NO317841B1 - Ovelsesanordning for en stridsvogn - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en øvelsesanordning for en stridsvogn med et tungt våpen, særlig for en panserhaubitser.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å komme frem til en øvelsesanordning av denne art som er meget enkelt oppbygd og der det ved simulert bruk kan øves på alle betjeningsfunksjoner for hovedvåpenet, ammunisjonsfremføring med automatisk styrt avfyring og alle ekstra betjeningsmåter. Dessuten skal det være mulig med en simulert kadensskyting med et på forhånd bestemt antall øvelsesgranater under seriemessige betingelser uten våpenrekyl.

Løsningen av denne oppgave foregår ifølge oppfinnelsen med de trekk som fremgår av patentkrav 1. Fordelaktige videreutviklinger av øvelsesanordningen ifølge oppfinnelsen er beskrevet i de avhengige krav.

Øvelsesanordningen ifølge oppfinnelsen består i prinsippet av fire anordningsdeler som virker sammen med hverandre, nemlig et kort rør som kommer i stedet for kanonløpet, et magasin ved den ytre frie ende av det korte rør til oppsamling av avfyrte øvelsesgranater, øvelsesgranater som er tilpasset øvelsesanordningen, men når det gjelder vekt og dimensjoner i det vesentlige tilsvarer en virkelig granat og en uttaksinnretning for granater ved hjelp av hvilken de avfyrte øvelsesgranater igjen kan tas ut av magasinet.

Ved utskiftningen av våpenets kanonløp med det korte rør i anordningen ifølge oppfinnelsen, kan f.eks. enhver panserhaubitser omdannes til et øvelsesvåpen. Øvelsesanordningen ifølge oppfinnelsen er konstruktivt enkelt oppbygget, er lett å betjene og kan være utstyrt med alle ekstra innretninger som svarer til de sikkerhetstekniske krav. I det følgende blir under henvisning til tegningene et utførelseseksempel på en øvelsesanordning i henhold til oppfinnelsen beskrevet nærmere.

På tegningene viser:

Fig. 1 en meget skjematisk gjengitt panserhaubitser sett fra siden med øvelsesanordningen ifølge oppfinnelsen der det korte rør er vist i to forskjellige elevasjoner; Fig. 2 magasinet i øvelsesanordningen på fig. 1 sett forfra; Fig. 3 magasinet ifølge fig. 2 sett ovenfra; Fig. 4 et lengdesnitt gjennom magasinet på fig. 2 og 3; Fig. 5A det korte rør og øvelsesanordningens magasin ifølge fig. 1 - 4 i lengdesnitt i en første fase av et avfyringsforløp; Fig. 5B magasinet på fig. 5A i snitt i samme fase av avfyringsforløpet; Fig. 6A et snitt svarende til fig. 5A gjennom det korte rør og magasinet i en andre fase av avfyringsforløpet; Fig. 6B en gjengivelse svarende til fig. 5B med magasinet i den samme fase av avfyringsforløpet som på fig. 6A; Fig. 7A et snitt svarende til fig. 5A med det korte rør og magasinet i en tredje fase av avfyringsforløpet; Fig. 7B det samme som fig. 5B med magasinet i samme fase av avfyringsforløpet som fig. 7A; Fig. 8A et snitt svarende til fig. 5A med det korte rør og magasinet i en fjerde fase av avfyringsforløpet; Fig. 8B det samme som fig. 5B med magasinet i samme fase av avfyringsforløpet som fig. 8A; Fig. 9A et snitt svarende til fig. SA med det korte rør og magasinet i en fase av et tredje avfyringsforløp; Fig. 9B det som fig. 5B med magasinet i en fase av et tredje avfyringsforløp ifølge fig. 9A; Fig. 10A et snitt svarende til fig. 5 A med det korte rør og magasinet i en fase av et femte avfyringsforløp; Fig. 10B det samme som fig. 5B med magasinet i en fase av et femte avfyringsforløp ifølge fig. 10A; Fig. 11 et snitt gjennom en øvelsesgranat for en øvelsesanordning ifølge fig. 1 til 10; Fig. 12 øvelsesgranaten på fig. 11 sett fra siden; Fig. 13 sett fra siden en utførelsesform for en innretning til uttak av granater for øvelsesanordningen ifølge fig. 1 til 10. Figur 1 viser en panserhaubitser med en panservogn PV som har beitedrift L og et tårn T som er lagret dreibart om en vertikal akse VA. I den forreste del av tårnet T er et balanselegeme BL lagret dreibart om en elevasjonsakse EA og balanselegemet BL har ved sin indre ende en vanlig våpenlås VL. I balanselegemet BL er det i stedet for våpenets hovedløp satt inn et kort rør 1. For her å få til en enklest mulig utskiftning av kanonløpet for hovedvåpenet med det korte rør 1, har det korte rør 1 ved sin ende som vender mot vognen de samme befestigelsesmidler som på det vanlige kanonløp er tilpasset balanselegemets festeinnretninger. Det korte rør 1 er utformet som et glatt gjennomboret rør, lagret i balanselegemet BL og seriemessig festet ved våpenlåsen VL.

På fig. 1 er det korte rør 1 vist i to stillinger, nemlig først en stilling med en elevasjon på 20° og en stilling på 0° vist med strekpunkterte linjer.

Ved den ytre frie ende av det korte rør 1 er det anordnet et magasin som er generelt betegnet med 2 til samling av avfyrte øvelsesgranater slik det i det følgende blir forklart nærmere under henvisning til fig. 2 til 4.

Magasinet 2 har en opptagerdel 2.1 som er tilsluttet et forbindelsesrørstykke 2.4 og er i flukt med løpets akse for det korte rør 1. I det forreste parti av opptaksdelen finnes en bremseinnretning for de øvelsesgranater som kommer til opptaksdelen 2.1 og denne har en støtdemper 13 som danner avstøtning for oppfangningsskall 14 som er forskyvbare innad i lengderetningen for opptakerdelen 2.1. Disse oppfangerskall 14 er i det minste delvis utformet som halve skall og har ved sin indre kant et anslag 14.1 som kan legge seg an mot en anleggsflate 16.14 på en øvelsesgranat 16.1 på en måte som blir beskrevet nedenfor. Videre befinner det seg i opptakerdelen en føringsskinne 7 som en ankommende øvelsesgranat glir på, slik at den blir avstøttet og sentrert.

Til begge sider av opptakerdelen 2.1 er det anordnet magasinsjakter 2.2 og 2.3 som hver i dette utførelseseksempel er utformet for fire øvelsesgranater. For, som forklart videre nedenfor, å fa til en god avrulling av øvelsesgranatene som er avbremset i opptakerdelen 2.1, er magasinsj aktene 2.2 og 2.3 på opptakerdelen 2.1 anordnet skrått i en liten spiss vinkel i forhold til planet som ligger gjennom løpaksen for det korte rør 1 og elevasjonsaksen EA.

Magasinsjaktene 2.2 og 2.3 har ved sine ytre ender uttaksåpninger som hver kan lukkes med en svingeklaff 3.1 og 3.2. Hver av svingeklaffene er forbundet med utadrettede svingearmer 4.1 og 4.2 som på sin side er forbundet med hverandre med en gripestang 5.1 og 5.2. I lukkestilling for svingeklaffene 3.1 og 3.2 er svingearmene låsbare med låseinnretninger 6.1 resp. 6.2. Stillingen av svingearmene 4.1 og 4.2 er justerbar med innstillingsskruer 4.11 og 4.21.

Den ovennevnte styreskinne 7 avstøttes med støtter 7.2 som griper gjennom bunnen av

opptakerdelen 2.1, på et bærestykke 7.3 som er festet til de frie ender av ledd 8.1 og 8.2 der disse ved for- og bakkant av magasinet 2 er hengslet til et svingepunkt 8.3 i området ved den første magasinsjakt 2.2 og kan svinges nedad mot kraften av strekkfjærer 9.1 og 9.2. Ved hjelp av innstillingsskruer 7.41 og 7.42 er styringsskinnen 7 justerbar når det gjelder høyde og hellingsvinkel.

Overflaten av styreskinnen 1 har en slik profil 7.1 at, som nærmere beskrevet nedenfor, en øvelsesgranat som er avbremset inne i opptakerdelen 2.1 etter senkning av styreskinnen 7 ruller inn i den første magasinsjakt 2.2.

I den første magasinsjakt 2.2 er det anordnet utløsbare sperreklinker 11.1 til 11.3 og i den andre magasinsjakt 2.3 utløsbare sperreklinker 12.1 til 12.3 som bestemmer stillingen av øvelsesgranatene i magasinsjaktene.

Videre er det ved innløpsenden til opptakerdelen 2.1 anordnet en tilbakefallsklinke 10 som skal hindre en avbremset øvelsesgranat i å rutsje tilbake.

Videre finnes det ikke viste sensorer og lysskranker som overvåker stillingen av leddene 8.1, 8.2, svingearmene 4.1,4.2 tilbakefallsklinken 10 såvel som stillingen av øvelsesgranater i mottakerdelen 2.1 og magasinsjaktene 2.2 og 2.3. Elektroniske styringer og forbindelseskontakter for sensorutstyret er anordnet over opptakerdelen 2.1 under et deksel 15.

En øvelsesgranat som skal anvendes ved den ovenfor beskrevne anordning, er vist på fig. 11 og 12. Denne øvelsesgranat er spesielt utviklet for øvelsesskyting med anordningen og er med få unntak en kopi av en virkelig granat, f.eks. en bomblettgranat Den har en hylse 16.1 med en ogival 16.12 ved den forreste ende og en avtakbar hylsebunn 16.13 ved den bakre ende idet det i området ved ogivalen er anordnet en skruinnretning som danner en anslagsflate 16.14. Ogivalen 16.12 er forbundet med hylsen 16.1 med en for-skruing i hvis område det befinner seg en inndreining der det på anslagsflaten 16.14 er innført en utskiftbar dempering 17 av kunststoff. Øvelsesgranaten kan være forsynt med et brannrør 16.15 som kan skrus fast. I det følgende blir det under henvisning til fig. 5A til 10B beskrevet hvorledes øvelsesgranaten og samlingen av øvelsesgranater i magasinet 2 gjennomføres.

Øvelsesgranaten blir ved hjelp av en vanlig ammumsjonsrfemføring ført frem fra ammunisjonsmagasinet i panserhaubitseren til våpenlåsen som ikke er detaljert vist på fig. 5A til 10A og anbrakt i en vanlig avfyringsanordning som er betegnet med A. Øvelsesgranaten 16.1 kommer i en første fase av avfyringsforløpet fra avfyringsanordningen A inn i det korte rør 1 og beveger seg i dette videre i retning mot magasinet 2. Den blir, slik det ses på fig. 6A og 6B i en ytterligere fase av avfyringsforløpet slynget gjennom det glatte korte rør 1 og inn i magasinet 2. I magasinet 2 blir, slik det fremgår av fig. 7A og 7B, øvelsesgranaten 16.1 avbremset idet den med sin forreste del stikker inn i oppfangningsskallet 14 og med anslagsflaten 16.14 (fig. 11) legger an mot anslaget 14.1. Ved hjelp av støtdemperen 13 blir restenergien i avfyringsforløpet ledet bort. I opptakerdelen 2.1 blir øvelsesgranaten 16.1 styrt av styreskinnen 7. Tilbakefallsklinken 10 hindrer en tilbakerytsjing av øvelsesgranaten 16.1 etter avbremsingen. Bevegelsen av tilbakefallsklinken 10 blir elektronisk overvåket. Ut over dette blir stillingen for øvelsesgranaten kontrollert med en lysskranke som er anordnet loddrett på midten.

Som det fremgår av fig. 8A og 8B, virker øvelsesgranatens 16.1 vekt etter avbremsing på den måte at styreskinnen 7 beveges nedad hvorved leddene 8.1, 8.2 svinges nedad mot krattvirkningen fra trekkfjærene 9.1 og 9.2 om svingepunktet 8.3. Dermed blir øvelsesgranaten 16.1 senket ned på bunnen av magasinet. Arbeidstakten for leddene 8.1 og 8.2 blir overvåket av en sensor. Slik det fremgår av fig. 9A og 9B, er overflaten 7.1 på styreskinnen 7 utført med en slik vinkel at etter senkningen ruller øvelsesgranaten ut av opptakerdelen 2.1 og inn i den foretrukne første magasinsjakt 2.2. Dermed er på fig. 9A og 9B den tilsvarende fase for den tredje avfyrte øvelsesgranat 16.3 vist mens de på forhånd avfyrte øvelsesgranater 16.1 og 16.2 allerede befinner seg i magasinsj akten 2.2. Granatene legges etter hverandre. Her blir av sikkerhetsårsaker lukkestillingen for svingeklaffen 3.1 overvåket av sensorer.

Som vist på flg. 10A og 10B er den første magasinsjakt 2.2 fylt opp med fire øvelsesgranater 16.1,16.2,16.3 og 16.4. For dette er den første magasinsjakt 2.2 i retning på tvers av aksen for de øvelsesgranater som er lagret i sjakten slik dimensjonert at ved fire øvelsesgranater som er avlagt i sjakten foregår det slik det fremgår av fig. 10B en forskyvning mot den motstående andre magasinsjakt 2.3 av den femte øvelsesgranat 16.5 som løper inn i opptakerdelen 2.1, og derfor ruller denne øvelsesgranat 16.5 inn i den andre magasinsjakt. På tilsvarende måte, som allerede beskrevet, kan nå den andre magasinsjakt 2.3 samlet fylles med fire øvelsesgranater. Ved innføringen av øvelsesgranaten i den andre magasinsjakt 2.3 blir igjen lukkestillingen for svingeklaffen 3.2 overvåket med sensorer.

Etter avfyringen av åtte øvelsesgranater og deres innføring i magasinet 2 er magasinet fylt og må tømmes før øvelsesskytingen kan fortsette. Uttak av øvelsesgranatene fra magasinet 2 foregår med en egen uttaksinnretning for granater slik fig. 13 nærmere viser. I det følgende vil uttaksinnretningen og dens bruk bli nærmere beskrevet.

Den uttaksinnretning for granater som er vist på fig. 13 har et stativ 18 som er montert på trinser 19. Stativets stabilitet blir videre forbedret med sammenleggbare gulvstøtter 25. Ved den forreste del av stativet er det anordnet et forreste søylepar 21 og et bakre søylepar 22. Ved de fire søyler 21 og 22 blir det styrt en heisvogn 23 med styreruller og heisvognen kan ved hjelp av en totrinns hydraulisk teleskopsylinder 25 kjøres fra en stiplet antydet hvilestilling på fig. 13 oppad til en arbeidsstilling som er vist med heltrukne linjer. Teleskopsylinderen 28 er festet til stativet 18 med en lagerbukk 25.1 og blir drevet fra en håndpumpe 27 over en ledning 26.

På heisvognen 23 er det anordnet en opptakerskål 24 til opptak av fire øvelsesgranater der opptakerskålen 24 har en skrått nedad hellende bunnplate foran og ved den bakre

innføringsende for øvelsesgranatene er det anordnet en oppfangningsvippe 24.2 som er lagret på støtdemperen 24.3. Ved den bakre ende av stativet 18 er det anordnet en stige 30 som fører til en arbeidsplattform 20 som er omgitt av et gelender 20.1 der det står en betjent B.

Bruken av den ovenfor beskrevne uttaksinnretning for granater for å tømme magasinet 2 foregår på følgende måte.

Først blir det korte rør 1 senket til en elevasjon på -2,5° og tårnet T på panserhaubitseren svinges i en stilling til siden der det korte rør 1 står i 90° på lengderetningen for stridsvognen (klokken tre-stilling, resp. klokken ni-stilling). Denne stilling gir de beste plassforhold til sikker fremføring av uttaksinnretningen for granater i forhold til magasinsjaktene 2.1 resp. 2.3 i magasinet 2. Uttaksinnretningen kjøres frem til magasinet 2 og ved hjelp av festeinnretninger 28 som griper inn i langsgående hull 21.1

i det forreste søylepar 21 på uttaksinnretningen med festeinnretningene utformet som skyvestangstrammere anordnet på magasinsjaktene 2.2 resp. 2.3 blir uttaksinnretningen kjørt opp til magasinet 2 og fastholdt i anleggsstilling. Heisvognen 23 blir ved betjening av håndpumpen 27 kjørt opp fra marknivå til arbeidsstilling under magasinsjakten. Med stigen 30 går betjenten B opp til arbeidsplattformen 30. Høyden på denne arbeidsplattform er under hensyntagen til ergonomiske forhold for betjeningspersonalet slik utformet at ved oppkjørt heisvogn 23 blir et sikkert uttak av øvelsesgranatene fra magasinsjaktene mulig.

Slik det klart fremgår av fig. 13 i forbindelse med fig. 10B, griper betjenten B gripestangen 5.1 som etter frigjøring av låseinnretningen 6.1 kan svinges oppad til en stilling hvori svingeklaffen 3.1 fri legger åpningen til magasinsjakten 2.2. Videre kan nå øvelsesgranaten 16.1 falle ut av magasinsjakten 2.2 idet anordningen av uttaksinnretningen for granatene er slik at denne øvelsesgranat faller ned på oppfangningsvippen 24.2 på oppfangningsskallet 24 og her blir dens anslag avbremset med støtdemperen 24.3 og øvelsesgranaten ruller på den skrå bunnplate 24.1 i det forreste området av oppfangningsskallet 24.

Med de sperreklinker 11.1 til 11.3 som er anordnet i magasinsjakten 2.2 blir det sørget for at ved åpning av svingeklaffen 3.1 kan bare én øvelsesgranat falle ut av magasinsjakten 2.2. De øvrige blir fastholdt med sperreklinkene. Først etter ny lukking av svingeklaffen 3.1 blir sperreklinkene 11.1 til 11.3 frigjort slik at de øvelsesgranater som fremdeles befinner seg i magasinsjakten 2.2 kan rulle etter og slik at en øvelsesgranat igjen ligger i den nederste stilling i magasinsjakten 2.2 og etter frigjøring og ny åpning av svingeklaffen 3.1 kan tas ut på samme måte som beskrevet ovenfor.

På denne måte kan ved opp- og nedbevegelse av svingeklaffen 3.1 ved hjelp av gripestangen 5.1 alle fire øvelsesgranater 16.1-16.4 (vist stiplet på fig. 13) tas ut av magasinsjakten 2.2. Deretter blir ved åpning av en ikke vist manuell ventil i det hydrauliske anlegg en nedadrettet bevegelse av heisvognen 23 innledet. I hvilestilling for heisvognen 23 kan så øvelsesgranatene tas ut av opptaksskallet.

Tømningen av den andre magasinsjakt 2.3 foregår på samme måte som beskrevet ovenfor etter at uttaksinnretningen for granatene blir frigjort fra magasinsjakten 2.2 og som beskrevet, plassert ved magasinsjakten 2.3.

Claims (21)

1. Øvelsesanordning for en stridsvogn med et tungt våpen særlig for en panserhaubitser, karakterisert ved de følgende trekk: a) våpenløpet for det tunge våpen er byttet ut med et kort rør (1) som ved sin ende som vender mot vognen har de samme befestigelsesmidler som kanonløpet, tilpasset festemidlene på vognen; b) ved den frie ende av det korte rør (1) er det anordnet et magasin (2) til opptak av avfyrte øvelsesgranater (16.1) hvori øvelsesgranatene blir avbremset og tilført magasinsj akter (2.2, 2.3) som ligger utenfor rørets løpsakse; c) det er frembrakt øvelsesgranater (16.1) som når det gjelder vekt og dimensjoner i det vesentlige svarer til en virkelig granat og i området ved sin forreste del har innretninger (16.14) til samvirkning med en bremseinnretning (13-14-14.1) som er anordnet i magasinet (2); d) det er frembrakt en uttaksinnretning for granatene for å ta ut øvelsesgranatene (16.1) fra magasinet (2), med et stativ (18) som ruller på trinser (19) og bærer en arbeidsplattform (20) for betjeningspersonalet (B) og der det er anordnet en hydraulisk hev- og senkbar heisvogn (23) til opptagelse av de øvelsesgranater (16.1) som tas ut av magasinet (2) og er innrettet for senkning til marknivå.

2. Øvelsesanordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at det korte rør (1) er utformet som et glatt gjennomboret rør og ved vognen er lagret på samme måte som kanonløpet i et balanselegeme (BL) og er festet i den seriemessige våpenlås (VL).

3. Øvelsesanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert v e d at magasinet 1 i flukt med løpsaksen for det korte rør (1) har en med dette forbundet opptakerdel (2.1) i og/eller det ved dennes forreste del er anordnet en opptakerdel (2.1) og at bremseinnretningen (13-14) er anordnet i og/eller ved opptakerdelens forreste del og ved at det til begge sider av opptakerdelen (2.1) er anordnet magasinsjakter (2.2, 2.3) til opptak av flere øvelsesgranater (16.1 til 16.S) idet det finnes tilførselsinnretninger (7.1) til overføring av øvelsesgranatene til magasinsjaktene (2.2, 2.3).

4. Øvelsesanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at magasinsjaktene (2.2,2.3) er anordnet på opptakerdelen (2.1) i en liten spiss vinkel i forhold til planet som ligger gjennom løpsaksen for det korte rør (1) og elevasjonsaksen (EA).

5. Øvelsesanordning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at det ved den ytre ende av hver magasinsjakt (2.2, 2.3) er anordnet en uttaksåpning som kan lukkes med en svingeklaff (3.1, 3.2) og svingeklaffene (3.1, 3.2) er forbundet med utad stikkende svingearmer (4.1,4.2) som er forbundet med hverandre med en gripestang (5.1, 5.2).

6. Øvelsesanordning som angitt i krav 5, karakterisert v e d at svingearmene (4.1,4.2) er låsbare med en låseinnretning (6.1, 6.2) med svingeklaffene (3.1,3.2) i lukkestilling.

7. Øvelsesanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at det i opptakerdelen (2.1) er anordnet en styreskinne (7) til understøttelse av øvelsesgranaten (16.1) som løper inn i opptakerdelen og der avbremses hvilken styreskinne er senkbar mot fjærkraft (9.1,9.2) og som på overflaten har en slik profil (7.1) at den avbremsede øvelsesgranat etter senkning av styreskinnen (7) ruller inn i en foretrukket første magasinsjakt (2.2).

8. Øvelsesanordning som angitt i krav 7, karakterisert v e d at den første magasinsjakt (2.2) i retning på tvers av aksen for den lagrede øvelsesgranat (16.1 til 16.4) er slik dimensjonert at et på forhånd bestemt maksimalt antall av øvelsesgranater som er innført i sjakten dannes et midttrinn for den neste øvelsesgranat som løper inn i opptakerdelen (2.1) mot den motstående andre magasinsjakt (2.3) og at øvelsesgranaten (15.5) ruller inn i denne andre magasinsjakt (2.3).

9. Øvelsesanordning som angitt i kravene 7 eller 8, karakterisert ved at styreskinnen (7) er lagret på de frie ender av to ledd (8.1,8.2) som er leddforbundet ved forside og bakside av magasinet (2) i området ved den første magasinsjakt (2.2) og er svingbar nedad mot kraften fra trekkfjærer (9.1, 9.2).

10. Øvelsesanordning som angitt i krav 3, karakterisert v e d at det ved innløpsenden til opptakerdelen (2.1) er anordnet en tilbakefallsklinke (10) som forhindrer tilbakerutsjing av den avbremsede øvelsesgranat (16.1).

11. Øvelsesanordning som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at det i hver magasinsjakt (2.2, 2.3) er anordnet låsbare sperreklinker (11.1 til 11.3; 12.1 til 12.3) til bestemmelse av stillingen av øvelsesgranater i magasinsjakten.

12. Øvelsesanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at bremseinnretningen har en støtdemper (13) til understøttelse av et oppfangningsskall (14) som er forskyvbart i lengderetningen av opptakerdelen (2.1) og som ved den side som vender mot den ankommende øvelsesgranat har et anslag (14.1) som avstøtter anslagsflaten (16.14) på øvelsesgranaten (16.1).

13. Øvelsesanordning som angitt i et av kravene 5-12, karakterisert ved sensorer som skal overvåke stillingen av leddene (8.1, 8.2) og/eller svingarmene (4.1, 4.2) og/eller tilbakefallsklinker (10) og/eller stillingen av øvelsesgranaten (16.1) i opptakerdelen (2.1) og/eller magasinsjaktene (2.2, 2.3).

14. Øvelsesanordning som angitt i krav 3, karakterisert v e d at det på oversiden av magasinet (2) under et deksel (15) er anordnet elektroniske styreenheter og koblingselementer særlig for sensorutstyret.

15. Øvelsesanordning som angitt i et av kravene 1-14, karakterisert ved at øvelsesgranaten har en hylse (16.1) med en ogival (16.12) ved den forreste ende og en avtakbar hylsebunn (16.13) der det området ved ogivalen (16.12) er anordnet en inndreining som danner anslagsflaten (16.14).

16. Øvelsesanordning som angitt i krav 15, karakterisert v e d at ogivalen (16.12) er satt sammen med hylsen (16.1) med en forskruing og at inndreiningen befinner seg i dette sammensetningsområdet.

17. Øvelsesanordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at det på anslagsflaten (16.14) er anordnet en utskiftbar dempering (17) av kunststoff.

18. Øvelsesanordning som angitt i et av kravene 15 -17, karakterisert ved at øvelsesgranaten (16) er forsynt med et brannrør (16.15) som kan skrus inn.

19. Øvelsesanordning som angitt i et av kravene 1 -18, karakterisert ved at det på stativet (18) for uttaksinnretningen er anordnet fire søyler (21,22) hvorpå det føres en heisvogn (23) som har opptakerskall (24) og at det i den nedre del av stativet (18) er montert hydrauliske komponenter (25,26, 27) til hevning og senkning av heisvognen (23).

20. Øvelsesanordning som angitt i krav 19, karakterisert v e d at opptakerskall (24) har en skråttstilt bunnplate (24.1) og at det ved innløpsenden for øvelsesgranaten (16.1) til opptakerskallet (24) er anordnet en oppfangningsvippe (24.2) som er lagret på en støtdemper (24.3).

21. Øvelsesanordning som angitt i krav 19 eller 20, karakterisert ved at det på magasinsjaktene (2.2,2.3) er anordnet justerings-og festeinnretninger (28) til stativet (18) på uttaksinnretningen der justerings- og festeinnretningene samvirker med langstrakte hull (21.1) i begge de forreste søyler (21) på stativet.