NO322949B1 - Anordning og fremgangsmate for a motta og vidresende elektroniske meldinger. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å motta og videresende elektroniske meldinger som hver omfatter minst én seksjon inneholdende kodet kontrollinformasjon og annen informasjon, hvor kontrollinformasjonen omfatter minst én gruppe av

destinasjonsadresseinformasjon og hvor anordningen er utstyrt med:

et minne,

dekodingsmidler koblet til minnet for å motta de elektroniske meldinger og for å dekode den kodete kontrollinformasjon og for lagring av, for hver elektronisk melding, den dekodete kontrollinformasjon sammen med annen informasjon i minnet,

videresendingsmidler koblet til minnet for lesing, for hver elektronisk melding, den dekodete kontrollinformasjon sammen med den andre informasjon ut av minnet, og for å videresende minst den andre informasjon av den elektroniske melding via en kommunikasjonslink valgt på basis av minst den ene gruppe av destinasjonsadresseinformasjon, etter et tidsintervall som kontrolleres automatisk av videresendingsmidiet.

En slik anordning er beskrevet i europeisk patentsøknad EP-A-0,360,732.1 nevnte europeiske patentsøknad benevnes en slik anordning som en "lagre- og videresendelsesutstyr" (SAFF). Slike anordninger posisjoneres mellom en overføringsfaks-maskin og en mottakende faksmaskin. Overføringsfaks-maskiner overfører deres faksmeldinger til en slik anordning, hvoretter anordningen lagrer faksmeldingene som ble mottatt i et minne. Anordningen bestemmer deretter de forskjellige kommunikasjonslinker via hvilke de forskjellige faksmeldinger må sendes til mottakende faksmaskiner. Mottagerne av de overførte faksmeldinger kan også i seg selv være tilsvarende anordninger som er anordnet sentrisk og koblet til forskjellige faksmaskiner, og utstyrt for å fordele de mottatte faksmeldinger til de forskjellige mottakende faksmaskiner. Fordelene med slikt utstyr mellom overføringsmaskinene og de mottakende faksmaskiner er at sendefaksmaskinene ikke lenger ofte okkuperes forgjeves, f.eks., langdistansekoblinger i det øyeblikk idet den mottakende faksmaskin ikke er i stand til å motta en faksmelding, f.eks. fordi den allerede mottar en annen faksmelding fra andre overførings-faksmaskiner i det øyeblikk. På grunn av at anordningene mellom de overførende og mottakende faksmaskiner er utstyrt med minner for lagring av forskjellige faksmeldinger, må internasjonale kommunikasjonslinker, spesielt, kun okkuperes en gang for å overføre internasjonale faksmeldinger. Risikoen for at en mottakende faksmaskin ikke er i stand til å motta en faksmelding manifesteres da kun ved de forskjellige antall ganger et forsøk utføres for å etablere kontakt via en lokal kommunikasjonslink som er billigere enn en internasjonal kommunikasjonsforbindelse. På denne måte anvendes kommunikasjonsforbindelsene mer effektivt.

US 5,404,231 beskriver et senderbasert fakslager og en

fremsendelsesanordning. WO 95/01040 beskriver en metode for å koble faksmaskiner i et system. EP 0596724 beskriver en digital skanningsteknikk.

For de kjente anordninger for mottaking og videresending av faksmeldinger er det rapportert at de er i stand til å vente inntil en egnet kommunikasjonslink er tilgjengelig før faksmeldingen sendes.

For de kjente anordninger er det videre rapportert at det er mulig for en bruker å etablere kontakt med dem via en telefonlinje for å gi en prioritet til en bestemt faksmelding. Dette overføringsutstyr for videresending av de respektive faksmeldinger vil deretter tilordne et prioritetsnivå til de respektive faksmeldinger og kommunisere dette til den mottakende anordning for å videresende faksmeldingene til den andre ende av den valgte kommunikasjonsforbindelse. Konsekvensen av dette er at mottaksutstyret for videresending av faksmeldinger vil gi de respektive faksmeldinger en høyere prioritet enn meldingene har som allerede venter for en bestemt destinasjonsadresse. Kommunikasjonen av en slik prioritet av en faksmelding har ikke konsekvenser for valget av type kommunikasjonsforbindelse (som kan være forskjellig, f.eks. med hensyn til kostnader og kvalitet) mellom de to anordninger for videresending av faksmeldinger, eller for det tidsintervall hvori faksmeldingene videresendes fra den ene anordning til den andre.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å frembringe midler hvorved en enda mer effektiv anvendelse oppnås, spesielt for langdistanseforbindelser for overføring av elektroniske meldinger. I denne sammenheng omfatter termen elektroniske meldinger både faksmeldinger etter at de har blitt lest inn i en faksmaskin og meldinger innen sammenhengen elektronisk post.

For å oppnå dette formål frembringes en anordning ifølge innledningen i krav 1, som er kjennetegnet ved at videresendingsmidlene automatisk velger den kommunikasjonsforbindelse, i det minste på basis av transmisjonsprioritetskoden, fra et antall kommunikasjonslinker, og bestemmer tidsøyeblikket for videresending av den elektroniske melding, slik at tidsøyeblikket er innen et maksimum tidsintervall bestemt av transmisjonsprioritetskoden.

Foretrukne utførelser av anordningen ifølge 1 er beskrevet i de etterfølgende krav 2-13.

Innholdet i slik en transmisjonsprioritetskode kan bestemmes av brukeren av sendemaskinen. Transmisjonsprioritetskoden kan velges, f.eks., fra tre valgmuligheter: lav, normal eller høy. Andre valg er også mulige. Dersom en høy transmisjonsprioritet er nødvendig vil videresendingsmidlene velge en telekommunikasjonsforbindelse så hurtig som mulig, og det vil praktisk talt ikke bli tatt hensyn til kostnadene med å okkupere en slik kommunikasjonsforbindelse. Dersom en normal overføringsprioritetskode er indikert vil videresendingsmidlene velge en kommunikasjonsforbindelse med en normal tariff. Dersom brukeren spesifiserer en lav transmisjonsprioritet, vil videresendingsmidlene finne frem til en så billig kommunikasjonsforbindelse som mulig for videresending av den elektroniske melding, f.eks. innen et forutbestemt tidsintervall. Spesifisering av transmisjonsprioritetskode vil derfor resultere i at man opptar en billigere eller mer kostnadsdyr kommunikasjonslink, som kan gjøres kjent for senderen av den elektroniske melding i fakturaen. Elektroniske meldinger som har en lav prioritet for senderen kan lagres av videresendingsmidlet inntil billige kommunikasjonsforbindelser er tilgjengelige. Dette vil resultere i en mer effektiv anvendelse, spesielt av internasjonale kommunikasjonsforbindelser. Sendere av elektroniske meldinger i Europa kan f.eks. spesifisere ved anvendelse av transmisjonsprioritetskoden at elektroniske meldinger som er tiltenkt destinasjonsadresser i USA ikke trenger å bli overført før starten av arbeidsdagen i USA. Videresendingsmidlene vil deretter forsinke videresendingen av slike elektroniske meldinger inntil arbeidsdagen har startet i USA eller senere, noe som vil resultere i en mer effektiv okkupering av interkontinentale telekommunikasjonsforbindelser mellom Europa og USA.

I anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse anvender overføringsmidlene derfor en rutingsalgoritme for å velge videresendingsveien for den elektroniske melding. I denne sammenheng kan anordningen benytte forskjellige tilgjengelige, "ulike" nettverk som hver har dets egne karakteristiske kostnads- og hastighetsegenskaper. Rutingsalgoritmen bestemmer også valget på basis av transmisjonsprioritetskoden.

I en ytterligere utførelse har anordningen i samsvar med foreliggende oppfinnelse den karakteristikk at den er ytterligere utstyrt for å motta en overførende klientkode som er tilordnet til en forutbestemt klient, og anordningen vil, under drift, automatisk skissere en spesifisert faktura for den klient som er assosiert med den overførte klientkode. Overføring av en overføringsklientkode til samme tid frembringer f.eks. muligheten for å utstede en faktura for andre enn senderen av den elektroniske melding, i samsvar med avtaler som er gjort tidligere.

Som et alternativ, eller i tillegg dertil, kan anordningen automatisk bestemme, på basis av overføringsklientkoden, et svartelefonnummer som er tilordnet klienten for automatisk å frembringe svarmeldinger. Slike svarmeldinger kan, f.eks., vedrøre feilmeldinger, og også et avslag på å videresende en elektronisk melding.

En slik overføringsklientkode kan enten innsettes av senderen på et faksomslagsark, eller trykkes som standard for den respektive klient på hans/hennes faksomslagsark. Det er også fordelaktig at en overføringsklientkode spesifiseres på en annen måte på faksomslagsarket for den respektive sender.

Dersom f.eks., fakturaen utstedes som en funksjon av overføringsklientkoden, vil senderen være interessert i mottiltak mot tyveri av faksomslagsark som er utstyrt med en slik overføringsklientkode. For å frembringe en slik sikkerhet, har en anordning i samsvar med foreliggende oppfinnelse f.eks. den egenskap at den er ytterligere utstyrt for å motta telefonnummeret for en overføringsmaskin og, at anordningen kontrollerer, under drift, om telefonnummeret korresponderer til overføringsklientkoden, og dersom dette ikke er tilfelle, videresendes ikke den elektroniske melding som er mottatt. Med slik en kontroll kan de elektroniske meldinger kun overføres fra en forutbestemt maskin, hvis telefonnummer korresponderer til overføringsklientkoden. Anvendelse av faksomslagsark på andre overføringsmaskiner har det resultat at videresending av de respektive elektroniske meldinger forhindres.

I tilfellet nevnt ovenfor er det imidlertid fremdeles mulig å begå svindel av de som overfører faksmeldinger med et bestemt faksomslagsark fra den assosierte overføringsmaskin uten å være autorisert til å gjøre slikt. Dette problem løses i en påfølgende utførelse av foreliggende oppfinnelse hvori anordningen ytterligere er utstyrt for å motta en personlig identifikasjonskode (PIN) og, hvor anordningen kontrollerer under drift om overføringsklientkoden korresponderer til den personlige identifikasjonskode og, dersom dette ikke er tilfelle, videresendes ikke den elektroniske melding som er mottatt. I dette tilfelle har tyveri av faksomslagsark ikke lenger noen funksjon idet tyven vanligvis ikke vil kjenne til den personlige identifikasjonskode som er assosiert med faksomslagsarket. En slik personlig identifikasjonskode kan f.eks. gjøres gjenkjennelig for anordningen ved at, det etter innslåing av telefonnummeret i anordningen for å opprette en kommunikasjonsforbindelse mellom anordningen og overføringsmaskinen, samtidig innslås brukernøklene i den personlige identifikasjonskode.

Som et alternativ, eller i tillegg dertil, kan anordningen også være utstyrt for å motta en serienummerkode, idet anordningen kontrollerer, under drift, om den elektroniske melding som er assosiert med serienummerkoden kan videresendes og, dersom dette ikke er tilfelle, blokkerer videresending derav. En slik serienummerkode kan komme fra f.eks. faksomslagsarket, idet serienummerkoden identifiserer faksomslagsarket på en utvetydig og unik måte. Anvendelse av stjålne faksomslagsark kan derfor blokkeres ved å rapportere deres serienummerkoder til operatøren av anordningen.

En ytterligere forbedring med hensyn til kostnadseffektiv anvendelse, spesielt for langdistansekommunikasjonsforbindelser, oppnås i en ytterligere utførelse hvori anordningen er ytterligere utstyrt for å motta en transmisjonskvalitetskode og, hvor overføringsmidlene under drift, videresender minst den andre informasjon med en kvalitet som er bestemt av transmisjonskvalitetskoden. Dersom en bruker ikke er interessert f.eks. i avgivelse av en elektronisk melding med den best mulige kvalitet, utstyrer han den elektroniske melding med en transmisjonskvalitetskode som indikerer en lav transmisjonskvalitet. Videresendingsmidlene vil deretter bestemme en transmisjonsvei for den elektroniske melding som muligens frembringer en lavere kvalitet for den elektroniske melding som sendes. For dette formål kan en kommunikasjonslink generelt tilveiebringes som garanterer en lavere kvalitet, men som derfor faktisk er billigere. En slik lavere kostnad kan tilgodeses klienten slik at klienten oppnår fordeler.

I en ytterligere utførelse har anordningen den egenskap at den er videre utstyrt for å motta en "leveringsmåte"-kode valgt fra én av de følgende muligheter: - en "direkte avgivelsesmåte-kode" som kontrollerer videresendingsmidlene slik at de videresender minst den andre informasjon direkte til en mottakende maskin som er assosiert med

destinasjonsadresseinformasjonen,

- en "sentral avgivelsesmåte-kode" som kontrollerer videresendingsmidlene slik at de videresender minst den andre informasjon til en sentral fordelingsanordning for fordeling av elektroniske meldinger til mottakende maskiner som er posisjonert i dets omkrets, hvor den sentrale fordelingsanordning velges av videresendingsmidlene på basis av avstanden fra adressen assosiert med destinasjonsadresseinformasjon, - en "postal avgivelsesmåte-kode" som regulerer videresendingsmidlene slik at de videresender minst den andre informasjon, valgfritt via en sentral fordelingsanordning, til en mottakende maskin på et postkontor som er valgt av videresendingsmidlene på basis av avstanden fra adressen som er assosiert med destinasjonsadresseinformasjonen.

En slik avgivelsesmåte-kode kan innsettes, f.eks., av brukeren på faksomslagsarket eller på faksmeldingen. Andre avgivelsesmåte-koder er også hensiktsmessige.

I noen tilfeller ønsker senderen f.eks. ikke at mottageren av den overførte elektroniske melding skal motta en kopi av omslagsarket som han har fylt ut. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom senderen har indikert på omslagsarket mer enn én adressat, og hvor han ønsker at de forskjellige adressater ikke skal gjensidig være klar over at de har mottatt en kopi av den elektroniske melding. Dette kan enkelt løses i en ytterligere utførelse av anordningen som har den egenskap at anordningen er ytterligere utstyrt for å motta en omslagsark-layout-kode og, under drift, vil videresendingsmidlene videresende minst den andre informasjon som er frembrakt med omslagsarkinformasjonen, idet videresendingsmidlene bestemmer innholdet av omslagsarkinformasjonen som en funksjon av omslagsark-layout-kode. Etter mottak av slik en omslagsark-layout-kode, vil videresendingsmidlene selv komponere, i samsvar med forutbestemte instruksjoner, som om det skulle være et nytt omslagsark som videresendes sammen med den andre informasjon på den elektroniske melding. Ved komponering av et nytt omslagsark, kan bestemte data utelates eller, i motsatt fall, tilføyes.

I en foretrukket utførelse av anordningen i samsvar med oppfinnelsen har den egenskapen at dekodingsmidlene omfatter "optisk karaktergjenkjennelse"

(OCR)-midler. Slike optiske karaktergjenkjennelsesmidler kan anvendes med fordel dersom brukeren påfører til hans egen konto, f.eks. med en kulepenn, de ovennevnte forskjellige koder til faksomslagsarket. Slike optiske karaktergjenkjennelsesmidler kan deretter dekode kodene som er benyttet av brukeren, og hvor kodenes innhold regulerer videresendingen av den elektroniske melding. Fordelen er videre at eksisterende faksmaskiner ikke må adapteres videre for oppfinnelsen. Kodene frembringes via deres reproduksjon på faksomslagsarket, som leses i og overføres i en normal standard overføringsmaskin.

I en ytterligere utførelse har anordningen den egenskap at, videresendingsmidlene arrangerer under drift, forskjellige elektroniske meldinger i grupper som er valgt på basis av deres destinasjonsadresseinformasjon og deres transmisjonsprioritetskode, og videresender grupper av elektroniske meldinger automatisk i form av koblede blokker. Generelt vil destinasjonsadresseinformasjonen for de forskjellige elektroniske meldinger omfatte telefonnummer for de mottakende maskiner. Idet en anordning i samsvar med oppfinnelsen kan ha flere elektroniske meldinger i dens minne i et bestemt øyeblikk, kan den være utstyrt for å danne grupper av elektroniske meldinger hvis destinasjonstelefonnummer spesifiserer at de kan avleveres i det samme land eller på den samme plass. Gruppene kan deretter overføres samtidig over en seksjon av kommunikasjonsforbindelsen dersom anordningen har etablert en egnet kommunikasjonslink med en akseptabel tariff. Dette betyr f.eks. at for ti forskjellige elektroniske meldinger, må f.eks. en interkontinental forbindelse kun etableres en gang, noe som resulterer i høyere effektivitet innen telekommunikasjonsnettverket.

I en ytterligere utførelse, kan videresendingsmidlene automatisk velge kommunikasjonsforbindelse ut fra f.eks. én av de følgende mulige kommunikasjonsforbindelser; en telefonlinje, en ISDN-linje, en elektronisk-postlinje og enhver egnet kombinasjon derav.

Et ytterligere formål ifølge foreliggende oppfinnelse er å frembringe et faksomslagsark hvorved anordninger av den ovenfor angitte type kan beslaglegge (internasjonale) kommunikasjonsforbindelser på en mer effektiv måte. Oppfinnelsen frembringer derfor også et faksomslagsark for interaksjon med en anordning som definert ovenfor, hvor faksomslagsarket er utstyrt med en gruppe omfattende minst én gruppe av elektronisk gjenkjennbare destinasjonsadressemarkører og en gruppe omfattende minst én elektronisk gjenkjennbar transmisjonsprioritetsmarkør, en for hver gruppe av destinasjonsadressemarkører, idet hver gruppe av destinasjonsadressemarkører identifiserer en destinasjonsadresse, og hver transmisjonsprioritetsmarkør identifiserer en transmisjonsprioritet for den respektive destinasjonsadresse. En slik transmisjonsprioritetsmarkør påføres faksomslagsarket av senderen. Transmisjonsprioritetsmarkøren kan velges, f.eks., i samsvar med lav, normal eller høy prioritet for avgivelsen av den respektive elektroniske melding til adressaten, som forklart ovenfor.

I en ytterligere utførelse er faksomslagsarket også utstyrt med elektronisk gjenkjennbare overføringsklientmarkører for identifisering av overføringsklient. Som allerede nevnt ovenfor kan slike overføringsklientmarkører anvendes av anordningen for videresending av elektroniske meldinger, for å skrive ut fakturaer og for å spesifisere et svartelefonnummer, f.eks. for å tilveiebringe feilmeldinger. Overføringsklientmarkørene kan f.eks. påføres på forhånd.

Faksomslagsarket kan videre være utstyrt med, respektivt, en elektronisk gjenkjennbar overføringskvalitetsmarkør, avgivelsesmåte-markør og/eller omslagsark-layout-markør. Disse markører korresponderer respektivt til den overfor nevnte transmisjonskvalitetskode, avgivelsesmåte-kode og omslagsark-layout-kode.

Den foreliggende oppfinnelse kan anvendes ikke bare i situasjoner hvor originaler leses ut i form av papir av en overførende faksmaskin, og sendes til anordningen for å videresende elektroniske meldinger. Alternativt kan hoved-ideen ifølge foreliggende oppfinnelse også anvendes i tilfeller hvor meldingen som skal overføres er inneholdt i et computerminne. I praksis vil da den elektroniske melding vedrøre elektronisk post.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører derfor også en PC-anordning som er utstyrt med inngangsmidler, fremvisningsmidler og en prosessor som er koblet både til inngangsmidlene og fremvisningsenheten og som kan være koblet til en inngang/utgangsforbindelse for overføring og mottak av data, idet prosessoren er utstyrt med midler for: - å motta meldinger som mates inn via inngangsmidlene og som omfatter i det minste kontrollinformasjon og annen informasjon, hvor kontrollinformasjonen omfatter minst én gruppe av destinasjonsadresseinformasjon og ytterligere minst én transmisjonsprioritetskode som er assosiert med hver gruppe av destinasjonsadresseinformasjon for spesifisering av prioriteten hvormed meldingen skal overføres, og - at det legges ut minst ett elektronisk omslagsark og fremvisning av dette på fremvisningsmidlene, hvor minst ett elektronisk omslagsark omfatter minst én seksjon av kontrollinformasjonen.

Foretrukne utførelser av systemet ifølge krav 14 er beskrevet i de uselvstendige krav 15-18.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte slik det fremgår av krav 18.

Oppfinnelsen vil nå forklares i mer detalj nedenfor med henvisning til noen figurer, som er ment å være illustrerende og ikke begrensende for oppfinnelsens ramme. Fig. 1 viser diagrammatisk, delvis i flytdiagramform, to anordninger for videresending av elektroniske meldinger generert enten med en faksmaskin eller ved hjelp av en (personlig) computer. Fig. 2 viser, i et flytdiagram, et antall elementer av anordningen for videresending av elektroniske meldinger. Fig. 3 viser diagrammatisk en mulig layout for et faksomslagsark som kan anvendes i anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et computerarrangement for å generere et elektronisk omslagsark i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser en anordning 20 for videresending av elektroniske meldinger som er koblet via en kommunikasjonsforbindelse 23 til en faksmaskin 21.1 praksis vil anordningen 20 være koblet til et flertall av faksmaskiner, men for oversiktens skyld er kun én vist i figuren.

Via en ytterligere kommunikasjonsforbindelse 24, er anordningen 20 koblet til en computeranordning 22, som kan være en personlig computer. Anordningen 20 kan være koblet til et flertall av computere, men for oversiktens skyld er kun én vist i figuren.

Kommunikasjonsforbindelsene 23 og 24 vil vanligvis være kortdistanseforbindelser via hvilke telekommunikasjonsforbindelser kan okkuperes for en lokal eller nasjonal tariff.

Via en kommunikasjonsforbindelse 25 kan anordningen 20 videresende elektroniske meldinger og motta dem fra en ytterligere faksmaskin 26. Vanligvis vil dette foregå som et resultat av innblanding av en andre anordning 30 for videresending av elektroniske meldinger. Anordningen 30 for videresending av elektroniske meldinger kan være identisk til anordningen 20. Anordningen 30 er koblet til faksmaskinen 26 via en kommunikasjonsforbindelse 28.

Anordningen 30 kan være koblet via en kommunikasjonsforbindelse 29 til en computeranordning 27, som kan være en personlig computer.

Generelt vil kommunikasjonsforbindelsene 28, 29 være kortdistanselinker, så som kommunikasjonslinkene 23, 24. På den andre side kan kommunikasjonsforbindelsene mellom anordningene 20 og 30 generelt være en langdistanseforbindelse, f.eks. en interkontinental kommunikasjonslink mellom Europa og USA.

Fig. 2 viser en mulig struktur for anordningen 20. Anordningen 30 kan være konstruert på samme måte.

Anordningen 20 omfatter dekodingsmidler 31, f.eks. OCR-midler (= optisk karaktergjenkjennelse). Dekodingsmidlene 31 er utstyrt med en inngang som kan være koblet til kommunikasjonsforbindelsen 23, 24. Dekodingsmidlene 31 er utstyrt med et første utgang, som er koblet til inngangen av minnet 32, og en andre utgang som er koblet til en svaranordning 34.

Minnet 32 er koblet, f.eks. via en toveisforbindelse, til videresendingsmidler 33. Det skal bemerkes at termen "minne" skal tolkes bredt. Noen ganger kan den være funksjonell, f.eks., en overføringsport, f.eks. dersom overføring utføres kun fra en POTS-telefonlinje til en ISDN-linje.

Videresendingsmidler 33 har en første utgang, som kan være koblet til kommunikasjonsforbindelsen 25, og en andre utgang som er koblet til svaranordningen 34.

Svaranordningen 34 har en ytterligere inngang som kan være koblet til kommunikasjonslinken 25. Svaranordningen 34 er også utstyrt med en utgang som kan være koblet til kommunikasjonsforbindelsene 23, 24.

Det skal bemerkes at strukturen som er vist i fig. 2 kun relateres til et eksempel. Organiseringen av anordningen 20 må ikke nødvendigvis f.eks. være konstruert med fysisk separate elementer. De forskjellige elementer kan også konstrueres i form av en computer, f.eks. i form av en egnet programvarepakke. Kun de forskjellige funksjoner som kan utføres sammen av elementene er av viktighet. Slike funksjoner vil bli forklart senere i beskrivelsen.

Fig. 3 viser en "layout" for et faksomslagsark som med fordel kan anvendes i en anordning i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Faksomslagsarket 1 inneholder et signal 18, som påføres, f.eks. i det venstre øvre hjørne. Signalet 18 kan anvendes for forskjellige formål. Først av alt kan signalet 18 anvendes for korrekt posisjonering av faksomslagsarket 1 i forhold til faksmaskinen 21. For det andre kan signalet 18 anvendes som referansepunkt for andre koder som er tilveiebrakt på faksomslagsarket 1 og som vil bli beskrevet nedenfor.

Faksomslagsarket 1 er videre utstyrt med senderens brevhode, som kan være spesifisert i kode, f.eks. i form av en på forhånd trykket stolpekode.

Under brevhodet 2 er der et rom 3 i hvilket et overføringsklientnummer kan innsettes. Overføringsklientnummeret kan innsettes i bokser 3(i), hvor i er 1, 2, .... I, som er spesielt trykket på forhånd for formålet. Koden i boksene 3(i) identifiserer senderen utvetydig, og kan være trykket på forhånd. På den andre side kan faksomslagsarket 1 også være utstyrt på en slik måte at boksene 3(i) opprinnelig er blanke og at koden må innsettes av senderen.

Under boksen 3 er der en boks 4 hvori en serietallkode 4(1) 4(N) er trykket på forhånd. Koden som er trykket derpå er unik og er knyttet til kun ett enkelt faksomslagsark. Slike unike koder kan være utvetydige og kan identifiseres sikkert ved moderne midler og kryptografiske metoder. De kan anvendes for å bekjempe bedrageri. Anordningen 20 kan f.eks. være utstyrt for å sammenligne å motta serietallkode 4(n) med en mottatt overføringsklientkode 3(i). Dersom et på forhånd spesifisert forhold ikke detekteres, vil videresending av faksmeldingen bli stoppet. Det kan også tas forholdsregler om at faksomslagsark som har blitt anvendt én gang (og derfor med et brukt serietall) ikke kan brukes igjen, slik at tyveri av brukte faksomslagsark dermed er meningsløst. En klient kan også få anvendelse av faksomslagsarkene blokkert dersom de har blitt stjålet. Han må da selvfølgelig rapportere serienumrene på de frastjålne faksomslagsark til operatøren av anordningen 20.

Rommet 5 viser en melding "sendt av Fax Factory®, Nederland" som indikerer at faksomslagsarket 1 er blitt anvendt for å overføre faksmeldinger via anordningen 20 for videresending av elektroniske meldinger.

Nedenfor rommet 5 har faksomslagsarket 1 forskjellige rom 6(j), hvor j = 1,2, ..., J, for opptak av én eller flere adresser på faksmeldingen. For hver adresse kan en sender innsette faksnummeret for adressaten j i bokser 7(j) som spesifikt er tiltenkt formålet. Der er videre rom for å fylle i navnet på adressaten, og adressen.

Hver boks 6(j) omfatter minst én boks 8(j) som viser transmisjonsprioritet. Transmisjonsprioriteten skal innsettes av senderen. For hver adressat j, kan senderen fylle inn forskjellig transmisjonsprioritet 80). En slik'transmisjonsprioritet kan velges, f.eks., utfra tre muligheter: lav, normal og høy. Dersom senderen spesifiserer en lav prioritet, f.eks. som har en kode L, betyr dette at den respektive adressat j ikke må motta den respektive faksmelding umiddelbart, men ut i fra senderens vurdering kan flere timer gå før adressaten j mottar den respektive faksmelding. Spesifikasjonen av lav prioritet vil korre-spondere til lavere kostnader for overføring av faksen til adressaten j. Også dette vil bli forklart i mer detalj nedenfor.

En annen adressat, f.eks. adressaten j + 1 tilordnes f.eks. en normal prioritet, f.eks. spesifisert med N. Dette betyr at adressaten j + 1 må motta den respektive faksmelding innen et relativt normalt tidsintervall. Dette vil vanligvis være relatert til en normal tariff for overføring av faksmeldingen.

Dersom, på den andre side, senderen spesifiserer i en av boksene 8(j + 2) en høy overføringsprioritet, f.eks. spesifisert med H, vil dette bety at den respektive faksmelding må overføres så hurtig som mulig til den respektive adressat j + 2. Vanligvis vil faksoverføringen da bli assosiert med for sender de høyeste kostnader.

I stedet for å spesifisere overføringsprioriteten ved å innsette tre koder, dvs. lav, normal og høy, kan andre koder anvendes for transmisjonsprioriteten 80). Det er dermed også mulig at brukeren kan fylle inn et tall 1, 2, 3,i hver av boksene 8(j). Dersom en bruker innsetter f.eks. "4" i boks 8(j), betyr dette at den respektive adressaten j skal motta den respektive faksmelding innen 4 timer. Systemet vil da benytte fleksibiliteten innenfor disse fire timer til å finne den enkleste, dvs. vanligvis den billigste, kommunikasjonsvei for overføring av den respektive faksmelding. Det vil vanligvis være mulig at kostnadene som påføres senderen blir lavere dersom senderen benyttet et større antall timer som er tilgjengelig for videresending av den respektive faksmelding.

Det er videre fordelaktig at en distinksjon kun utføres mellom natt- og dagtariffer.

Det er også mulig for en bruker å la boksen 8(j) være blank, idet dette vil forstås av anordningen 20 som en "defaulf-verdi, noe som indikerer f.eks. en normal transmisjonsprioritet.

På bakgrunn av en rutingsalgoritme bestemmer anordningen 20 den mest egnete vei med hensyn til kostnader og kvalitet innenfor det maksimale tidsintervall som er bestemt av transmisjonsprioritetskoden 8(j).

Under rommet 6Q) for spesifisering av adressatene, er der et rom 9 som viser en mottagerbekreftelse. For dette formål kan senderen spesifisere i boksen 10 med en kode dersom har ønsker å motta bekreftelse på mottagelse av den respektive faksmelding.

Under rommet 9 er der et rom 11 inneholdende bokser 11(1), 11 (2) som viser antallet sider som skal overføres. Selv om to bokser er vist kan selvfølgelig flere bokser være tilgjengelig. Boksene 11(1), 11(2) må innsettes av sender. Antallet sider som blir overført som er innsatt av sender kan eventuelt anvendes av anordningen 20 for å kontrollere om alle sidene har blitt lest inn i og er inneholdt i anordningen 20 for videresending i et egnet øyeblikk. Dersom dette ikke er tilfelle kan anordningen 20 utstede en feilmelding.

I rommet 12 kan senderen spesifisere transmisjonskvaliteten i boks 13 med innsettelse av en kode. For dette formål kan brukeren f.eks. velge en lav, normal eller høy overføringskvalitet. Jo lavere den valgte overføringskvalitet er jo lavere kan kostnadene som påføres senderen bli. En lavere transmisjonskvalitet vil vanligvis bety en lavere grad av okkupering av kommunikasjonsforbindelser slik at denne tilveiebringelse gjør det mulig å ytterligere øke kostnadseffektiviteten av kommunikasjonsforbindelsene. Det vil si at jo lavere den ønskede transmisjonskvalitet er, jo mer rom vil være tilgjengelig på kommunikasjonsforbindelsen for andre elektroniske meldinger.

I rom 14, er der gjort tilgjengelig, via en boks 15 slik at senderen kan bestemme avgivelsesmåten for den respektive faksmeldingen. Senderen kan f.eks. velge tre forskjellige avgivelsesformer: direkte avgivelse av faksmeldingen via adressatens faksmaskin 26, avgivelse via adressatens computer 27 eller avgivelse via det nærmeste postkontor til adressaten, muligens rekommandert eller med ekspress. Dersom senderen ønsker å bruke denne siste mulighet må han f.eks. innsette for den respektive adressat ikke faksnummeret for adressaten j i de respektive bokser 7(j), men hans telefonnummer. Anordningen 30 som er utstyrt for å fordele mottatte faksmeldinger til forskjellige faksmaskiner 26 og computere 27 vil da automatisk detektere det faktum at det spesifiserte faksnummer ikke korresponderer til en faksmaskin, men til et telefonnummer. Anordningen 30 kan da benytte denne informasjon for å etablere faksnummeret til det nærmeste postkontor. Anordningen 30 sender deretter den respektive faksmelding til det respektive postkontor med den melding at den respektive faksmelding må avleveres til adressaten j via normale postkanaler. Selvsagt vil ytterligere kostnader bli påført for dette. Andre former for avgivelsesprosedyrer er tenkelige. F.eks. at anordningen 30 lagrer de respektive faksmeldinger i dets eget minne og venter inntil adressaten j signaliserer at den respektive faksmelding kan overføres til hans faksmaskin 26.

Til slutt er der under rommet 14 et rom 16 inneholdende en boks 17. Senderen kan indikere i boks 17 om han ønsker å videresende faksomslagsarket 1 som vist i fig. 3 til alle adressatene eller om han ønsker at anordningen 20 skal legge ut et standard faksomslagsark til hver adressat. Anordningen kan så programmeres slik at, dersom det legger ut et standard faksomslagsark, utelates dataene for de andre adressater. En adressat vil derfor ikke vite hvilke andre adressater som har mottatt den respektive faksmelding, noe som noen ganger kan være fordelaktig.

Avstanden mellom hver av boksene 3(i), 70), 80), 10, 11(1), 11(2), 13,15,17 fra signalet 18 er forhåndsdefinert. Dersom en faksmaskin 21 leser ut det respektive faksomslagsark, betyr dette at strømmen av informasjon som overføres via kommunikasjonsforbindelsen 23 til anordningen 20 inneholder informasjon fra boksene som er arrangert ved den tid i en forutbestemt avstand med hensyn til signalet 18. Anordningen 20 vet derfor hvilken informasjon som korresponderer til kodene som er innsatt i de respektive boksene av senderen.

Som et alternativ kan hver av boksene 3(i), 70), 80), 10,11 (1), 11 (2), 13,15 og 17 være utstyrt med en OCR-identifikasjonskode som utvetydig identifiserer hver av boksene. Deteksjon av avstanden fra signalet 4 er dermed ikke lenger nødvendig.

Selv om det har blitt beskrevet ovenfor at boksene 9, 12, 14 og 16 kun finnes én gang, er det mulig å inkludere slike bokser for hver adresse.

Anordningen ifølge figurene 1 og 2 fungerer, f.eks., som følger. Dekodingsmidler 31 mottar faksmeldingen som lest inn av faksmaskinen 21. Dekodingsmidlene mottar først av alt faksomslagsarket 1 omdannet til elektriske signaler. I en utførelse, er det anordnet slik at senderen fyller inn de forskjellige boksene 3(i)... 17 ved hjelp av tegn. I dette tilfelle omfatter dekodingsmidlet 31 OCR-midler for gjenkjennelse av tegnene. Det er imidlertid også fordelaktig at f.eks. et klientnummer 3 er forhåndstrykt i form av en strekkode på faksomslagsarket 1 tilhørende hver av de respektive klienter. I dette tilfelle omfatter dekodingsmidlene 31 også omfatter midler for analysering av strekkoder.

Dekodingsmidler 31 dekoder informasjonen fra boksene 3(i), 4(n), 70), 80), 10, 11(1), 11(2), 13, 15 og 17. Innholdet av koden som er anordnet deri er sjekk-og kontrollinformasjon for anordningen 20. Etter at den er dekodet lagres kontrollinformasjonen sammen med det resterende av faksmeldingen, i minnet 32. Minnet 32 har en kapasitet slik at et stort antall faksmeldinger kan lagres deri. Dekodingsmidlene 31 kan være utstyrt på en slik måte at de er i stand til samtidig å opprettholde forskjellige koblinger til forskjellige faksmaskiner og for å samtidig lagre de forskjellige faksmeldinger som er sendt av dem i minnet 32. Dette hindrer en høy risiko for at en kommunikasjonslink til dekodingsmidlene 31 er opptatt.

Videresendingsmidlene 33 leser ut av minnet 32, og bestemmer transmisjonsprioriteten, som vist av boksene 8(j), for hver adresse for hver faksmelding. I anordningen 20 i samsvar med teknikkens stilling vil videresendingsmidler 33 velge den kommunikasjonsforbindelse 25 som er i samsvar med faksnummeret 7(j) spesifisert av senderen for hver adresse j. Tidsøyeblikket for overføringen av den respektive faksmelding kan forsinkes i en anordning 20 i samsvar med teknikkens stilling inntil en egnet kommunikasjonslink 25 er tilgjengelig. Ifølge foreliggende oppfinnelse vil videresendingsmidler 33 automatisk bestemme, under drift, både kommunikasjonslinken og tidsøyeblikket for videresending av den respektive faksmelding på basis av den respektive transmisjonsprioritet 8(j) som er innsatt av senderen for adressaten j. I systemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse har senderen dermed muligheten for å påvirke videresending av de respektive faksmeldinger. For dette formål frembringer senderen kontrollinformasjon ved hjelp av boksen 8(j).

Dersom f.eks. en sender har spesifisert en lav transmisjonsprioritet for adressaten j ved hjelp av den respektive boks 8(j) oversettes dette av f.eks. videresendingsmidlet 33 til en kontrollinstruksjon som korresponderer til nødvendigheten av å overføre den respektive faksmelding til den respektive adressat (j) innen et forutbestemt tidsintervall, f.eks. 10 timer. Videresendingsmidlet 33 bestemmer deretter innen de nevnte 10 timer når den respektive faksmelding kan overføres mest kostnadsbillig til adressaten j. Dette gir videresendingsmidlet en tid på 10 timer til å velge en egnet kommunikasjonsforbindelse 25 ut fra forskjellige tilgjengelige kommunikasjonsforbindelser som er forskjellig med hensyn til kostnader og kvalitet. Dette gir videresendingsmidlet 33 muligheten til å fordele frem-sendingen av faksmeldingene effektivt med hensyn til tid. Dette betyr derfor en mer effektiv anvendelse av kommunikasjonsforbindelsen 25. Som et resultat vil behovet for å utvide kommunikasjonsforbindelsen 25 haste mindre.

Dersom på den andre side en sender har innsatt en høy prioritet i boks 8(j) for adressaten (j) vil denne bli oversatt av videresendingsmidlet 33 til instruksjonen om å videresende den respektive faksmelding så hurtig som mulig, uavhengig av kostnadene som er nødvendig for å oppnå dette. Dette kan bety at videresendingsmidlet 33 videresender den respektive faksmelding til adressaten (j) via en svært dyr kommunikasjonslink 25, f.eks. ISDN-nettverket.

Dersom senderen spesifiserer i en boks 8(j) at den aktuelle faksmelding skal overføres med en normal transmisjonsprioritet, tolkes dette f.eks. av videresendingsmidlet 33 som en instruksjon til å videresende den respektive faksmelding innen, f.eks., 1 time til adressaten j.

Siden svært nøyaktige OCR-midler i dag er oppnåelige på markedet, må eksisterende faksmaskiner 21 ikke forandres for systemet i samsvar med oppfinnelsen. En sender kan enkelt indikere med kulepenn eller andre midler den ønskede transmisjonsprioritet i boksene 80), og dette kan analyseres av OCR-midlene i selve anordningen 20. For å implementere oppfinnelsen er det derfor kun nødvendig med modifiseringer av anordningen 20.

Dersom videresendingsmidlet 33 detekterer en feil på én eller annen måte, f.eks. at antallet sider spesifisert i rom 11 ikke korresponderer til antallet sider som er lagret i minnet 32, vil videresendingsmidlet 33 utsende en feilmelding til svaranordningen 34. På basis av dette vil svaranordningen 34 konstruere en feilmelding til den respektive sender. Svaranordningen 34 overfører feilmeldingen f.eks. via kommunikasjonslinken 23 til hvilken faksmaskin 21 som koblet, slik at feilmeldingen fremkommer i form av en faksmelding på faksmaskinen 21. Det er også fordelaktig at svaranordningen 34 bestemmer et telefonnummer for senderen på basis av klientnummeret som er innsatt i boks 3(i) og etablerer kontakt med dette telefonsett. Ved hjelp av en automatisk talemelding kan en feilmelding videresendes via et slikt telefonsett.

Feil kan også forekomme ved et tidligere trinn. Senderen kan f.eks. glemme å innsette klientnummer i boksen 3(i). Dette kan f.eks. allerede detekteres av dekodingsmidlet 31. Dekodingsmidlet 31 overfører deretter et feilsignal til svaranordningen 34, som igjen konstruerer sammen en svarmelding for senderen på basis derav.

Fig. 2 indikerer at svaranordningen 34 også har en inngang som er koblet til kommunikasjonslinken 25. Dette indikerer diagrammatisk at faksmeldinger som har blitt overført av andre faksmaskiner 26 oppsamles av svaranordningen 34 og videresendes på en egnet måte til faksmaskinen 21. Det skal bemerkes at faksmeldinger også kan mottas via kommunikasjonslink 25, og videresendes via kommunikasjonslink 23 av separate midler innen anordningen 20. Disse er ikke vist i ytterligere detalj fordi de ikke er essensielle for foreliggende oppfinnelse.

Anordningen 20 kan anvende klientnummeret, innsatt av klienten eller trykt på forhånd, i boksene 3(i) for å skissere en spesifisert faktura for den respektive sender. Fakturaen kan deretter sendes f.eks. til en på forhånd arrangert adresse som er en annen enn adressatens spesifisert i rom 2 på faksomslagsarket 1.

Videresendingsmidlet kan anvende transmisjonskvaliteten spesifisert i boks 13 for å redusere informasjonstettheten som videresendes. Dersom f.eks. en sender kun spesifiserer en lav kvalitet kan videresendingsmidlet 33 komprimere den respektive faksmelding til informasjonen på en sånn måte at mindre rom vil være nødvendig på kommunikasjonslinken 25 enn for en faksmelding som må videresendes med høy kvalitet. I denne sammenheng kan det anvendes enhver form for datakompresjon, både for analog og digital datatransmisjon. Avhengig av den ønskede transmisjonskvalitet kan videresendingsmidler 33 f.eks. også velge fra de følgende mulige kommunikasjonslinker: en normal telefonlinje, en ISDN linje, en elektronisk-post-linje eller en kombinasjon derav.

Isteden for en boks 13 for hvert faksomslagsark 1 kan en

transmisjonskvalitetskode også angis som et alternativ i hver boks 60) slik at transmisjonskvaliteten kan kontrolleres for hver adresse.

Videresendingsmidlet deduserer den ønskede avgivelsesvei ut i fra koden som er innsatt av senderen i boks 15. En sender kan f.eks. velge fra tre forskjellige avgivelsesmåter, enten direkte til en faksmaskin, eller indirekte via anordningen 30, som først oppsamler de forskjellige faksmeldinger før videresending, eller via det nærmeste postkontor. Dette har allerede blitt forklart ovenfor. Videresendingsmidlet 33 vil oversette koden som er vist i boks 17 til en instruksjon for valgfritt å legge ut et faksomslagsark automatisk for den respektive sender, i denne sammenheng kan forskjellige seksjoner av informasjonen på faksomslagsarket 1 utelates, i samsvar med avtaler som tidligere er gjort med senderen. Dette frembringer også den mulighet at senderen vises i rom 2 kun i form av f.eks. en strekkode, som kan oversettes av videresendingsmidlet 33 til en alfanummerisk fremvisningsenhet.

I den utførelse hvori anordningen 20 er konstruert på en slik måte at den, på bakgrunn av klientnummeret som vist i bokser 3(i) og tilknyttede serienummerkoder 4(n) som en kontroll, utleder den spesifiserte faktura for senderen og fakturaadressen avledes fra det spesifiserte klientnummer, idet faksomslagsark 1 som har forhåndstrykte klientnumre er verdifulle. I dette tilfelle er det ønskelig å frembringe en beskyttelse mot tyveri av slike faksomslagsark. Slik en beskyttelse kan, f.eks. være at anordningen 20 er utstyrt for å sammenligne klientnummeret med telefonnummeret for faksmaskinen 21 som overfører den respektive faksmelding. Det kan være mulig f.eks. at et bestemt forhold må eksistere mellom klientnummer og faksmaskinen 21. Dersom dette forhold ikke detekteres av anordningen 20, stopper anordningen 20 videresending av den respektive faksmelding. Dette kan gjøres kjent for overføringsfaksmaskinen 21 av svaranordningen 34. Dette eliminerer imidlertid ikke fullstendig bedrageri idet en ikke autorisert person fremdeles kan overføre en faksmelding ved å anvende den respektive faksmaskin 21.

En ytterligere reduksjon i muligheten for bedrageri frembringes dersom et personlig identifikasjonsnummer (PIN) må besørges av senderen. Dette kan utføres f.eks. ved at senderen mater inn hans PIN, etter mating av telefonnummeret, til anordningen 20 for å opprette en kommunikasjonslink 23. For slike utførelser er det ikke nødvendig å utføre forandringer på eksisterende maskiner dersom PIN-koden kontrolleres i anordningen 20. Som et alternativ kan eksisterende faksmaskiner også tilpasses på en slik måte at de kan lese av magnetiske kort eller brikkekort ("chip card") med den respektive PIN. Dersom anordningen 20 detekterer det faktum at PIN ikke korresponderer til den forventede PIN for det respektive faksomslagsark 1 vil anordningen 20 stoppe videresending av den respektive faksmelding. Ved hjelp av svaranordningen 31 kan dette gjøres kjent for faksmaskinen 21, fra hvilken det gjøres et forsøk på å overføre den respektive faksmelding.

Å hindre bedrageri etter tyveri kan videre oppnås ved å anvende unike serienummerkoder 4(1),..., 4(N), som forklart ovenfor.

Dersom det ved et bestemt øyeblikk er forskjellige meldinger i minnet 32, kan videresendingsmidlene 33 sammenligne faksnumrene 7(j) på forskjellige faksmeldinger. Videresendingsmidlet 33 kan sette sammen på basis derav grupper av faksmeldinger som skal overføres. Hver slik gruppe settes sammen på basis av destinasjonsadressen, kort forklart på basis av den geografiske lokalisasjon for destinasjonen for de respektive faksmeldinger. Dette kan detekteres fra tallene i faksnummeret. Dermed kan videresendingsmidlet 33 samle sammen f.eks. forskjellige faksmeldinger som må overføres innen en forutbestemt tid til USA fra et bestemt sted i Europa. Videresendingsmidlet må deretter overføre faksmeldingene innen en bestemt tid som er bestemt av transmisjonsprioritetene 8(j). Innen denne tid kan de imidlertid overføres som en gruppe så snart videresendingsmidlet har opptatt en kommunikasjonslink 25 som benyttes samtidig for alle faksmeldingene innen en bestemt gruppe. Fellesoverføringen av forskjellige faksmeldinger i blokker via en enkelt okkupert kommunikasjonslink resulterer i en bedre ytelse av eksisterende kommunikasjonslinker. Som et resultat av at det er tilveiebrakt transmisjonsprioriteter kan videresendingsmidlet derfor utnytte kommunikasjonslinkene 25 enda mer effektivt.

Prinsippet for foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i systemer hvori det ikke anvendes papiroriginaler, men hvor originalene for teksten er blitt lagret i et computerminne og som skal overføres via et telekommunikasjonsnettverk til en annen faksmaskin eller en annen datamaskin. I denne sammenheng kan det anvendes et oppsett i samsvar med fig. 4, hvor den personlige datamaskin 22 er vist diagrammatisk. Datamaskinen 22 omfatter en prosessor 42 som kan kobles til anordningen 20 via en kommunikasjonslink 24. Prosessoren 42 er også koblet til et tastatur 40 som er utstyrt med taster 41 og en fremvisningsenhet 43. Prosessoren 42 er vanligvis utstyrt med et minne (ikke vist) hvor egnet programvare kan være lagret. Prosessoren 42 programmeres på en slik måte at brukeren kan fremvise et faksomslagsark på fremvisningsenheten 43 ved hjelp av et tastatur 40, og kan på dette innsette de ønskede koder 3(i), 7(j), 80), 10,11(1), 11(2), 13, 15, 17. Prosessoren 42 kan derfor være utstyrt med programvare for å legge ut et elektronisk omslagsark hvori kontrollinformasjonen er i form av de ovenfor nevnte koder. Et slikt elektronisk omslagsark kan tilføyes til informasjonen som er lagret i minnet (ikke vist) i prosessoren, og som skal overføres til en faksmaskin 26 eller en datamaskin 27 via systemet vist i fig. 1.

Brukeren innsetter en transmisjonsprioritetskode 8(j) på det elektroniske omslagsark. Transmisjonsprioritetskoden 8(j) anvendes deretter av anordningen 20 for å opprette så effektive som mulige, spesielt, internasjonale telekommunikasjonslinker 25, som forklart ovenfor.

Claims (19)

1. Anordning (20) for å motta og videresende elektroniske meldinger som hver omfatter minst en seksjon inneholdende kodet kontrollinformasjon (3, 4, 7(j). 8G). 10, 13, 15,17) og annen informasjon, hvor kontrollerinformasjonen omfatter minst én gruppe av destinasjonsadresseinformasjon (7(j)), hvor anordningen er utstyrt med: et minne (32), dekodingsmidler (31) koblet til minnet (32) for å motta de elektroniske meldinger og for å dekode den kodete kontrollinformasjon og for å lagre, for hver elektronisk melding, den dekodete kontrollinformasjon sammen med den andre informasjon i minnet (32), videresendingsmidler (33) koblet til minnet (32) for å lese, for hver elektronisk melding, den dekodete kontrollinformasjon sammen med den andre informasjon ut av minnet (32), og for å videresende minst den andre informasjon av den elektroniske melding via en kommunikasjonslink (25) som er valgt på basis av minst én gruppe av destinasjonsadresseinformasjon, hvor anordningen er utstyrt for å motta en transmisjonsprioritetskode (8(j)) som er tilføyd til hvert punkt av destinasjonsadresseinformasjonen (7(j)) og, hvor videresendingsmidlet (33) under drift automatisk videresender den elektroniske melding i et gitt tidsøyeblikk som er avhengig av transmisjonsprioritetskoden, karakterisert ved at videresendingsmidlet (33) under drift automatisk velger kommunikasjonslinken (25) i det minste på grunnlag av transmisjonsprioritetskoden fra et antall kommunikasjonslinker, og bestemmer tidsøyeblikket for videresending av den elektroniske melding slik at tidsøyeblikket er innen et maksimum tidsintervall bestemt av transmisjonsprioritetskoden.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningen ytterligere er innrettet til å motta en overførende klientkode (3(1), ... (3(l)), som er tilordnet en forutbestemt klient og hvor anordningen under drift automatisk produserer en spesifisert faktura for den klient som er assosiert med overføringsklientkoden.

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningen ytterligere er innrettet til å motta en overføringsklientkode (3(1),...

3(1)) tilordnet en forutbestemt klient, og hvor anordningen under drift automatisk bestemmer et svartelefonnummer tilordnet den forutbestemte klient på grunnlag av overføringsklientkoden, for automatisk å frembringe svarmeldinger.

4. Anordning i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at anordningen ytterligere er innrettet til å motta telefonnummeret for en overføringsmaskin (21, 22) og at anordningen under drift kontrollerer om det nevnte telefonnummer korresponderer til overføringsklientkoden og, dersom dette ikke er tilfellet, ikke videresender den elektroniske melding som er mottatt.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at anordningen videre er innrettet til å motta et personlig identifikasjonsnummer (PIN) og at anordningen under drift kontrollerer om nevnte overførings-klientkode korresponderer til det personlige identifikasjonsnummer, og dersom dette ikke er tilfellet, videresender ikke anordningen den elektroniske melding som er mottatt.

6. Anordning i samsvar med et av kravene 2-5, karakterisert ved at anordningen ytterligere er innrettet til å motta en serienummerkode (4(1),... (4(N)), og at anordningen (20) under drift kontrollerer om den elektroniske melding som er assosiert med serienummerkoden kan videresendes, og dersom dette ikke er tilfellet blokkerer anordningen videresending derav.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at, under drift, overfører videresendingsmidlet den elektroniske melding til mer enn én destinasjonsadresse på grunnlag av destinasjonsadresseinformasjonen.

8. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen videre er innrettet til å motta en transmisjonskvalitetskode (13) og at videresendingsmidlet under drift videresender minst den andre informasjon med en kvalitet som er bestemt av overføringskvalitetskoden.

9. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen videre er innrettet til å motta en leveringsmåte-kode (15) valgt ut i fra en av de følgende muligheter: en "direkte leveringsmåte-kode" som regulerer videresendingsmidlet til å videresende minst den andre informasjon direkte til en mottaksmaskin (26, 27) som er tilknyttet destinasjonsadresseinformasjonen, en "sentral leveringsmåte-kode" som regulerer videresendingsmidlet til å videresende minst den andre informasjon til en sentral fordelingsanordning (30) for fordeling av elektroniske meldinger til mottaksmaskiner (26, 27) som er anordnet i dens nærhet, hvor den sentrale fordelingsanordning (30) velges av videresendingsmidlet (33) på grunnlag av avstanden fra adressen som er assosiert med destinasjonsadresseinformasjonen, en "postal leveringsmåte-kode" som regulerer videresendingsmidlet til å videresende minst den andre informasjon, valgfritt via en sentral fordelingsanordning (30), til en mottaksmaskin på et postkontor som er valgt av videresendingsmidlet (33) på grunnlag av avstanden fra den adresse som er assosiert med destinasjonsadresseinformasjonen.

10. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen videre er innrettet til å motta en omslagsark-layout-kode (17), og at videresendingsmidlet (33) under drift videresender minst den andre informasjon som er tilveiebrakt med omslagsarkinformasjon, idet videresendingsmidlene (33) bestemmer innholdet av omslagsarkinformasjonen som en funksjon av omslagsark-layout-kode.

11. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at dekodingsmidlet (31) omfatter "optisk karaktergjenkjennelsesmidler" (OCR).

12. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at videresendingsmidlet (33) under drift arrangerer forskjellige elektroniske meldinger i grupper på grunnlag av deres destinasjonsadresseinformasjon (7(j)) og deres transmisjonsprioritetskode (8(j)), og videresender gruppene med elektroniske meldinger automatisk i form av koblete blokker.

13. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at videresendingsmidlet (33) under drift velger kommunikasjonslinken (25) fra en av de mulige kommunikasjonslinker: en telefonforbindelse, en ISDN-forbindelse, en elektronisk mail-forbindelse og enhver ønsket kombinasjon derav.

14. System, omfattende en anordning ifølge et av kravene 1-13 og en PC-anordning (22) som er utstyrt med inngangsmidler (40), fremvisningsmidler (43) og en prosessor (42) som er tilkoblet både inngangsmidlene og fremvisningsmidlene og kan tilkobles en kommunikasjonslink (24) for å sende og motta data, hvor prosessorene (42) er utstyrt med midler for: å motta meldinger som blir matet inn via inngangsmidlene (40) og som omfatter i det minste kontrollinformasjon (3,4,7(j), 8(j), 10,13,15,17) og annen informasjon, hvor kontrollinformasjonen omfatter minst én gruppe av destinasjonsadresseinformasjon (7(j)) og ytterligere minst én transmisjonsprioritetskode (8(j)) som er assosiert med hver gruppe av destinasjonsadresseinformasjon (7(j)) for å spesifisere prioriteten for hvilken melding skal overføres med, og at det legges ut minst ett elektronisk omslagsark og at dette fremvises på fremvisningsmidlene, hvor minst det ene elektroniske omslagsark omfatter minst én seksjon for kontrollinformasjon med minst én transmisjonsprioritetskode (8(j)), og overføring av den elektroniske melding via kommunikasjonslinken (24) til en anordning i samsvar med et av kravene 1-13.

15. System i samsvar med krav 14, karakterisert ved at midlene for å legge ut det elektroniske omslagsark og for å fremvise det på fremvisningsmidlet genererer en overføringsklientkode (3(i)) og en assosiert serienummerkode (4(n)) som en kontroll for å identifisere senderen av den elektroniske melding.

16. System i samsvar med et av kravene 14 eller 15, karakterisert ved at midlene for å legge ut det elektroniske omslagsark og for å fremvise det på fremvisningsmidlet genererer en overføringsskvalitetskode (13) for å bestemme overføringskvaliteten for den elektroniske melding.

17. System i samsvar med et av kravene 14-16, karakterisert ved at midlene for å legge ut det elektroniske omslagsark og for å fremvise det på fremvisningsmidlet genererer en leveringsmåte-kode (15) for å bestemme den måten som skal benyttes for levering ved den adresse som korresponderer til destinasjonsadresseinformasjonen (7(j)).

18. System i samsvar med et av kravene 14-17, karakterisert ved at midlet for å legge ut det elektroniske omslagsark og for å fremvise det på fremvisningsmidlet genererer en omslagsark-layout-kode (17) for å kontrollere layouten av det skjulte faksomslagsark ved levering til adresser som korresponderer til destinasjonsadresseinformasjonen (7(j)).

19. Fremgangsmåte for å motta og videresende elektroniske meldinger som hver omfatter minst én seksjon inneholdende kodet kontrollinformasjon (3, 4, 7(j). 8(j). 10,13,15,17) og annen informasjon, hvor kontrollinformasjonen omfatter minst én gruppe av destinasjonsadresseinformasjon (7(j)), hvor fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: å dekode den kodete kontrollinformasjon, og lagre, for hver elektroniske melding, den dekodete kontrollinformasjon sammen med den andre informasjon i et minne (32), å lese, for hver elektroniske melding, den dekodete kontrollinformasjon sammen med den andre informasjon ut av minnet (32), og overføre minst den andre informasjon av den elektroniske melding via en kommunikasjonsforbindelse (25) valgt på basis av minst den ene gruppe av destinasjonsadresseinformasjon, å motta en transmisjonsprioritetskode (8(j)) som er tilføyd til hvert punkt av destinasjonsadresseinformasjonen (7(j)) og under drift automatisk videresende den elektroniske melding i et tidsøyeblikk som er avhengig av transmisjonsprioritetskoden, karakterisert ved å, under drift, automatisk velge kommunikasjonsforbindelsen (25) minst på grunnlag av transmisjonsprioritetskoden fra et antall av kommunikasjonsforbindelser, og at tidsøyeblikket for videresending av den elektroniske melding bestemmes slik at tidsøyeblikket er innen et maksimalt tidsintervall bestemt av transmisjonsprioritetskoden.