NO320505B1 - Vandige fornettbare beleggblandinger, belagt substrat og anvendelse av beleggblandingene - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vandig fornettbar beleggblanding omfattende en vandig dispersjon av en eller flere nærmere angitte hydroksyfunksjonelle og syrefunksjonelle vinylpolymerer og et organisk polyisocyanat.

Det er på området kjent å anvende vandige to-komponent fornettbare beleggblandinger omfattende en vandig dispersjon (vanlig en vandig lateks eller vandig oppløsning) av en vinylpolymer (vanlig en akrylpolymer) som er både hydroksyl- og syref unksjonell og et organisk polyisocyanat, for tilveiebringelse av klare eller pigmenterte belegg (f. eks. malingbelegg) som herdes (dvs. fomettes) ved fjernelse av det vandige bærermedium. Vinylpolymeren tilveiebringer det poly-mere bindemiddelmateriale i blandingen, mens polyisocyanatet virker som et for-netningsmateriale for reaksjon med hydroksylgruppene i polymeren etter belegg-dannelsen for å tilveiebringe herding av belegget via kovalente uretanbindinger. Syregruppene i vinylpolymeren tilveiebringer eller fremmer vandig dispersjonsstabilitet (eller, hvis i tilstrekkelig mengde og/eller med en tilstrekkelig lav pK, vannoppløselighet) og forbedret substratadhesjon i det resulterende belegg og kan også bidra til herding ved reaksjon med polyisocyanatet. Slike blandinger anses som en fordelaktig forbedring i forhold til organisk løsningsmiddelbaserte blandinger som anvender hydroksylfunksjonell polymer og polyisocyanatkomponenter pga. den fulle eller vesentlige erstatning av miljøfarlige organiske løsningsmidler med vann som bæremiddelet for blandingen.

F. eks. omhandler patentpublikasjoner som AU 41135/89 (ekvivalent med EP 0 358 979), US 4.618.390, US 4.442.145, US 5.304.400 og AU 9470010, beleggblandinger basert på en hydroksyl- og syrefunksjonell akrylpolymer og et organisk polyisocyanat, idet akrylpolymeren er i vandig oppløsning og/eller dispersjon, og polyisocyanatet vanlig er tilstede i emulgert form i akrylpolymerdisper-sjonen. Den eller de foretrukne monomerer som tilveiebringer syrefunksjonaliteten er hele tiden akrylsyre og/eller metakrylsyre (anvendes i samtlige utførelseseks-empler), selv om andre karboksylsyrer som krotonsyre, itakonsyre, maleinsyre eller anhydrid, ftalsyre eller anhydrid, eller deres halvestere, også er nevnt; noen ganger nevnes også umettede sulfonsyrer som brukbare, vanlig i tillegg til bruken av en umettet karboksylsyremonomer.

Vi har likevel støtt på et problem ved dannelse av filmer fra slike tidligere kjente karboksylsyreholdige blandinger, nemlig ved at de resulterende herdede filmer ofte gjerne vil inneholde innesluttede karobondioksidbobler som ødelegger filmenes utseende og beskyttelsesevne (karbondioksidboblene innesluttes i filmene under herdeprosessen). Dette er spesielt et problem som forekommer når det anvendes mer enn meget lave innhold av sure monomerer som f. eks. den hittil alltid anvendte akrylsyre eller metakrylsyre når den syrebærende polymer skal fremstilles (f. eks. over omtrent 1,5 til 3 vekt% av slik monomer eller slike monomerer basert på den totale vekt av monomerer anvendt for polymerisasjon); slike mer enn minimumsmengder er ikke desto mindre vanlig ønskelige for å fremme adekvat dispersjonsstabilitet og resulterende beleggsubstratadhesjon. Problemet er også desto mer fremtredende jo tykkere resulterende belegg som skal fremstilles. F. eks., i artikkelen til Vandervoorde og Brinkman, "Isocyanate Free Two Component Waterbome Coatings", fremlagt under "High Performance Waterborne Coatings", Forum de la Connaissance, Paris, 26-27/11/1966, nevnes det at det i motsetning til fullstendige vandige akrylsystemer, utvikler vandige to-komponent polyuretansystemer (dvs. vandig vinyl-/akrylpolymer pluss polyisocya-natsystemer) en sterk tendens til gassbobledannelse når de påføres i tykke lag (f. eks. opptil 130 um som anvendt for de fullstendige akrylsystemer).

Det er nå oppdaget nye vandige to-komponent vinylpolymer-/polyisocyanat-blandinger som i motsetning til mange av de tidligere kjente systemer drøftet i det foregående, kan påføres for å danne tykke belegg, f. eks. opptil 200 um eller en-dog 300 (im tørr tykkelse, uten å medføre noen dannelse av karbondioksidbobler.

[følge oppfinnelsen tilveiebringes en vandig fornettbar beleggblanding omfattende: (A) en vandig dispersjon av minst én vinylpolymer som er hydroksyl- og syrefunksjonell, idet den vandige dispersjon er en dispersjon av nevnte

minst én vinylpolymer i et flytende bærermedium hvorav minst 50 vekt% er

vann, og hvori:

(i) nevnte minst én vinylpolymer har en hydroksylverdi i området fra 8 til 250 mg KOH/g fast polymer;

(ii) nevnte minst én vinylpolymer har en syreverdi i området fra 2 til

55 mg KOH/g fast polymer, hvor bidraget på minst 30% av syreverdien resulterer fra syregruppene i polymeriserte enheter i vinylpolymeren av én eller flere monokarboksylsyrer med formel: hvori R<1> er H eller lavere alkyl med 1 eller 5 karbonatomer og Q er en ikke-karboksylholdig avstandsgruppe som tilveiebringer en avstandskjede med minst tre atomer, hvori avstandsgruppen Q har formelen:

hvori X er -0- eller -NH-, m er minst 1, foretrukket 2 eller 3, og k er

minst 1, foretrukket 1, 2, 3, 4 eller 5; og

(B) minst ett organisk polyisocyanat.

Det tilveiebringes videre ifølge oppfinnelsen et belagt substrat som er

valgt fra metaller, trevirker, trebaserte materialer, tekstiler, lær, glass, mineralske bygningsmaterialer, ikke-oppskummede plastmaterialer og plastskum, som er fremstilt ved å påføre en beleggblanding som angitt i det foregående på substratet, det vandige bærermedium i blandingen bringes til eller får fjerne seg, og det utvikles fometning i belegget som er blitt påført substratet. Oppfinnelsen omfatter også anvendelse av en beleggblanding for tilveiebringelse av malinger, lakker, fernisser og trykkfarger, malinger, lakker, fernisser og trykkfarger. Videre omfatter oppfinnelsen anvendelse av en beleggblanding for tilveiebringelse av belegg på metaller, trevirker, trebaserte materialer, tekstiler, lær, glass, mineralske bygningsmaterialer, ikke-oppskummede plastmaterialer og plastskum. Beleggblandingen har en tørr filmtykkelse i området på fra 140 til 300 (im.

Med en vandig dispersjon av vinylpolymeren eller polymerene i komponent

(A) menes heri en dispersjon av komponenten i et flytende bærermedium hvorav

vann er den prinsipale komponent (minst 50 vekt%, mer vanlig minst 80 vekt% av

bærermediet). Vinylpolymerkomponenten kan være dispergert som en vandig dispersjon (dvs. en vandig lateks), suspensjon eller oppløsning. Den nevnte minst én vinylpolymer i komponent (A) er imidlertid vanlig i form av kolloidalt dispergerte partikler, dvs. i form av en vandig lateks.

Det er således funnet at den fornettbare beleggblanding ifølge oppfinnelsen, som inkluderer en eller flere hydroksyl- og syrefunksjonelle vinylpolymerer som definert hvori minst 30% av syreverdien derav skriver seg fra polymeriserte enheter i polymeren av en eller flere monokarboksylsyrer med den ovenfor angitte formel, snarere enn alene fra hittil konvensjonelt anvendte umettede syrer som akrylsyre og metakrylsyre, tillater dannelse av belegg (som om ønsket kan være meget tykke) uten noen skjemmende porøsitet som skriver seg fra gassbobledannelse. Oppfinnelsens beleggblandinger er særlig nyttige for å tilveiebringe boblefrie belegg med en tørr filmtykkelse i området fra 140 til 300 (im.

Syreverdiområdet anført i det foregående referer til syregruppene når de er i sin frie form (dvs. unøytralisert) selv om slike grupper kan (helt eller delvis) være i nøytralisert form i blandingen ifølge oppfinnelsene og dette faktisk ofte foretrekkes.

Med hensyn til den karboksylholdige monomer med formel (1), er R<1> foretrukket H eller metyl, og er mer foretrukket H. Avstandsgruppen Q tilveiebringer foretrukket en avstandskjede på høyst 20 atomer. Et foretrukket område for av-standskjeden Q er derfor 3 til 20 atomer.

Det foretrekkes ved en utførelsesform ifølge den foreliggende oppfinnelse spesielt at den eller de umettede karboksylholdige monomerer med formel (1) er eller inkluderer p-karboksyetylakrylat (i det følgende benevnt p-CEA), som har formelen:

I henhold til dens fremstillingsmåte kan det p-CEA som er tilgjengelig i handelen meget vel inneholde en andel akrylsyre (AA), og også en andel av høyere AA-addukter (AA)t hvor t er 3 eller mer, og vanlig 3, 4, 5 og 6. p-CEA er selvfølgelig diadduktet av AA på denne basts (t=2), dvs. (AA)2 og akrylsyre AA er monoforbindelsen (t=1), dvs. (AA)i. F. eks. er p-CEA som levert av Rhone Poulenc funnet å inneholde omtrent 16 vekt% AA (dvs. (AA)0, 29 vekt% p-CEA (dvs. (AA)2), 26 vekt% (AA)3,17 vekt% (AA)4, 8 vekt% (AA)5 og 4 vekt% (AA)6 (dvs. at mengden av (AA)t hvor t=3 eller mer er omtrent 55 vekt%). Bidraget av AA til syreverdien av en vinylpolymer i komponent (A) hvis det anvendes et slikt p-CEA produkt ville således være omtrent 35%, idet resten av syreverdien kommer fra p-CEA (nemlig (AA)2) og høyere addukter ((AA)t hvor t=3, 4, 5 og 6). Andre leverandører kan levere en renere form av p-CEA. Således inneholder p-CEA levert av Bimax omtrent 2 vekt% AA (dvs. (AA)i), 37 vekt% p-CEA (nemlig (AA)2), 30 vekt% (AA)3,18 vekt% (AA)4, 9 vekt% (AA)5 og 4 vekt% (AA)6 (dvs. at mengden av (AA)t når t=3 eller mer er omtrent 61 vekt%). Bidraget av AA til syreverdien av en vinylpolymer i komponent (A) hvis det anvendes et slikt p-CEA produkt ville således være omtrent 12% hvor resten kom fra p-CEA (dvs. (AA)2) og høyere addukter ((AA)t når t=3, 4,5 og 6).

Det skal også bemerkes at slike kommersielle blandinger fremdeles vil inneholde godt over 80 vekt% av monokarboksylsyrer som faller innenfor den bredeste definisjon av formel (1) anført i det foregående og vil derfor være egnet for tilveiebringelsen av minst 30% av syreverdien av vinylpolymeren eller polymerene i komponent (A).

Ifølge en særlig foretrukket syremonomerblanding med formel (1) for tilveiebringelse av minst 30% av den angitte syreverdi av vinylpolymeren av komponent (A) er:

(a) en syre med formel:

og

(b) en eller flere syrer med formel:

hvor q er 2 eller mer, foretrukket 2,3,4 og 5.

I en slik syreblanding vil syren eller syrene i (b) (som kan fås i handelen) ha en blanding av syrer med formel (4) med q=2, q=3, q=4 og q=5, idet disse syrer tilsvarer (AA)3, (AA) 4, (AA) 5 og (AA) 6 nevnt i det foregående. I p-CEA fra Rhone Poulenc er vekt%-bidraget av disse syrer til den totale mengde syremonomer 55 vekt%, og de tilveiebringer et syreverdibidrag på 33% til vinylpolymeren i komponent (A). I mange tilfeller vil mengdeandelen av (A) syre være 25 til 45 vekt% mens mengdeandelen av (b) syre eller syrer vil være 75 til 55 vekt%, basert på vekten av (a) og (b) syrer.

Det kan her nevnes at det i WO 93/23486 omhandles vandige fornettbare beleggblandinger omfattende en vinyl (foretrukket akryl) polymer, som er syrefunksjonell ut fra sine kopolymeriserte p-CEA enheter og eventuelt er hydroksylfunksjonell og en karboksylreaktiv forbindelse for å tilveiebringe fornetting av den syrefunksjonelle polymer. Imidlertid er de eneste drøftede og eksemplifiserte tverr-bindingsmaterialer flerverdige metallioner, polyepoksidforbindelser, og polymerer med p-hydroksyestergrupper, og det nevnes ikke noe deri om anvendelse av et polyisocyanat som fornetningsmaterialet eller om de overraskende fordeler som oppnås når dette gjøres ifølge de begrensninger som er definert heri. Reduk-sjonen i dannelse av karbondioksidbobler når det anvendes blandinger ifølge den foreliggende oppfinnelse er jo desto mer overraskende når det tas i betraktning at læren i WO 93/23486 lærer at p-CEA resulterer i en mer effektiv fornetningsreak-sjon med karboksylreaktive materialer enn konvensjonelt anvendt akrylsyre eller metakrylsyre, mens på den annen side er det kjent at reaksjonen mellom karboksylsyre og isocyanat utvikler karbondioksid.

Som anført i det foregående tilveiebringer syregruppene i de polymeriserte enheter avledet fra syremonomeren eller - monomerene med formel (1) minst 30% av syreverdien av vinylpolymeren eller polymerene i komponent (A), idet denne syreverdi kan variere fra 2 til 55 mg KOH/g fast polymer. Mer foretrukket tilveiebringer bidraget fra syregruppene i den eller de nevnte syrer med formel (1) minst 40% av syreverdien av polymeren og enda mer foretrukket minst 70% av syreverdien.

Syreverdien av den minst ene vinylpolymer er mer foretrukket i området fra 4 til 45 mg KOH/g fast polymer, og enda mer foretrukket fra 8 til 35 mg KOH/g fast polymer.

En (eventuell) resterende syreverdi kan tilveiebringes ved syregrupper fra polymeriserte enheter av en eller flere andre olefinumettede syrer i polymeren - dvs. bidraget til syreverdien av polymeren tilveiebragt av slike grupper er i området 0 til 70%, foretrukket 0 til 60%, og mer foretrukket 0 til 30%. Disse andre monomerer er foretrukket andre umettede monokarboksylsyrer, og er spesielt en eller begge akrylsyre og metakrylsyre (selv om andre mulige karboksylsyremonomerer inkluderer itakonsyre, fumarsyre, maleinsyre og maleinsyre anhydrid og deres halvestere, og halvesteme av ftalsyre anhydrid og hydroksyfunksjonelle alkyl-(met)akrylater). Vi har således funnet at bruken av små mengder av slik alternativ syreholdig monomer eller monomerer ved dannelsen av vinylpolymeren (som definert) ikke ødelegger den boblefri karakter av det resulterende belegg. Kommersielt tilgjengelig p-CEA, som f. eks. de materialer som er drøftet i det forgående, vil i alle tilfeller ofte inneholde fra omtrent 2 til omtrent 20 vekt% akrylsyre idet resten er p-CEA (omtrent 25 til 43 vekt%) og høyere addukter (omtrent 55 til 73 vekt%).

Med en vinylpolymer menes heri en polymer avledet fra addisjonspolymer-isasjon (vanlig ved hjelp av en f riradikal prosess) av minst 2, mer vanlig minst 3 olefinumettede monomerer, dvs. vinylpolymeren vil være en kopolymer av slike olefinumettede monomerer.

Foretrukket vil nevnte minst en vinylpolymer være en akrylpolymer, hvor-med menes en vinylpolymer avledet fra monomerene fra > 50 vekt% har formelen:

hvori R2 er H eller metyl, R3 er alkyl eller hydroksyalkyl (foretrukket 1 til 18C, mer foretrukket 1 til 8C), sykloalkyl eller hyd roks y sy kl oa Iky I (foretrukket 5 til 12 ring C-atomer) eller H, og Y er -O- eller -NH-, med den selvfølgelige betingelse at alle monomerer som tilveiebringer hydroksyl- eller syrefunksjonalitet er underkastet begrensningene i den resulterende polymer som definert i det foregående.

Som angitt i det foregående har vinylpolymeren eller polymeren i komponent (A) en hydroksylverdi i området fra 8 til 250 mg KOH/g fast polymer. En slik hydroksylfunksjonalitet skal angi alkoholisk hydroksylfunksjonalitet og vil normalt bli tilveiebragt ved bruk av minst en hydroksylholdig monomer ved polymerisasjonen for å danne polymeren. Mer foretrukkket er hydroksylverdien i området fra 20 til 175 mg KOH/g av polymer, mer foretrukket 35 til 140 mg KOH/g polymer.

Den gjennomsnittlige hydroksylfunksjonalitet i vinylpolymeren eller polymerene i komponent (A) er foretrukket > 2, mer foretrukket > 2,3 og enda mer foretrukket £ 3,5 (gjennomsnittlig hydroksylfunksjonalitet = gjennomsnittlig antall hydroksylgrupper per polymermolekyl).

Det skal nå være klart at vinylpolymeren eller polymerene i komponent (A) vanlig dannes fra kopolymerisasjonen av olefinumettet syrebærende monomer eller monomerer, en eller flere olefinumettede hydroksylholdige monomerer, og eventuelt, men foretrukket, en eller flere olefinumettede ikke-hydroksylbærende ikke suremonomerer.

Den eller de syrebærende monomerer som er underkastet begrensningene i den resulterende polymer som angitt i det foregående (i forbindelse med type og mengde) er minst en monomer med formel (1), mest foretrukket p-CEA (eller en blanding av p-CEA med høyere homologer som drøftet i det foregående) og eventuelt en eller flere ytterligere karboksylsyrefunksjonelle monomerer foretrukket valgt fra en elter flere av akrylsyre, metakrylsyre, itakonsyre, krotonsyre, fumarsyre, maleinsyre og maleinsyre anhydrid, mest foretrukket en eller begge av akrylsyre og metakrylsyre.

Den eller de hydroksylholdige monomerer, som også er underkastet begrensningen i den resulterende polymer som angitt i det foregående, er vanlig en hydroksyfunksjonell ester av akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre eller fumarsyre. Eksempler på slike monomerer inkluderer hydroksyfunksjonelle alkyl (foretrukket 1 til 18C), (met)akrylater som 2-hydroksyetylakrylat, 2-hydroksyetylmetakrylat, 2-hydroksypropylakrylat, 3-hydroksypropylakrylat, 2-hydroksypropylmetakrylat, 3-hydroksypropylmetakrylat, 4-hydroksybutylakrylat, 4-hydroksylbutylmet-akrylat, hydroksystearylakrylat, hydroksystearylmetakrylat; dihydroksyalkyl (foretrukket 1 til 6C) addukter av maleinsyre, fumarsyre og ftalsyre; polyetylenoksid-eller polypropylenoksidfunksjonaliserte hydroksylfunksjonelle (met)akrylater som de kommersielt tilgjengelige materialer kjent som "Bisomer" PPM5S, "Bisomer" PPM6E (International Specialty Chemicals); kaprolaktonakrylatmonomerer som

f. eks. det kommersielt tilgjengelig materiale kjent som 'Tone" M100 monomer (Union Carbide). Andre eksempler inkluderer (4-hydroksymetylsykloheksyl)-metylmetakrylat (Mitsubishi Chemical); og "Blemmer" PE-90, "Blemmer" PE-200 og "Blemmer" PE-350 (polyetylenglykolmetakrylater med molekylvekter henholdsvis 163 -173, 261 - 303 og 387 - 468); "Blemmer" 70 PEP-350B (CH2=C(CH3)-C(=0)-(EO)r(PO)s-H hvori EO er polyetylenoksid, PO er polypropylenoksid og molekylvekten er omtrent 450; og "Blemmer"-GLM (glyseroldimetakrylat) (samtlige fra Nippon Oil and Fats Co.).

Monomerene anvendt for å fremstille vinylpolymeren vil (som nevnt i det foregående) vanlig også inkludere en eller flere ikke hydroksylholdige ikke sure monomerer, som vil lette tilveiebringelsen eller regulering av andre egenskaper av polymeren som kan være ønskelig, f. eks. glasstemperatur Tg. Eksempler på slik monomer eller monomerer inkluderer konjugerte diener; styren eller substituerte styrener; olefiner som etylen eller propylen; vinylhalogenider som vinylidenklorid og vinylklorid; olefinumettede amider; vinylestere; vinyletere; olefinumettede nit-riler; hetrosykliske vinylforbindelser; vinylsulfonater; diestere av fumarsyre og maleinsyre; og spesielt estere av akrylsyre og metakrylsyre med formel:

hvori R<4> er H eller metyl og R<5> er eventuelt substituert (f. eks. eventuelt halo-gensubstituert) alkyl med 1 til 20 karbonatomer (mer foretrukket 1 til 8 karbonatomer) eller sykloalkyl med 5 til 12 ringkarbonatomer men som utelukker syre-holdige og hydroksyholdige grupper. Mer spesifikke eksempler på slike monomerer inkluderer alkylestere, (kloro)alkyl- og (fluoro)alkylestere som metylakrylat, etylakrylat, n-propylakrylat, n-butylakrylat, i-butylakrylat, t-butylakrylat, n-oktyl-akrylat, 2-etylheksylakrylat, laurylakrylat, isopropylakrylat, isobornylakrylat, sykloheksylakrylat, metyl-a-kloroakrylat, n-propyl-a-kloroakrylat, n-butyl-a-kloroakrylat, p-kloroetylakrylat, p-klorobutylakrylat, fluorerte akrylater og metakrylater (som fluoranalogene av de ovennevnte kloroakrylater), metylmetakrylat, etylmetakrylat, n-propylmetakrylat, isopropylmetakrylat, n-butylmetakrylat, i-butylakrylat, t-butylmetakrylat, isobomylmetakrylat, sykloheksylmetakrylat, 2-etyleheksylmetakrylat, dietylmaleinat, dietylfumarat; vinylestere som allylacetat, allylkloroacetat, metallyl-acetat, vinylacetat, isopropenylacetat; halogenider som vinylklorid, vinylidenklorid, allylklorid, 1,2-dikloropropen-2, metallylklorid og trikloroetylen, nitrilersom akrylo-nitril og metakrylatonitril; arylforbindelser som styren, a-metylstyren, o-metylstyren, m-metylstyren, p-metylstyren, pentaklorostyren, o-klorostyren, m-klorostyren, p-klorostyren og p-cyanostyren; konjugerte diener eller klorodiener som butadien og kloropren og vinylsubstituerte heteroksykliske iminer som 2-vinylpyridin og vinylkarbazol. Andre monomerer inkluderer di-hydroksyalkyl(met)akrylataddukter av organiske diisocyanater, som di-hydroksyetylmetakrylatadduktet av et CgHi8 diisocyanat som selges av Rohm GmbH som "Plex" 6661 -0.

Typisk vil en vinylpolymerkomponent i komponent (A) være avledet fra et monomersystem som inneholder 0,5 til 12,5 vekt% av en eller flere monomerer med formel (1), foretrukket p-CEA, eller en blanding med dens høyere homologer som nevnt i det foregående (mer foretrukket 1 til 10 vekt%, enda mer foretrukket 2 til 7,5 vekt%); 0 til 3 vekt% av en alternativ karboksylsyremonomer, foretrukket den ene eller begge av akrylsyre og metakrylsyre (mer foretrukket 0 til 2,5 vekt%, enda mer foretrukket 0 til 2 vekt%) (og underkastet den ovennevnte begrensning ved-rørende bidraget av disse syrer til syreverdien av polymeren); 2 til 60 vekt% av en eller flere hydroksylfunksjonelle monomerer, foretrukket valgt fra en eller flere av 2- hydroksyetylakrylat eller -metakrylat, 2-hydroksypropylakrylat eller -metakrylat, 3- hydroksyetylakrylat eller -metakrylat, og 4-hydroksybutylakrylat eller -metakrylat (mer foretrukket 6 til 40 vekt%, enda mer foretrukket 8 til 35 vekt%) (og underkastet den ovenfor angitte begrensning vedrørende bidraget av slik eller slike hydroksylmonomerer til hydroksyl verdien av polymeren); og 27,5 til 97,5 vekt% av en eller flere ikke-hydroksyl ikke sure monomerer, foretrukket valgt fra ett eller flere C1-C8 alkylakrylater eller -metakrylater, idet eksempler på disse er metylmetakrylat, n-butylakrylat, n-butylmetakrylat, etylakrylat og 2-etylheksylakrylat, ett eller flere akrylater eller -metakrylater med 5 til 12 ring C-atomer, idet eksempler på disse er isobornylmetakrylat og sykloheksylmetakrylat, og ett eller flere styrener idet eksempler på slike er styren i seg selv og a-metylstyren (mer foretrukket 35 til 93 vekt%, enda mer foretrukket 50 til 85 vekt%) (alle vekt%-verdier er basert på den totale vekt av monomerer anvendt for polymerisasjonen). Den eller de ikke sure, ikke hydroksylholdige monomerer vil ofte velges slik at de tilveiebringer eller bidrar til en ønsket Tg for polymeren, og for dette formål vil de ofte omfatte en blanding av harde og myke monomerer, idet typiske eksempler på harde monomerer er metylmetakrylat, isobornylmetakrylat, sykloheksylmetakrylat og styrener, og typiske eksempler på myke monomerer er n-butylakrylat, 2-etylheksylakrylat og etylakrylat. [En "hard" monomer er en monomer som når den homopolymeriseres gir en polymer med høy Tg, f. eks. Tg > 20°C, ofte > 60°C, mens en "myk" monomer er en monomer som når den homopolymeriseres gir en polymer med lav Tg,

f. eks. < 0°C]

Et mer spesifikt eksempel på en vinylpolymer i komponent (A) er en akrylpolymer avledet fra et monomersystem som omfatter 1 til 6 vekt% av en eller flere syremonomerer med formel (1) (foretrukne eksempler på slike er anført i det foregående), Otil 3 vekt% av en eller flere alternativer karboksylsyremonomerer (foretrukne eksempler på disse er anført i det foregående), 10 til 40 vekt% av en eller flere hydroksylfunksjonelle monomerer (foretrukne eksempler på slike er anført i det foregående), 10 til 40 vekt% av en eller flere harde ikke sure, ikke hydroksylholdige akrylmonomerer som f. eks. en eller flere av metylmetakrylat, isobornylmetakrylat og sykloheksylakrylat, 1 til 79 vekt% av en eller flere myke ikke sure, ikke-hydroksylakrylmonomerer som f. eks. en eller flere av n-butylakrylat, 2-etylheksylakrylat og etylakrylat, og 0 til 10 vekt% av en eller flere andre vinylmonomerer.

Et ytterligere mer spesifikt eksempel på en vinylpolymer i komponent (A) er en styrenakrylpolymer avledet fra et monomersystem som omfatter 1 til 6 vekt% av en eller flere syremonomerer med formel (1) (foretrukne eksempler på slike er anført i det foregående), 0 til 3 vekt% av en eller flere alternative karboksylsyremonomerer (foretrukne eksempler på slike er anført i det foregående), 5 til 30 vekt% av en eller flere hydroksyfunksjonelle monomerer (foretrukne eksempler på slike er anført i det foregående), 10 til 50 vekt% av en eller flere "harde" styrenmonomerer som en eller begge er styren og oc-metylstyren, 10 til 84 vekt% av en "myk" ikke sure, ikke-hydroksylakrylmonomerer som f. eks. en eller flere av n-butylakrylat, 2-etylheksylakrylat og etylakrylat, og 0 til 10 vekt% av en eller flere andre vinylmonomerer.

Vinylpolymeren eller -polymerene i komponent (A) har foretrukket en vekt-midlere molekylvekt Mw < 200.000 Dalton, mer foretrukket < 100.000 Dalton, og enda mer foretrukket < 50.000 Dalton. Disse maksimums molekylvektverdier skal imidlertid ikke anses som begrensende, og f. Mw-verdier opp til 1.000.000 og mer er mulig. Den foretrukne minimumsverdi for Mw er 2000 Dalton og mer foretrukket 5000 Dalton og enda mer foretrukket 10.000 Dalton. Et særlig foretrukket område for Mw er således 10.000 til 50.000 Dalton (polymermolekylvekter kan bestemmes ved gelpermeasjonskromatografi kalibrert ved bruk av en passende kjent polymer som standard).

Tg av polymeren er foretrukket i området -50 til 80°C, mer foretrukket 0 til 50°C (Tg-verdier bestemmes eksperimentelt under anvendelse av differensial sveipkalorimetri DSC eller beregnes ved bruk av Fox-ligningen).

Vinylpolymeren eller polymerene i komponent (A) i den vandige polymer-blanding fremstilles som nevnt i det foregående under anvendelse av en add-isjons-, foretrukket friradikal, polymerisasjonsprosess, og denne er vanlig en vandig polymerisasjonsprosess (selv om alternativt en oppløsning-dispersjonsprosess i prinsippet kunne anvendes, som beskrevet i US 5.304.400). En slik vandig emulsjonspolymerisasjonsprosess kan i prinsippet være en vandig oppløsningspoly-merisasjonsprosess for å frembringe en vandig oppløsning (delvis eller fullstendig) om dette er nødvendig, men er mer vanlig enn vandig emulsjonspolymerisasjonsprosess for å danne en vandig polymeremulsjon (dvs. en lateks). En slik vandig emulsjonspolymerisasjonsprosess er i seg selv vanlig ytterst velkjent og behøver ikke beskrives mer detaljert. Oet er tilstrekkelig å nevne at en slik prosess inne-bærer dispergering av monomerene i et vandig medium og gjennomføre polymerisasjonen ved bruk av en friradikal initiator (vanlig vannoppløselig) og (vanlig) passende oppvarming (f. eks. 30 til 120°C) og bevegelse (oppføring) kan anvendes. Den vandig emulsjonspolymerisasjon kan gjennomføres ved bruk av et eller flere konvensjonelle emulgeringsmidler (overflateaktive midler) (f. eks. anioniske, kationiske og/eller ikke-ioniske overflateaktive midler som Na-, K- og NH4-salter av dialkylsulfosuksinater, Na-, K- og NH4-salter av sulfatene oljer, Na-, K- og NH4-salter av alkylsulfonsyrer, Na-, K- og NH4-alkylsulfater, alkalimetallsalter av sulfon-syre, fettalkoholer, etoksylerte fettsyrer og/eller fettamider, og Na-, K- og NH4-salter av fettsyrer som Na-stearat og Na-oleat. Alkylgruppene i slike overflateaktive midler (når disse anvendes) er langkjedet med f. eks. 8 til 22 karbonatomer. Arylholdige analoger av de alkylholdige overflateaktive midler er også nyttige, særlig dem med alkylsubstituerte arylgrupper som f. eks. nonylfenol eller triisobutyl-fenol. Andre overflateaktive midler inkluderer fosfonat- og fosfatanaloger av slike sulfonater og sulfater. Ikke-ioniske overflateaktive midler inkluderer polyglykoleter-forbindelser sammensatt med fra 30 til 100 etylenoksidgrupper og/eller propylen-oksidgrupper knyttet til langkjedede alkyl- eller aryl- (særlig alkylsubstituerte aryl) grupper av den type som er beskrevet i det foregående (f. eks. etylenoksid- eller propylenoksidmodifisert laurylalkoholer eller stearylalkoholer). Andre anioniske overflateaktive midler inkluderer slike alkyl- eller alkarylgrupper knyttet til sulfon-syregrupper, svovelsyre-halvestergrupper (knyttet i sin tur til polyglykoleter-gruppe), fosfonsyregrupper eller karboksylsyregrupper. Kationiske overflateaktive midler inkluderer slike alkyl-, aryl- eller alkarylgrupper knyttet til ammoniumgrup-per, særlig tertiære ammoniumsaltgrupper. Mengden av anvendt emulgeringsmidler er foretrukket 0,01 til 10% og mer vanlig 0,3 til 5 vekt% basert på vekten av totalt tilført monomer eller monomerer. Polymerisasjonen kan anvende konvensjonelle friradikale initiatorer [f. eks. vannoppiøselige peroksyforbindelser som hydrogenperoksid, t-butylhydroperoksid, kumenhydroperoksid, t-butylper-2-etyl-heksanoat, t-butylperbenzoat, t-butylperpivalat, t-butylpivalat, di-t-butylperoksid, disykloheksyl- eller dibenzoylperoksydikarbonater; vannoppløselige uorganiske persulfater som NH4-persulfat, K-persulfat og Na-persulfat; vannoppløselige azo-forbindelser som 4,4'-azobis(4-cyanovaleransyre) eller dens salter, og 2,2'-azo-bis(2-amidinopropan)dihydroklorid. Redox-systemer kan anvendes dannet av en oksiderende komponent, som alkalimetall- eller ammoniumpersulfat eller hydrogenperoksid og et egnet reduksjonsmiddel, f. eks. isoaskorbinsyre eller Na-bisul-fat. Mengden av det totale initiatorsystem (dvs. inklusive et reduksjonsmiddel hvis dette anvendes) er generelt i området fra 0,01 til 5%, mer foretrukket 0,5 til 4% basert på den totale vekt av tilførte monomer eller monomerer.

En emulsjonspolymerisasjonsprosess anvendt for fremstilling av vinylpolymer eller -polymerer i komponent (A) kan gjennomføres ved bruk av en "alt i ett" satsprosess (dvs. en prosess hvori alle materialer som anvendes er tilstede i poly-merisasjonsmediet ved begynnelsen av polymerisasjonen) eller en semi-satsprosess hvori ett eller flere av de anvendte materialer (vanlig minst en av monomerene) blir helt eller delvis tilført polymerisasjonsblandingen under polymerisasjonen. Selv om det ikke foretrekkes kunne i prinsippet også kontinuerlige pros-esser anvendes.

Polymerisasjonsprosessen anvendt for å fremstille vinylpolymeren eller -polymerene må i mange tilfeller være slik at det dannes en polymer med lav molekylvekt (f. eks. Mw < 50.000), og for dette formål anvendes et egnet kjedeover-føringsmiddel (CTA) for molekylvektkontroll ved polymerisasjonen. Egnede CTA-midler inkluderer merkaptaner som n-dodesylmerkaptan, n-oktylmerkaptan, t-dodecylmerkaptan, merkaptoetanol, iso-oktyltioglykolurat, merkaptokarboksylsyrer med 2 til 8 karbonatomer, og deres estere, idet eksempler på disse er 3-merkaptopropionsyre og 2-merkaptopropionsyre. Også halogenene hydrokarboner som karbonbromoforbindelser som f. eks. karbontetrabromid og bromotriklorometan kan anvendes.

Det er også mulig å gjennomføre molekylvektkontrollen ved bruk av en prosess kjent som katalytisk kjedeoverføringspolymerisasjon. Denne prosess er slik at hvor det fremstilles en polymer med lav molekylvekt ved bruk av metoden med radikalpolymerisasjon, brukes en friradikal initiator, hvor da molekylvekten kontrolleres ved bruk av en katalytisk mengde av et overgangsmetallkompleks, og spesielt et koboltgelatkompleks antatt å virke som et CTA-middel, idet denne metode er kjent på området som en katalytisk kjedeoverføringsmiddel- (CCT) polymerisasjon. Eksempler på særlig egnede katalytiske kjedeoverføringsmidler er beskrevet i WO 96/13527.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen fremstilles vinylpolymeren eller -polymerene i komponent (A) ved bruk av en sekvensmessig polymerisasjonsprosess, hvori en første fase av polymeren (som alternativt kan betraktes som en separat polymer i seg selv) i nærvær av en andre fase (som også her alternativt kan betraktes som en separat polymer i seg selv). I slike tilfeller er polymervektforholdet mellom den første/andre fase foretrukket 10/90 til 80/20, mer foretrukket 20/80 til 70/30. Også Tg av den første fase er generelt > 65°C og Tg i den andre fase er generelt < 45°C. Hydroksyltallet av den første fase er foretrukket i området fra 8 til 40 mg KOH/g polymer, og hydroksyltallet i den andre fase er foretrukket i området fra 8 til 250 mg KOH/g polymer, mer foretrukket fra 20 til 175 mg KOH/g polymer.

I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen fremstilles på nytt vinylpolymeren eller vinylpolymerene i komponent (A) ved bruk av en sekvensmessig polymerisasjonsprosess som beskrevet i det foregående, men polymerforholdet mellom den første fase/andre fase er foretrukket 90/10 til 40/60, mer foretrukket fra

80/20 til 60/40. Tg i den første fase er også generelt < 45°C og Tg i den andre fase er generelt > 65°C. Hydroksyltallet for den første fase er foretrukket i området fra 8 til 250 mg KOH/g fast polymer, og hydroksyltallet for den andre fase er foretrukket i området fra 8 til 30 mg KOH/g, av fast polymer.

Syretall og hydroksyltall for polymerkomponenten i slike sekvensmessige polymersystemer (dvs. med samlede eller begge polymerfaser) vil fremdeles selvfølgelig ligge i områdene definert i det foregående for vinylpolymeren eller polymerene.

pH i den vandige blanding er normalt i området fra 2 til 10, mer foretrukket i området fra 5 til 9 og mest foretrukket mellom 6,4 og 8,5. Som fremstilt vil imidlertid vinylpolymerdispersjonen (vandig lateks) ha en sur pH (pga. den anvendte sure monomer, og eventuelt ytterligere pga. det anioniske emulgeringsmiddel eller syreinitiator som kan anvendes). Følgelig kan det godt være ønskelig å behandle vinylpolymerdispersjonen etter dens fremstilling med en base for å heve dens pH.

Eksempler på egnede baser for dette formål inkluderer alifatiske aminer med molekylvekt mellom 31 og 200 g/mol som trimetylamin, trietylamin, tributylamin, dimet-yletanolamin, metyldietanolamin, trietanolamin, morfolin, N-metylmorfolin og uorganiske baser som ammoniakk, NaOH, KOH og LiOH. Den anvendte mengde bør være tilstrekkelig til å heve pH i vinyldispersjonen som fremstilt til det ønskede nivå. Det er imidlertid også mulig å gjennomføre den vandige polymerisasjon til å danne vinylpolymeren i et buffet miljø slik at pH i den endelige polymerdispersjon allerede er ved det ønskede nivå.

Den vandige dispersjon av den minst ene vinylpolymer (komponent (A)) har foretrukket et polymerfaststoffinnhold i området fra 20 til 80 vekt% (mer foretrukket 25 til 55 vekt%) på total faststoffbasis og en viskositet foretrukket i området fra 1 til 20.000 mPa.s (mer foretrukket 10 til 15.000 mPa.s) som målt ved 25°C på et

Brookfield viskometer.

Den organiske polytsocyanatkomponent i blandingen ifølge oppfinnelsen (komponent (B)) er foretrukket tilstede i komponent (A) i emulgert form (selv om noen kombinasjoner av polyisocyanat og vinylpolymerdispersjon kan resultere i mer oppløsningslike blandinger i den utstrekning det vedrører polyisocyanatet). Selve polyisocyanatet kan i seg selv være vanndispergerbart (pga. f. eks. inn-lemmede hydrofile grupper, som polyetylenoksidkjede) men dette er ikke essen-sielt, ettersom den dispergerte vinylpolymer i komponent (A) enkelte ganger sam-tidig kan tjene som et emulgeringsmiddel for det tilsatte polyisocyanat. Ekstra tilsatt overflateaktivt middel eller midler kan også anvendes for å hjelpe til ved emul-geringen, men også her er slik anvendelse ikke essensiell og avhenger av karak-teren/strukturen av den anvendte type polyisocyanat. Polyisocyanatet kan blandes inn i komponent (A) ved hjelp av hvilken som helst passende metode - enkel om-røring ved vanlig temperatur er vanlig tilstrekkelig. Det kan enkelte ganger være nyttig å anvende en organisk væske (f. eks. etylacetat) for å lette sammenbland-ingen og nedsette viskositeten.

Polyisocyanatkomponenten kan være et hvilket som helst organisk polyisocyanat som inneholder sykloalifatisk eller arylalifatisk og/eller aromatisk bundne

NCO-grupper og som er normalt flytende ved vanlig temperatur. Mer foretrukket er det et polyisocyanat (eller polyisocyanatblanding) med bare alrfatisk og/eller sykloalifatisk bundne isocyanatgrupper (og gjennomsnittlig NCO-funksjonalitet på 2,1 til 5).

Egnede polyisocyanater inkluderer dem som er basert på 1,6-heksandiisocyanat, 1 -isocyanato-3,3,5-trimetyl-5-isocyanatometylsykolheksan (isoforon-diisocyanat) og/eller bisisocyanatosykloheksylmetan, nemlig biuret-, uretan-, uret-dion- og/eller isocyanuratderivater av slike diisocyanater. Foretrukne alifatiske polyisocyanater inkluderer biuretpolyisocyanater basert på 1,6-heksandiisocyan-ater og som er basert på blandinger av N,N',N"-tris-(6-isocyanatoheksyl)-polyisocyanater med små mengder av sine høyere homologer. Også foretrukket er de sykliske trimerer av 1,6-heksandiisocyanat som er basert på NJN',N"-tris-(6-iso-cyanatheksyl)-isocyanurat i en blanding med små mengder av dets høyere homologer. Også foretrukket er slike trimerer når de er modifisert med polyetyloksid-kjeder for å gjøre dem vanndispergerbare.

Aromatiske eller alkylalifatiske polyisocyanater som kan anvendes inkluderer dem som er basert på 2,4-diisocyanatotoluen eller kommersielle blandinger derav med 2,6-diisocyanatotoluen, eller basert på 4,4'-diisocyanatodifenylmetan eller blandinger derav med dets isomerer og/eller høyere homologer. Et ytterligere slikt polyisocyanat som kan anvendes er metatetrametylxylylendiisocyanat (TM X Dl).

For en mer omfattende oversikt over egnede polyisocyanater for bruk ved blandinger ifølge oppfinnelsen henvises det til innholdet i AU 41135/89, DE 1670666, DE 3900653, EP 336205, EP 339396, US 5.304.400, CA 2090144 og US 4.618.390, idet disse innlemmes heri som referanse for dette formål.

Et særlig nyttig polyisocyanat for bruk ved den foreliggende oppfinnelse er produktet "Bayhydur" 3100 (Bayer AG); dette er et polyetylenglykolfunksjonalisert isocyanurat og kan lett fås i handelen.

Blandinger ifølge oppfinnelsen innlemmer foretrukket den eller de angitte vinylpolymerer og polyisocyanat eller polyisocyanater i mengder til å tilveiebringe et NCO/OH ekvivalentforhold (basert på isocyanatgruppene i komponent (B) og hydroksylgruppene i komponent (A)) i området fra 0,3/1 til 5/1, mer foretrukket fra 0,5/1 til 2/1, og enda mer foretrukket 0,7/1 til 1,2/1. Beleggblandingene ifølge oppfinnelsen kan finne anvendelse innen et bredt område (for formål som f. eks. blandinger for beskyttelse, dekorasjon, klebing, tetning eller innen det grafiske området) og kan anvendes som overflatebeleggblandinger i f. eks. malinger, lakker, fernisser og trykkfarger.

Som beleggblandinger kan de påføres en rekke forskjellige substrater, som metaller, trevirke, trebaserte materialer (som f. eks. sponplater, trefiberplater og papir); tekstiler; lær; glass; mineralske bygningsmaterialer som sten, betong, kalk og/eller sementbaserte støpeblandinger, gipsholdige overflater, fiber-sementbyg-ningsmateriale og gipsholdige overflater; ikke-oppskummede plastmaterialer; og plastskum. Anvendelsen kan skje ved hvilken som helst kjent konvensjonell metode som påsmøring, neddypping, strømningsbelegning, sprøyting, rullebelegging, blokkepåføring o.l.

Beleggblandingene kan inneholde andre bestanddeler, tilsetningsstoffer eller hjelpestoffer, som pigmenter, fargestoffer, emulgeringsmidler (overflateaktive midler), pigmentdispersjonshjelpestoffer, utjevningsmidler, anti-kratermidler, anti-skummidler, sedimentasjonsinhibitorer, varmestabiliserende midler, UV-absorb-erende midler, anti-oksidanter, fyllstoffer, osv. Andre typer av polymer og polymer-dispersjoner kan inkluderes i blandinger ifølge oppfinnelsen - f. eks. akrylpolymer-emulsjoner og vandige polyuretandispersjoner. F. eks. kan en akryl- eller akrylstyr-enpolymeremulsjon med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse foretrukket < 100 nm og Tg foretrukket > 75°C tilsettes (typisk en mengde på omtrent 10 vekt% fast-stoff/faststoff), f. eks. for å forbedre egenskaper som tidlig blokkeringsmotstand eller klebefrihetstiden for emulsjonen.

Det er også mulig å innlemme koaleserende midler og/eller plastiseringsmidler i blandingen for å optimalisere eller finstemme filmdannende egenskaper, vanlig i en mengde på 0 til 55 vekt%, mer foretrukket 1 til 20 vekt%, enda mer foretrukket 2 til 10 vekt%, basert på vekten av den vandige polymerdispersjon. Eksempler på koaleserende midler som kan anvendes inkluderer dipropylenglykol-n-butyleter ("Dowanol" DPnBfra Dow), 2,2,4-trimetylpentan-1,3-diolmonoisobuty-rat ('Texanol" fra Eastman Chem.), butylglykol- og butyldiglykolacetat. Eksempler på plastiseringsmidler inkluderer dioktylftalat, diestere av adipater, ftalater og fum-arater, hvori C-kjedelengden av alkoholgruppene foretrukket er > 4C og C-kjedelengden for begge alkoholgrupper kan være lik eller forskjellig. Andre tilsetningsstoffer inkluderer tverrbindings-tetthetsøkende vannoppløselige mono- eller (foretrukket) flerverdige alkoholer med lav molekylvekt (vanlig < 380 Dalton), idet eksempler på slike inkluderer etylenglykol, propylenglykol, isomere butandioler, poly-etylenglykoler eller polypropylenglykoler, trimetylolpropan, pentaerytritol og glyserol.

Slike andre bestanddeler, tilsetningsstoffer og hjelpestoffer (som nevnt i det foregående) innlemmes best i komponent (A) av blandingene før tilsetningen av komponent (B).

Når beleggblandingene er påført kan de tillates å tørke naturlig ved vanlig temperatur, eller tørkeprosessen kan påskyndes med varme. Fometning kan utvikles ved henstand i en forlenget periode ved vanlige temperaturer (flere dager) eller ved oppvarming ved en forhøyet temperatur i en mye kortere tidsperiode (i dette tilfellet kan trinnene med tørking og tverrbindingsutvikling kombineres i en opera-sjon om ønsket).

Den foreliggende oppfinnelse skal nå illustreres men ikke begrenses med henvisning til de etterfølgende eksempler. Med mindre annet er angitt er alle deler, prosentandeler og forhold på vektbasis. Forstavelsen C før et eksempelnummer angir at det er en sammenligning.

I eksemplene er følgende forkortelser eller handelsnavn anvendt:

BA = n-butylakrylat

EA = etylakrylat

MMA = metylmetakrylat

HEMA = 2-hydroksyetylmetakrylat

P-CEA (Rhone Poulenc)<*> = p-karboksyletylakrylat (inneholdende AA ;og høyere homologer av p-CEA) ;AA akrylsyre ;"Disponil" FES993IS (Henkel) = lauryletersulfat (12EO) Na-salt ;(overflateaktivt middel) ;EO = etylenoksid ;DMEA = dimetylaminoetanol ;"Bayhydur" 3100 (Bayer) = polyetylenglykolfunksjonalisert isocyanat ;[<*> Som tidligere drøftet inneholder dette kommersielle materiale omtrent 16 vekt% AA, omtrent 55 vekt% høyere addukter enn p-CEA og omtrent 29 vekt% av selve P-CEA; for enkelhets skyld vil de etterfølgende eksempler enkelt referere til p-CEA som et enkelt materiale, selv om det skal forstås å inkludere disse andre syrer.]

Fremstilling av akrvlpolvmerlateks AL1

En vandig akrylpolymerlateks AL1 med polymersammensetning BA/MMA/HEMA/p-CEA=26/37/30/7 ble fremstilt som følger.

En blanding av 731,5 deler vann og 3,2 deler "Disponsil" FES993IS innføres i en reaktor og oppvarmes til 65°C. En volum/volum-% av en foremulgert mono-mertilførsel, omfattende 191,4 deler vann, 9,6 deler "Disponil" FES993IS, 19,3 deler dodecylmerkaptan, 200,3 deler n-butyakrylat, 285,1 deler metylmetakrylat, 231,2 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 53,9 deler p-karboksyetylakrylat, innføres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatotrilførsel, omfattende 2,3 deler ammoniumpersulfat, 151,8 deler vann og 9,8 deler "Disponil" FES993IS, innføres i reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er oppnådd begynnes tilsetningen av monomertilførsel og initiatortilførsel. Monomertilførselen tilsettes i løpet av en periode på 90 minutter, hvoretter utstyret fylles med 100 deler vann; initiatortrlfø rselen tilsettes i løpet av en periode på 100 minutter. Etter at begge til-førsler er blitt tilført reaktoren holdes blandingen ved 85°C i 30 minutter. 0,52 deler t-butylhydroperoksid, 0,42 deler isoaskorbinsyre og 8,9 deler vann tilsettes og blandingen holdes ved 85°C i ytterligere 30 minutter. Den resterende vandige lateks (AL1) avkjøles og siktes over en 75 ujti filterduk. Syretallet for latekspolymeren var 27,3 mg KOH/g fast polymer, og hydroksyltallet var 129,5 mg KOH/g fast polymer.

Fremstilling av akrvlpolvmerlateks AL2

En vandig akrylpolymerlateks AL2 med polymersammensetning BA/MMA/HEMA/AA=30,65/36,35/30/3 ble fremstilt som følger.

En blanding av 731,5 deler vann og 3,2 deler "Disponil" FES993IS innføres i en reaktor og oppvarmes til 65°C. En 5 volum/volum-% av en forhåndsemulgert monomertilførsel, omfattende 191,4 deler vann, 9,6 deler "Disponil" FES993IS, 19,3 deler dodecylmerkaptan, 236,2 deler n-butylakrylat, 280,1 deler metylmetakrylat, 231,2 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 23,1 deler akrylsyre, innføres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatortilførsel, omfattende 2,3 deler ammoniumpersulfat, 151,8 deler vann og 9,8 deler "Disponil" FES993IS innføres i reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er oppnådd begynnes tilsetningen av monomertilførsel og initiatortilførsel. Monomertilførselen skjer i løpet av en periode på 90 minutter hvoretter utstyret skylles med 100 deler vann, initiatortilførselen tilsettes over en periode på 100 minutter. Etter at begge tilførsler er blitt innført i reaktoren holdes blandingen ved 85°C i 30 minutter. 0,52 deler t-butylhydroperoksid, 0,42 deler isoaskorbinsyre og 8,9 deler vann tilsettes og blandingen holdes ved 85°C i ytterligere 30 minutter. Den resulterende vandige lateks AL2 avkjøles og siktes over en 75 um filterduk. Syretallet for latekspolymeren var 23,4 mg KOH/g fast polymer og hydroksyltallet var 129,5 mg KOH/g fast polymer.

Fremstilling av akrylpolymerlateks AL3

En vandig akrylpolymerlateks AL3 med polymersammensetning BA/MMA/HEMA/0-CEA=24/36/30/10 ble fremstilt som følger.

En blanding av 731,5 deler vann og 3,2 deler "Disponil" FES993IS innføres i reaktoren, pH heves til 7,0 med DMEA og oppvarmes til 65°C. En volum/volum-% av en forhåndsemulgert monomertilførsel hvis pH var hevet til 7,3 ved bruk av DMEA, omfattende 191,4 deler vann, 9,6 deler "Disponil" FES993IS, 19,3 deler dodecylmerkaptan, 185,0 deler butylakrylat, 277,3 deler metylmetakrylat, 231,2 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 77,1 deler p-karboksyetylakrylat, innføres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatotrilførsel, omfattende 2,3 deler ammoniumpersulfat, 151,8 deler vann og 9,8 deler "Disponil" FES9931S innføres i reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er nådd igangsettes tilsetningen av monomertilførselen og initiatortilførselen. Monomertilførselen tilsettes i løpet av en periode på 90 minutter hvoretter utstyret skylles med 100 deler vann. Initiator-tilførselen tilsettes i løpet av en periode på 100 minutter. Etter at begge tilførsler er blitt tilsatt reaktoren holdes blandingen ved 85°C ytterligere 30 minutter. Den resulterende vandige lateks AL3 avkjøles og siktes over 175 um filterduk. Syretallet for latekspolymeren var 39,0 mg KOH/g fast polymer og hydroksyltallet var 129,5 mg KOH/g fast polymer.

Fremstilling av akrylpolymerlateks AL4

En vandig akrylpolymerlateks AL4 med polymersammensetning BA/MMA/EA/HEMA/p-CEA-19,5/49,5/15/10/6 ble fremstilt som følger.

En blanding av 731,5 deler vann og 3,2 deler "Disponil" FES993IS innføres i reaktoren og oppvarmes til 65°C. En 5 volum/volum-% av en forhåndsemulgert monomertilførsel, omfattende 191,4 deler vann, 9,6 deler "Disponil" FES993IS, 19.3 deler dodecylmerkaptan, 150,2 deler butylakrylat, 381,4 deler metylmetakrylat, 115,6 deler etylakrylat, 77,1 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 46,2 deler p-karboksyetylakrylat innføres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatortilførsel, omfattende 2,3 deler ammoniumpersulfat, 151,8 deler vann og 9,8 deler "Disponil" FES993IS innføres i reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er nådd igangsettes tilsetningen av monomertilførselen og initiatortilførselen. Monomertilførselen tilsettes i løpet av en periode på 90 minutter hvoretter utstyret skylles med 100 deler vann. Initiatortilførselen tilsettes i løpet av en periode på 100 minutter. Etter at begge tilførsler er blitt tilsatt reaktoren holdes blandingen ved 85°C i ytterligere 30 minutter. Den resulterende vandige lateks AL4 avkjøles og siktes over en 75 |im filterduk. Syretallet for latekspolymeren var 23.4 mg KOH/g fast polymer og hydroksyltallet var 43,2 mg KOH/g fast polymer.

Fremstilling av akrvlpolvmelateks AL5

En vandig akrylpolymerlateks AL5 ble fremstilt ved hjelp av en sekvensmessig polymerisasjonsprosess idet den resulterende polymerkomponent hadde en total polymersammensetning BA/MMA/EA/HEMA/p-CEA=26/38/30/6. Den ble fremstilt som følger.

En blanding av 516,2 deler vann og 2,8 deler "Disponil" FES993IS innføres i reaktoren og oppvarmes til 65°C. En volum/volum-% av en forhåndsemulgert før-ste monomertilførsel, omfattende 116,5 deler vann, 3,4 deler "Disponil" FES993IS, 6,7 deler dodecylmerkaptan, 55,6 deler n-butylakrylat, 117,0 deler metylmetakrylat, 80,9 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 16,2 deler p-karboksyetylakrylat inn-føres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatortilførsel, omfattende 2,0 deler ammoniumpersulfat, 132,8 deler vann og 8,5 deler "Disponil" FES993IS, innføres i reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er oppnådd igangsettes tilsetningen av monomertilførselen og initiatortilførselen. Den første mono-mertilførsel tilsettes i løpet av en periode på 45 minutter, initiatortilførselen tilføres i løpet av en periode på 105 minutter. 5 minutter etter at den første monomertilfør-sel er blitt tilført reaktoren igangsettes tilsetningen av den andre monomertilførsel, omfattende 174,8 deler vann, 5,1 deler "Disponil" FES9931S, 10,1 deler dodecylmerkaptan, 120,7 deler n-butylakrylat, 138,2 deler metylmetakrylat, 121,4 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 24,3 deler p-karboksyetylakrylat. Den andre monomer-tilførsel tilføres i løpet av en periode på 45 minutter hvoretter utstyret skylles med 87,5 deler vann. Etter at den andre monomertilførsel og den initiatortilførselen er blitt tilsatt reaktoren holdes blandingen ved 85°C i 30 minutter. 0,36 deler t-butylhydroperoksid, 0,36 deler iso-askorbinsyre og 7,8 deler vann tilsettes og blandingen holdes ved 85°C i ytterligere 30 minutter. Den resulterende vandige lateks (AL5) avkjøles og siktes over en 75 um filterduk. Det totale syretall for latekspolymerkomponenten var 23,4 mg KOH/g fast polymer og det totale hydroksyltall var 129,5 mg KOH/g fast polymer.

Fremstillin<g> av akrvl<p>olvmerlateks AL6

En vandig akrylpolymerlateks AL6 ble fremstilt ved hjelp av en sekvensmessig polymerisasjonsprosess idet den resulterende polymerkomponent hadde en total polymersammensetning BA/MMA/EA/HEMA/ p-CEA=28,5/43,5/22/6. Den ble fremstilt som følger.

En blanding av 516,2 deler vann og 2,8 deler "Disponil" FES993IS tilføres reaktoren og oppvarmes til 65°C. 5 volum/volum-% av en forhåndsemulgert første monomertilførsel, omfattende 116,5 deler vann, 3,4 deler "Disponil" FES993IS, 6,7 deler dodecylmerkaptan, 84,4 deler n-butylakrylat, 142,1 deler metylmetakrylat, 27,0 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 16,2 deler p-karboksyetylakrylat innføres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatotrilførsel, omfattende 2,0 deler ammoniumpersulfat, 132,8 deler vann og 8,5 deler "Disponil" FES993IS, tilføres reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er nådd igangsettes tilsetningen av monomertilførselen og initiatortilførselen. Den første monomertilførsel tilføres i løpet av en periode på 45 minutter, initatortifførselen tilføres i løpet av en periode på 105 minutter. 5 minutter etter at den første monomertilførsel er blitt tilsatt reaktoren igangsettes tilsetningen av den andre monomertilførsel, omfattende 174,8 deler vann, 5,1 deler "Disponil" FES993IS, 10,1 deler dodecylmerkaptan, 107,9 deler n-butylakrylat, 151,0 deler metylmetakrylat, 121,4 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 24,3 deler fi-karboksyetylakrylat. Den andre monomertilførsel tilføres i løpet av en periode på 5 minutter hvoretter utstyret skylles med 87,5 deler vann. Etter at den andre monomertilførsel og initiatortilførselen er blitt tilsatt til reaktoren holdes blandingen ved 85°C i 30 minutter. 0,36 deler t-butyhydroper-oksid, 0,36 isoaskorbinsyre og 7,8 deler vann tilsettes og blandingen holdes ved 85°C i ytterligere 30 minutter. Den resulterende vandige lateks (AL6) avkjøles og siktes over en 75 pm filterduk. Det totale syretall for latekspolymerkomponenten var 23,4 mg KOH/g fast polymer og det totale hydroksyltall var 94,9 mg KOH/g fast polymer.

Fremstilling av akrvlpolvmerlateks AL7

En vandig akrylpolymerlateks AL7 ble fremstilt ved hjelp av en sekvensmessig polymerisasjonsprosess idet den resulterende polymerkomponent hadde en total polymersammensetning BA/MMA/EA/HEMA/p-CEA=28,5/43,5/30/6. Den ble fremstilt som følger.

En blanding av 515,1 deler vann og 2,8 deler "Disponil" FES993IS innføres i reaktoren og oppvarmes til 65°C. 5 volum/volum-% av en forhåndsemulgert første monomertilførsel, omfattende 115,1 deler vann, 3,4 deler "Disponil" FES993IS, 1,4 deler dodecylmerkaptan, 72,5 deler n-butylakrylat, 101,5 deler metylmetakrylat, 81,5 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 16,3 deler p-karboksyetylakrylat innføres og blandingen oppvarmes deretter til 75°C. 30 volum/volum-% av en forhåndsblandet initiatortilførsel, omfattende 2,0 deler ammoniumpersulfat, 133,8 deler vann og 8,6 deler "Disponil" FES993IS, innføres i reaktoren som deretter oppvarmes til 85°C. 5 minutter etter at den ønskede temperatur er oppnådd igangsettes tilsetningen av monomertilførsel og initiatotrilførsel. Den første monomertilførsel tilsettes i løpet av en periode på 45 minutter, og initatortilførselen tilsettes i løpet av en periode på 105 minutter. 5 minutter etter at den første monomertilførsel er blitt til-ført reaktoren igangsettes tilsetningen av den andre monomertilførsel, omfattende 176,2 deler vann, 5,1 deler "Disponil" FES993IS, 10,2 deler dodesylmerkaptan, 108,7 deler n-butylakrylat, 152,2 deler metylmetakrylat, 122,3 deler 2-hydroksyetylmetakrylat og 24,5 deler p-karboksyetylakrylat. Den andre monomertilførsel tilføres i løpet av en periode på 45 minutter hvoretter utstyret skylles med 87,5 deler vann. Etter at den andre monomertilførsel og initiatortilførselen er blitt tilført reaktoren holdes blandingen ved 85°C i 30 minutter. 0,37 deler t-butyhydroperok-sid, 0,37 deler isoaskorbinsyre og 7,8 deler vann tilsettes og blandingen holdes ved 85°C i ytterligere 30 minutter. Den resulterende vandige lateks (AL7) avkjøles og siktes over en 75 nm filterduk. Det totale syretall for latekspolymerkomponenten var 23,4 mg KOH/g fast polymer og det totale hydroksyltall var 129,5 mg KOH/g fast polymer.

Eksempler 1. C2. 3. 4. 5. 6 oa 7

Vandige blandinger tilsvarende eksemplene 1, 3, 4, 5, 6 og 7 (ifølge oppfinnelsen) og eksempel C2 (ikke ifølge oppfinnelsen) ble fremstilt som følger.

Eksempel 1

pH i 100 deler AL1 ble hevet til 7 ved bruk av DMEA (50% i vann). Blandingen ble omrørt mens 12,7 deler "Bayhydur" 3100 ble tilsatt. Deretter fikk blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble filmer støpt fra den sammensatte emulsjon ved våt filmtykkelse på henholdsvis 400 um og 600 (im (våt) og disse filmer fikk tørke inntil klebefrie ved romtemperatur som resulterte i tørre filmer med tykkelser på henholdsvis 184 jim og 276 fim. Deretter ble filmene aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med hensyn til dannelse av C02-bobler.

Eksempel C2

pH i 100 deler i AL2 ble hevet til 7 ved bruk av DMEA (50% i vann). Blandingen ble omrørt mens 21,7 deler "Bayhydur" 3100 ble sakte tilsatt. Deretter fikk blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble filmer støpt fra den sammensatte emulsjon med våte filmtykkelser på henholdsvis 400 um og 600 u,m (våt), og disse filmer fikk tørke inntil klebefrihet ved romtemperatur som resulterte i tørre filmer med

tykkelser på henholdsvis 184 um og 276 um. Deretter ble filmene aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med hensyn til dannelse av C02-bobler.

Eksempel 3

100 deler AL3 ble omrørt mens 21,7 deler "Bayhydur" 3100 ble sakte tilsatt. Deretter fikk blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble en film støpt fra sammensatte emulsjon med en filmtykkelse på 400 um (våt) som resulterer i en tørr film med tykkelse på 168 um, idet filmen fikk tørke inntil klebefrihet ved romtemperatur. Deretter ble filmen aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med hensyn til dannelse av CCVbobler.

Eksempel 4

pH av 100 deler AL4 ble hevet til 7 ved bruk av DMEA (50% i vann). Blandingen ble omrørt mens 7,5 deler "Bayhydur" 3100 ble sakte tilsatt. Deretter fikk blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble filmer støpt fra den sammensatte emulsjon med en filmtykkelse på 400 jam (våt) som resulterte i en tørr film med tykkelse 159 um, idet filmen fikk tørke inntil den var klebefri ved romtemperatur. Deretter ble filmen aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med hensyn til dannelse av C02-bobler.

Eksempel 5

pH av 100 deler AL5 ble hevet til 7 ved bruk av DMEA (50% i vann). Blandingen ble omrørt mens 21,7 deler "Bayhydur" 3100 ble sakte tilsatt. Deretter fikk blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble filmer støpt fra den sammensatte emulsjon med våte filmtykkelser på henholdsvis 400 um og 600 um (våt) og disser filmer fikk tørke inntil klebefrie ved romtemperatur som resulterte i tørre filmer med tykkelser på henholdsvis 184 um og 276 um. Deretter ble filmene aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med hensyn til dannelse av CCVbobler.

Eksempel 6

pH av 100 deler AL6 ble hevet til 7 ved bruk av DMEA (50% i vann). Blandingen ble omrørt mens 15,9 deler "Bayhydur" 3100 ble sakte tilsatt. Deretter fikk

blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble filmer støpt fra den sammensatte emulsjon med våte filmtykkelse r på henholdsvis 400 um og 600 um (våt) og disser filmer fikk tørke inntil klebefrie ved romtemperatur som resulterte i tørre filmer med tykkelser på henholdsvis 175 fim og 262 fim. Deretter ble filmene aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med hensyn til dannelse av C02-bobler.

Eksempel 7

pH av 100 deler AL7 ble hevet til 7 ved bruk av DMEA (50% i vann). Blandingen ble omrørt mens 21,7 deler "Bayhydur" 3100 ble sakte tilsatt. Deretter fikk

blandingen stå under omrøring i 10 minutter. 12,2 deler vann ble tilsatt for god viskositet under påføring. Etter 1 time ble filmer støpt fra den sammensatte emulsjon med våte filmtykkelser på henholdsvis 400 fim og 600 um (våt) og disser filmer fikk tørke inntil klebefrie ved romtemperatur som resulterte i tørre filmer med tykkelser på henholdsvis 184 um og 276 um. Deretter ble filmene aldret ved 50°C i 16 timer og undersøkt med henblikk på dannelse av CGvbobler.

Karbondioksidboble- bedømmelse

Filmene dannet som beskrevet i det foregående ble undersøkt med hensyn til dannelse av C02-bobler og bedømt ifølge den følgende prosedyre.

De tørkede filmer ble undersøkt visuelt og bedømt i samsvar med deforma-sjonen av filmen som et resultat av dannelse av CCVbobler. Følgende bedøm-melse ble anvendt:

5 - filmene viser overhodet ingen deformasjon

4 - meget få bobler dannet og filmen er nesten fullstendig transparent

3 - filmen er alvorlig deformert og mindre enn halvdelen av arealet er fremdeles transparent

2 - filmen er sterkt deformert med bare noen få transparente områder tilbake

1 - filmen er fullstendig deformert og har ingen transparente områder.

De følgende resultater ble oppnådd:

Den forbedrede kvalitet av filmene inneholdende fi-CEA (pluss høyere AA-homologer og en liten mengde av selve akrylsyren AA) i stedet for bare akrylsyre som syremonomer sees klart.

Claims (25)

1. Vandig fornettbar beleggblanding, karakterisert ved at den omfatter: (A) en vandig dispersjon av minst én vinylpolymer som er hydroksyl- og syrefunksjonell, idet den vandige dispersjon er en dispersjon av nevnte minst én vinylpolymer i et flytende bærermedium hvorav minst 50 vekt% er vann, og hvori: (i) nevnte minst én polymer har et hydroksyltall i området fra 8 til 250 mg KOH/g fast polymer; (ti) nevnte minst én vinylpolymer har et syretall i området på fra 2 til 55 mg KOH/g fast polymer, hvor bidraget på minst 30% av syretallet resulterer fra syregruppene i polymeriserte enheter i vinylpolymeren av én eller flere monokarboksylsyrer med formel: hvori R<1> er H eller lavere alkyl med 1 til 5 karbonatomer og Q er en ikke-karboksylholdig avstandsgruppe som tilveiebringer en avstandskjede på minst 3 atomer, hvori avstandsgruppen Q har formelen: hvori X er -O- eller -NH-, m er minst 1, foretrukket 2 eller 3, og k er minst 1, foretrukket 1, 2, 3, 4 eller 5; og (B) minst ett organisk polyisocyanat.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at R<1> er H eller metyl og Q tilveiebringer en avstandskjede på 3 til 20 atomer.

3. Blanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at syren eller syrene med formel (1) er eller inkluderer P-karboksyetylakrylat.

4. Blanding ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at syren eller syrene med formel (1) er en blanding av følgende syrer: (a) en syre med formel: og (b) en eller flere syrer med formel: hvori q er 2 eller mer, foretrukket 2, 3, 4 eller 5.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at mengdeandelen av (a) er 25 til 45 vekt% og mengdeandelen av (b) syre eller syrer er 75 til 55 vekt%, basert på vekten av syrene (a) og (b).

6. Blanding ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at bidraget fra syregruppene i syren eller syrene med formel (1) tilveiebringer minst 40% av syretallet for polymeren, mer foretrukket minst 70% av syretallet.

7. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at syretallet av nevnte minst en vinylpolymer er i området fra 4 til 35 mg KOH/g fast polymer, foretrukket 8 til 35 mg KOH/g.

8. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en eventuell resterende rest av syretallet av nevnte minst en vinylpolymer er tilveiebragt ved syregruppene fra polymeriserte enheter av en eller begge av akrylsyre og metakrylsyre.

9. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at vinylpolymeren eller -polymerene i komponent (A) har et hydroksyltall i området fra 20 til 175 mg KOH mg/g polymer, foretrukket 35 til 140 mg KOH/g polymer.

10. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den gjennomsnittlige hydroksylfunksjonalitet av vinylpolymeren eller polymerene i komponent (A) er > 2, foretrukket > 2,3.

11. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte minst en vinylpolymer er en akrylpolymer, dvs. en vinylpolymer avledet fra monomerer hvori > 50 vekt% har formel: hvori R<2> er H eller metyl, R<3> er alkyl eller hydroksyalkyl, foretrukket med 1 til 8 karbonatomer, sykloalkyl eller hydroksysykloalkyl, foretrukket 5 til 12 ringkarbonatomer, eller H, og Y er -O- eller -NH- med den betingelse at alle monomerer som tilveiebringer hydroksyl- eller syrefunksjonalitet er underkastet begrensningene i den resulterende polymer som angitt i krav 1.

12. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at vinylpolymeren eller -polymerene i komponent (A) er dannet fra kopolymerisasjon av en eller flere olefinumettede syrebærende monomerer, en eller flere olefinumettede hydroksylbærende monomerer, og eventuelt men foretrukket en eller flere olefinumettede ikke sure, ikke-hydroksylbærende monomerer, idet de syrebærende og hydroksylbærende monomerer er underkastet begrensningene i den resulterende polymer ifølge krav 1.

13. Blanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at vinylpolymeren eller -polymerene er avledet fra et monomersystem som omfatter 0,5 til 12,5 vekt% av en eller flere monomerer med formel (1), som foretrukket er p-karboksyetylakrylat, eller en blanding av dette med dets høyere homologer ifølge krav 6, mer foretrukket 1 til 10 vekt%, 0 til 3 vekt% av en ytterligere karboksylsyremonomer, idet denne foretrukket er den ene eller begge av akrylsyre og metakrylsyre, mer foretrukket 0 til 2,5 vekt%, 2 til 60 vekt% av en eller flere hydroksylfunksjonelle monomerer, som foretrukket er valgt fra en eller flere av 2-hydroksetylakrylat eller -metakrylat, 2-hydroksylpropylakrylat eller - metakrylat, 3-hydroksyetylakrylat eller -metakrylat og 4-hydroksypropylakrylat eller -metakrylat, mer foretrukket 6 til 40 vekt%, og 27,5 til 97,5 vekt% av en eller flere ikke sure, ikke hydroksylholdige monomerer, foretrukket valgt fra ett eller C1-C8 alkylakrylater eller -metakrylater, ett eller flere sykloalkylakrylater eller -metakrylater med 5 til 12 ring-C-atomer, og ett eller flere styrener, mer foretrukket 35 til 93 vekt%.

14. Blanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at vinylpolymeren eller -polymerene er avledet fra et monomersystem som omfatter 1 til 6 vekt% av en eller flere syremonomerer med formel (1), 0 til 3 vekt% av en eller flere ytterligere karboksylsyremonomerer, 10 til 40 vekt% av en eller flere "harde" ikke sure, ikke hydroksylholdige akrylmonomerer, foretrukket en eller flere av metylmetakrylat, isobornylmetakrylat og sykloheksylakrylat, 1 til 79 vekt% av en eller flere "myke" ikke sure, ikke hydroksylholdige akrylmonomerer, foretrukket ett eller flere av n-butylakrylat, 2-etylheksylakrylat og etylakrylat, og 0 til 10 vekt% av en eller flere andre vinylmonomerer, hvori det med "hard" monomer menes en monomer som når den homopolymeriseres gir en polymer med Tg > 20°C og med en "myk" monomer menes en monomer som når den homopolymeriseres gir en polymer med Tg < 0°C.

15. Blanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 12, karakterisert ved at vinylpolymeren eller -polymerene er avledet fra et monomersystem som omfatter 1 til 6 vekt% av en eller flere syremonomerer med formel (1), 0 til 3 vekt% av en eller flere ytterligere karboksylsyremonomerer, 5 til 30 vekt% av en eller flere hydroksyfunksjonelle monomerer, 10 til 50 vekt% av en eller flere "harde" styrenmonomerer hvorav den ene eller begge er styren og ot-metyl-styren, 10 til 84 vekt% av en eller flere "myke" ikke sure, ikke hydroksylholdige akrylmonomerer, foretrukket en eller flere av n-butylakrylat, 2-etylheksylakrylat og etylakrylat, og 0 til 10 vekt% av en eller flere andre vinylmonomerer, idet betegnelsene "hard" monomer og "myk" monomer er som angitt i krav 14.

16. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at vinylpolymeren eller -polymerene i komponent (A) er fremstilt ved bruk av en sekvensmessig polymerisasjonsprosess.

17. Blanding ifølge krav 16, karakterisert ved at i den nevnte sekvensmessige polymerisering fremstilles en første vinylpolymerfase i nærvær av en andre vinylpolymerfase, hvori polymervektforholdet av den første fase/andre fase er fra 10/90 til 80/20, idet Tg av den første fase er > 65°C og Tg av den andre fase er < 45°C.

18. Blanding ifølge krav 16, karakterisert ved at i den sekvensmessige polymerisasjon fremstilles en første vinylpolymerfase i nærvær av en andre vinylpolymerfase, hvori polymervektforholdet av den første fase/andre fase er fra 90/10 til 40/60, idet Tg av den første fase er < 45°C og Tg av den andre fase er > 65°C.

19. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at blandingen har en pH i området fra 2 til 10, foretrukket fra 5 til 9.

20. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at polyisocyanatkomponenten (B) er tilstede i komponent (A) i emulgert form.

21. Blanding ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at ekvivalentforholdet NCO/OH, basert på isocyanatgruppene i komponent (B) og hydroksylgruppene i komponent (A) er i området fra 0,3/1 til 5/1, foretrukket fra 0,5/1 til 2/1.

22. Belagt substrat hvor substratet er valgt fra metaller, trevirker, trebaserte materialer, tekstiler, lær, glass, mineralske bygningsmaterialer, ikke-oppskummede plastmaterialer og plastskum, karakterisert ved at det er fremstilt ved å påføre en beleggblanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 21 på substratet, det vandige bærermedium i blandingen bringes til eller får bli fjernet, og i belegget som er blitt påført substratet utvikles en fornetning.

23. Anvendelse av en beleggblanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 21 for tilveiebringelse av malinger, lakker, fernisser og trykkfarger.

24. Anvendelse av en beleggblanding ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 21 for tilveiebringelse av belegg på metaller, trevirker, trebaserte materialer, tekstiler, lær, glass, mineralske bygningsmaterialer, ikke-oppskummede plastmaterialer og plastskum.

25. Anvendelse av beleggblanding ifølge krav 24 hvor nevnte beleggblanding har en tørr filmtykkelse i området på fra 140 til 300 um.