NO317239B1 - Fremgangsmate for fremstilling av papir, det oppnadde papir samt anvendelsen av en kationisk stivelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte for fremstilling av papir der ut-trykket "papir" her betyr en hvilken som helst plan eller arkformig struktur som er basert ikke bare på celluloseflbere, det oftest benyttede råmaterialet i papir- og fiberplate-industrien, men også basert på:

syntetiske fibere som polyamid-, polyester- og polyakrylharpiksfibere,

uorganiske fibere som asbest, keram- og glassfibere,

en hvilken som helst kombinasjon av cellulose-, syntetiske og uorganiske fibere.

Oppfinnelsen angår videre et flutingpapir for bølgepapp som ikke er overflatebehandlet og som har en flatevekt på 120 til 130 g/m<2>, oppnådd ved fremgangsmåten som beskrevet ovenfor.

Til slutt angår oppfinnelsen anvendelsen av en kationisk stivelse.

Den velkjente bruk av kationiske stivelser som innføres i massen av fibrene for dannelsen av arket, har gjort det mulig totalt sett å øke retensjonen av fibere og fyllstoffer, og forbedre avrenning og forbedre de fysikalske karakteristika for papiret. Videre har den foretrukne fiksering av disse stivelser til de anioniske reaksjonsseter i fibrene og fyllstoffene, ved sin kationiske natur muliggjort at antallet bindinger mellom fibere og fibere og fyllstoffer, økes, noe som resulterer i en øket styrke i papiret. På grunn av denne høyere styrke i papiret har det vært mulig å redusere konsentrasjonen av fibermassen og å ty til fibere med lavere kvalitet.

Imidlertid har det vært kjent i flere år at de ovenfor angitte fordeler som ble oppnådd ved bruk av kationiske stivelser, ikke alltid gjør det mulig å kompensere for de økende mangler som dannes ved den økende forringelse av kvaliteten av råstoffer.

I lys av de økende alvorlige bekymringer i forbindelse med økonomisk profitt har ikke bare de konvensjonelt benyttede semi-kjemiske masser, for eksempel for fremstilling av papir for bølgepapp, sett sin andel redusert til fordel for masser fremstilt fra gjenvunne celluloseflbere, vanligvis kjent som RCF, men sogar kvaliteten av disse RCF-masser har vært av tiltagende dårlig kvalitet på grunn av det økende antall resirkuleringer av "brukt papir".

Til dette kan man føye det faktum at, hva angår papirmaskiner, trenden stadig går mot systematisk lukking av kretsene, noe som resulterer i at prosessvannene blir anriket på suspenderte stoffer, både av organisk og uorganisk art. Disse uønskede eller forurensen-de stoffer inneholder særlig ekstremt varierte fysikokjemiske bestanddeler, inkludert slike av kolloid art, som viser en anionisk natur og som generelt grupperes under den generiske betegnelse "anionisk søppel".

Deres stadig økende nærvær i prosessvannene betyr at enhver kationisk stivelse som benyttes, i øket grad trekkes mot nøytralisering og blir fiksert til det anioniske søppel og korrelativt er i økende grad mindre tilgjengelig for fiksering til reaksjonssetene på fibrene, noe som resulterer i en reduksjon av nivået av stivelse som holdes på arket og en redusert styrke i dette.

Uansett graden av kationisitet i stivelsene reflekteres lukkingen av prosesskretsene og kvalitetsforringelsen for fibrene i et uunngåelig effektivitetsfall (inkludert retensjon på arket) for stivelsene og i papirstyrkene, så vel som en så å si automatisk økning i ren-hetskravene for returvannet i papirmaskinen, også kalt "hvitlut".

Går man ut fra det prinsipp at effektiviteten for en kationisk stivelse måtte økes efter hvert som sannsynligheten for fikseringen til fibrene øket, søkte man, for å øke denne fikseringssannsynlig, å ty til kombinasjoner av typen "kationisk stivelse - polyakryla-mid" (US 4 066 495), "kationisk stivelse - aluminiumsulfat" eller "kationisk stivelse - basisk aluminiumoksydsalt" FRA 2 418 297).

Som beskrevet EP 0 139 597 i foreliggende søkers navn har man også tydd til "kationisk cereal stivelse - kationisk "tuber" stivelse"-kombinasjoner, idet de kationiske stivelser fortrinnsvis og ifølge patentenes eksempler, har et relativt lavt nivå av fiksert nitrogen på tørrstoffbasis, nemlig mellom 0,20 og 0,30%.

De ovenfor nevnte teknologi som kombinerer kationisk stivelse og basisk aluminiumsalt har også, særlig siden slutten av 1980-årene, vært gjenstand for mange studier med henblikk på en konstant oppdatering. Dette gjelder særlig krav av teknisk, (generelt papir-kvaliteten), økonomisk (særlig maskinhastigheten) og regulatorisk (særlig miljøbeskytt-else) art som papirprodusentene må tilfredsstille.

Disse krav har særlig ført til å anbefale, som beskrevet i EP 0 276 200, kombinasjonen av et kationisk polysakkarid og en aluminiumforbindelse av anionisk art og som generelt dannes in situ ved bruken av alkali, under betingelser slik at pH-verdien for den fibrøse masse må holdes på en nøyaktig verdi (7 til 8) på et spesielt sted i papirmaski-

nen, nemlig umiddelbart før hodekassen.

Når man imidlertid leser dette EP 0 276 200, er det klart at slike anioniske aluminiumforbindelse/kationiske polysakkarid-kombinasjoner kun gjør det mulig å oppnå den ønskede effekt, nemlig god retensjon av fyllstoffene eller de finfordelte stoffer, under spesifikke driftsbetingelser og særlig: 1) for meget nøyaktige molforhold mellom anioner (fra alkali - eksempler: OH" eller

CO3<2->) og kationer (Al<3+>, fra aluminiumforbindelsen),

2) og for en nøyaktig rekkefølge av innføringen av additivene i den fibrøse masse, nemlig aluminiumforbindelsen og derefter det kationiske polysakkarid.

Videre skal det påpekes at EP 0 276 200 ikke på noen måte beskriver retensjonsnivået som kan oppnås hva angår den kationiske stivelse som benyttes ("Cato 102"-produktet har et nivå for fiksert nitrogen på ca. 0,30%) eller de fysikalske karakteristika for papiret som oppnås fra bruken av slike kombinasjoner av kationisk polymer og anionisk aluminiumforbindelse.

De ovenfor nevnte tekniske, økonomiske og regulatoriske krav har særlig hatt virkning-en av også å anbefale: enten, som beskrevet i EP 285 486, at innføringsnivået for den kationiske stivelse bør økes til nivåer i størrelsesorden 5%, uttrykt på vektbasis med henblikk på vekten av fibrene, i kombinasjon med et aluminiumpolyklorid som fortrinnsvis benyttes så nær hodekassen i papirmaskinen som mulig, eller

som beskrevet i EP 285 487, at relativt lave nivåer av kationisk stivelse (0,3 til 0,4 vekt-% av fibrene) bør beholdes, men nødvendigvis å kombinere stivelsen med et uorganisk fyllstoff (særlig kalsiumkarbonat) og med et lim (særlig alkylketendimer eller "AKD"-typen eller ravsyreanhydrid eller "SAA"-typen), så vel som med et aluminiumpolyklorid.

Man skal merke seg at disse to justeringer til "kationisk stivelse - basisk aluminiumsalt"-teknologien hovedsakelig er uttrykt for "hodekasse"-pH-verdier på 7,2 eller der-over (opptil 7,8), for formålet henholdsvis å fremstille papir av "liner for korrugert papp"-typen, overflatefinish ved bruk av nativ stivelse (EP 285 486) eller av "betryk-nings- og beskrivnings-", "offset-trykking"- eller "reprografi"-typen (EP 285 487).

I tillegg beskriver ingen av disse to dokumenter på noen måte retensjonsnivået for den kationiske stivelse som benyttes og, ved subtraksjon, nivået av kationisk stivelse som ikke kunne fikseres i ark som ble dannet og, på samme måte, var i stand til å bidra til organisk forurensning og til ikke-profitterbarheten for systemet.

Heller ikke er det gitt noen detaljer hva angår arten av den benyttede kationiske stivelse i disse to dokumenters kontekst (nivået av fiksert nitrogen, viskositet, botanisk kilde og lignende).

I den senere tid har det vært tatt sikte på en kombinasjon av forskjellige stivelser med forskjellig kationisitet (DS fra 0,032 til 0,11, tilsvarende nitrogennivåer fra 0,28 til 0,95) med forskjellige syntetiske produkter i stand til å redusere de uønskede effekter som er inherente i nærværet, i kretsene, av anioniske søppel (se Glittenberg et al. i "Paper Technology", vol. 35, nr. 7, sidene 18-27).

Det synes som om, blant disse anioniske søppelfangere, produktene av PEI- (polyetyle-nimin) eller p-DADMAC- (polydialkyldimetylammoniumklorid) typen er mere effekti-ve enn et aluminiumpolyklorid (hvis kjemiske sammensetning ikke er spesifisert), og som presenteres som "tilsynelatende ineffektiv med henblikk på retensjon".

I ethvert tilfelle bør man merke seg at dette dokument:

ikke på noen måte beskriver de fysikalske karakteristika for papiret som kan oppnås ved å kombinere en kationisk stivelse og et aluminiumpolyklorid,

viser at, for visse parametere, en kationisk stivelse med en DS (= substitusjonsgrad) = 0,11 ikke er signifikant mer effektiv enn en kationisk stivelse med en DS lik 0,032 eller 0,035,

viser at kun sanne studier av de fysikalske karakteristika for papiret, bedømt på en "Retention Handsheet Machine", i konteksten kationisk stivelse/p-DADMAC-kombinasjoner ved bruk av en stivelse (C<*> Bond 05906-produkt) som er kjent å vise et relativt lavt nivå av nitrogen, i alle tilfeller mindre enn 0,5%,

generelt leder fagmannen bort fra å ta sikte på kationiske stivelser med høyere DS-verdier, og derfor høyere nitrogenverdier, noe som "ikke vil være fordelaktig fra et økonomisk synspunkt".

Med et blikk mot å forbedre effektiviteten for de kationiske stivelser og styrken for papirene og/eller å redusere nivåene av uønskede suspenderte stoffer inneholdt i hvitluten og sekundæravløpene ("klaret vann"), har det også vært foreslått å ty til polysakkarid-bindemidler og særlig stivelser, inneholdende både kationiske og anioniske grupper, som beskrevet i FR 2 289 674, EP 257 338 samt søknad WO 81/00147.

FR 2 289 674 beskriver den spesifikke bruk, i media inneholdende høye konsentrasjoner av aluminiumsulfat, av amfotære stivelser av sulfosuccinat-typen med redusert kationisitet (antydet substitusjonsgrad eller "DS" på 0,03, tilsvarende et nivå av fiksert nitrogen på mindre enn 0,30% med henblikk på stivelsens tørrvekt), med henblikk på å forbedre retensjonen av pigmenter av titandioksydtypen. I visse tilfeller kan papirets fysikalske karakteristika uttrykt kun ved Mullen-verdien, forbedres men i meget begrenset grad (maksimal oppnådd Mullen: 1,59).

EP 257 338 beskriver den spesifikke bruk av amfotære stivelser av fosfattypen, særlig med en voksaktig base, med en kationisitet som kan beskrives som "lav" eller "medium"

(maksimal DS lik 0,08, tilsvarende et nivå for fiksert nitrogen på mindre enn 0,7 %/stivelsens tørrvekt). Dette dokument tar sikte på fordelen ved slike amfotære stivelser kun ut fra synspunktet å forbedre avhellingsegenskapene på papirmaskinen.

Søknaden WO 81/00147 beskriver fremstillingen, i henhold til en komplisert prosess, av en amfotær mukus basert på en kationisk stivelse med redusert kationisitet og av en polymer av CMC-typen, ment for belegning av en fyllstoff/fiberstruktur.

I ethvert tilfelle reduserer kompleksisiteten og fremstillingsomkostningene, den utilfredsstillende oppførsel og/eller det begrensede anvendelsespotensial for slike amfotære stivelser, den industrielle interesse for denne.

For å forbedre effektiviteten ved de kationiske stivelser og styrken for papirene og/eller for å redusere nivåene av forurensing i avløpene fra papirfremstillingsoperasjonen, er det også anbefalt teknikker kjent som "dual"-teknikker der på den ene side kationiske polymerer og på den annen side anioniske forbindelser av uorganisk og/eller organisk opprinnelse, kombineres. En slik teknikk som separat gjør bruk av en kationisk stivelse og av en anionisk stivelse, er særlig anbefalt i EP 282 415 i foreliggende søkers navn.

En ytterligere dual-teknikk er også beskrevet i EP 41 056 som krever kombinasjonen av kationiske stivelse og kolloid silisiumsyre. En slik kombinasjon er forbedret med tiden slik det fremgår fra beskrivelsen av søknad WO 86/00100 (anionisk middel av typen aluminiumsilikat eller silisiumsyre, modifisert med aluminium), fra EP 348 366 (anionisk middel av silisiumsyrepolymertypen som oppviser en spesiell spesifikk overflate) og fra EP 490 425 (kationisk middel inneholdende fra 0,05 til 0,5 vekt-% aluminium).

Generelt synes det som om dual-teknikken som benytter et silisiumderivat som anionsk middel må bli betydelig mer kompleks med tiden med henblikk på å møte de stadige økende stringente krav (av teknisk, økonomisk og/eller regulatorisk art) med hvilke papirprodusentene konfronteres.

Resultatet var derfor konsepsjonen av:

ternære "kationisk stivelse (DS = 0,035)/spesifikk silisiumsyrepolymer/aluminiumsalt"-systemer som beskrevet i det ovenfor nevnte EP 349 366, idet aluminiumsaltet fortrinnsvis velges blant alun, natriumaluminat eller aluminiumklorid, og

til slutt, binære systemer som gjør bruk av kationiske stivelser som bærer aluminium og som fremstilles i henhold til komplekse prosesser slik det fremgår fra et studium av EP 303 039 eller EP 303 040, sitert i det ovenfor nevnte EP 490 425.

I tillegg fokuserer EP 349 366 og 490 425 hovedsakelig på "avrennings"- og/eller "re-tensjons"-aspektene og behandler ikke riktig studiet av papirets fysikalske karakteristika.

Disse dual-teknikker basert på et silisiumsyrederivat resulterer, som fremhevet, i en forbedring av retensjonen og gjør det derved mulig å fremstille et papir med et høyere innhold av fyllstoffer. De gjør det også mulig i vesentlig grad å spare cellulose, men kan ikke anvendes i alle tilfeller. Da videre mengden av stivelse som fikseres til cellulosen på tidspunktet for dannelsen av arket fremdeles forblir begrenset, er de fysikalske egenskaper for det oppnådde papir ikke alltid tilstrekkelig forbedret.

For å forbedre de fysikalske karakteristika for et papir inneholdende fyllstoff og lim, er det i den senere tid anbefalt mer sofistikerte systemer (EP 522 940), der disse systemer består av et system kjent som et "tilbakeholdings"-system basert på tre bestanddeler, i dette tilfellet en kationisk stivelse (DS lik 0,01 til 0,1, tilsvarende nivåer for fiksert nitrogen < 0,9%), et aluminiumpolyklorid og anionisk silisiumdioksyd, der nivåene for

innføring av slike bestanddeler i tillegg må ligge innen meget spesifikke områder.

Det skal påpekes at mens et slik ternært tilbakeholdingssystem, basert på silisiumdioksyd/aluminiumpolyklorid-synergi, gjør det mulig spesifikt å forbedre papirmassen (dvs. homogeniteten for fibrene i plan og tykkelse av arket), gjør systemet det ikke mulig å oppnå retensjonsnivåer (total retensjon) i størrelsesorden minst 80%.

Resultatet av alt det ovenfor anførte er at det foreligger et reelt behov for å tilveiebringe midler som gjør det mulig å fremstille papir, som samtidig er enkel, profitterbar og som ikke skaper forurensningsproblemer og som er i stand til å tilfredsstille dagens krav til papirprodusenter, særlig uttrykt ved arten av råstoff (for eksempel RCF for papir for bølgepapp, kvaliteten av de ferdige produkter (særlig arkets styrke) samt produktivitet (maskinhastighet).

Særlig foreligger det et reelt behov for å finne midler som gjør det mulig å fremstille papir under betingelser som tilsvarer praktiske krav og som ikke på noen måte krever systematisk bruk av amfotære stivelser, stivelser av forskjellige ionisiteter og/eller komplekse silisiumdioksydbaserte systemer.

Foreliggende søkere har nu funnet at slike midler, inkludert under betingelser som an-sees som vanskelig (masse bestående av RCF av gammelt papir, signifikant lukking av kretsene), på den ene side i bruk av en kationisk stivelse som viser et tilstrekkelig høyt nivå av nitrogen og, på den annen side, av en spesifikk aluminiumforbindelse.

Mer spesielt er gjenstanden for foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av papir fra en fibrøs blanding og som karakteriseres ved at den fibrøse blanding eventuelt samtidig bringes i kontakt med minst en kationisk stivelse som viser et nivå av fiksert nitrogen på over 0,95%, uttrykt med henblikk på tørrvekten av stivelsen, og med minst en polyaluminiumforbindelse.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også et flutingpapir for bølgepapp som ikke er overflatebehandlet og og som har en flatevekt på 120 til 130 g/m<2>, oppnådd ved fremgangsmåten som beskrevet ovenfor, og som karakteriseres ved at det oppviser: en CMT 60-verdi på minst rundt 130, fortrinnsvis minst 135, uttrykt som N, og en Mullen-verdi på minst 1,65, fortrinnsvis minst 1,70, uttrykt som KPa/g/m<2>.

Til slutt angår oppfinnelsen anvendelsen av en kationisk stivelse med et nivå av fiksert nitrogen på over 0,95%, beregnet på tørrvekten av stivelsen, og en polyaluminiumforbindelse for fremstilling av papir, særlig papir for grafisk anvendelse eller papir for omhylling eller emballasje og helt spesielt flutingpapir for bølgepapp eller linerpapir for bølgepapp.

De kationiske stivelser som benyttes ifølge oppfinnelsen kan oppnås ved en hvilken som helst av dagens teknikker, i vandig medium, i oppløsningsmiddelmedium eller i tørrfase, i stand til å muliggjøre at en eller et antall nitrogengrupper av elektropositiv art blir fiksert til en stivelse eller en blanding av stivelser av en hvilken som helst type og opprinnelse, forutsatt at nivået for nitrogen som fikseres på denne måte er over 0,95 vekt-% tørr stivelse.

De nitrogenholdige grupper kan særlig inneholde et tertiært eller kvaternært nitrogen-atom som for eksempel beskrevet i de følgende patenter, i foreliggende søkers navn:

FR 2 434 821, særlig fra side 3, linje 29 til side 5, linje 10,

EP 139 597 og særlig kolonne 1, linjene 30 til 52 og

EP 282 415, særlig side 4, linjene 5 til 36.

De kationiske stivelser som benyttes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan særlig fremstilles ved en hvilken som helst av de kationiseringsteknikker, særlig tørrfase-kationisering, som er beskrevet i patentene FR 2 434 821, FR 2 477 159, EP 233 336, EP 303 039, EP 333 292, EP 406 837, US 4 332 935 og US 429 444.

De kationiske stivelser som benyttes ifølge oppfinnelsen kan videre være av "polykatio-nisk" art som de som beskrives i de ovenfor nevnte patenter EP 406 837 og US 429 444, forutsatt at stivelsene, til slutt, viser et nivå av fiksert nitrogen på over 0,95% med henblikk på stivelsens tørrvekt.

Innenfor oppfinnelsens kontekst har man benyttet stivelser som oppviser et nivå av fiksert nitrogen på ca. 1,0% til 3,0%, fortrinnsvis 1,0% til 2,5% og aller helst 1% til 1,6%, beregnet på stivelsens tørrvekt.

r

Stivelsene, av naturlig eller hybrid opprinnelse, kan være basert på poteter, poteter inneholdende et høyt amylopektin-innhold (voksstivelse), mais, hvete, mais med høyt amylopektin-innhold (voksmais), mais med høyt amyloseinnhold, ris, erter eller mani-ok, basert på kutt eller fraksjoner som kan prepareres eller oppnås derfra som amylose, amylopektin eller partikkelstørrelseskutt som for fagmannen er kjent under uttrykkene hvetestivelse "A" og hvetestivelse "B", og hvilke som helst blandinger inneholdende hvilke som helst minst to av de ovenfor nevnte produkter.

Den kationiske stivelse som kan benyttes for fremstilling av papir ifølge oppfinnelsen kan derfor særlig bestå av en blanding av minst en kationisk "tuber" stivelse, særlig en kationisk potetstivelse, og minst en kationisk cerealstivelse, særlig kationisk mais- eller hvetestivelse.

Man kan særlig benytte blandinger som oppviser vektforhold mellom kationisk potetstivelse og kationisk hvete- eller maisstivelse som ligger i området 10:90 til ca. 90:10 og særlig fra 20:80 til 80:20, idet det skal være klart at kationisering kan ha vært utført som beskrevet i EP 139 597 i foreliggende søkers navn, på blandingen av de to stivelser eller separat på hver av de minst to stivelser, som så blandes.

De kationiske stivelser som benyttes ved fremgangsmåten for fremstilling av papir iføl-ge oppfinnelsen, stivelser som oppviser et nivå av fiksert nitrogen på over 0,95%, beregnet på stivelsens tørrvekt, kan, samtidig med, før eller efter kationiseringen, ha vært underkastet en hvilken som helst kjemisk og/eller fysikalsk behandling.

Den kjemiske behandling kan særlig omfatte en eller annen av de kjente teknikker for fornetning, oksydasjon, alkalibehandling, sur og/eller enzymatisk hydrolyse, forestring eller mykgjøring.

"Teknikker for fornetning" er særlig ment å bety en hvilken som helst prosess som benytter et middel som adipinsyre eller et derivat derav, et halogenhydrin som epiklor-hydrin, et trimetafosfat som natriumtrimetafosfat, fosforoksyklorid eller en harpiks som for eksempel er basert på formaldehyd.

"Oksydasjonsteknikk" er særlig ment å bety en hvilken som helst ikke-nedbrytende ok-sydasjonsprosess som tillater substitusjon av minst en OH-gruppe av stivelse med en COOH-gruppe.

Blant slike prosesser vil man med fordel benytte såkalte "selektive" oksydasjonsteknik-ker, det vil si de som tillater vesentlig oksydasjon av den eneste hemiacetal-terminal-funksjonelle gruppe i utgangsstivelsen, idet stivelsen allerede kan ha vært kationisert før den oksyderes selektivt på denne måte. Slike teknikker er inter-alia beskrevet i EP 23 202 og EP 562 927.

"Forestringsteknikk" er særlig ment å bety en hvilken som helst prosess som tillater substitusjon av stivelsen (som eventuelt allerede er kationisert), i det minste på et sted, med acetat-, fosfat-, succinat-, sulfo-succinat-, alkenylsuccinat-, sulfat-, maleat-, pro-pionat- eller karboksylgrupper.

Som et resultat kan stivelsene som benyttes i fremgangsmåten for fremstilling av papir ifølge oppfinnelsen omfatte amfotære stivelser, det vil si produkter som både er kationiske (fiksert nitrogenforhold over 0,95% med henblikk på stivelsens tørrvekt) og anioniske.

Uttrykt ved fysikalsk modifisering kan de kationiske stivelser lett benyttes (med den hensikt å bli bragt i kontakt med den fibrøse blanding) i form av fortynnede, vandige lim med forskjellige konsentrasjoner, generelt mindre enn 20% og fortrinnsvis mellom 15 og 1%.

Limene fremstilles på i og for seg kjent måte ved ikke-kontinuerlig eller kontinuerlig koking, for eksempel ved 110 til 130°C, i en kontinuerlig trykksatt koker eller "jet coo-ker" som er i stand til doserings-, kokings- og fortynningsoperasjonene.

I henhold til en fordelaktig utførelsesforrn av oppfinnelsen kan man sørge for at stivelsen som skal foreligge i form av ikke-kokt eller pregelatinisert stivelsespulver, før den blir og/eller når den blir bragt i kontakt med den fibrøse blanding.

Foreliggende søker har særlig observert at det høye nivå av fiksert nitrogen som er ka-rakteristisk for stivelsene som benyttes innenfor oppfinnelsens kontekst muliggjør at stivelsen oppløses tilfredsstillende (det vil si ikke øyeblikkelig, men gradvis) under temperaturbetingelser som er vesentlig lavere enn de som benyttes i jet-kokeren, for eksempel ved temperaturer mellom 10 og 50°C. Således kan stivelsespulveret med fordel, på en hvilken som helst egnet måte, bringes i kontakt med fibrøse blandinger hvis temperatur på en hvilken som helst egnet måte er bragt til eller holdt ved 25 til 50°C.

Således gjør foreliggende oppfinnelse det blant annet mulig, alt efter arten av stivelse som benyttes, å forenkle visse prosesser for fremstilling av papir ved å gi avkall på tra-disjonelle midler for kontinuerlig eller ikke-kontinuerlig koking av stivelse.

I henhold til en annen alternativ utførelsesform av oppfinnelsen og uavhengig av den måte på hvilken den senere kokes og benyttes i papirfremstillingen, har den kationiske stivelse en viskositet på ca. 300 til ca. 3000, fortrinnsvis 350 til 2500 Brabender-enheter

(BU).

Denne viskositet måles på en innretning av typen "Brabender 350 CMG". Det benyttes en prøve på 25,0 g i tilstrekkelig vann til å gi en total charge på 480 g. Denne charge innføres i kokekammeret i viskosimeteret. Kokingen gjennomføres på en kontrollert måte med l,5°C/min. og limets viskositet bedømmes efler at limet har vært bragt til og så holdt i 20 minutter ved en temperatur på 92°C.

Som indikasjon har foreliggende søker observert at kationiske stivelser som oppviser et nivå av fiksert nitrogen på 1 ti! 1,6% og en viskositet på 900 til 2100 BU, var av spesiell fordel innenfor oppfinnelsens kontekst.

I henhold til en annen, alternativ form av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir den kationiske stivelse og den fibrøse blanding bragt i kontakt under betingelser slik at den kationiske stivelse utgjør fra 0,2 til 6%, fortrinnsvis 0,3 til 4% og aller helst 0,7 til 3% av vekten av den fibrøse blanding.

I tillegg og som allerede nevnt blir, innenfor oppfinnelsens kontekst, den spesifikke, kationiske stivelse som beskrevet ovenfor benyttet i kombinasjon med minst en "anionisk søppelfanger" av spesifikk type, nemlig en polyaluminiumforbindelse.

"Polyaluminiumforbindelse" er, innenfor oppfinnelsens kontekst, særlig ment å bety produkter som vanligvis er kjent som "aluminiumpolyhydroksyd", "aluminiumpolyklorid", "basisk aluminiumpolyklorid", "basisk aluminiumpolyklorsulfat" eller "alumi-niumpolysulfat" og omfatter fortrinnsvis en eller et antall av de følgende produkter:

1. salter med formelen:

der X er Cl, NO3 eller CH3COO, 3n-m er positivt og m og n er positive, hele tall, idet det er mulig at saltet i tillegg inneholder et polyvalent anion Y som er valgt blant svovel-, fosfor-, polyfosfor-, silisium-, krom-, karboksyl- og sulfonsyrer,

Y.-Al-molforholdet fortrinnsvis er mellom 0,015 og 0,4 og basisiteten eller m:3n-forholdet ligger mellom 0,1 og 0,9 og fortrinnsvis mellom 0,2 og 0,85. Slike salter kan særlig bestå av eller inneholde produktene "Tenfloc 18" eller "PAC 18" og "Ekoflock", markedsført av Eka-Nobel eller Akzo-Nobel;

2. salter med formelen:

der k, m og n er positive, hele tall og 3n > m + 2k, der basisiteten eller m:3n-forholdet fortrinnsvis er mellom 0,3 og 0,7 og k:n fortrinnsvis mellom 0,01 og 0,03;

3. salter med formelen:

der (3n-m-2p):3n = 0,4 til 0,7, p = 0,04 til 0,25 n, m:p = 8 til 35, k, m, n og p er hele tall o z er minst lik 1;

4. de basiske aluminiumklorsulfater med formelen:

der basisiteten eller (m:3n) x 100-molforholdet generelt er mellom 40% og 65%, som oppviser et Al-ekvivalent:Cl-ekvivalentforhold på fortrinnsvis mellom 2,8 og 5. Et salt tilsvarende formel PV representeres særlig ved WAC som markedsføres av Elf-Atochem;

5. salter med formelen:

der x = 1,5 til 2,0, y = 0,5 til 0,75, x + 2y = 3 og

z = l,5 til 4,0.

I henhold til en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen omfatter polyaluminiumforbindelsen med fordel et salt med formelen I, II, IV eller V og særlig et produkt av

WAC-, PAC 18- eller Ekoflock-typen.

Slike polyaluminiumforbindelser er særlig beskrevet i de ovenfor nevnte dokumenter: FR-søknad 2 418 297, side 2, linjene 1 til 14;

EP-søknad 522 940, side 3, linjene 19 til 49; og

WO-søknad 94/01619, side 4, linje 6 til side 5, linje 17.

Polyaluminiumforbindelsene som benyttes ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvis et aluminiuminnhold, uttrykt som AI2O3, på ca. 8 til 20 vekt-% og særlig 10 til 18 vekt-%.

I henhold til en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsens fremgangsmåte bringes polyaluminiumforbindelsen og den fibrøse blanding i kontakt under betingelser slik at polyaluminiumforbindelsen, uttrykt som vekten av AI2O3, utgjør fra 0,01 til 0,5 og fortrinnsvis fra 0,015 til 0,4 vekt-% av den fibrøse blanding.

Hva angår betingelsene for å bringe den kationiske stivelse, polyaluminiumforbindelsen og den fibrøse blanding i kontakt med hverandre, skal den store og overraskende fleksi-bilitet for oppfinnelsens fremgangsmåte, understrekes.

Således og i motsetning til den generelle lære i den kjente teknikk, krever fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke på noen måte at den kationiske stivelse må bringes i kontakt med den fibrøse blanding før polyaluminiumforbindelsen eller omvendt at polyaluminiumforbindelsen må bringes i kontakt med den fibrøse blanding før den kationiske stivelse. Det er sogar observert at det absolutt var mulig å bringe den kationiske stivelse og polyaluminiumforbindelsen i kontakt med den fibrøse blanding samtidig eller så å si samtidig.

I tillegg ble det funnet at polyaluminiumforbindelsen, særlig i meget lukkede kretser, kunne innføres fullstendig eller delvis på samme punktet som hvitluten.

Selv om det, som angitt ovenfor, er mulig å benytte den kationiske stivelse og polyaluminiumforbindelsen i en hvilken som helst rekkefølge og på et hvilket som helst punkt i våtenden av papirmaskinen inkludert fra massekokeren til hodekassen, er det foretruk-ket: å bringe den kationiske stivelse i kontakt med den fibrøse blanding mellom et punkt tilsvarende raffinøren og et punkt som ligger akkurat oppstrøms hodekassen, fortrinnsvis mellom et punkt som ligger akkurat nedstrøms raffinøren og et punkt som ligger akkurat oppstrøms blandepumpen i papirmaskinen,

å bringe polyaluminiumforbindelsen i kontakt med den fibrøse blanding mellom et punkt tilsvarende raffinøren og et punkt tilsvarende hodekassen og/eller tilsvarende hvitluten, og fortrinnsvis mellom et punkt akkurat nedstrøms raffinøren og et punkt akkurat oppstrøms hodekassen i papirmaskinen.

Polyaluminiumforbindelsen kan særlig bringes i kontakt med den fibrøse blanding mellom et punkt tilsvarende den første skuff i våtenden av papirmaskinen og et punkt som ligger akkurat nedstrøms renseren i papirmaskinen.

Som angitt kan den kationiske stivelse og polyaluminiumforbindelsen innføres i en hvilken som helst rekkefølge til våtenden av papirmaskinen inkludert å bringes i kontakt med den fibrøse blanding samtidig eller så å si samtidig.

Som et resultat er tidsperioden mellom å bringe enten den kationiske stivelse eller polyaluminiumforbindelsen i kontakt med den fibrøse blanding og å bringe enten polyaluminiumforbindelsen eller den kationiske stivelse i kontakt med den fibrøse blanding, generelt høyst lik 120 minutter og ligger særlig mellom 0 og 60 minutter, fortrinnsvis mellom 0 og 45 minutter og aller helst mellom 10 sekunder og 40 minutter.

I praksis vil tidsperioder i størrelsesorden 25 sekunder til 35 minutter og særlig 30 sekunder til 20 minutter, generelt tas sikte på mellom den respektive bruk av de to produkter (kationisk stivelse og polyaluminiumforbindelse i en hvilken som helst rekkefølge).

Som antydet ovenfor og slik det vil fremgå av eksemplene nedenfor viser fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av papir, inter alia, og i tillegg til å være enkel og rentabel, fordelen av å gjøre det mulig, særlig under vanskelige betingelser (masser bestående av RCF eller returpapir, betydelig lukning av kretsene), å oppnå god retensjon av stivelsen, å forbedre de fysikalske egenskaper for papiret og å tilveiebringe en maskinhastighet tilsvarende praktiske krav, sogar å forbedre maskinhastigheten og derfor totalt å forbedre systemets økonomi.

Foreliggende søkere har overraskende og uventet funnet at den eventuelt samtidige bruk av en polyaluminiumforbindelse og en kationisk stivelse med høyt nivå av fiksert nitrogen i henhold til oppfinnelsen, særlig gjør det mulig å gi avkall på alle eller deler av

visse overflatebehandlinger som benyttes på arket efter dannelsen.

For å oppnå et papir (særlig et papir oppnådd under vanskelige betingelser) som har akseptable eller forbedrede mekaniske egenskaper, er det generelt nødvendig å under-kaste papiret som fremstilles en overflatebehandling som gjennomføres særlig ved bruk av en maskin av "limpresse"-typen. En slik behandling, anvendt på den ene eller begge sider av papiret, gjør det generelt mulig å øke andelene av stivelse, enten nativ eller fysikalsk og/eller kjemisk modifisert stivelse, til en del av sammensetningen av papiret, noe som gir forbedret styrke.

En slik løsning er imidlertid ikke tilfredsstillende ut fra et økonomisk synspunkt, idet en hvilken som helst ytterligere operasjon er kostbar. En føring gjennom "limpressen" resulterer i tillegg til ytterligere utgifter i forbindelse med utstyret og ytterligere tørking, en betydelig reduksjon, generelt i størrelsesorden 15 til 25%, av maskinhastigheten og derved en reduksjon av mengden fremstilt papir.

Som et resultat karakteriseres fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved at det oppnådde papir ikke på noen av sine to flater og i særdeleshet ikke på begge flater, er underkastet noen behandling som benytter en nativ eller fysikalsk og/eller kjemisk modifisert stivelse.

En annen vesentlig fordel av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er, som antydet ovenfor, at den i forhold til den kjente teknikk, gjør det mulig å oppnå et forbedret nivå av stivelsesretensjon uten noen negativ innvirkning på papirets fysikalske egenskaper, og/eller å oppnå forbedrede, fysikalske karakteristika for papiret, uten noen negativ virkning på retensjonsnivået for stivelsen.

I tillegg til dette og på meget bemerkelsesverdig måte, muliggjør oppfinnelsen at det, sogar under vanskelige betingelser (masse basert på RCF- eller returpapir, betydelig lukning av kretsene), vesentlig å forbedre både retensjonsnivået for stivelsen og de fysikalske egenskaper for papiret, slik det skal vises nedenfor.

Innenfor oppfinnelsens kontekst omfatter angivelsen "papir", slik det er sagt innledningsvis og uten begrensning, særlig papir for grafisk bruk (særlig for betrykning/- beskrivning, for blekkstråletrykking, for offset-trykking eller for reprografi) og papirer for omhylling og innpakning (papir for bølgepapp, for mykpapir av tynnkrafttypen, eller andre).

Foreliggende søker har særlig observert at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig godt egnet for fremstilling av papir av liner- eller fluting-typen for bølgepapp.

Særlig muliggjør oppfinnelsens fremgangsmåte å oppnå flutingpapir for bølgepapp under forbedrede betingelser (stivelsesretensjon, maskinhastighet) med henblikk på den kjente teknikks teknikker, og/eller som har forbedrede karakteristika i forhold til disse teknikker.

Foreliggende søker har særlig fremhevet at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet til: anvendelse ved fremstilling av ikke-overflatebehandlet flutingpapir for bølgepapp med fysikalske karakteristika som helt ut er kompatible med dagens praktiske krav, idet disse karakteristika som antydet nedenfor uttrykkes som "CMT-verdien" (i henhold til NF standard Q03-044 eller ISO standard 7263) og som "Mullen-verdi" (bruddforhold i henhold til NF standard Q03-053 eller i ISO standard 2758).

Som et resultat av dette karakteriseres oppfinnelsen ved at papiret som oppnås er et papir for grafisk bruk eller et papir for emballasje, særlig et flutingpapir eller et linerpapir for bølgepapp.

Særlig muliggjør oppfinnelsens fremgangsmåte fremstilling av et flutingpapir for bøl-gepapp som ikke er overflatebehandlet og som har en flatevekt på 120 til 130 g/m<2>, og som særlig er oppnådd fra returpapir, og som viser:

en CMT 60-verdi på minst 130, aller helst 135, uttrykt som N,

en Mullen-verdi på minst 1,65, og fortrinnsvis minst 1,70, uttrykt som KPa/g/m<2>.

Såvidt vites er slike papirer nye industrielle produkter.

I tillegg har den fibrøse blanding som benyttes innenfor oppfinnelsens kontekst fortrinnsvis en såkalt "nøytral" eller "pseudo-nøytral" pH-verdi, nemlig fra ca. 6,0 til ca, 8,0, og fortrinnsvis fra 6,1 til 7,1, idet det er mulig at pH-verdien er kontrollert eller ukontrollert ("fri pH-verdi"), slik tilfellet kan være under vanskelige driftsforhold. Som et resultat karakteriseres oppfinnelsen også ved at den fibrøse blanding oppviser en pH-verdi, kontrollert eller ukontrollert, som ligger mellom ca. 6,0 og 8,0 og fortrinnsvis mellom 6,1 og 7,1.

I tillegg kan den fibrøse blanding inneholde og/eller bli bragt i kontakt med, der dette er nødvendig, en eller flere av de produkter som anbefales i de ovenfor angitte patenter inkludert minst et produkt valgt blant anioniske stivelser som fosforylerte eller sulfo-succinylerte stivelser, limingsmidler, som alkylketendimerer og ravsyreanhydrider, fyllstoffer som kalsiumkarbonat og kaolin, retensjonsmidler som polyakrylamider, polyety-leniminer, polyalkylammoniurnklorider og andre syntetiske retensjonsmidler, eller silisium- og aluminosilisiumforbindelser.

Særlig kan den fibrøse blanding fortrinnsvis og på et hvilket som helst tidspunkt kan den fibrøse blanding særlig inneholde og/eller bli bragt i kontakt med en silisium- eller aluminosilisiumforbindelse som de som er beskrevet i de ovenfor nevnte EP-patenter 041 056 og 0 522 940 og eventuelt et limingsmiddel og/eller et fyllstoff.

Disse silisium- eller aluminosilisiumforbindelser kan innføres i den fibrøse blanding samtidig med stivelsen eller på et annet tidspunkt, efter eller før, generelt noen få sekunder til noen minutter før eller efter at den kationiske stivelse er innført.

Derav følger at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også er karakterisert ved at den

fibrøse blanding på et hvilket som helst tidspunkt, men før dannelsen av arket, bringes i kontakt med minst en silisium- eller aluminosilisiumforbindelse, særlig med en kolloid silisiumsyre hvis partikler har en spesifikk overflate på ca. 50 til 1000 m<2>/g, og eventuelt med minst et fyllstoff eller et lim.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de følgende illustrerende eksempler som viser enkelte fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten for fremstilling av papir.

Eksempel 1

Idet man starter med en tykk masse basert på returpapir, blir en fibrøs blanding (pulp) rekonstituert ved fortynning i vann, til følgende karakteristika:

Innenfor eksemplets kontekst som representerer vanskelige betingelser for fremstilling av et papir, gjennomføres det en studie på oppførselen (retensjonsnivået for stivelsen, Mullen-verdien og CMT 60-verdien) for de forskjellige nedenfor angitte kationiske eller amfotære stivelser, eventuelt i kombinasjon med en polyaluminiumforbindelse som nedenfor angis ved det generelle uttrykk "PAC".

Stivelse A: Kationiske (potet) stivelser som viser et nivå av fiksert nitrogen på ca.

1%, beregnet på stivelsens tørrvekt.

Stivelse B: 25:75-blanding av kationisk stivelse og en kationisk hvetestivelse som

viser et nivå av fiksert nitrogen på ca. 1,2%.

Stivelse C: Kationisk stivelse inneholdende 0,8% fiksert nitrogen.

Stivelse D: 25:75 kationisk stivelse:kationisk hvetestivelse inneholdende 0,65% fiksert nitrogen.

Stivelse E: Amfotær voksmaisstivelse av fosfattypen med et nivå av fiksert nitrogen

på 0,25%.

Stivelse F: Amfotær stivelse av sulfosuccinattypen som viser et nivå av fiksert nitrogen på 0,25%.

Alle disse stivelser ble fremstilt i form av lim på en kontinuerlig koker under følgende betingelser:

- melk inneholdende 10% tørrstoff (TS),

- koketemperatur: 120°C,

- kokevarighet: 20 sekunder,

- in-line-fortynning: 700 l/time,

- fråvær av pumpe ved kokerutløpet.

Disse forskjellige kationiske eller amfotære stivelser prøves, eventuelt i kombinasjon med en PAC, i dette tilfellet "PAC 18", på en Techpap "automatic retention handsheet machine".

Disse prøver utføres ved en konsentrasjon på 2% stivelse og, hvis til stede, 1% PAC.

Kontakttiden mellom stivelse og fibrøs blanding er 5 minutter. Kontakttiden mellom eventuelt tilstedeværende PAC og den fibrøse blanding er 6 minutter.

For her av stivelsene A til G ble det, eventuelt i kombinasjon med en PAC ("PAC 18"), målt følgende parametere:

nivå for fiksert stivelse, herefter angitt som "SR", i %,

Mullen-verdi, herefter kalt "Mullen", som KPa/g/m<2> (i henhold til NF standard Q03-053 eller ISO standard 2758),

CMT 60-verdi, herefter kalt "CMT", som N (i henhold til NFF standard Q03-044 eller ISO standard 7263).

Man skal holde for øye at Mullen-verdien gjør det mulig å bedømme motstandsevnen mot papirbrudd (for eksempel et linerpapir for bølgepapp) som underkastes et økende hydrostatisk trykk loddrett på overflaten og der verdien tar i betraktning substansen på papiret.

CMT 60-verdien er i seg selv velegnet for bedømmelse av et flutingpapir for bølgepapp og spesielt for bestemmelse av flatkrøllemotstandsevnen for et slikt papir.

Som referanseprøver studeres oppførselen som oppnås i fravær av enhver stivelse og enhver PAC (prøve 1) eller i fravær av stivelse, men i nærvær av PAC (prøve 2).

De oppnådde resultater ("SR", "Mullen" og "CMT" som angitt ovenfor) er detaljert nedenfor som en funksjon av typen stivelse og nærvær eller fravær av PAC.

De totale resultater av disse prøver er at:

1) en kationisk stivelse, ikke i kombinasjon med PAC (jevnfør prøvene 3, 5, 7, 9 og 11) gjør det ikke mulig, under betingelsene for disse prøver, å oppnå en kombinert oppførsel som er fullt ut tilfredsstillende, særlig hvis nivåene for stivelsesretensjon, SR, og Mullen-verdiene, tas i betraktning. Særlig i fråvær av PAC, oppnås det ikke noe papir som samtidig, i tillegg til god SR (> 50%), viser en Mullen-verdi på minst lik 1,65 og en CMT 60-verdi på minst lik 130, 2) en PAC som ikke benyttes i kombinasjon med en kationisk stivelse (se prøve 2) er helt og holdent ineffektiv, 3) kun de kationiske stivelser (inkludert en blanding av kationiske stivelser, jevnfør prøve 6) viser et tilstrekkelig høyt nivå av fiksert nitrogen og bruk i kombinasjon med en PAC (jevnfør prøvene 4 og 6) gjør det mulig å oppnå en kombinert oppfør-sel som er tilfredsstillende, nemlig i tillegg til en god SR (>50%, og fortrinnsvis >60%), Mullen- og CMT 60-verdier som er i stand til å tilfredsstille de praktiske krav, 4) sammenligning av de oppnådde resultater innenfor konteksten av prøvene 8 og 10 (ikke ifølge oppfinnelsen) og innenfor konteksten av prøvene 4 og 6 (ifølge oppfinnelsen), viser særlig fordelene som oppnås ved et nivå av fiksert nitrogen som er større enn 0,95%, uttrykt ved CMT 60-verdi og/eller Mullen-verdi. Man merker seg at, når det gjelder prøve 8, bruken PAC i tillegg har redusert Mullen-verdien. I tillegg til dette viser prøve 10 resultater som er spesielt utilfredsstillende uttrykt ved Mullen-verdi og SR, idet verdien av disse parametere i tillegg senkes ved nærværet av PAC, 5) forslagene i den kjente teknikk som meget generelt og ikke spesifikt, i kombinasjon med en PAC, anbefaler bruken av amfotære stivelser av fosfattypen (jevnfør prøve 12) eller sulfosuccinattypen (jevnfør prøve 14), er ikke fullt ut tilfredsstillende, særlig uttrykt ved Mullen-verdi og stivelsesretensjon. Videre skal man merke seg at bruken av en PAC i kombinasjon med slike amfotære stivelser har en ugunstig virkning på den allerede noe middels oppførsel til disse stivelser.

Det ovenfor angitte viser de industrielle fordeler som oppnås ved fremstillingsprosessen ifølge oppfinnelsen og som, inter alia og ved de fysikalske karakteristika som oppnås for det oppnådde papir, gjør det mulig, hvis nødvendig, å gi avkall på de etterfølgende overflatebehandlingsoperasjoner på papiret med de mangler dette medfører med henblikk på omkostninger, maskinhastighet og produktivitet.

Eksempel 2

I tillegg har foreliggende søker fra enhver synsvinkel og på en Techpap liten papirma-skin, bekreftet fordelene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, særlig uttrykt ved stivelsesretensjonen og/eller papirets kjemiske karakteristika, under de nedenfor gitte betingelser:

Prøve 15:

fibrøs sammensetning: identisk med massen som ble prøvet i prøvene 1 til 14 ("Pulp 1"),

benyttet stivelse: 1% stivelse av type A + 1% anionisk stivelse av typen Vector<® >Al 80, markedsført av foreliggende søker,

benyttet PAC: 2% "PAC 18",

kontakttid stivelse A: 5 minutter,

kontakttid PAC 18: 6 minutter,

kontakttid Vector® Al 80:1 minutt,

papirets flatevekt: 123 g/m<2>.

Under disse betingelser ble det oppnådd en Mullen-verdi på 1,71 og en CMT 60-verdi på 137.

<*> Prøve 16:

fibrøs sammensetning: Masse 1

benyttet stivelse: 2% stivelse A i form av et ikke-kokt stivelsespulver,

benyttet PAC: 2% "PAC 18",

kontakttid stivelse A: 6 minutter, med forutgående oppvarming i 10 minutter ved 45°C for å oppløse stivelsen,

kontakttid PAC 18: 6 minutter,

papirets flatevekt: 127 g/m<2>.

Under disse betingelser oppnås det fullt ut tilfredsstillende fysikalske karakteristika (inkludert en CMT 60-verdi på 136) og i tillegg et eksepsjonelt nivå av stivelsesretensjon for en slik type fibrøs blanding, nemlig over 90%. Denne prøve viser at det, innenfor oppfinnelsens kontekst, er mulig å benytte en ikke-kokt stivelse, a fortiori pregelatinisert, forutsatt at arbeidsbetingelsene oppstrøms og/eller sogar på massenivået, gjør det mulig å bringe den kationiske stivelse og PAC i kontakt ved egnet temperatur, for eksempel fra 20 til 50°C (i det foreliggende tilfellet: 45°C), betingelser som i praksis benyttes av visse papirprodusenter. Bruken av en konvensjonell, kontinuerlig eller ikke-kontinuerlig koker kan således sløyfes.

<*> Prøve 17:

fibrøs blanding: masse rekonstituert fra en tykke masse basert på gammelt papir med en pH-verdi på 7,0, en total konsentrasjon på 7,17 g/l, en konsentrasjon av oppløselige komponenter på 3,32 g/l og en resistivitet på 457 Q,

benyttet stivelse: 2% stivelse A

benyttet PAC: 1% basisk aluminiumpolyklorsulfat av "WAC"-typen,

kontakttid stivelse A: 4 minutter 30 sekunder,

kontakttid W AC: 5 minutter,

papirets flatevekt: 135 g/m<2>.

Under disse betingelser (særlig en fibrøs blanding forskjellig fra masse 1) oppnås det en særlig høy Mullen-verdi (verdi: 1,80) og et spesielt høyt nivå av stivelsesretensjon (verdi: 95%).

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av papir fra en fibrøs blanding, karakterisert v ed at den fibrøse blanding eventuelt samtidig bringes i kontakt med minst en kationisk stivelse som viser et nivå av fiksert nitrogen på over 0,95%, uttrykt i forhold til stivelsens tørrvekt, og med minst en polyaluminiumforbindelse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den kationiske stivelse oppviser et nivå av fiksert nitrogen på 1,0% til 3,0%, fortrinnsvis 1,0% til 2,5% og aller helst 1,0% til 1,6%.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at man benytter en stivelse som foreligger i form av et ikke-kokt stivelsespulver eller et pregelatinisert stivelsespulver når det bringes i kontakt med den fibrøse blanding, idet denne fortrinnsvis har en temperatur fra 25 til 50°C.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at polyaluminiumforbindelsen er et "aluminiumpolyhydroksyd, et aluminiumpolyklorid, et basisk aluminiumpolyklorid, et basisk aluminiumpolyklorsulfat eller et aluminiumpo-lysulfat, idet polyaluminiumforbindelsen fortrinnsvis oppviser et aluminiuminnhold, uttrykt som AI2O3, på 8 til 20 vekt-% og fortrinnsvis 10 til 18 vekt-%.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene l til 4, karakterisert ved at: den kationiske stivelse bringes i kontakt med den fibrøse blanding mellom et punkt tilsvarende raffinøren og et punkt just oppstrøms hodekassen, fortrinnsvis mellom et punkt just nedstrøms raffinøren og et punkt just oppstrøms blandepumpen i papirmaskinen, og polyaluminiumforbindelsen bringes i kontakt med den fibrøse blanding mellom et punkt tilsvarende raffinøren og et punkt tilsvarende hodekassen og/eller hvitluten, fortrinnsvis mellom et punkt just nedstrøms raffinøren og et punkt just oppstrøms hodekassen i papirmaskinen.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at ved tidsrommet mellom kontakt mellom enten den kationiske stivelse eller polyaluminiumforbindelsen med den fibrøse blanding og kontakt mellom polyaluminiumforbindelsen eller den kationiske stivelse med den fibrøse blanding er mellom 0 og 60 minutter, fortrinnsvis mellom 0 og 45 minutter og aller helst mellom 10 sekunder og 40 minutter.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det oppnådde papir ikke underkastes noen etterfølgende behandling under anvendelse av en nativ eller fysikalsk og/eller kjemisk modifisert stivelse, på noen av og slett ikke på begge sine overflater.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det oppnådde papir er et papir for grafisk bruk eller et papir for omhylling eller emballasje, særlig et flutingpapir eller et linerpapir for bølgepapp.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den fibrøse blanding oppviser en pH-verdi, kontrollert eller ikke-kontrollert, som ligger mellom 6,0 og 8,0, fortrinnsvis mellom 6,1 og 7,1.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert ved at den fibrøse blanding bringes i kontakt, på et hvilket som helst tidspunkt før dannelsen av arket, med minst en silisium- eller aluminosilisiumforbindelse, særlig med en kolloid silisiumsyre, hvis partikler har et spesifikt overflateareal på ca. 50 til 1000 m<2>/g, og eventuelt med minst et fyllstoff eller et lim.

11. Flutingpapir for bølgepapp som ikke er overflatebehandlet og som har en flatevekt på 120 til 130 g/m<2>, oppnådd ved fremgangsmåten ifølge kravene 1 til 10, karakteris ert ved at det oppviser: en CMT 60-verdi på minst rundt 130, fortrinnsvis minst 135, uttrykt som N, og en Mullen-verdi på minst 1,65, fortrinnsvis minst 1,70, uttrykt som KPa/g/m<2>.

12. Anvendelse av en kationisk stivelse med et nivå av fiksert nitrogen på over 0,95%, beregnet på tørrvekten av stivelsen, og en polyaluminiumforbindelse for fremstilling av papir, særlig papir for grafisk anvendelse eller papir for omhylling eller emballasje og helt spesielt flutingpapir for bølgepapp eller linerpapir for bølgepapp.