NO319595B1 - Marine romningssystemer - Google Patents

Description

1

Foreliggende oppfinnelse vedrører marine rømningssystemer.

Et marint rømningssystem benyttes for å evakuere mennesker fra en konstruksjon til sjøs i tilfelle av en nødsituasjon. En slik konstruksjon kan være en oljerigg eller et skip.

En form for marint rømningssystem innbefatter redningsflåter som mennesker evakueres til. Senere, når redningsflåtene senkes på vannet, er det vanligvis en betydelig høydeforskjell (fribord) mellom det punkt på konstruksjonen fra hvilket mennesker evakueres og til redningsflåtene, og det er nødvendig å anbringe en form for passasje mellom disse to.

Det er kjent å anbringe en vinklet rutsjebane, hvilket kan være dannet av oppblåsbare elementer, beliggende mellom evakueringspunktet og redningsflåtene. Rutsjebanen kan være beliggende direkte til redningsflåtene eller til en oppblåsbar flytende konstruksjon til hvilken redningsflåten er forbundet. I enkelte fartøyer kan fribordet være 14-15 meter og rutsjebanen har derfor en betydelig lengde.

Senere tids skipsforlis har lagt større vekt på behovet av å evakuere marine konstruksjoner raskt i tilfelle av en nødsituasjon. Det vil sannsynligvis være et krav at ethvert sjøgående kjøretøy må være i stand til å evakuere 400 personer på 17 minutter og 40 sekunder. I tillegg vil det mest sannsynlig være et krav at ethvert marint rømningssystem må være i stand til å operere under vær av styrke 6, hvilket vil innbefatte 3 meters dønninger og det marine rømningssystem må være benyttbart for en betydelig tidsperiode mens fartøyet ligger med siden mot sjøen.

En vinklet rutsjebane er ikke enkelt i stand til å møte slike krav. Da en rutsjebane projeseres fra siden av et fartøy, kreves det stabilisering for å forhindre betydelige laterale bevegelser i kraftig urolig vær. Videre, for å oppta slikt vær, må rutsjebanen være forholdsvis stiv, og dette kan betydelig øke omfanget av rutsjebanen.

Marine rømningssystemer er også foreslått i hvilke forbindelsen mellom evakueringspunktet og de oppblåsbare redningsbåter foregår via et rør inneholdende en helisk siderømningsrutsjebane. Se f.eks. WO-A-84/D2658, WO-A-94/01324 og US-A-3994366. En person som trer inn i rømningsrutsjebanen ved rømningspunktet beveger seg i en helisk bane i rømningsrøret og kommer ut ved et utløp ved den nedre ende av røret.

Et rør krever mindre stabilisering enn en rutsjebane mot lateral bevegelse i kraftig urolig vær. Imidlertid har røret det problem med å oppta dønninger som, som ovenfor nevnt, kan endre fribordet til et fartøy med 6 meter eller mer.

Det har tidligere blitt foreslått å imøtekomme dette ved å fremstille røret av fleksibelt materiale med en maksimum lengde tilstrekkelig for å oppta dønningene. Røret henger fra evakueringspunktet på konstruksjonen og har en overflødig lengde oppkveilet på plattformen til hvilken person evakueres når dønningene er mindre enn maksimum. Ettersom rommet mellom plattformen og evakueringspunktet varierer, vil mer eller mindre av røret enten forlenges eller kveiles opp i en bunke på plattformen. Dette er beskrevet i WO-A-94/01324.

Det er et problem med et slikt arrangement at det ikke kan anbringes en enkel utgang. For å overkomme dette problem, har slike rør tidligere blitt anbrakt med et flertall utganger adskilt langs deres lengde; med evakuerte personer utgående fra utgangen nærmest plattformen på det tidspunkt de når plattformen. Dette er imidlertid ikke tilfredsstillende fordi en person kan komme ut for tidlig eller posisjonen til plattformen kan endre seg og gjøre en utvalgt utgang plutselig uegnet.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebragt et marint rømningssystem omfattende en fleksibel rutsjebane for personer med en inngang ved en ende og en utgang ved en ende motsatt av den nevnte ene ende, i det minste en understøttelse for den fleksible rutsjebanen er anbrakt mellom inngangen og utgangen, hvilken understøttelse støttes av i det minste et første langstrakt elastisk element, i det minste et andre langstrakt elastisk element fra understøttelsen mot utgangen, hvor det i det minste ene andre langstrakte elastiske element har en større elastisitet enn det i det minste ene første langstrakte element, slik at en del av den fleksible rutsjebanen mellom utløpet og understøttelsen er forlengbar og sammentrekkbar før forlengelsen og sammentrekkelsen av en del av den fleksible rutsjebanen mellom inngangen og understøttelsen, hvilken fleksibel rutsjebane er forlengbar og sammenfoldbar for å oppta endringer i avstand mellom inngangen og utgangen. Foretrukne trekk ved det marine rømningssystem i følge oppfinnelsen fremgår av de medfølgende uselvstendige kravene 2 til 17.

Ved å variere lengden av røret mellom inngangen og utgangen, kan dønninger opptas mens det beholdes en enkel utgang.

Det etterfølgende er en nærmere detaljert beskrivelse av enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen, ved eksempler, og henvisning gjøres til de vedlagte tegninger hvor: fig. 1 er et elevert sideriss av et skip hvor det vises skjematisk et marint rømningssystem innbefattende to rømningsrutsjebaner som leder fra en nødutgang til redningsflåter anbrakt til sjøs,

fig. 2 er et elevert sideriss av en del av en av rømningsrutsjebanene,

fig. 3 viser i perspektiv en del av rømningsrutsjebanen i fig. 2,

fig. 4 er et tverrsnitt gjennom rømningsrutsjebanen i fig. 2 og 3,

fig. 5 er et elevert sideriss av en side av en høyre sidecelle av en alternativ form for rømningsrutsj ebane,

fig. 6 er et frontelevert riss av den høyre celle vist i fig. 5,

fig. 7 er et elevert riss av den andre side av den høyre celle i fig. 5 og 6,

fig. 8 er et riss fra baksiden av den høyre celle i fig. 5 til 7,

fig. 9 er et skjematisk riss av en ytre vegg av den høyre celle i fig. 5 til 8,

fig. 10 er et skjematisk riss av glidebanesammenstiIlingen til den høyre celle i fig. 5 til 9,

fig. 11 er et delvis snitt av den høyre celle i fig. 5 til 10 som viser glidebanen og den ytre vegg i en forlenget tilstand,

fig. 12 er et riss i likhet med fig. 11 som viser den ytre vegg i en sammenfoldet tilstand,

fig. 13 er i likhet med fig. 12 et riss som viser hele den høyre celle med yttervegg i en sammenfoldet tilstand,

fig. 14 er et elevert riss av en side av den venstre celle av en alternativ form for rutsjebane,

fig. 15 er et elevert frontriss av den venstre celle,

fig. 16 er et elevert riss fra den andre side av den venstre celle,

fig. 17 er et elevert bakfra av den venstre celle i fig. 14 til 16,

fig. 18 er et riss i likhet med fig. 14, men viser den ytre vegg av den venstre celle i fig.

14 til 17 i en sammenfoldet tilstand,

fig. 19 er et elevert riss av en side av bunncellen i den alternative rømningsrutsjebane,

fig. 20 er et frontelevert riss av bunncellen i fig. 19,

fig. 21 er et elevert riss av den andre side av bunncellen i fig. 19 og 20,

fig. 22 er et elevert riss bakfra av bunncellen i fig. 19 til 21, og

fig. 23 er et riss i likhet med fig. 19, men viser den ytre vegg av bunncellen i fig. 19 til 22 i en sammenfoldet tilstand.

Med henvisning først til fig. 1, består det marine rømningssystem av to nødinnganger 10 som hver leder til en respektive fleksibel rutsjebane hovedsakelig merket 11. Hver fleksible rutsjebane avsluttes ved en respektiv redningsflåte 12, med to ytterligere redningsflåter 12 også anbrakt. Det skal bemerkes at det marine rømningssystem normalt holdes i en beholder på siden av skipet og settes ut i en nødsituasjon på et vis som beskrives nedenfor.

Ved ytterligere henvisning til fi. 2, 3 og 4, innbefatter hver fleksible rutsjebane 11 et lukket rør 13 av foldbart materiale (slik som tøy) dannet til en heliks. Røret 13 kan være anbrakt med avstivende bånd ved adskilte intervaller langs dettes lengde for å holde røret åpent.

Røret 13 understøttes av et flertall ringer 15 adskilt langs lengden av røret 13. Som vist i fig. 2, er det elleve ringer 15, men det kan være flere eller færre ringer etter behov. Hver ring 15 er fremstilt av en stiv legering eller et karbonfibermateriale. En typisk ringdiameter kan være 2,3 meter.

Hvilket er best vist i fig. 3 og 4, er hver ring anbrakt med seks festepunkter 16 anbrakt med lik vinkel rundt det ytre av ringen 15. Hensikten med disse vil bli beskrevet nedenfor.

Det er vist i fig. 2,3 og 4 at hver ring 15 er plassert på et punkt langs lengden av røret 13 hvor aksen 17 av røret er med en maksimal avstand fra aksen 18 til ringen. Røret 13 holdes i denne posisjon med fem fleksible, men ikke-elastiske forlengede elementer 19 og syv fleksible og elastisk forlengbare elementer 20. De ikke-elastiske elementer 19 kan være rep, mens de fleksible elementer 20 fortrinnsvis er dannet av et elastisk elastomert materiale.

De ikke-elastiske elementer 19 strekker seg fra, med lik vinkel adskilte, punkter 21 på den delen av omkretsen av røret 13 som ligger mellom to parallelle plan, et beliggende gjennom rørets akse 17 og det andre beliggende gjennom ringens akse 18 og begge normalt på en ringradius som strekker seg mellom ringens akse 18 og røraksen 17. Dette er det avsnitt av røret 13 som er rettet mot ringens akse 18. På dette vis fastsetterÆerammer de ikke-elastiske elementer 19 den maksimale avstand mellom røraksen 17 og røraksen 18 for å forhindre at røret 13 beveges nærmere ringen 15.

De elastiske elementer 20 er også forbundet mellom røret 13 og ringen 15. To av de elastiske elementer 20 er beliggende fra diametralt motsatte punkter 22 på periferien av røret 13 og ligger i et plan innbefattende røraksen 17 og normalt på en radius beliggende fra ringaksen gjennom rørets akse. De gjenværende elastiske elementer 20 er med lik vinkel anbrakt adskilt rundt periferien av røret 13 mellom disse to punkter 22.

De elastiske elementer 20 tillater derved røret 13 å bevege seg slik at avstanden mellom aksen av røret 17 og ringens 18 akse reduseres. De elastiske elementer 20 er permanent i strekk og disse gir derfor en kraft som har en tendens til å trekke røret 13 tilbake til posisjonen vist i fig. 3. Dette kan være en posisjon i hvilken det heliske røret 13 har en heliks vinkel på 30°.

Ringene 15 er i seg selv også forbundet med fleksible elementer av to typer, ikke-elastiske fleksible elementer 23 og elastiske fleksible elementer 24.

De ikke-elastiske fleksible elementer 23 er beliggende fra en understøttelse 25 ved toppen av den fleksible rutsjebanen 11 og den sjette ring 15, som vist i fig. 2. Det er seks elementer 23 med lik vinkel adskilt rundt disse ringer 15 og forbundet ved hver ring 15 til et tilhørende festepunkt 16. Derved fastsetter de ikke-elastiske fleksible elementer 23 den maksimale avstand mellom første og sjette ring 15.

Den sjette ring 15 er forbundet med en tilhørende redningsflåte 12 ved elastiske fleksible elementer 24. Det er tre ulike typer elastiske fleksible elementer 24, hvilke typer har ulik elastisitet. De første elastiske elementer 24a er de minst elastiske og disse er beliggende mellom den sjette ring 15 og den åttende ring 15. Det er seks elementer 24a og disse er forbundet med festepunktene 16 på den sjette, syvende og åttende ring 15.

De andre elastiske fleksible elementer 24b er mer elastiske enn de første elastiske fleksible elementer 24a. Det er seks av disse elementer 24b og disse er beliggende mellom den åttende ring 15 og den tiende ring 12 og er forbundet med festepunktene 16 på disse ringer.

De tredje elastiske fleksible elementer er forbundet mellom den tiende ring 15 og den tilhørende redningsflåte 12. Disse er mer elastiske enn de andre elastiske fleksible elementer 24b. Det er seks av disse elementer 24c og de er forbundet med festepunktene 16 på den tiende og ellevte ring 15 og med festepunktene (ikke vist) på redningsflåten 12.

Et typisk første elastisk fleksibelt element 24a kan ha en diameter på 19 mm og en lengde over 4000 mm under en last av omkring 7,5N. Hvert andre elastiske fleksible element 24b kan vanligvis ha en diameter på 16 mm og en lengde over 4000 mm under en last av omkring 5,5N. Hvert tredje elastiske fleksible element 24c kan ha en diameter på 12,5 mm og en utstrekning over 4000 mm under en last på 3,5N.

Utsiden av denne konstruksjon kan være dekket med et tøyrør (ikke vist) av hovedsakelig samme diameter som ringene 15.

Hver utgang 10 er forbundet med understøttelsen 25 ved den øvre ende av den fleksible rutsjebanen 11. Dette gir en utgang fra skipet og leder til inngangen til den fleksible rutsjebanen 11 ved den øvre ende av den fleksible rutsjebanen 11.

Redningsflåtene 12 er dannet av oppblåsbare rør 26 og er anbrakt med tøydeksel 27. Redningsflåtene er hovedsakelig rektangulære i planriss og, som vist i fig. 1, holdes disse sammen i en rektangulær rekke. Hver fleksible rutsjebane 11 har ved sin nedre ende en utgang inn i en tilhørende redningsflåte 12.

Når det ikke er en nødssituasjon, er livbåtene 12 sammenfoldet og anbrakt sammen med rutsjebanene 11 i en beholder anbrakt ved utgangene 10 på skipet. Det skal bemerkes at rømningsrutsjebanene 11 krever svært liten plass fordi ringene 15 vil foldes sammen for å ligge over hverandre og tøyet i røret 13 kan enkelt foldes sammen. Elementene 23,24 vil også foldes sammen til en forholdsvis liten plass.

I en nødssituasjon slippes redningsflåten 12 og de fleksible rutsjebanene 11 ut fra beholderne og utgangene 10 åpnes. Ettersom de settes ut, blåses redningsflåtene 12 opp fra en gasskilde under trykk (ikke vist) på konvensjonelt vis. Redningsflåtene 12 er anbrakt med vannlommer (ikke vist) som, idet livbåtene 12 treffer sjøen, fylles med vann. Vekten av redningsflåtene 12 og lengden av de ikke-elastiske elementer 23 og de elastiske elementer 24 er valgt slik at, ved rolig sjø, og med skipet normalt lastet, er de ikke-elastiske elementer fullstendig forlenget og de elastiske elementer 24 er under strekk. Som ovenfor indikert, kan typiske elastiske elementer 24 til sammen gi en forlengelse over 12000 mm. I dette tilfellet kan arrangementet være slik at ved rolig sjø forlenges de fleksible elementer 24 med 6000 mm.

Forlengelsen av elementene 24 forlenger avstanden mellom den sjette ring 15 og den tilhørende redningsflåte 12. Dette forårsaker at røret 13 må øke heliksvinkelen, som vist i fig. 2. Dette fører igjen til en utretting av røret og derved en forlengelse av de fleksible elastiske elementer 20 som forbinder røret 13 med ringene 15 med røret 13 bevegende mot ringenes 15 akse 18.

Når den er utsatt på dette vis, kan personer tre inn i åpningen ved en ende av røret 13, skli gjennom røret i en helisk bane og slippe ut inne i redningsflåten. De er derfor aldri utsatt for de ytre elementer under hele sin bevegelse mellom skipet og en redningsflåte 12.

Dønninger til sjøs vil forårsake at redningsflåtene 12 beveger seg opp og ned i forhold til utgangen 11 slik at skipets fribord økes og reduseres. Dette opptas ved forlengelse og tilbaketrekning av de elastiske elementer 24 og ved forlengelse og tilbaketrekning av røret 13. De tredje elastiske elementer 24c vil forlenges først etterfulgt av de andre elastiske elementer 24b og etterfulgt av de første elastiske elementer 24a. Vekten av enden av røret 13, gitt av redningsflåtene 32, er tilstrekkelig til å forårsake denne forlengelse uten at redningsflåtene 12 løftes ut av sjøen. Posisjonen til rørets 13 akse 17 vil også endres, med slik endring kompensert med de fleksible elementer 20. Når dette skjer, vil heliksvinkelen til røret 13 variere.

Det skal bemerkes at det er antall variasjoner som kan fremsettes for marine rømningssystemer som beskrevet ovenfor med henvisning til tegningene.

Det behøver ikke å være to rutsjebaner 11; det kunne være en eller tre eller flere. De eller hver fleksible rutsjebane 11 behøver ikke å avsluttes inne i en redningsflåte 12; den kan avsluttes ved en flytende plattform til hvilken redningsflåter er forbundet.

I et alternativt arrangement kan røret 13 deles ved et punkt langs sin lengde til to parallelle rør slik at personer som evakuerer skip kan passere etterfølgende ned et og deretter det andre av rørene.

Forbindelsen mellom ringene behøver ikke å være dannet av fleksible elementer 24, disse kan være dannet av ethvert egnet forlengbart materiale slik som en fjær.

Selv om arrangementet beskrevet ovenfor er elastisk forlengbart og tilbaketrekkbart kun fra den sjette ring 15 til redningsflåten 12; kan denne være elastisk fleksibel hele veien langs sin lengde eller mellom redningsflåten og andre ringer enn den sjette ring 15.

Det skal også bemerkes at vekten av redningsflåtene 12 ved enden av rutsjebanen 11 har en tendens til å holde rutsjebanene i en vertikal anbringelse. Dette minimerer kravet for enhver stabilisering av posisjonen til den fleksible rutsjebanene 11 i forhold til skipet.

Rømningsbanen for evakuerende behøver ikke å være et helisk rør; det kan være en helisk rutsjebane med åpen topp eller et rør inneholdende en etterfølgelse av alternativt motsatte rettede panel anbrakt med avstand langs lengden av røret, hvor hvert panel er vinklet i forhold til lengden av røret. En person som trer inn i røret glir ned et panel og deretter vendes for å gli ned et motsatt panel og slik til enden av røret er nådd. I dette tilfellet kan panelene være av fleksibelt materiale for å oppnå forlengelse og tilbaketrekning av røret.

Med ytterligere henvisning til fig. 5 til 22, vil det bli beskrevet en alternativ form av rømningsrutsjebanen vist i fig. 1.

I denne utførelsesform er rømningsrutsjebanen dannet av tre ulike typer av celler. En venstre celle 30 vist i fig. 5 til 13, en høyre celle 31 vist i fig. 14 til 18 og en bunncelle 32 vist i fig. 19 til 23. Den høyre og venstre celle 30, 31 er forbundet ende mot ende alternativt for å danne rutsjebanen, på et vis som beskrevet i nærmere detalj nedenfor, og bunncellen 32 er forbundet ved enden, igjen på et vis som nærmere beskrevet i detalj under.

Med henvisning først til fig. S til 13, er den venstre celle 30 dannet av en cellevegg 33, best vist i fig. 9, og en glidebane 34, best vist i fig. 10. Celleveggen 33 er, som vist i fig. 9, hovedsakelig sylindrisk og dannet av et vanntett tøy med høy styrke. Som best i fig. 5 til 8, har celleveggen 33 en øvre kant 35 anbrakt med en langs omkretsen adskilt serie ringer 36. Celleveggen 33 har også en nedre kant 37 med lignende adskilte ringer 38. En serie rørformede lommer 39 er beliggende rundt celleveggen 33 mellom den øvre kant 35 og den nedre kant 37 for å danne en avbrutt ringformet rømningsrutsjebane rundt celleveggen.

Funksjonen til ringene 36, 38 og lommene 39 vil bli beskrevet nedenfor.

Celleveggen 33 inneholder en glidebane 34, best vist i fig. 10. Glidebanen 34 er også dannet av sterkt vanntett tøymateriale.

Glidebanen 34 innbefatter et bakre panel 40 som er hovedsakelig langstrakt med en avrundet øvre endekant 41 og konvekst kurvede sidekanter 42. Kanten av siden av det bakre panel 40 motsatt av sidekanten 42 er rett, og den nedre kant 44 av det bakre panel motsatt den øvre endekant 41 er også rett. Et avlederpanel har en kant forbundet med den rette kant 43 av det bakre panel 40 og ligger i planet som er motstående en stump vinkel til planet til det bakre panel 40. Et ytre skjørtpanel 46 buer seg mellom en nedre del av den ytre kant 47 og avlederpanelet 45 og en nedre del av sidekanten 42 av det bakre panel. Det bakre panel 40, avlederpanelet 45 og det ytre skjørt 46 danner derved mellom seg en konvergerende lukket bane eller lomme. Denne avsluttes i en åpning 48.

Glidebanen 34 er forbundet innvendig med celleveggen 33 på det følgende vis.

Den øvre endekant 41 av glidebanen 34 er forbundet med den indre overflate av cellen med toppen av denne kant 41 i nærheten av den øvre kanten 35 av celleveggen 33. Denne forbindelsen fortsetter rundt den øvre endekant 41, sidekanten og den ytre kant 47 av avlederpanelet 45, til omtrent nivået til lommene 39.1 tillegg har det ytre skjørt 46 en øvre kant 50 som også er forbundet med det indre av det ytre av celleveggen 33 også nærmest ved nivået til lommene 39.

Derved, som vist i fig. 5 til 8, er det bakre panel 40 beliggende hovedsakelig over celleveggen 33 mellom den øvre kant 35 og den nedre kant 37. Som vist i fig. 7, har avlederpanelet 45 en butt vinkel i forhold til bakre panel 40. Kanalutløpet 49 er beliggende nedad under den nedre kant 37 av celleveggen 33. På dette vis, som vist i flg. 13, kan den nedre del av celleveggen 33 sammenfoldes oppad uten å påvirke anbringelsen av glidebanen 34. Hensikten med dette vil bli beskrevet under.

Den høyre celle 31 vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 14 til 18. Som vist i disse figurer, er cellen hovedsakelig identisk med den venstre celle 30 og felles deler vil ikke bli beskrevet i detalj og vil bli gitt samme henvisningstall. Ulikheten mellom den høyre celle 31 og den venstre celle 30 er at, i den høyre celle 31, er glidebanen 34 rotert med 90° i forhold til ringene 36,38 sammenlignet med glidebanen 34 til den venstre celle 30. Dette tillater ringene 35, 38 å danne en rømningsrutsjebane på et vis som blir beskrevet nedenfor.

Bunncellen 32 er dannet av en ringformet cellevegg 55 med en øvre ende 56 anbrakt med ringer 57 som er samme som ringene 36 på den øvre kant 35 av celleveggen 33 til den venstre celle 30. Celleveggen 55 har imidlertid ingen lommer 35 og ingen ringer ved sin nedre kant 58. Lengden av celleveggen 55 mellom den øvre kant 56 og den nedre kant 58 er lengre enn lengden av celleveggen 33 til den venstre celle 30 mellom dennes øvre kant 35 og nedre kant 37. Celleveggen 55 inneholder en glidebane 59 som er identisk med glidebanen 34 i den venstre celle 30 og er forbundet med celleveggen 55 på det samme vis som glidebanen 34 er forbundet med den venstre celle 30. Derved, som vist i fig. 18 til 22, er sjaktutløpet 49 kun en kort avstand under den nedre kant 58 v celleveggen 55. Imidlertid kan det bakre panel 40 være perforert for å tillate vann å dreneres gjennom panelet 40.

Rutsjebanen er dannet ved å forbinde sammen venstre og høyre celler 30,31 alternativt til en rutsjebane har den nødvendige lengde. Cellene er slik anbrakt at det bakre panel 40 til hver glidebane 34 er skrånet med 90° i forhold til det foregående og etterfølgende bakre panel 40. Skråningen er etterfølgende på den samme måte (enten med klokken eller mot klokken).

Cellene 30, 31 er forbundet sammen med ringer (ikke vist). Ringene 38 ved den nedre kant 37 av en glidebane 34 (til en venstre eller høyre celle 30,31) passer mellom avstandene til ringene 36 i den øvre kant av den neste glidebane 34 (til en høyre eller venstre celle 31, 30). Det er derved dannet en kontinuerlig rørformet rømningsrutsjebane gjennom hvilken en ring er beliggende for å danne forbindelsen. Ringen kan, f.eks., være fremstilt av metall.

Bunncellen 32 er forbundet med den nedre venstre eller høyre celle 30,31 på samme vis; ved en ring som passerer gjennom rømningsrutsjebanen dannet av ringene 36,38.

En ring 53 er også sendt gjennom de rørformede lommer 39 mellom de øvre og nedre kanter 35,37 av hver cellevegg 33. Effekten av disse ringer 52, 53 er å holde celleveggen 33, 55 åpen mens det tillates disse å foldes sammen.

Ringene 52 ved den øvre og nedre kant 35, 37 av celleveggen (men ikke de midlere ringer 53) er forbundet sammen med elastiske elementer som er arrangert på samme vis som de elastiske elementer 19 som forbinder ringene 15 i utførelsesformen beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2 til 4. Rømningsrutsjebanen dannet slik er forbundet mellom et skip og en redningsflåte 12 på et vis som rømningsrutsjebanen er beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 2 til 4.

Denne utførelsesform av rømningsrutsjebanen danner, hovedsakelig, en spiralbane mellom den øvre celle 30, 31 og den nedre celle 32. En person som trer inn i den øvre celle 30,31 sitter og brenner på det bakre panel 40 i den første glidebane 34. Ettersom personen beveger seg ned det bakre panel 40, møter denne avlederpanelet 40 og denne vrir personen i retning mot klokken. Personen passerer deretter gjennom sjaktutløpet 49 for å møte det bakre panel 40 av den neste etterfølgende celle 30, 31 som er skrådd 90° mot det bakre panel 40 som personen akkurat har forlatt. Effekten av sjaktutløpet og det skrå arrangementet av de bakre paneler 40 er å forårsake at personen bremses ned friksjonsinngrep med materialet i glidebanen og ved begrensningen som er gitt av sjaktutløpet. En person som beveger seg gjennom rømningsrutsjebanen oppnår derved en sikker hastighet ved hvilken personen passerer inn i spiralbanen gjennom etterfølgende glidebaner 34 til bunncellen 32 er nådd. Idet personen forlater bunncellen 32 gjennom sjaktutløpet 49, trer denne inn i redningsflåten 12 som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 til 4.

Ettersom avstanden mellom redningsflåten 12 og skipet varierer, kan slik variasjon opptas ved sammenfolding og forlengelse av rutsjebanen under styring av de fleksible elementer 20 som progressivt folder sammen rutsjebanen fra bunncellen 32 og oppad, som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 til 4.

Som et resultat av det vis som glidebanene 34 er forbundet med celleveggene 33, 55, vil slik sammenfolding av veggene 33, 55 ikke folde sammen glidebanene 34. Ettersom rømningsrutsjebanens lengde blir kortere, brettes disse sammen, slik at en person som forlater sjaktutløpet 49 av en celle 30, 31 møter det bakre panel 40 til neste etterfølgende celle 30,31 på en posisjon lenger ned det bakre panel 40 enn personen ville dersom cellene 30, 31 var fullstendig forlenget.

Det skal bemerkes at et antall variasjoner kan utføres i lys av denne andre form for rømningsrutsjebane. Glidebanen 34 behøver ikke å bli dannet som beskrevet. Den kan ha en hvilken som helst form som leder og styrer banen til en person gjennom rømningsrutsjebanen. Cellene 30,31,32 behøver ikke være forbundet med ringrommet 36,38 som ovenfor beskrevet og disse kan være forbundet på ethvert egnet vis. Celleveggene 33, 55 behøver ikke å være kontinuerlige, disse kan innbefatte utskjæringer.

Claims (17)

1. Marint rømningssystem omfattende en fleksibel rutsjebane (11) for personer med en inngang (10) ved en ende og en utgang (12) ved en ende motsatt av den nevnte ene ende, i det minste en understøttelse (15) for den fleksible rutsjebanen er anbrakt mellom inngangen og utgangen, hvilken understøttelse støttes av i det minste et første langstrakt elastisk element (24), i det minste et andre langstrakt elastisk element (24) fra understøttelsen (15) mot utgangen, hvor det i det minste ene andre langstrakte elastiske element (24) har en større elastisitet enn det i det minste ene første langstrakte element (24), slik at en del av den fleksible rutsjebanen (11) mellom utløpet og understøttelsen (15) er forlengbar og sammentrekkbar før forlengelsen og sammentrekkelsen av en del av den fleksible rutsjebanen (11) mellom inngangen og understøttelsen (15), hvilken fleksibel rutsjebane er forlengbar og sammenfoldbar for å oppta endringer i avstand mellom inngangen og utgangen.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anbrakt en ytterligere understøttelse (15) mellom den første nevnte understøttelse (15) og utløpet (12), hvor den i det minste ene andre langstrakte elastiske element (24) er forbundet mellom de først nevnte og de ytterligere understøttelser (15), hvor i det minste et tredje langstrakt elastisk element (24) er beliggende fra den ytterligere understøttelse (15) mot utgangen (12) slik at den fleksible rutsjebanen (11) forlenges og trekkes sammen opprinnelig mellom utgangen (12) og den ytterligere undestøttelse (15) og deretter mellom den nevnte understøttelse (15) og den første nevnte understøttelse (15) og deretter mellom den først nevnte understøttelse (15) og inngangen (10).

3. System ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at det i det minste ene første langstrakte elastiske element (24) er forbundet mellom en øvre understøttelse (15) og den først nevnte understøttelse (15), hvilken øvre understøttelse (15) er adskilt fra inngangen til den fleksible rutsjebanen (11), og forbindelsen mellom den nevnte inngang og den nevnte understøttelse (15) er ikke elastisk.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at forbindelsen mellom den nevnte inngang og den nevnte øvre understøttelse innbefatter i det minste et langstrakt ikke-elastisk element (23).

5. System ifølge ethvert av kravene 1 til 4, karakterisert v e d at hver understøttelse er dannet av en ring (15) beliggende rundt den fleksible rutsjebanen.

6. System ifølge krav 5 når dette er avhengig av ethvert av kravene 2 til 4, karakterisert ved at et flertall ringer (15) er anbrakt ved adskilte lokasjoner langs den fleksible rutsjebanen (11) mellom inngangen og utgangen, hvilke nevnte ringer (15) danner de nevnte understøttelser.

7. System ifølge ethvert av kravene 1 til 6, karakterisert v e d at hver av de i det minste ene langstrakte elastiske element (24) innbefatter et flertall av de nevnte langstrakte elastiske elementer (24), hvor hvert element (24) er beliggende hovedsakelig parallelt med lengden av rømningsrutsjebanen (11) og elementene er adskilt rundt den fleksible rutsjebanen (11).

8. System ifølge ethvert av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den fleksible rutsjebanen (11) er dannet av et rør av foldbart materiale.

9. System ifølge ethvert av kravene l til 8, karakterisert v e d at den fleksible rutsjebanen er bestående av en helisk rutsjebane (13) som strekker seg fra inngangen til utgangen.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at rutsjebanen er et lukket helisk rør (13).

11. System ifølge krav 9 eller krav 10 når det er avhengig av krav 8, karakterisert ved at det heliske rør (13) er forbundet med ringene (15) for å posisjonere den heliske rutsjebane i forhold til ringene.

12. System ifølge krav 11, karakterisert ved at den heliske rutsjebane (13), idet rutsjebanen passerer gjennom i det minste en ring (15) har en senterlinje av denne eksentrisk anbrakt i forhold til ringens (15) akse, hvor forbindelsen mellom den heliske rutsjebane (13) og ringen (15) tillater senterlinjen til den heliske rutsjebane (13) å bevege seg i forhold til ringens akse (15) mellom en maksimal avstand og en minimal avstand for å oppta forlengelse og sammentrekning av den heliske rutsjebane (13).

13. System ifølge krav 13, karakterisert ved at den nevnte i det minste ene ring (15), et flertall med vinkelmessige adskilte fleksible forbindelser (19,20) beliggende mellom ringen (15) og den heliske rutsjebane (13), de lengre forbindelser (19) er ikke forlengbare for å begrense den maksimale avstand til senterlinjen og aksen og de kortere forbindelser (20) er elastiske forlengbare for å tillate at senterlinjen beveges mot aksen.

14. System ifølge krav 9, karakterisert ved at rømningsrutsjebanen (11) innbefatter en etterfølgende rekke av alternativt motsatt adskilte rettede paneler (40) adskilt langs lengden av røret (30) hvor hvert panel (40) er vinklet i forhold til rørets lengde.

15. System ifølge krav 14, karakterisert ved at i det minste enkelte av panelene (40) er fremstilt av elastisk forlengbart materiale for å oppta forlengelse og sammentrekning av røret.

16. System ifølge et av kravene 1 til 15, karakterisert ved at utløpet er på en oppblåsbar konstruksjon.

17. System ifølge krav 16, karakterisert ved at den oppblåsbare konstruksjon er en redningsflåte (12), og rørets utgang er inne i redningsflåten.