NO319437B1

NO319437B1 - Fremgangsmate for ad hoc buffer

Info

Publication number: NO319437B1
Application number: NO20040218A
Authority: NO
Inventors: Thies Schrader; Vegard Hammer
Original assignee: Tandberg Telecom As
Priority date: 2004-01-16
Filing date: 2004-01-16
Publication date: 2005-08-15
Also published as: NO20040218L; US20050174951A1; JP2007527661A; EP1709802A1; CN1922875A; US7561537B2; CN1922875B; WO2005069620A1

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg til styring,

planlegging og initialisering av audio/video-konferanser og relaterer seg spesielt til en fleksibel fremgangsmåte for å allokere blandet mediakonferanseressurser (mixed media conference resources) mellom én eller flere brukere.

Oppfinnelsens bakgrunn

Konvensjonelle audio/video-konferansesystemer omfatter et antall av endepunkter som kommuniserer sanntidsvideo, audio og/eller datastrømmer over og mellom forskjellige nettverk så som WAN, LAN og linjesvitsjede nettverk.

Et antall av audio/video-konferansesystemer befinner seg ved forskjellige steder kan delta i den samme konferansen, vanligvis gjennom én eller flere MCU-er (Multipoint Control Unit (multipunktkontrollenhet)) som utfører blant annet svitsjefunksjoner for å tillate de audiovisuelle terminaler å kommunisere seg imellom på skikkelig vis.

Idet audio/video-konferanser involverer forskjellige ressurser og utstyr som opererer seg imellom samtidig ved forskjellig lokasjoner og med forskjellig kapabiliteter vil det være et behov og en mulighet for å håndtere ressursene som involveres både for planlagte og ad hoc audio/videokonferanser. Uttrykket "planlegge" {Schedule), eller "scheduler" skal også forstås å inkludere å sette opp ad hoc mø-ter eller anrop idet ressurser brukt i ad hoc anrop også må bli reservert for å unngå interferens med andre konferanser.

Audio/video-konferansesystemer blir derfor ofte "brukt i sammenheng" med en ressursplanlegger. En ressursplanlegger (resource scheduler) er en modul som blir brukt for å planlegge eller å bestille ressurser ved et gitt tidspunkt. Ressursplanleggingen vil tillate en bruker å forespørre ressursbruk ved et gitt tidspunkt og enten tillate eller avslå bruken ved dette tidspunktet. Ressursplanleggere blir ofte brukt for å planlegge bruken av møterom, nettverksressurser, videosystemer etc. Ressursplanleggeren må være for-bundet til en database inneholdende oppdatert informasjon med hensyn til alle tilgjengelige ressurser, så som MCU-er, gateways, rutere, endepunkter etc.

En ressursplanlegger (resource scheduler) kan for eksempel skaffe til veie et system og en ressursoversikt som tillater brukeren å skape, editere og slette reservasjoner, reservere ressurser for innringningsdeltagere og spesifisere båndbredde og nettverksfastsettinger. Ressursplanleggeren kan også støtte automatisk anropsruting og automatisk valg av punkt-til-punkt-forbindelser, "eller bruk av" én eller flere MCU-er. Ressursplanleggeren kan operere på et intuitivt webgrensesnitt som ikke krever noen tilleggsinstalla-sjon for brukerterminalen, bortsett fra en alminnelig web-browser.

Alle de viktigste aktørene tilbyr nå denne typen styringsprogramvare, noe som lar deg håndtere ad hoc videokonferanser gjennom web GUI-er. Alle lar deg også planlegge konferanser; noen fungerer med Outlook, Lotus Notes-kalender eller med proprietære løsninger. Men ingen av tilbyderne tilbyr ad hoc audio/video-konferanser i sann betydning med en intuitiv GUI. Normalt vil en ad hoc konferanseinitiativ-tager måtte verifisere hvorvidt de ønskede deltagerne er tilgjengelige. Denne verifikasjonen vil typisk finne sted ved bruk av andre GUI-er enn den som tilbys av konferanse-tilbyderen eller en telefon. Etter verifikasjon vil ad hoc konferansen kunne bli etablert ved bruk av én eller annen form for styringsprogramvare.

Typisk vil en initiativtager (initiator) for en ad hoc konferanse, om vedkommende bruker konferansefasiliteter slik de er definert med det mest avanserte utstyret (state of the art) ha en GUI som er kjent for brukere av styrings-verktøy, så som Outlook, Notes etc. med kalendere som viser ressursallokering, både med hensyn til konferanseressurser så vel som med hensyn til møterom. Etableringen av konfe-ranseanropene vil ha mange trekk til felles med planlegging av møter, således vil initiativtakeren måtte finne ut hvorvidt de nødvendige ressurser er tilgjengelig og å bekrefte hvorvidt de ønskede konferansedeltakere er til stede. Der-etter vil et konferanseanrop kunne bli etablert ved for eksempel å klikke på et telefonnummer for den inviterte del-taker på et GUI. Som indikert over er ikke dette i tråd med forventningene en har til uttrykket "ad hoc" idet ad hoc burde være like intuitivt som anvendelse av instant messaging (IM) eller en telefon. Videre, i tilfellet av en kommende konferanse vil ingen melding bli gitt til deltagerne om ad hoc konferansen. Således vil ad hoc konferansen kunne bli tvunget til avbrudd uten at noen melding blir gitt til deltagerne.

Tradisjonelt innenfor dagens mest avanserte utstyr vil videokonferanseplanlegging ved bruk av konferansestyringssystemer (conference managing system) bli planlagt på for-hånd med en liste av inviterte deltakere, et starttidspunkt og et sluttidspunkt. Konferansestyringssystemet vil være ansvarlig for å sjekke tilgjengelig videokonferanseressur-ser for det forespurte tidspunktet og sammenkoble de inviterte deltakerne ved starttidspunktet gitt for konferansen og frakoble alle deltakerne ved sluttidspunktet for konferansen. Ved å forsøke å håndtere ad hoc audio/videokonferanser i det samme miljøet trenger en å adressere bestemte nye oppgaver. Idet en ad hoc audio/video-konferanse ikke har noe kjent sluttidspunkt, vil konferansestyringssystemet ikke kunne sette opp et sluttidspunkt for audio/video-konferanseressursene det er tale om, og kan således ikke forutse når ressursene vil være ledige for en ny konferanse.

Et av hovedproblemene er: Hvor lang tid vil en ad hoc konferanse vare? Om en planlegger en planlegger en konferanse i dag uten å ha noe sluttidspunkt, vil ressursene bli låst for alle kommende kjøreplaner inntil konferansen er avsluttet. Dette er et problem idet en svært sjeldne vil ha noen kunnskap med hensyn til sluttidspunktet til en konferanse. Om ad hoc konferansen blir gitt et fast sluttidspunkt av én av deltakerne eller et fast sluttidspunkt blir tvunget på ad hoc konferansen, så vil deltakerne bli overrasket når konferansen automatisk slutter ved det fastsatte sluttidspunktet eller blir avsluttet som følge av andre kommende konferanser, spesielt hvis dette skjer uten noen naturlig pause i konferansen. Det er en implisitt karakteristikk for ad hoc konferanser at de skal være fleksible uten behov for å sette tidsbegrensninger, så som sluttidspunkt eller starttidspunkt. Videre skal ressurser være enkelt tilgjengelige og de skal ikke blokkere andre kommende konferanser. De skal heller ikke blokkere reservasjoner for andre konferanser. Videre skal deltakerne for en ad hoc konferanse ha den samme kvaliteten og forutsigbarheten som for en planlagt konferanse. Således skal ingen overraskende avbrudd kunne inntreffe.

Idet det per i dag ikke eksisterer noe fleksibelt system som oppfyller kravene som indikeres over, er en konsekvens at ressursstyringssystemet for videokonferanseutstyr er dårlig. Basert på erfaring har mennesker lett for å booke videokonferanser for en lengre tidsperiode enn nødvendig for å være på den sikre siden om at de har de nødvendige ressursene tilgjengelig. Således vil de oppta videokonfe-ranseressurser etter at deres møte er blitt fullført.

I verste tilfelle vil en ha en masse audio/videokonferansefasiliteter som blir ubrukt mens en samtidig har mennesker som trenger fasilitetene fordi styringssystemene ikke er oppdatert og således blir vist som opptatt selv om de er ledige. Således er det et behov for en sofistikert løsning som tillater en mer fleksibel bruk av audio/videokonfe-ranseressurser.

Sammendrag for oppfinnelsen

Det er en hensikt ved den foreliggende oppfinnelsen å skaffe til veie en fremgangsmåte som unngår de ovenfor beskrev-ne problemene.

Trekkene definert i de selvstendige kravene vedlagt karak-teriserer denne fremgangsmåten.

Spesielt angir den foreliggende oppfinnelse en fleksibel fremgangsmåte for å allokere blandede mediakonferanseressurser der konferansene anvender pakke- og/eller linje-svitsjede nettverk for kommunikasjon mellom én eller flere brukere, og lokalisere konferanseressursene til en første konferansesesjon for en første tidsperiode, 61, som har starttidspunkt tx og et sluttidspunkt t2f noe som medfører ti + 61= t2. Forutsatt at en første oppstartsbetingelse på ti + 9i < t3, noe som medfører at ti < t3 - 8]. blir møtt, der t3 er oppstartstiden for en andre konferanse som bruker én eller flere av de samme ressurser og sluttidspunktet t2 er dynamisk og er automatisk utvidbart, spesifisert i å allokere ressurser for den første konferansen når én av de et-terfølgende betingelser blir møtt: a) f, +6, =t3 ^ >ty = t3 - Gx impliserer at en melding blir sendt til deltakerne av den første sesjon om at sluttidspunktet for den første Besjon vil bli satt lik til eller nær lik med t3 eller b) f, +6, >fj >r, =>t3 >/, >t3 ~ 6{ impliserer at en melding blir sendt til deltakerne av den første sesjonen om at sluttidspunktet for den første sesjon vil bli satt lik med eller tilnærmet lik med t3 eller

Kort beskrivelse av tegningene

For å gjøre oppfinnelsen enklere forståelig, vil den disku-sjon som følger referere seg til de vedlagte tegninger. Figur 1 illustrerer på en skjematisk måte to scenarioer innenfor ad hoc konferanse i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 illustrerer et brukstilfelle for etablering av en ad hoc konferanse i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er et flytskjema som illustrerer trinnene for en fremgangsmåte for å registrere en planlagt konferanse i henhold til et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er et flytskjema som illustrerer trinnene for en fremgangsmåte for å starte en ad hoc konferanse i henhold til et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse.

Foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen

I det etterfølgende vil den foreliggende oppfinnelse bli diskutert ved å beskrive en foretrukket utførelsesform og ved å referere seg til de vedlagte tegninger. Hen en fag-mann på området vil innse andre applikasjoner og modifika-sjoner innenfor beskyttelsesomfanget av den foreliggende oppfinnelse definert i de vedlagte selvstendige kravene.

Hovedhensikten ved den foreliggende oppfinnelse er å tilfø-re fleksibilitet inn i audio/videokonferansesystemer for således å øke bruken av slike systemer, så vel som å be-grense tiden audio/videokonferansesystemer er bestilt men ikke i bruk.

I det følgende vil ordlyden "mix media" skulle forstås som lyddata, bildedata, enten stillbilder eller video, utveks-ling av en hvilken som helst andre digitale data eller en hvilken som helst kombinasjon av dette.

For å oppnå en mer vidstrakt bruk av videokonferansesyBte-rner, trenger en mye enklere og mer forutsigbar ad hoc tje-neste. Så snart en person trenger å bruke videokonferansefasiliteter så lenge det er ressurser tilgjengelig uavheng-ig av planlagte konferanser, må han/hun bli gitt audio/videokonferanse-ressurser. Flere problemer må løses for å oppnå denne innsikten; hvordan planlegge ikke-planlagte ad hoc konferanser, hvordan oppdatere konferansesstyrings-systerner både med hensyn til ad hoc konferanser så vel som med hensyn til planlagte konferanser som er fullført før planlagt tidspunkt eller planlagte konferanser som blir utvidet utover den allokerte tiden og hvordan kjenne til om de inviterte deltakere er ved sine pulter, er tilgjengelige på PC, telefon eller på tradisjonelle videokonferanseutstyr. Fra instant messenger-applikasjoner er det kjent å detektere hvorvidt det har vært noen aktivitet på en personlig datamaskin, klient eller lignende. Således har en en nærværsindikasjon (precense indication), således vil en første person som inviterer en andre, en tredje, en fjerde person etc. som bruker instant Messenger ha indikasjoner om nærværet for den andre til fjerde person. Derved kan den første person etablere ad hoc chatting med de inviterte personer basert på disse indikasjoner. Innenfor chatting er ressursallokering sjeldent et problem idet personer av interesse er tilgjengelige og har applikasjoner som er nød-vendig installert på sine datamaskiner eller lignende. Så kan en etablere en elektronisk kommunikasjon. Slik er ikke tilfelle innenfor mer avanserte audio/video eller multime-diakonferanser. Som indikert over vil det være mange problemer som må løses. - En trenger en fleksibel fremgangsmåte for å allokere mixed mediakonferanseressurser der konferansene utnytter pakke- og/eller linjesvitsjing for kommunikasjon mellom én eller flere brukere spesifisert ved at en bruker som etablerer en første konferansesesjon kan overvåke tilgjengelig-heten for andre brukere som deler en felles varslingstjener ved å overvåke hvorvidt det har vært noen aktivitet på en personlig datamaskin, en klient eller lignende for en bestemt tidsperiode. - En trenger en fremgangsmåte som kan etablere ad hoc konferanser uten å være i Interferens med planlagte konferanser. - En trenger en fremgangsmåte som kan etablere planlagte konferanser uten å være i interferens med ad hoc konferanser. - En trenger en fremgangsmåte som kan frigjøre ressurser fra avsluttede konferanser selv om disse ble avsluttet før planlagt sluttidspunkt. - En trenger en fremgangsmåte som kan varsle deltakerne på en ad hoc konferanser før avbrudd som følge av kommende planlagte konferansetidspunkt. - En trenger en fremgangsmåte som varsler deltakerne om en utvidet planlagt konferanse før avbrudd som følge av andre kommende planlagte konferanser.

Alle de adresserte behovene pekt ut over ble møtt med konseptet for tidsbuffer (concept of the time buffer). Ideen er å reservere en akseptabel mengde av tid for en ad hoc konferanse eller å beskytte pågående konferanser eller planlagte konferanser med en beskyttende forhåndsbuffer (prebuffer) festet til den pågående eller planlagte konferanse gitt et starttidspunkt som er tidligere enn starttidspunktet for den pågående eller planlagte konferanse og videre å anvende et sett av regler som Bikrer varigheten for en ad hoc konferanse. Ad hoc konferansen skulle for brukeren ikke fremstå som å ha et sluttidspunkt så lenge ingen planlagt konferanse er i konflikt med ad hoc konferansen .

Konseptet av å tilføye tidsbuffere på ad hoc konferanser eller til en hvilken som helst annen konferanse kan i henhold til den foreliggende oppfinnelse bli uttrykt ved de følgende matmatiske uttrykk: Generelle uttrykk for gyldig oppstartbetingelser for en konferansesesjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse: Et generelt uttrykk for kjøretidsbetingelser for en gjeldende eller pågående konferanse i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir gitt under. Uttrykket uttrykker betingelser nødvendige for å kjøre en konferanse, videre vil betingelsestestene bli utført med repetitive intervallperi-oder på n-Af, således vil betingelsestesten bli utført ved n-Af, der n er et positivt heltall, Til sist har vi uttrykt matematisk i henhold til den foreliggende oppfinnelse en av betingelsene for å avslutte en pågående konferansesesjon og oppdatere konferansestyringssystemet, testen vil være den samme som over og blir utført hvert n-Af,

hvor

ti: er starttidspunktet for en første ad hoc konferansesesjon,

t2: er avslutningstidspunktet for en første ad hoc konferanse ,

t3: er starttidspunktet for en andre konferansesesjon,

t4: er starttidspunktet for en prebuffer tillagt til allerede etablerte eller planlagte konferanser,

61: er lengden av prebuffere eller det er en "forhåndsbestemt'1 lengde på konferanser uten planlagt sluttidspunkt, og

At: er en verdi for repetisjonsintervaller for betingelses-testing av kjøretidsbetingelser for gjeldende sesjoner.

En første foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen Med referanse til figur 1 vises et første scenario når en bruker starter en konferanse i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Konferansen vil bli planlagt med et starttidspunkt som vil være nåtiden, ti, og en tentativ sluttid t2. Videre vil lengden av sesjonen bli: t2-ti=Øi. En første tidsperiode At inn i konferansen vil styringssystemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse forsøke å utvide sluttidspunktet t3 med en periode At. Om det ikke er noen kommende konferanser som vil være i konflikt med det nye sluttidspunktet t2/ for ad hoc konferansen, så vil sluttidspunktet t2 bli beveget uten av deltakerne blir varslet. Men om en igjen refererer til den samme figuren, men denne gang til det andre scenario, vil det nye sluttidspunktet t2 være i konflikt med en kommende planlagt konferanse. Dermed vil det nye sluttidspunktet t2 bli satt i starttidspunktet t3 for den andre konferanse og deltakerne for ad hoc konferansen vil bli varslet om avslutningen av konferansen og om sluttidspunktet t2. Betingelsen for å starte opp en ad hoc konferanse i henhold til den første utførelsesform blir tilfredsstilt ved ligning (1.1), men ved å analysere gren-sebetingelsene for dette uttrykket kan en legge til bestemte handlinger for bestemte løsninger av uttrykket som gis ved (1.1) :

Om betingelsen for (1.1a) blir møtt, vil en allokere ressurser for en ny mixed mediakonferanse som har en første varighet for en ny konferansesesjon 61. Om betingelsen (1.1b) blir møtt, vil en allokere ressurser for en ny mixed mediakonferanse der et fast sluttidspunkt for sesjonen vil bli satt som ta eller tilnærmet lik t3 slik at t2=t3.. Videre vil deltakerne som tar del i den nye konferansesesjonen bli varslet om det fastsatte sluttidspunktet. Om betingelsen fremsatt ved (1.1c) møtes, vil de samme handlinger som når (1.1b) blir tilfredsstilt bli utført, men det vil være en mulighet for at konferansestyringssystemet eller for at konferansestyringsadministratoren kan forkaste en slik ny konferanse, spesielt om forskjellen mellom t3 og ti er li-ten.

Etter etablering av den nye konferansesesjonen må tester utføres for å forhindre at den pågående konferansen kommer i konflikt med andre sesjoner som har en høyere eller tilsvarende prioritet, eller allerede planlagte konferanser. Disse testene følger uttrykket (1.2), men hver av de tre mulige resultatene for betingelsestesten vil forårsake sin egen handling. Gitt uttrykket av □, vil dette forårsake at sesjonen fortsetter uten at noen av deltakerne vil oppdage at en betingelsestest er blitt utført. Om betingelsen tc er lik møtes, vil en allokere ressurser for mixed mediakonfe-ransen der et sluttidspunkt for sesjonen vil bli satt til t3 eller tilnærmet lik t3 slik at t2 er tilnærmet lik t3. Videre vil deltakerne som tar del i denne konferansesesjonen bli varslet om det fastsatte

sluttidspunktet. Det siste uttrykket utledet fra (1.2) er fc+61+A/ = /3.Når denne betingelsen blir møtt, vil en allokere ressurser for en mixed mediakonferanse med et fastsatt sluttidspunkt for sesjonen som blir satt til t3 eller tilnærmet lik t3 slik at t2 er tilnærmet lik t3. Videre vil deltakerne som tar del i denne konferansesesjonen bli varslet om det fastsatte sluttidspunktet, men om t2=t3 vil en informere deltakerne som tar del i konferansen om at den vil bli avsluttet om kort tid og fordelaktig før en ekstra

At-periode har gått. Om den pågående konferanse har en høy-ere eller tilsvarende prioritet som en planlagt konferanse som skal starte ved t3/ så vil konferansestyringssystemet kunne gi kjøretidsprioritet til en pågående konferanse for således å avvise den planlagte.

Det siste av betingelsene uttrykt som (1.3) vil i det mins-te om sesjonen med oppstarttidspunktet t3 har en høyere prioritet bli avsluttet for således å frigjøre konferanseressurser. Videre vil konferansestyringssystemet bli oppdatert.

Med hensyn til hvilken ukonferanse som har den høyeste pri-oriteten er dette ikke av noen viktighet for oppfinnelsen og det vil være ganske enkelt å sette opp en algoritme som støtter et hierarkisk prioritetssystem for konferanseressurser. Hovedideen som adresseres ved den foreliggende oppfinnelse er bruken av tidsbuffere.

En andre foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen

En annen metode for å oppnå de samme resultater vil være å ikke ha noe sluttidspunkt, t2, satt for ad hoc konferansen. Når en bruker forsøker å planlegge en konferanse mens en annen konferanse som deler de samme ressursene er pågående, så vil konferansestyringssystemet ikke tillate konferansestarttidspunkt for den nye konferansen, ti, å være nærme-re til den pågående tidspunktet tc enn en fastsatt tidsperiode Gi for ad hoc konferanser.

Hvis varigheten av en ad hoc konferanse er i konflikt med en kommende planlagt konferanse, så vil ad hoc konferansens sluttid t2 bli satt til starttidspunktet for den kommende planlagte konferanse. Deltakerne for ad hoc konferansen vil bli varslet om sluttidspunktet t2. Dette vil kun skje om t2 forårsaker at konferansen har en varighet som er mindre enn det tilegnede buffertidsmengden.

Et praktisk eksempel på den siste fremgangsmåte involverer to brukere: En første bruker etablerer en ad hoc konferanse og en andre bruker som forsøker å etablere en planlagt konferanse. Dette blir vist i figur 2. Det kan ses fra denne figuren at en andre bruker ikke kan etablere en planlagt konferanse med et starttidspunkt som er i konflikt med en pågående konferanse under utvikling, enten den pågående konferansen er en planlagt en eller en ad hoc konferanse i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Den andre brukeren vil klare å etablere sin konferanse når starttidspunktet for hans konferanse er større enn eller tilsvarende nåtiden lagt til en fastsatt eller forhåndsbestemt verdi for lengden av den første sesjonen.

Faktisk vil denne andre utførelsesform kunne uttrykkes som et spesielt tilfelle av den første utførelsesform der Af->0, således vil vi ha en kontinuerlig betingelsestes-ting. Således vil uttrykket for kjøretidssituasjonen for den pågående konferanse være enklere og mer intuitiv. Uttrykkene i henhold til den andre utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse vil være:

Dette uttrykket vil som for de foregående eksempler resul-tere i tre betingelser der hver av de tre vil bli møtt med de samme handlinger bortsett fra situasjonen der tc+At^es tc^t3 en brå terminering vil inntreffe for den pågående konferanse. Hen denne situasjonen er kun av teoretisk interesse så lenge ad hoc anropet vil forkastes under sin etablering idet den vil forsøke å bruke ressurser som allerede er bestilt for en konferanse.

En tredje foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen

Om en bruker de grunnleggende ideer for tidsbuffere kan en tenke seg en løsning der hver planlagte konferanse har en buffer i fronten for sitt starttidspunkt ti. Denne bufferen vil være av en forutbestemt lengde eller valgbar og når en pågående konferanse kommer i konflikt med denne forhånds-bufferen (prebuffer), vil deltakerne for denne pågående konferansen bli varslet av konferansestyringssystemet (Conference Management System). Denne varslingen vil informere deltakerne om at den pågående sesjonen er i ferd med å bli terminert innenfor en spesifikk tidsperiode der tidsperio-den er tilsvarende eller kortere enn forhåndsbufferens lengde.

Som det er åpenbart fra det ovenstående vil et av hovedkon-septene ved den foreliggende oppfinnelse være tilføyelsen av buffere, enten det er å tilføye en buffer til en pågående konferanse ved sitt sluttidspunkt eller at buffere vil ha sitt starttidspunkt trukket fra et planlagt konferansestarttidspunkt - en forhåndsbuffer, i.e. et buffer som har et starttidspunkt tidligere enn sin korresponderende konferanse. Hovedideen er den samme; å legge fleksibilitet til audio/videokonferansesystemer ved å beskytte konferanser mot avbrudd.

Et praktisk og mer spesifikt eksempel for den tredje utfø-relsesform blir gitt under: Et scenario involverer etablering av mixed mediakommuni-kasjon mellom én eller flere brukere som anvender linje-svitsjet eller pakkesvitsjet nettverk i en konferanse og som blir beskrevet som en totrinns fremgangsmåte der det første trinnet omfatter;

en fleksibel fremgangsmåte for å allokere konferanseressurser for en første tidsperiode 61 som har starttidspunkt ti og et sluttidspunkt t2 der sluttidspunktet t2 ikke kommer i konflikt med en planlagt konferanse som bruker de samme ressurser og sluttidspunktet t2 er dynamisk og automatisk utvidbart,

hvis tc når et forhåndsbuffer (prebuffer) tidspunkt t3-Øi, der forhåndsbuffertidspunktet t3-6i=t4 er en tidsperiode fo-

ran et andre konferansestarttidspunkt t3 som har en høyere eller tilsvarende prioritet enn den første konferansesesjon så vil deltakerne for den første sesjon bli varslet om den kommende andre konferansen og et nytt sluttidspunkt t2 blir etablert for den pågående første sesjon.

Faktisk vil den tredje utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse uttrykkes med de samme matematiske uttrykk som det første generelle uttrykket der At— >0, siden

således, å ha et buffer før eller etter en konferansesesjon er to aspekter av samme grunnide. Videre vil testbetingel-sene bli som for den andre utførelsesform. For å gjøre det mer intuitivt forståelig vil en reformulering av uttrykkene (1.4) bli vist som

Dette uttrykket kan bli sett på som at t3 er starttidspunktet for en ny sesjon tc er nåværende tidspunkt eller samtid 61 er lengden av et buffer i front av t3. Betingelsene for å allokere konferanseressurser er de samme som for den andre utførelsesform. Videre vil kjøretidsbetingelsene og av-setningsbetingelsene være analoge med disse vist i den andre utførelsesform.

Fellestrekk med hensyn til de tre utførelsesformer

I et scenario der den første konferansen kan fortsette uten å komme i konflikt med andre konferanser vil kjøretidsbe-tingelsene bli som følger: Den første konferansesesjonen blir avsluttet før den når sitt sluttidspunkt ta og/eller før det når en forhåndsbuf-fertidspunkt t3-9i= t4 der forhåndsbuf f ertidspunktet t4 er en tidsperiode 61 foran en andre konferansestarttidspunkt t3 for en andre konferanse som har høyere eller tilsvarende prioritet som den første konferansesesjonen. Alternativt vil den første konferansesesjonen avsluttes før buffere tillagt til ti forovertidsbuffere (timing advance buffer) når t3 der t3 er starttidspunktet for en ny konferanse som har samme eller høyere prioritet enn den første konferansesesjonen, så vil ressurser allokert for den første konferansesesjonen bli frigitt og et konferansestyringssystem vil bli oppdatert.

Fordeler

Idet flere og flere brukere anvender audi0/videokonferanser som et ad hoc kommunikasjonsverktøy, vil det være et økende behov for konferansestyringssystemer som håndterer slike konferansetyper. Brukere som gjør ad hoc anrop blir ofte frakoblet brått når et konferansestyringssystem avkobler konferansen for å gi plass for en planlagt konferanse. Ved å bruke en algoritme basert på sanntidsutvidelser av tenta-tive sluttidspunkter, vil brukeren være i stand til å gjøre sikre ad hoc konferanser uten å blokkere audio/videokonfe-ranseressurser for andre framtidige kjøreplaner.

Den foreliggende oppfinnelse introduserer en fremgangsmåte for å bestemme sluttidspunktet som er best egnet for bruk av en bruker. Denne fremgangsmåten tar i betraktning bruker referanser, tilgjengelighet av systemer, etc.

Et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse reduserer behovet for menneskelig kunnskap om brukerutstyr når en planlegger konferanser og/eller møter idet systemet velger det best egnede systemet automatisk, men problemet med å ikke ha kjennskap til aktuelle deltakeres tilgjengelighet når en planlegger ad hoc konferanser gjenstår.

Den foreliggende oppfinnelse inkluderer et andre aspekt som introduserer et nærværsystem i forbindelse med planlegging og automatisk forbindelse av konferansetjenester. Nærværsapplikasjoner er kjent som applikasjoner som indikerer hvorvidt noen eller noen er til stede eller ikke. En såkalt "buddy liste" på en brukerterminal viser nærværet av mennesker, eller systemer, (buddies) som har blitt lagt til listen. Denne listen vil indikere om "buddy" er til stede eller ikke (logget på datamaskinen, arbeider, tilgjengelig, ledig eller en annen status) . Nærværsf uriks jonali teten ska-per en følelse av nærvær, også med mennesker eller ting som er lokalisert i andre bygninger, byer eller land.

Nærværsapplikasjoner blir ofte funnet i samband med Instant Messaging (IM)-applikasjoner. Disse applikasjonene utvider nærværsapplikasjonen med å legge til muligheten for å ut-veksle informasjon mellom tilstedeværende "buddies". Infor-masjonsutvekslingen kan inkludere applikasjoner, så som chat, messaging og konferanser.

I nærværs- og IM-applikasjoner finnes en sentral server som holder rede på alle klientene i systemet mens klientene på sin side gir serveren informasjon om sin egen tilstand og lokasjon. Serveren håndterer også brukerinnlogging og skaffer til veie informasjon om "buddies" i de respektive "buddy-lister" ved å bruke en proprietær protokoll. Men informasjon mellom klienter ("buddies") kan bli overført direkte idet serveren skaffer til veie forbindelsesinformasjon (IP-adresser og portnumre) for klientenes "buddies".

Ved å forbinde en nærværs- eller IM-applikasjon til ressursplanleggeren vil en første bruker være i stand til å se hvorvidt en andre bruker er til stede (ikke opptatt med noe annet) og samtidig vil et ledig system kunne bli valgt i henhold til det automatiske systemvalg (autoaatic system selection system) for den andre bruker. Dette vil skaffe en ny ad hoc mulighet til felles ressurser idet unødvendige anrop (som følge av at en overser nærværsinformasjon) vil unngås og manuelle forhandlinger gjennom alternative kommu-nikasjoner før anropet vil ikke være nødvendig. Både bru-kernærvær og systemtilgjengelighet vil bli vist i et gren-sesnitt .

Forbindelsen mellom nærværsapplikasjonen og ressursplanleggeren kan fremtre for brukeren på mange forskjellige måte. Den mest egnede vil sannsynligvis være å integrere ressursplanleggeren i IH/nærværsapplikasjonen eller vice versa. Således å tillate brukeren å se nærværet for både brukere og systemet. Et dobbeltklikk på en "buddy" i en "buddy-liste" kan for eksempel utføre en umiddelbar initie-ring av et anropsoppsett til "buddyen" ved bruk av de mest foretrukne ledige systemer assosiert med "buddyen". Et klikk på andre "buddies" vil fordelaktig inkludere disse i anropet for å sette opp en konferanse, alt skaffet til veie ved funksjonaliteter som allerede er tilgjengelige i ressursplanleggeren. Ressursplanleggeren kan være instruert med forespørsler fra nærværsapplikasjonen ved bruk av en proprietær protokoll. Alternativt kan alle eller noen av konferansetrekkene til den nye ressursplanleggeren bli integrert som IM-funksjoner i nærværsapplikasjonen. Den ordi-nære planleggingsgrensesnittet (Bchedule interface) vil så bli erstattet med GUI for en nærværsapplikasjon initielt nedlastet fra serveren.

Nærværsapplikasjonen, ressursplanleggeren og prioriter-ingsmekanismen kan videre bli integrert slik at den ovenfor diskuterte serveren blir utnyttet for å støtte valgprosedy-rer for ressursplanleggeren illustrert i figur 2. Generelt vil informasjonen som kreves for at utvalgsprosedyren skal fungere, måtte bli distribuert. Slik informasjon kan inkludere systemtilgjengelighet, kvalifisert antall, kapabiliteter, brukerkostnader, lokasjon og prioritetsliste. Denne informasjonen trenger å bli publisert til et distribuert informasjonssenter. I henhold til den foreliggende oppfinnelse kan dette senteret være en nærværsserver idet denne serveren allerede lagrer informasjon om brukerne eller "buddies". Utvalgsprosedyren vil så anvende informasjon lagret i den distribuerte server for å bestemme hvilke systemer som skal brukes når en setter opp en konferanse. Nærværsapplikasjonen vil så være ansvarlig for å vedlikeholde systeminformasjonen på serveren. Nærværsapplikasjonen vil også forespørre systeminformasjon fra serveren når brukeren utsteder en konferanseforespørsel. Nærværsapplikasjonen vil innhente informasjon om andre deltakere fra serveren og gi denne informasjonen videre til ressursplanleggeren og ressursplanleggeren vil initiere en konferanse med deltakere fra nærværsapplikasjonen. Forbindelsen mellom ressursplanleggeren, nærværsapplikasjonen og nærværsserveren blir vist i figur 3.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer til veie mange fordeler i forbindelse med planlegging og oppsett av anrop og konferanser. Som et eksempel, en bruker trenger ikke å ha kjennskap til hvilke systemer andre brukere kan aksessere. Ved hjelp av prioriteringsmekanismer er det ingen behov for at brukere skal ha kjennskap til hvilke systemer som en skal bruke for å bestille en konferanse med en gitt person. Med den foreliggende oppfinnelse vil alt en bruker vil måtte gjøre er å velge person og systemet vil selv velge kor-rekt systemer som skal brukes for denne personen ved å ut-nytte den assosierte prioritetsliste i tillegg til andre ressurser tilgjengelige, systemkapabiliteter, lokasjon for brukeren, etc.

I tillegg, idet bruk av vanlige ressurser ofte skjer på en ad hoc måte, vil forbindelsen av nærværsapplikasjoner og instant messaging med konferanseressurser tilgjengelige i henhold til den foreliggende oppfinnelse skape et miljø som enkelt å starte opp ad hoc konferanser. Brukeren vil ikke lenger måtte sjekke et flertall systemer og personer for tilgjengelighet, men kan ganske enkelt vente inntil en bruker med en kompatibel system er tilgjengelig og klikke "konferanse".

Videre, ved introduksjon av nærvær- og IM så vil det å initiere et anrop med en annen bruker eller inkludere en annen bruker i en allerede pågående konferanse være enkelt og intuitivt idet en ganske enkelt kan dobbeltklikke linken for den ønskede og tilstedeværende bruker inkludert i "buddy-lista" for nærvær eller IM-applikasjonen.

Claims

1. En fleksibel fremgangsmåte for å allokere blandede me-diakonf eranse -ressurser der konferansene anvender pakke-og/eller linje-svitsjede nettverk for kommunikasjon mellom én eller flere brukere, og lokalisere konferanseressursene til en første konferansesesjon for en første tidsperiode, 81, som har starttidspunkt ti og et sluttidspunkt t2, noe som medfører ti + 81= t2. Forutsatt at en første oppstartsbetingelse på ti + 81 < t3, noe som medfører at ti < t3 - 81 blir møtt, der t3 er oppstartstiden for en andre konferanse som bruker én eller flere av de samme ressurser og sluttidspunktet t2 er dynamisk og er automatisk utvidbart, karakterisert ved at allokering av ressurser for den første konferansen når én av de etterfølgende betingelser blir møtt: a) tl+ 6l=t3^ ti=ti- 6i impliserer at en melding blir sendt til deltakerne av den første sesjon om at sluttidspunktet for den første sesjon vil bli satt lik til eller nær lik med t3 eller b) f, +6, >t3 >t} =>f3 >/, >t3- 6x impliserer at en melding blir sendt til deltakerne av den første sesjonen om at sluttidspunktet for den første sesjon vil bli satt lik med eller tilnærmet lik med t3 eller

2. En fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at repeterende betingelsestester blir utført for å opprettholde ressurser for den første konferanse uten å komme i konflikt med den andre konferanse.

3. En fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at betingelsestester blir utført med et periodisk repetisjonsintervall av At med hensyn til nærværet av t3, videre vil en ny parameter tc bli etablert der tc er sanntid, betingelsestesten ved tidspunktet w-Af der n er et positivt heltall blir gitt ved uttrykket fe+0,+Af ,der dette uttrykket skal testes mot mindre enn, tilsvarende til eller større enn t3, hvis uttrykket er mindre vil den første konferansen kunne bli allokert ressurser for et ekstra tidspunkt At, om betingelsen tc+ Øl+ At >f, >tc+ 6y blir møtt så vil t2=t3 og deltakerne vil varsles om nye fastsatte sluttidspunkter t2, og om te + $ l+ At >t3 <te+$ i blir møtt vil den første konf eranseses jon bli terminert og ressursene allokert for den første konferansesesjon bli frigjort og et konferansestyringssystem vil bli oppdatert.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at det periodiske repe-tisjonsintervallet At møter betingelsen: At-»0.

5. Fremgangsåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at om den første konferansesesjonen blir terminert av én av deltakerne i nevnte sesjon før en når sluttidspunktet t2, alternativt om betingelsen tc +6, <t3 =>te <t} - 6l blir møtt, vil ressursene allokert for den første konferanse bli frigjort og konferansestyringssystemet vil bli oppdatert.

6. Fremgangsåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at den første periode av tid, 6i, kan bli satt av et konferansestyringssystem, en konferansestyringsadministrator eller det kan være en forutbestemt verdi.

7. Fremgangsåte i henhold til et av kravene 3-6, karakterisert ved at Øi er et buffer som er lagt til tc eller til ti som en oppstartsbetingelse eller det er et buffer lagt til før et starttidspunkt t3 for en andre planlagt konferanse gitt en forhåndsbuffers starttidspunkt tJ- 6i=tA, der 0! tillegges til ti, tc eller til subtraksjonen av Gi til t3 sikrer at allokering av konferanseressurser som deler de samme ressurser uten konflikt mellom konferansene.

8. En fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at det nye sluttidspunktet t2 kan være satt av et konferansestyringssystem, en konferansestyringsadministrator eller det kan være en forhåndsbestemt verdi.

9. En fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved å beregne forhåndsbuf-ferstarttidspunktet t4 ved bruk av konferansestyringssystem/ administrator for således å tilfredsstille betingelsen "forhåndsbufferstarttidspunkt" + "bufferlengde" som skal tilsvare planlagt konferansestarttidspunkt.

10. En fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1-3 og 5, karakterisert ved at den første konferansesesjon er en ad hoc konferansesesjon.

11. En fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1,2 eller 7, karakterisert ved at den andre konferansesesjon er en planlagt konferansesesjon.

12. En fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at en bruker som etablerer den første konferansesesjon kan overvåke tilgjengelig-heten for andre brukere ved å dele en felles varslingstjener, ved å overvåke hvorvidt det har vært noen annen aktivitet på en personlig datamaskin, klient eller lignende for en bestemt tidsperiode.

13. En fremgangsmåte 1 henhold til et av de foregående kravene, karakterisert ved at den første og/eller andre konferansesesjonen er en konferansesesjon som bruker videokonferansefasiliteter.