NO316782B1 - Fremgangsmate ved fremstilling av plane eller buede glassplater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av plane eller buede glassplater med høy bøye-strekkfasthet, hvorved glassplatene først forspennes termisk eller kjemisk, og deretter utføres en varmebehandling på et temperaturnivå som ligger under glassets transformasjonstempe-ratur, samt anvendelsen av fremgangsmåten for fremstilling av sikkerhets- og brannvernsikkerhetsglass.

Glassplater av denne art finner anvendelse som fasade-bekledninger, som forspente glass-skiver i vinduer eller dører, og også som deler av lysgjennomskinnelige bygge-elementer, som danner avgrensninger, f.eks. vegger i rom. Glassplatene anvendes da på kjent måte som enkeltskive eller sammen med flere skiver som laminat- eller isoler-ingsforglassing. I alle brukstilfeller, hvor det forlanges en høyere mekanisk eller termisk stabilitet i glasset, er det nødvendig å forspenne glassplatene. Slike forspennings-metoder er kjent, og termisk forspenning er beskrevet i f.eks. DE 36 11 844 C2. Forspenningen medfører hos sikkerhetsglass en høyere motstand mot brudd, og ved tilfeldig brudd reduseres risikoen for skader. Vedrørende brannvernsglass bevirker den høyere fasthet som oppnås ved forspenningen, en høyning i temperaturvekslingsfastheten og dermed en høyere sikkerhet i tilfelle brann når glassplaten oppvarmes parallelt. Det er kjent å anvende for sådanne glassinnsetninger alumosilikatglass, borsilikatglass eller natronkalkglass. Da det ved hjelp av forspenning ikke oppnås tilstrekkelig mekanisk fasthet for forskjellige anvendelsestilfeller, må det treffes ytterligere forholdsregler, idet enkelvise glassplater bygges sammen til lami-nert glass, hvilket er kjent fra f.eks. fra EP-0 219 801-Bl, eller det anvendes forskjellige rammeprofiler og tet-ningsmaterialer, hvilket er beskrevet i f.eks. CH-658 099-A5 eller ved en forbindelse av de nevnte teknologier,

f.eks. i EP-0 528 781-Al. Disse ytterligere forholdsregler er spesielt nødvendige når det gjelder brannvern-glassinn-

setninger for å erholde en lavest mulig temperaturforskjell ved likedan temperaturvekslingsfasthet i glassplaten. Temperaturvekslingsfastheten er som kjent målet for den maksimalt tillatte temperaturforskjell i en glassplate.

Imidlertid er det i praksis kjent at også ved anvendelse av all denne kjente teknologi opptrer det i glassinnsetninger med forspente glassplater allerede ved fremstillingen, eller i løpet av kortere eller lengre tid, spontanbrudd. Dette er beskrevet i publikasjonen Schweitzer Aluminium Rundschau 12/1972 side 383 ff. Fra denne publikasjon og fra det praktiske liv er det kjent at antallet spontanbrudd kan reduseres når de forspente glassplatene etter forspennings-prosessen utsettes for en varmebehandling, en såkalt varme-lagringstest, vanligvis kalt en "Heat-Soak-Test". Eksempel-vis oppvarmes glassinnsetningene i fremstillingsprosessen, avhengig av glass-sammensetningen, til en temperatur mellom 500 og 700°C, og deretter avkjøles begge ytterflater av en skive hurtig f.eks. med kald luft. Den således forspente glassplate underkastes deretter "Heat-Soak"-testen ved at den oppvarmes i ca tre timer ved 240°C. Ved denne varmebehandling ødelegges ifølge ovennevnte beskrivelse de plater som inneholder nikkelsulfidinnbefatninger. For varmebehandlingen, hhv. "Heat-Soak11-testen anvendes temperaturer på normalt ca 250°C, da forspenningen av glasset forringes merkbart ved høyere temperaturer. Anvendelse av temperaturer inntil maksimalt 290°C er blitt foreslått, men ble bare i liten grad anvendt i praksis på grunn av reduksjonen i forspenningen og dermed reduksjonen i temperaturvekslingsfastheten. Allerede ved varmebehandlingstempera-turer under 250°C opptrer en reduksjon i forspenningen som er oppnådd i glassplaten i det forutgående prosesstrinn. Denne reduksjon oppveies dog med hensyn til reduksjonen av antall senere spontanbrudd. Det å unngå spontanbrudd er av stor betydning ved fasadebygg.

Istedenfor den termiske fremgangsmåte kan glassplatene også forspennes ved anvendelse av kjemiske fremgangsmåter. Herved skjer et ioneutbytte i glassoverflaten, hvorved glassoverflaten settes under trykk. Vedrørende flatglass anvendes metoden med kjemisk forspenning lite, da den er dyr, og det forspente overflateskikt er relativt tynt.

Spesielt store fordringer settes til brannvernsglass, for hvilke det for anvendelse i bygninger fins testforskrifter og normer som må oppfylles. Dette er f.eks. de kjente statsnormer eller europanormer pren/EN 648, 571 og 573. For å oppfylle de krevede brannmotstandstider på f.eks. 30, 45, 60 eller 90 minutter i de tilsvarende sikkerhetsklasser, kombineres de ovenfor beskrevne kjente forholdsregler såsom forspenning av glassplatene, oppbygning av laminatglass og holdeinnretninger i spesielt utformede rammer. På grunn av den relativt lave bøyestrekkfasthet hos de forspente glassplater er kostbare kombinasjoner og spesielt kostbare rammeinnretninger nødvendig for å oppnå de krevede motstandstider. Til tross for forspenningen og den påfølgende "Heat-Soak-Test"-varmebehandling opptrer etter utførelse av testene hhv.<1> varmebehandlingen likevel spontanbrudd i glassinnsetninger ved anvendelse av slike glassplater i praksis. Det tilstrebes ved brannprøver og branntilfeller i tilsvarende glassinnsetninger en bruddkvote på ca 5% i alle innsatte glass under de første ti minutter, hvilket ikke er mulig med de løsninger som hittil er kjent.

Som tidligere kjent teknikk er det i US patent 3.287.200 er beskrevet en fremgangsmåte hvorved i tverrsnitt av en glassplate en spesiell oppbygning av trekk- eller trykkspenninger blir oppnådd for å forbedre strekkfastheten av denne. Ved dette blir først glassplaten forspent termisk og til slutt underkastet en ytterligere kjemisk forspenning. Ved denne forspenningsmetode blir forskjellige spenningstilstander oppbygget. En slik glassplate kan bli forvarmet mellom den termiske forspenningen og den kjemiske forspenningen, men det er her kun tale om en forvarming av glassplaten for å forhindre at saltbadet hvori den kjemiske behandling blir utført, blir for sterkt avkjølt, slik at den reelle fremgangsåte her omfatter kun termisk forspenning etterfulgt av kjemisk forspenning.

Oppgaven for foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveie-bringe en fremgangsmåte for fremstilling av glassplater som oppviser en høyere bøyestrekkfasthet, hvorved det også oppnås en høyere temperaturvekslingsfasthet. Samtidig skal fremgangsmåten sikre at sannsynligheten for spontanbrudd reduseres. Ved anvendelse av samme glasstype, og/eller samme plateoppbygning, og/eller samme holdeinnretninger i rammen, skal det oppnås høyere motstandstider i tilfelle brann og generelt en høyere sikkerhet mot brudd. Fremgangsmåten skal være anvendelig for borsilikatglass og for natriumkalkglass.

Denne oppgave løses ved de trekk som er definert i patentkrav 1'b karakteriserende del. Fordelaktige utførelses-former av oppfinnelsen fremgår av trekkene i de avhengige patentkrav.

I den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte forspennes en glassplate på kjent måte først termisk eller kjemisk og underkastes deretter en varmebehandling, og glassplatene som ubeskadiget består varmebehandlingen, forspennes enda engang kjemisk eller termisk i et ytterligere prosesstrinn. Hver glassplate forspennes i på hverandre følgende frem-gangsmåtetrinn minst to ganger, hvorved det mellom hver forspenninsprosess anvendes en varmebehandling. Som ut-gangsmateriale for glassplatene er alle glass egnet som oppviser en lineær varmeutvidelseskoeffisient a i området 3,0-9,5-lO^K"<1> og en elastisitetsmodul E i området 6,0-9, 0-104N/mm2. Herved retter anvendelsen av prosessen seg på glass som etter fremstillingsprosessen oppviser innleirin-ger f.eks. i form av nikkelsulfid eller andre inhomogeniteter, såsom fine fremmedkrystaller, rift, blærer eller render. En vesentlig fordel med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ligger i at varmebehandlingen kan utføres ved høyere temperaturer, og den ved høyere temperaturer opp-ståtte reduksjon av bøyestrekkfastheten utjevner seg ved det ytterligere prosess-skritt med den påfølgende andre forspenning. Varmebehandlingen ved høyere temperaturer muliggjør en utskilling av et stort antall glassplater med innléiringer eller inhomogeniteter og dermed en betydelig reduksjon i faren for spontanbrudd. På overraskende måte viser det seg også at ved anvendelsen av en andre forspenningsprosess etter varmebehandlingen kan det oppnås en høyere bøyestrekkfasthet, og dermed er også temperaturvekslingsfastheten i glass som er behandlet ifølge den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte, tilsvarende høyere. Dersom natronkalkglass som er vanlig i handelen, forspennes ifølge tidligere kjent teknikk f.eks. termisk og deretter underkastes en varmebehandling innenfor rammen av en "Heat-Soak-Test", så kan man måle en bøyestrekkfasthet på 120-150 N/mm<2> i glassplatene som ikke er blitt ødelagt under testen. Den termiske forspenning skjer da ved oppvarming til en temperatur mellom 600-850°C og påfølgende avkjøling. Ved anvendelse av den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte med f.eks. forspenning to ganger og mellomliggende og påfølgen-de varmebehandling, oppviser de ikke ødelagte glassplater en bøyestrekkfasthet på minst ca 180 N/mm<2> og i gjennomsnitt ca 207 N/mm<2>. I tillegg reduseres restsannsynligheten av at glassplatene ødelegges ved senere spontanbrudd betydelig ved anvendelse av en høyere temperatur under varme-behandlings f asen, og det oppnås en sviktsannsynlighet på

mindre enn 5% under de første ti minutter av en brann.

Varmebehandlingen mellom de to forspenningsprosesser skjer ved temperaturer som er høyere enn 300°C. Glassplatene utsettes f.eks. ved en temperatur på 310±10°C for denne temperatur i det minste i to timer, i gjennomsnitt i 9 timer. Høyden for varmebehandlingstemperaturen og behand-lingens varighet bestemmes av glassets sammensetning og delvis av den ønskede sikkerhetsstandard. Ved anvendelse av det oppfinnelsesmessige varmebehandlingstrinn berøres ikke bare de glassplater som oppviser nikkelsulfidinnleiringer, men også sådanne med andre inhomogeniteter, da disse glassplater ødelegges under varmebehandlingen og fjernes fra fabrikasjonsprosessen. Den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte har videre den fordel at den termiske forspenning kan skje i kjent temperaturområde, dvs. ved oppvarming ved en temperatur i området mellom transformasjonstemperaturen og smeltetemperaturen for den tilsvarende glasstype og påføl-gende avkjøling. Ifølge den alminnelige teknikkens stand forventes det at høyere herdninger hhv. fastheter i glasset kan oppnås når det bringes til et høyere temperaturnivå og avkjøles tilsvarende sterkere. Med den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte er dette dog ikke nødvendig, men for forspen-ningsprosessene kan de samme temperaturer benyttes som for de hittil kjente fremgangsmåter, og det oppnås likevel verdier for bøyestrekkfastheten som ligger minst 25% eller mer over de verdier som oppnås med kjente fremgangsmåter.

En ytterligere fordel ved anvendelse av den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte fremkommer når det for glassplatene anvendes glass med et jernoksydinnhold Fe203 på maksimalt 0,02 vektprosent. Innholdet av andre farvende oksyder begrenses med fordel til maksimalt 0,01 vektprosent. Glass av denne art oppvarmes pga av varmestråling mindre raskt og oppviser i og for seg en bedre temperaturvekslingsfasthet, hhv. en høyere varmespenningsfaktor enn glass med høyere jernoksydinnhold eller innhold av andre oksyder, spesielt metalloksyder. Dermed kan glassets høyere bøyestrekkfasthet som tilstrebes ved den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte og også oppnås, optimeres. Ved at glassplatene farves i det minste i overflateområdet eller helt igjennom med farve-oksyder, eller utrustes med en belegning i det minste på én side, fremkommer fordeler idet glassplatenes lys- og/eller varmegjennomtrengelighet påvirkes. Dermed kan glassplatene som er behandlet ifølge oppfinnelsen, tilpasses bestemte anvendelsesformål, f.eks. når en redusert transmisjon for solstråler eller en forhøyet refleksjon av varmestråling er ønskelig. Fordelaktig er det, for forhøyelse av refleksjo-nen, å påføre på minst én side av glassplaten en belegning med en emissivitet på minst 4%. Med emissivitet eller emisjonsevne menes den utstrålte energiandel, ifølge defi-nisjonen i den européiske Norm pren 673.

Når det gjelder glassplater som oppviser en overflatebeleg-ning, er det fordelaktig å fjerne denne belegning stripe-formet langs kantene. Stripenes bredde er minst 5 mm, målt fra kanten ca rettvinklet mot midten av platen. Fjerningen av belegningen bevirker en forbedring av varmeovergangen i området for glassinnsetningers kantinnfatning. I tilfelle brann reduseres dermed temperaturforskjellen mellom kantområdene og midtpartiet i glassplaten og derved også brudd-faren. Med fordel fjernes belegningen i samme bredde som glassinnsetningen avdekkes av rammeprofilen. Denne bredde tilsvarer da i det minste glassfasingen (GE) i glassinn-setningens rammeprofil.

Da det ved utskjæringen av glassplatene oppstår uregelmes-sigheter og hårriss i kantene og kantområdet, etterbearbei-des glassplater som anvendes for sikkerhets- og/ellér brannvernsglassinnsetninger, i kantområdet. Denne bearbeidelse skjer ved sliping eller polering og har som mål å fjerne uregelmessighetene og hårrissene. Ved den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte skjer denne bearbeidelse før det første forspenningstrinn, nemlig før den første forspenningsprosess, hvorved bearbeidelsen av kantområdene hhv. kantene skjer ifølge oppfinnelsen med slipeinnretninger som på glassplatens overflate oppnår et minimumspresstrykk på 2,5 bar. Samtidig føres glassplaten ved bearbeidelsen forbi bearbeidelsesverktøyene med en minimal fremtrekkshastighet på 1,7 m/min, og som slipevæske anvendes vann uten slipetilsetninger. Da slipevæsken består av vann uten slipetilsetninger, kan denne opparbeides på enkel måte, og det oppstår ikke avfall som det er vanskelig å kvitte seg med, og omkostningene for ytterligere slipetilsetninger bortfal-ler. Ved den gitte kombinasjon av anvendelse av vann som slipevæske og de minimale fremtrekkshastigheter og press-trykk fremkommer en bedre kvalitet i kantområdene i forhold til tidligere anvendte bearbeidelsesprosesser, hvilket fører til en ytterligere reduksjon i bruddsannsynligheten hos glassplater som behandles ifølge den

oppfinnelsesmessige fremgangsmåte.

Spesielle fordeler fremkommer ved den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte hhv. ved oppfinnelsesmessige fremstilte glassplater for fremstilling av brannvern-sikkerhets-glassinnsetninger. Sådanne glassinnsetninger består av minst én glassplate. For oppnåelse av høyere sikkerhets- og motstandsverdier sammenfattes flere glassplater til et laminat, hvorved de står i direkte kontakt med hverandre på kjent måte, eller de er anordnet i en avstand fra hverandre og ved behov også kombinert med ytterligere beskyttelses-sjikt av andre materialer. Disse glassinnsetninger oppviser kantområder, som holdes i en holderamme eller virker sammen med holdeinnretninger. Anvendelse av de oppfinnelsesmessige glassplater gir også ved fremstilling av sådanne glassinnsetninger en betraktelig reduksjon i faren for spontanbrudd, en forhøyning av bruddsikkerheten og en betraktelig forbedring av temperaturvekslingsfastheten. I branntilfeller oppviser de oppfinnelsesmessige glassinnsetninger høyere motstandstider og kan innordnes i høyere sikkerhetsklasser.

I det følgende illustreres oppfinnelsen nærmere ved hjelp av utførelseseksempler og under henvisning til av den vedlagte tegning: Fig. 1 viser et temperatur/tid-diagram med varmebe-handlingens forløp. Figur 1 viser i et temperatur/tid-diagram forløpet for varmebehandlingen av glassplater i den kjente "Heat-Soak-Test" og i den oppfinnelsernessige fremgangsmåte. På abscis-seaksen 5 er temperaturen i °C og på ordinataksen 6 er tiden i timer inntegnet. De fremstilte kurver 1 og 2 viser det område som gjennomløpes ved en "Heat-Soak-Test" ifølge teknikkens stand. Dette er det område som innesluttes mellom kurvene 1 og 2. Området som innesluttes av kurvene 3 og 4 i diagrammet, beskriver forløpet for en varmebehand-lingsfremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. En oppvarmingsfase følge en holdefase, og en avkjølingsfase slutter seg til den. I den tradisjonelle "Heat-Soak"-test anvendes i holdefasen vanligvis maksimalt temperaturer på 250°C. I motsetning til dette beveger seg varmebehandlingen for den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte i det fremstilte eksempel under holdefasen i et område på f.eks. 300-320°C og anvendes under nesten 9 timers holdetid.

Fordelene med den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte kan illustreres sammenlignet med teknikkens stand ved hjelp av de påfølgende eksempler. Det fremstilles glassplater ifølge fire forskjellige fremgangsmåter, deretter måles bøye-strekkfastheten, og bruddforekomsten i de forskjellig fremstilte glassplater undersøkes i et brannforsøk. For dette anvendes i alle fire eksempler 6 mm tykke natronkalkglass-plater (Float-Glas).

Eksempel 1

På i og for kjent måte skjæres av et glasspanel på 3,20 m x 6,00 m med en tykkelse på 6 mm 15 plater med målene 360 mm x 1100 mm, kantene slipes og poleres, samt vaskes og forspennes termisk under følgende betingelser: Ovnstemperatur = 680°C, oppholdstid = 100 sekunder, avkjølingstid = 100 sekunder. Bøyestrekkfastheten (oBz) som måles ved ti utvalgte forspente plater, beløper seg på 135 N/mm<2>. Forspenningen skjer herved på i og for seg kjent måte i en herde-ovn av vanlig oppbygning.

Eksempel 2

Det skjæres igjen ut fra et glasspanel på 3,20 m x 6,00 m med tykkelsen 6 mm 15 plater med målene 360 mm x 1100 mm, kantene slipes og poleres, samt vaskes og forspennes termisk under følgende betingelser: Ovnstemperatur = 690°C, oppholdstid = 111 sekunder, avkjølingstid = 111 sekunder. Deretter underkastes de 15 forspente plater på kjent måte "Heat-Soak"-testen (HST) fremstilt på figur 1 ifølge temperatur/tid- feltet som ligger mellom linjene 1 og 2, hvorved en plate ble ødelagt i løpet av "Heat-Soak"-testen. Den midlere bøyestrekkfasthet (oBz) som måles på ti utvalgte plater, beløper seg på 148 N/mm<3>.

Eksempel 3

Også her skjæres det ut fra et glasspanel på 3,20 m x 6,00 m med tykkelsen 6 mm 15 plater med målene 360 mm x 1100 mm, kantene slipes og poleres, samt vaskes og forspennes termisk under følgende betingelser: Ovnstemperatur = 690°C,

oppholdstid = 111 sekunder, avkjølingstid = 111 sekunder. Deretter underkastes de 15 forspente plater en varmebehandling på høyere temperaturnivå tilsvarende det på figur 1 mellom linjene 3 og 4 fremstilte temperatur/tid-felt,

hvorved tre plater ble ødelagt i løpet av varmebehandlingen. Den midlere bøyestrekkfasthet (oBz) som måles på ti utvalgte plater, beløper seg til 140 N/mm<2>.

Eksempel 4

Dette eksempel vedrører glassplater som fremstilles ifølge den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte. Herved skjæres det ut fra et glasspanel på 3,20 m x 6,00 m med tykkelsen 6 mm 15 plater med målene 360 mm x 1100 mm, kantene slipes og poleres, samt vaskes og forspennes termisk under følgende betingelser: Ovnstemperatur = 690°C, oppholdstid = 111 sekunder, avkjølingstid = 111 sekunder. Deretter underkastes de 15 forspente plater en varmebehandling på høyere temperaturnivå tilsvarende det på figur 1 mellom linjene 3 og 4 fremstilte temperatur/tid-felt. Under denne varmebehandling ble fire plater ødelagt. De ikke ødelagte elleve forspennes nå en andre gang og da under følgende betingelser: Temperatur = 690°C, oppholdstid = ill sekunder, av-kjølingstid = 111 sekunder. Den midlere bøyestrekkfasthet (oBz) som måles på ti utvalgte plater, beløper seg til 207 N/mm<2>.

For de påfølgende brannprøver ble det fremstilt fra hver av de fire fremstillingsprosesser fra eksemplene 1-4 fem glassplater med målene 1200 mm x 2000 mm med en tykkelse på 6 mm. Disse plater ble alle innsatt i en holderamme med

identiske stålprofiler og en konstant glassfasing (GE) på 12 ± 1 mm, og deretter ble brannforsøkene utført på i og

for seg kjent måte. Resultatet av disse brannforsøk ser ut som følger: Av fem plater sprakk under forsøkene i de første fem minutter fire av dem som var fremstilt ifølge

eksempel 1, tre av dem som var fremstilt ifølge eksempel 2, likeledes tre av dem som var fremstilt ifølge eksempel 3,

men ikke en eneste av platene som var fremstilt ifølge eksempel 4.

De lave verdier for den gjennomsnittlige bøyestrekkfasthet som er målt for eksempel 1, kan føres tilbake til at i den utvalgte mengde av glassplater inneholdt alle plater også defekter. Disse sprekker ved betydelig lavere belastninger, og derfor ligger gjennomsnittsverdien likeledes lavere enn i plater ifølge eksempel 2.

Av forløpet for de midlere bøyestrekkfastheter (obz) fra eksemplene 2 og 3 fremgår det klart at bøyestrekkfastheten reduseres ved varmebehandlingen, hhv. "Heat-Soak"-testen, og således mer jo høyere temperaturen er. Ved utførelsen av en "Heat-Soak"-test ved høyere temperaturnivå sprekker under testen flere plater enn i eksempel 2, og bøyestrekk-fastheten for de gjenværende hele glass er samtidig betydelig redusert. Av denne grunn ble det hittil ikke anvendt temperaturer over 250°C. Sammenligning av eksemplene 1 til 3 viser i motsetning til dette tydelig at de ifølge foreliggende fremgangsmåte fremstilte glassplater hhv. skiver ifølge eksempel 4 oppviser de høyeste bøyestrekkfasthets-verdier (oBz) under den størst mulige eliminering av in-homogenitetene i det indre av glasset. Enda tydeligere kommer den vesentlige forbedring og overlegenhet hos den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte til syne ved sammenligning av brannprøvene på glassplatene som er fremstilt ifølge fremgangsmåtene 1-4. De oppfinnelsesmessig fremstilte glassplater har til følge en betydelig høyere bøye-strekkfasthet og også en betydelig høyere temperaturvekslingsfasthet. Dette alene utgjør en betraktelig forbedring av bruddsikkerheten og temperaturbestandigheten. Ved den ytterligere eliminering av glassplater med inhomogen!-teter reduseres sviktsannsynligheten enda mer. Derfor kan glassplater og glassinnsetninger som er fremstilt ifølge den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte, også holde stand mot betydelig høyere belastninger.

Ytterligere fordeler med den oppfinnelsesmessige fremgangsmåte for fremstilling av termisk høyforspennbart og mekanisk høyfastighetsglass med høye bøyestrekkfastheter (oBZ) ligger i den enkle utførelse, anordning og utførelse av produksjons- hhv. prosesstrinnene og den i forhold til konvensjonelle fremgangsmåter høye reproduserbarhet med hensyn til bøyestrekkfastheten {oBZ) og temperaturvekslingsfastheten (TWF). Dette medfører at de ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilte glassplater kan innsettes konvensjonelt og derfor økonomisk, og sviktsannsynligheten for glasskivene, dvs. det fryktede brudd i de første ti minutter ved norm-brannprøver og ved brann, ligger i området 5% brudd.

Claims (18)

1. Fremgangsåte ved fremstilling av plane eller buede glassplater med høy strekkfasthet, hvorved glassplatene først forspennes termisk eller kjemisk, og deretter utføres en varmebehandling på et temperaturnivå under glasssets transformasj onstemperatur, karakterisert ved at glassplaten i etter hverandre følgende fremgangsåtetrinn i det minste to ganger blir forspent termisk eller kjemisk, og mellom hver av to forspenninger blir utsatt for en varmebehandling, hvorved denne varmebehandling omfatter en oppvarmingsfase, en holdefase for temperaturen og en avkjølingsfase og hvor holdefasen for temperaturen under varmebehandlingen har en varighet på minst to timer og blir utført ved over 250°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at etter den første forspenning av glassplatene gjentas fremgangsåtetrinnene varmebehandling og påfølgende fornyet termisk eller kjemisk forspenning flere ganger.

3. Fremgangsåte ifølge ethvert av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at den termiske forspenning ved de etter hverandre påfølgende forspennings-fremgangsmåtetrinn utføres ved forskjellige høyestetempera-turer .

4. Fremgangsåte ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at varmebehandlingen utføres ved en holdetemperatur på minst 300°C.

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at etter den første forspenningsprosess utføres en første varmebehandling ved holdetemperaturer under 280°C, og mellom to påfølgende forspenningsprosesser utføres en andre varmebehandling ved holdetemperaturer over 300°C.

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert ved at hver holdefase av temperaturen under varmebehandlingen av glassplaten utføres i minst to timer og maksimalt ti timer.

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert ved at ved den termiske forspenning oppvarmes glassplatene til en temperatur i området mellom 600°C og 850°C, hvorpå de avkjøles.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-7, karakterisert ved at det for glassplatene anvendes glass med en lineær varmekoeffisient a på 3,0-9,5*10"<6>K"<1> og en elastisitetsmodul E på 6,0-9,0 x IO<4> N/mm<2 >i et temperaturområde på 20 til 300°C.

9. Fremgangsåte ifølge ethvert av kravene 1-8, karakterisert ved at det for glassplatene anvendes glass med et j ernoksydinnhold Fe203 på maksimalt 0,02 vektprosent og/eller med et innhold av andre fargeoksyder på maksimalt 0,01 vektprosent.

10. Fremgangsåte ifølge ethvert av kravene 1-8, karakterisert ved at det for glassplatene anvendes glass som i det minste i overflateområdet er farget med fargeoksyder.

11. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-10, karakterisert ved at det på minst én side av glassplaten påføres et sjikt med en emissivitet på minst 4%.

12. Fremgangsåte Ifølge krav 10, karakterisert ved at sjiktet langs kantene av glassplaten i retning av midten av platen fjernes i et område i minst 5 mm bredde.

13. Fremgangsåte ifølge ethvert av kravene 1-12, karakterisert ved at kantene av glassplaten bearbeides før forspenningen og varmebehandlingen ved sliping og/eller polering.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at for bearbeidelse av kantene anvendes vann uten slipetilsetninger som slipevæske.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at glassplaten ved bearbeidelsen av kantene transporteres med en fremtrekkshastighet på minst 1,7 m/min forbi bearbeidelsesverktøyet.

16. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 13 - 15, karakterisert ved at presstrykket av bearbeidelsesverktøyet på overflaten av glassplaten fast-settes til minst 2,5 bar.

17. Anvendelse av fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-16 ved fremstilling av brannvernsikkerhetsglass.

18. Anvendelse av fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-16 ved fremstilling av enkeltskivesikerhetsglass eller laminat-sikkerhetsglass.