NO322176B1 - Anvendelse av pox inducere omfattende en kombinasjon av henholdsvis flere pox virus og parapox virus for fremstilling av medikamentet for prefinal tumorterapi for a lindre smerte og optimalisere velbefinnende til pasienter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av multipotente paraimmunitetsinducere (kopperinducere) på grunnlag av kopper- og parakopperiruser og komponenter derav, i kombinasjon for fremstilling av legemidler for nye indikasjonsområder og terapier, som det fra før av ikke finnes noen virksomme og ingen uskadelige legemidler.

Preparater fra attenuerte, ikke-formeringsdyktige og ikke-immunogene kopper- og parakopperiruser (også som "kopperinducer") griper inn i den uspesifikke henholdsvis paraspesifikke, fylogenetiske eldre delen av komplekse immunsystemer (naturlig immunsystem, innat immunsystem, primitivt immunsystem) fortrinnsvis regulerende, reparerende og restaurerende. Derfor blir disse kopperindusererene angitt nedenfor også angitt som "bioregulatorer". På cellulært nivå aktiverer kopperinducerene makrofager, modulerer NK-cellene og videre lymforetikulære celler, og på humoralt nivå styrer de dannelsen av forskjellige cytokiner, for eksempel interleukin 1 a, interleukin 2,6 og 12, tumornekrosefaktor, CS A eller interferoner (cytokin frigjørere). En anvendelse for behandling av dyr med kopperinducere og en sammenstilling av de tilsvarende eksperimentelle resultatene finnes i B. Mayr og A. Mayr: "Zum derzeitigen Stand der praklinischen Forschung tiber die Wirksamheit und Tierarztl. Praxis, Bd. 23 (1995) 542-552. Dette nye profylakse- og terapikonseptet har vært kjent innen dyremedisin.

Viktig og nytt er i rammen av foreliggende oppfinnelse den overraskende oppdagelsen at de gjennom kopperindusert frigjøring av cytokiner begunstiger dannelsen av subtype 1 av T-hjelper-celler (Thl), og som kjent fra litteraturen, blokkering av dannelsen av subtype 2 (Th2). Th2-celler styrer det humorale immunsvaret som kan bli utløst av mastceller ved produksjon av IgE allergiske reaksjoner av øyeblikkelig type (antistoffbetingede allergier). Thl-cellene kan dermed ifølge oppfinnelsen forhindre som antagonister de Th2-celle øyeblikkelig allergier henholdsvis forminske bestående allergier av øyeblikkelig typen. Thl-cellene agerer med cellene sykdomsspesifikt som spesifikke celler i immunsystemet og står i forbindelse (reagerer med) med zytokinene interleukin 1 og 2, interferoner, CSF og TNF, dvs. med zytokiner, som blir frigjort ved behandling med kopperinducere. Faren for utløsning av IgE betingede allergi er dermed ikke gitt.

Kopperinducere er i mellomtiden blitt opprustet innen humanmedisin, som i dyremedisin, i betydelig grad med hensyn på virksomhet og uskadeliggjørelse. Fremgangsmåter for fremstilling derav og anvendelse derav som legemiddel og profylakse og terapi av bestemte sykdommer er beskrevet i DE-C-44 05 841. Fremstilling av kopperinducer foregår som i fremgangsmåten beskrevet i DE-C-44 05 841. De for produksjon av kopperinducere nødvendige utgangsviruser blir fortrinnsvis isolert ved formering av attenuerte kopper- og parakoppervirusstammer i cellekulturer, fortrinnsvis i cellelinjen VERO henholdsvis i primære eller sekundære høneembryo-fibroblast-cellekulturer. Det anvendes bare virushøstinger med en infeksjonstiter på

>10<T,>° ODft/ml. Virushøstningene av attenuerte kopperstammer blir inaktivert kjemisk-fysikalsk, for eksempel med minst 0,05% Q-propiolakton med hensyn på kopperstammer. Etter en rensing ved sentrifugering ved 4000 g i løpet av 30 minutter (eller andre kjemi-fysikalske metoder) blir det til kopperinduseren tilsatt en stabilisator, som et karbohydrat, i et flerverdig sukker, et protein, fortrinnsvis Gelatine (Polygeline (Wz)) i mengde på 2,5%, med hensyn på kopperstammen. Det på denne måten oppnådde preparatet blir fordelt, lyofilisert og lagret ved +4°C. Fremstilling av det bruksferdige legemiddelet foregår som beskrevet i DE-C-44 05 841 ved oppløsning av lyofilisatet i sterilt destillert vann. En dose tilsvarer 1 ml oppløst lyofilisat og skal minst inneholde 640, fortrinnsvis minst 1280 VSV-virkningsenheter.

Som beskrevet i DE-C-44 05 841 kan det ved siden av anvendelse av hele viruspartikler også anvendes strukturelementer av de enkelte virusstammene, for eksempel fusjons-proteiner, adsorpsjonsproteiner eller 39 KD proteinet til parakopperviruser, som såkalte "tomme skall" av kopperviruser for fremstilling av kopperinducere. En inaktivering er i slike tilfeller ikke lenger nødvendig.

En detaljert beskrivelse av de enkelte fremstillingstrinnene og muligheter for kopperindusere fra kombinasjoner av flere kopper- henholdsvis parakopper-virusstammer er beskrevet i DE-C-44 05 841 som det her refereres til.

Innenfor rammen av anvendelse som legemiddel var det ikke bare mulig å bekrefte den i dette patentskriftet oppførte indikasjonen for kopperinduceren ifølge oppfinnelsen fra kombinasjoner av kopperviruser, men det ble også overraskende med hell oppdaget nye anvendelsesmuligheter for kopperindusere med hensyn på profylakse og terapi hvor det i lang tid ikke har eksistert virksomme, parenterale eller orale uskadelige legemidler og som skal administreres også for vedvarende applikasjon for eksempel overdosering.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig også i forlengelse av det som blir beskrevet i DE-C-44 05 841 en ny indikasjon for anvendelse av kopperinducer på grunnlag av kopper- og parapox viruser for profylakse og terapi av sykdommer i mennesker. Disse nye indikasjonene er basert på det overraskende funnet som omfatter at disse kopperinducerene innvirker på et ødelagt immunsystem ikke bare med hensyn på forhøyning, henholdsvis stimulering av henholdsvis redusert og supprimert aktivitet, men også med hensyn på en reduksjon av patologiske økte immunparametere innvirker regulerende i det optimale fysiologiske området. For forståelse av den regulatoriske virkningen til kopperinducere med hensyn på bioregulering som finner sted mellom immun-, hormon-og nervesystemet, må det realiseres at de enkelte humoralene som cellulære aktiviteter i immunsystemet blir gjensidig styrt og kontrollert på en stimulerende og supprimerende måte. Gjennom induksjon av cellulære som humorale (oppløselige) komponenter av det komplekse immunsystemet med kopperinducere oppstår et ikke-celleregulerende system i organismen. Dette kan for eksempel foregå ved at tallet eller aktiviteten til spesifikke effektorceller (for eksempel makrofager, leukocyter, T-celler, NK-celler) henholdsvis øker eller synker eller at produksjonen av cellulære og humorale kommunikasjons-molekyler (for eksempel IL-1 eller 2, interferon osv.) øker eller reduseres. Dermed reagerer hver organisme individuelt alt etter funksjonstilstanden til dets forsvarssystem ved begynnelsen av behandlingen med kopperinduceren. Det her anvendte begrepet "bioregulering" med kopperinducere går følgelig langt over den vanlige forståelse av en såkalt "immunoterapi". Dermed kan for eksempel etter kopperinducerbehandling tallet av leukocyter i pasientene stige og i motsatt fall kan tall på NK-celler i deres aktivitet være like eller til og med bli mindre. For å utligne feilregulering av immunsystemet må det ikke samtidig i alle immunologiske parametere føre til en stimulering eller supprimering, i det bare bestående definisjoner henholdsvis høye verdier blir utlignet. Individualiseringen i det fysiologiske normbegrepet ved behandling med kopperinducere er derfor et helt nytt resultat. På grunn av at en intervensjon av kopperinducere i individuelle immunsystemer også samtidig virker regulerende på nerve- og hormon-systemet skal kopperinducere ikke bli definert som immunreguleirngsmidler, men det blir her foreslått å anse de som bioreguleirngsmidler. Et slikt bioreguleirngsmiddel som også er uskadelig ved sterk overdosering og som ikke påvirker den fysiologiske "normalverdien" til immunsystemet og som ved feilfunksjoner virker regulerende med hensyn på en fysiologisk normalisering, dvs. at hele funksjonaliteten blir stabilisert henholdsvis forbedret, er ikke tidligere kjent innenfor medisinen. Kopperinducere egner seg følgelig fremragende for profylaktisk og metafylaktisk anvendelse i pasienter med et feilregulert immunsystem, for eksempel ved forskjellige immundefekte geneser, som for eksempel etter en immunsuppressiv terapi, ved immunsuppressive hovedområder eller gjennom eksogene innvirkninger, som stressituasjoner, uvanlige belastninger, lange

reiser, akutte infeksjonsforekomster i omgivelsene. For profylaktisk paramunisering er det som regel tilstrekkelig med 2 til 3 injeksjoner av et kopperinducerpreparat på etter hverandre følgende dager kort før en ventet belastning. Metafylaktiske eller terapeutiske

tilførsler av kopperinducere bør foregå minst tre dager henholdsvis helt til tydelig reduksjon av de kliniske symptomene. Etter alvorlige sykdommer, spesielt etter overståtte infeksjonssykdommer, bør rekonvalesensperioden bli understøttet med 2 til 3 injeksjoner av et kopperinducerpreparat pr uke helt til fullstendig helbredelse.

Det er overraskende funnet at kopperinducere egner seg enkeltvis eller i kombinasjon som adjuvanter, ledsagende terapeutika for redusering henholdsvis forhindring av uønskede skader etter en kjemoterapi eller strålebehandling ved bekjempelse av tumorer henholdsvis for forhindring av metastaser. Behandlingen med kopperinducere etter tidligere erfaring blir i disse tilfellene gjennomført ved forskjellige tidspunkter. I begynnelsen får pasientene 5 til 10 injeksjoner a 1 ml (i.m.) minst 640 VSV-virkningsenheter på etter hverandre følgende dager. Deretter blir det administrert 2 til 3 injeksjoner pr uke i minst 3 uker og senere en injeksjon pr uke. I tumorpasienter, hvor alle kliniske og immunologiske undersøkelser er resultatløse, kan viderebehandlingen bli redusert til 2 injeksjoner pr måned. I de ikke helt entydige tilfellene bør det bli administrert over et lengre tidsrom (uker til måneder) ytterligere en injeksjon pr uke.

En ytterligere overraskende anvendelsesmulighet for kopperinducere enkeltvis eller i kombinasjon er anvendelse ved prefinale tumorterapier, som ikke er opererbare og tumorsykdommer hvor det ikke eksisterer ytterligere terapier, for reduksjon av utålbare smerter og for forbedring av hvordan pasientene føler seg og dermed livskvaliteten til pasienten. I slike tilfeller blir kopperinduceren administrert minst to ganger pr uke henholdsvis etter subjektivt ønske til pasienten. Denne behandlingen er kompatibel med de for tiden anvendte sterke analgetika som morfin. De fører til og med til en reduksjon til opphør av de tidligere anvendte analgetika.

Det er også funnet at langtidsterapi med kopperinducere til HlV-pasienter fører overraskende til en forbedring av immunstatusen, idet det i tillegg til og med kan føre til en reduksjon av HlV-antigen innholdet i blodet. Det oppnås følgelig ved en optimalisering av velbefinnelse en effektøkning og en positiv innstilling for forvaltning av sykdommen. Opportunistisk sekundæirnfeksjon blir redusert henholdsvis avsluttet uten post-infeksiøse komplikasjoner, for eksempel Herpes simplex, Herpes Zoster, Pseudomonas infeksjoner, influensatype infeksjoner. Behandlingsmetoden tilsvarer den for tumorpasienter. Også HlV-positive pasienter som skal opprettholde infeksjonsforsvar må motta pockerinducer hele livet (muligens en gang pr uke). Når infeksjoner oppstår blir det med en gang påbegynt en intensiv daglig behandling med kopperinducer og dette blir først ytterligere redusert når det oppstår en tydelig klinisk forbedring.

Ey ytterligere funn er langtids-ledsagelsesterapi ved multippel sklerose for reduksjon av sykdomsanfall og for forlenging av intervallene mellom to anfall. Behandlingen foregår som i tumorpasienter. Behandlingen må likeledes foregå hele livet. Erfaringer har lenge foreligget for barn og eldre pasienter ved behandling med kopperinducere enkeltvis eller i kombinasjon.

Det er også mulig med anvendelse av kopperinducer enkeltvis eller i kombinasjon for operasjonsprofylakse for redusering henholdsvis bekjempelse av hospital infeksjoner og for optimalisering av leging av sår. Det er foretrukket at behandlingen begynner 3 til 5 dager før operasjonen og dette fortsetter helt til minst 3 dager etter operasjon. Det mest gunstige er intramuskulær administrering, men også intranasal applikasjon av ikke-oppløste lyofilisater (dvs. pulvere) i nesehulrommet er mulig.

Behandling med kopperinduser egner seg overraskende også for subsituterte terapier (som antibiotika) til dårlig eller ikke legende sår eller hudutslett hvor konservativ terapi ikke hjelper. Typiske eksempler for dårlig legende sår eller hudutslett er Ulcus cruris, panaritum og kroniske åpne eksemtilstander. I slike tilfeller har det vist seg gunstig ved siden av parenterale applikasjoner å foreta behandlingen over de gjeldende områder av huden med tilsvarende preparater, for eksempel pulvere, salver, kremer, vann, innstilt ved en pH-verdi på omtrent 7 til 8.1 slike tilfeller oppnår pasientene daglig en inducer-injeksjon helt til sårene har lukket seg. En kontinuerlig lokal applikasjon ved hjelp av egnede salver, for eksempel bepanten (Wz) øker i tillegg legingen.

Kopperinducere anvendt på grunnlag av kopper- og parakopperviruser for de nye indikasjonene kan anvendes uten skade ved overdosering og også ved langtidsbehandling. Et parenteralt appliserbart profylaktikum henholdsvis terapeutikum som oppfyller disse kriteriene er inntil nå ikke kjent. At behandlingen ikke er skadelig er et viktig kriterium innen medisinen . I dag finnes det heller ingen profylaktikum henholdsvis terapeutikum som for de nevnte indikasjonsområdene har en tilstrekkelig virksomhet.

De for tiden kjente såkalte immunmodulatorene, som BCG, Levamisol, C. parvum og Freunds adj uvants, er på den ene siden ikke uskadelige og virker dessuten bare ensporet, dvs. enten stimulerende (stimuleringsmidler, adjuvants u.a.) eller supprimerende (immunsuppresjon). Et legemiddel som innehar begge egenskapene og som i lys av denne definerte bioreguleringen innehar optimale fysiologiske parametere, finnes ikke. Også for de andre oppfinneriske kliniske anvendelsesområdene henholdsvis indikasjonene, som substituert tumorterapi, smertebekjempelse i prefinalestadier, AIDS-behandling i HIV-positive pasienter, langtidsbehandling ved multippel sklerose, understøttelse ved sårleging er sammenlignbare ikke skadelige og virksomme legemidler som før ikke har vært kjent.

Følgelig omfatter foreliggende oppfinnelse anvendelse av pox inducere omfattende en kombinasjon av henholdsvis flere pox virus og parapox virus for fremstilling av medikamentet for prefinal tumorterapi for å lindre smerte og optimalisere velbefinnende til pasienter.

Anvendelse av de oppfinneriske anvendte kopperinducere for de her beskrevne indikasjonene kan foregå parenteralt eller lokalt, for eksempel intranasalt, som aerosolspray, oralt, rektalt eller vaginalt. Det er foretrukket at kopperinducerene blir applisert intramuskulært. Fremstilling legemiddelpreparater foregår på vanlig måte. Preparatet må derimot bli innstilt på en pH-verdi fra omtrent 7 til 8.

Følgende eksempler skal beskrive oppfinnelsen ytterligere.

Som kopperinducer blir det her beskrevet kombinasjonspreparater på grunnlag av kopper- henholdsvis parakopperviruser, og de blir nedenfor angitt som "Conpind". Innhold pr dose 1280 VSV-virkningsenhet. En dose blir oppløst 1 ml vann.

EKSEMPEL 1

Siden april 1994 ble i en immunologisk legepraksis behandlet totalt 17 pasienter sekis ganger hver 3. til 5. dag med 1 ml Conpind intramuskulært. Før begynnelsen og etter avslutning av behandlingen ble de kliniske og immunologiske dataene oppnådd og dokumentert. Det dreide seg om pasienter med en forhøyet infiserbarhet av forskjellige geneser og følgelig forskjellige vanskelige kliniske sykdommer som for eksempel residiverende Erysipel, residiverende Herpesinfeksjoner, colitis, sinusitis samt allergier. De intramuskulære injeksjonene ble tålt meget bra og det oppsto ingen lokale eller systemiske bivirkninger. I alle 17 pasienter ble det rett etter denne korte behandlingen oppdaget en tydelig forbedring av generell befinnende. Som positive bivirkninger ble det oppdaget høyere appetitt, for eksempel med vektøkning, samt en positiv innvirkning på stemningen. Alle pasientene ble minst gransket i 1 år. I dette tidsrommet forekom i 10 pasienter ingen nye infeksjoner og når det gjelder de gjenværende 7 var infeksjonsforekomsten tydelig redusert.

I forhold til dette meget enhetlige positive funnet ved den kliniske vurderingen av behandling med Conpind var forholdet av immunologiske parametere individuelt meget forskjellig. Patologiske forhøyede verdier sank i løpet av den relativt korte behandlingsvarigheten som varte i maksimalt 3 uker, mens reduserte verdier økte. Immunologiske parametere som ved begynnelsen av behandlingen lå i normalområdet ble ikke forandret. Disse er følgelig ikke i nedenfor angitte tabell 1 spesielt oppført. I tabell 1 angis typiske immunologiske parametere fra 3 pasienter som eksempel. Det har hendt at de forskjellige verdiene i en enkelt pasient noen ganger har vært forhøyet og andre ganger redusert. Interessant og overraskende er dessuten at til og med en 82 årig pasient har reagert positivt på behandlingen.

EKSEMPEL 2

I en klinikk ble 15 pasienter med alvorlig henholdsvis ikke behandlingsmulige virale infeksjoner behandlet med Conpind. Behandlingen foregikk daglig med en dose Conpin intramuskulært helt til det ble oppnådd tydelig forbedring av de kliniske symptomene. Pasientene oppnådde dermed helt til fullstendig rekonvalesens en dose Conpin pr uke. Det dreide seg om 15 pasienter med forskjellige herpes infeksjoner (H. simplex, H. genitalis, Zoster), hepatitt B samt residiverende virale infeksjoner fra forskjellige opphav. Som angitt i tabell 2 viste det seg også for disse pasientgruppene at enkelte immunologiske parametere steg i pasienten, mens andre ble redusert. Generelt dominerte antall pasienter hvor leukocyt- og lymfocyt antallet, når også uvesentlig, økte. Også CD4/CD8-forholdet samt Th-cellene steg også signifikant i gjennomsnitt. Derimot ble det ikke oppdaget noen signifikant forandring av antall Ts-celler.

EKSEMPEL 3

I en immunologisk legepraksis ble 15 pasienter med forskjellige tumorer behandlet ifølge samme skjema som angitt i eksempel 1 (6 Conpind-doser hver 3. til 5. dag). Fire pasienter kom til behandling i praksisen etter positiv operasjon og avsluttet bestrålning, og 3 kom etter operativ fjerning av tumorer og 8 etter en kjemoterapi. Deres immunologiske status ble undersøkt før begynnelse av behandlingen samt etter siste behandling. Alle pasientene ble vurdert i minst 1 år. Behandlingen ble tålt meget godt av alle pasientene. Det ble ikke oppdaget noen lokale eller systemiske bivirkninger. Allmenn befinnende forbedret seg i alle pasientene og dessuten hadde Conpind behandlingenen positiv innvirkning på apetitt og stemningen til pasienten. Tumorene ble også i enkelte pasienter redusert.

Metastaser fremkom ikke i undersøkelsesområdet på 1 år.

I tabell m til V er det i enkelte eksempler oppstilt innvirkning av behandling på

tumorpasienten med Conpind i immunologiske parametere. Verdier som i begynnelsen av behandlingen ligger i normalområdet er ikke forandret, og er heller ikke oppført. Det er overraskende at de enkelte parameterene i disse pasientene er forhøyede, mens andre er redusert. Ofte lå disse bevegelsene til og med i normalområdet, men viste derimot tydelig at pasienten hadde reagert positivt på behandlingen. Det er også interessant at til og med meget gamle pasienter som pasient nr. 27 som var 93 år gammel reagerte positivt på behandlingen. Hvilke funksjonsmekanismer som ligger til grunn for de gjeldende reaksjonene mellom de enkelte parameterene er ikke enda kjent. Det er derimot blitt bevist at de enkelte parameterene forandrer seg forskjellig etter en Conpind-behandling i retning av fysiologisk normalisering og at denne bioreguleringen alltid fører til sunnhetsmessig nytte for pasienten.

EKSEMPEL 4:

Innvirkningen på en kontinuerlig behandling med Conpind på utvikling av skadelige bivirkninger i løpet av henholdsvis etter en stråle- henholdsvis kjemoterapi er det undersøkt på 7 tumorpasienter. 14 av disse pasientene ble primærtumoren operativt fjernet og 3 pasienter ble på grunn av tilstedeværende metastaser ikke operert. Alle 7 pasientene mottok en kjemoterapi henholdsvis med cisplatin eller endoksan. I tillegg mottok to opererte pasienter og en pasient uten operasjon stråleterapi. Samtlige pasienter oppnådde i begynnelsen av stråle- henholdsvis kjemoterapi daglig en dose Conpind samt i behandlingsintervallet 2 til 3 ganger pr uke hver en dose Conpind. I ingen av pasientene (2 menn, 5 kvinner) fremkom fryktet kjemoterapi- henholdsvis stråleskader. Pasientene følte seg bra og var postivit motivert. Behandling med Conpind ble påbegynt etter avsluttet kjemoterapi henholdsvis strålebehandling: de følgende 5 ukene pr uke to dager hver med en dose Conpind, deretter pr måned to doser Conpind intramuskulært. Frem til nå har Conpind-pasientene best helse (begynt paramunisering for 31/2 henholdsvis 2 år siden). I retrospektive studier oppnådde sammenlignbare pasienter i løpet av henholdsvis etter en kjemoterapi eller strålebehandling de kjente store organisme og psykiske skader.

EKSEMPEL 5

15 pasienter med inoperabel og ferdigbehandlede tumorsykdommer, som til tross tilsvarende smertebekjempelse under sterke smerter og depresjoner og som følgelig var suicid rammet, ble det påbegynt behandling med Conpind for å innvirke på smertene og unngå depresjoner. Det dreide seg om 3 pasienter med kolon carcinom som allerede systematisk hadde blitt metastasert over hele kroppen. To kvinner led av et mamma-carinom med metastaser i hjerne, ryggmarg, lunge og andre organer. Det var ventet nært forestående død av alle 5 pasientene. I dette stadiet oppnådde pasientene daglig henholdsvis hver 2 til 5 dager helt til dødsfallet en dose Conpind intramuskulært. Allerede etter 3 til 5 applikasjoner ble smertene redusert og de forsvant også delvis fullstendig. Tilfeldig og fullstendig uventet ble psyken til pasientene også forandret. De mistet depresjoner, ble betydelig optimistiske og følte seg subjektivt bra. To av disse pasientene forlangte til og med å bli utskrevet fra klinikken i det de var sikre på at de var leget. Alle pasientene døde derimot i løpet av 2-5 måneder etter begynnende Conpind-behandling i en tilstand av optimistisk velbefinnelse.

I en ytterligere pasient med generalisert prostata carcinom, som måtte bli behandlet med morfin, kunne morfin uten ulemper bli benyttet.

EKSEMPEL 6

7 HlV-infiserte (5 fortsatt uten symptomer, 2 med begynnende Conpind-behandling med influensalignende sumptomer, en pasient med storflaket Herpes Zoster) ble i 1 til 3 år behandlet med Conpind i 3 faser. I første fase mottok de i løpet av 10 dager daglig en dose Conpind. Den påfølgende andre fasen varte i 5 uker. I løpet av denne tiden ble de to dager pr uke behandlet med en dose Conpind. Deretter begynte tredje fase hvor de kontinuerlig mottok 1 til 2 ganger pr måned en dose Conpind. Alle 7 HlV-infiserte er frem til i dag symptomfrie og fullstendig arbeidsdyktige. De influensalignende symptomene til de to syke pasientene samt Zoster-pasieten forsvant allerede noen dager etter begynnende behandling. En Postzoster Neutritis forekom ikke. I en pasient ble virusantigen-innholdet i blodet undersøkt. Det ble redusert i løpet av 4 uker med mer enn 50%. De HlV-infiserte forlangte at de månedlige Conpind-dosene nå ble gitt hver uke. De HlV-infiserte personene følte seg med dette behandlingsskjemaet mye bedre. Deres angst for nye depresjoner eller sykdommer kunne på denne måten bli begrenset.

EKSEMPEL 7

Erfaringer med positive resultater fra langtidig følgeterapi er tilgjengelig for 5 multippel sklerose pasienter. Pasientene er 25 år gamle (2 kvinnlige), opp til 72 år (en mann). De resterende to pasientene (menn) har en alder på mellom 50-60 år. Conpind-behandlingen ble påbegynt før 3 år og fortsatte helt til nåværende tidspunkt. Pr uke mottok pasientene en dose Conpind to dager. Alle 5 pasienter beretter om meget god tålbarhet, en positiv innvirkning på syken, en tiltagende forlenging av intervallet mellom nye MS-utbrudd samt et mildere forløp når det gjelder nye utbrudd. En sjette kvinnelig pasient (13 år gammel) som i løpet av de senere to årene har lidd av multippel sklerose, men som fortsatt kan gå, ble behandlet intramuskulært med en dose Conpind, i det hun i løpet av de 3 siste ukene har lidd av forsterket urin og avførings-inkontinens. Etter bare en gangs behandling med Conpind ble det oppnådd en fullstendig remissjon av inkontinens i løpet av 5 timer.

EKSEMPEL 8

De positive innvirkningene av profylaktiske og ledsagende Conpind-behandling kunne i stor grad bli dokumentert i pasienter med forestående operasjoner. Profylaktisk, daglig applikasjon av Conpind (intramuskulært, nasal-lyofilisat ikke oppløst) med eller uten antibiotika 3 til 2 dager før operasjonen har vist seg bra i tallrike operasjoner i minst 5 klinikker. Conpind blir administrert to til tre ganger (hver med en dose) i påfølgende dager. Etter operasjonen kan behandlingen bli gjentatt. Totalt er 60 pasienter med forskjellige operasjonsindikasjoner (bypass, ablatio mammae, exstirpatio uteri osv.) blitt behandlet på denne måten. Generelt er det blitt berettet om forbedret sårleging (primær-leging, ingen komplikasjoner, forkortelse av legingsprosesser). Ikke i noe tilfelle fremkom sykehus infeksjon.

EKSEMPEL 9

12 pasienter med leverskader med forskjellig omfang etter diagnostisert hepatitt A, B eller C-infeksjon ble behandlet som i eksempel 6 i 3 år med Conpind. Preparatet ble injisert intramuskulært. Pasientene berettet om smertefrihet, forbedret allmenntilstand med arbeidsdyktighet. Det ble berettet om redusert relevant leverparameter, for eksempel y-GT transaminaser. Tilbakefall har ikke enda forekommet. Dermed kan kopperinducer bli anvendt for regenerering av hepatocyter og for behandling av leversykdommer med kroniske forløp.

Tilhørende vurdering av manglende skadelighet av kopperinducer, enkeltvis og i kombinasjon.

Manglende skadelighet til kopperinducer PMD-AVI og PIND-ORF og kombinasjonen Conpind beviser langtidsbehandling i selvforsøk henholdsvis i storfamilie og venne-kretser. Fra 1972 til 1982 ble paramunitetsinducer fra kopperviruser (forløperpreparater av Conpind, for eksempel Duphapind®, Baypamun®, PIND-AVL PIND-ORF, Paravi) anvendt regelmessig, dvs. minst en gang i løpet av 2 måneder for å øke infeksjons-motstanden og for stressprofylakse lokalt (oral (gurgling) eller nasalt (innsnufsing)). En lokal kur besto av 6 til 10 applikasjoner med en avstand på 4 til 24 timer.

Ytterligere personer fra familie- og vennekretsen ble underkastet fra 1983 regelmessig parenteral behandling med kopperinducere. Det ble pr år gjennomført 6 til 8 kurer hver med 2 til 3 injeksjoner med hver en dose kopperinduser ad us. vet. (intet kombinasjons-preparat, for eksempel Duphapind®, Baypamun®) for profylakse og metafylakse.

Siden 1993 anvendte samme personkrets for dette formålet Conpind i det det ved akutte infeksjonsfarer også ble kombinert med lokale og parenterale applikasjoner. I ingen av de nevnte tilfellene har det oppstått negative bireaksjoner eller allergier, mens virksom-heten ble totalt opprettholdt. Ved siden av parenteral, oral og nasal anvendelse har det vært beskyttende på vanskelig legende sår eller skader også lokal applikasjon ved hjelp av salver.

Claims (4)

1. Anvendelse av pox inducere omfattende en kombinasjon av henholdsvis flere pox virus og parapox virus for fremstilling av medikamentet for prefinal tumorterapi for å lindre smerte og optimalisere velbefinnende til pasienter.

2 Anvendelse ifølge krav 1 hvor medikamentet er for parenteral eller lokal administrering.

3. Anvendelse ifølge ett av krav 1 eller 2, hvor medikamentet administreres intranasalt, oralt, rektalt, vaginalt eller intramuskulært.

4. Anvendelse ifølge ett av kravene 1-3, hvor medikamentet administreres to ganger ukentlig.