaerobic treatment of waste in a sequencing semibatch/batch bioreactor
US5681481A (en) 1995-05-18 1997-10-28 Rdp Company Process and apparatus for liquid sludge stabilization
DE19623163A1 (de) * 1995-05-30 1996-12-05 Biophil Gmbh Verfahren und Vorrichtung zur Verwertung von Tierkörpern
US5853450A (en) 1995-09-22 1998-12-29 Medical College Of Ohio Method for treating bioorganic and wastewater sludges
US5744037A (en) * 1995-11-28 1998-04-28 Ebara Corporation Method of treating foul water
US5670047B1 (en) 1996-04-15 1999-09-07 Burke, Dennis, A. Anaerobic treatment process for the rapid hydrolysis and conversion of organic materials to soluble and gaseous components
DE19625288A1 (de) * 1996-06-25 1997-01-09 Karl Oberschmid Hygienisierungsverfahren bei der Kompostierung von Großküchenabfällen
DE19628521A1 (de) * 1996-07-04 1998-01-15 Kraftwerks Und Anlagenbau Ag Verfahren und Anlage zur anaeroben Verwertung von Tierkörperteilen und von von Tieren stammenden Erzeugnissen
FR2758100B1 (fr) 1997-01-06 1999-02-12 Youssef Bouchalat Procede de traitement et valorisation energetique optimisee des boues de stations d'epuration urbaine et industrielle
DE19711355A1 (de) * 1997-03-19 1998-09-24 Ml Entsorgungs Und Energieanla Verfahren zur Behandlung von Bioabfällen
US6071418A (en) 1997-10-14 2000-06-06 Tai; Paul Ling Manure treatment system
GB9723059D0 (en) * 1997-10-31 1998-01-07 Mars Uk Ltd Pet food
DE19809299A1 (de) * 1998-03-05 1999-09-09 Gantefort Biogasanlage und Verfahren zur Herstellung von Biogas
EP1021958A1 (fr) * 1999-01-25 2000-07-26 S.I.C.IT. S.p.A. Procédé d'hydrolyse chimique sur des bouillons protéiques, déchets d'origine animale et résidus organiques animaux
CA2400336C (en) 2000-02-17 2010-04-27 Forskningscenter Riso A method for processing lignocellulosic material
HUP0001425A3 (en) 2000-04-07 2002-04-29 Organoferm Kft Process and equipment to render harmless dangerous waste and to produce dung-compost as well as animal feed with aerob fermentation
DE60114863T2 (de) * 2000-08-22 2006-09-14 Green Farm Energy A/S Af Juli 2004, Laurbjerg Konzept zur trennung von aufschlämmung und herstellung von biogas

Also Published As

Publication number Publication date
HUP0303562A2 (hu) 2004-03-29
WO2002015945A1 (en) 2002-02-28
EE200300076A (et) 2004-12-15
JP5519893B2 (ja) 2014-06-11
EP1320388A1 (en) 2003-06-25
SK3702003A3 (en) 2004-02-03
NO20030833D0 (no) 2003-02-21
DK1320388T3 (da) 2006-03-27
HU228186B1 (en) 2013-01-28
AU2001281754B2 (en) 2006-11-30
CN1471409B (zh) 2013-08-07
BG107663A (bg) 2004-01-30
EP1595551B1 (en) 2009-11-18
EP1595551A1 (en) 2005-11-16
NZ524883A (en) 2004-06-25
US20040025715A1 (en) 2004-02-12
DE60114863T2 (de) 2006-09-14
ATE448801T1 (de) 2009-12-15
DE60114863D1 (de) 2005-12-15
DE60140573D1 (de) 2009-12-31
CA2420064A1 (en) 2002-02-28
WO2002015945A8 (en) 2003-06-12
JP2004506487A (ja) 2004-03-04
CZ303844B6 (cs) 2013-05-22
EE05476B1 (et) 2011-10-17
KR20030045040A (ko) 2003-06-09
AU8175401A (en) 2002-03-04
CN1471409A (zh) 2004-01-28
PL205203B1 (pl) 2010-03-31
NO20030833L (no) 2003-04-22
BG66347B1 (bg) 2013-08-30
CA2420064C (en) 2010-01-12
PL361391A1 (en) 2004-10-04
MXPA03001611A (es) 2004-11-01
CN101913926A (zh) 2010-12-15
ATE309001T1 (de) 2005-11-15
EP1320388B1 (en) 2005-11-09
HUP0303562A3 (en) 2008-03-28
SK287581B6 (sk) 2011-03-04
KR100845614B1 (ko) 2008-07-10
ES2256280T3 (es) 2006-07-16
US7883884B2 (en) 2011-02-08
BR0113435A (pt) 2007-06-26
CZ2003829A3 (cs) 2003-11-12
BRPI0113435B1 (pt) 2015-08-18
DK200300205U1 (da) 2003-08-06
SI1320388T1 (sl) 2006-04-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO326618B1 (no) Anlegg for produksjon av biogass og fremgangsmate for reduksjon av levedyktige mikroorganismer.
US7416644B2 (en) Method and device for stripping ammonia from liquids
AU2001281754A1 (en) Concept for slurry separation and biogas production
JP2004506487A5 (no)
RU2283289C2 (ru) Способ разделения иловых осадков и получения биогаза
KR20130066799A (ko) 피톤치드를 활용한 가축분뇨 액비화 장치 및 방법
US20220186164A1 (en) Methods and apparatuses for processing poultry litter
Goel et al. 16 Anaerobic Processing Treatment Wastes and of Food Agricultural Effluents
Winter et al. Treatment of animal manure and wastes for ultimate disposal-Review

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees