NO323088B1 - Anordning til validering av digitale meldinger, isaer for systemer til regulering av skinnegaende trafikk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for validering av digitale meldinger av den type der den absolutte identitet og den dynamiske tilstand for to digitale meldinger som stammer fra to parallelle behandlingskanaler blir kontrollert før de ved hjelp av en utgangsforsterker frembringer et på/av analogt sikkerhetssignal som ivareta styringen av en drivanordning.

En tilsvarende anordning av ovennevnte type er blant annet kjent fra publikasjon US 4.816.960.

I ethvert system der driften, etterfølgende en funksjonsfeil, selv om den bare er hypotetisk, kan innvirke på sikkerheten til personer som betjenes av systemet er det absolutt nødvendig å organisere systemet slik at det kan garantere, uansett forstyrrelser eller tenkelige forringelser, at det ikke på noen måte kan oppstå situasjoner som er farlige for både slike personer og utstyret som styres av systemet.

For dette formål er de tilsvarende automatiske anordninger utformet og organisert på en slik måte at enhver svikt nødvendigvis stiller systemet enten i en tilstand med mer begrenset drift (for eksempel nedbremsing eller til og med stans av rullende materiell) eller i en tilstand med absolutt sikkerhet (for eksempel utkobling av strømtilførselen).

Mens feilsikker sikkerhetskonseptet, som er i utstrakt bruk når det gjelder skinnegående transport, gjør bruk av bare en behandlingskanal, vil dette ikke kunne gjelde automatiske anordninger som er basert på digital administrasjon, og som i dette tilfellet bare kan garantere et sikkerhetsnivå som, selv om det er høyt, er basert på sannsynlighet og ikke-absolutt.

Tolknings- og administrasjonskraften til digitale systemer er imidlertid slik at denne løsningen velges stadig oftere, selv om dette valget nødvendiggjør bruk av to parallelle behandlingskanaler, og for hvilke det forlanges strengt identiske resultater.

For dette formål gjøres det bruk av en krets som er utformet for å være feilsikker, og som utgjør den besluttende eller validerende komponent, og som utfører skjæringsfunksjonen som får resultatene fra de to digitale behandlingskanalene til å konvergere. Etter at den absolutte identitet og den dynamiske tilstand for de to binære meldingene som stammer fra de digitale behandlingskanaler er blitt kontrollert, vil den validerende krets beslutte å sende de tilsvarende på/av ordre til drivanordningen eller - anordningene i systemet.

Det skal påpekes at fra nå av er disse meldinger tilbakevendende. Med andre ord utgjøres hver av dem av en sekvens av flere bit som sendes i serie og kontinuerlig, "bit for bit". I tillegg er programvaren for de digitale behandlingskanaler organisert på en slik måte at de overførte meldinger aldri utgjør mer enn noen få suksessive bit, for eksempel tre, som har samme binære verdi, noe som gjør det mulig å kontrollere deres dynamiske tilstand. I tilfelle en "frysing", samtidig eller på annen måte, av meldingene som sendes med de to behandlingskanalene, må således systemet erklære seg selv for defekt ved automatisk omkobling til sikkerhetstilstanden.

I teknikkens stand, nødvendiggjør den første av de to valideringsfunksjonene, nemlig identitetskontroll av meldingene, en krets av den type som er vist på Fig. 1 og som for de to meldingene X og Y omfatter minst to komplementære inverterere, to logiske OG porter og en logisk ELLER port. Når det gjelder den andre valideringsfunksjon, nemlig dynamisk kontroll av meldingene, nødvendiggjør dette en krets av den typen som er vist på Fig. 2 og som omfatter minst tre logiske OG porter og to anordninger med falltid-forsinkelse.

Slike kretser er tilsynelatende meget enkle, men når de er utformet for å være feilsikre, krever de et meget stort antall komponenter som fører til en tilsvarende alvorlig opphopning av disse, for eksempel på overflatene av de trykte kretser.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å oppheve denne ulempen, og for å få til dette, å tilveiebringe en digital meldingsvaliderende anordning av den nevnte type, som hovedsakelig er kjennetegnet ved at den innbefatter en Wheatstone diodebro, der de avvekslende innmatinger mates henholdsvis med de to meldingene som på forhånd er invertert i forhold til hverandre, og der den kontinuerlige brodiagonalen utgjøres av en oscillator hvis utgang er det meldingsidentitetskontrollerende signal, hvilket signal styrer utgangsforsterkeren via et statisk relé.

På denne måte kan oscillatoren bare fungere hvis de to digitale meldingene er perfekt identiske eller, mer nøyaktig, komplementære, faktisk bit for bit, noe som sikrer absolutt sikkerhet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter videre to diodepumper som mates henholdsvis med to digitale meldingene og arbeider ved overgangene ved endringer i meldingenes tilstand, og disse to diodepumper frembringer, via en ELLER port, den spenning som er nødvendig for å mate det statiske reléet.

På denne måten kan det statiske reléet bare styre driften av utgangsforsterkeren hvis de to digitale meldingene som stammer fra behandlingskanalene er både identiske og ikke "frosset". Det utfører på denne måten meget hensiktsmessig skjæringsfunksjonen for de to kontrollene, nemlig identitetskontrollen og kontrollen av den dynamiske tilstanden for de to meldingene.

Det skal videre påpekes at, ifølge foreliggende oppfinnelse, kan disse to kontrollfunksjoner anordnes på et trykt kretskort som er mange hundre ganger mindre enn tilfellet er fra teknikkens stand og, hva som er viktigere, i full sikkerhet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter også et drivsystem med to ytterligere diodepumper, en som mates med et drivstyresignal fra de digitale behandlingskanalene og den andre med et selvopprettholdende signal fra utgangsforsterkeren, der de to diodepumpene via en ELLER port sørger for den tilførselsspenningen som er nødvendig for drift av oscillatoren.

Det fremkommer således en pyramidelignende struktur der hvert trinn får sin energi fra det foregående, noe som utelukker tilfeldig tilbakekobling av en strategisk krets med et falskt signal eller nett-tilførselen.

Oscillatoren i Wheatstone-broen er fortrinnsvis utstyrt med en anordning med falltid-forsinkelse, noe som gjør det mulig å godta et svakt avvik i synkroniseringen mellom de to digitale meldingene.

Videre er også de første to diodepumper fortrinnsvis koblet til de avvekslende innmatingene på Wheatstone-broen, noe som byr på en ytterligere kontroll av signalnivåene ved disse innganger.

Ytterligere karakteristiske trekk og fordeler vil fremgå i mer detalj fra den følgende beskrivelsen av en utførelsesform for oppfinnelsen, som bare skal betraktes som et ikke-begrensende eksempel med henvisning til tegningene, der: Fig. 1, som allerede nevnt, er et skjema for en vanlig krets som muliggjør å kontrollere identitetene av de to digitale meldingene; Fig. 2, også som tidligere nevnt, er et skjema for en vanlig krets som muliggjør kontroll av den dynamiske tilstanden av de to meldingene; Fig. 3 er et forenklet skjema for en krets ifølge foreliggende oppfinnelse der denne muliggjør kontroll av identitetene for meldingene; Fig. 4 er et forenklet skjema for en krets i henhold til foreliggende oppfinnelse der kretsen muliggjør kontroll av den dynamiske tilstand for meldingene; Fig. 5 er et skjema for en krets som illustrerer diodepumpeprinsippet; Fig. 6 er et signalskjema som viser virkemåten for den krets som er vist på Fig. 4; Fig. 7 er et skjema for den komplette krets til valideringsanordningen ifølge oppfinnelsen; og

Fig. 8 er et signaldiagram som viser virkemåten for denne krets.

Skjemaet på Fig. 3 viser en krets i henhold til oppfinnelsen der kretsen muliggjør kontroll av identitetene av de digitale meldinger A og B, der disse stammer fra to parallelle behandlingskanaler, som ikke er vist. Denne krets er hovedsakelig dannet av en Wheatstone diodebro 1, der de avvekslende innmatinger 2 og 3 mates henholdsvis med melding A og melding B, fortrinnsvis invertert med en eller annen anordning B . I den sammenhengende diagonal i Wheatstone-broen 1 er det innkoblet en oscillator 4, der utgangssignalet s styrer, via et statisk relé 5, driften av en utgangsforsterker 6.

Takket være dette arrangementet, kan oscillatoren 4 funksjonere og dermed overføre et utgangssignal s til et statisk relé 5, bare hvis de to meldingene A og B er perfekt identiske, eller mer nøyaktig, hvis nivåene på de to meldinger A og B er perfekt motsatt, bit for bit. Det statiske relé 5 sikrer således driften av forsterkeren 7, som så ved sin utgang sender et på/av analogt sikkerhetssignal S til en eller flere drivanordninger, ikke vist, som for eksempel når det gjelder et reguleringssystem for skinnegående trafikk, utgjøres av sikkerhetsreléer som sørger for styring av signallamper.

Oscillatoren 4, som er av en i og for seg kjent type, er fortrinnsvis av den digitale typen, og vil utgjøres av for eksempel av en RC krets som er knyttet til en gruppe inverterere. I tillegg er denne oscillatoren utstyrt med en anordning Gi med falltidsforsinkelse, som tillater en holdeoperasjon på tidspunktet for binære endringer i verdiene på bitene som danner meldingene A og B, og som tillater en svak desynkronisering eller makrosynkronisering mellom de to meldingene. En rimelig tilgjengelighet av anordningen blir på denne måten garantert uten å måtte bygge på en synkron klokke felles for de to digitale behandlingskanalene med risiko for at en felles modus kan frembringe uriktige identiske koder for de to kanalene på grunn av et falskt signal.

Det skal enn videre påpekes at en slik identitetskontrollerende krets kan fremstilles på en trykt kretsflate som er omtrent 900 ganger mindre enn den som opptas av en konvensjonell feilsikker krets. Dette gjør det fortrinnsvis mulig å montere flere drivanordningskommandoer på samme kretskort av standardisert format.

Det vises nå til Fig. 4, der det er vist en krets i henhold til oppfinnelsen for kontroll av den dynamiske tilstand av meldingene A og B. Denne kretsen utgjøres hovedsakelig av to diodepumper CP1 og CP2 som mates henholdsvis med de to digitale meldingene A og B eller A og B. De to diodepumpene vil fortrinnsvis bli koblet direkte til de avvekslende innmatingene 2 og 3 på Wheatstone-broen 1 og dermed bli matet med A og B, slik at det fremkommer en ytterligere kontroll av signalnivåene ved disse inngangene.

Diodepumpene CP1 og CP2 bruker overgangene som svarer til tilstandsforandringene for meldingene A og B, og er knyttet til en ELLER port OU 1, som fra en spenning v2 danner spenningen v3 nødvendig for tilførsel til det statiske relé 5, noe som vil fremgå tydeligere i det følgende. En anordning Ø3 med falltidsforsinkelse er videre tilknyttet spenningen v3, den forsinkelsesanordningen muliggjør justering av den akseptable tid for ikke-dynamisering av de to digitale meldingene A og B før utløsning av av-bryteren for valideringsanordningen og hensvinningen av signalet, med overføring av sikkerhetsinformasjonen S til drivanordningene via det statiske relé 5, som styrer utgangsforsterkeren 6. Det statiske relé 5 utfører skjæringsfunksjonen for de to kontrollene, identitetskontrollen og kontrollen av den dynamiske tilstand for meldingene A og B, og det kan styre driften av utgangsforsterkeren 6 bare hvis disse to meldingene er identiske samtidig (eller mer nøyaktig, komplementære) og ikke-"frosset".

Virkemåten for en diodepumpe vil nå bli beskrevet med henvisning til figurene 5 og 6.1 skjemaet på Fig. 5 sees for det første et relé RL som er styrt av melding A eller B, og som er koblet over spenningen v2. Det skal imidlertid allerede nå påpekes at i virkeligheten har en statisk inverterer rollen som relé RL, noe som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende. Ved midtpunktet for reléet RL er det koblet en kondensator Cl, som ved motstående dioder Dl og D2 er koblet henholdsvis til + for v2 og + for v3. Over spenningen v3 er det koblet en filtreringskondensator C i parallell med brukerkretsen som her er dannet av det statiske relé 5.

På denne måte vil de negative overgangene for melding A eller B, representert på Fig. 6 med en enkel pil, "drive" diodepumpen, det vil si de lader kondensatoren Cl via diode Dl. Når det gjelder de positive overganger for meldingene A eller B, som på Fig. 6 er gjengitt som to piler, sørger disse for at - for Cl endres til + for v2, slik at det oppstår en overføring av energi fra Cl til filterkondensatoren C via dioden D2. Spenningen v3 som er nødvendig for driften av det statiske relé 5 frembringes på denne måte gradvis over filterkondensatoren C, som vist i skjemaet på Fig. 6.

Det skal her påpekes at inversjonen av B i forhold til A har den ytterligere fordel at den muliggjør avvekslende ny oppladning av spenning v3 med diodepumpene CP1 og CP2.

Det vil således i den avsluttende gjennomgåelse sees at diodepumpene CP1 og CP2 fra spenning v2 som benyttes som energikilde, frembringer en spenning v3, som spenningsmessig ligger over v2 siden - for v3 har tilknytning til + for v2. På denne måte er det mulig å unngå risikoen for uheldig tilbakekobling, ved en lekkasje eller lignende, av en sikkerhetskrets på grunn av en eller annen tjenesteytelse, noe som er en konstant årsak til bekymring i området feilsikker elektronikk. Det finnes, til å begynne med, egentlig en første mulighet for lekkasje mellom + for v3 og - for v2, men i dette tilfellet vil spenningen på brukerkretsen 5 bli invertert og dermed uvirksom. Det finnes også en andre mulighet for lekkasje mellom + for v2 og + for v3, men her vil spenningen v3 over brukerkretsen 5 bli null, og dermed også uvirksom. Siden energien fra v3 utledes fra energien for v2, vil i tillegg overføring av energi fra v3 til v2 være fullstendig umulig.

Den fullstendige krets for valideringsanordningen ifølge oppfinnelsen er vist på Fig. 7. Denne figur viser igjen fremfor alt Wheatstone-broen 1, oscillatoren 4 med anordningen Øi, som har falltidsforsinkelse, og det statiske relé 5 for styring av utgangsforsterkeren 6. Figuren viser også de to diodepumpene CP1 og CP2 som er knyttet til ELLER-porten OU 1 og falltidsforsinkelsesanordningen Ø3 som er koblet mellom nivåene N3 og N4 for spenningen v3.

De to digitale meldingene A og B blir i virkeligheten påtrykket de avvekslende innmatinger 2 og 3 på Wheatstone-broen 1 via fotoelektriske koblere, henholdsvis PHI og PH2, og via statiske inverterere, henholdsvis INV1 og INV2, som er koblet mellom nivåene N2 og N3 for spenning v2. De fotoelektriske koblerne danner galvanisk isolasjon for signalene, mens invertereme regenererer signalenes nivå. Den sistnevnte fungerer egentlig på/av som nivåforsterkere, ved øvre og nedre grense for nivåene N3 eller N2 i spenningstilførselen som dannes av spenningen v2, i rytme med inngangssignalet. De har også rollen som reléet RL vist på Fig. 5 når det gjelder diodepumpene CP1 og CP2. 1 henhold til oppfinnelsen er denne valideringsanordningen også utstyrt med et helt statisk drivsystem, hovedsakelig dannet av de to andre diodepumpene CP3 og CP4 knyttet til en ELLER port OU 2, der utgangen fra denne er koblet til nivå N3 for spenningen v2. Et drivstyresignal C, som består i et langt signal, mater diodepumpen CP3 via en fotoelektrisk kobler PH3 og en statisk inverterer EMV3, koblet mellom nivåene NI og N2 for spenning vi, dannet for eksempel med 24V tilførselsspenning fra det lokale nett. Når det gjelder diodepumpe CP4, blir denne matet fra et selvopprettholdende signal som stammer fra utgangsforsterkeren 6, via en OG port som ved sin andre inngang mottar drivstyresignalet C. Det skal her påpekes at utgangsforsterkeren 6 i tillegg til utgangen for sikkerhetssignalet S omfatter en tredje isolert utgang eller "omlesende" utgang bestemt for de to digitale behandlingskanalene.

Spenning v2, nødvendig for driften av diodepumpene CP1 og CP2, blir dermed frembragt av diodepumpene CP3 og CP4 fra spenning vi i det lokale nett. En anordning 02 med falltidsforsinkelse ligger videre på spenning v2 for å justere tiden som er nødvendig for energien som kommer fra CP4 ved hjelp av det selvopprettholdende signalet for å ta over fra den opprinnelige energien som kom fra CP3 ved hjelp av det drivstyrende signal C.

Det skal videre påpekes at i diodepumpen CP3 er dioden Dl på Fig. 5 erstattet av en enkelt motstand som gjør det mulig etter behov å styre den tid som velges for drivkommandoen. Det er i virkeligheten det lange drivsignal C i sin helhet som lader kondensatoren Cl på Fig. 5, og ikke bare dens negative flanke.

Det skal også påpekes her at ELLER-portene OU 1 og OU 2 egentlig ganske enkelt svarer til parallellkoblingen av katodene for diodene D2 som er vist på Fig. 5.

Det oppnås således ifølge den endelige beskrivelsen en pyramideformet arkitektur av de forskjellige tilførsler der hvert trinn trekker sin energi fra det foregående trinn, noe som gjør det mulig å unngå eventuell tilfeldig tilbakekobling av en strategisk krets. Spenning v2, som ligger mellom nivåene N2 og N3, trekker egentlig sin energi fra spenning vi, som ligger mellom nivåene Ni og N2, som er nett-tilførselen, og denne foregår med diodepumpene CP3 og CP4, og opptas av ELLER-porten OU 2. Når det gjelder spenning v3, som ligger mellom nivåene N3 og N4, trekker denne sin energi fra spenning v2 ved hjelp av diodepumpene CP1 og CP2 og opptas av ELLER-porten OU 1. Denne spenning v3 utgjør sikkerhetsinformasjonen som benyttes av det statiske relé 5, og dette styrer "tilførselsmessig" det statiske relé som utfører skjæringsfunksjonen for kontrollinformasjonen vedrørende identitet og dynamisk tilstand for de to digitale meldingene A og B.

Sluttelig skal det påpekes at kretsen vist i Fig. 7 også innbefatter to andre fotoelektriske koblere PH4 og PH5 som er innskutt henholdsvis mellom oscillatoren 4 og det statiske relé 5, og mellom dette statiske relé og utgangsforsterkeren 6. Disse fotoelektriske koblerne har en elektrisk isolerende funksjon mellom v2 og v3 når det gjelder PH4 og mellom v3 og vi når det gjelder PH5. En inngangs/utgangs-lekkasje fra disse fotokoblere vil ikke ha noen annen virkning enn at nivåene N3 og N4 nærmer seg N2, hvorav en gradvis hensvinning av v3 og deretter av v2 fører til fall i sikkerhetssignalet S med overføring av sikkerhetsinformasjonen til drivanordningene.

Det vil nå bli beskrevet et eksempel på virkemåten av valideringsanordningene ifølge oppfinnelsen med særlig henvisning til signaldiagrammet på Fig. 8 som igjen viser de to digitale meldingene A og B, drivkommandosignalet C, drivenergien fra diodepumpen CP3, signalet s fra oscillatoren 4 og signalene fra utgangsforsterkeren 6, det vil si sikkerhetsutgangssignalet S som er det omlesende signal og det selvopprettholdende signal.

Når valideringsanordningen er slått av, dvs. er i sin sikkerhetstilstand, er spenningene v2 og v3 null, slik at nivåene N3 og N4 ligger på potensialet for N2.

Prosessen med initialisering av et system som er utstyrt med en slik anordning kan da finne sted som følger: Mikroprosessorene eller andre kretser fra de to digitale behandlingskanalene undersøker kontinuerlig informasjon som ankommer ved deres innganger og utfører de planlagte selvprøver. De tilsvarende digitale resultater blir underkastet en sammenligning mellom kanalene via utvekslinger av de transkodede resultater for å unngå utilsiktet kopiering av ett av resultatene med det andre. Hvis disse resultatene for hver kanal blir sammenholdt med resultatene fra den andre kanalen, treffes det en felles beslutning av mikroprosessorene om å starte valideringsanordningen.

For dette formålet blir et drivkommandosignal C overført i den tid det er nødvendig for å lade kondensatoren Cl i diodepumpen CP3. Det skal påpekes at dette drivkommandosignal samtidig stenger av det selvopprettholdende signal som tilfører diodepumpen CP4 via OG-porten, for å ta hensyn til muligheten for en falsk puls mens valideringsanordningen var på, dvs. i tilstand "1".

Mikroprosessorene i de to kanaler er innrettet til å bringe begynnelsen av serieoverføringen av de to digitale meldingene A og B til å falle sammen med

hensvinningen av drivsignalet C ved tidspunktet ti. På dette tidspunkt vil hensvinningen av signal C føre til at utgangen fra invertereren INV3 vil endres til potensialet for N2, og deretter vil energien for CP3 som fremkom under drivkommandoen bli overført til nivå N3. Spenningen v2 blir dermed dannet, slik at oscillatoren 4 kan komme i virksomhet ved tidspunktet t2, under forutsetning av at de to meldingene A og B virkelig er til stede og er komplementære.

De første overgangene for meldingene A og B vil gradvis skape spenningen v3 som ligger mellom nivåene N3 og N4 via diodepumpene CP1 og CP2 fra ELLER-porten OU 1, som vist i Fig. 6. Det statiske relé 5 får på denne måte tilført spenning og kan så styre driften av utgangsforsterkeren 6.

Etter en tid t3-tl, som representerer tidsforsinkelsen som kreves for dannelse av spenning v3, opptrer det selvopprettholdende signal ved utgangen fra forsterkeren 6 på samme måte som omlesningssignalet for de digitale behandlingskanaler og sikkerhetssignalet S for drivanordningene som vist på Fig. 8. Det skal påpekes at alle disse signaler er signaler som veksler på /av.

Den opprinnelige energien som ble tilført av diodepumpen CP3 er da ikke lenger nødvendig, og det er energien som frembringes av det selvopprettholdende signal, ved hjelp av diodepumpen CP4, som tar over.

Hvis det selvopprettholdende signal nå avbrytes i en tid uforenlig med 62 og 03, vil nivåene N3 og N4 falle og valideringsanordningen som en helhet stenges av irreversibelt som et resultalt av at tilførselsspenningene v2 og v3 oppheves, noe som i virkeligheten innebærer et absolutt defekt minne.

Anordningen for validering av digitale meldinger som nettopp er beskrevet kan åpenbart anvendes med særlig fordel i systemer for automatisk styring av tog og for å regulere deres bevegelser, men den kan også anvendes rent generelt på et hvilket som helst industrielt område der et på/av sikkerhetssignal skal tilføres på grunnlag av påvisning av et inngangssignal, for eksempel sikker stans av en maskin eller sperring av en industriell prosess.

Det skal videre påpekes at en slik anordning kan produseres på en meget liten trykt kretsflate. Som eksempel viste det seg i en praktisk utførelse der det ble benyttet hybrid kretsteknologi å være mulig å få plass til hele anordningen på en overflate som ikke overskred 3 cm<2>.

Claims (10)

1. Anordning for validering av digitale meldinger av den type der absolutt identitet og dynamisk tilstand for to digitale meldinger (A og B) fra to parallelle behandlingskanaler kontrolleres før de, ved hjelp av en utgangsforsterker (6), frembringer et på/av analogt sikkerhetssignal (S) som styrer driften av en drivanordning, der anordningen for validering videre innbefatter en Wheatstone diodebro (1), karakterisert ved at de alternative innganger (2 og 3) på broen tilføres de to meldingene (A, B), som tidligere er invertert i forhold til hverandre og at den sammenhengende diagonal i broen omfatter en oscillator (4) hvis utgang (s) utgjør det identitetskontrollerende signal for meldingene (A, B), hvilket signal styrer utgangsforsterkeren (6) via et statisk relé (5).

2. Anordning som er angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre innbefatter to diodepumper (CP1, CP2) som mates henholdsvis med de to digitale meldingene (A, B) og arbeider ved overganger ved tilstandsforandringer for meldingene, hvilke to diodepumper (CP1, CP2) via en ELLER port (OU 1) frembringer den spenning (v3) som er nødvendig for å mate det statiske relé (5).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den videre omfatter et drivsystem omfattende to andre diodepumper (CP3, CP4), der en (CP3) mates med et drivkommandosignal (C) fra de digitale behandlingskanalene, og den andre (CP4) med et selvopprettholdende signal fra utgangsforsterkeren (6), hvilke to diodepumper (CP3, CP4) via en ELLER port (OU 2) frembringer den tilførselsspenning (v2) som er nødvendig for drift av oscillatoren (4).

4. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at oscillatoren (4) i Wheatstone-broen (1) er utstyrt med en anordning (Øi) med falltidsforsinkelse.

5. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at de første to diodepumpene (CP1, CP2) er koblet til de alternative innganger (2, 3) på Wheatstone-broen (1).

6. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 2 til 5, karakterisert ved at de to digitale meldingene (A, B) påtrykkes Wheatstone-broen (1) via fotoelektriske koblere (PHI, PH2).

7. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 2 til 6, karakterisert ved at en første fotoelektrisk kobleren (PH4) er innskutt mellom oscillatoren (4) og det statiske relé (5) og en andre fotoelektrisk kobleren (PH5) er innskutt mellom det statiske relé (5) og utgangsforsterkeren (6).

8. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at drivkommandosignalet (C) påtrykkes den tilsvarende diodepumpen (CP3) via en fotoelektrisk kobler (PH3).

9. Anordning som angitt i krav 3 eller 8, karakterisert v e d at anordningen (82) med falltidsforsinkelse er lagt på tilførselsspenningen (v2) for oscillatoren (4).

10. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 2 til 9, karakterisert ved at en anordning (63) med falltidstidsforsinkelse er lagt på tilførselsspenningen (v3) for det statiske relé (5).