NO326409B1

NO326409B1 - 1,5-disubstituerte 3,4-dihydro-1H-pyrimido[4,5-D]-pyrimidin-2-onforbindelser og deres anvendelse samt farmasoytisk preparat inneholdende en slik forbindelse

Info

Publication number: NO326409B1
Application number: NO20024134A
Authority: NO
Inventors: Jeffrey Charles Boehm; Ralph Floyd Hall; Jerry L Adams; John J Taggart
Original assignee: Smithkline Beecham Corp
Priority date: 2000-03-02
Filing date: 2002-08-30
Publication date: 2008-12-01
Also published as: CZ20022933A3; IL151426A; HK1052932A1; TWI290926B; BR0108715A; PT1265900E; NO20024134L; AU3999201A; HUP0204431A1; MXPA02008588A; ATE362473T1; CA2402092C; CY1106816T1; DE60128457D1; AR030053A1; CN1422273A; WO2001064679A1; KR100806978B1; DE60128457T2; IL189865A0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny gruppe av l,5-disubstituerte-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on-forbindelser og anvendelse derav for fremstilling av preparater for behandling av CSBP/p38-kinaseformidlede sykdommer og farmasøytiske sammensetninger for anvendelse i slik behandling.

Intracellulær signaltransduksjon er måten hvorpå cellene responderer på ekstracellulær stimuli. Uten hensyntagen til typen av celleoverflatereseptoren (for eksempel proteintyrosinkinase eller syv-transmembran G-proteinkoblet), er proteinkinaser og fosfataser sammen med fosfolipaser det essensielle maskineriet hvorved signalet blir ytterligere transmittert i cellen (Marshall, J.C. Cell, 80,179-278 (1995)). Proteinkinaser kan kategoriseres i 5 klasser, hvor de to hovedklassene er tyrosinkinaser og serin/treoninkinaser avhengig av om enzymet fosforylerer dets substrat på spesifikke tyrosin- eller serin/treoninresiduer (Hunter, T., Methods in Enzymology (Protein Kinase Classification), s. 3, Hunter, T.; Sefton, B.M., red., vol. 200, Academic press, San

Diego, 1991).

For de fleste biologiske responser er multiple intracellulære kinaser involvert og en individuell kinase kan være involvert i mer enn en signaliseringshendelse. Disse kinasene er ofte cytosoliske og kan translokeres til kjernen eller ribosomene hvor de kan påvirke henholdsvis transkripsjonelle og translasjonelle hendelser. Involveringen av kinaser i transkripsjonskontroll er per i dag langt bedre forstått enn deres effekt på translasjon som illustreres ved studiene på vekstfaktorindusert signaltransduksjon som omfatter MAP/ERK-kinase (Marshall, C.J. Cell, 80,179 (1995), Herskowitz, I. Cell, 80, 187 (1995); Hunter, T. Cell, 80,225 (1995), Seger, R. Og Krebs, E.G. FASEB J., 726-735 (1995)).

Mens mange signaliseirngsbaner er en del av cellehomeostase blir et antall cytokiner

(for eksempel IL-1 og TNF) og visse andre formidlere av inflammasjon (for eksempel COX-2 og iNOS) produsert kun som en respons på stressignalet så som bakterielipopolysakkarid (LPS). De første indikasjonene som tydet på at signaltransduksjonsveien som fører til LPS-indusert cytokinbiosyntese involverte proteinkinaser kom fra studien til Weinstein (Weinstein et al., J. Immunol, 151, 3829

(1993)), men de spesifikke proteinkinasene involvert ble ikke identifisert. Med utgangspunkt fra et tilsvarende perspektiv identifiserte Han (Han et al., Science 265, 808(1994)) murin p38 som en kinase som blir tyrosinfosforylert som respons på LPS. Definitivt bevis på involvering av p38-kinasen i LPS-stimulert signaltransduksjonsbane som fører til initiering av proinflammasjons cytokinbiosyntese ble tilveiebrakt av den uavhengige oppdagelsen av p38-kinase av Lee (Lee et al., Nature, 372,739(1994)) som molekylmål for en ny klasse av anti-inflammasjonsmidler. Oppdagelsen av p38 (navngitt av Lee som CSBP 1 og 2) tilveiebrakte en virkningsmekanisme for en klasse anti-inflammasjonsforbindelser for hvilke SK&F 86002 var det prototypiske eksempelet. Disse forbindelsene inhiberte IL-1 og TNF-syntesen hos humane monocytter ved konsentrasjoner i det lave uM-område (Lee et al., Int. J. Immunopharmac. 10(7), 835(1988)) og utvist aktivitet i dyremodeller som er refraktære overfor cyklooksygenaseinhibitorer (Lee et al., Annals N.Y. Acad. Sei. 696, 149(1993)).

Det er nå fastslått at CSBP/p38 er en av flere kinaser involvert i en stress-responssignal transduksjonsbane som er parallell med, og for det meste uavhengig av, den analoge mitogen-aktiverte proteinkinase (MAP) kinasekaskaden. Stressignaler som inkluderer LPS, pro-inflammasjonscytokiner, oksidanter, UV-lys og osmotisk stress, aktiverer kinaser oppstrøms fra CSBP/p38 som i sin tur fosforylerer CSBP/p38 ved treonin 180 og tyrosin 182 hvilket resulterer i CSBP/p39-aktivering. MAPKAP kinase-2 og MAPKAP kinase-3 er blitt identifisert som oppstrømssubstrater av CSBP/p38 som i sin tur fosforylerer varmesjokkprotein Hsp 27 (Figur 1). Ytterligere nedstrømssubstrater kjente for å bli fosforlyert av p38 inkluderer kinaser (Mnk Vi, MSK Vi og PRAK) og transkripsjonsfaktorer (CHOP, MEF2, ATF2 og CREB). Mens mange av signaliseringsbanene som kreves for cytokinbiosyntese fortsatt er ukjente, synes det klart at mange av substratene for p38 oppført ovenfor er involvert. ['Cohen, P. Trends Cell Biol., 353-361 (1997) og Lee J. C. et al., Pharmacol. Ther. Vol., 82, nr. 2-3, s. 389-397,1999).

Det som imidlertid er kjent er at i tillegg til å inhibere IL-1 og TNF, reduserer også CSBP/p38 kinaseinhibitorer (SK&F 86002 og SB 203580) syntesen av et antall proinflammasjonsproteiner som inkluderer IL-6, IL-8, GM-CSF og COX-2. Inhibitorer av CSBP/p38 kinase har også vist seg å undertrykke TNF-indusert ekspresjon av VCAM-1 på endotelceller, TNF-indusert fosforylering og aktivering av cytosolisk PLA2 og IL-1-stimulert syntese av kollagenase og stromelysin. Disse og ytterligere data demonstrerer at CSBP/p38 er involvert i ikke bare cytokinsyntese, men også i cytokinsignalisering (CSBP/p38-kinase gjennomgått i Cohen, P. Trends Cell Biol. 353-361 (1997)).

Interleukin-1 (IL-1) og Tumor Nekrosefaktor (TNF) er biologiske substanser fremstilt av en rekke celler, slike som monocytter eller makrofager. IL-1 er vist å formidle et antall biologiske aktiviteter som antas å være viktige ved immunoregulering og andre fysiologiske tilstander, slik som inflammasjon (se for eksempel Dinarello et al., Rev. Infect. Disease, 6, 51 (1984)). Myriaden av kjente biologiske aktiviteter av IL-1 inkluderer aktivering av T-hjelperceller, induksjon av feber, stimulering av prostaglandin eller kollagenaseproduksjon, neutrofil kjemotaksi, induksjon av akutt-faseproteiner og undertrykking av plasmajernnivåer.

Det er mange sykdomstilstander hvori overdreven eller uregulert IL-1 produksjon er implisert når det gjelder å forverre og/eller forårsake sykdommen. Disse inkluderer reumatoid artritt, osteoartritt, endotoksemi og/eller toksisk sjokksyndrom, andre akutte eller koniske inflammasjonssykdomstilstander slik som inflammasjonsreaksjon indusert ved endotoksin eller inflammasjons tarmsykdom; tuberkulose, aterosklerose, muskel degenerering,kakeksi, psoriasisk artritt, Reiters syndrom, reumatoid artritt, gikt traumatisk artritt, rubell artritt og akutt synovitt. Nye bevis knytter også IL-1 aktivitet til diabetes og bukspyttkjertel B-celler (gjennomgang av biologiske aktiviteter som har bidratt til IL-1, Dinarello, J. Clinical hnmunology, 5 (5), 287-297 (1985)).

Overdreven eller uregulert TNF-produksjon har blitt implisert i formidling eller forverring av et antall sykdommer som inkluderer reumatoid artritt, reumatoid spondylitt, osteoartritt, gikt-artritt og andre artritt-tilstander; septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram-negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, voksen respirasjonsforstyrrelsessyndrom, cerebral malaria, kronisk pulmonar inflammasjonssykdom, silikose, pulmonar sarkose, benresorpsjonssykdommer, reperfusjonsskade, graft vs vertsreaksjon, allograft avvisninger, feber og myalgi på grunn av infeksjon, slik som influensa, kakeksi sekundær til infeksjon eller malignans, kakeksi sekundær til ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), AIDS, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloiddannelse, arrvevdannelse, Crohns sykdom, ulcerativ kolitt eller pyrese.

Interleukin-8 (IL-8) er en kjemotaktisk faktor fremstilt av flere celletyper som inkluderer mononukleære celler, flbroblaster, endotelceller og keratinocytter. Dens dannelse fra endotelceller blir indusert av IL-1, TNF eller lipopolysakkarid (LPS). IL-8 stimulerer et antall funksjoner in vitro. Den har vist seg å ha kjemo-tiltrekkende egenskaper for neutrofiler, T-lymfocytter og basofiler. I tillegg induserer den vitaminofrigivelse fra basofiler, både fra normale og atopiske individer så vel som lysozomenzymfrigivelse og respirasjonssprengning fra neutrofiler. IL-8 har også vist seg å øke overflateekspresjon av Mac-1 (CD1 lb/CD18) på neutrofiler uten de novo proteinsyntese, dette kan bidra til økt adhesjon av neutrofiler til vaskulære endotelceller. Mange sykdommer er kjennetegnet ved massiv neutrofil infiltrasjon. Tilstander assosiert med en økning i IL-8 produksjon (som er ansvarlig for kjemotaksi av neutrofil til inflammasjonssetet) vil ha fordel av forbindelser som er undertrykkende på IL-8 produksjon. IL-1 og TNF påvirker et bredt spekter av celler og vev, og disse cytokinene så vel som andre leukocyttavledede cytokiner er viktige og kritiske inflammasjonsformidlere over et bredt spekter av sykdomstilstander og lidelser. Inhiberingen av disse cytokinene er fordelaktig for å kontrollere, redusere og lindre mange av disse sykdomstilstandene.

Inhibering av signaltransduksjon via CSBP/p38, som i tillegg til IL-1, TNF og IL-8 beskrevet ovenfor, også er påkrevet for syntese og/eller virkning av flere ytterligere proinflammasjonsproteiner (dvs. IL-6, GM-CSF, COX-2, kollagense og stomelysin), er forventet å være en svært effektiv mekanisme for å regulere overdreven og ødeleggende aktivering av immunsystemet. Denne forventningen støttes av de potente og ulike anti-inflammasjonsaktivitetene beskrevet for CSBP/p38-kinaseinhibitorer (Badger et al., J. Pharm. Exp. Thera, 279 (3): 1453-1461 (1996); Griswold et al., Pharmacol. Comm. 7, 323-229 (1996)).

Feltet av patenter og patentsøknader som beskriver oppfinnelser anvendelige for behandling av p38 formidlede sykdommer har ekspandert raskt over de seneste år. I de fleste tilfeller har sentralkjernemolekylet vært et imidazol-, oksazol- eller pyrazolderivat, slik som de som er beskrevet i WO 93/14081, WO 93/14082, WO 95/02591, WO 95/13067, WO 95/31451, WO 99/58523, WO 98/56377, WO 97/16442, WO 99/57101, WO 00/39116 og WO 00/31063. Nyere ringsystemer inkluderer cykloalkenyl-, pyrimidin-, pyrazin- og triazolkjerner, slike som WO 00/25791, WO 98/24782, WO 99/17776, WO 00/10563, WO 00/25791 og WO 00/35911 og multi-ringsystemer slike som WO 99/64400, WO 98/22457, WO 00/20402, WO 00/12497, WO 99/61426 og WO 99/58502.

Imidlertid, til tross for denne forskningen, er det fremdeles et behov for behandlinger innenfor dette feltet, for forbindelser som inhiberer CSBP/p38/RK-kinasen og som er anvendelige for behandling av sykdommer formidlet derav.

Figur 1 viser p3 8 kinasekaskaden.

Figur 2 viser en sitronsyreindusert hostemodell.

Figur 3 viser en antigen- eller LTD4-indusert hypertussiv modell hos marsvin.

Figur 4 viser effekter av dekstrometorpan eller kodein på sitronsyreindusert hoste hos marsvin.

Foreliggende oppfinnelse angår nye forbindelser med formlene (IV) og (IVa) og farmasøytiske sammensetninger som innbefatter en forbindelse med Formel (IV) og (IVa) og et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller en bærer.

Forbindelsene kan anvendes i en fremgangsmåte for behandling, som inkluderer profylakse, av en CSBP/p38 kinaseformidlet sykdom hos et pattedyr som trenger det, som innbefatter administrering til nevnte pattedyr av en effektiv mengde av en forbindelse med formler (IV) eller (IVa).

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en forbindelse kjennetegnet ved formelen

hvori

Ri er en fenylring eventuelt substituert, uavhengig av hverandre en eller flere ganger,

med halogen eller Cj.6 alkyl;

R2 er Ci_io alkyl, Ci-io alkyl substituert uavhengig av hverandre en eller flere ganger,

med hydroksy, eller di-Ci-io alkylsubstituert amino, en heteroarylring valgt fra pyridin, imidazol eller tetrazol, enheteroaryl C\.\ o alkylring valgt fra pyridin C\.\ q alkyl, eller tetrazol C\.\ q alkyl, en heterocyklisk ring valgt fra pyrrolidin, piperidin, morfolin, dioksolan, en heterocyklisk Ci.jo alkylring valgt fra pyrrolidin C\.\ q alkyl, piperidin C\.\ q alkyl, morfolin Ci.\ q alkyl, dioksolan Cj.io alkyl, eller en bicyklo[2.2.1]heptanring; og hvor hver av disse ringene eventuelt er substituert med Cj.g alkyl, okso, C\-$ alkoksy, hydroksy, eller

C(0)NH2;

R3 er C 3.7 cykloalkyl, eller fenyl eller fenylCj.io alkyl, hver eventuelt substituert,

uavhengig av hverandre, en eller flere ganger, med halogen eller C\.$ alkyl;

Y er en binding;

X er R2, OR2, S(0)mR2 eller NR4R14> eller NR2R4;

m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2;

R4 og Ri4 er uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen, Cl-6 alkyl, Cl-6 alkyl substituert uavhengig av hverandre, en eller flere ganger, med hydroksy, di-Ci-6 alkylsubstituert amino eller C(0)NH2, eller R4 og Ri4 sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danner en piperidinyl, piperazinyl, imidazolyl eller morfolinylring, hvilken ring eventuelt er substituert med Cl-6 alkyl, hydroksy, hydroksysubstituert Cl-6 alkyl, Cl-6 alkoksykarbonyl, C(0)OH,

hydroksysubstituert Ci-6 alkyl, eller karboksy;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot nye forbindelser med formel (IV) og (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav; farmasøytiske sammensetninger som innbefatter en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel; og også anvendelse av disse forbindelsene for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av CSBP-formidlede sykdommer hos et pattedyr som trenger det.

Det er foretrukket at i forbindelsene av formel (IV) og (IVa) er Ri en fenyl substituert en eller flere ganger med fluor eller metyl, fortrinnsvis er Ri 2-metyl,4-lfuorfenyl.

I forbindelser med formel (IV) og (IVa) er R3 fortrinnsvis en eventuelt substituert fenyl. Fordelaktig er R3 en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen. I denne forbindelse er halogenet fortrinnsvis fluor. Videre er det foretrukket at fenyl er disubstituert i 6-stillingen med fluor. Foretrukne betydninger av R3 er 2,6-di-fluorfenyl, 6-dimetylfenyl, 2-klorfenyl, 2-fluorfenyl, 2-metylfenyl, benzyl, fenyl eller cykloheksyl.

I forbindelser med formel (IV) og (IVa) er R2 fortrinnsvis Cmo alkyl, Ci-io alkyl substituert uavhengig av hverandre, en eller flere ganger, med hydroksy eller di-Cuio alkylsubstituert amino. Foretrukket er R2 en heteroarylring valgt fra pyridin, imidazol eller tetrazol, eller en heteroaryl Cmo alkylring valgt fra pyridin Cmo alkyl, eller tetrazol Cmo alkyl, hver eventuelt substituert uavhengig av hverandre med C1-6 alkyl, okso, C1.6 alkoksy, hydroksy, eller C(0)NH2.

Spesielt foretrukket er R2 en heterocyklisk ring valgt fra pyrrolidin, piperidin, morfolin, dioksolan, eller en heterocyklisk Cmo alkylring, valgt fra pyrrolidin Cmo alkyl, piperidin Cmo alkyl, morfolin Cmo alkyl, dioksolan Cmo alkyl, hver eventuelt substituert uavhengig av hverandre med Ci.6 alkyl, okso, Ci-6 alkoksy, hydroksy, eller C(0)NH2.

I forbindelser med formel (IV) og (IVa) er X fortrinnsvis NR4R14, mer foretrukket er X NR2R4. Spesielt foretrukket er X R2.

Egnede farmasøytisk akseptable salter er velkjente for fagmannen og inkluderer basiske salter av uorganiske og organiske syrer, slik som saltsyrer, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, eddiksyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, melkesyre, oksalsyre, ravsyre, fumarsyre, maleinsyre, benzosyre, salisylsyre, fenyleddiksyre og mandelsyre.

I tillegg kan farmasøytisk akseptable salter av forbindelser med formel (IV) også dannes med et farmasøytisk akseptabelt kation, for eksempel hvis en substituentgruppe innbefatter en karboksydel. Egnede farmasøytisk akseptable kationer er godt kjente for fagmannen og inkluderer alkali, jordalkali, ammonium og kvartærnære ammoniumkationer.

Begrepet "halo" eller "halogener" slik det anvendes heri betyr halogenene klor, fluor, brom og jod.

Begrepet "Cmo alkyl" eller "alkyl" eller "alkyli.10" slik det anvendes heri betyr både rette og forgrenede radikaler av 1-10 karbonatomer med mindre kjedelengden på annen måte er begrenset, hvilket inkluderer metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl, sec-butyl, iso-butyl, tert-butyl, n-pentyl og lignende.

Begrepet "cykloalkyl" slik det anvendes heri betyr cykliske radikaler, foretrukket med 3 til 8 karboner som inkluderer cyklopropyl, cyklopentyl, cykloheksyl og lignende.

Begrepet "cykloalkenyl" slik det anvendes heri betyr cykliske radikaler, foretrukket med 5-8 karboner som har minst en dobbeltbinding som inkluderer cyklopentenyl, cykloheksenyl og lignende.

Begrepet "alkenyl" slik det anvendes heri betyr rett eller forgrenet radikal med 2-10 karbonatomer, med mindre kjedelengden er begrenset på annen måte som inkluderer etenyl, 1-propenyl, 2-propenyl, 2-metyl-l-propenyl, 1-butenyl, 2-butenyl og lignende.

Begrepet "heteroaryl" (alene eller i en hvilken som helst kombinasjon som som "heteroaryloksy" eller "heteroarylalkyl") slik det anvendes heri betyr et 5-10 leddet aromatisk ringsystem hvori en eller flere ringer inneholder et eller flere heteroatomer utvalgt fra gruppen som består av N, O eller S slik som pyrrol, pyrazol, furan, tiofen, kinolin, isokinolin, kinazolinyl, pyridin, pyrimidin, oksazol, tiazol, tiadiazol, tetrazol, triazol, imidazol eller benzimidazol.

Begrepet "heterocyklisk" (alene eller i en hvilken som helst kombinasjon slik som "heterocyklylalkyl") slik det anvendes heri betyr et mettet eller delvis umettet 4-10 leddet ringsystem hvori ett eller flere ringatomer inneholder et eller flere heteroatomer utvalgt fra gruppen som består av N, O eller S; slik som pyrrolidin, piperidin, påiperazin, morfolin, tetrahydropyran eller imidazolidin.

Det er å forstå at forbindelser ifølge oppfinnelse kan eksistere som stereoisomerer, regioisomerer eller diastereomerer. Disse forbindelsene kan inneholde ett eller flere asymmetriske karbonatomer og kan eksistere i racemiske og eventuelt aktive former. Alle disse forbindelsene er inkludert innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Eksempel på forbindelser blant forbindelsene med formlene (IV) og (IVa) inkluderer de som er beskrevet i synteseeksemplene og de som er angitt nedenfor, og farmasøytisk akseptable salter derav.

Eksempler på forbindelser med formel (IV) inkluderer: 1 -(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfanyl-3,4-dihyro-1H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Eksempler på forbindelser med formel (IVa) inkluderer:

7-metylsulfanyl-1,5-difenyl-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on.

Forbindelsene med formel (IV) kan oppnås ved å anvende syntetiske fremgangsmåter som beskrevet heri. Syntesefremgangsmåtene er anvendelige for fremstilling av forbindelser som har et antall forskjellige Ri, R2, Y, X og R3 grupper som omsettes, ved anvendelse av eventuelle substituenter som er passende beskyttet for å oppnå kompatibilitet med reaksjonene angitt heri. Etterfølgende avbeskyttelse, i de tilfeller, gir deretter forbindelser av typen generelt beskrevet.

Idet kjernen er blitt etablert kan ytterligere forbindelser fremstilles ved å anvende standardteknikker for funksjonell gruppedannelse godt kjent i litteraturen.

I tillegg kan andre forløpere av forskjellige substituentgrupper heri være andre grupper som innbyrdes kan bli omdannet ved anvendelse av standardteknikker for denne omdannelsen av funksjonelle grupper. Her kan nevnes anvendelse av S-alkyl intermediaet istedenfor X i forbindelser med formel (IV) som er oksidert og erstattet med en egnet nukleofil for å gi andre sluttprodukter med formel (IV).

Egnet beskyttende gruppe med hydroksylgrupper og nitrogengrupper er godt kjent i litteraturen og beskrevet i mange referanser, for eksempel "Protecting Groups in Organic Synthesis", Greene T W, Wiley-Interscience, New York, 1981. Egnede eksempler på hydroksylbeskyttende grupper inkluderer silyleter slik som t-butyldimetyl eller t-butyldifenyl og alkyletere slik som metyl forbundet med en alkylkjede eller variabel binding, (CRioR2o)n-

Farmasøytiske syreaddisjonssalter av forbindelsene kan oppnås på kjente måter, for eksempel ved behandling derav med en passende mengde syre under nærvær av et egnet løsemiddel.

I Skjema I og II heri er Xi en d-io alkyl, aryl eller heteroarylgruppe, og Y-Ri er som definert for formel (IV) forbindelser.

Kommersielt tilgjengelige 4,6-dihydroksy-2-metylmerkaptopyrimidin (1) (som også kan fremstilles ved litteraturfremgangsmåter og anvendes som beskrevet nedenfor med S-alkyl, forskjellig fra S-metyl eller S-aryl) ble omdannet til nitril (3) ved litteraturrfemgangsmåte (se Santilli et al., J. Heterocycl. Chem. 1971, 8,445-453)

(Skjema 1). Forbindelse 3 omsettes med en ekvivalent amino ved fremgangsmåter analoge med de som er beskrevet for relaterte forbindelser, for å gi 2-metylsulfanyl-4-klor-6-aminopyrimidin-5-karbonitril (4) (se Tumkevicius, S. Liebigs Ann. 1995,1703-1705).

Suzuki-reaksjon mellom 4 og arylborsyrer ved anvendelse av palladiumkatalysator slik som tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) katalysator skjer i godt til svært godt utbytte. Alternativt kan bi-arylkoblingsreaksjonen med (4) utføres ved anvendelse av aryl eller heteroarylorganosink, organokobber, organotinn eller andre organometalliske reagenser kjente for å gi bi-aryl krysskoblingsprodukter (se for eksempel Solberg, J; Undheim, K. "Acta Chemica Scandinavia" 1989,62-68). Erstatning av klor i 4 kan også oppnås med nitrogennukleofiler (for relaterte aminoeringer se US patent 3,631,045 og 3,910,913). Erstatning av klor i 4 er også mulig med S-nukleofiler (se Tumkevicius, "S. Liebigs Ann." 1995,1703-1705) eller O- eller alkylnukleofiler.

7-metylsulfamyl-l,5-disubstimert-3,4-dihydro-lH-pyirmido[4,5-d]pyrimidin-2-oner (7) fremstilles ved reduksjon av nitriler (5) foretrukket med et hydridreduksjonsmiddel, slik som litiumaluminiumhydrid eller NaB2H7, foretrukket i et eterløsemiddel slik som THF, Et20, glym eller dioksan som gir di-aminoet (6). I tilfellet der funksjonaliteten er

inkompatibel med de mer reaktive hydridreduksjonsmidlene inkluderer alternative selektive reduksjonsfremgangsmåter for nitrilene samarium di-jodid i H3PO4, Raney Ni-katalysert hydrogenering eller natriumborhydridkoboltklorid. Det resulterende di-aminoet 6 kan cykliseres til (7) med karbonyldiimidazol eller et blandet anhydrid slik som metylklorformat eller for mindre reaktive diaminoer med fosgen eller trifosgen og en egnet tertiær aminobase ved temperaturer mellom -78°C og 100°C.

Oksidasjon av sulfidene (7) med en oksidant slik som en eller to ekvivalenter av meta-klorperoksybenzosyre eller Okson® gir enten sulfoksiden eller sulfonet. Oksidasjon av sulfidene til sulfoner kan også utføres ved OSO4 og katalyttisk tertiært amino N-oksid. Andre fremgangsmåter for sulfidoksidering inkluderer anvendelsen av hydrogenperoksid, andre persyrer, oksygen, ozon, organiske peroksider, kalium og sinkpermanganat, kaliumpersulfat og natriumhypokloritt.

Både 2-pyrimidinylsulfoner og sulfoksider relatert til forbindelser med Formel (IV) hvor X er SO-alkyl eller S02 alkyl har blitt rapportert i litteraturen å erstatte et bredt spekter av nukleofiler. Således kan analoger av Formel (IV)-forbindelser hvori X er et alkylsulfon eller sulfoksid erstattes med primære og sekundære alkylaminoer uten ytterligere basekatalyse, foretrukket i et polart aprotisk løsemiddel slik som N-metylpyrrolidin-2-on (NMP), og ved forskjellige temperaturer avhengig av nukelofilisiteten til amino. For eksempel finner erstatning av sulfonet til analoger med formel (IV)-forbindelser med etanolamino i NMP sted i løpet av 30 minutter ved ca.

65°C, mens et mer hindret amin, slik som tris(hydroksymetyl)aminometan, krever hevede temperaturer og utvidede reaksjonstider (slik som ca. 80°C og ca. en 24-timers reaksjonstid). Sulfonet kan også erstattes med substituert arylamino eller heteroarylaminoer ved hevede temperaturer som til tider krever dannelse av arylet eller heteroarylaminoanionet som med natriumhydrid eller annen egnet base i DMSO. I tillegg kan sulfoksidanalogene med formel (IV)-forbindelser enkelt erstattes med aluminiumsalter av aryl eller heteroarylaminoer som tidligere beskrevet i patentlitteraturen (WO 9932121).

På samme måte kan sulfon og sulfoksidanalogene av (IV) erstattes med aryl eller heteroaryl eller alkyltioler eller alkyl eller aryl eller heteroarylalkoholer. For eksempel kan analoger av IV som inneholder sulfoner som X-substituenten erstattes med natriumalkoksid i alkoholen eller alternativt kan reaktive alkoksid- eller fenoksidnukleofiler genereres fra alkoholen eller fenolen med egnet base, slik som NaH eller natrium bis-trimetylsilylamid i et polart aprotisk løsemiddel, slik som DMSO.

På samme måte kan 2-pyrimidinylsulfoner relatert til (IV) erstattes med karbonnukleofiler slike som aryl eller alkyl Grignard reagenser eller relaterte organometalliske forbindelser slike som organolitium, sink, tinn eller bor. Disse reaksjonene kan, i noen tilfeller, kreve overgangsmetallkatalysatorer slike som Pd- eller Ni-katalysatorer. Erstatning av relaterte 2-pyrimidinsulfoner med cyanid, malonatanioner, ikke-aktiverte enolater eller heterocykliske C-nukleofiler, slik som 1-metylimidazolanion, ved generering av anionet med NaH eller tilsvarende egnet base i THF har også blitt utført (se for eksempel Chem Pharm Bull, 1987,4972-4976). For eksempel kan analoger av (IV)-forbindelser hvori X er et alkylsulfon erstattes med anionet til en metylimidazol generert ved behandling av 1-metylimidazol med n-butyllitium i et løsemiddel slik som THF ved temperaturer på ca. -70°C, for å gi C-alkylert produkt substituert på imidazol C-2.

3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-oner, usubstituert i 7-posisjon (9) (Skjema 1) kan oppnås fra Raney Ni-hydrogenolyse av SMe-forbindelsen (7) så vel som ved direktesyntese fra analogen til 1 (i Skjema 1) som ikke har S-alkylsubstituenten.

Oksiderte serier av analoger av Formel (IVa)-forbindelser kan fremstilles fra 5 ved partiell reduksjon av nitrilet med et passende hydridreduksjonsmiddel slik som diisobutylaluminiumhydrid, foretrukket ved lav temperatur, og mangel på hydrolyttiske betingelser, for å gi iminet (Skjema 2). Cyklisering av iminet med fosgen eller en mindre reaktiv ekvivalent av fosgen slik som karbonyldimidazol gir Ia (Skjema 2).

Substitusjon i 7-posisjonen til 3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-oner med arylsubstituenter oppnås også enkelt ved å utføre 2-arylpyrimidin-fremgangsmåten som angitt i Skjema 3 nedenfor. Mens skjema 3 fremviser Ri og X som en aryldel, er dette kun for presentasjonsformå! heri.

Forbindelsene med formel (IV) og (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav kan anvendes for fremstilling av et medikament for profylaktisk eller terapeutisk behandling av en hvilken som helst sykdomstilstand hos et menneske eller annet pattedyr, som forverres eller forårsakes av overdreven eller uregulert cytokinproduksjon av slike pattedyrceller slik som monocytter og/eller makrofager; eller ved forverring eller overdreven eller uregulert produksjon av CSBP-proteinene.

Foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig anvendelse av en forbindelse som omtalt ovenfor for fremstilling av et preparat for behandling, innbefattende profylakse, av en CSBP/RK/p38-kinaseformidlet sykdom hos et pattedyr som trenger behandling.

Forbindelser med formel (IV) og (IVa) er anvendelige for inhibering av proinflammasjons cytokiner slike som IL-1, IL-6, IL-8 og TNF og er derfor anvendelig i terapi. IL-1, IL-6, IL-6 og TNF påvirker et bredt spekter av celler og vev og disse cytokinene, så vel som andre leukocyttavledede cytokiner er viktige og kritiske inflammasjonsformidlere over et bredt spekter av sykdomsstadier og tilstander. Inhibering av disse proinflammasjonscytokinene er fordelaktig ved kontroll, reduksjon og lindring av mange av disse sykdomsstadiene.

Følgelig muliggjøres ved foreliggende forbindelser en fremgangsmåte for behandling av cytokinformidlet sykdom som innbefatter administrering av en effektiv cytokin-interfererende mengde av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Forbindelser med formel (IV) eller (IVa) er i stand til å inhibere induserbare proinflammasjonsproteiner slik som COX-2, som også refereres til med andre navn slike som prostaglandin endoperoksidsyntase-2 (PGHS-2) og kan derfor anvendes ved behandling. Disse proinflammasjonslipidformidlerne av cyklooksygenase (CO) banen fremstilles ved det induserbare COX-2 enzymet. Reguleringen av COX-2 som er ansvarlig for disse produktene avledet fra arakidonsyre, slik som prostaglandin, som påvirker et bredt spekter av celler og vev, er derfor viktige og kritiske inflammasjonsformidlere av et bredt spekter av sykdomsstadier og tilstander. Ekspresjon av COX-1 blir ikke påvirket av forbindelser med formel (I). Denne selektive inhibering av COX-2 kan lindre eller forhindre ulcerogen tilbøyelighet assosiert med inhibering av COX-1 og som derved inhiberer prostaglandiner essensielle for cytobeskyttende effekter. Således er inhibering av disse proinflammasjonsformidlerene fordelaktig ved kontroll, reduksjon og lindring av mange av disse sykdomstilstandene. Mest bemerkelsesverdig har disse inflammasjonsformidlerne, særlig prostaglandiner, blitt implisert ved smerte slik som sensibilisering av smertereseptorer eller ødem. Dette aspektet av smertebehandling inkluderer derfor behandling av neuromuskulær smerte, hodepine, kreftsmerte og artrittsmerte. Forbindelser med formel (IV) og (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav har anvendelse ved profylakse eller behandling av et menneske eller andre pattedyr ved inhibering av syntesen av COX-2 enzymet.

Følgelig muliggjør foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å inhibere syntesen av COX-2 som innbefatter administrering av en effektiv mengde av forbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. Foreliggende oppfinnelse muliggjør også en fremgangsmåte for profylaktisk behandling av et menneske eller annet pattedyr ved inhibering av syntesen av COX-2 enzymet.

Spesielt har forbindelser med formel (IV) og (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav anvendelse ved profylakse eller behandling av en hvilken som helst sykdomstilstand hos et menneske eller annet pattedyr som forverres ved, eller forårsakes av overdreven eller uregulert IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF-produksjon av pattedyrceller slik som, men ikke begrenset til, monocytter og/eller makrofager.

Følgelig kan foreliggende oppfinnelse også anvendes ved en fremgangsmåte for å inhibere produksjon av IL-1 hos et pattedyr som trenger det som innbefatter administrering til nevnte pattedyr en effektiv mengde av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Det er mange sykdomstilstander hvor overdreven eller uregulert IL-1-produksjon er implisert i forverring og/eller forårsaking av sykdommen. Disse inkluderer reumatoid artritt, osteoartritt, meningititt, iskemisk og hemorragisk slag, neurotraume/lukket hodeskade, slag, endotoksemi og/eller toksisk sjokksyndrom, andre akutte eller kroniske infiammasjonssykdomsstadier slik som inflammasjonsreaksjon indusert ved endotoksin eller inflammasjons tarmsykdom, tuberkulose, aterosklerose, muskelnedbrytning, multiple sklerose, kakeksi, benresopsjon, psoriatisk artritt, Reiters syndrom, reumatoid artritt, gikt, traumatisk artritt, rubella artritt og akutt synovitt. Nylige bevis knytter også IL-1-aktivitet til diabetes, bukspyttkjertel P-cellesykdommer og Alzheimers sykdom.

Anvendelse av CSAID for behandling av CSBP formidlede sykdomstilstander kan inkludere neurodegenerative sykdommer, slik som Alzheimers sykdom (som angitt ovenfor), Parkinsons sykdom og multippel sklerose etc.

Foreliggende oppfinnelse kan videre anvendes i forbindelse med en fremgangsmåte for å inhibere produksjon av TNF hos et pattedyr som trenger det, som innbefatter administrering til nevnte pattedyr av en effektiv mengde av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Overdreven eller uregulert TNF-produksjon har blitt implisert i formidling eller forverring av et antall sykdomstilstander som inkluderer reumatoid artritt, reumatoid spondylitit, osteoartritt, gikt artritt og andre artrittiske tilstander, spesis, septisk sjokk, endotoksinsjokk, gramnegativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, voksen respirasjonssyndrom, kronisk pulmonar inflammasjonssykdom og kronisk obstruktiv pulmonar sykdom, silikose, pulmonar sarkose, benresoprsjons sykdom, slik som osteoporose, hjerte, hjerne og renal reperfusjonsskade, graft vs vert-reaksjon, allograft avvisninger, feber og myalgi pga. infeksjon slik som influensa, hjerneinfeksjoner som inkluderer encefalititt (som inkluderer HIV-induserte former), cerebral malaria, meningitt, iskemisk eller hemorride slag, kakeksi sekundært til infeksjon eller malignansi, kakeksi sekundært til påkrevet immunisviktsyndrom (AIDS), AIDS, ARC (AIDS-relatert kompleks), keloiddannelse, arrvevdannelse, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerativ kolitt og pyrese.

Forbindelser med formel (I) er også anvendelige ved behandling av virale infeksjoner, hvor slike vimser er sensitive for oppregulering ved TNF eller vil frembringe TNF-produksjon in vivo. Vimser som kan behandles ved den omtalte fremgangsmåten er de som produserer TNF som et resultat av infeksjon eller de som er sensitive for inhibering slik som redusert replikasjon, direkte eller indirekte, ved TNF-inhiberende forbindelser med formel (IV) og (IVa). Slike vimser inkluderer HIV-1, HIV-2 og HIV-3, cytomegalovuris (CMV), influensa, adenovirus og herpes-gruppen av vimser, slike som Herpes Zoster og Herpes Simplex. Følgelig kan foreliggende oppfinnelse anvendes ved en fremgangsmåte for behandling av et pattedyr rammet av et human immunsviktvirus (HIV) som innbefatter administrering til et slikt pattedyr med en effektiv TNF-inhiberende mengde av formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Det er å forstå at både IL-6 og IL-8 fremstilles ved rinovims (HRV)-infeksjoner og bidrar til patogenesen av forkjølelse og forverring av astma assosiert med HRV-infeksjon (Turner et al. (1998), "Clin. Infec. Dis.", vol. 26, s. 840; Teren et al., (1997), "Am J Respir Crit Kare Med", vol. 155, s. 1362; Granberg et al. (1997), "Am J. Respir Crit Kare Med" 156:609 og Zhu et al., "J. Clin Invest" (1996), 97:421). Det er også blitt demonstrert in vitro at infeksjon av pulmonare epitelialceller med HRV resulterer i produksjon av IL-6 og IL-8 (Subauste et al., "J. Clin. Invest", 1995,96:549). Epitelialceller representerer primærsetet for HRV-infeksjon. Derfor kan foreliggende oppfinnelse også anvendes ved en fremgangsmåte for behandling for å redusere inflammasjon assosiert med rinovirusinfeksjon, ikke nødvendigvis en direkte effekt av viruset i seg selv.

Forbindelser med formel (IV) og (IVa) kan også anvendes i forbindelse med veterinærbehandling av pattedyr, forskjellig fra mennesker, som trenger inhibering av TNF-produksjon. TNF-formidlede sykdommer for behandling, terapeutisk eller profylaktisk hos pattedyr inkluderer sykdomstilstander slike som de som er angitt ovenfor, men spesielt virale infeksjoner. Eksempler på slike vimser inkluderer lentivimsinfeksjoner slike som ekvin infeksjon anemivirus, kaprinartritt vims, visna vims eller maedi vims eller retrovimsinfeksjoner slik som felin immunsviktvims (FIV), bovin immunsviktvims eller kanin immunsviktvims eller andre retrovirale infeksjoner.

Forbindelsene med formel (IV) og (IVa) kan også anvendes topisk for behandling eller profylakse av topiske sykdomstilstander formidlet ved forverret eller overdreven

cytokinproduksjon slik som ved henholdsvis IL-1 eller TNF, slik som inflammerte ledd, eksem, psoriasis eller andre inflammasjonshudtilstander slik som solbrenthet; inflammatoriske øyetilstander som inkluderer konjunktivitt; pyrese, smerte og andre tilstander assosiert med inflammasjon. Periodontal sykdom har også blitt implementert i cytokinproduksjon, både topisk og systemisk. Således kan forbindelser med formel (IV) og (IVa) anvendes for å kontrollere inflammasjon assosiert med cytokinproduksjon i perorale sykdommer, slik som gingivitt og periodonitt.

Forbindelser med formel (IV) og (IVa) har også vist seg å inhibere produksjon av IL-8 (interleukin-8, NAP). Følgelig kan foreliggende oppfinnelse også anvendes ved en fremgangsmåte for å inhibere produksjon av IL-8 hos et pattedyr som trenger det, som innbefatter administrering til nevnte pattedyr en effektiv mengede av forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Det er mange sykdomstilstander hvori overdreven eller uregulert IL-8-produksjon er implisert i å forverre og/eller forårsake sykdommen. Disse sykdommene er kjennetegnet ved massiv neutrofil infiltrasjon slik som psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, astma, hjerte-, hjerne- eller renal reperfusjonsskade, voksen respirasjonsstressyndrom, trombose og glomerulonefritt. Alle disse sykdommene er assosiert med økt IL-8-produksjon som er ansvarlig for kjemotaksi av neurofiler til inflammasjonssetet. Til forskjell fra andre inflammasjonscytokiner (IL-1, TNF og IL-6) har IL-8 unike egenskaper med å fremme neutrofilkjemotaksi og aktivering. Derfor vil inhibering av IL-8-produksjon føre til en direkte reduksjon i den neutrofile infiltrasjonen.

Forbindelsene med formel (IV) og (IVa) kan administreres i en mengde tilstrekkelig til å inhibere cytokin, særlig IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF-produksjon slik at den blir regulert ned til normale nivåer eller noen tilfeller til undernormale nivåer for å lindre eller hindre sykdomstilstander. Abnormale nivåer av IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF utgjør: (i) nivåer av fritt (ikke cellebundet) IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF større eller lik 1 pikogram per ml;

(ii) en hvilken som helst celleassosiert IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF; eller

(iii) tilstedeværelse av IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF mRNA over basalnivåer i cellene

eller vevet hvori IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF respektivt produseres.

Oppdagelsen av at forbindelser med formel (IV) og (IVa) er inhibitorer av cytokiner, særlig IL-1, IL-6, IL-8 og TNF er basert på effekten av disse forbindelsene på produksjon av IL-1, IL-8 og TNF i in viVro-undersøkelser som er beskrevet heri.

Slik det anvendes heri, refererer begrepet "inhibering av produksjon av IL-1 (IL-6, IL-8 eller TNF)" til: a) en reduksjon av overdrevne in vzvø-nivåer av cytokinet hos et menneske til normal eller undernormale nivåer ved inhibering av in-frigivelsen av cytokinet av alle celler som inkluderer monocytter eller makrofager; b) en nedregulering, ved det genome nivået av overlevende in v/vo-nivåer av cytokinet (IL-1, IL-6, IL-8 og TNF) hos et menneske til normale eller undernormale nivåer; c) en nedregulering ved inhibering av den direkte syntesen av cytokinet (IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF) som en postranslasjonshendelse; eller d) en nedregulering, ved det translasjonelle nivået, av overdreven in vivo-nivåer av cytokinet (IL-1, IL-6, IL-8 eller TNF) hos et menneske til normale eller

undernormale nivåer.

Slik det anvendes heri refererer begrepet 'TNF-formidlet sykdom eller sykdomstilstand" til en hvilken som helst og alle sykdomstilstander hvori TNF spiller en rolle, enten ved produksjon av TNF i seg selv, eller ved at TNF forårsaker at en annen monokin blir frigitt, slik som IL-1, IL-6 eller IL-8. En sykdomstilstand hvori for eksempel IL-1 er en hovedkomponent og dens produksjon eller virkning blir forverret eller utskilt som respons på TNF vil derfor anses å være en sykdomstilstand formidlet av TNF.

Slik det anvendes heri referer begrepet "cytokin" til et hvilket som helst utsondret polypeptid som påvirker funksjonene til celler og er et molekyl som modulerer interaksjoner mellom celler i immun-, inflammasjons- eller hematopoetisk respons. Et cytokin inkluderer monokiner og lymfokiner, uten hensyntagen til hvilke celler som produserer dem. For eksempel blir en monokin generelt referert til som å bli produsert utsondret ved en mononukleær celle slik som en makrofag og/eller monocytt. Mange andre celler produserer imidlertid også monokiner, slike som naturlige killer-celler, fibroblaster, basofiler, neutrofiler, endotelceller, hjerneastrocytter, benmargstromale celler, epidermiske keratinocytter og B-lymfocytter. Lymfokiner blir generelt referert til som å bli produsert av lymfocyttceller. Eksempler på cytokiner inkluderer interleukin-1 (IL-1), interleukin-6 (IL-6), interleukin-8 (IL-8), tumor nekrosefaktor-alfa (TNF-a) og tumor nekrosefaktor-beta (TNF-P). Slik det anvendes heri refererer begrepene "cytokininterferering" eller "cytokinundertrykkende mengde" til en effektiv mengde av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) som vil forårsake reduksjon i in vivo nivåene av cytokinet til normale eller undernormale nivåer når de gis til en pasient for profylakse eller behandling av en sykdomstilstand som forverres eller forårsakes av overdreven eller uregulert cytokinproduksjon.

Slik det anvendes heri, er cytokin referert til i begrenet "inhibering av cytokin for anvendelse av behandling av et HIV-infisert menneske" et cytokin som er implisert i (a) initering og/eller opprettholdelse av T-celleaktivering og/eller aktivert T-celleformidlet HIV-genekspresjon og/eller replikasjon og/eller (b) et hvilken som helst cytokinformidlet sykdomsassosiert problem slik som

kakeksi eller muskelnedbryting.

Idet TNF-P (også kjent som lymfotoksin) har nær strukturell homologi med TNF-a (også kjent som kakektin) og siden hver induserer tilsvarende biologiske responser og bindes til samme cellulære reseptor inhiberes både TNF-a og TNF-P av forbindelser ifølge oppfinnelsen og er således heri referert kollektivt til 'TNF" med mindre annet er spesifikt angitt.

Et medlem av MAP-kinasefamilien, alternativt CSBP, p38 eller RK, har blitt identifisert uavhengig av flere laboratorier. Aktivering av denne nye proteinkinasen via dual fosforylering har blitt observert i forskjellige cellesystemer etter stimulering med et bredt spekter av stimuli, slik som fysiokjemisk stress og behandling med lipopolysakkarid eller proinflammasjonscytokiner slike som interleukin-1 og tumor nekrosefaktor. Cytokinbiosynteseinhibitorene ifølge oppfinnelsen, forbindelser med formel (IV) og (IVa) har blitt bestemt å være potente og selektive inhibitorer av CSBP/p38/RK-kinaseaktivitet. Disse inhibitorene hjelper til med å bestemme signaliseringsbaneinvolveringen til inflammasjonsresponser. Spesielt kan for første gang en definert signaltransduksjonsbane foreskrives til virkningen av lipopolysakkarid i cytokinproduksjon i makrofager. I tillegg til sykdommene som allerede er angitt er også behandling av slag, neurotraume, hjerte- og renal reperfusjonsskade, kongestiv hjertefeil, koronar arterie bypasspoding (CABG) kirurgi, kronisk renalfeil, angiogenese og relaterte prosesser slik som kreft, trombose, glomerulonefritt, diabetes og bukspyttkjertel P-celler, multipel sklerose, muskeldegenerering, eksem, psoriasis, solbrenthet og konjungtivitt inkludert.

CSBP-inhibitorene ble deretter testet i et antall dyremodeller for anti-inflammasjonsaktivitet. Modellsystemer ble valgt som var relativt intensive for cyklooksygenase inhibitorer for å avdekke unike aktiviteter for cytokinundertrykkende midler. Inhibitorene fremviste signifikant aktivitet i mange, slike in vivo studier. Mest bemerkelsesverdig er deres effektivitet i kollagenindusert artrittmodell og inhibering av TNF-produksjon i endotoksis sjokkmodell. I sisnevnte studie korrelerte reduksjon i plasmanivåer i TNF med overlevelse og beskyttelse fra endotoksisk sjokkrelatert dødlighet. Også av stor viktighet er forbindelsenes effektivitet når det gjelder å inhibere benresorpsjon i et rottefoster langbenorgan dyrkingssystem. Griswold et al., (1988) "Arthritis Rheum." 31:1406-1412; Badger et al, (1989) "Cir. Shock" 27, 51-61; Votta et al., (1994) "in vitro". "Bone" 15, 533-538; Lee et al., (1993), "B. ann. N.Y. Acad. Sei." 696,149-170.

Kroniske sykdommer som har en ikke-passende angiogenkomponent er forskjellige okulære neovaskulariseringer, slike som diabetisk neuropati og makulær nedbrytning. Andre kroniske sykdommer som har en overdreven eller økt proliferasjon av vaskulatur er tumorvekst og metastase, aterosklerose og visse artrittilstander. Derfor vil CSBP-kinaseinhibitorer ha anvendelse ved å blokkere den angiogene komponenten til disse sykdomstilstandene.

Begrepet "overdreven eller økt proliferasjon av vaskulatur-uegnet angiogenese", slik det anvendes heri, inkluderer sykdommer som er kjennetegnet ved hemangiomas og okulære sykdommer.

Begrepet "uegnet angiogenese" slik det anvendes heri inkluderer sykdommer som er kjennetegnet ved vesikkelproliferasjon med ledsagende vevsproliferasjon, slik som finner sted ved kreft, metastase, artritt og aterosklerose.

Foreliggende oppfinnelse kan videre anvendes i forbindelse med en fremgangsmåte for å behandle forkjølelse eller respirasjonsviralinfeksjon forårsaket av humant rinovirus (HRV), andre enterovimser, koronavirus, influensavirus, parainfluensavims, respirasjons syntetisk vims eller adenovirus hos et menneske som trenger det hvor fremgangsmåten innbefatter administrering til nevnte menneske av en effektiv mengde av en CSBP/p38 inhibitor.

Videre kan foreliggende oppfinnelse anvendes i forbindelse med en fremgangsmåte for behandling, innbefattende profylakse av influensaindusert pneumoni hos et pattedyr som trenger det, hvor fremgangsmåten innbefatter administrering til nevnte menneske av en effektiv mengde av en CSBP/p38-inhibitor.

Spesielt kan foreliggende oppfinnelse anvendes ved behandling av en viral infeksjon hos et menneske som er forårsaket av human rhinovimset (HRV), andre entero vimser, koronavirus, influensavirus, parainfluensavims, respirasjonssynsytialt vims eller et adenovirus. Spesielt kan foreliggende oppfinnelse anvendes ved respirasjonsvirale infeksjoner som forverrer astma (indusert ved slike infeksjoner), kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv pulmonar sykdom, otitt media og sinusititt. Mens inhibering av IL-8 eller cytokiner som kan være fordelaktig ved behandling av rhinovims kan være kjent, antas anvendelsen av en inhibitor p38-kinase for behandling av HRV eller andre respirasjonsvirale infeksjoner forårsaket av forkjølelse å være ny.

Det bør bemerkes at respirasjonsviral infeksjon behandlet heri også kan være assosiert med en sekundær bakteriell infeksjon slik som otitt media, sinusititt eller pneumoni.

For anvendelse som nevnt her kan behandling inkludere profylakse for anvendelse i en behandlingsgruppe som mistenkes å ha slike infeksjoner. Den kan også inkludere reduksjon av symptomene av, lindring av symptomene av, redusere alvorligheten av, redusere tilfeller av, eller en hvilken som helst annen forandring i tilstanden hos pasienten som forbedrer det terapeutiske utkomme.

Det bør bemerkes at behandlingen som er omtalt ikke er rettet mot eliminering eller behandling av den virale organismen i seg selv, men er rettet mot behandling av den respirasjonsvirale infeksjonen som forverrer andre sykdommer eller symptomer på sykdommer slik som astma (indusert av slike infeksjoner), kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv pulmonar sykdom, otitt media og sinusititt.

Et foretrukket virus for behandling er den humane rhinovirusinfeksjonen (HRV) eller respirasjonssynsytialvirus (RSV).

Foreliggende oppfinnelse kan videre anvendes i forbindelse med behandling av inhalert, røykindusert luftveisinflammasjon, lungekjemokinproduksjon og cytokinproduksjon. Dette kan gjelde behandling av luftveisindusert inflammasjon som er sekundær til andre respirasjonsforstyrrelser slik som virale infeksjoner som forverrer astma (indusert av slike infeksjoner), kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv pulmonar sykdom, otitt media og sinusititt. En respirasjonsviralinfeksjon behandlet i forbindelse med røyk-relatert luftveisinflammasjon kan også assosieres med en sekundær bakterieinfeksjon slik som otitt media, sinusititt eller pneumoni.

Det er å bemerke at inflammasjon kan være forårsaket av cytokiner og kjemokinfirgivelse fra neutrofilaktivering og andre leukocytter, så vel som vaskular og luftveisendotelial celleaktivering.

For anvendelsen kan behandling inkludere profylakse for anvendelse i en behandlingsgruppe som kan mistenkes å ha slik luftveisinflammasjon. Den kan også inkludere reduksjon av symptomer av, lindring av symptomene av, reduksjon av alvorligheten av, redusere hyppigheten av eller en hvilken som helst annen forandring i tilstanden til pasienten som forbedrer det terapeutiske utkommet.

Egnet pasientpopulasjon for hvilken dette kan være profylaktisk fordelaktig kan være brannmenn som rutinemessig inhalerer røyk i løpet av tjenesten; anvendelse i det militære eller ved sivilbefolkning som utsettes for krig.

Slik det er bemerket kan røyk av naturlige årsaker, slik som planteekstrakter, naturlige planteprodukter, syntetisk materiale, kjemisk behandlet naturlig materiale eller naturlige naturprodukter slik som olje og gass eller annet fossilt brensel behandles innenfor den beskrevne fremgangsmåten. Foretrukket er behandling som inkluderer profylakse relatert til sigarettrøyk eller syntetisk materiale/kompositter slike som finner sted i røyk assosiert med brann i bygninger eller hjem.

Et annen mulighet er anvendelse av en CSBP/p38 kinaseinhibitor for behandling som inkluderer profylakse, av hypertussivaktiveringen som resulterer i luftveisinlfammasjon og/eller hoste hos et pattedyr som trenger det.

CSBP/p38 kinaseinhibitoren kan videre anvendes for behandling, som inkluderer profylakse, av inflammasjonsøkt forkjølelse relatert til forstyrrelser hos et pattedyr som trenger det.

Videre kan en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) anvendes ved eosinofilisk bronkitt og hostevariantastma.

Forbindelsene med formel (IV) og (IVa) kan også anvendes ved behandling, som inkluderer profylakse, av eosinofilinflammasjon i luftveiene og hoste. Behandling, som inkluderer profylakse er hensiktsmessig for eosinofilisk bronkitt (idet denne er forskjellig fra astma) og for behandling som inkluderer profylakse av hostevariantastma. Disse forstyrrelsene kan bli rettet mot behandling av luftveisindusert inflammasjon som er sekundær til andre respirasjonsforstyrrelser, slike som virale infeksjoner som forverrer astma (indusert ved slike infeksjoner), kronisk bronkitt, kronisk obstruktiv pulmonar sykdom, otititt media og sinusititt. En respirasjonsviral infeksjon behandlet i forbindelse med røykrelatert luftveisinlfammasjon kan også være assosiert med en sekundær bakterieinfeksjon slik som otitt media, sinusititt eller penumoni. Hypertussiv eller inflammasjonsforsterket hosterelaterte forstyrrelser kan enten være et direkte resultat av, eller en følge av, eosinofiliaktivitet. Den kan også være et resultat av eller være tilknyttet blokkeringsproduksjon av visse cytokiner som kan formidle disse fenomene.

For anvendelse heri kan behandlingen inkludere profylakse eller anvendelse i en behandlingsgruppe som kan mistenkes for en slik luftveisinflammasjon og/eller hoste. Den kan også inkludere reduksjon av sympomene av, lindring av symptomene av, redusere alvorligheten av, redusere hyppigheten av, en hvilken som helst annen forandring i tilstanden til pasienten som forbedrer det terapeutiske utkomme.

Klinisk opptrer eosinofilisk bronkitt som kronisk hoste og sputum eosinofili, men uten abnormaliteter i luftveisfunksjonene som observeres ved astma. Til forskjell fra hoste hos pasientene uten sputum eosinofili responderer hosten på anti-inflammasjonsbehandling slik som inhalerte kortikosterioder (Niimi et al., "Eosinophilic inflammation in cough variant asthma", European Respiratory Journal, 110:1064-9, (1998)).

Pasienter med hostevariant astma kan også ha følgende kriterier:

(1) ikke på forhånd å ha blitt diagnostisert å ha astma; (2) klage på en hoste på minst 3 ukers varighet; (3) klager ikke på gisping, tungpustethet eller tetthet i bryst; (4) har normale resultater på fysiske undersøkelser; (5) har normale eller nær normale verdier ved spirometri; (6) har tegn på bronkinal hyperrespons i løpet av bronkoprovokasjon utfordringstest; og (7) har en fordelaktig respons på astmamedikamenter (Irwin et al., "Interpretation of positive results of a methacholine inhalation challenge and 1 week of inhaled bronchodilator use in diagnosing and treåring cough-variant asthma" (Archives of Internal Medicine, 157(17):1981-1987, (1997)).

Til forskjell fra vanlige anti-hostemidler slike som kodein eller dekstrometorfan, synes en p38-kinaseinhibitor ikke å ha noen direkte anti-hosteaktivitet, men reduserer luftveis-eosinofili og normaliserer hyperhostetilstanden. Derfor vil anvendelsen av en p38-inhibitor ytterligere redusere hoste eller hyperhostetilstanden tilbake til et normalnivå som fordelaktig kan behandles med vanlige midler og/eller terapier hvis hensiktsmessig. Anvendelsen av p38-inhibitorene vil muliggjøre opprettholdelse av pasienter som opplever økt hosterespons, særlig ikke-produktiv hoste på grunn av underliggende forstyrrelser eller behandlinger. Denne økte hosteresponsen kan moduleres eller reduseres ved anvendelse av denne innovative anti-inflammasjonsbehandlingen.

Følgelig muliggjøres ved foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av CSBP-kinase formidlet sykdom hos et pattedyr som trenger det, foretrukket et menneske som innbefatter administrering til nevnte pattedyr en effektiv mengde av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

For å anvende en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ved behandling blir den normalt formulert til en farmasøytisk sammensetning i henhold til standard farmasøytisk praksis.

Foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter en forbindelse som omtalt ovenfor, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

Forbindelser med formel (IV) og (Via), farmasøytisk akseptable salt derav, farmasøytiske sammensetninger som inkorporerer slike kan administreres i en hvilken som helst rute som anvendes for legemiddeladministrasjon, for eksempel oral, topisk, parenteral eller ved inhalasjon. Forbindelsen kan administreres i vanlige doseringsformer fremstilt ved å kombinere forbindelser med formel (IV) eller (IVa) med standard farmasøytiske bærere ifølge vanlige fremgangsmåter. Forbindelsene kan også administreres i vanlige doseringer i kombinasjon med en kjent andre terapeutisk aktiv forbindelse. Disse fremgangsmåtene kan involvere sammenblanding, granulering og sammenpressing eller oppløsning av ingrediensene på hensiktsmessig måte for det ønskede preparatet. Det vil være foretrukket at formen og karakteren til den farmasøytisk akseptable bæreren eller fortynningsmiddelet blir diktert av mengden av aktiv ingrediens med hvilken den skal kombineres, administrasjonsrute og andre godt kjente variabler. Bæreren må være "akseptabel" i betydningen kompatibel med de andre ingrediensene i formuleringen og ikke skadelig for mottakeren.

Den farmasøytiske bæreren som anvendes kan for eksempel enten være et faststoff eller en væske. Eksempel på faste bærere er laktose, terra alba, sukrose, talkum, gelatin, agar, pektin, akasia, magnesiumstearat, sterinsyre og lignende. Eksempler på flytende bærere er sirup, peanøttolje, olivenolje, H2O og lignende. På samme måte kan bæreren eller fortynningsmiddelet inkludere tidsforsinkende materiale godt kjent i litteraturen, slik som glyserylmonostearat eller glyseryldistearat, alene eller med en voks.

Et bredt spekter av farmasøytiske former kan anvendes. Således, hvis en fast bærer anvendes, kan preparatet tabletteres, plasseres i en hard gelatinkapsel i pulver eller pelletform eller i form av en troche eller lozenge. Mengden fast bærer vil variere bredt, men vil foretrukket være fra ca. 25 mg til ca. 1 g. Når en flytende bærer anvendes vil preparatet være i form av en sirup, emulsjon, myk gelatinkapsel, steril injiserbar væske slik som en ampulle eller ikke-vandig flytende suspensjon.

Forbindelser med formel (IV) og (IVa) kan administreres topisk, dvs. ved ikke-systemisk administrasjon. Denne inkluderer anvendelsen av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eksternt til epidermis eller det lokale hulrommet og inndrypping av en slik forbindelse i øre, øye eller nese, slik at forbindelsen ikke signifikant kommer inn i blodstrømmen. Til forskjell fra dette refererer systemisk administrasjon til oral, intravenøs, intraperitoneal og intramuskulær administrasjon.

Formuleringer egnet for topisk administrasjon inkluderer flytende eller delvis flytende preparater egnet for penetrering gjennom huden til inflammasjonssetet slik som linimenter, lotioner, kremer, salver eller pastaer og dråper egnet for administrasjon til øye, øre eller nese. Den aktive ingrediensen kan for topisk administrasjon innbefatte fra 0,01 vekt% til 10 vekt%, for eksempel 1 vekt% til 2 vekt% av formuleringen. Den kan imidlertid innbefatte så mye som 10 vekt%, men vil foretrukket innbefatte mindre enn 5 vekt%, foretrukket fra 0,1 vekt% til 1 vekt% av formuleringen.

Lotioner inkluderer de som er egnet for applikasjon på huden eller øyet. En øyelotion kan innbefatte en steril vandig løsning som eventuelt inneholder et bakterisid og kan fremstilles ved fremgangsmåter tilsvarende de som for fremstilling av dråper. Lotioner eller linimenter for påføring til huden kan også inkludere et middel for å øke hastigheten på tørkingen og å avkjøle huden, slik som en alkohol eller aceton, og en fuktighetsfremmer som glyserol eller en olje slik som lakserolje eller arakisolje. Kremer, salver eller pastaer er delvis faste formuleringer av den aktive ingrediensen for ekstern påføring. De kan fremstilles ved sammenblanding av den aktive ingrediensen i fint oppdelt eller pulverform, alene eller i løsning eller i suspensjon i vandig eller ikke-vandig fluid ved hjelp av egnet maskineri med en oljeaktig eller ikke-oljeaktig base. Basen kan innbefatte hydrokarboner slik som hard, myk eller flytende parafin, glyserol, bi voks, en metallsåpe; et planteslim; en olje av naturlig opprinnelse slik som mandel-, maiskolbe-, arakis-, kastor- eller olivenolje; ullfett eller dets derivater eller en fettsyre slik som stearin- eller oljesyre sammen med en alkohol slik som propylenglykol eller en makrogel. Formuleringen kan innbefatte et hvilket som helst egnet overflateaktivt middel, slik som anionisk, kationisk eller ikke-ionisk surfaktant, slik som en sorbitanester eller et polyoksyetylenderivat derav. Suspendeirngsmidler slike som naturlig gummi, cellulosederivater eller uorganiske materialer slik som kiselsilikater og andre ingredienser slike som lanolin kan også inkluderes.

Dråper kan innbefatte sterile vandige eller oljeløsninger eller suspensjoner og kan fremstilles ved å løse opp den aktive ingrediensen i en egnet vandig løsning av et bakterisid og/eller fungisid middel og/eller et hvilket som helst annet egnet konserveringsmiddel, og som inkluderer foretrukket et overflateaktivt middel. Den resulterende løsningen kan deretter klargjøres ved filtrering, overføres til en egnet beholder som deretter forsegles og steriliseres ved autoklavering eller holdes ved 98-100°C i en halv time. Alternativt kan løsningen steriliseres ved filtrering og overføres til en beholder ved en aseptisk teknikk. Eksempler på bakterisid og fungisid løsninger egnet for inklusjon i dråpene er fenylkvikksølvnitrat eller acetat (0,002%), benzalkoniumklorid (0,01%) og klorheksidinacetat (0,01%). Egnede løsemidler for fremstilling av en oljeløsning inkluderer glyserol, fortynnet alkohol og propylenglykol.

Forbindelser med formel (IV) og (IVa) kan administreres parenteralt, dvs. intravenøst, intramuskulært, subkutant, intranasalt, intrarektalt, intravaginalt eller intraperitonalt. Subkutane og intramuskulære former av par enter al administrasjon er generelt foretrukket. Passende doseringsformer for slik administrasjon kan fremstilles ved vanlige teknikker. Forbindelsene kan også administreres ved inhalering, dvs. ved intranasal og oral inhalasjonsadministrasjon. Passende doseringsformer for slik administrasjon, slik som en aerosolformulering eller en oppmålt doseinhalator kan fremstilles ved vanlige teknikker.

For alle anvendingsfremgangsmåter beskrevet heri for forbindelser med formel (IV) og (IVa) vil det daglige orale doseringsregimet foretrukket være fra ca. 0,1 til ca. 80 mg/kg total kroppsvekt, foretrukket fra ca. 0,2 til 30 mg/kg, mer foretrukket fra ca. 0,5 mg til 15 mg. Det daglige parenterale doseringsregimet er fra ca. 0,1 til ca 80 mg/kg total kroppsvekt, foretrukket fra ca. 0,2 til ca. 30 mg/kg, og mer foretrukket fra ca. 0,5 mg til 15 mg/kg. Det typiske daglige doseringsregimet vil foretrukket være fra 0,1 mg til 150 mg, administrert en til fire, foretrukket to til tre ganger daglig. Det daglige inhaleringsdoseringsregimet vil foretrukket være fra ca. 0,01 mg/kg til ca. 1 mg/kg per dag. Fagmannen vil bestemme den optimale mengden og mellomrommet mellom enkeltdoseringer av en forbindelse med formel (IV) eller (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav ut fra typen og omfanget av tilstanden som behandles, formen, ruten og setet for administrasjon og den bestemte pasienten som behandles, og at slike optimale forhold kan bestemmes ved vanlige teknikker. Fagmannen vil også kunne bestemme optimalt behandlingsopplegg, dvs. antall doser av en forbindelse eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav gitt per dag for definert antall dager som kan bestemmes av fagmannen ved anvendelse av vanlige behandlingsforløpsbestemmelses-teknikker.

De nye forbindelsene med formel (IV) og (IVa) kan også anvendes i tilknytning til veterinærbehandling av pattedyr, forskjellige fra mennesker, som trenger inhibering av CSBP/p39 eller cytokininhibering eller produksjon. Spesielt inkluderer CSBP/p38 formidlede sykdommer for behandling, terapeutisk eller profylaktisk hos pattedyr sykdomstilstander i slike dyr som er angitt ovenfor, men spesielt virale infeksjoner. Eksempler på slike vimser inkluderer lentivimsinfeksjoner slike som ekvin infeksjons-anaemia vims, kaprin artritt vims, visna vims eller maedi vims eller retrovirus, slike som felin immunosviktvirus (FIV), bovint immunosviktvims eller kanin immunsviktvims eller andre retrovirale infeksjoner.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til følgende biologiske eksempler.

BIOLOGISKE EKSEMPLER

Cytokin-inhiberingseffekter av forbindelser ifølge forbindelsen kan bestemmes ved følgende in v/Yro-undersøkelser: Undersøkelser for interleukin-1 (IL-1), interleukin-8 (IL-8) og tumor nekrosefaktor (TNF) er godt kjent i litteraturen og kan finnes i et antall publikasjoner og patenter. Representative egnede undersøkelser for anvendelse heri er beskrevet i Adams et al., US 5,593,992.

Interleukin-1 (IL-1)

Humane perifere blodmonocytter ble isolert og renset fra enten nye blodpreparater fra frivillige donorer eller fra buffy coat fra blodbankblod ifølge fremgangsmåten til Colotta et al., "J Immunol", 132, 936 (1984). Disse monocyttene (lxlO<6>) blir tilsatt 24-brønnsplater i en konsentrasjon på 1-2 million/ml per brønn. Cellene fester seg i 2 timer hvoretter ikke-adherente celler fjernes ved forsiktig vasking. Forbindelsene blir deretter tilsatt til cellene i 1 time før tilsetting av lipopolysakkarid (50 ng/ml) og kulturen inkuberes i 37°C i ytterligere 24 timer. Ved slutten av denne perioden blir dyrkningssupernatanter fjernet og klargjort for celler og bruddstykker. Dyrkningssupernatantene blir deretter umiddelbart undersøkt for IL-1 biologisk aktivitet, enten ved fremgangsmåten til Simon et al., "J. Immunol. Methods", 84, 85,

(1985) (basert på evnen IL-1 har til å stimulere en interleukin-2 produserende cellelinje (EL-4) for å skille IL-2, sammen med A23187 ionofor) eller fremgangsmåten til Lee et al., "J. ImmunoTherapy", 6(1), 1-12 (1990) (ELISA undersøkelse).

In vivo TNF-undersøkelse:

(1) Griswold et al., "Drugs Under Exp. And Clinical Res.", XIX (6), 243-248 (1993); eller (2) Boehm et al., "Journal Of Medicinal Chemistry" 39,3929-3937 (1996).

LPS-indusert TNFa-produksjon hos mus og rotter

For å evaluere in v/vo-inhibering av LPS-indusert TNFa-produksjon hos gnagere, ble både mus og rotter injisert med LPS.

Musefremganesmåte

balb/c hannmus fra Charles River Laboratories forhåndsbehandles (30 min) med forbindelse eller vehikkel. Etter 30 minutter forhåndsbehandlingstid ble musen gitt LPS (lipopolysakkarid fra Esherichia coli serotype 055-85, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) 25 ug/mus i 25 ul fosfatbuffret saltvann (pH 7,0) interperitonalt. 2 timer senere ble musene avlivet ved C02-inhalering og blodprøvene ble samlet opp ved eksauguinering i hepariniserte blodoppsamlingsrør og lagret på is. Blodprøvene ble sentrifugert og plasma samlet opp og lagret ved -20°C til undersøkelse for TNFa med ELISA.

Rottefremganesmåte

Lewis hannrotte fra Charles River Laboratories ble forhåndsbehandlet på forskjellige tidspunkter med forbindelse eller vehikkel. Etter en bestemt forhåndsbehandlingstid ble rottene gitt LPS (lipopolysakkarid fra Esherichia coli serotyp 055-85, Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) 3,0 mg/kg intraperitonalt. Rottene ble avlivet med C02-inhalering og heparinisert helt blod ble samlet opp fra hver rotte ved hjertepunktering 90 min etter LPS-injeksjon. Blodprøvene ble sentrifugert og plasma samlet opp for analyse med ELISE for TNFa-nivåer.

ELISA- fremgangsmåte

TNFa-nivåene ble målt ved anvendelse av en sandwich ELISA, som beskrevet i Olivera et al., "Cir. Shock", 37,301-306 (1992), ved anvendelse av et hamstermonoklonalt antimurint TNFa (Genzyme, Boston, MA) som oppfangingsantistoff og et polyklonalt kanin antimurint TNFa (Genzym) som det andre antistoffet. For deteksjon ble et peroksidasekonjugert geite antikanin antistoff (Pierce, Rockford, IL) tilsatt fulgt av et substrat for peroksidase (1 mg/ml ortofenylendiamino med 1% ureaperoksid). TNFa-nivåene i plasmaprøvene fra hvert dyr ble beregnet fra en standardkurve generert med rekombinant murint TNFa (Genzym).

LPS-stimulert cytokinproduksjon i humant helt blod

Undersøkelse: Testforbindelsekonsentrasjoner ble fremstilt ved 10x konsentrasjoner og LPS fremstilt ved 1 ug/ml (sluttkonsentrasjon på 50 ng/ml LPS) og tilsatt i 50 ul volumer til 1,5 ml eppendorfrør. Heparinisert humant helt blod ble oppnådd fra friske frivillige og ble dispergert i eppendorfrør som inneholdt forbindelser og LPS i 0,4 ml volumer og rørene ble inkubert ved 37°C. Etter en 4-timers inkubering ble rørene sentrifugert ved 5000 rpm i 5 minutter i en TOMY mikrofuge, plasma ble tatt ut og deretter fulgte nedfrysing ved -80°C.

Cvtokinmålin<g>er: IL-1 og/eller TNF ble kvantifisert ved anvendelse av en standardisert ELISA-teknologi. Et internt ELISA-kit ble anvendt for å detektere humant IL-1 og TNF. Konsentrasjoner av IL-1 eller TNF ble bestemt fra standardkurver og de passende cytokin og IC50-verdiene for testforbindelse (konsentrasjon som inhiberte 50% av LPS-stimulert cytokinproduksjon) ble beregnet ved lineær regresjonsanalyse.

CSBP/p38 kinaseundersøkelse:

Denne undersøkelsen måler den CSBP/p38 katalyserte overføringen av 32P fra [a- P] ATP til treonin residu i et epidermalt vekstfaktorreseptor (EGFR)-avledet peptid (T669) med følgende sekvens: KREL VEPL7PSGEAPNQALLR (residu 661-681). (Se Gallagher et al., "Regulation of Stress Induced Cytokine Production by PYridinyl Imidazoles: Inhibition of CSBP Kinase", BioOrganic & Medicinal Chemistry, 1997, 5, 49-64).

Reaksjonene ble utført i rundbunnede 96-brønners plater (fra Corning) i et 30 ml volum. Reaksjonene inneholdt (i sluttkonsentrasjon): 25 mM Hepes, pH 7,5; 8 mM MgCL2; 0,17 mM ATP (Km[ATP] av p38 (se Lee et al., "Nature 300", n72 s. 639-746 (Des. 1994)); 2,5 uCi [g-32P]ATP; 0,2 mM natriumortovandat; 1 mM DTT; 0,1 BSA; 10% glyserol; 0,67 mM T669 peptid; og 2-4 nM av gjæruttrykt, aktivert og renset p38. Reaksjoner ble initert ved tilsetting av [gamma-32P]Mg/ATP, og inkubering fulgte i 25 minutter ved 37°C. Inhibitorer (løst i DMSO) ble inkubert med reaksjonsblandingen på is i 30 min før tilsetting av 32P-ATP. Slutt DMSO-konsentrasjon var 0,16%. Reaksjonene ble terminert ved tilsetting av 10 ul 0,3M fosforsyre og fosforylert peptid ble isolert fra reaksjonene ved å fange de opp på p81 fosfocellulosefilter. Filtrene ble vasket med 75 mM fosforsyre og inkorporert 32P ble kvantifisert ved anvendelse av beta-scintillasjonsteller. Under disse betingelsene var den spesifikke aktiviteten til p38 400-450 pmol/pmolenzym og aktiviteten var lineær i opp til 2 timer inkubering. Kinaseaktivitetverdiene ble oppnådd etter å subtrahere verdiene generert under fravær av substrat som var 10-15% av totalverdier.

Representative forbindelser med formel (I), Eksempler 1-167 demonstrerte positiv inhiberingsaktivitet i denne undersøkelsen hvor alle har IC50-verdier på < 100 uM i denne bindingsundersøkelsen.

TNFa i traumatisk hjerneskadeundersøkelse

Denne undersøkelsen tilveiebringer undersøkelse av ekspresjon av tumornekrosefaktor mRNA i spesifikke hjerneregioner som følger eksperimentelt indusert lateral fluidperfusjon traumatisk hjerneskade (TBI) hos rotter. Siden TNFa er i stand til å indusere nervevekstfaktor (NGF) og stimulere frigivelse av andre cytokiner fra andre aktiverte astrocytter, spiller denne post-traumatiske endringen i genekspresjon av TNFa en viktig rolle både i akutt og regenerativ respons på CNS-traume. En passende undersøkelse kan finnes i WO 97/35856.

CNS skademodell for IL-b nRNA

Denne undersøkelsen karakteriserer den regionale ekspresjonen av interleukin-ip (IL-1P) mRNA i spesifikke hjerneregioner etter eksperimentell lateral fluidperkusjons traumatisk hjerneskade (TBI) hos rotter. Resultatene fra disse undersøkelsene indikerer at etter TBI blir den temporale ekspresjonen av IL-ip mRNA regionalt simulert i spesifikke hjerneregioner. Disse regionale forandringene i cytokiner, slik som IL-ip, spiller en rolle i den post-traumatiske patologien eller regenereringssekvelen til hjerneskade. Egnet undersøkelse finnes i WO 97/35856.

Angiogeneseundersøkelse

Beskrevet i WO 97/32583 er en undersøkelse for å bestemme inflammasjons-angiogenesen som kan anvendes for å vise at cytokininhibering vil stoppe vevsdestruksjon av overdreven eller ikke-tilfredsstillende proliferasjon av blodkar.

Sigarettrøyk eksponeringsmodell

En murin modell av sigarettrøykinhalering ble utviklet for å utforske et forhold mellom leukocyttrafikk og lungekjemokin- og cytokinproduksjon. Balb/c mus ble eksponert for røyk generert fra kommersielle ufiltrerte sigaretter i en spesifisert tidsperiode og prøvene ble oppnådd ved forskjellige tider i løpet av post-eksponeringen. Denne modellen er demonstrert i mer detalj nedenfor, til forskjell fra andre røykekstraktmodeller kjent i litteraturen.

En modell av sigarettrøykeksponering hos mus ble etablert hvori mus ble plassert 6 samtidig i små dyrepleksiglass-doseringskammere forbundet med en peristaltisk pumpe hvis inntak var forbundet til en holder for en kommersiell sigarett uten filter (Lucky Strike). Sammen med frisk luft ble røyk levert til kammeret til sigaretten ble forbrukt (ca. 5 minutter). Varierende antall sigaretter (2-4 per dag, 2-3 timer fra hverandre) ble anvendt i 1-3 etterfølgende dager. Dyrene ble eutanisert ved pentobarbitaloverdose ca. 18 timer etter den siste eksponeringen. Bronkoalveolær skylling med fosfatbuffret saltvann ble utført for inflammasjonscelleopptelling og BAL-alikvoter og lunger ble nedfrosset for cytokinanalyse. Røykeksponeringsresultater relatert til tid og sigarettantall øker luftveisneutrofiler og lungekjemokin (KC) og cytokin (IL-6) innhold.

For å evaluere rollen til en p38 MAP-kinaseinhibitor i denne inflammasjonsresponsen ble musen behandlet med en p38 kinaseinhibitor, en forbindelse med formel (IV) ved ca. 30 mg/kg p.o. b.i.d. Reduksjon i lunge KC (en murin homolog av IL-8) nivåer ble undersøkt en dag etter eksponering (før neutrofili) og forsterket luftveisneutrofili og lunge IL-6-nivåer ble bestemt etter 3 dagers sigaretteksponering.

Hyperhostemodeller

Beskrevet nedenfor er et eksempel på hvordan anvendeligheten av p38-inhibitorer bestemmes ved behandling av hyperhosteforstyrrelser eller inflammasjonsforverret hoste.

Den direkte antihosteaktiviteten til forbindelsen det gjelder, hvis først bestemt med 10 til 30 minutters forhåndsbehandlingsperiode ved intraperitonal injeksjon eller en 1-timers forhåndsbehandlingsperiode for oral administrasjon. Dyrene (marsvin) ble deretter gjort til gjenstand for en inhalert sitronsyreindusert hosteutfordring. Sitronsyreindusert hostemodell er vist i figur 2.

Effekten av forbindelsen ble deretter bestemt på en hyperhosterespons som fant sted 72 timer etter aerosoleksponering for antigen eller LTD4-eksponering. Behandling av dyrene fant sted med legemiddel før og/eller etter antigen eller LTD4-utfordring, men ikke på dagen for sitronsyreutfordring. Antigenet eller LTD4-indusert hyperhostemodellen er vist i figur 3.

Effektene av kjente antihostemidler, dekstrometorfan og kodein på sitronsyreindusert hoste hos hamster er vist i figur 4.

Inhalering av sitronsyre (CA; 0,4% i 1 minutt) induserer 11 til 15 host i løpet av en eksponering på 12 minutters overvåkingsperiode av bevisste marsvin. Eksponering av sentitiserte dyr på inhalert ovalbumin resulterte i en hyperhostetilstand (50-80% økning i CA-indusert hostetilfelle) i flere dager, som positivt korrelerte med luftveis-esoinfili bestemt ved bronkoalveolar skylling.

Tilsvarende økte inhalering av LTD4 (10 ug/ml i 1 minutt) hostetilfeller og luftveisesoinfil 72 timer etter eksponering. Ytterligere forklaring og detaljer finnes i PCT/US00/25386, ingitt 15. september 2000.

SYNTESEEKSEMPLER

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til følgende eksempler. Alle temperaturene er gitt i grader celcius, alle løsemidlene er av høyest tilgjengelig renhet og alle reaksjonene kjøres under vannfrie betingelser i en argonatmosfære der det er nødvendig.

Massespektrene ble kjørt på et åpent aksess LC-MS system ved anvendelse av elektronsprayionisasjon. LC-betingelser: 4,5% til 90% CH3CN (0,02% TF A) i 3,2 min med et 0,4 min opphold og 1,4 min re-ekvilibrering; deteksjon med MS, UV ved 214 og en lysspredningsdetektor (ELS). Kolonne: 1 x 40 mm Aquasil 8C18) lK NMR (heretter "NMR") spektra ble avlest ved 400 MHz for anvendelse av et Bruker AM 400 spektrometer og et Bruker AVANCE 400. Multipler som er indikert er: s=singlet, d=dublett, t=triplett, q=kvartett, m=multiplet og br indikerer et bredt signal. Preparativ (prep) hplc; ca. 50 mg av sluttproduktene ble injisert i 500 ul DMSO på en 50 x 20 mm LD. YMC CombiPrep ODS-A kolonne ved 20 ml/min med en 10 min gradient fra 10% CH3CN (0,1% TFA) til 90% (CH3CN) (0,1% TFA) i H20 (0,1% TF A) og et 2 min opphold. Flash kromatografi kjøres over Merck silikagel 60 (230-400 mesh).

Aksepterte forkortelser ble anvendt som beskrevet i ACS Style Guide (The ACS Style Guide. A Manual for Authors; Dodd, J.A.; red.; American Chemical Society: Washington, DC, 1986, s. 47-69). I tillegg ble følgende anvendt:

BOC t-butoksykarbonyl

eq. indikerer andel molar ekvivalenter av en reagens relativ til

hovedreagensen

NMP l-metyl-2-pyrrolidinon

satd mettet

Rt hplc retensjonstid

Eksempel 1

Fremstilling av l,5-difenyl-7-metylsulfanyl-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d] py rimidin-2-on a) 4-klor-2-metylsulfanyl-6-fenylaniinopyrimidin-5-karbonitril 4,6-diklor-2-metylsulfanylpyrimidin-5-karbonitril (Santilli et al., "J. Heterocycl. Chem." 1971, 8,445-453) (0,222 gram (heretter "g"), 1,0 millimol (heretter "mmol")) i EtOH (2 milliliter (heretter "ml")) og E20 (1 ml) ble behandlet med anilin (184 mikroliter (heretter "ul"), 2,0 mmol) i EtOH (1 ml). En klar løsning ble dannet umiddelbart, men dannet raskt et tungt presipitat. Blandingen ble rørt i 30 minutter (heretter "min") og ble filtrert, og det faste stoffet ble vasket med 1:1 Et20, EtOH og deretter Et20 og deretter tørket, hvilket ga 162 milligram (heretter "mg") (59%) av tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff.

LC MS m/e = 277 (MH+), Rt = 2,32 min.

b) 2-metylsulfanyl-4-fenyl-6-fenylaminopyrimidin-5 -karbonitril Produktet i det tidligere eksempelet (162 mg, 0,59 mmol), fenylborsyre (360 mg, 2,95

mmol), Na2CC>3 (318 mg, 3 mmol), dioksan (3 1) og H2O (1,5 ml) ble kombinert og argon ble boblet gjennom blandingen i 30 min. Pd[P(Ph)3] (15 mg, 0,013 mmol) ble deretter tilsatt og blandingen ble varmet til 85°C i 1,5 timer, deretter avkjølt, fortynnet med H2O (25 ml) og ekstrahert med EtOAc (6 x 50 ml). De kombinerte ekstraktene ble vasket med H2O, tørket (Na2S04), konsentrert og filtrert gjennom en 10 g plugg av silika (Varien bonde lute®) med CH2CI2, hvilket ga tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff 185 mg (97%).

LC MS m/e = 319 (MH+), Rt = 2,59 min.

c) (5-aminometyl-2-metylsulfanyl-6-fenylpyrimidin-4-yl)-fenylamino Produktet fra foregående eksempel (151 mg, 0,47 mmol) ble løst i varm dioksan (6 ml),

avkjølt til 23°C og IM LAH i Et20 (lml, 1 mmol) ble tilsatt og den resulterende løsningen ble varmet til 55°C i 1,5 time, fortynnet med EtOAc (10 ml) og deretter helt over i 10% vandig NaOH (20 ml) og ekstrahert med EtOAc (2 x 50 ml). Det kombinerte EtOAc ble vasket med H2O, mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04) og konsentrert, hvilket ga tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff. 153 mg (100%).

LC MS m/e = 323 (MH+), Rt = 1,49 min.

d) l,5-difenyl-7-metylsulfanyl-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on Produktet fra foregående eksempel (153 mg, 0,47 mmol) ble løst i toluen (5 ml) og

pyridin (2 ml). En 20% løsning av COCI2 i toluen (2 ml) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble rørt i 30 min, fortynnet med EtOAc (125 ml) og vasket med 10% vandig NaOH (20 ml) og H2O (5 x 20 ml) og konsentrert. Det urene produktet ble renset med kromatotron kromatografi (0-2% MeOH i CH2Cl2) og deretter ble det resulterende nesten rene gule faste stoffet renset ytterligere med prep hplc. Det resulterende hvite skummet ble tørket i vakuum, triturert med H2O og filtrert og tørket i vakuum, hvilket ga 33 mg av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.

LC MS m/e = 349 (MH+), Rt = 2,12 min.

Eksempel 2

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfanyl-3,4-dihydro-lH-py rimido [4,5-d] py rimidin-2-on

a) 4-klor-6-(2,6-difluorfenylamino)-2-metylsulfanylpyrimidin-5-karbonitril 2,6-di-fluoranilin (2,66 ml, 24 mmol), DMSO (12 ml) og NaH (0,912 g, 22,8 mmol) ble

kombinert ved 23°C. Når skummingen avtok ble 4,6-diklor-2-metylsulfanylpyrimidin-5-

karbonitril (santilli et al., "J. Heterocycl. Chem." 1971, 8,445-453) (5,0 g, 22,82 mmol) tilsatt i DMSO (12 ml). Reaksjonen var eksoterm og temperaturen ble moderert med kald H20-bad g deretter rørt ved 23°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (300 ml) og vasket med H20 (4x) og mettet vandig NaCl (lx). Tørking (Na2S04) og konsentrering ga 6,21 g (82%) av et gyllenbrunt skum.

LC MS m/e = 313 (MH+), Rt = 2,37 min.

b) 4-(2,6-difluorfenylamino)-6-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-metylsulfanylpyrimidin-5-karbonitril

Produktet fra foregående eksempel (4,0 g, 12,8 mmol), 2-metyl-4-fluorfenylborsyre (Lancaster) (5,91 g, 38,4 mmol), Na2C03 (4,04 g, 38,4 mmol), dioksan (100 ml) og H20 (50 ml) ble kombinert og en strøm av argon ble passert gjennom blandingen i 15 minutter. Pd[P(Ph)3]4 (Aldrich) (400 mg) ble tilsatt og blandingen ble varmet til 85°C i 6 timer. EtOAc (600 ml) ble tilsatt og den organiske fasen ble vasket med H20 (100 ml). Vaskevannet ble vasket med EtOAc (2 x 75 ml) og de kombinerte organiske fasene ble vasket med mer H20 (50 ml) og mettet vandig NaCl (50 ml), tørket (Na2S04), konsentrert og residuet ble flashkromatografert med CH2C12. De ønskede fraksjonene ble samlet opp og konsentrert i vakuum, hvilket ga 4,16 g (84%) av et gyllenbrunt skum.

LC MS m/e = 387 (MH+), Rt = 2,52 min.

c) 5-aminometyl-6-(4-fluor-2-metylfenyl)-2-metylsulfanylpyrimidin-4-yl]-(2,6-difluorfenyl)amino

Produktet fra foregående eksempel (4,24 g, 11,0 mmol) ble løst i Et20 (200 ml) og IM LAH i Et20 (22 ml) ble tilsatt dråpevis. Etter tilsetting ble blandingen varmet opp til Et20-refluks i 1,5 timer, avkjølt til 4°C og fraksjonen ble stoppet ved tilsetting av H20 (1,1 ml), deretter 10% vandig NaOH (5,5 ml) og deretter mer H20 (5,5 ml), rørt i 10 min og deretter ble 2,5% CH2OH i CH2C12 (400 ml) tilsatt. Etter røring i 15 min ble den organiske fasen dekantert og residuet vasket med ytterligere 2,5% metanolisk CH2C12 (200 ml). De kombinerte organiske sjiktene ble tørket (Na2S04) og konsentrert, hvilket ga 4,02 g (94%) av et gult, skumaktig faststoff.

LC MS m/e = 391 (MH<+>), Rt = 1,62 min.

d) 1 -(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfanyl-3,4-dihydro-1H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet fra foregående eksempel (4,02 g, 10,4 mmol) ble løst i THF (100 ml) og karbonyldiimidazol (2,23 g, 13,8 mmol) ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble rørt i 16 timer, fortynnet med EtOAc (11) og vasket med H2O (4 x 150 mlø) og mettet vandig NaCl (150 ml), tørket (Na2S04) og konsentrert til et brunt skum. Residuet ble løst i CH2CI2 og flashkromatografert i 0-2% CH3OH i CH2C12, hvilket ga 2,97 g (69%) av tittelforbindelsen som et beige-hvitt faststoff.

LC MS m/e = 417 (MH<+>), Rt = 2,27 min.

Eksempel 3

l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfonyl-3,4-dihydro-lH-pyrimido [4,5-d] py rimidin-2-on

Produktet fra foregående eksempel, eksempel 2, (2,14 g, 5,14 mmol), CH2Cl2 (100 ml) og meta-klorperoksybenzosyre (57-85%) (3,102 g, 10,26 mmol hvis 57%) ble løst opp. Etter 16 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med EtOAc (300 ml) og vasket med 5% vandig Na2C03 (6 x 50 ml), H20 (50 ml) og mettet vandig NaCl (50 ml), tørket Na2S04 og konsentrert, hvilket ga 2,3 g (100%) av tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff.

LC MS m/z = 417 (MH<+>), Rt = 1,94 min.

Eksempel 4

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(piperidin-4-ylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

a) 1 -(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-( 1 -tert-butoksykarbonylpiperidin-4-ylamino)-3,4-dihydropyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet fra foregående eksempel, eksempel 3, (90 mg, 0,2 mmol), NMP (1 ml) og 4-amino-l-BOC-piperidin (Astatech) (200 mg, 1,0 mmol) ble varmet på oljebad ved 65°C i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 23°C, fortynnet med EtOAc (75 ml) og vasket med 10% vandig sitronsyre (2x), H2O og mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04) og konsentrert, hvilket ga 112 mg av et hvitt fast stoff.

LC MS m/z = 569 (MH<+>), Rt = 2,14 min.

b) l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-(piperidin-4-ylamino)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

Produktet fra foregående eksempel ble løst i TFA (5 ml) og ble stående i 15 min, deretter konsentrert og renset ved preparativ hplc, hvilket ga 56,8 mg (61%) av et hvitt pulver.

LC MS m/z = 469 (MH<+>), Rt = 1,35 min.

Eksempel 5

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-dimetylaminoetylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

Produktet i eksempel 3 (90 mg, 0,2 mmol) ble løst i NMP (1 ml) og dimetylaminoetylamino (110 (il, 1,0 mmol) ble tilsatt og den resulterende brune løsningen ble rørt på oljebad varmet til 65°C i 16 timer, fortynnet med EtOAc (75 ml) og vasket med H2O (3x) og mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04), konsentrert og renset med preparativ hplc, hvilket ga 68 mg (75%).

LC MS m/z = 457 (MH<+>), Rt = 1,39 min.

Eksempel 6

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(13-dihydroksyprop-2-ylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet i eksempel 3 (90 mg, 0,2 mmol) ble løst i NMP (1 ml) og serinol (91 mg, 1,0 mmol) ble tilsatt. Løsningen ble varmet til 65°C i 48 timer, fortynnet med EtOAc (75 ml) og vasket med 10% vandig sitronsyre (2x), H2O og mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04), konsentrert og renset med preparativ hplc, hvilket ga 46 mg (50%).

LC MS m/z = 460 (MH<+>), Rt = 1,37 min.

Forbindelsene i Tabell 1 ble fremstilt enten ved fremgangsmåten i Eksempel 5 (fremgangsmåte A) eller ved fremgangsmåten i Eksempel 6 (fremgangsmåte B) ved anvendelse av passende amino. Bemerk at fremgangsmåte A og B er forskjellig ved fravær (fremgangsmåte A) og tilstedeværelse (fremgangsmåte B) av vandig sitronsyrevask ved opparbeiding. For disse eksemplene ble reaksjonstid og/eller temperatur variert fra det som er gitt i Eksempel 5 eller 6 hvor forandringene er indikert i Tabell 1 nedenfor.

Eksempel 31

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-merylsulifnyl-3,4-dihydro-lH-py rimido [4,5-d] py rimidin-2-on

Produktet i eksempel 2 (204 mg, 0,49 mmol) i THF ble behandlet dråpevis med Oksone® (0,307 g, 0,5 mmol) i H20 (10 ml). Blandingen ble rørt ved 23°C i 2 timer, fortynnet med EtOAc (100 ml) og vasket med H2O (2 x 25 ml) og mettet vandig NaCl (25 ml), tørket (Na2S04) og konsentrert. Residuet ble renset med preparativ hplc, hvilket ga sulfoksidet som et hvitt pulver.

LC MS m/z = 433 (MH<+>), Rt = 1,70 min.

Eksempel 32

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-metyl-lH-imidazol-2-yl-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

N-metylimidazol (82 ul, 1,0 mmol) i tørr THF ble avkjølt til -70°C og n-butyllitium (2,5M i heksan) (0,36 ml, 0,9 mmol) ble tilsatt og blandingen ble rørt i 15 min og

deretter ble produktet eksempel 3 (45 mg, 0,1 mmol) tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 23°C og rørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble helt over i mettet vandig NaHC03 (20 ml) og rørt i 5 min og deretter ekstrahert med EtOAc (2x). Det kombinerte EtOAc sjiktet ble vasket med H2O (3x), mettet vandig NaCl, tørket (Na2S04) og konsentrert. Residuet ble renset med prep hplc, hvilket ga 11,67 mg (26%) av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.

LC MS m/z = 451 (MH<+>), Rt = 1,55 min.

Eksempel 33

l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-piperazin-4-yl)-3,4-dihydro-lH-py rimido [4,5-d] py rimidin-2-on

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra fremgangsmåten i Eksempel 4 unntatt at 1-BOC-piperazin (Fluka) ble anvendt som aminoet. TFA deblokkering av den intermediat

BOC-beskyttede forbindelsen som Eksempel 4 og prep hplc ga tittelforbindelsen som et hvitt pulver.

LC MS m/z = 455 (MH<+>), Rt = 1,55 min.

Eksempel 34

l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(4-karboksypiperidin-l-yl)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet i Eksempel 11 (56 mg, 0,11 mmol) ble løst i THF (2 ml) og LiOH (24 mg, 1,0 mmol) i H2O (1,0 ml) ble tilsatt og den resulterende løsningen ble rørt i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og gjenoppløst i DMSO og renset med prep hplc, hvilket ga 24,8 mg (45%) av tittelforbindelsen.

LC MS m/z = 498 (MH<+>), Rt = 1,64 min.

Sulfidene i Eksempel 35-37 (Tabell 2) ble fremstilt ved fremgangsmåten i Eksempel 2, unntatt at borsyren i trinn 2b ble variert som angitt i Tabell 2 nedenfor.

Sulfidene i Eksempel 38-44 (Tabell 3) ble fremstilt ifølge fremgangsmåten i Eksempel 2 unntatt at aminoet i trinn 2a ble variert som angitt i Tabell 3 nedenfor.

Sulfonene i Tabell 4 ble fremstilt ved fremgangsmåte som i eksempell 3 unntatt at substratsulfidene var produktene i eksemplene som er indikert.

Eksempel 55

l-(2,6-difluorfenyl)-5-fenyl-7-(4-metylpiperazin-l-yl)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet i Eksempel 45 (41,6 mg, 0,1 mmol), 4-metylpiperazin (30 mg, 0,3 mmol) og NMP (1,0 ml) ble løst sammen og varmet til 65°C i 18 timer. NMP ble fjernet i høyvakuum og residuet ble renset med prep hplc, hvilket ga 17 mg av tittelforbindelsen. LC MS m/z = 437 (MH<+>), Rt = 1,47 min.

Eksempel 56

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-fenyl-7-piperazin-l-yl-3,4-dihydro-lH-pyirmido[4,5-d] pyrimidin-2-on

Produktet i Eksempel 45 (41,6 mg, 0,1 mmol) og 1-BOC-piperazin (Fluka) ble behandlet med fremgangsmåten i Eksempel 55, men ved å utelate hplc-trinnet som ga BOC-beskyttet intermediat. Dette produktet ble deblokkert ved fremgangsmåten i Eksempel 4b og renset med prep hplc, hvilket ga tittelforbindelsen.

LC MS m/z = 422 (MH<+>), Rt = 1,37 min.

Forbindelsene i Tabell 5 ble fremstilt enten ved fremgangsmåten i Eksempel 5, ved anvendelse av passende amino og sulfonet vist i Tabell 5 (fremgangsmåte C; som inkluderer vandig opparbeiding) eller ved fremgangsmåten i Eksempel 55 ved anvendelse av passende amino og sulfonet vist i Tabell 5 (fremgangsmåte D; med konsentrering av en uren reaksjonsblanding, og deretter prep hplc) eller fremgangsmåten i Eksempel 33 ved anvendelse av passende sulfon (fremgangsmåte E; vandig opparbeiding med sitronsyre, deblokkering og prep hplc), eller fremgangsmåten i Eksempel 56 ved anvendelse av passende sulfon som vist i Tabell 5 (fremgangsmåte F; konsentrering, deblokkering og prep hplc). I tabellen er fremgangsmåte<*> substratet som er sulfonet i det angitte eksempelet.

Eksempel 72

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-fenyl-7-(l-meryl-lH-imidazol-2-yI-3,4-dihydro-lH-pyrimido [4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

Produktet i Eksempel 45 ble omdannet til målforbindelsen ved fremgangsmåten i Eksempel 32.

LC MS m/z = 419 (MH+), Rt = 1,42 min.

Eksempel 73

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluorfenyl)-7-(l-metyl-lH-imidazol-2-yl)-3,4-dihydro-lH-py rimido [4,5-d] py rimidin-2-on trifluoracetat

Produktet i Eksempel 46 ble omdannet til målforbindelsen ved fremgangsmåten i Eksempel 32.

LC MS m/z = 437 (MH<+>), Rt = 1,44 min.

Eksempel 74

l-(2,6-difluorfenyl)-5-fenyl-7-(4-karboksypiperidin-l-yl)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

Produktet i Eksempel 60 ble omdannet til målforbindelsen ved fremgangsmåten i Eksempel 34.

LC MS m/z = 466 (MH<+>), Rt = 2,39 min.

Eksempel 75

l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluorfenyl)-7-(4-karboksypiperidin-l-yl)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

Produktet i Eksempel 67 ble omdannet til målforbindelsen ved fremgangsmåten i Eksempel 34.

LC MS m/z = 484 (MH<+>), Rt = 1,95 min.

Eksempel 76

l-(2-klorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-pyrrolidin-l-yl-erylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet i Eksempel 50 (75 mg, 0,168 mmol), pyrolidin-l-yletylamino (57 mg, 0,5 mmol) ble kombinert i et forseglet rør ved 90°C i 20 timer. Konsentrering og prep hplc ga tittelforbindelsen som en ravfarget olje.

LC MS m/z = 480 (MH<+>), Rt = 1,52 min.

Eksempel 77

l-(2-klorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(lH-tetrazol-5-ylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido [4,5-d] pyrimidin-2-on

Fremgangsmåten i Eksempel 76 ble gjentatt unntatt at det ble anvendt 5-aminotetrazol som aminet og reaksjonsblandingen ble varmet til 150°C i 10 timer. Konsentrering og prep hplc ga tittelforbindelsen som en ravfarget olje.

LC MS m/z = 450 (MH<+>), Rt = 1,94 min.

Forbindelsene i Tabell 6 ble fremstilt enten ved fremgangsmåten i Eksempel 76 (fremgangsmåte G) eller fremgangsmåten i Eksempel 77 (fremgangsmåten H) ved anvendelse av passende amin og sulfonet til det indikerte eksempelet.

Eksempel 148

l-(2-metylfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-erylpiperidin-4-ylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyirmidin-on

Produktet i eksempel 52 (75 mg, 0,17 mmol), 1- etylpiperidin-4-ylaminhydroklorid (100 mg, 0,5 mmol), K2CO3 (83 mg, 0,6 mmol) og NMP (1 ml) ble kombinert og varmet opp til 150°C i et forseglet rør i 10 timer. Konsentrering av preparativ HPLC ga tittelforbindelsen som en ravfarget olje.

LC MS m/z = 475 (MH+), Rt = 1,42 min.

Eksempel 149

l-(2-fluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-etylpiperidin-4-ylamino)-3,4-dihydro-1 H-py rimido [4,5-d] py rimidin-on

Produktet i Eksempel 54 (75 mg, 0,17 mmol), l-metylpiperidin-4-ylaminhydroklorid (94 mg, 0,5 mmol), K2CO3 (83 mg, 0,6 mmol) og NMP (1 ml) ble kombinert og varmet til 90°C i et forseglet rør i 10 timer. Konsentrering av preparativ HPLC ga tittelforbindelsen som en ravfarget olje.

LC MS m/z = 465 (MH+), Rt = 1,49 min.

Produktene i eksemplene i Tabell 7 ble fremstilt enten ved fremgangsmåten i eksempel 148 (fremgangsmåte I) eller fremgangsmåten i eksempel 149 (fremgangsmåte J) ved anvendelse av sulfonproduktet fra Tabell 4 som indikert og passende aminhydroklorid.

a. utgangsaminet er glycin tert-butylester. Esteren spaltes under

reaksjonsbetingelsene.

Eksempel 161

l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-metoksy-3,4-dihydro-lH-py rimido [4,5-d] pyrimidin-2-on

Produktet i eksempel 3 (0,102 g, 0,22 mmol) ble suspendert i MeOH (2 ml) og rørt under argon. En 1 molar løsning av NaOMe i metanol (0,44 ml, 0,44 mmol) ble tilsatt. Etter 10 minutter ble løsemiddelet fjernet i vakuum og residuet fordelt mellom EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O (2x), mettet vandig NaCl (lx), tørket over vannfri Na2S04, filtrert og fordampet, hvilket ga det urene produktet. Rekrystallisasjon fra EtOAc/heksan ga tittelforbindelsen som et krystallinsk hvitt fast stoff. Smp. 210.211°C.

LC MS m/z = 401 (MH+) Rt = 2,0 min.

Eksempel 162

l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-met>lfenyl)-7-etoksy-3,4-dihydro-lH-py rimido [4,5-d] pyrimidin-2-on

Produktet i eksempel 3 (0,0658,0,147 mmol) ble suspendert i EtOH (2 ml) og rørt under argon. En 0,5M løsning av NaOEt i EtOH (0,587 ml, 0,294 mmol) ble tilsatt. Etter 15 minutter ble løsemiddelet fjernet under vakuum og residuet fordelt mellom EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble fordelt mellom H2O (2x) og mettet vandig NaCl (lx), tørket over vannfri Na2S04, filtrert og fordampet, hvilket ga det urene produktet. Flashkromatografi på silikagel eluert med 0-5% EtOAc/CH2Cl2 ga tittelforbindelsen som et hvitt amorft fast stoff, smp. 191-194°C.

LC MS m/z = 415 (MH+) Rt = 2,15 min.

Eksempel 163

l-(2,6-difluorfenyI)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-hydroksyetoksy)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

Produktet i eksempel 3 (0,0658 g, 0,147 mmol) ble suspendert i etylenglykol (1 ml) og rørt under argon. NaH, tørr, 95%, (8m0 mg, 0,32 mmol) ble tilsatt. Etter 30 minutter ble løsemiddelet fjernet i vakuum og residuet fordelt mellom EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O (2x), mettet vandig NaCl (lx), tørket over vannfri Na2S04, filtrert og fordampet, hvilket ga det urene produktet. Flashkromatografi på silikagel eluert med 0-10% EtOAc/CH2Cl2 ga tittelforbindelsen som et hvitt amorft fast stoff, smp. 172-175°C.

LC MS m/z = 431 (MH+) Rt = 1,7 min.

Eksempel 164

l-(2,6-dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-metylpipeirdin-4-yloksy)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat

En løsning av 4-hydroksy-l-metylpiperidin (35,1 mg, 0,3 mmol) i DMSO (0,25 ml) ble rørt under argon og NaH, tørr, 95%, (7,5 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble rørt i 15 minutter og deretter ble en løsning av produktet i eksempel 3 (0,0672 g, 0,15 mmol) løst i DMSO (0,25 ml) tilsatt. Etter at blandingen var rørt i 30 minutter ble reaksjonsblandingen fordelt mellom EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O (5x), mettet vandig NaCl (lx), tørket over vannfri Na2S04, filtrert og fordampet, hvilket ga det urene produktet. Rensing med preparativ hplc fulgt av lyofillisasjon ga tittelforbindelsen som et hvitt amorft fast stoff.

LC MS m/z = 484 (MH+) Rt = 1,47 min.

Eksempel 165 l-(2,6-difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metyIfenyl)-7-[[bis-(2-hydroksyetyl)amino]etoksy]-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat NaH, tørr, 95% (8 mg, 0,4 mmol) ble tilsatt til trietanolamin (243 mg, 1,6 mmol) og deretter DMSO (0,25 ml) tilsatt. Blandingen ble rørt i 2 minutter og deretter ble produktet i eksempel 3 (0,0896 g, 0,2 mmol) tilsatt. Etter 5 minutter med røring ble ytterligere DMSO (0,25 ml) tilsatt. Etter at blandingen var rørt i 10 minutter ble reaksjonsblandingen fordelt mellom EtOAc og H2O. Den organiske fasen ble vasket med H2O (5x), mettet vandig NaCl (lx), tørket over vannfri NA2SO4, filtrert og fordampet, hvilket ga det urene produktet. Rensing med preparativ hplc fulgt av lyofilisasjon ga tittelforbindelsen som et hvitt amorft fast stoff.

LC MS m/z = 518 (MH+) Rt = 1,25 min.

Eksempel 166

1- (2,6-dilfuorfenyl)-5-fenyl-7-metoksy-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2- on

Ved å følge fremgangsmåten i eksempel 161 unntatt at det ble anvendt produktet i eksempel 45 istedenfor produktet i eksempel 3, ga dette tittelforbindelsen som et hvitt krystallinsk fast stoff. Smp. 221 -224°C.

LC MS m/z = 369 (MH+) Rt = 1,92 min.

Eksempel 167

l,5-difenyl-7-metoksy-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on

a) l-(2,6-difluorfenyl)-5-fenyl-7-metylsulfonyl-3,4-dihydro-lH-pyrim d]pyrimidin-2-on

Ved å følge fremgangsmåten i eksempel 3 unntatt at det ble anvendt produktet i eksempel 1 istedenfor produktet i eksempel 2, ga dette tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff.

LC MS m/z = 381 (MH+) Rt = 1,78 min.

b) 1,5-difenyl-7-metoksy-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on Ved å følge fremgangsmåten i eksempel 161 unntatt at det ble anvendt produktet i

eksempel 167 a) istedenfor produktet i eksempel 3, ga dette tittelforbindelsen som et hvitt amorft fast stoff, smp. 220-222°C.

LC MS m/z = 333 (MH+) Rt = 1,94 min.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen: hvori Ri er en fenylring eventuelt substituert, uavhengig av hverandre en eller flere ganger, med halogen eller Ci_g alkyl; R2 er Ci_io alkyl, Ci-io alkyl substituert uavhengig av hverandre en eller flere ganger, med hydroksy, eller di-Ci-io alkylsubstituert amino, en heteroarylring valgt fra pyridin, imidazol eller tetrazol, en heteroaryl Ci_io alkylring valgt fra pyridin Cl-10 alkyl, eller tetrazol Ci_iq alkyl, en heterocyklisk ring valgt fra pyrrolidin, piperidin, morfolin, dioksolan, en heterocyklisk Ci_io alkylring valgt fra pyrrolidin Ci_io alkyl, piperidin Ci_iq alkyl, morfolin Ci_io alkyl, dioksolan Ci_io alkyl, eller en bicyklo[2.2.1]heptanring; og hvor hver av disse ringene eventuelt er substituert med C\_ 6 alkyl, okso, Ci_g alkoksy, hydroksy, eller C(0)NH2; R3 er C 3.7 cykloalkyl, eller fenyl eller fenylCi_io alkyl, hver eventuelt substituert, uavhengig av hverandre, en eller flere ganger, med halogen eller Ci.5 alkyl; Y er en binding; X er R2, OR2, S(0)mR2 eller NR4Ri4} eller NR2R4; m er 0 eller et helt tall som har en verdi på 1 eller 2; R4 og Rl4 er uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen, Ci-6 alkyl, Ci-6 alkyl substituert uavhengig av hverandre, en eller flere ganger, med hydroksy, di-Ci-6 alkylsubstituert amino eller C(0)NH2, eller R4 og Ri 4 sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danner en piperidinyl, piperazinyl, imidazolyl eller morfolinylring, hvilken ring eventuelt er substituert med Cl-6 alkyl, hydroksy, hydroksysubstituert C1 -6 alkyl, C1 _6 alkoksykarbonyl, C(0)OH, hydroksysubstituert Cl-6 alkyl, eller karboksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at strukturen er av formel (IVa) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved atR.3er en eventuelt substituerte fenyl.

4. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 3, karakterisert ved at R3 er en fenyl substituert en eller flere ganger, uavhengig av hverandre, med halogen.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at halogenet er fluor.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at fenyl er disubstituert i -6-stillingen med fluor.

7. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at R3 er 2,6-di-fluorfenyl, ,6-dimetylfenyl, 2-klorfenyl, 2-fluorfenyl, 2-metylfenyl, benzyl, fenyl eller cykloheksyl.

8. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved atXerOR2.

9. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved at X er S(0)mR2.

10. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved atR2er metyl.

11. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved atXerNR4Ri4.

12. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved atXerNR2R4.

13. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7, karakterisert ved atXerR2.

14. Forbindelse ifølge krav 1 til 13, karakterisert ved at R2 er Cmo alkyl, Cmo alkyl substituert uavhengig av hverandre, en eller flere ganger, med hydroksy eller di-Q-io alkylsubstituert amino.

15. Forbindelse ifølge krav 1 eller 13, karakterisert ved at R2 er en heteroarylring valgt fra pyridin, imidazol eller tetrazol, eller en heteroaryl C\_\ o alkylring valgt fra pyridin C\.\ q alkyl, eller tetrazol C\.\ q alkyl, hver eventuelt substituert uavhengig av hverandre med Ci_g alkyl, okso, C\.^ alkoksy, hydroksy, eller C(0)NH2.

16. Forbindelse ifølge krav 1 eller 13, karakterisert ved atR2 er en heterocyklisk ring valgt fra pyrrolidin, piperidin, morfolin, dioksolan, eller en heterocyklisk C\. iq alkylring, valgt fra pyrrolidin C\.\ q alkyl, piperidin C\.\ q alkyl, morfolin C\.\ q alkyl, dioksolan Ci_io alkyl, hver eventuelt substituert uavhengig av hverandre med Ci.g alkyl, okso, C\. q alkoksy, hydroksy, eller C(0)NH2.

17. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at Ri er en fenyl substituert en eller flere ganger med fluor eller metyl.

18. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at Ri er 2-metyl,4-fluorfenyl.

19. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er: 7-Metylsulfanyl-l,5-difenyl-3,4-dihydro-li/-pyrirnido[4,5-^pyrimidin-2-on l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-metylsmfanyl-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfonyl-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluoifenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-piperidin-4-ylamino)-3,4- dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on trifluoracetat; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-l,3-dihydroksyprop-2-yl- amino)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; 5-(4-Fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfanyl-l-((R)-l-fenyletyl)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; 5-(4-Fluor-2-metylfenyl)-7-metylsulfanyl-l-((S)-l-fenyletyl)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5 -(4-fluor-2-metylfenyl)-7-( 1 -metylpiperazin-4-yl)-3,4- dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-metylpiperazin-4-yl)-3,4- dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(l-metyl-lH-imidazol-2-yl- 3,4-dihydro-1 H-pyrimido [4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(imidazol-lyl-)3,4-dihydro- . 1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-7-metylsulfanyl-5-fenyl-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]- pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-7-metylsulfanyl-5-(4-fiuorfenyl)^ pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-([2-hydroksyetyl)- metylamino]-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-fluor-2-^^ dmydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(4-hydroksypiperdin^ 3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyirmidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-m 3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyirmidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(4-karboetoksypiperidin-l- yl)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyirmidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(4-hydroksymetylpiperdin-1 - yl)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-lfuor-2-m^ dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-( 1 -metylpiperidin-4-yl- amino)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-(l-morfolin-4-yl)-3,4- dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-m etylamino)- 3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-pyrrolidin-l -yl etylamino)-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-pipeirdin-l -yl etylamino)- 3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfen<y>l)-7-(2-pyridin-3-yl etylamino)- 3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-dietylamino etylamino)- 3,4-dmydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fiuor-2-metylfenyl)-7-(2-pyridin-3-yl etylamino)- 3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2- dimetylamino)-3,4- dihydro- 1 H-pyrirnido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2^ 1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(2-metylfenyl)-7-metylsulfanyl-3,4-dih^ pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(2-metylfenyl)-7-(l-piperazin-4-yl)-3,4-dihydro-^ pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(2-metylf^ dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-fenyl-7-metoksy-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]- pyrimidin-2-on;

1 -(2-Fluorfenyl)-7-metylsulfanyl-5-(2-metyl-4-fluor)fenyl-3 1H- pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Dimetylfenyl)-7-metylsidfanyl-5-(2-metyl-4-fluor)fenyl-3,4-dih^ 1 H-pyrirnido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2-Metylfenyl)-7-metylsulfanyl-5-(2-metyl-4-fluor)fenyl-3,^ pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-Cycloheksyl-7-metylsulfanyl-5-(2-metyl-4-fiuor)fenyl-3,4-dihydro-lH- pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2-KJorfenyl)-7-metylsulfanyl-5-(2-metyl-4-fluor)fenyl-^ pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-^^ 2-ylamino)-3,4-dm<y>dro-lH-pyrimido[4,5-d]pyirrrudin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fl^ pyrirnido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluo^ etylarnino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-((S)-2-hydroksy-1 -metyl-etylarnino)-3,4-dmy(ko-lH-pyirmido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Dilfuorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-(2-hydroksy-1,1 -dimetyl-etylammo)-3,4-dihydro-lH-pyirmido[4,5-d]pyrimidin-2-on;

1 -(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-hydroksy-1,1 -bis-hydroksy- metyl-etylamino)-3,4-dihydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-(2-hydroksyetylamino)-3,^ dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl-7-(l-metylpiperidm^ 3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyirmidin-2-on; 1,5-Difenyl-7-metoksy-3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl-7-(2-hydroksyetoksy)-3,4- dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-lfuor-2-metylfenyl)-7-[[bis-(2-hydroksyetyl)- amino]etoksy]-3,4-dmydro-lH-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; l-(2,6-Difluorfenyl)-5-(4-fluor-2-metylfenyl)-7-^ 3,4-dihydro-1 H-pyrimido[4,5-d]pyrimidin-2-on; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

20. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 19, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel.

21. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 19 for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling, innbefattende profylakse, av en CSBP/RK/p38-kinaseformidlet sykdom hos et pattedyr som trenger behandling.

22. Anvendelse ifølge krav 21, hvor den CSBP/RK/p38-kinaseformidlede sykdommen er psoriatisk artritt, Reiters syndrom, gikt, traumatisk artritt, rubella artritt, akutt synovititt, reumatoid artritt, reumatoid spondylititt, osteoartritt, gjktartritt og andre artrittilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksin sjokk, gramnegativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, cerebral malaria, meningtitt, iskemisk hermorrhage slag, neurotrauma/lukket hjerneskade, astma, voksen respirasjonsstressyndrom, kronisk pulmonar inflammasjonssykdom, kronisk obstruktiv pulmonar sykdom, silikose, pulmonar sarkose, benresesorpsjonssykdom, osteoporose, restenose, hjerte-, hjerne- og renal reperfusjonsskade, kognestiv hjertefeil, koronar arterie bypass grafting (CABG) kirurgi, trombose, glomerularnefritt, kronisk renalsvikt, diabetes, diabetisk neuropati, makulær degenerering, graft vs vertsreaksjon, allograftawisning, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerativ kolitt, neurodegenerativ sykdom, muskelnedbryting, diabetisk retinopati, makulær degenering, tumorvekst og metastase, angiogenisk sykdom, influensaindusert pneumoni, eksem, kontaktdermatitt, psoriasis, solbrenthet eller konjunktivitt.