NO316675B1

NO316675B1 - Fremgangsmate for fremstilling av en pressevire

Info

Publication number: NO316675B1
Application number: NO20003238A
Authority: NO
Inventors: Maurice R Paquin
Original assignee: Albany Int Corp
Priority date: 1999-06-22
Filing date: 2000-06-21
Publication date: 2004-03-29
Also published as: JP4069235B2; ID26425A; KR20010005471A; NO20003238D0; US6350336B1; ATE276402T1; KR100607722B1; NO20003238L; AU725003B1; EP1063349A3; US6752890B2; NZ501180A; DE60013698D1; EP1063349A2; BR0001322A; EP1063349B1; BR0001322B1; DE60013698T2; US20020053391A1; JP2001003290A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av en presseduk for en papirmaskin, ifølge kravinnledningen.

Under papirfremstillingen blir en fiberholdig bane utformet ved å påføre et fiberholdig slam, dvs. en vanndispersjon av cellulosefibre på en bevegelig formingsduk i formingsseksjonen av en papirmaskin. En stor mengde vann blir drenert fra slammet gjennom formingsduken under prosessen, og levner fiberbanen på overflaten av formingsduken.

Den nylig formede banen fortsetter fra formingsseksjonen til en presseseksjon, som omfatter en rekke pressekniper. Den fiberholdige banen passerer gjennom presseknipene understøttet av en presseduk, eller som ofte er tilfelle, mellom to presseduker. I presseknipene blir fiberbanen utsatt for kompresjonskrefter som trykker vannet ut av den, og som fester fibrene i banen til hverandre for å gjøre fiberbanen til en papirhane. Vannet blir mottatt av presseduken eller dukene, og vil ideelt ikke gå tilbake til papirhanen.

Den nylig formede papirhanen fortsetter til slutt til en tørreseksjon, som omfatter minst én rekke av roterbare tørketromler eller sylindere, som er internt oppvarmet med damp. Papirhanen blir dirigert i sinusbane sekvensielt rundt hver i serien av tromler ved en tørreduk som holder banene nær overflaten av tromlene. De oppvarmede tromlene reduserer vanninnholdet i banen til et ønskelig nivå gjennom fordampning, og fullfører dermed omformingen av fiberbanen til en papirhane.

Det skal forstås at formingsduken, presseduken og tørreduken alle er i form av endeløse sløyfer på papirmaskinen, og funksjonerer på en måte som transportører. Det skal videre forstås av papirfremstillingen er en kontinuerlig prosess som fortsetter med betydelig hastighet. Dvs., fiberslammet blir kontinuerlig påført på formingsduken i formingsseksjonen, mens en nylig fremstilt papirhane blir kontinuerlig viklet på ruller etter at den kommer ut fra tørreseksjonen.

Pressedukene som brukes i presseseksjonen er viktige komponenter i papirfremstillingsprosessen. Én av deres funksjoner, som antydet ovenfor, er å understøtte og bære papirproduktet som blir fremstilt gjennom presseknipene.

Presseduken deltar også i ferdigstillingen av overflaten på papirhanen. Dvs., pressedukene er konstruert til å ha glatte overflater og jevne, elastiske strukturer, slik at, under passering gjennom presseknipene, en glatt, merkefri overflate blir overført til papiret.

Kanskje mest viktig, pressedukene mottar store mengder av vann som trekkes ut av det våte papiret i presseknipene. For å fylle denne spesielle funksjonen må det faktisk være et rom (tomt volum) inne i duken hvor vannet kan gå, og duken må ha tilstrekkelig permeabilitet for vannet for hele sitt nyttige liv. Endelig må presseduken være i stand til å beholde vannet som mottas fra det våte papir etter at den kommer ut av presseknipen, slik at vannet ikke vil væte papiret igjen.

Nåværende presseduker blir produsert i en vid variasjon av former designet til å møte kravene til de papirmaskiner på hvilke de er installert for papirgradene som blir fremstilt. Generelt omfatter de en vevd baseduk i hvilken det er innsydd vatt av fint, ikke vevd fibermateriale. Basedukan kan være vevd av monofilament-, lagdelt monofilament-, flerfilament- eller lagdelt flerfilamentgarn, og kan være enkeltlags, flerlags eller laminert. Garnene blir typisk ekstrudert fra én av de syntetiske polymerresiner, så som polyamid og polyesterresiner, brukt for dette formål av folk med ordinære ferdigheter i papir-maskinbekledningsteknikken.

De vevde baseduker tar selv mange forskjellige former. For eksempel kan de være vevd endeløst eller flatt vevet og gjort til endeløs form med en vevd søm. Alternativt kan de produseres ved en prosess som er vanlig kjent som modifisert endeløs veving, hvor breddekantene av baseduken er utstyrt med sømsløyfer som bruker garnene i maskinretningen (MD). I denne prosessen vever MD-gamene kontinuerlig frem og tilbake mellom bredderetningskantene på duken, og vender tilbake ved hver kant og danner en sømsløyfe. En baseduk produsert på denne måten plasseres i endeløs form under installasjon på en papirmaskin, og av denne grunn blir kalt en på maskin sømbar duk. For å plassere en slik duk i endeløs form blir de to breddekantene brakt sammen, sømsløyfene på de to kantene blir sammenblandet med hverandre, og en sømpinne eller svingtapp føres gjennom passasjen som dannes ved de sammenblandede sømsløyfer.

Videre kan den vevde baseduk bli laminert ved å plassere en baseduk innenfor den endeløse sløyfen av en annen, og ved nålstikking av en fibervattstabel gjennom begge basedukene for å teste dem til hverandre. En eller begge de vevde basedukene kan være av den på maskinen sømbare type.

Dessuten kan en vevd baseduk fremstilles ved spiralvikling av en vevd dukstrimmel ifølge opplysningene i US 5 360 656.

Laminerte baseduker kan også produseres ved å påføre et topplaminatlag på en vevd baseduk av hvilken som helst av de ovennevnte typer ved bruk av den spiralfremstillingsteknikk som er beskrevet i US 5 360 656. Topplaminatlaget kan være en spiralviklet flatvevd dukstrimmel, en strimmel av termoplastmateriale, så som polyuretan, eller en strimmel av ikke vevd duk, så som den som er beskrevet i US 4 427 734. I hvert tilfelle er bredden av strimmelen meget mindre enn bredden av den vevde baseduk, og flere spiralviklinger av denne er nødvendig for fullstendig å dekke baseduken. En slik topplaminatstrimmel har tradisjonelt vært forut festet til hverandre i en lengde og bredde som er nødvendig for en presseduk av full størrelse. Dette fullbreddetopplaminatlag blir så festet til baseduken ved nålstikking av en fibervattstabel inn i og gjennom begge lagene for å danne en laminert baseduk. Til slutt blir vatten hovedanordningen for å låse topplaminatlaget til baseduken.

Den foreliggende oppfinnelse er en forbedring over festet av topplaminatlag til en baseduk, hvor topplaminatlaget omfatter minst én flerkomponentstrirnmel av materiale spiralpåført på baseduken, hvor én av komponentene er et varmeaktivert klebemiddel.

Den foreliggende oppfinnelse er følgelig en fremgangsmåte for å fremstille en presseduk for en papirmaskin, hvor et topplaminatlag er festet til en baseduk i en spiralfremstillingsprosess ved bruk av en varmeaktivert klebemiddelfilm.

Mer spesielt omfatter den foreliggende oppfinnelse det trinn å frembringe en baseduk for presseduken. Baseduken kan være hvilken som helst av de standardvarianter som er beskrevet ovenfor, og er i form av en endeløs sløyfe som har en indre overflate, en ytre overflate, første og andre laterale kanter og en dukbredde målt på tvers mellom de laterale kanter.

En flerkomponentstrimmel for å dekke den ytre overflate av baseduken i en lukket spiral er også frembrakt. Flerkomponentstrimmelen har en begynnelse, en første lateral kant, en annen lateral kant og en strimmelbredde målt på tvers. Strimmelbredden er generelt meget mindre enn dukbredden. Flerkomponentstrimmelen omfatter minst én strimmel av topplaminatlagmateriale og en varmeaktivert klebemiddelfilm forbundet med én side av strimmelen av topplaminatlagmateriale. Strimmelen av topplaminatlagmateriale kan for eksempel være en vevd duk, en ikke vevd duk eller en bane av termoplast-materiale så som polyuretan.

Den varmeaktiverte klebemiddelfilm blir brukt til å feste strimmelen av topplaminatlagmateriale til baseduken. For å starte festeprosessen blir begynnelsen på flerkomponentstrimmelen festet til den ytre overflate av baseduken ved et punkt på den første laterale kant av denne ved bruk av varme og trykk. Siden av strimmelen av topplaminatlagmaterialet som har den varmeaktiverte klebemiddelfilm vender mot baseduken under denne prosessen. Flerkomponentstrimmelen er orientert i en liten vinkel i forhold til den første laterale kant, slik at den kan være spiralformet over på baseduken for fullstendig å dekke den i en lukket spiral.

Med fortsettelse fra begynnelsen på flerkomponentstrimmelen, blir den siden av strimmelen av topplaminatlaget som har den varmeaktiverte klebemiddelfilm festet til den ytre overflate av baseduken i en lukket spiral som har et antall viklinger ved bruk av varme og trykk, hvor den første laterale kant av viklingen av flerkomponentstrimmelen som blir festet ligger an mot den andre laterale kant av viklingen av flerkomponentstrimmelen som tidligere er festet til den ytre overflate, til den ytre overflate av baseduken er fullstendig dekket av strimmelen i en lukket spiral. Flerkomponentstrimmelen blir så kappet ved et punkt på den andre laterale kant av baseduken.

Foreliggende oppfinnelse er definert med de i kravene angitte trekk.

Den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives i mer detalj, med henvisning til tegningen hvor figur 1 viser et grunnriss av et apparat som kan brukes til å praktisere den foreliggende oppfinnelse for å fremstille en presseduk for en papirmaskin, figur 2 viser et sideriss av knipen som utformes av den oppvarmede rull og trykkrull av apparatet, figur 3A viser et skjematisk tverrsnittsriss av en flerkomponentstrimmel som brukes til å praktisere den foreliggende oppfinnelse, figurene 3B og 3C viser skjematiske tverrsnittsriss av to alternative utførelser av flerkomponentstrimmelen, figur 4 viser et grunnriss av den del av en alternativ utførelse av apparatet, som brukes til å praktisere den foreliggende oppfinnelse og som omfatter en kryssende modul, og figur 5 viser et sideriss av den del av den alternative utførelse på apparatet som er vist på figur 4.

Det henvises nå til figurene, hvor figur 1 er et grunnriss av et apparat 10 som kan brukes til å praktisere den foreliggende oppfinnelse. Apparatet 10 omfatter en første prosessrull 12 og en annen prosessrull 14, hver av hvilke er roterbar rundt sin lengdeakse. Den første prosessrull 12 og den andre prosessrull 14 er parallelle med hverandre, og kan beveges og settes i hvilken som helst antall faste avstander fra hverandre. Den første prosessrull 12 kan være en oppvarmet rull. Apparatet 10 kan være en tørrer eller en varmeherdende anordning med en oppvarmet rull, eller kan være en del av en nålvev.

Fremstillingsprosessen begynner ved å montere en baseduk 20 for en presseduk rundt første og andre prosessruller 12, 14. Baseduken 20 er i form av en endeløs sløyfe som har en indre overflate, som ikke er synlig på figuren, en ytre overflate 22, en første lateral kant 24 og en annen lateral kant 26. Bredden W av baseduken 20 er målt på tvers over den mellom den første og de andre laterale kanter 24, 26. Man vil observere at den første og andre prosessrull 12, 14 er innenfor den endeløse sløyfe utformet ved baseduken 20. Så snart baseduken er slik montert, blir de første og andre prosessruller 12, 14 beveget fra hverandre og satt i en fast posisjon, slik at baseduken 20 kan plasseres under strekk.

Man skal forstå at før den monteres rundt første og andre prosessruller 12, 14, kan baseduken 20 snus med innsiden ut for å plassere den overflaten som er ment å være innsiden når presseduken blir fremstilt, er på papirmaskinen på utsiden for prosessen ifølge den foreliggende oppfinnelse. I denne sammenheng er uttrykkene "indre overflate" og "ytre overflate" ment å betegne overflatene på baseduken 20 når den er plassert rundt første og andre prosessruller 12 og 14, og ikke nødvendigvis når baseduken 20 er på en papirmaskin.

En trykkrull 16 er også inkludert i apparatet 10 hvor den tilstøter og danner en presseknip 18 med en første prosessrull 12. Knipen 18 kan lettere ses på figur 2 som er et sideriss av den første prosessrull 12 og trykkrullen 16. Sistnevnte er slik plassert at den presser baseduken 20 mot den første prosessrull 12, som man vil huske kan være en oppvarmet rull.

En flerkomponentstrimmel 30 er anordnet for å dekke den ytre overflate 22 av baseduken 20 i en lukket spiral. Flerkomponentstrimmelen 30 har en begynnelse 32, en første lateral kant 34 og en annen lateral kant 36. Bredden W av flerkomponent-strimmelen 30 er målt på tvers av denne mellom den første og den andre laterale kant 34, 36 og er mindre enn bredden W av baseduken 20.

Som vist på figur 3A, som viser et skjematisk tverrsnitt av en flerkomponentstrimmel som brukes i praktisering av den foreliggende oppfinnelse, hvor flerkomponent-strimmelen 30 omfatter en strimmel 40 av topplaminatlagsmateriale og en varmeaktivert klebemiddelfilm forbundet med én side av strimmelen 40 av topplaminatlagmaterialet. Det vil si at flerkomponentstrimmelen 30 omfatter en strimmel av vevd duk 44 forbundet med et varmeaktivert klebemiddel

42. Figurene 3B og 3C er tverrsnittsriss av to alternative utførelser av flerkomponentstrimmelen. På figur 3B omfatter flerkomponent-strimmelen 50 en strimmel av ikke vevd duk 52 forbundet med den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42, og på figur C omfatter flerkomponentstrimmelen 60 en strimmel av termoplastisk materiale 62, så som av polyuretan, forbundet med en varmeaktivert klebemiddelfilm 42. Ikke vevd duk kan fås fra Naltex. Strimmelen av termoplastisk materiale 62 og den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 er fortrinnsvis utstyrt med åpninger til å lette passering av vann gjennom den. Åpningene kan være utført under nålstikking av en fibervattstabel inn i og gjennom flerkomponentstrimlene 30, 50, 60 etter at de er festet på baseduken 20. Alternativt kan åpningene utføres før festing av flerkomponentstrimlene 30, 50, 60 til baseduken 20. I et slikt tilfelle kan de individuelle åpninger 46, 64 være av hvilken som helst geometrisk form, så som sirkelrund, elliptisk, firkantet, rektangulært, diamantformet osv., og kan anordnes gjennom den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 eller flerkomponentstrimmelen 60 i hvilket som helst mønster som passer for bruken av presseduken. Hvor den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 er festet til et porøst lag, så som den vevde duk 44 vist på figur 3A eller den ikke vevde duk 52 vist på figur 3B, kan den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 være utstyrt med åpninger før den festes til denne. På den annen side, hvor den varmeaktiverte klebemiddelfilm 52 er festet til en strimmel 62 av termoplastmateriale som er vist på figur 3C, kan åpningene lages etter at de er festet til hverandre og før de festes til baseduken 20. Den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 og strimmelen 62, kan utformes til én strimmel ved samekstrusjon, og den samekstruderte flerkomponentstrimmel 60 kan utstyres med åpninger før den festes tii baseduken 20.

Det henvises igjen til figurene 1 og 2. Flerkomponentstrimmelen 30, så vel som flerkomponentstrimlene 50, 60 kan dispenseres fra en forsyningsrull 38. Begynnelsen 32 på flerkomponentstrimmelen 30 er festet til et punkt 48 på den første laterale kant 24 av standard baseduk 20. Mer presist, den andre laterale kant 36 ved begynnelsen 32 av flerkomponentstrimmelen 30 er festet til et punkt 48 med den varmeaktiverte klebe-middelfilm 42 i kontakt med den ytre overflate 22 av baseduken 20. Varme og trykk, frembrakt ved den første prosessrull 12 og trykkrullen 16 ved knipen 18, kan brukes til å frembringe festet.

Den første prosessrull 12 og den andre prosessrull 14 blir rotert i samme retning under fremstillingsprosessen, mens flerkomponentstrimmelen 30 blir matet fra en tilførselsrull 38 for fullstendig å dekke den ytre overflate 22 av baseduken 20 i en lukket spiral. Varme og trykk, frembrakt ved den første prosessrull 12 og trykkrullen 16 ved knipen 18, fester flerkomponentstrimmelen 30 til den ytre overflate 22. Den første laterale kant 34 av hver vikling av flerkomponentstrimmelen 30 som blir festet, ligger an mot den andre laterale kant 36 av den vikling av strimmelen 30 som tidligere er festet til den ytre overflate 22, til den ytre overflate 22 av standardbaseduken 20 er helt dekket av strimmelen 30 i en lukket spiral.

Som et alternativ til, eller i tillegg til bruken av en oppvarmet første prosessrull 12, kan varm luft bli rettet inn i knipen 18 mellom baseduken 20 og flerkomponent-strimmelen 30 for å myke opp den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 før den passerer gjennom knipen 18. Den infrarøde varmeenhet rettet mot flerkomponentstrimmelen 20 ved et punkt før den entrer knipen 18 kunne brukes til å oppnå det samme resultat. Alternativt kan trykkrullen 16 være en oppvarmet rull.

Som et videre alternativ kan varmekilden, så som varm luft eller infrarød varmeenhet, være inkludert i en modul som krysser langs den første prosessrull 12 med førselsrullen 38 mens flerkomponentstrimmelen 30 blir dispensert fra den, istedenfor å varme opp kontinuerlig over hele bredden av baseduken 20 for hele laminerings-prosessen. En slik krysningsmodul kunne omfatte en trykkrull for bruk istedenfor fullbreddetrykkrullen 16.

Mer spesielt, figur 4 er et grunnriss av en alternativ utførelse av apparatet 10. Istedenfor fullbreddetrykkrull 16 har en kryssende modul 70, som omfatter tilførselsrull 38, en trykkrull 72 med noe større bredde enn flerkomponentstrimmelen 30. En varme-kilde 74, så som en kilde for varm luft eller infrarød stråling, blir også båret på den kryssende modul 70 og varmer flerkomponentstrimmelen 30 før den entrer knipen 18. Figur 5 er et sideriss av apparatet 10 som vist på figur 4, og viser den kryssende modul 70 og dens komponenter klarere.

Når hele den ytre overflate 22 av baseduken 20 er helt dekket av flerkomponentstrimmelen 30, blir strimmelen 30 kappet ved et punkt på den andre laterale kant 26 av baseduken 20. Fordi flerkomponentstrimmelen 30 er spiralplassert på den ytre overflate 22 av baseduken 20, vil deler av den strekke seg lateralt utenfor de første og andre laterale kanter 24 og 26 av baseduken 20. Disse delene kan trimmes langs de første og andre laterale kanter 24, 26 ved avslutningen av fremstillingsprosessen.

Til slutt kan en fibervattstabel nålstikkes inn i og gjennom topplaminatlaget utformet ved flerkomponentstrimmelen 30 for fast og permanent å feste den til baseduken 20. Fibervattstabelen blir ved dette punkt hovedmidlet som forbinder topplaminatlaget med baseduken 20. En fibervattstabel kan også festes til den andre siden (den indre overflate) av baseduken 20.

Etter at fibervattstabelen er stukket inn i én eller begge sider av baseduken 20, kan den presseduk som nå er oppnådd, omfattende baseduken 20, topplaminatlaget utformet ved flerkomponentstrimmelen 30 og fibervattstabelen igjen bli utsatt for varme, hvilket ville reaktivere den varmeaktiverte klebemiddelfilm 42 å forbedre forbindelsen av baseduken 20, topplaminatlaget utformet av flerkomponentstrimmelen 30 og fibervattstabelen sammen.

Til slutt kan presseduken således fremstilt snus med innsiden ut etter fjerning fra den første og den andre prosessrull 12, 14, for å plassere den overflaten som har topplaminatlaget utformet ved flerkomponentstrimmelen 30 festet til den på innsiden av presseduken for bruk på en papirmaskin.

Modifikasjoner til det ovenstående ville være åpenbare for fagfolk i teknikken, men ville ikke bringe oppfinnelsen således modifisert utenfor omfanget av kravene.

Den foreliggende oppfinnelse eliminerer problemet med å matche lengden av topplaminatlaget til lengden av baseduken. Fordi topplaminatlaget er spiralpåført baseduken, vil dets lengde matche lengden av baseduken. Dessuten vil i høy grad fremstillingen av laminerte trykkduker ifølge den foreliggende oppfinnelse lette fremstillingen, siden strimmelen av topplaminatlagsmaterialet kan lages i mengder på forhånd av det aktuelle behov. Videre tillater bruken av varmeaktivert klebemiddelfilm bruken av topplaminatlagmaterialer som ellers ville være vanskelig å bruke. Endelig holder den varmeaktiverte klebemiddelfilm topplaminatlaget i korrekt posisjon og hindrer det fra å migrere under nålstikking.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en presseduk for en papirmaskin, omfattende å anordne en baseduk for presseduken, hvor baseduken er i form av en endeløs sløyfe, hvor den endeløse sløyfe har en indre overflate, en ytre overflate, første og andre laterale kanter og en dukbredde målt på tvers mellom de laterale kanter, karakterisert ved å anordne en flerkomponentstrimmel for å dekke den ytre overflate av baseduken i en lukket spiral, hvor strimmelen har en begynnelse, en første laterale kant og en annen laterale kant, en strimmelbredde målt på tvers av den, hvor strimmelbredden er mindre enn dukbredden, hvor strimmelen har minst én strimmel av topp-laminatlagmaterialet og en varmeaktivert klebemiddelfilm forbundet med én side av strimmelen av topplaminatlagmaterialet, å feste siden av strimmelen av topplaminaflagmaterialet som har den varmeaktiverte klebemiddelfilmen ved begynnelsen av flerkomponent-strimmelen til den ytre overflate av baseduken ved et punkt på den første laterale kant av baseduken ved bruk av varme og trykk, å fortsette fra begynnelsen av flerkomponentstrimmelen, å feste siden av strimmelen av topplaminatlagmaterialet som har den varmeaktiverte klebemiddelfilm til den ytre overflate av baseduken i en lukket spiral som flere viklinger ved bruk av varme og trykk, hvor den første laterale kant av en vikling av flerkomponentstrimmelen som blir festet på den ytre overflate ligger an mot den andre laterale kant av en vikling av flerkomponentstrimmelen tidligere festet på den ytre overflate, til den ytre overflate av baseduken er helt dekket av flerkomponentstrimmelen i en lukket spiral, og å kappe flerkomponentstrimmelen ved et punkt på den andre laterale kant av baseduken, slik at flerkomponentstrimmelen danner et topplaminatlag på baseduken.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen av topplaminatlagmateriale er en vevd duk.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen av topplaminatlagmateriale er en ikke vevd duk.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strimmelen av topplaminatlag er en strimmel av termoplastisk materiale.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det termoplastiske materiale er av polyuretan.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved å lage åpninger i strimmelen av termoplastisk materiale.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den varmeaktiverte klebemiddelfilmen har åpninger.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å nålstikke en fibervattstabel inn i topplaminatlaget utformet ved flerkomponentstrimmelen etter å ha festet strimmelen til baseduken.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved etter at baseduken er fullstendig dekket av flerkomponentstrimmelen i en lukket spiral for å danne topplaminatlaget, å trimme flerkomponentstrimmelen langs første og andre laterale kanter av baseduken.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved å frembringe første og andre prosessrull, hvor første og andre prosessruller er roterhare rundt sine respektive akser og aksene er parallelle med hverandre, å montere baseduken rundt de første og andre prosessruller, slik at de første og andre prosessruller dermed blir innenfor den endeløse sløyfen av baseduken, å skille de første og andre prosessruller fra hverandre til faste posisjoner, slik at baseduken dermed blir satt under strekk, å frembringe en trykkrull, hvor trykkrullen danner en knip ved den første prosessrull og presser baseduken mot den første prosessrullen, å rotere de første og andre prosessruller i en felles retning, å varme opp flerkomponentstrimmelen for å aktivere den varmeaktiverte klebemiddelfilm, å mate begynnelsen på flerkomponentstrimmelen inn i knipen ved den første laterale kant av baseduken, for dermed å feste topplaminatlaget ved begynnelsen av strimmelen til den ytre overflate av baseduken ved et punkt på den første laterale kant av denne, å fortsette å rotere den første og andre prosessrulle i samme retning i samme retning og samtidig mate flerkomponentstrimmelen inn i knipen, for dermed å feste topplaminatlaget til den ytre overflate av baseduken i en lukket spiral, til den andre overflate av baseduken er fullt dekket av strimmelen i en lukket spiral.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved å dispensere flerkomponentstrimmelen fra en tilførselsrull.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved å vende baseduken med innsiden ut før montering av baseduken rundt de første og andre prosessruller.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved å fjerne baseduken fra de første og andre prosessruller etter at den ytre overflate er fullt dekket av flerkomponentstrimmelen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved å snu baseduken med innsiden ut for å plassere topplaminatlaget utformet ved flerkomponentstrimmelen på innsiden.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved i oppvarmingstrinnet å bruke en oppvarmet første prosessrull.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved i oppvarmingstrinnet å bruke en oppvarmet trykkrull.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved i oppvarmingstrinnet å rette en varmluftstrøm inn i knipen mellom flerkomponentstrimmelen og baseduken.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved i oppvarmingstrinnet å bruke en infrarød varmeenhet for å varme opp den varmeaktiverte klebemiddelfilm i flerkomponent-strimmelen før flerkomponentfilmen entrer knipen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at trykkrullen strekker seg i det minste over dukens bredde.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at trykkrullen er kortere enn dukens bredde.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved å oppvarme duken og topplaminatet som er utformet av multikomponentstrimmelen etter nålsetting av fibervattstabelen for å reaktivere den varmeaktiverte klebemiddelfilm og videre å forbinde fibervattstabelen, topplaminatlaget og baseduken med hverandre.