NO321121B1

NO321121B1 - Bicykliske polyaminosyre-metallkomplekser, fremgangsmater for fremstilling av disse og deres anvendelse ved medisinsk avbildning

Info

Publication number: NO321121B1
Application number: NO20015991A
Authority: NO
Inventors: Marc Port
Original assignee: Guerbet Sa
Priority date: 1999-06-09
Filing date: 2001-12-07
Publication date: 2006-03-20
Also published as: HUP0201468A3; FR2794744B1; HU227966B1; HUP0201468A2; ATE233762T1; CN1354751A; AU5540400A; CN1196702C; RU2232763C2; US6440956B1; FR2794744A1; EP1183255A1; CA2376497A1; IL146304A; BR0011436A; DE60001564T2; MXPA01011439A; EP1183255B1; KR20020008218A; WO2000075141A1

Abstract

Det beskrives metallchelater av amider av formel (1) hvor R representerer formel (II) for anvendelse i medisinsk avbildning.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører metallchelater avledet fra en tetranitrogen-holdig makrocyklisk gruppe kondensert med en pyridylkjerne, fremgangsmåter for fremstilling av disse og deres anvendelse innen medisinsk avbildning.

Anvendelsen av chelater med et paramagnetisk eller radioaktivt kation av enkelte derivater av denne kondenserte makrocyklus innen avbildningsteknikk, har vært foreslått ved flere anledninger. Det kan således henvises til patentene EP-A-0 438 206, EP-A-0 570 575 og EP-A-0 579 802, som beskriver forbindelser med formel

hvor X kan være en karboksylat- eller fosfatgruppe og R kan være en alkyl- eller fenylgruppe, eller hvor én av R-gruppene er en gruppe som danner en binding med et biologisk makromolekyl.

Blant disse har den forbindelsene hvor A= B = CH, R = H, X = C02' og

M = Gd, kjent som PCTA, vært gjenstand for grundige studier, beskrevet i Inorganic Chemistry, 36(14), 2992-3000 (1997) og Magn. Reson. Chem., 36, S200-208 (1998); hvor forfatterne særlig angir at PCTA er bemerkelsesverdig ved at den har spesielt høy longitudinell relaksasjon, n, siden den er ca. «2 times» den for de gadolinium-chelater som benyttes som kontrastmidler innen human magnetisk resonanstomografi.

Det er kjent at n karakteriserer effektiviteten av paramagnetiske produkter tit å frembringe en sterk bildekontrast, og det er spesielt fordelaktig og uventet at de paramagnetiske produktene ifølge oppfinnelsen oppviser relaksasjonsverdier, n, på 10 til 15 ganger mer enn de for de kommersielt tilgjengelige forbindelsene, men ikke bare for et magnetfelt på 0,5 tesla, men også på 1 tesla, som er feltet for de fleste vanlige avbildningsanordninger, og selv ved 1,5 tesla, som er feltet for anordninger med den beste ytelse. Siden disse nye chelatene i tillegg til deres gunstige magnetiske egenskaper, er stabile in vitro og in vivo, særlig med hensyn til mulig nedbrytning av komplekset, har lav osmolalitet og en gunstig terapeutisk indeks og, avhengig av R-gruppens natur, kan oppvise fremragende vaskulær persistens eller organspesifisitet, vil de med fordel kunne benyttes som kontrastmidler for magnetisk resonanstomografi eller innen nukleærmedisinen når metallionet er et radioelement.

Foreliggende oppfinnelse vedrører metallchelater av forbindelsen med formel

hvor

R har formelen

og

- Z er en binding eller en gruppe valgt fra gruppene CH2, CH2-CO-NH eller (CH2)2-NH-CO, - Z' er en binding eller en gruppe valgt fra gruppene O, S, NQ, CH2, CO, CO-NQ, NQ-CO, NQ-CO-NQ eller CO-NQ-CH2-CO-NQ, - Z" er en binding eller gruppe valgt fra gruppene CO-NQ, NQ-CO eller

CO-NQ-CH2-CO-NQ,

- p og q er heltall, hvor summen av disse har en verdi fra 0 til 3,

- Ri, R2, R3. R4 og R5 er uavhengig av hverandre, valgt fra gruppene H, Br, Cl, I, CO-NQ1Q2 og NQ1-CO-Q2, hvor Qi og Q2 som er like eller forskjellige, er H eller (Ci-C6)-alkyl, eventuelt avbrutt av ett eller flere oksygenatomer og hvor minst én av Ri - til Rs- gruppene er en amidogruppe, eller Ri, R3 og R5, uavhengig av hverandre, er H, Br, Cl eller I, og R2 og R4 har formelen

slik at Z'" er en gruppe valgt fra gruppene CO-NQ, CONQ-CH2, CO-NQ-CH2-CO-NQ, CO-NQ-(CH2)2-NQ-CO og NQ-CO-NQ, og R'1( R 3 og R'5, som kan være like eller forskjellige, er H, Br, Cl eller I, og Q'i og Q'2 som er like eller forskjellige, er H eller (Ci-C6)-alkyl, eventuelt avbrutt av ett eller flere oksygenatomer,

Q er H eller {Ci-C4)-alkyl, hvor alkylgruppene eventuelt kan være mono- eller polyhydroksylert.

Metallionene kan være paramagnetiske ioner, som f.eks. Gd<3*>, Fe<3+>, Tb<3*>, Mn2*, Dy3* eller Cr<3*>, eller radioaktive ioner, så som <99m>Tc, <67>Ga eller11 ^n. De ionene som danner mindre stabile chelater, som kan forårsake transmetallisering, som f.eks. Ca<2*> eller Zn<2*>, utgjør også del av oppfinnelsen. De paramagnetiske chelatene av Ga<3*> og Mn<2*>, er særlig egnet for magnetisk resonanstomografi. De paramagnetiske chelatene av Gd<3*> er særlig foretrukne.

For bedre hydrofilitet og bioforlikelighet av forbindelsene foretrekkes det at Ri til R5 på samme fenylring omfatter fra 6 til 20 OH-grupper og likeledes at en eventuelt forekommende CONQiQ2-gruppe, eller eventuelt CONQ'iQ'2 omfatter fra 6 til 10 OH-grupper. Det er også å foretrekke at R2 og R4 er like og utgjør CO-NQ1Q2, som hver omfatter 6 til 10 OH-grupper, eller gruppen III, hvor hver CONQ'iQ'2 omfatter fra 6 til 10 OH-grupper. Foretrukket er også forbindelser hvor Ri, R3 og R5 er valgt fra jod- eller brom-atomer, i likhet med R'i, R'3 og R 5, når de forekommer.

Relaksasjonen av forbindelsene og deres in vivo farmakokinetiske forhold avhenger særlig av deres antall fenylringer. For eksempel er det mulig å skjelne mellom de forbindelser hvor p og q er 0, særlig når R2 og FU er CO-NQiQ2, og de hvor summen av p og q har en verdi fra 1 til 3, eller enda bedre 1 eller 2, og R2 og R4 eventuelt har formel III.

Når R2 og FU i forbindelser med formel I, er CO-NQiQ2, er Qi og Q2 fortrinnsvis C2-C6-alkylgrupper, eventuelt avbrutt av ett oksygenatom.

Videre foretrekkes forbindelser med formel I, hvor Q er H, og blant disse, de hvor Z er CH2 eller CH2CONH, Z er en gruppe valgt fra CONH, CONHCH2CONH eller NHCONH og Z" er valgt fra CONH og CONHCH2CONH, og når Z"' forekommer, at den fortrinnsvis er CONH eller CONHCH2CONH.

Endelig er en annen gruppe spesifikke forbindelser slike hvor p og q begge er 1, Z er CH2 eller CH2CONH, Z' og Z" er valgt fra CONH og CONHCH2CONH, og R2 og R4 er CONQiQ2, med Ri, R3 og Rs fortrinnsvis valgt fra Br og I.

Andre foretrukne forbindelser er de som er angitt under punktene (i) til (ix) nedenfor: (i) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor p og q er 0 og R2 og R4, som er like, er -CONQiQ2, hvor hver -CO-NQiQ2-gruppe omfatter fra 6 tit 10 -OH-grupper; (ii) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor p og q er 0; R-t, R3 og Rs er like og er valgt fra Br og I, og R2 og FU som er like, er -CO-NQiQ2, hvor hver -CO-NQiQ2-gruppe omfatter fra 6 til 10 -OH-grupper; (iii) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor summen p + q ikke er 0, hver forekommende -CO-NQiQ2-gruppe omfatter fra 6 til 10 -OH-grupper, og Ra og FU ikke har formel III. Blant disse forbindelsene er de hvor p + q er 1 eller 2 mer foretrukne. (iv) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor summen p + q ikke er 0, hvor Ri. R3 og Rs er like og er valgt fra Br og I, og R2 og R4, som er like, er -CO-NQiQ2, hvor R2 og R4 begge omfatter fra 6 til 10 -OH-grupper. Blant disse forbindelsene er de hvor p + q er 1 eller 2 mer foretrukne. (v) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor Z er CH2 eller CH2-CO-NH, Z' er en gruppe valgt fra CO-NH, CO-NH-CH2-CO-NH og NH-CO-NH; Z" er en gruppe valgt fra CO-NH og CO-NH-CH2-CO-NH; R2 og R4, som er like, er -CO-NQiQ2, idet R2 og FU begge omfatter fra 6 til 10 -OH-grupper, og Ri, R3 og R5 er like og er valgt fra Br og I. Blant disse forbindelsene er de hvor p + q er 1 eller 2 mer foretrukne. (vi) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor Z er CH2 eller CH2-CO-NH, Z er en gruppe valgt fra CO-NH, CO-NH-CH2-CO-NH eller NH-CO-NH, Z" er valgt fra

CO-NH og CO-NH-CH2-CO-NH; Z" er, når den forekommer, CO-NH eller CO-NH-CH2-CO-NH, og summen p + q er 1 eller 2. (vii) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor R2 og FU er CONQ1Q2 og Q1 og Q2 er polyhydroksylerte CrC6-alkylgrupper, eventuelt avbrutt av et oksygenatom. (viii) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor Z er CH2 eller CH2-CO-NH; Z og Z" er valgt fra CO-NH og CO-NH-CH2-CO-NH, p og q begge er 1, og R2 og FU er CONQ1Q2. Blant disse forbindelsene foretrekkes de hvor:

R2 og R4 sammen omfatter fra 6 til 20 OH-grupper, eller

Ri, R3 og R5 er like og er valgt fra Br og I, og hvor R2 og R4 begge omfatter fra 6 til 10 OH-grupper.

(ix) Chelat av forbindelsen med formel I, hvor summen p + q er 0, R2 og FL, har formel III, og Ri, R3 og R5 er like og er valgt fra Br og I.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel I som består i

omsetning av den kondenserte makrocykliske gruppe med formel

med en forbindelse med formel R'OOC-CHX-(CH2)2-COOR\ hvor X er en utgående gruppe, så som et halogenatom, fortrinnsvis brom, eller en (Ci-C3)-alkansulfonat-, tosylat- eller triflatgruppe, og R' er H eller (CrC3)-alkyl eller benzyl, og hydrolysering eller hydrogenering av de funksjonelle estergruppene når R' er forskjellig fra H,

for å oppnå heksasyren med formel

omsetning av et salt eller et oksyd av det metall som skal komplekseres med heksasyren, for å oppnå det tilsvarende chelat eller et av dets salter med en base, og endelig, omsetning av aminet RNH2, hvor R har samme betydning som i formel I, med chelatet i nærvær av et middel som aktiverer de funksjonelle karboksylsyregruppene, for å oppnå triamidet med formel I.

Syren med formel V og dens metallchelater, særlig det av gadolinium, og deres salter med en base, som f.eks. NaOH, som er mellomprodukter ved syntesen av produktene med formel I, omfattes også av foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen vedrører også blandinger som omfatter en forbindelse med formel I, for magnetisk resonansavbildning når M representerer et paramagnetisk kation, eller for nukleærmedisin når M representerer et radioelement, eller for radiologi når M er kationet av et tungt atom som absorberer røntgenstråler, hvor nevnte blandinger eventuelt kan omfatte de tilsetningsstoffer og bærere som er vanlige ved peroral eller parenteral administrering.

Endelig, vedrører oppfinnelsen medisinske avbildningsmetoder som består i å administrere en blanding omfattende en forbindelse med formel I, til pasienten og observere det området som skal studeres ved magnetisk resonans, ved scintigrafi eller ved bruk av røntgen.

De diagnostiske blandingene ifølge oppfinnelsen kan, sammen med en forbindelse med formel I, omfatte tilsetningsstoffer, som f.eks. antioksydanter, buffere, osmolalitetsregulerende midler, stabiliserende midler, kalsium-, magnesium-elter sinksalter, eller små andeler av andre chelater av disse kationene eller av komplekseringsforbindelser. Formuleringseksempler er angitt i litteraturen og særlig i Remingtor<V>s Pharmaceutical Science, 18. utg. (1990) Mack. Pub. Co.

Enhetsdosen vil avhenge av kontrastmidlets natur, av administrasjonsmåte, av pasienten og særlig av den aktuelle lidelses natur. For intravenøs injeksjon og observasjon ved magnetisk resonans, vil konsentrasjonen av løsningen være mellom 0,001 og 0,5 mol/liter og, avhengig av omstendighetene, vil pasienten bli administrert fra 0,001 til 0,1 mmol/kg.

Kontrastmidlene ifølge oppfinnelsen kan benyttes til visualisering av hjernen, organer som f.eks. hjertet, lever eller nyrer og hele, eller en del, av det vaskulære system, og til å studere perfusjonen av disse områdene og til å karakterisere permeabilitet, tumorale, inflammatoriske eller iskemiske anomalier.

De forskjellige trinn av syntesen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen foretas under betingelser som er analoge med de beskrevet i litteraturen for reaksjoner av samme type.

Den makrocykliske forbindelse med formel IV, kan fremstilles etter fremgangsmåten ifølge Richman & Atkins, beskrevet i Inorg. Chem., 32,5257-5265

(1993).

Nitrogenatomene substitueres, for eksempel ved hjelp av en a-bromglutar-syreester i nærvær av en uorganisk eller organisk base, som f.eks. NaOH, NazCOa eller NføHs^, oppløst i et polart løsningsmiddel, så som en alkohol, eller fortrinnsvis et aprotisk løsningsmiddel, så som acetonitril eller tetrahydrofuran.

De funksjonelle estergruppene hydrolyseres ved hjelp av en base eller en syre, i vandig eller vandig/alkoholisk miljø.

Komplekseringen foretas på konvensjonell måte, som for eksempel beskrevet i US-patent 5 554 748 eller i Heiv. Chim. Acta, 69, 2067-2074 (1986).

For å oppnå gadoliniumchelatet, kan GdCI3 eller Gd203 omsettes med forbindelsen med formel V i vandig løsning ved en pH på mellom 5 og 6,5. Kationet av et kompleks oppnådd fra en forbindelse med formel V eller I kan også byttes ut, når det tillates av de to kompleksenes relative stabilitet, særlig med en ionebytterharpiks.

Den relative andel av isomerene i den oppnådde blanding kan, som følge av nærværet av de tre asymmetriske karbonatomene, modifiseres ved å holde en vandig løsning av chelatet innen en pH i området 3 ved en temperatur på mer enn 80°C i noen få dager.

Amideringsreaksjonen kan foretas i vandig miljø, eventuelt i nærvær av et tredje løsningsmiddel, som f.eks. dioksan eller tetrahydrofuran, med et aktiverings-middel, som f.eks. et løselig karbodiimid, for eksempel slike som bærer en amin-gruppe beskrevet i J. Org. Chem. 21, 439-441 (1956) og 26, 2525-2528 (1961) eller omtalt i US-patent 3 135 748 eller som bærer en kvartær ammoniumgruppe beskrevet i Org. Synth. V, 555-558, som angår 1-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)-karbodiimid (EDCI) og 1-cykloheksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbodimid-meto-p-toluen-sulfonat. Den kan også foretas med N-hydroksysulfonsuccinimid som beskrevet i Bioconjugate Chem., 5, 565-576 (1994), eller med 2-succinimido-1,1,3,3-tetrametyluronium-tetrafluorborat og analoger, beskrevet i Tetrahedron Letters, 30, 1927-1930(1989).

En annen fremgangsmåte består i å danne en intermediært aktivert ester ved omsetning, for eksempel med N-hydroksysulfosuccinimid (NHS) eller hydroksy-benzotriazol (HOBT), i nærvær av karbodiimid, så som EDCI, med chelatet V, som kan løses ved saltdannelse med et uorganisk kation, for eksempel ammonium eller natrium.

Med 2-etoksy-1-etoksykarbonyl-1,2-dihydrokinolin (EEDQ) kan reaksjonen foretas i et vandig/alkoholisk miljø.

Noen av RNH2-aminene er kjente forbindelser, mens andre vil bli fremstillet ved analogiprosesser, fortrinnsvis ved å tilkoble fenylkjernene trinn for trinn fra fenyi som omfatter Rr til R5-gruppene, og en substituent som, avhengig av omstendighetene, er egnet til å danne Z, Z' eller Z".

Det kan også henvises til patentene WO 96/09281 eller WO 97/01359 angående fremstillingen av forbindelser hvor Z er CH2CONH, p = q = 0,

Ri = R3 = R5 = halogen eller H, og R2 = R4 = CONQ1Q2.

I enkelte av forløper-aminoalkoholene HNQ1Q2l står Qi og/eller Q2 for CH2(CHOH)n{CH20CH2)r(CHOH)tCH2OH-gruppen, hvor t = 0, r = 0 eller 1 og n * 0 til 4; og disse kan fremstilles

fra et primært alkylamin eller en aminoalkohol, som er omsatt med et sukker, før reduksjonen av iminet som beskrevet i EP-A-675105 eller EP-A-558395, eller fra benzylamin, som er omsatt med et sukker og deretter med et eventuelt hydroksylert CrC6-alkylsulfat eller halogenid, før benzylgruppen fjernes ved katalytisk hydrogenering.

Det vil, avhengig av konfigurasjonen av det omsatte sukker, oppnås forskjellige stereoisomerer.

Aminoalkoholene kan, når r = 1 og n = t = 0, fremstilles fra 2-amino-etoksyetanol, som er omsatt med et passende hydroksylert alkylhalogenid eller epoksyd eller alternativt et hydroksylert alifatisk aldehyd, så som et monosakkarid, for å danne et imin som deretter reduseres katalytisk eller kjemisk.

Når r = n = 1, kan aminoalkoholene fremstilles ved omsetning av epoksydet CH2-CH-CH2-0-CH2-(CHOH)p-CH2OH med den passende primære

\

O

aminoalkohol, hvor nevnte epoksyder oppnås ved oksydasjon av tilsvarende etylenerte derivater med en persyre eller en peroksyimidsyre, som beskrevet i J. Org. Chem. 26, 659-663 (1961) og 48, 888-890 (1983).

Blant de aminoalkoholer som er fremstillet etter disse metoder skal nevnes de hvor

Qi = CH2(CHOH)4CH2OH og Q2 = Qi eller CH2(CHOH)CH2OH

Qi b CH2(CHOH)2CH2OH og Q2 = CH2CHOHCH20(CH2)2OH eller {CH2)2OCH2CHOHCH2OH

Qi = CH2(CHOH)3CH2OH og Q2 = (CH2)20(CH2)2OH.

I tilfeller hvor p og/eller q er forskjellig fra 0, vil Z-broen bli dannet mellom de to fenylkjernene, alt etter forholdene, før eller etter Z-broen.

For eksempel kan forbindelsen

fremstilles, når Z er en binding, fra difenyl-derivatene VII eller deres estere

hvor Z' har den samme betydning som i formel II.

Forbindelse VII hvor Z' er O, er beskrevet i Makromoleculare Chemie, 130,

103-144 (1969), den hvor Z' er NH er beskrevet i Indian J. Chem., 13,35-37 (1975), den hvor Z' er CH2 eller CO er beskrevet i J. Pharm. Sei., 55(3), 295-302 (1966), den hvor Z' er en binding er beskrevet i Synth. Comm., 24(22), 3307-3313 (1994) og den hvor Z' er S er beskrevet i II Farmaco, 44(7-8), 683-684 (1989).

Andre forbindelser VII kan fremstilles gjennom analogiprosesser; for eksempel når 71 er HNCONH, ved omsetning av 02NC6H4NCO med H2NC6H4COOH i vannfritt miljø eller, når Z' er NHCO eller CONH, ved omsetning av det aromatiske syreklorid med passende anilin oppløst i et aprotisk løsningsmiddel, så som CH2CI2, C6HSCH3 eller CH3CON(CH3)2, eller ved omsetning av den aromatiske syren med anilinet i nærvær av sulfonsyreklorid, trietylamin og dimetylaminopyridin, som beskrevet i Synth. Communications, 25(18), 2877-2881 (1995).

Reduksjonen av N02-gruppen i VII til NH2, kan foretas på kjent måte med hydrogen i nærvær av katalysatorer eller kjemisk.

Når Z i formel VI er CH2-CONH, omsettes glycin, hvor dens funksjonelle syregruppe er aktivert og hvis NH2-gruppe er beskyttet, med en forbindelse VI, hvor Z er en binding, eller med anilin som bærer en forløpergruppe for Z', som eventuelt er beskyttet.

Glycinet beskyttes for eksempel i form av karbamatet, særlig t-butylkarbamat (Synthesis, 48, (1986)) og benzylkarbamat (Chem. Ber., 65,1192 (1932)), i form av ftalimidet (Tetrahedron Letters, 25, 20, 2093-2096 (1984)), med en benzylgruppe (Bull. Soc. Chim. Fr., 1012-1015 (1954)) eller med en N-allylgruppe (Tetrahedron Letters, 22 16,1483-1486 (1981)). (Se også Protective Groups in Organic Synthesis, 315-349, T.W. Greene (John Wiley & Sons Inc.)). Beskyttelsesgruppen for NH2 bundet til Z fjernes i alminnelighet først etter at R-gruppen er dannet, idet en ftalimidogruppe konvensjonelt fjernes ved hjelp av hydrazin, mens en benzyl-oksykarbonyl- eller benzylgruppe fjernes ved katalytisk hydrogenering.

Når Z = CH2 og Z' * CONH eller CONHCH2CONH, kan 4-aminometylbenzoesyre, hvor NH2-gruppen er beskyttet i form av karbamatet eller imidet som beskrevet i J. Org. Chem., 43,2320-2325 (1978) eller i Ree. Trav. Chim. Pays-Bas, 79,688 (1960) omsettes med den substituerte benzoesyre, hvor den funksjonelle syregruppe er blokkert ved forestring.

Når Z er (CH2)2NHCO, kan RNH2 fremstilles ved omsetning av et overskudd av etylendiamin med en passende benzoesyreester som bærer en, eventuelt beskyttet, forløpergruppe for Z\ eller en mer komplett fraksjon av R.

Forbindelsen VI vil etter beskyttelse av NH2-gruppen og aktivert i form av syrekloridet eller med et peptid-koblingsmiddel, reagere med den forløpergruppe for Z" som bæres av den terminale fenylkjeme, hensiktsmessig substituert med Ri til R5, for å gi RNH2 etter avbeskyttelse.

Betingelsene for fremstillingen av RNH2-aminene vil lettere forstås etter lesing av de etterfølgende eksempler. Massespektra (elektrospray) for disse produktene, så som de i eksemplene, tilsvarer de forventede strukturer.

Forbindelser A og A': RNH2 med

Forbindelse A:

(a) 1 -deoksy-1 -(2,3-dihydroksypropyl)amino-D-galaktitoi fra a-D-galaktose: 35 g D-galaktose løses i 100 mL metanol inneholdende 17 g 3-aminopropandiol, hvorpå blandingen omrøres ved 25°C i 12 timer før tilsetning av 5 g 10% palladium-på-kull katalysator bg 40 mL vann for å hydrogenere iminet ved 60°C. Katalysatoren fjernes ved filtrering og blandingen konsentreres til 85 mL. Amino-alkoholen isoleres ved utfelling ved at den konsentrerte løsning tilsettes til 30 mL isopropanol ved ca. 35°C.

(b) 5-amino-2,4,6-tribromisoftalsyre:

156 g brom tilsettes langsomt til 300 mL av en vandig løsning av 50 g 5-aminoisoftalsyre og 55 mL 37% saltsyre. Etter omrøring over natten nøytraliseres bromoverskuddet ved tilsetning av en vandig natriumbisulfitt-løsning, før isolering av bunnfallet.

Utbytte: 90%.

(c) 5-(ftalimidoacetamido)-2,4,6-tribrom-isoftalsyre:

27 mL tionylklorid tilsettes langsomt til en løsning av 69 g N-ftaloylglycin i 200 mL dimetylacetamid ved 10°C, og etter omrøring i 2 timer tilsettes 100 g av den ovenfor oppnådde syre ved ca. 15-20°C. Etter henstand ved romtemperatur over natten, helles blandingen over i 800 mL varmt vann. Det isoleres derved 140 g sluttprodukt.

(d) Klorid av disyren ovenfor:

70 mL tionylklorid tilsettes langsomt ved 18°C, til en løsning av 100 g av disyren i 300 mL dioksan og 50 mL dimetylformamid. Det gule bunnfallet som dannes etter omrøring i 3 dager ved romtemperatur, frafiltreres og vaskes med metyl-t-butyleter. Det oppnås derved 70 g beige faststoff. (e) N,N,-bis(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-N,N,-bis(2,3-dihydroksypropyl)-2,4,6-tribrom-5-(ftalimido-acetamido)isoftalamid: 125 g av det galaktitol-avledede amin oppnådd under (a), løses i 610 mL N-metylpyrrolidon ved 80°C før tilsetning, ved 60°C, av 17 g Na2CC>3 og 102 g av disyrekloridet. Etter 2 timer ved denne temperatur, bringes reaksjonsblandingen tilbake til romtemperatur og filtreres. Filtratet helles over i 1,5 liter isopropanol, hvorpå det dannede bunnfall løses i vann og kromatograferes på en ionebytterharpiks i H+<->form for å fjerne utgangsaminet. Det oppnås derved 136 g av et fast produkt.

(f) Forbindelse A:

125 g av ftalimidet ovenfor, løses i 520 mL N-metylpyrrolidon og 175 mL vann ved 70°C og tilsettes 8 mL hydrazinhydrat før blandingen holdes i 2 timer ved 90°C. Denne blandingen avkjøles deretter til ca. 20°C og helles over i 1,6 liter etanol. Det dannede bunnfall renses ved at den vandige løsning av denne sendes gjennom en ionebyttemarpiks i H+<->form.

Forbindelse A':

(a<*>) Ved å omsette 3-aminopropandiol med D-glukose under de betingelser som er beskrevet ovenfor under trinn (a) for fremstillingen av forbindelse A, oppnås 1 -deoksy-1 -(2,3-dihydroksypropyl)-amino-D-glucitol.

Forbindelse A' kan oppnås ved å foreta de ovenfor beskrevne trinn (b) til (f) for fremstillingen av forbindelse A, ved å gå ut fra det glucitol-avledede amin oppnådd under (a') eller ved å foreta følgende trinn (e').

(e') 95 g av det glucitol-avledede amin oppnådd under (a') løses i 460 mL dimetylacetamid ved 90°C, før det ved 65°C tilsettes 32 mL trietylamin og 117 g av disyrekloridet beskrevet i trinn (d) ovenfor under fremstillingen av forbindelse A. Etter 4,5 timer ved 55-60°C bringes reaksjonsblandingen tilbake til romtemperatur og filtreres. Den oppnådde løsning helles ved 50°C, langsomt i en vandig hydrazin-løsning (11 mL i 115 mL vann), og etter 3 timer ved 80°C bringes blandingen tilbake til romtemperatur og surgjøres til pH 1 ved tilsetning av 1N vandig HCI-løsning. Bunnfallet fraskilles, og filtratet helles over i 3 liter etanol under omrøring. Det dannede bunnfall tørkes og renses deretter ved diafiltrering, for å fjerne det meste av

lavmolekylære forbindelser, hvorpå den oppnådde løsning kromatograferes på anion- og kationbyttemarpikser. Utbytte 60%.

Det endelige amin kan frysetørkes.

HPLC-analyse på Kolonne 2 med Eluent 2: CF3COOH i vann, pH 3,3/CH3CN

Forbindelse B: RNH2med

(a) 4-ftalimidometylbenzoesyre:

En blanding av 10 g 4-aminometylbenzoesyre, 14,5 g karbetoksyftalimid,

9,2 mL trietylamin og 140 mL tetrahydrofuran holdes i 72 timer ved tilbakeløps-temperatur. Det dannede bunnfall isoleres ved romtemperatur, og etter vasking med en vannløsning og tørking, oppnås 14,5 g av produktet. Smp. = 264°C.

(b) Klorid av syren ovenfor:

1 g trikaprylylmetylammoniumklorid (Aliquat® 336) og 5,3 mL tionylklorid tilsettes til en løsning av 13,5 g av syren i 55 mL dioksan. Etter omrøring i 12 timer ved 80°C, konsentreres blandingen til tørrhet og det gjenværende faststoff vaskes med diisopropyleter. Vekt = 14 g.

(c) 2,4,6-tribrom-5-(ftalimidometyl-benzamido)isoftalsyre:

14 g av syrekloridet og 15 g 5-amino-2,4,6-tribromisoftalsyre løses i 50 mL N-metylpyrrolidon og blandingen holdes ved 100°C i flere timer. Løsningen helles ved ca. 20°C, over i 300 mL vann og det resulterende bunnfall omkrystalliseres fra isopropanol for å gi 5,5 g sluttprodukt.

HPLC (high performance liquid chromatography): Kolonne nr. 1: Symmetry® C18; 100Å; 5 um; I = 25 cm; d = 4,6 mm (Waters).

Eluent nr. 1: CH3COONH4 i vann (0,005M)/CH3CN.

Gradient: 80 vol% til 20 vol% over 15 minutter; strømningshastighet 1 mUminutt;

tr = 4,5 minutter.

(d) Klorid av syren oppnådd ovenfor:

5,6 mL dimetylformamid og 9 mL tionylklorid tilsettes til en løsning av 5,5 g av syren i 40 mL dioksan, hvorunder temperaturen holdes lavere enn 5°C. Etter 30 minutter helles blandingen over i 150 mL vann og det dannede bunnfall isoleres. Vekt = 4,6 g.

(e) Forbindelse B:

2,3 g av syrekloridet tilsettes til en løsning av 4 g aminoalkohol 1-deoksy-1-{2,3-dihydroksypropyl)-amino-D-galaktitol i 15 mL N-metylpyrrolidon ved 65°C. Etter 3,5 timer tilsettes 4 mL vann, hvorpå blandingen bringes til 90°C før tilsetning av 0,3 mL hydrazinhydrat. Etter 2 timer ved 90°C helles løsningen, ved romtemperatur, over i 80 mL etanol. Det isolerte bunnfall løses i 10 mL vann og løsningen renses ved pH 1, ved kromatografi på en anionharpiks i OH- form, av Amber1ite®-type, og deretter gjennom en kationharpiks i H+<->form av IMAC®-type og tilslutt gjennom en OH' anionharpiks. Det oppnås 2 g amin.

HPLC: Kolonne nr. 2: LiChrospher®; 100 RP18; 5 um; I« 25 cm; d = 4 mm. Eluent nr. 2: CF3COOH i vann pH 3,3/CH3CN.

Gradient: 98 vol% til 77 vol% over 25 minutter; strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr: 18 til 22 minutter.

Forbindelse C: RNH2med

2,3 g av syrekloridet fremstillet etter trinn (d) ovenfor, settes ved 65°C til 5,5 g disorbitylamin i 30 mL N-metylpyrrolidon. Etter 4 timer ved 65°C tilsettes 8 mL vann og deretter, ved 90°C, 0,3 mL hydrazinhydrat. Etter 2 timer ved denne temperatur helles reaksjonsblandingen, ved ca. 20°C, over i 130 mL vann. Det resulterende bunnfall vaskes med etanol og løses deretter opp igjen i 10 mL vann, hvorpå

løsningen bringes til pH 1,5 og deretter renses ved kromatografi på anion- og kationbytterharpikser. Det oppnås således 1,7 g av aminet.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 2;

tr: 18 minutter

Forbindelse D: RNH2 med

(a) N,N'-[bis(2,3I4I5,6-pentahydroksyheksyl)]-2-4,6-tribrom-5-(glycylamino)-isoftalamid: 1. 15 g disorbitylamin løses i 60 mL N-metylpyrrolidon ved 80°C, og 1,6 g tørt natriumkarbonat tilsettes til blandingen ved 60°C, etterfulgt av 9,6 g 5-(ftalimido-acetamido)-2,4,6-tribromisoftalsyreklorid. Etter omrøring i 1 time ved denne temperatur og 16 timer ved romtemperatur, fjernes bunnfallet og løsningen helles over i 160 mL isopropanol. Vekten av det isolerte bunnfall er 20 g.

2. Hydrazinolyse:

20 g av produktet ovenfor og 1,7 mL hydrazinhydrat tilsettes til 40 mL vann ved 70°C. Etter omrøring i 3 timer surgjøres blandingen til pH 4 ved tilsetning av 6N saltsyre ved romtemperatur. Det resulterende bunnfall fjernes og filtratet nøytraliseres ved tilsetning av en 1N vandig NaOH-løsning. Hydrazinoverskuddet fjernes ved omvendt osmose. Den gjenværende løsning behandles med 1 mL sterk kationbytterharpiks og deretter med 6,5 mL svak anionbyttemarpiks.

Sluttproduktet ekstraheres deretter fra løsningen ved at den fester til en sterk kationbytterharpiks i H+<->form, hvorfra den elueres med en fortynnet vandig NaCI-løsning(0,1M). Vekt = 8g.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 3;

Gradient: CF3COOH i vann (pH 3,4)/CH3CN fra 95 vol% til 50 vol% over 50 minutter; strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr * 7 minutter.

(b) 4-[4-nitrobenzamido]benzoesyre:

10 g 4-nitrobenzoesyreklorid tilsettes langsomt til 7,4 g 4-aminobenzoesyre og 36 mL dimetylacetamid, mens temperaturen holdes lavere enn 25°C. Etter omrøring i 24 timer, tilsettes 50 mL metylenklorid ved 10°C for å utfelle det ønskede produkt. Etter vasking med vann og tørking isoleres 14,5 produkt.

(c) 4-[4-aminobenzamido]benzoesyre:

En suspensjon av 13,6 g av syren ovenfor i 180 mL vann som var tilsatt 24 mL 1N vandig NaOH-løsning og 1,4 g palladium-på-kull (10%), utsettes foret hydrogen-trykk på 0,6 MPa i 4 timer.

pH av den endelige suspensjon bringes deretter til ca. 10 før filtrering gjennom Celite® for å fjerne katalysatoren. Bunnfallet som dannes under surgjø ringen av filtratet til pH 5,3 , isoleres og tørkes.

Vekt = 10,6 g; Smp. >260°C.

(d) 4-[4-(ftalimidoacetamido)-benzamido]-benzoesyre:

3,2 mL tionylklorid tilsettes dråpevis til en løsning av 9 g ftalimidoeddiksyre i 40 mL dimetylacetamid ved 10°C, hvorpå det etter omrøring i 3 timer, tilsettes 10,5 g av den ovenfor oppnådde aminosyre ved en temperatur på mindre enn 20°C.

Etter omrøring i 12 timer helles blandingen over i 400 mL vann, hvoretter det isolerte bunnfall vaskes med varmt vann. Vekt etter tørking: 18 g. Smp. > 260°C.

(e) Klorid av syren oppnådd ovenfor:

2,5 mL tinylklorid tilsettes til 10 g av syren suspendert i 50 mL dioksan og

1 mL dimetylformamid, hvoretter blandingen under omrøring, holdes ved 50°C i 5 timer. Etter tilsetning av ett volum diisopropyleter, isoleres 10 g bunnfall.

Syren kan også suspenderes i toluen med trikaprylylmetylammoniumklorid som katalysator. (f) N,N'-bis(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-2,4,6-tribrom-5-(4-[4-(ftalimidoacetamido)-benzamido]-benzoylglycylamino)-isofta(amid: En løsning av 2,25 g av syrekloridet med 5 g N,N'-bis(2,3,4,5,6-penta-hydroksyheksyl)-2,4,6-tribrom-5-(glycylamino)isoftalamid og 0,7 mL trietylamin i 25 mL dimetylacetamid eller N-metylpyrrolidon holdes under omrøring i 12 timer og helles deretter over i 60 mL etanol. Det isoleres derved 6,2 g bunnfall.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 3;

tr = 27-35 minutter (blanding av isomerer).

(g) Hydrazinolyse:

En løsning av 0,6 mL hydrazinhydrat i 10 mL vann tilsettes til en løsning av 10 g av det ovenfor oppnådde ftalimid i 40 mL dimetylacetamid ved 80°C. Etter omrøring i 3 timer ved denne temperatur, helles den avkjølte blandingen over i 125 mL etanol. Det isoleres 9 g bunnfall som så renses ved behandling av dets vandige løsning med en sterk anionbytter (OH ) harpiks og deretter svak kationbytter (H<+>) harpiks.

Vekt = 8g.

Reaksjonsblandingen kan også surgjøres for å separere det utfelte ftalo-hydrazid, hvorpå løsningsmidlet og lavmolekylære forbindelser fjernes ved ultrafiltrering før endelig utfelling fra vandig etanol.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 3, men 90/10 (volumdeler) og isokratisk eluering ved 1 mL/minutt;

tr = 28-35 minutter.

Forbindelse E: RNH2 med

(a) 5-(4-nitrobenzamido)-2,4,6-tribromisoftalsyre:

50 g para-nitrobenzoesyreklorid og 75 g 5-amino-2,4,6-tribromisoftalsyre i 400 mL dioksan holdes ved tilbakeløpstemperatur i 18 timer. Etter avkjøling frafiltreres bunnfallet som så vaskes med 50 mL dioksan og tørkes.

Vekt«115g.

(b) 5-(4-aminobenzamido)-2,4,6-tribromisoftalsyre:

En løsning av 180 g av det ovenfor oppnådde nitro-derivat i 600 mL vann bringes til pH 6 ved tilsetning av 5N vandig NaOH-løsning og hydrogeneres under et trykk på 5 x 10s Pa i nærvær av platina av type 156 (Johnson Matthey) i 7 timer. Katalysatoren frafiltreres og vannet fordampes under redusert trykk. Vekt = 80 g. HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nt. 4; CF3COOH i vann (pH 2,8) med metanol (99/1, volumdeler); strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr: 3,6 minutter (18,8 minutter for nitro-derivatet).

(c) 5-(4-[4-(ftalimidometyl)benzamido)-benzamido]-2,4;6-tribrom'tsoftalsyre: En blanding av 10 g 4-aminometylbenzoesyre, 14,5 g N-karbetoksyftalimid og 9,2 mL trietylamin i 140 mL tetrahydrofuran holdes ved tilbakeløpstemperatur i 72 timer. Bunnfallet, isolert ved filtrering av reaksjonsblandingen ved romtemperatur, vaskes med dietyleter og 1N vandig saltsyreløsning. 14,5 g faststoff oppnås, hvorav 12,2 g løses ved 10°C i 90 mL N,N-dimetylacetamid og 3,5 mL tionylklorid. Etter omrøring i 3 timer tilsettes 23,4 g av anilinet oppnådd i det foregående trinn, hvorpå blandingen omrøres over natten før den helles over i 900 mL vann. Det isolerte bunnfall, vasket med vann, omkrystalliseres fra 200 mL dioksan.

Vekt = 30 g.

HPLC: Kolonne nr, 2; Eluent: CF3COOH i H20 (0,1M)/CH3CN (90/10, volumdeler) med en gradient etter 20 minutter, opp til 40/60 over 30 minutter; strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr = 26 til 29 minutter.

(d) Syrediklorid:

30,3 g av isoftalsyre-derivatet oppnådd i det foregående trinn, løses i 150 mL dioksan som inneholder 26 mL dimetylformamid og tilsettes dråpevis 42 mL tionylklorid ved 5°C. Etter 30 minutter ved 0°C helles blandingen over i 550 mL vann og det resulterende bunnfall frafiltreres og vaskes med vann og med ditsopropyleter. Vekt = 26 g etter tørking. (e) N, N'-bis(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-N, N'-bis(2,3-dihydroksypropyl)-2,4,6-tribrom-5-[4-(4-aminometylbenzamido)benzamido]isoftalamid: 1. 10 g av syredikloridet tilsettes til en løsning av 15 g 1 -deoksy-1 -(2,3-dihydroksypropyl)amino-D-galaktitol i 100 mL N-metylpyrrolidon ved 60°C. Etter omrøring i 4 timer ved denne temperatur, bringes blandingen tilbake til romtemperatur og helles over i 1 liter isopropanol. Det resulterende bunnfall isoleres og tørkes.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 5: CH3COONH4 i H20 (0,01M)/CH3CN; 85 vol% til 50 vol% gradient over 20 minutter; strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr = 16 minutter.

2. Fjerning av ftalimidgruppen:

20,4 g av faststoffet ovenfor tilsettes under omrøring til 80 mL N,N-dimetylacetamid ved 80°C, etterfulgt av 1,6 mL hydrazinhydrat løst i 20 mL vann. Etter 3 timer ved denne temperatur helles reaksjonsblandingen, ved romtemperatur, over i 1 liter etanol. Det resulterende bunnfall isoleres, tørkes og løses deretter i 40 mL vann. Det tilsettes ca. 2 mL 6N vandig HCI-løsning ved 0°C for å senke pH til 2. Blandingen filtreres deretter gjennom Celite® og renses ved passasje gjennom ionebytterharpikser (anionisk Amberlite® og kationisk IMAC®). Det oppnås derved 6 g av det ønskede produkt.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 5

tr = 24 til 29 minutter.

Forbindelse F: RNH2 med

(a) 50 g 1-deoksy-1-(2,3-dihydroksypropyl)amino-D-galaktitol løses i

300 mL dimetylacetamid ved 120°C og tilsettes deretter hurtig 38 g 5-(ftalimido-acetamido)-2,4,6-trijod-isoftalsyreklorid (fremstillet i henhold til US-patent 4 283 381) og 17 mL trietylamin ved 80°C. Etter omrøring i 5 timer ved 80°C, filtreres blandingen ved romtemperatur, filtratet helles over 800 mL isopropylalkohol og bunnfallet isoleres og tørkes.

Overskuddet av utgangsaminoalkoholen fjernes ved å kromatografere den vandige løsningen av dette bunnfallet gjennom H+<->harpiks.

Ftalimidgruppen hydrazinolyseres i vandig miljø for å gi N,N'-bis(2,3,4,5,6-pentahydroksyheksyl)-N,N'-bis(2,3-dihydroksypropyl)-2,4,6-trijod-5-{glycylamino)-isoftalimid. (b) 23 g 5-(ftalimidoacetamido)-2,4,6-trijodtsoftalsyreklorid og 12 mL trietylamin tilsettes tir70 g av aminet oppnådd under (a) løst i 200 mL dimetylacetamid. Etter omrøring i 24 timer ved romtemperatur, helles reaksjonsblandingen over i 1500 mL isopropylalkohol, og det dannede bunnfall isoleres.

Det derved oppnådde rå ftalimid løst i 160 mL vann ved pH 5,

kromatograferes gjennom 650 g Amberlite® XAD 16 harpiks, under eluering med en vann/metanol-blanding (65/35 volumdeler). Ftalimidets aminogruppe avbeskyttes ved hydrazinolyse: 57 g ftalimid behandles med 3 mL NH2-NH2 i 200 mL vann ved 80°C. Etter 3 timer utfelles ftalohydrazidet ved pH 1 og filtratet inndampes til en olje, som renses ved utfelling fra etanol og kromatograferes gjennom anionbytterharpiks (svakt basisk Amberlite®) og kationbytterharpiks (IMAC HPIII fra Rohm & Haas).

Analytisk HPLC. Kolonne nr. 2; Eluent nr. 8: H20/CH3CN; 95% til 80% gradient over 45 minutter.

tr = 33 til 49 minutter.

Under de samme betingelser kjennetegnes aminet oppnådd under (a) ved

tr = 6 til 16 minutter.

En annen blanding av isomerer av forbindelse F kan fremstilles ved å anvende fremgangsmåten ovenfor på 1-deoksy-1-(2,3-dihydroksypropyl)amino-D-glucitol.

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 8

Produkt oppnådd i trinn tilsvarende (a): tr = 7 til 24 minutter

Sluttprodukt: tr = 30 til 40 minutter.

I det etterfølgende er fremstilling av enkelte chelater ifølge oppfinnelsen beskrevet som illustrasjon.

Eksempel 1

3,6,9,15-tetraazabicyklo[9.3.1 ]pentadeka-1 (15), 11,13-trien-3,6,9-tri(a-glutarsyre) (formel V) og gadoliniumkompleks: 1. 20 g av heterocyklusforbindelsen 3,6,9-15-tetraazabicyklo[9.3.1 ]-pentadeka-1 (15),11,13-trien løses i 570 mL acetonitril og tilsettes ved 80°C, 34 g Na2C03) og deretter langsomt 77 g metyl-a-bromglutarat løst i 110 mL acetonitril. Etter 24 timer ved tilbakeløpstemperatur, filtreres blandingen ved ca. 20°C og filtratet inndampes til tørrhet. Det gjenværende faststoff renses ved kromatografi på silika under eluering med en etylacetat/heptan-blanding (6/4, volumdeler). Vekt = 25 g.

2. Hydrolyse:

En løsning av 5,8 g av produktet oppnådd i foregående trinn i 15 mL metanol som er tilsatt 42 mL 5M vandig NaOH-løsning, holdes ved 70°C i 3 dager. Etter tilsetning av 100 mL vann bringes løsningens pH til 6,5 ved tilsetning av en kationbytterharpiks (H<+>), og deretter bringes løsningen, etter filtrering, i kontakt med en anionbytterharpiks (OH ). Produktet frigjøres fra harpiksen med en eddiksyre/- vann-blanding (50/50, volumdeler).

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 6: H2S04 i H20 (0,037N)/CH3CN; gradient fra 100% til 20% (volumdeler) over 50 minutter; strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr = 12,5 til 13,5 minutter (flere topper).

3. Kompleksering:

3 g av syren og 1,9 g GdCI3 løses i 54 mL vann. Blandingen bringes til 55°C og pH til 5 ved tilsetning av en 1N vandig NaOH-løsning. Etter 3 timer ved 60°C filtreres blandingen ved ca. 20°C og helles deretter over i 100 mL etanol. Natrium-saltet av komplekset isoleres for å gi et utbytte på 70%.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 6;

tr = 15 til 16 minutter (flere topper).

Eksempel 2

Forbindelse med formel I

med

0,5 g av komplekset oppnådd i Eksempel 1 og 3,15 g av aminet RNH2 tilsettes til 10 mL vann. pH 6 innstilles ved tilsetning av en vandig NaOH-løsning (0.1N) før tilsetning av 2 ekvivalenter 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (EDCI). Etter 3 timer ved 40°C helles blandingen over i 100 mL etanol og bunnfallet isoleres.

Rensing foretas ved ultrafiltrering av den vandige løsning gjennom en polyetersulfonmembran med en molekylvektsperre på 3 Kdalton, etterfulgt av kromatografering på en kolonne av silanisert silika, LiChroprep® (RP2 og RP18 (50/50) referanseblanding) fra Merck, hvor elueringen foretas med en vann/CH3CN-blanding (gradient fra 98% til 95%).

Vekt* 0,8 g.

HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 7: H2O/CH3CN:

gradient fra 98 vol% til 70 vol% over 20 minutter; strømningshastighet 1 mL/minutt;

tr = 10 minutter.

Eksempel 3

Forbindelse med formel I

med

A) Galaktose-derivat:

8,3 g forbindelse A og 1,8 g av komplekset oppnådd i Eksempel 1, løses i 100 mL vann. Etter at pH er bragt til 6 ved tilsetning av 1N vandig HCI-løsning, tilsettes 2,7 g EDCI og 150 mg natriumsalt av N-hydroksysuccinimid-3-sulfonsyre (NHS). Etter omrøring i 2 timer helles løsningen over i 300 mL etanol, hvorpå det dannede bunnfall isoleres. Det kan renses ved preparativ høytrykks væske-kromatografi på LiChrospher® C18,100Å, 12 um (Merck) eller ved ultrafiltrering. Analytisk HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 7;

tr —12 minutter.

A') Glukose-derivat:

Ved omsetning av forbindelse A' med komplekset oppnådd i Eksempel 1 under samme arbeidsbetingelser som for A, oppnås den tilsvarende rå forbindelse med formel I. Sistnevnte kan renses ved kromatografi på en Purospher® RP18 kolonne, hvor eluering foretas med en H2O/CH3CN -blanding.

Endelig utbytte: 40%.

Eksempel 4

Forbindelse med formel I

med

2,5 g av komplekset oppnådd ifølge Eksempel 1 og 11 g av forbindelse B løses i 60 mL vann, hvorpå det etter tilsetning av 1M vandig HCI-løsning til pH 6, tilsettes 45 mL aceton, 0,5 g hydroksybenzotriazolhydrat (HOBT) og 2,3 g EDCI. Reaksjonsblandingen omrøres i 4 timer ved ca. 20°C, hvorunder pH regelmessig bringes tilbake til 6 ved tilsetning av 1N vandig NaOH-løsning. Løsningen helles over i 500 mL etanol, og det isolerte bunnfall tørkes.

Vekt = 11,7 g.

Produktet renses ved preparativ kromatografi under trykk på en LiChrospher® C18 kolonne, 10 um; I = 25 cm; d = 50 mm (Merck), hvor elueringen foretas med vann/acetonitril-blandrng under en gradient fra 95% til 90% over 20 minutter og deretter med 85% over 25 minutter; strømningshastighet 80 mL/minutt.

Utbytte = 45%.

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 8: H2O/CH3CN; 95% til 80% gradient over 45 minutter;

tr = 31 minutter.

Eksempel 5

Forbindelse med formel I

med

fremstillet etter fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 4, men med forbindelse C. Analytisk HPLC: kolonne nr. 2; Eluent nr. 8.

Retensjonstid 25 til 29 minutter.

Eksempel 6

Forbindelse med formel I

med

1,6 g av komplekset fra Eksempel 1 og 7 g av aminet E løses i 40 mL vann, hvorpå 0,3 g HOBT og 1,5 g EDCI tilsettes ved pH 6, etterfulgt av 30 mL aceton. Blandingen omrøres i 4 timer, mens pH holdes ved ca. 6. Bunnfallet oppnådd ved å helle løsningen over i 450 mL etanol, renses ved høytrykks preparativ kromatografi på en Purospher® kolonne; I = 250 mm; d = 40 mm; RP18; 10 fim; 120Å (Merck), idet elueringen foretas med en vann/acetonitril-blanding (90% til 80% gradient over 5 minutter); strømningshastighet = 80 mL/minutter.

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 3: Purospher®; RP18 end-capped; 5 |im; I = 250 mm; d ss 4 mm (Merck); Eluent nr. 7, men med gradient fra 85 vol% til 70 vol% over 10 minutter etter 20 minutter;

tr= 29 minutter.

Eksempel 7.

Forbindelse med formel I

med

Produktet fremstilles ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i foregående eksempel med aminet D.

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 4: Zorbax® 3005B-C18; I = 250 mm, d = 4 mm, Hewlett Packard®;

Eluent nr. 1, men med en 90% til 82% gradient over 60 minutter;

tr = 42 til 49 minutter.

Eksempel 8

Forbindelse med formel I

med

Produktet fremstilles ved å benytte analoge amideringsbetingelser til de i tidligere eksempler.

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 2

Eiuent nr. 7, men med 98% til 85% gradient over 40 minutter;

tr = 24 minutter.

Eksempel 9

Forbindelse med formel I

med

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent: H20/CH3CN i 95/5 (volumdeler) og deretter gradient etter 20 minutter for å nå 85/15 over 10 minutter; strømnings-

hastighet = 1 mL/minutt.

tr = 26 minutter.

Eksempel 10

Forbindelse med formel I

med

fremstilles ved omsetning av forbindelse F med komplekset fra Eksempel 1: 1 g av komplekset og 12 g amin F løses i 200 mL vann og pH bringes til 6 ved tilsetning av 6N vandig HCI-løsning. Det tilsettes deretter 0,1 g EDCI og 0,25 g HOBT. Blandingen holdes under omrøring i 48 timer, hvorpå pH bringes tilbake til 6 ved tilsetning av en 2% vandig NaHC03-lsøning. Det endelige råprodukt isoleres ved å helle blandingen over i 10 volumer etanol og renses ved preparativ kromatografi på en Purospher® RP19,10 um, 120Å kolonne (Merck) under eluering med en H20/CH3CN-blanding. Utbytte: 30%.

Analytisk HPLC: Kolonne nr. 2; Eluent nr. 8

tr = 12 minutter.

Claims

1. Metallchelat av en forbindelse med formel karakteriss rt ved at R har formelen og Z er en binding eller en gruppe valgt fra gruppen bestående av CH2, CH2-CO-NH og {CH2)2-NH-CO, Z er en binding eller et radikal valgt fra gruppen bestående av O, S, NQ, CH2, CO, CO-NQ, NQ-CO, NQ-CO-NQ og CO-NQ-CH2-CO-NQ, Z" er en binding eller et radikal valgt fra gruppen bestående av CO-NQ, NQ-CO og CO-NQ-CH2-CO-NQ, p og q er heltall, hvor summen av disse har en verdi fra 0 til 3, Ri. R2. R3. R4 og Rs er uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av H, Br, Cl, I, CO-NQtQ2 og NQrCO-Q2, hvor Qi og Q2 som er like eller forskjellige, er H eller (Ci-Ce)-alkyl, eventuelt avbrutt av ett eller flere oksygenatomer, og hvor minst én av Ri- til R5-gruppene er en amidogruppe, eller Ri, R3 og R5, uavhengig av hverandre, er H, Br, Cl eller I, og R2 og R4, som er like, har formelen slik at Z'" er et radikal valgt fra gruppen bestående av CO-NQ, CO-NQ-CH2-CO-NQ, CO-NQ-CHg, CO-NQ-(CH2)2-NQ-CO og NQ-CO-NQ, og R'i, R'3 og R'5l som er like eller forskjellige, er H, Br, Cl eller I, og Q'1 og Q'2 som er like eller forskjellige, er H eller (Ci-C6)-alkyl, eventuelt avbrutt av ett eller flere oksygenatomer, Q er H eller (Ci-C4)-alkyl, hvor alkylgruppene eventuelt kan være mono- eller polyhydroksylert.

2. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved a t p og q er 0 og R2 og R4 er CO-NQ1Q2.

3. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved atp + q ikke er 0 og R2 og R4 ikke har formel III.

4. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved atp + q er 1 eller 2, og R2 og R4 ikke har formel III.

5. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved a t Rr til R5-grupper på den samme fenylring tiisammen omfatter 6 til 20 OH-grupper.

6. Chelat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at eventuelt forekommende CONQiQ2-grupper, eller henholdsvis en eventuelt forekommende CONQ'iQ'2-gruppe, omfatter 6 til 10 OH-grupper.

7. Chelat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved a t Ri, R3 og R5 er like og valgt fra Br og I, og hvor Ri', R3' og R5', når de forekommer, er like og valgt fra Br og I.

8. Chelat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved atZer CH2 eller CH2-CO-NH, Z' er valgt fra COrNH, CO-NH-CH2-CO-NH, NH-CO-NH og Z" er valgt fra CO-NH og CO-NH-CH2-CO-NH, og Z'", når den forekommer, er CO-NH eller CO-NH-CH2-CO-NH.

9. Chelat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved atR2ogR4 representerer CONQ1Q2, d og Q2 er C2-C6-alkylgrupper, eventuelt avbrutt med et oksygenatom.

10. Chelat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at Zer CH2 eller CH2CONH, Z' og Z" er valgt fra CO-NH og CO-NH-CH2-CO-NH, p og q er 1 og R2 og R4 er CONQiQ2.

11. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at p=q=0; Z=CH2CONH; R1=R3=R5=Br; R2=R4=CON(CH2(CHOCH)4CH2OH)2 eller CON-CH2(CHOH)4CH2OH I CH2-CHOH-CH2OH

12. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at p=1,2; q=0; Z=CH2; Z'=CONH; R1=R3=R5=Br; R2=R4=CON(CH2(CHOH)4CH2OH)2 eller CON-CH2(CHOH)4CH2OH I CH2-CHOH-CH2OH

13. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at p=q=1; Z=CH2CONH; Z'=CONH; Z"=CONH-CH2CONH; R1=R3=R5=Br; R2=R4=CON(CH2(CHOH)4CH2OH)2.

14. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at p=q=0; Z=CH2CONH; R1=R3=R5=Br; Q>Q'2=CH2(CHOH)4CH2OH eller Q'i=CH2(CHOH)4CH2OH og Q'2=CH2-CHOH-CH2OH.

15. Chelat ifølge krav 1, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved a t p og q er 0, R2 og R4 har formel III og Ri, R3 og Rs er like og er valgt fra Br og I.

16. Chelat ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, av en forbindelse med formel I, karakterisert ved at den er chelatert med Gd<3>" eller Mn<2*>.

17. Metallchelat av en forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: og dens salter med en organisk eller uorganisk base.

18. Chelat ifølge krav 17, karakterisert ved at metallet er Gd.

19. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter: omsetning av den makrocykliske forbindelse med formel med en forbindelse med formel R'OOC-CHX-(CH2)2-COOR\ hvor X er en utgående gruppe, og R' er H eller (CrC3)-alkyl, og hydrolyse av estergruppene når R' er forskjellig fra H, deretter omsetning med et metallsalt eller -oksyd, for å oppnå chelatet av det resulterende produkt eller ett av dets salter med en base, og omsetning av chelatet med aminet RNH2, i nærvær av et middel for aktivering av karboksylsyregruppene.

20. Blanding for diagnostisk avbildning, karakterisert ved at den omfatter et chelat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 16, og en farmasøytisk akseptabel bærer og eventuelt vanlige tilsetningsstoffer.

21. Blanding for kjernemagnetisk resonansavbildning, karakterisert ved at den omfatter et gadoliniumchelat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 16. jti