NO320069B1 - Stabile, vandige, farmasoytiske preparater av gamma-interferon, beholdere som inneholder slike, fremgangsmate for stabilisering av gamma-interferon i slike preparater, samt aerosolpartikler for anvendelse i terapi ved inhalasjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

I. Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører stabile, vandige, farmasøytiske preparater som omfatter gamma-interferon ( IFN- y, også kjent som immuninterferon). Nærmere bestemt dekker oppfinnelsen stabiliserte, vandige, farmasøytiske preparater som omfatter flere doser med en terapeutisk effektiv mengde av IFN-Y for gjentatt administrering. Oppfinnelsen vedrører også beholdere som inneholder slike preparater, en fremgangsmåte for stabilisering av IFN-y i preparatene, samt aerosolpartikler for anvendelse i terapi ved inhalasjon.

II. Beskrivelse av bakgrunn og beslektet teknikk

IFN-y er et medlem av interferonfamilien, som oppviser de antivirale og anti-proliferative egenskapene som er karakteristiske for interferon-a og -y (IFN-a og IFN-p), men som, i motsetning til disse interferonene, er pH 2-labile. IFN-y ble opprinnelig produsert etter mitogen induksjon av lymfocytter. Den rekombinante produksjon av human-IFN-y ble først rapportert av Gray, Goeddel og medarbeidere [Gray et al., Nature 295, 503-508 (1982)], og er gjenstand for US patentskrifter nr. 4 762 791, 4 929 544, 4 727 138 og 4 925 793. Den rekombinante human-IFN-y til Gray og Goeddel som fremstilt i E. coli, besto av 14 6 aminosyrer, idet den N-terminale stilling i molekylet startet med sekvensen CysTyrCys. Det er senere blitt funnet at det naturlig forekommende human-IFN-y (dvs. det som oppstår fra mitogen induksjon av humanlymfocytter fra perifert blod og etterfølgende rensing) er et polypeptid som mangler CysTyrCys-N-enden fastslått av Gray et al., supra. Senere er krystallstrukturen til E. coli avledet fra rekombinant human-IFN-y (rhuIFN-y), blitt bestemt [Ealick et al.. Science 252, 698-702 (1991)], noe som viser at proteinet foreligger som en tett sammenflettet, ikke-kovalent homodimer hvor de to identiske polypeptidkjedene er orientert på en antiparallell måte.

IFN-y er kjent for å oppvise et bredt spekter av biologiske aktiviteter, inkludert antitumor-, antimikrobielle og immunregulerende aktiviteter. Rekombinant human-IFN-y (rhlFN-Y, "Actimmune", Genentech, Inc., South San Francisco, California) er kommersielt tilgjengelig som et immunologisk moduler-ende legemiddel for behandling av kronisk, granulomatøs sykdom kjennetegnet ved alvorlige, periodisk tilbakevendende infeksjoner i huden, lymfeknutene, leveren, lungene og bena på grunn av fagocyttdysfunksjon [Baehner, R.L., Pediatric Pathol. 10, 143-153 (1990)]. IFN-y er også blitt foreslått for behandling av atopisk dermatitt, en vanlig inflammatorisk hudsykdom kjennetegnet ved alvorlig pruritus, et kronisk tilbakevendende forløp med hyppige perioder med akutt forverring, en klar, klinisk morfologi og fordeling av hudlesjoner (se PCT publikasjonsnr. WO 91/07984 publisert 13. juni 1991), vaskulær stenose, inkludert behandlingen av restenose etter angioplasti og/eller vaskulær kirurgi (PCT publikasjonsnr. WO 90/03189 publisert 5. april 1990), forskjellige lungetilstander, inkludert åndenødssyndromer (RDS), slik som åndenødssyndrom hos voksne (ARDS) og en neonatal form, avvekslende kalt idiopatisk RDS eller hyalinmembransykdom (PCT publikasjonsnr. WO 89/01341 (publisert 23. februar 1989). I tillegg er IFN-y blitt brukt med hell ved behandlingen av forskjellige allergier, f.eks. astma, og HIV-infeksjonsrelaterte tilstander, slik som opportunistiske infeksjoner, f.eks. Pneumocystis carinii lungebetennelse, og traumeforbundet sepsis.

Stabile, flytende, farmasøytiske preparater som omfatter en effektiv mengde av ikke-lyofilisert IFN-y sammen med en buffer som er i stand til å opprettholde pH på 4,0-6,0, et stabiliseringsmiddel, slik som mannitol, og en ikke-ionisk detergent, er beskrevet i US patentskrift nr. 5 151 265 utgitt 29. september 1992.

Det kjente, kommersielle, flytende preparat av IFN-y ("Actimmune" rhuIFN-y-lb, Genentech, Inc.) er en steril, klar, fargeløs, ikke-preservert oppløsning fylt i en enkeltdoseam-pulle for subkutan injeksjon. Hver 0,5 ml ampulle med "Actimmune" inneholder 100 ug (3 millioner U, spesifikk aktivitet: 30 millioner U/mg) av IFN-y-lb formulert i 20 mg mannitol, 0,36 mg natriumsuccinat, 0,05 mg polysorbat 20 og sterilt vann for injeksjon. Ettersom preparatene ikke inneholder noe preserveringsmiddel, er de for engangsbruk inneholdende en enkelt terapeutisk dose, og enhver ubrukt mengde må kasseres.

For visse indikasjoner som krever langvarig bruk og involverer gjentatt administrering, slik som ved behandlingen av atopisk dermatitt eller renalt cellekarsinom, ville det være ønskelig å utvikle stabile, flytende, farmasøytiske preparater som omfatter flere doser med IFN-y, hvor IFN-y bibeholder biologisk aktivitet og fysisk stabilitet i en langvarig periode under anbefalte lagringsbetingelser. Slike preparater bør fortrinnsvis inneholde opptil ca. 3 0 ganger av en terapeutisk effektiv mengde av IFN-y for en påtenkt, terapeutisk bruk, og forbli stabil i minst ca. 14 dager etter førstegangs-administrering. Fremstillingen av slike multidosepreparater er imidlertid ikke enkel i det hele tatt.

Proteiner er i motsetning til tradisjonelle (organ-iske eller uorganiske) legemidler store av størrelse. Det er av avgjørende betydning for biologisk aktivitet at minst en kjernesekvens av deres aminosyrer bevares intakte for konfor-mas jonsintegritet. Ettersom proteiner har flere funksjonelle grupper, slik som de forskjellige sidekjedene til deres be-standdels aminosyrer, foreligger det videre mulighet for at mange nedbrytningsreaksjoner inntrer innenfor den samme tids-ramme. Dersom det foreligger slike multiple nedbrytningsreak-sjonsveier, med muligens forskjellige aktiveringsenergier, er det sannsynlig at nedbrytningsprofilen vil variere betydelig med temperaturen.

Som et resultat av slik kompleksitet, er proteiner

ofte ustabile, og siden de brytes ned, er bestemmelsen av mekanismen for deres nedbrytning og karakteriseringen av deres nedbrytningsprofil, inkludert identifikasjonen av den hastig-hetsbegrensende reaksjon, også svært kompleks. Ofte er det ikke noen lettvint måte å bestemme den kjemiske identitet og måle mengden av nedbrytningsproduktene på. Generelt har eksipienser betydelig effekt på proteiners stabilitet, både fysisk sett og biokjemisk sett, og aktivitetsanalyser og deres nøye utvelgelse er et viktig og vanskelig aspekt av formuleringsut-formingen.

De ovenfor nevnte problemer er særlig tilfelle for IFN-y som er et ca. 15 000 D stort protein, representert ved en tråd av vel 143 (146) aminosyrer, kjent som notorisk varmeustabil og tilbøyelig til aggregasjon og proteolytisk nedbrytning [Wetzel, R.L. et al., "Unfolding and Inactivation" i: Protein Design and the Development of New Therapeutics and Vaccines, Hook, J.B. og Poste, G. red., Plenum Publishing Corp., 1990, s. 79; Mulkerrin, M.G. og Wetzel, R., Bio-chemistry 28, 6556 (1989)].

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører et stabilt, vandig, farmasøytisk preparat som omfatter en farmasøytisk effektiv mengde av IFN-y som ikke har vært underkastet tidligere lyofilisering, en acetatbuffer som opprettholder pH innenfor området 4,0

til 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotonisitetsreguler-ingsmiddel og et preserveringsmiddel valgt fra fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid, f.eks. -klorid. IFN-y er fortrinnsvis til stede i flere doser og bibeholder sin biologiske aktivitet og fysiske stabilitet uten nedfrysing, fortrinnsvis ved 2-8°C, i opptil minst to uker.

Ved et annet aspekt vedrører oppfinnelsen en beholder som inneholder det ovenfor nevnte, flytende, farmasøytiske preparat i en mengde som omfatter minst én terapeutisk effektiv dose av IFN-y. Beholderen kan være en flaske eller en ampulle, eller en anordning som inneholder og er i stand til å avgi det flytende, farmasøytiske preparat, slik som en sprøyte eller en aerosolbeholder eller forstøver, etc.

Ved et annet aspekt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for stabilisering av IFN-y i et vandig preparat ved å kombinere tidligere ikke-lyofilisert IFN-y med vann, en acetatbuffer som opprettholder pH innenfor området 4,0 til 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotoniseringsmiddel og et preserveringsmiddel valgt fra fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid .

Ved nok et ytterligere aspekt vedrører oppfinnelsen aerosolpartikler som omfatter en farmasøytisk effektiv mengde av IFN-y som ikke har vært underkastet forutgående lyofilisering, en acetatbuffer som opprettholder pH innenfor området 4,0 til 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotoniseringsraiddel og et preserveringsmiddel valgt fra fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid, hvor størrel-sen til partiklene er tilstrekkelig små til å muliggjøre penetrasjon inn i alveolene i lungene og derfra til blodstrømmen hos en pasient.

Disse og ytterligere aspekter vil være åpenbare for fagfolk innen teknikken.

Kort beskrivelse av figurene

Figur 1 viser effekten av forskjellige preserveringsmidler på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y ("Actimmune", Genentech, Inc., South San Francisco, California) i et ikke-preservert, flytende, farmasøytisk preparat ved 25°C. Figurene 2A og 2B viser effekten av forskjellige konsentrasjoner av fenolpreserveringsmiddel på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y i et flytende, farmasøytisk preparat ved 25°C. Figur 3 viser effekten av 0,9% benzylalkohol på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y i flytende preparater som inneholder henholdsvis 1- mM succinat og 5 mM succinat ved 25°C. Figur 4 viser effekten av 0,4% fenolpreserveringsmiddel ved 25°C på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y i flyt-

ende, farmasøytiske preparater som omfatter henholdsvis 5 mM succinat og 1 mM succinat.

Figur 5 viser effekten av fenol på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y i et 1 mM succinat- vs. 10 mM acetatpre-parat ved 25°C.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

I et forsøk på å tilveiebringe et multidose IFN-y-preparat hvor de gjenværende, farmasøytisk effektive doser av IFN-y er preservert og forblir egnet for terapeutisk applika-sjon i et langvarig tidsrom etter den første administrering, fant oppfinnerne av den foreliggende oppfinnelse at mange av de kjente, farmasøytisk akseptable preserveringsmidler ikke er forenlige med andre bestanddeler som vanligvis anvendes i flytende, farmasøytiske preparater av IFN-y, og at denne ufor-enlighet resulterer i et dramatisk fall i stabilitet. Særlig fant de at tilsetningen av forskjellige terapeutisk akseptable preserveringsmidler gjorde det kommersielle, flytende, farma-søytiske preparat av IFN-y ("Actimmune", Genentech, Inc.) ustabilt, noe som resulterte i aggregatdannelse og tap av biologisk aktivitet. Foreliggende oppfinnelse er resultatet av vellykket forskning som har gitt et stabilt, preserveringsmid-delholdig, vandig, farmasøytisk preparat av IFN-y. Slik det her er brukt, er "gamma-interferon", "interferon gamma" og "IFN-y" brukt om hverandre og henviser vekselvis til alle former av (humant og ikke-humant dyre-) IFN-y som er kjent for å være biologisk aktive i aksepterte IFN-y-analyser, slik som ved inhibering av virusreplikasjon i en egnet cellelinje (inhibering av encefalomyokardittvirusreplikasjon i human lunge-karsinomcellelinje A549 for human-IFN-y), induksjon av klasse II-antigener, varmelabilitet, andre antivirus-, antitumor-eller immunreguleringsanalyser, eller nøytralisering ved hjelp av antistoffer med immunologisk reaktivitet for IFN-y, men ikke med IFN-a og -p, og er ment å omfatte IFN-y i moden, pro-, met- eller des(1-3)- (også henvist til som desCysTyrCys IFN-y) form, enten det er erholdt fra naturlig kilde, kjemisk syntetisert eller produsert ved hjelp av teknikker innen teknologien med rekombinant DNA. En fullstendig beskrivelse av fremstillingen av rekombinant human-IFN-y (rhuIFN-y) inkludert dets cDNA og aminosyresekvenser, er vist i de ovenfor angitte US patentskrifter, slik som f.eks. US patentskrift nr.

4 762 791. CysTyrCys-manglende, rekombinant human-IFN-y, inkludert forskjellige avkortede derivater, er f.eks. beskrevet i europeisk patentpublikasjon nr. 146 354. Ikke-humane dyreinterferoner, inkludert IFN-y, er f.eks. beskrevet i europeisk publikasjonsnr. 88 622. Uttrykket omfatter forskjellige glykosylerte former og andre varianter og derivater av slike naturlig forekommende (villtype) interferoner, enten de er kjent innen teknikken eller vil bli tilgjengelige i fremtiden. Eksempler på slike varianter er alleler og produktene av sete-rettet mutagenese hvor rester deleres, innføyes og/eller byt-tes ut (se f.eks. europeisk publikasjonsnr. 146 354 henvist til ovenfor). IFN-y er kjent for å ha et snevert vertsområde, og det bør derfor anvendes IFN-y som er homologt med dyret som skal behandles. Ved.humanterapi anvendes fortrinnsvis desCys-

TyrCys-varianten av sekvensen vist i US patentskrift nr.

4 717 138 og dets motpart, EP 77 670, og eventuelt C-endevari-anten hvor de siste fire aminosyrerestene er fjernet ved post-translasjonell bearbeiding.

I farmakologisk betydning, i sammenheng med foreliggende oppfinnelse, henviser en "terapeutisk effektiv mengde" av IFN-y til en mengde som er effektiv for forhindringen eller behandlingen av en patologisk tilstand som IFN-y er effektiv for behandlingen av. Eksempler på slike tilstander er, uten begrensning, forskjellige tumorer, mikrobielle infeksjoner, kronisk, granulomatøs sykdom, atopisk dermatitt, vaskulær stenose, inkludert behandlingen av restenose etter angioplasti og/eller vaskulær kirurgi, åndenødssyndromer (RDS), slik som åndenødssyndrom hos voksne (ARDS) og en neonatal form, kalt avvekslende for idiopatisk RDS og hyalinmembransykdom, allergier, f.eks. astma, og HIV-infeksjonsrelaterte tilstander, slik som opportunistiske infeksjoner, f.eks. Pneumocystis carinii lungebetennelse, tuberkulose, etc.

Uttrykket "farmasøytisk preparat" henviser til preparater som er i en slik form at den biologiske aktivitet av de aktive bestanddelene kan være utvetydig effektiv, og som ikke inneholder noen ytterligere bestanddeler som er toksiske for individene som preparatet vil bli administrert til.

"Farmasøytisk akseptable" eksipienser (bærere, addi-tiver) er de som på rimelig måte kan administreres til et pat-tedyr for å tilveiebringe en effektiv dose av den anvendte, aktive bestanddel.

IFN-y "bibeholder sin biologiske aktivitet" i et far-masøytisk preparat dersom den biologiske aktivitet på et bestemt tidspunkt er innenfor ca. 20% av den biologiske aktivitet som det hadde på det tidspunkt det farmasøytiske preparat ble fremstilt, bestemt ved hjelp av en standard IFN-y-bioak-tivitetsanalyse, slik som f.eks. A549 antivirusbioanalysen.

IFN-y "bibeholder sin fysiske stabilitet" i et flytende, farmasøytisk preparat dersom det ikke oppviser noen tegn på aggregasjon etter visuell undersøkelse, eller målt ved hjelp av størrelsesutelukkelses-HPLC-metode.

pH-området 4,0-6,0 er tidligere blitt beskrevet som

optimalt for stabiliteten til IFN-y i vandig oppløsning. Det er tidligere blitt påvist at flytende, ikke-preserverte preparater som omfatter tidligere ikke-lyofilisert rhuIFN-y, har betydelig bedre stabilitet etter lagring ved ca. 5°C og høyere, enn lyofiliserte rhuIFN-y-preparater, og særlig at aggregatdannelsen er betydelig lavere i de flytende preparater. (Se f.eks. US patentskrift nr. 5 152 265 utgitt 29. september 1992) .

Det er nå blitt funnet at tilsetningen av et preserveringsmiddel (antimikrobielt middel) til et flytende preparat av IFN-y hvor pH opprettholdes ved hjelp av en succinatbuffer, resulterer i uønsket aggregatdannelse, og proteinet oppviser et hurtig tap av aktivitet i slike oppløsninger. I forsøk på å identifisere grunnene for den lavere stabilitet til de preser-veringsmiddelholdige oppløsninger har oppfinnerne til foreliggende oppfinnelse funnet at aggregatdannelsen ikke skyldtes uforenligheten mellom IFN-y og de anvendte preserveringsmidler, men snarere var forårsaket av den samtidige tilstedevær-else av succinatbufferen og preserveringsmidlene som ble testet .

Selv om den nøyaktige type av reaksjonene som ligger under aggregatdannelsen, ikke er forstått, og nedbrytningsproduktene ikke er blitt isolert, ble det overraskende funnet at nedbrytningen kunne unngås og at stabile, vandige, farma-søytiske preparater kunne lages ved å erstatte succinatbufferen med en acetatbuffer som var i stand til å opprettholde pH i det ønskede pH-område.

Ved et første forsøk ble effekten av forskjellige preserveringsmidler på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y i "Actimmune" (rhuIFN-y-lb, Genentech, Inc.) studert. IFN-y ble dialysert i den aktuelle buffer. IFN-y-konsentrasjon ble regu-lert til 0,2 mg/ml. Preserveringsmidler ble tilsatt, og det ble blandet inntil de var oppløst, l ml aliquoter ble overført til 3 ml glassampuller av type I som ble lagret ved 5°C og 25°C. Med jevne mellomrom ble ampuller valgt ut (én ampulle/- tidspunkt/lagringstemperatur) og analysert. Analyser omfatter SDS-PAGE, ELISA, A549-antivirusbioanalyse [se f.eks. Fish, E.N. et al., Drug Design and Delivery 2, 191-206 (1988)], og på en mindre hyppig basis, reversfase-HPLC, ionebytter- og størrelsesutelukkelseskromatografi. Det er bare omtalt bioak-tivitets- og SDS-PAGE-data ettersom de er de mest følsomme når det gjelder å gjenspeile endringer. De aktuelle forsøksdata som er presentert, ble erholdt ved 25°C (studier av akselerert stabilitet) ettersom det ved 5°C ville kreve betydelig lenger tid for å legge merke til endringer.

Som vist i figur 1, forårsaket tilsetningen av 1% benzylalkohol eller 0,4% fenol som preserveringsmiddel en kraftig reduksjon i biologisk IFN-y-aktivitet ved 25°C sammen-lignet med den ikke-preserverte kontroll og preparater som omfattet to forskjellige konsentrasjoner av benzetoniumklorid. Figur 2A viser effekten av forskjellige konsentrasjoner av fenol på den biologiske aktivitet av rhuIFN-y ("Actimmune", Genentech, Inc.) i flytende preparat ved 25°C. Selv om IFN-y-bioaktiviteten var tilfredsstillende i oppløsningene preservert med henholdsvis 0,1 og 0,2% fenol, ble aggregatdannelse økt i disse oppløsningene, slik det ble testet ved hjelp av natriumdodecylsulfat-polyakrylamidgelelektroforese (SDS-PAGE) (figur 2B). Figur 3 viser effekten av 0,9% benzylalkohol på rhuIFN-y-bioaktivitet ved 25°C i preparater bufret med henholdsvis 1 mM succinat og 5 mM succinat. Det faktum at tapet i bioaktivitet er mindre i preparatet som inneholder en lavere konsentrasjon av succinat, synes å indikere at tilstedevær-elsen av succinatbuffer er i det minste delvis ansvarlig for stabilitetsproblemene som man opplever med preserverte rhuIFN-y-oppløsninger. Denne konklusjon understøttes av resultatene vist i figur 4. Tapet i biologisk IFN-y-aktivitet var mindre dramatisk i vandige oppløsninger hvor pH ble holdt ved 5,0 med 1 mM succinat, enn i de som inneholdt 5 mM succinat.

Effekten av 0,4% fenol på bioaktiviteten til rhuIFN-y ble så undersøkt i flytende preparater som omfattet henholdsvis 1 mM succinatbuffer og 10 mM acetatbuffer. Som vist i figur 5, var stabiliteten til acetatbufret oppløsning, bedømt ved hjelp av biologisk IFN-y-aktivitet, i det vesentlige den samme som stabilitetene til de ikke-preserverte kontrollopp-løsninger bufret med henholdsvis succinat og acetat, og ingen aggregater ble påvist ved hjelp av visuell evaluering eller

SDS-PAGE-elektroforese.

De farmasøytiske preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder:

a) IFN-y ikke underkastet forutgående lyofiliser-

ing,

b) en acetatbuffer som er i stand til å opprett-

holde pH mellom 4 og 6 (pH-området til maksimal stabilitet av

proteinet i oppløsning),

c) en ikke-ionisk detergent primært for å stabilis-

ere proteinet mot omrøringsindusert aggregasjon,

d) et isotonisitetsmiddel,

e) et preserveringsmiddel valgt fra gruppen med fenol,

benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid, f.eks.

-klorid, og

f) vann.

De ikke-ioniske detergenter (overflateaktive midler)

kan f.eks. være polysorbater (f.eks. polysorbat ("Tween") 20, 80, etc.) eller poloksamerer (f.eks. poloksamer 188). Bruken av ikke-ioniske, overflateaktive midler gjør det mulig å eks-ponere preparatet mot overflatespenninger uten å forårsake denaturering av proteinet. Slike surfaktantholdige preparater kan videre anvendes i aerosolanordninger, slik som de som brukes ved en pulmonal dosering, og nåleløse jetinjektortrykk-sprøyter {se f.eks. EP 257 956).

Isotoniseringsmidlet er til stede for å sikre iso-tonisitet i de flytende preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, og omfatter flerverdige sukkeralkoholer, fortrinnsvis treverdige eller høyere sukkeralkoholer, slik som glyserol, erytritol, arabitol, xylitol, sorbitol og mannitol. Disse suk-keralkoholene kan brukes alene eller i kombinasjon. Alterna-tivt kan det brukes natriumklorid eller andre passende uorganiske salter for å gjøre oppløsningene isotone.

Acetatbufferen kan f.eks. være en blanding av eddiksyre og natriumacetat, blanding av eddiksyre og natriumhydrok-sid, etc. pH i det flytende preparat ifølge denne oppfinnelsen bufres i området fra 4,0 til 6,0, fortrinnsvis 4,5 til 5,5, og helst ved ca. pH 5.

Preserveringsmidlene fenol, benzylalkohol og benz-etoniumhalogenider, f.eks. -klorid, er kjente, antimikrobielle

midler.

Ved en foretrukket utførelsesform omfatter det flytende, farmasøytiske preparat ifølge foreliggende oppfinnelse de følgende bestanddeler:

hvor prosentandelmengdene er basert på vekten av preparatet. Fenol kan erstattes med 0,5-1,0 vekt% benzylalkohol, og mannitol kan erstattes med 0,9 vekt% natriumklorid.

Preparatene omfatter helst:

Fenol kan erstattes med 0,75 vekt% benzylalkohol og mannitol med 0,9 vekt% natriumklorid.

De preserverte, flytende preparater inneholder fortrinnsvis flere doser med en terapeutisk effektiv mengde av IFN-y. I betraktning av det snevre vertsområde for dette poly-peptidet er det for behandling av menneskepasienter foretrukket med flytende preparater som omfatter human-IFN-y, helst human-IFN-y med naturlig forekommende sekvens. Som et biologisk responsmodifikasjonsmiddel utøver IFN-y mange forskjellige aktiviteter på et bredt spekter av celletyper, hos mange forskjellige humane og ikke-humane pattedyrarter. Den terapeutisk effektive dose vil selvsagt variere, avhengig av slike fak-torer som den patologiske tilstand som skal behandles (inkludert forhindring av sykdom), pasientens alder, vekt, generell medisinsk tilstand, medisinsk forhistorie, etc., og dens be-stemmelse er godt innenfor erfaringen til en utøvende lege.

Den effektive dose er generelt innenfor området fra ca.

0,001 til ca. 1,0 mg/kg, helst ca. 0,01-1 mg/kg, aller helst ca. 0,01-0,1 mg/kg. I slike preparater vil huIFN-y fortrinnsvis utøve en spesifikk aktivitet i størrelsesorden ca. 2 x 10<7> U/mg protein eller mer når man tester på A549-celler mot encefalomyokardittvirus. Det vil forstås at endotoksin-forurensning bør holdes minimal på et sikkert nivå, f.eks. mindre enn 0,5 ng/mg protein. For humanadministrering bør des-suten de flytende preparater oppfylle sterilitet, pyrogenisi-tet, generell sikkerhet og renhet som krevet av FDA-kontoret og biologiske standarder.

Preparatene administreres fortrinnsvis som gjentatte, intravenøse (i.v.), subkutane (s.c.) eller intramuskulære (i.m.) injeksjoner, eller som aerosolpreparater egnet for intranasal eller intrapulmonal avlevering (for intrapulmonal avlevering, se f.eks. EP 257 956) .

For behandling av pasienter med kronisk, granulomatøs sykdom er den anbefalte dosering 50 ug/m<2> (1,5 millioner U/m<2>) for pasienter hvis kroppsoverflateareal er mer enn 0,5 m<2>, og 1,5 ug/kg/dose for pasienter hvis kroppsoverflateareal er likt eller mer enn 0,5 m<2>. Injeksjon anbefales administrert subkutant tre ganger ukentlig.

For å redusere infeksjon og død hos pasienter som

lider av alvorlig skade, kan en dose på 100 ug rhuIFN-y administreres subkutant én gang daglig. Infeksjoner som kan for-hindres eller behandles på denne måte, omfatter lungebetennelse, bakteriemi, intraabdominal eller intratoraksinfeksjon, omfattende sårinfeksjon, vecticulitt/meningitt, etc.

De stabile, vandige preparater ifølge foreliggende oppfinnelse oppbevares fortrinnsvis i ampuller som inneholder ca. 30 terapeutisk effektive doser i IFN-y. Bioaktiviteten til IFN-y forblir fortrinnsvis innenfor ca. 20% av den bioaktivitet som oppvises på tidspunktet for den første administrering, i minst ca. 14 dager, helst i minst ca. 200 dager etter den første administrering.

Claims (16)

1. Stabilt, vandig, farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en farma-søytisk effektiv mengde av IFN-y som ikke har vært underkastet forutgående lyofilisering, en acetatbuffer som holder pH mellom 4,0 og 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotoniseringsmiddel og et preserveringsmiddel valgt fra gruppen be-stående av fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at IFN-y er human-IFN-y.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at IFN-y er desCysTyrCys-IFN-y.

4. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at IFN-y er desCysTyrCys-IFN-y hvorfra de fire C-terminale aminosyrer er blitt fjernet.

5. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at den spesifikke aktivitet av IFN-y er minst 2 x 10<7> U/mg.

6. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at det omfatter minst to terapeutisk effektive doser av human-IFN-y.

7. Preparat ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter 2-30 terapeutisk effektive doser av human-IFN-y.

8. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at den ikke-ioniske detergent er et polysorbat.

9. Preparat ifølge krav 8, karakterisert ved at isotoniseringsmidlet er en flerverdig sukkeralkohol.

10. Preparat ifølge krav 9, karakterisert ved at den flerverdige sukkeralkohol er mannitol.

11. Preparat ifølge krav 10, karakterisert ved at preserveringsmidlet er fenol eller benzylalkohol.

12. Beholder, karakterisert ved at den inneholder et stabilt, vandig, farmasøytisk preparat som omfatter en farma-søytisk effektiv mengde IFN-y som ikke har vært underkastet forutgående lyofilisering, en acetatbuffer som holder pH mellom 4,0 og 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotonis eringsmiddel og et preserveringsmiddel valgt fra gruppen be-stående av fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid.

13. Beholder ifølge krav 12, karakterisert ved at den er en ampulle som omfatter minst to doser av en terapeutisk effektiv mengde av IFN-y.

14. Beholder ifølge krav 12, karakterisert ved at den er i stand til å avgi det inneholdte preparat ved injeksjon eller ved aerosol-avlevering.

15. Fremgangsmåte for stabilisering av IFN-y i et vandig preparat, karakterisert ved at tidligere ikke lyofilisert IFN-y blandes med vann, en acetatbuffer som holder pH mellom 4,0 og 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotoniseringsmiddel og et preserveringsmiddel valgt fra fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid.

16. Aerosolpartikler for anvendelse i terapi ved inhalasjon, karakterisert ved at de omfatter en farmasøytisk effektiv mengde av IFN-y som ikke har vært underkastet forutgående lyofilisering, en acetatbuffer som holder pH mellom 4,0 og 6,0, en ikke-ionisk detergent, et isotoniseringsmiddel og et preserveringsmiddel valgt fra fenol, benzylalkohol og et benzetoniumhalogenid, hvor størrel-sen på partiklene er tilstrekkelig liten til å muliggjøre penetrasjon inn i alveolene i lungene og derfra til blodstrøm-men hos en pasient.