NO315253B1 - Kontinuerlig koker for organiske materialer, for eksempel fisk - Google Patents

Abstract

Et kontinuerlig kokeapparat (1) for organiske materialer, f. eks. fisk eller avfall fra slaktehus,. hvilket kokeapparat (1) omfatter i det minste én ringformet kokesone (15) med en inntaksåpning (13) for råmaterialet og en utløpsåpning (4) for det varmebehandlede råmateriale. Den ringformede kakesone (15) er definert av sirkulære, konsentriske varmeplater (5) som hver er dannet av sirkulære, konsentriske deler (6, 7) mellom hvilke et varmemedium blir ført inn (8). I kokesonen (15) er det anordnet et antall fremmatingselement (10) med selvjusterende skraper (16) som ligger an mot varmeflater (6) og deler kokesonen. (15) inn i undersoner.

Description

KONTINUERLIG KOKER FOR ORGANISKE MATERIALER, F.EKS.

FISK

Oppfinnelsen vedrører et kontinuerlig kokeapparat av det slag som er omtalt i innledningen i krav 1.

Slikt kontinuerlig kokeapparat er kjent i ulike oppbyg-ninger og er anordnet for varmebehandling, koagulering eller koking av rå organiske materialer, f.eks. rå fisk eller avfall fra slaktehus og lignende, hvilke blir kokt før videre behandling i fremstillingen jav for-skjellige produkter slik som fiskeolje, fiskemel, kjøtt-og-ben-mel, blodmel osv.

Et alminnelig kjent apparat, for eksempel søkerens egen "Continuous Indirect Boiler" ("kontinuerlig indirekte koker") består av en horisontaltliggende skruetranspor-tør omgitt av en mantel, hvor både mantelen og skrue-transportøren er oppvarmet med damp. Når det er ønske-lig med stor kapasitet, blir apparat av dette slag meget omfangsrike. For eksempel vil et kokeapparat med en kapasitet på 27 tonn fisk pr. time ha en lengde på omtrent 14 m, en høyde på omtrent 1,8 ra, en bredde på omtrent 1,5 m og en vekt på omtrent 16 tonn. For å drive skruetransportøren kreves en ganske stor elektromotor med et kraftforbruk på omtrent 11 kW. Apparat av dette slag er omfangsrike, men den største ulempen er imidlertid at råmaterialet har en stor tendens til å legge igjen rester på de innvendige varmeflater på grunn av fastbrenningen av det organiske materiale. Under drift blir det igjen betydelige avsetninger både på mantelen og skruetransportøren. Slike avsetninger er høyst uønsket av den grunn at kapasiteten blir drastisk redusert. Vanligvis blir avsetningene fjernet i forbindelse med stans av apparatet og påfølgende rengjøring ved bløting med lut eller lignende og/eller høytrykks-spyling, det vil si fremgangsmåter som er uhyre tidkre-vende, og som reduserer apparatets totale kapasitet av den grunn at slik rengjøring tar lang tid og må utføres med relativt hyppige intervaller. I den hensikt å ut-vide driftstiden mellom rengjøring, er det kjent å be-nytte en direkte injeksjon av damp inn i kokesonen under drift. Det er imidlertid en stor ulempe at råmaterialet fortynnes og blandes med den kondenserende damp, hvilket fører til at det må benyttes ekstra energi og ressurser for å fjerne kondensatet.

Anvendelse av en koker med skruetransportør resulterer ofte i en ujevn koking av råmaterialet ved at råmaterialet ikke blir omrørt mens det blir fremmatet, men bare blir skjøvet forover av skruegjengen, og blir kokt eller varmebehandlet ved at varmen trenger inn i råmaterialet fra begge sider. Hvis det skal sikres at alt råmateriale er blitt ordentlig kokt eller varmebehandlet som ønsket, krever dette følgelig en lang tid i et slikt kokeapparat. Samtidig vil en del av råmaterialet bli for mye kokt.

Norsk utlegningsskrift nr. 134,727 beskriver en verti-kaltstilt, rørformet koker for varmebehandling av pro-teinholdig fiskemateriale hvor produktmassen blir oppvarmet med varmeplater for damp og ved å føre inn damp direkte og imot strømmen av produktmassen. Sistnevnte koker har den store ulempe at produktmassen blir for-tynnet av kondensat som må fjernes etterpå i en energikrevende prosess. Kokeren har kombinerte skraper og røremiddel som løfter produktmassen langs kokerens vegg mot transportretningen og derved mot tyngdekraften, og dette er meget energikrevende. Kokeren er avstengt fra omgivelsene, og råmaterialet blir ført inn gjennom en skruetransportør. Råmaterialet må følgelig pulveriseres før det føres inn. Kokeren forbruker således en for-holdsvis stor energimengde for å sikre omrøring og at kokerens vegg blir skrapet ren. Det vil dessuten med mellomrom være nødvendig å rengjøre det store antall gjengede røremiddel og de stasjonære dampinnføringsdy-ser osv., hvilket krever at kokeren stanses og tømmes med mellomrom.

Selskapet Alfa-Laval har laget en annen type vertikal koker under betegnelsen "Contherm" for koking av fiske-masse, hakket og pulverisert avfall fra slaktehus osv. For å unngå innbrenning i varmeflåtene som består av en dampoppvarmet mantel, har kokekammeret innvendige skraper for kontinuerlig rengjøring. Kokeren krever at råmaterialet pulveriseres, og den forbruker også en stor mengde energi som følge av skrapene. Kokeren er lukket og under trykk når materialet mates forover ved hjelp av trykkdifferansen mellom et inntak i bunnen og et uttak i toppen, det vil si motsatt av tyngdekraften. For eksempel krever en koker med en kapasitet på bare 1,1 tonn pulverisert råmateriale pr. time en drivmotor på 7,5 kw for skrapene.

Ved å utforme et kontinuerlig kokeapparat ifølge oppfinnelsen som omtalt og karakterisert i krav 1, oppnås en rekke fordeler som ikke kan oppnås med apparat av den kjente type.

Det er en viktig fordel at apparatet blir selvrensende og således kan bli kjørt i kontinuerlig drift i mye større grad enn de kjente apparattyper. Sammenlignet med de kjente apparat er det således oppnådd en koker med større kapasitet ved at varmeflaten holdes ren, og tilbakevendende rengjøringsrutiner unngås.

Ved å gjøre kokesonen i det vesentlige sirkulær og ringformet, kan apparatet være mye mer kompakt, hvilket betyr at det kan isoleres mot varmetap til omgivelsene på en enklere og mindre kostbar måte. Den nye arbeids-måte innebærer også at man kan anvende en mindre drivmotor, og følgelig har man mindre strømbehov for å mate råmaterialet frem gjennom kokesonen fra inntak til uttak. Den konsentriske konstruksjon av hoveddelene, det vil si særlig varmeflåtene osv., gir også reduserte an-leggskostnader. Det er dessuten mulig å fremskaffe en ensartet og relativt stor klaring i kokesonen hele veien fra inntaket til uttaket, slik at råmaterialene bare behøver en liten grad av pulverisering før de blir ført inn i kokeapparatet. Kt apparat ifølge oppfinnelsen og med en kapasitet på 27 tonn fisk pr. time vil ha en høyde på omtrent 1,5 m, en diameter på omtrent 3 m, og vil bare kreve en drivmotor med en effekt på omtrent 5

- 6 kW.

Ved å utforme kokeapparatet ifølge oppfinnelsen som omtalt og karakterisert i krav 2, oppnås store fordeler ved produksjonen av apparatet fra et produksjonsteknisk synspunkt, og varmeflåtene osv. kan skiftes ut når de er slitt eller skadet, hvilket er nesten umulig med ap-paratene av kjente typer.

Kokeapparatet ifølge oppfinnelsen kan være oppbygd som omtalt og karakterisert i krav 3, hvorved det er frem-skaffet muligheten til å gradere oppvarmingen og dermed redusere temperaturforskjellen mellom varmeflåtene og råmaterialet og således videre redusere faren for innbrenning og avleiring.

Ved å utforme kokeapparatet ifølge oppfinnelsen som omtalt og karakterisert i krav 4, kan varmeflåtene skra-pes helt rene under den kontinuerlige drift, slik at apparatet er selvrensende og ikke behøver stanses for rengjøring med mellomrom.

Kokeapparatet ifølge oppfinnelsen kan være oppbygd som omtalt og karakterisert i krav 5. Muligheten er således tilveiebrakt for å utforme kokere med ulike kapasiteter ved å øke antallet kokesoner i samme apparat. Dessuten kan apparatets kapasitet økes ved å legge til en ytterligere kokesone med større diameter rundt apparatets kokesoner, hvilket betyr at et allerede anskaffet kokeapparat av denne type kan forbedres eller oppgraderes til større kapasitet senere. I tillegg blir varmetapet til omgivelsene ytterligere redusert ved at bare de al-ler ytterste varmeflater kan stråle ut varme til omgivelsene.

Ved å utforme kokeapparatet ifølge oppfinnelsen som omtalt og karakterisert i krav 6, blir skrapene støttet slik at de forblir vertikale og opprettholder en tetning mot varmeflåtene, selv når apparatet drives ved full kapasitet.

Drivverket for kokeapparatet ifølge oppfinnelsen kan for eksempel være oppbygd som omtalt og karakterisert i krav 7. Det horisontalt roterende drivelement kan bli drevet av en elektromotor via et reduksjonsgir, hvilket gir en ensartet og jevn fremmating med et veldefinert tidsrom for råmaterialet i kokesonen. Ved regulering av elektromotoren, f.eks. ved frekvensregulering av moto-rens strømtilførsel, kan rotasjonshastigheten reguleres og dermed det tidsrom som råmaterialet befinner seg i kokesonen.

Ved å utforme skrapene ifølge oppfinnelsen som omtalt og karakterisert i krav 8, blir disse gjort selvrensende med hensyn til deres kontakttrykk mot varmeflåtene. Følgelig er det ikke nødvendig å fremskaffe spesielle mekanismer eller lignende for å fremskaffe kontakttrykket.

Ved å forspenne skrapene i kokeapparatet som omtalt og karakterisert i krav 9, sikres det at disse alltid blir presset mot varmeflaten på en tettende måte. Skrapene er allerede presset mot varmeflaten som et resultat av trykket fra råmaterialet som ligger foran, men en ytterligere fjærbelastning på hver skrape sikrer at tet-ningen opprettholdes, selv ved tømningsuttaket hvor trykket fra råmaterialet selvfølgelig forsvinner.

Skrapene i kokeapparatet ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis oppbygd som omtalt og karakterisert i krav 10. Dette tilveiebringer muligheten for å skifte ut skrapene ved slitasje, men gir også en god mulighet til å bytte disse ut med skraper av en annen form. Skrapenes funksjon er nemlig at de skal bevirke en viss om-røring i råmaterialet, og dette kan oppnås ved en egnet utforming av skrapene, avhengig av typen råmaterialer osv. som skal varmebehandles eller kokes.

Ved å utforme kokeapparatet ifølge oppfinnelsen som omtalt og karakterisert i krav 11, oppnås det en robust

og stiv konstruksjon med ensartet fremmating av råmaterialene, og hvor det med et passende antall tversgående fremmatingsarmer er mulig å dele kokesonen inn i et egnet antall undersoner.

Endelig kan kokeapparatet ifølge oppfinnelsen utformes som omtalt og karakterisert i krav 12. Det oppnås dermed at de enkelte undersoner er atskilt fra hverandre, slik at det unngås at ukokte råmaterialer kan slippe ut i området rundt tømningsåpningen. Det er dessuten frem-skaffet den mulighet å kunne koke råmaterialer, f.eks. fisk, i reduserte mengder, uten at det må gjøres end-ringer på apparatet.

Uten problem og uten forandringer av konstruksjonen vil apparatet ifølge oppfinnelsen være i stand til å kunne drives med en redusert mengde råmateriale helt ned til 25 % av den maksimale produksjon. Dette er en meget stor fordel, og ingen av de kjente typer kokeapparat er i stand til å drives med en råmaterialmengde redusert i denne grad. Når kokeapparatet omfatter mange kokesoner, kan det drives med en enda mindre produksjon ved å stenge av én eller flere soner. Dessuten kan apparatet reguleres ved å justere drivmotorens hastighet og/eller regulering av koketemperaturen.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 er en prinsipptegning som viser et apparat iføl-ge oppfinnelsen og dets funksjon i en utførelse med én ringformet kokesone, Fig. 2 viser en andre utførelse av apparatet ifølge oppfinnelsen, sett ovenfra, og hvor apparatet har seks ringformede kokesoner, Fig. 3 viser et vertikalplansnitt gjennom et apparat ifølge oppfinnelsen og med to ringformede kokesoner, og Fig. 4 viser i prinsippet og i større målestokk hvordan fremmatingselementet med skrapene er anordnet, og hvordan det virker.

På tegningenes fig. l som er en prins ipptegning, er et apparat 1 vist i sin grunnform, det vil si med én ringformet kokesone 15.

Den ringformede kokesone 15 er utformet ved at den er definert av to sylindriske, ringformede varmeplater 5 med vertikale vegger. Hver varmeplate 5 består, som vist på tegningen, av rørformede eller sylindriske pla-teelement 6, 7, hvor veggene 6, som er innbyrdes mot-stående, omfatter en varmeflate, og de ringformede vegger 7, som vender fra hverandre, utgjør yttervegger i varmeplatene 5. Til mellomrommet mellom veggene 6, 7 blir det tilført damp eller annet oppvarmingsmedium via et inntaksrør 8, og kondensert eller avkjølt oppvarmingsmedium blir tatt ut gjennom røret 9. Siden fig. 1 bare er en prinsipptegning, er selve røropplegget ikke vist. Varmeplatene 5 er forsynt med innbyrdes mot-stående ringformede varmeflater 6, idet nevnte varmeflater 6 definerer en ringformet kokesone 15 som nederst er avgrenset av en bunn 21, og som i prinsippet er åpen øverst, men naturligvis tildekket, hvilket for-klares senere under henvisning til fig. 3, Varmeplatenes 5 utadvendte sider vil i praksis naturligvis være isolert for å redusere varmetap til omgivelsene. Det faktum at kokesonen er åpen øverst har stor praktisk betydning for ettersyn, rengjøring, vedlikehold osv.

Råmaterialer, f.eks. fisk, blir matet til den ringformede varmesone 15 via et tilførselsrør 2 som har et utløp 13 anbrakt over kokesonen 15.

Varmebehandlet eller kokt råmateriale, f.eks. kokt fisk, blir ført ut gjennom et uttaksrør 3 som er koplet til en tømningsåpning 4 i bunnen 21.

Den ringformede kokesone 15 er delt inn i et antall undersoner ved en rekke radiale fremmatingselement 10 anordnet i den ringformede kokesone. Hvert fremmatingselement 10 bæres av et bæreelement, for eksempel en vertikal bjelke 17, som står i fast inngrep med en roterende fremmatingsmekanisme 11 som omfatter en rekke fremmatingsarmer 18 som blir drevet rundt i pilens 20 retning av en motor (ikke vist). I eksemplet vist på fig. 1 er det fire tverrbjelker som gir anledning til åtte fremmatingsarmer 18, hvor det på hver av disse er koplet et vertikalt anordnet bæreelement med fremmatingselement 10 i form av skraper 16, hvilke vil bli forklart senere. For tydelighetens skyld viser tegningen bare ett fremmatingselement med et sett skraper 16, men det vil være klart ut fra ovenstående at i praksis vil det viste utførelseseksempel ha åtte fremmatingselement med skraper, slik at kokesonen 15 er delt inn i åtte undersoner.

Ut fra ovenstående vil det være klart at råmaterialet vil bli fremmatet via inntaksrøret 2 til en undersone som er avstengt fra resten av sonen 15 av to fremmatingselement 10, og at råmaterialet vil forbli i denne undersone under dets roterende transport til den an-gjeldende undersone når utløpsåpningen 4, fra hvilken råmaterialet vil strømme ut gjennom uttaksrøret 3 for videre behandling. Under råmaterialets passasje rundt den ringformede kokesone blir det kokt eller varmebehandlet, mens det blir fremmatet av fremmatingselementene 14, og mens det i en viss utstrekning blir omrørt på grunn av skrapenes 16 form, hvilket vil bli forklart senere.

Kokemekanismen 11 roteres, og alltid i samme retning, om en vertikal akse i fremmatingsretningen 20 og blir drevet av en ikke vist elektromotor og gir som reduserer antallet omdreininger, slik at syklustiden for en fullstendig omdreining av fremmatingsmekanismen 11 vil være i området 3-6 minutt. Derfor må fremmatingselementet 10 være tettet mot veggen av kokesonen 15, slik at råmaterialet ikke kan fremmates direkte fra inntaks-røret 2 til uttaksrøret 3, men blir tvunget til å transporteres rundt under varmebehandling.

Varmeplatene 5 kan være inndelt i mange soner av de-lingsplater 14. På fig. 1 er det vist hvordan den ytre varmeplate 5 er delt inn i to soner, det vil si sonen A og sonen B. Dette tilveiebringer muligheten for å kunne arbeide med ulike temperaturer i varmeplatene 5 i de ulike soner A, B, slik at temperaturforskjellen mellom varmeplatens varmeflate 6 og råmaterialet ikke blir altfor stor, idet faren for innbrenning derved reduse-res. Damptemperaturen og dermed damptrykket i sone B vil fortrinnsvis være høyere enn i sone A.

På fig. 2 er det vist et kontinuerlig kokeapparat iføl-ge oppfinnelsen sett ovenfra og med seks ringformede kokesoner anordnet konsentrisk rundt hverandre og på en slik måte at varmeplatene 5 mellom kokesoner avgir varme til to tilstøtende soner. Dette fremskaffer et mer kompakt apparat, og to tilstøtende soner 15 kan oppvar-mes av samme varmeplate 5. Fig. 2 viser inntak 2, 13 og uttak 3, 4, og det fremgår tydelig at det alltid vil være i det minste ett sett fremmatingselement 10 med skraper mellom inntaket 13 og utløpsåpningen 4. Det skal bemerkes at referansenumrene på fig. 2 angir de samme deler som på fig. 1.

Det kan ses av fig. 2 at det er mulig å bygge opp et kontinuerlig kokeapparat ifølge oppfinnelsen av nesten hvilken som helst størrelse ved å øke eller redusere antallet ringformede kokesoner. Dette gjør det også mulig å forbedre allerede installerte kokere, eller gir mulighet til å drive et kokeapparat med sterkt redusert kapasitet, idet noen av kokesonene 15 kan stenges helt av. Dessuten kan kokerens kapasitet reguleres ved å va-riere fyllehøyden i apparatet.

På fig. 3 ses et vertikalplansnitt gjennom et apparat ifølge oppfinnelsen med to ringformede kokesoner i større målestokk og mer detaljert. De to kokesoner omfatter således tre varmeplater 5, hvor den nærmest sen-trum er anordnet for oppvarming med to varmeflater 6, og hvor hver av de ytre varmeplater 5 er anordnet med en innadvendt varmeflate 6 og en kammervegg 7 som vender utover.

Fig. 3 viser også hvordan de ringformede kokesoner kan avstenges øverst for å redusere skjemmende lukt, av-dampning osv., og også hvordan utadvendte flater kan dekkes med isolasjonsmateriale 22 for reduksjon av varmetap til omgivelsene og unødvendig oppvarming av pro-duksjonslokaler osv.

På fig. 3 ses fremmatingsmekanismens 11 utoverragende ende som bærer to vertikale bæreelement 17 i form av vertikale bjelker som bærer skrapeelementene 16, hvilke vil bli forklart senere under henvisning til fig. 4. Nederst er kokesonene 15 lukket av bunnen 21. Denne er en tykk, ringformet plate av massivt stål, inn i hvilken det er skrudd ringformede sokkelstykker 26 for mon-tering av varmeplatenes 5 ringformede vegger 6, 7. De vertikale bjelker 17 er nederst utstyrt med et tverr-element 25 som sikrer at bjelkene 17 holder seg sen-tralt i kokesonen 15, selv når de blir utsatt for store mekaniske belastninger.

Fig. 4 viser i prinsippet, i større målestokk og sett ovenfra hvordan fremmatingsmekanismen 11 er utformet, og hvordan den via en kopling 23 eller lignende er festet og bæres i sin vertikale utstrekning av den vertikale bjelke 17 som er solid festet til fremmatingsarmen 18.

Fremmatingsmekanismen 11 blir drevet i retningen 20. Fremmatingsmekanismen 11 omfatter en midtre del 24 som består av et svingbart ledd eller lignende, slik at fremmatingsmekanismens skraper eller blad 16 kan dreie eller svinge innenfor et begrenset område som vist med dobbeltpilen 27. Mulige toleranser i kokesonens 15 bredde utlignes derved, og skrapene 16 vil alltid ligge an mot varmeflåtene 6. I tillegg til dette er skrapene 16 belastet med et trykk illustrert med pilene 19, hvilket for eksempel stammer fra fjærmekanismer eller lignende i leddet 24, slik at skrapene 16 med et passende kontakttrykk ligger an mot varmeflåtene 6, selv når mottrykket fra produktmassen foran skrapene forsvinner, hvilket det selvsagt gjør ved utløpsåpningen. Det skjer dessuten en automatisk regulering av skrapebladenes kontakttrykk mot varmeflåtene 6, hvilket stammer fra produktmassen eller råmassen som ligger foran bladene, idet fremmatingsmekanismen 11 blir drevet me-kanisk av fremmatingsarmen 18 mot produktmassen i retningen 20, som beskrevet ovenfor.

Skrapene 16 vist på fig. 3 og 4, hvilke skraper 16 strekker seg i en viss vinkel fra det sentrale sving-ledd 24 og i fremmatingsretningen 20 mot varmeflåtene 6, er bare et eksempel på hvordan skrapebladene 16 kan være utformet. Skrapebladene 16 vil kunne utformes på ulike måter for å øke eller redusere graden av omrøring i produktmassen, og for å sikre en permanent, kontinuerlig renskraping av varmeflåtene 6, og også fremskaffe en selvjustering av kontakttrykket. Det er dessuten ikke nødvendig at skrapene 16 er identiske i hver frem-mat ingsmekanisme, hvilket også kan øke omrøringen. Siden skrapebladenes ytterkanter vil bli utsatt for en viss slitasje, er skrapebladene montert på svingleddet 24 på en måte som muliggjør utskifting av dem. Utskif-tingsmuligheten har også den fordel at det kan benyttes skrapeblad av ulike typer og ulike former. Skrapebladenes ytterkanter eller skjær kan være forsynt med ut-skiftbare slitedeler.

I én utførelse av oppfinnelsen er avstanden mellom varmeplatene 5 omtrent 10 cm. Det vil således være til-strekkelig for det innkommende råmateriale å være grov-hakket, slik at det ikke består av stykker som er stør-re enn 10 cm.

For å øke omrøringen vil det være mulig å anbringe ytterligere middel foran fremmatingsmekanismen 11 dersom dette er nødvendig av hensyn til at råmaterialet som skal kokes. Slike omrøringselement kan for eksempel be-stå av et fremmatingselement hvor skrapene på den ene side er fjernet.

Uansett hvordan fremmatingselementene 11 er utformet, vil kokesonen 15 ha en ensartet klaring hele veien rundt; en klaring som har en bredde tilsvarende avstanden mellom varmeflatene 6 og en høyde tilsvarende varmeplatenes høyde 5, hvilket betyr at råmaterialet, f.eks. rå fisk eller avfall fra slaktehus, får ensartet varmebehandling over et veldefinert tidsrom i kokeapparatet .

Claims (12)

1. Kontinuerlig kokeapparat (1) for organiske materialer, f.eks. fisk eller avfall fra slaktehus, hvor råmaterialet blir ført inn og varmebehandlet ved kontakt med varmeplater (5) under transport ved hjelp av et fremmatingselement (10) fra apparatets inntaksåpning (13) for råmaterialer til en utløpsåpning (4) for det varmebehandlede råmateriale, idet nevnte kokeapparat (1) omfatter middel til å skrape rene varmeplatenes (5) varmef later, karakterisert ved at varmeplatene (5) omfatter i det minste to i det vesentlige vertikale og i snitt i det vesentlige sirkulære og konsentriske varmeflater (6), inn mellom hvilke i en ringformet kokesone (15) råmaterialet blir fremmatet ved hjelp av et antall fremmatingselement (10) som ligger an mot varmeflåtene (6) og deler kokesonen inn i undersoner, idet nevnte fremmatingselement (10) omfatter middel (16) for renskraping av varmeflåtene (6).

2. Kokeapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at hver varmeflate (6) omfatter to konsentriske og sylindriske deler (6, 7) oppbygd med en i det vesentlige sirkulær tverrsnittsprofil, gjennom hvilke et varmemedium blir ført inn (8).

3. Kokeapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at varmef laten (6) er delt inn i sek-sjoner (A, B), idet i det minste én skillevegg (14) er plassert mellom varmeplatens (5) to deler (6, 7).

4. Kokeapparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den side av hver varmeflate (6) som vender mot en kokesone (15) mellom to varmeplater (5), er glatt og uten skjøter som bryter overflaten.

5. Kokeapparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at et antall varmeplater (5) er anordnet på konsentrisk vis og utformet med ulike diametere, hvorved de tilveiebringer et antall konsentriske, ringformede kokesoner (15) som alle har i det vesentlige vertikale varmeflater (6).

6. Kokeapparat ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert fremmatingselement (10) omfatter skraper (16) anordnet til å ligge an mot en varmef late (6), idet nevnte skraper (16) er montert på og bæres av i det vesentlige vertikale bæreelement (17).

7. Kokeapparat ifølge krav 6, karakterisert ved at hvert bæreelement (17) er festet til et roterende drivelement med fremmatingsarmer (18), idet nevnte drivelement er anbrakt i et horisontalplan over apparatet.

8. Kokeapparat ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at skrapene er utformet som skrapeblad (16) montert på et vertikalt element (24) om hvilket skrapebladene kan dreies, og ved at de rager forover i fremmatingsretningen (20) fra det vertikale element (24), og at hvert av dem ligger an mot sin varmeflate (6).

9. Kokeapparat ifølge krav 1, 6 eller 8, karakterisert ved at hver skrape (16) er belastet (19), f.eks. fjærbelastet, slik at skrapen (16) blir presset til anlegg mot varmeflaten (6).

10. Kokeapparat ifølge krav 6 eller 8, karakterisert ved at skrapene (16) er utskift-bare.

11. Kokeapparat ifølge krav 7, karakterisert ved at hver fremmatingsarm (18) strekker seg på tvers over hele apparatet og på hver side bærer et fremmatingselement (10) for hver kokesone (15).

12. Kokeapparat ifølge hvilket som helst av kravene 1, 6, 7, 8, 9 eller 10, karakterisert ved at skrapene (16) er så store at de danner en tetning mot varmeflåtene (6) helt ned til bunnen (21) av kokesonen (15), og at de også er anordnet for å tette mot bunnen (21) av kokesonen (15).