NO315202B1 - Fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser - Google Patents

Fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser Download PDF

Info

Publication number
NO315202B1
NO315202B1 NO19975871A NO975871A NO315202B1 NO 315202 B1 NO315202 B1 NO 315202B1 NO 19975871 A NO19975871 A NO 19975871A NO 975871 A NO975871 A NO 975871A NO 315202 B1 NO315202 B1 NO 315202B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
comonomer
reactor
weight
ethylene
ratio
Prior art date
Application number
NO19975871A
Other languages
English (en)
Other versions
NO975871D0 (no
NO975871L (no
Inventor
Elizabeth Ann Benham
Max Paul Mcdaniel
John Dale Stewart
Lonnie James Dodson
Charles Runge Nease
Original Assignee
Phillips Petroleum Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Phillips Petroleum Co filed Critical Phillips Petroleum Co
Publication of NO975871D0 publication Critical patent/NO975871D0/no
Publication of NO975871L publication Critical patent/NO975871L/no
Publication of NO315202B1 publication Critical patent/NO315202B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08FMACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED BY REACTIONS ONLY INVOLVING CARBON-TO-CARBON UNSATURATED BONDS
    • C08F210/00Copolymers of unsaturated aliphatic hydrocarbons having only one carbon-to-carbon double bond
    • C08F210/16Copolymers of ethene with alpha-alkenes, e.g. EP rubbers

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)
  • Polymerisation Methods In General (AREA)
  • Transition And Organic Metals Composition Catalysts For Addition Polymerization (AREA)

Abstract

Det beskrives en fremgangsmåte for å kontrollere varmeoverføringskoeffisienten i slurry-olefin polymerisasjonsprosesser som omfatter det å utsette polymerisasjonsreaktoren for sjokk. Dette sjokket omfatter rask senkning av vektfødeforholdet mellom det høyere alfa-olefin komonomer og etylen-monomer og deretter gjenoppretting av dette forholdet til normale driftsbetingelser.

Description

Denne oppfinnelsen angår kopolymerisasjonen av mono-1-olefin-monomerer, slik som etylen, med minst en høyere alfa-olefin-komonomer. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser.
Det er vel kjent at mono-l-olefiner, slik som etylen, kan polymeriseres med katalysatorsystemer som anvender vanadium, krom eller andre metaller på bærere slik som aluminiumoksid, silisiumoksid, aluminofosfat, titanoksid, zirkoniumoksid, magnesiumoksid og andre ildfaste metaller. Slike katalysatorsystemer ble opprinnelig brukt for hovedsaklig å danne homopolymerer av etylen. Man ble imidlertid raskt klar over at for mange applikasjoner var det nødvendig med polymerer med mer slagfasthet enn etylen-homopolymerer. Som en konsekvens av dette ble det fremstilt polymerer med korte kjedefor-greninger, lik de mer fleksible friradikalpolymeriserte etylenpolymerer, ved tilsetting av kopolymerer slik som propylen, buten, heksen og andre høyere alfa-olefiner som ble kopolymerisert med etylen for å tilveiebringe harpikser skreddersydd for bestemte sluttanvendeler. Disse polymerer, og prosesser for å lage slike polymerer, ble forbedret for å mer effektivt innarbeide kopolymerer i polymeren for å produsere lineære, lavtetthets kopolymerer med høy slagfasthet, spesielt når det lages filmer.
Under polymerisasjonsprosesser for å produsere disse forbedrede kopolymerer, kan polymerisasjonsreaktorens varmeoverføringskoeffisient i stor grad reduseres. Tap, eller senkning, av varmeoverføringskoeffisienten kan resultere i et tap av reaktorens kjølingseffektivitet. I løpet av polymerisasjons-reaksjonen, kan polymerproduktet belegge eller pletteres ut på reaktorveggene og starte tilgrisningsforhold i reaktoren. Dette belegningsfenomen kan forårsake et tap i kjølingseffektivitet, som er indikert ved en senkning av varmeoverføringskoeffisienten i reaktoren. Et betydelig tap av reaktor-kjølingseffektivitet fører til polymerproduksjonsbegrensinger for reaktoren. Generelt er det slik at når tilgrisningsforhold starter, er forholdet veldig vanskelig å reversere og tilgrisning fortsetter ved en stadig økende hastighet. Til slutt kan reaktoren gå inn i en tilstand kjent som «full tilgrisning», som kan oppstå når en betydelig oppbygging av polymerer pletteres på reaktorveggene. Det er slik at tilgrisningsforhold kan være så ille at hele reaktoren kan bli fullstendig tilplugget med fast polymer. Korreksjon av slike typer tilgrisningsforhold krever vanligvis en fullstendig stengning av reaktoren og rensing av reaktorveggene. En reaktorstengning for å korrigere tilgrisningsforhold kan ta opptil flere dager, avhengig av graden av tilgrisningen, og kan føre til et betydelig tap i polymerproduksjonen og kan ha en alvorlig, uheldig økonomisk innvirkning. Rensing av reaktorveggene kan gjenopprette varme-overføringskoeffisienten til opprinnelig driftsbetingelser og kan forbedre reaktorens kjølingseffektivitet.
Det er en hensikt med denne oppfinnelsen å komme frem til en forbedret polymerisasjonsprosess.
Det er en annen hensikt med denne oppfinnelsen å komme frem til en polymerisasjonsprosess som kan produsere kopolymerer av etylen og en eller flere høyere alfa-olefiner som har høy slagfasthet og seighet.
Det er en ytterligere hensikt med denne oppfinnelsen å komme frem til en prosess for å «sjokke» en polymerisasjonsreaktor, ved å anvende «sjokk»-polymerisasjonsbetingelser som krever midlertidig senkning av vektfødefor-holdet mellom komonomeren og etylenmonomeren for å stoppe eller til og med reversere reaktortilgrisningsforholdene.
Det er en ytterligere hensikt med denne oppfinnelsen å komme frem til en polymerisasjonsprosess som kontrollerer reaktorens varmeoverføringskoef-fisient.
Det er en ytterligere hensikt med denne oppfinnelsen å komme frem til en polymerisasjonsprosess for å kontrollere tapet av polymerisasjonsreaktorens kjølingseffektivitet.
Det er en enda ytterligere hensikt med denne oppfinnelsen å redusere tiden polymerisasjonsreaktoren er stengt.
I henhold til denne oppfinnelsen skaffes det tilveie en fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser, der de følgende komponenter bringes sammen i en reaksjonssone ved en temperatur på mindre enn eller lik 88°C: a) et fortynningsmiddel valgt fra parafiner, cykloparafiner, aromatiske hydrokarboner eller blandinger av disse; b) etylenmonomer; c) minst en høyere alfa-olefin komonomer med 3-8 karbonatomer pr..
molekyl;
d) en kokatalysator valgt fra alkylforbindelser, alkylaluminium og blandinger
derav; og
e) et katalysatorsystem omfattende krom som er båret på en silisiumoksidtitan-oksidbærer, hvor bæreren inneholder 2-20 vektprosent titan, basert på
vekten av bæreren, og hvor katalysatorsystemet er blitt aktivert i en oksygen-inneholdende omgivelse og deretter redusert i nærvær av karbonmonoksid i en inert omgivelse, som er kjennetegnet ved at vektfødeforholdet mellom den høyere alfa-olefin komonomer og etylenmonomer midlertidig reduseres med 15-75 % av normal driftsforhold for en tid i løpet av noen få minutter til 15 timer og deretter økes. Figur 1 og 2 viser korrelasjonen av varmeoverføringskoffisient med tid og vektfødeforhold mellom 1-heksen komonomer og etylenmonomer med tid under et olefin-polymeirsasjonsforsøk. Figur 1, på dag 2 fra 8 til 12 timer, viser at en senkning av vektfødeforholdet mellom 1-heksen-komonomer og etylenmonomer økte reaktorvarmeoverføringskoeffisienten fra 952,2 kcal/°C/h/m<2> til en foretrukket høyere verdi, opptil nesten 1074,3 kcal/°C/h/m<2>. Figur 2 viser en lignende respons på dag 20 fra 7 til 12 timer, hvor vektfødeforholdet mellom 1-heksen-komonomer og etylenmonomer raskt ble senket og reaktorvarmeoverføringskoeffisienten ble gjenopprettet fra 952,2 kcal/°C/h/m2 til 1025,4 kcal/°C/h/m<2>. Figur 3 viser igjen korrelasjonen av reaktorvarmeoverføringskoeffisienten med tid og vektfødeforholdet mellom 1-heksen-komonomer og etylenmonomer med tid i løpet av et andre olefin-polymeirsasjonsforsøk. Figur 3 viser også at en senkning i vektfødeforholdet mellom 1-heksen-komonomer og etylenmonomer øker reaktorvarmeoverføringskoeffisienten til en foretrukket høyere verdi, som vist dramatisk på dag 17, hvor reaktorvarmeoverførings-koeffisienten økte fra 610,4 kcal/°C/h/m<2> til 1025,4 kcal/°C/h/m<2>. En mindre endring er også vist på dag 21 hvor reaktorvarmeoverføirngskoeffisienten ble øket fra 952,2 kcal/°C/h/m<2> til 1025,4 kcal/°C/h/m<2>.
Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer
Som anvendt i denne beskrivelsen er uttrykket «polymer» og «kopolymen> anvendt om hverandre, og begge uttrykkene omfatter polymerisasjons-produktet etylen og en høyere alfa-olefin komonomer omfattende, men ikke begrenset til, 1-buten, 1-penten, 1-heksen, 1-okten og/eller 4-metyl-l-penten.
Katalvsatorsystemer
Katalysatorsystemer som anvendes i denne oppfinnelsen må være bårede kromkatalysatorsystemer. Kromkatalysatorsystemene ifølge denne oppfinnelsen omfatter krom båret på en silisiumoksid-titanoksidbærer. Katalysator-bæreren må være en silisiumoksid-titanoksidbærer. Som det anvendes i denne beskrivelsen, henviser uttrykket «bærer» til en bærer for en annen katalytisk komponent. Det er imidlertid på ingen måter slik at en bærer nødvendigvis er et inert materiale; det er mulig at en bærer kan bidra med katalytisk aktivitet og selektivitet. Som det videre brukes her, betyr henvisning til silisiumoksid et silisiumoksid-inneholdende materiale som generelt består av 80 - 100 vektprosent silisiumoksid, og det gjenværende, om noe, blir valgt fra aluminiumoksid, boroksid, magnesiumsoksid, thoriumoksid, zirkoniumoksid eller blandinger av disse. For eksempel kan det silisiumoksid-inneholdende materiale bestå i alt vesentlig av silisiumoksid og ikke mer enn 0,2 vektprosent aluminiumoksid eller et annet metalloksid. Andre bestanddeler som ikke uheldig påvirker katalysatorsystemet, eller som er tilstede for å produsere noe usammenhengende resultat, kan også være til stede. Fortrinnsvis inneholder bæreren 2-20 vektprosent titan (Ti), basert på totalvekten av den tørre bæreren. Nærmere foretrukket inneholder bæreren 3-6 vektprosent titan, for å produsere en polymer med de mest ønskede fysikalske egenskapene. Silisiumoksid-titanoksid-bærere er velkjente på"området og kan produseres som beskrevet i US 3,887,494 (Dietz).
Katalysatorsystemets katalysatorkomponent må være en kromforbindelse. Kromforbindelsen kan kombineres med silisiumoksid-titanoksid-bærer-komponenten på en hvilken som helst måte på området, som for eksempel dannelse av en samutfelt tergel av silisiumoksid-, titan- og krom-komponentene. Alternativt kan en vandig oppløsning av en vannoppløselig komponent tilsettes en hydrogel av silisiumoksid-titanoksidkomponenten. Egnede vannoppløselige kromforbindelser omfatter, men er ikke begrenset til, kromnitrat, kromacetat og kromtrioksid. Alternativt kan en oppløsning av en hydrokarbonoppløselig kromkomponent slik som tertiær butylkromat, en diarenkromforbindelse, biscyklopentadietylkrom(II) eller kromacetyl-acetonat anvendes for å impregnere silisiumoksid-titanoksid-xerogelen som fremkommer ved fjerning av vann fra kogelen. Den mest foretrukne bæreren er en samgelert silisiumoksid/titanoksid-bærer for å produsere en polymer med de ønskede fysikalske karakteristikkene.
Kromkomponenten anvendes i en mengde som er tilstrekkelig for å gi 0,05 - 5, fortrinnsvis 0,5 - 2 vektprosent krom, basert på totalvekten av krommet og bæreren etter aktivering.
Den resulterende kromkomponenten og silisiumoksid-titanoksid-bæreren
underkastes så aktivering i en oksygeninneholdende omgivelse på en hvilken som helst måte som konvensjonelt er kjent på området. På grunn av økonomi og enkle anvendelse, er den foretrukne oksygeninneholdende omgivelse luft, fortrinnsvis tørr luft. Aktiveringen utføres ved en økt temperatur i ca. 1/2 til 50 timer, fortrinnsvis 2-10 timer ved en temperatur innenfor området 300 - 1000°C, fortrinnsvis 300 - 800°C, og mest foretrukket innenfor området 600 - 700°C. Under disse aktiveringsprosedyrebetingelsene eller kalsinerings-prosedyrebetingelsene, omdannes minst en betydelig del av et hvilket som helst krom i en lavere valenstilstand til den heksavalente tilstanden.
Den resulterende kalsinerte, bårede katalysatorerkomponenten kjøles og underkastes så minst en partiell reduksjon av det heksavalente krommet til en lavere valenstilstand før den kombineres med en kokatalysator. Reduksjons-midlet må være karbonmonoksid for effektivt å innarbeide en komonomer inn i kopolymeren. Hvis det anvendes et reduksjonsmiddel som er en annen enn karbonmonoksidet, kan katalysatorsystemaktiviteten senkes og/eller det kan være behov for større mengder av komonomer i reaksjonssonen for å oppnå lignende mengder av komonomerinnarbeidelse i den resulterende kopolymeren. Generelt utsettes den kalsinerte katalysatoren direkte for reduksjons-midlet, selv om mellomliggende trinn kan anvendes, om ønskelig.
Karbonmonoksidreduksjonsprosessen kan anvendes ved temperaturer mellom 300 - 500°C, skjønt det er foretrukket å anvende temperaturer i området 350-450°C for best kromreduksjon. Reduksjonsgassens partialtrykk i reduksjonsoperasjonen kan varieres fra sub-atmosfærisk trykk til relativt høyt trykk, men den enkleste reduksjonsoperasjonen er å benytte 5-25 volumprosent karbonmonoksid, fortynnet med nitrogen, ved tilnærmet atmosfærisk trykk.
Reduksjonstiden kan variere fra noen få minutter til flere timer eller mer. Reduksjonsomfanget kan etterfølges med visuell inspeksjon av katalysator-fargen. Fargen av den opprinnelige aktiverte katalysatoren er generelt orange, noe som indikerer nærværet av heksavalent krom. Fargen av det reduserte katalysatorsystemet anvendt i oppfinnelsen er blå, som indikerer at alt eller hovedsaklig alt av det opprinnelige heksavalente krom er blitt redusert til lavere oksidasjonstilstander, generelt den toverdige tilstanden.
Forløpet for reduksjonen av den luftaktiverte orange katalysatoren med karbonmonoksid bestemmes nøyaktig ved pulstitrering. En kjent mengde av karbonmonoksid tilsettes per puls, og mengden av utviklet karbondioksid måles. Når reduksjonen er fullendt, vil bare karbonmonoksid være tilstede, og katalysatorsystemet er blå av farge. Det reduserte blåe katalysatorsystemet kan titreres med pulser av oksygen for å omdanne katalysatorsystemet til den opprinnelige orange fargen. Når oksidasjonen er fullendt, vil oksygen åpen-bart være i den utgående gassen.
Etter reduksjon kjøles det reduserte bårede katalysatorsystemet til ca. romtemperatur, for eksempel ca. 25°C, i en inert atmosfære slik som argon eller nitrogen ved utblåsing karbonmonoksid. Etter denne utblåsningsbehandlingen holdes katalysatorsystemet borte fra enten reduksjons- eller oksidasjons-midler, det vil si karbonmonoksid og oksygen.
Katalysatorsystemer ifølge denne oppfinnelse må anvendes sammen med en kokatalysator. Egnede kokatalysatorer omfatter aluminiumalkyler, boralkyler og blandinger av disse. Disse kokatalysatorene kan senke tetthet og noen ganger øke smeltestrømskarakteristikkene av den resulterende polymeren. Egnede aluminiumalkyler omfatter A1R3, hvor R er et hydrokarbylradikal med 1-12, fortrinnsvis 1-10, karbonatomer per radikal. Halogenid-inneholdende kokatalysatorer er ikke det mest foretrukne fordi halogenid-inneholdende kokatalysatorer kan føre til mindre effektivt in-situ produksjon av en kopolymer. Trietylenaluminium-kokatalysator er en særlig egnet aluminiumalkyl-kokatalysator.
Eksempler på alkylborforbindelser omfatter, men er ikke begrenset til, trialkylborforbindelser, særlig tri-n-butylboran, tripropylboran og trietylboran (TEB). Andre egnede borforbindelser omfatter stort sett trihydrokarbylbor-forbindelser; triarylborforbindelser, slik som for eksempel, trifenylboran; og boralkoksider, slik som for eksempel B(C2H5)2(OC2H5). Halogenerte alkylborforbindelser, slik som for eksempel B(C2H5)Cl2, kan anvendes som kokatalysatorer, men er ikke så foretrukne av grunner angitt ovenfor.
Fortrinnsvis er kokatalysatoren en trialkylborforbindelse, hvor alkylgruppen har 1-10 karbonatomer og fortrinnsvis 2-4 karbonatomer per alkylgruppe. Trialkylborforbindelser er foretrukne kokatalysatorer fordi disse forbindels-ene er effektive midler for å forbedre polymeregenskaper, slik som for eksempel å redusere smeltestrømmen og retardere polymersvelling under polymerisasjon. Den mest foretrukne alkylborkokatalysator er hovedsaklig trietylboran av grunner angitt ovenfor.
Mest foretrukket er kokatalysatoren en blanding av alkylaluminium- og alkylborforbindelser for mest effektiv in-situ dannelse av komonomer.
Kokatalysatoren kan anvendes i en mengde innenfor et område av 0,1 - 20 ppm, eller mg/kg, basert på vekten av fortynningsmiddel i reaktoren. Fortrinnsvis anvendes kokatalysator i en mengde innenfor et område av 0,5-12 mg/kg, og nærmere foretrukket innenfor et område av 0,5 - 6 mg/kg, for kostnadseffektivitet og beste resulterende polymeregenskaper.
Reaktanter
Polymerer produsert i henhold til denne oppfinnelsen må være kopolymerer. Den oppfinneriske prosessen er særlig anvendelig for produksjon av kopolymerer av etylen og høyere alfa-olefiner. Etylenmonomer må polymeriseres med minst en høyere alfa-olefin kopolymer med 3-10 karbonatomer per molekyl. Fortrinnsvis er den høyere alfa-olefin-komonomeren valgt fra gruppen bestående av 1-buten, 1-penten, 1-heksen, 1-okten, 4-metyl-l-penten og blandinger av disse. Etylenmonomer er den nødvendige monomer på grunn av de fordelaktige fysikalske egenskapene av den oppnådde kopolymeren. Mest foretrukket er kopolymeren 1-buten og/eller 1-heksen, for oppnåelse av maksimal polymerseighet.
Innholdet i en polymerisasjonsreaktor kan bestemmes ved en rekke forskjellige metoder. En metode er å måle mengden av hver reaktant som faktisk fødes til reaktoren. En annen metode er å ta prøve av flashgassen ved et reaktorutløp og deretter analysere flashgassprøven med hensyn på reaktant -kvanititer. På grunn av reaktordriftsbetingelser, er det veldig usikkert og nesten umulig å ta prøver av det virkelige innholdet av reaktoren. Vanligvis anvendes det under en kommersiell polymerisasjonsprosess, en flashgass-prøve for å bestemme reaktorkomonomer- og -monomerkonsentrasjonene.
Det totale vektforholdet mellom komonomer og monomer tilsatt polymerisasjonsreaktoren, eller reaksjonssonen, under normale polymerisasjons-forbetingelser, kan variere over et vidt område. Som det anvendes her, er «normale» polymerisasjonsbetingelser de som anvendes oftest for polymerisasjon. Mengden av komonomerinnholdet i reaktorføden omfatter komonom-
er som er tilsatt, som ny, reaktoren og komonomer som er resirkulert tilbake til reaktoren etter utvinning av polymeren. Vanligvis er det totale vekt-
forholdet mellom komonomer og etylenmonomer innenfor et område av 0,03
- 0,4; det vil si et område på ca. 3 vektdeler komonomer per 100 vektdeler etylen fil ca. 40 vektdeler komonomer per 100 vektdeler etylen, også her referert til som «forholdspunkter». Under utøvelsen av denne oppfinnelsen, endres imidlertid vektforholdet mellom komonomer og monomer som fødes eller tilsettes reaksjonssonen i et kort tidsrom og returneres deretter til normale polymerisasjonsbetingelser. Enten må mengden av komonomer til-
satt reaksjonssonen reduseres dramatisk eller mengden av etylenmonomer må økes dramatisk, som skal diskuteres i nærmere detalj i det etterfølgende.
Uten at man ønsker å binde seg til noen bestemt teori antas det at ytterligere komonomerer, som tidligere beskrevet, kan dannes in-situ i polymerisasjonsreaktoren, eller reaksjonssonen, som beskrevet i US 4,820,785 (McDaniel et al). Mengden av komonomer som dannes in-situ kan imidlertid være van-
skelig å kvantifisere. Siden mer enn en komonomer kan dannes in-situ, kan det resulterende kopolymerproduktet ha mer enn én komonomer innarbeidet i kopolymeren.
Polymerisasjon
Polymerisasjon av monomeren og komonomeren må utføres under slurry-,
også kjent som sløyfe/slurry- eller partikkelform-, polymerisasjonsbetingelser hvor temperaturen holdes under temperaturen hvorved polymer sveller betydelig. Slurry-polymerisasjonsprosessen er relativ enkel sammenlignet med andre polymerisasjonsprosesser, og polymerproduktet kan utvinnes mye lettere. Slike polymerisasjonsteknikker er velkjente på området og er beskrevet for eksempel i US 3,248,179 (Norwood). To innstillinger av poly-merisasjonsreaktorbetingelser benyttes under utøvelsen av denne oppfinnel-
sen. Hovedforskjellen mellom disse to innstillinger av betingelser, er benyt-telsen av to forskjellige vektfødeforhold mellom komonomer og etylen-monomer. Den første innstillingen av betingelser, som tidligere angitt,
refereres til som «normale» polymerisasjonsbetingelser. Den andre innstillingen av betingelser refereres her til som «sjokk»-betingelser. Som det anvendes her, er uttrykket «vektfødeforhold» ensbetydende med «føde-
forhold», og begge uttrykkene betyr vektforholdet mellom komonomer og monomerføde til reaktoren.
Slurryprosessen utføres generelt i et inert fortynningsmiddel (medium), slik som for eksempel et parafin, cyckloparafin og/eller aromatisk hydrokarbon. Eksempler på fortynningsmidler omfatter, men er ikke begrenset til, propan, n-butan, isobutan, n-pentan, 2-metylbutan(isopentan), og blandinger av disse. Isobutan er det mest foretrukne fortynningsmidlet på grunn av lav kostnad og lette anvendelser.
Temperaturen i polymerisasjonsreaktoren, eller reaksjonssonen, ved bruk av isobutan som reaktorfortynningsmiddel, ifølge denne oppfinnelsen, er kritisk og må holdes under 88°C, fortrinnsvis innenfor et område av 60 - 88 °C, og nærmere foretrukket innenfor et området av 70 - 85°C. Mest foretrukket er reaksjonssonetemperaturen innenfor et område av 76 - 82°C. Skjønt høyere reaktortemperaturer kan anvendes, kan man ved å drive utenfor de spesifiserte temperaturområder forårsake at kopolymeren sveller og reaktoren tilgrises irreversibelt.
Trykk i slurryprosessen kan variere innenfor et område av 0,76 - 4,8 MPa eller høyere. Katalysatorsystemet holdes i suspensjon og bringes i kontakt med monomeren og komonomeren(e) ved et tilstrekkelig trykk for å opprett-holde mediumet og minst en del av monomeren "og komonomeren(e) i væske-fasen. Mediumet og temperaturen velges således slik at kopolymeren produseres som faste partikler og utvinnes i den form. Katalysatorsystemkonsentra-sjoner i reaktoren kan være slik at katalysatorsysteminnholdet er i området 0,001 - 1 vektprosent, basert på vekten av reaktorinnholdet.
To foretrukne polymerisasjonsmetoder for slurryprosessen er de som anvender en sløyfereaktor av den typen beskrevet i Norwood og de som benytter reaktorer med rørere enten i serie, parallell eller kombinasjon av disse, hvor reaksjonsbetingelsene kan være like eller forskjellige i de forskjellige reak-torene. For eksempel kan det i en serie av reaktorer benyttes et kromkatalysa-torsystem som ikke er blitt underkastet reduksjonstrinnet, enten før eller etter reaktoren benytter katalysatorsystemet ifølge denne oppfinnelsen. I et annet spesifikt tilfelle kan et konvensjonelt kromoksidkatalysatorsystem benyttes i en reaktor i parallell med en reaktor som benytter katalysatorsystemet ifølge denne oppfinnelsen, og de oppnådde polymerisasjonsfortynningsmidlene kan kombineres før utvinning av kopolymer.
Molekylvekten av kopolymeren kan kontrolleres på forskjellige måter kjent på området, slik som justering av temperaturen i reaksjonssonen (høyere temperatur gir lavere molekylvekt), innføring av hydrogen for å senke molekylvekten eller variasjon av katalysatorsystemforbindelsene.
Katalysatorsystemet, kokatalysatoren, monomeren og komonomeren kan tilsettes reaksjonssonen i en hvilken som helst rekkefølge, i henhold til enhver metode kjent på området. For eksempel kan katalysatorsystemet, kokatalysatoren, monomeren og komonomeren settes samtidig til reaksjonssonen. Om ønskelig, kan katalysatorsystemet og kokatalysatoren prekontaktes i en inert omgivelse før de bringes i kontakt med monomeren og/eller komonomeren. Hvis katalysatoren og kokatalysatoren først føres sammen, som angitt i US 4,735,93 l(McDaniel et al), kan noe komonomer dannes in-situ. Derfor kan mengden av komonomer, som det kan bekreftes tilsettes reaksjonssonen, reduseres, men vil fremdeles være innenfor områdene beskrevet ovenfor.
Under normale polymerisasjonsbetingelser, når det fremstilles en polymer med en tetthet på 0,918 - 0,925 g/ml, er vektforholdet mellom komonomer og etylenmonomer som tidligere angitt innenfor et område av 0,03 - 0,4 og generelt innenfor et område av 0,03 - 0,15. Dette vektfødeforholdet kan imidlertid variere avhengig av type polymer som er ønsket. Uttrykt i forskjellige termer, er fødeforholdspunktene mellom komonomer og etylenmonomer generelt innenfor et område av 3 - 40 og generelt innenfor et område av 2-15.
Vektforholdet mellom komonomer og etylenmonomer under sjokkreaktorbetingelser kan senkes med en mengde opptil 1-10 forholdspunkter lavere enn de normale, eller opprinnelige, reaktordriftsbetingelser. Hvis for eksempel det normale vektfødeforholdet mellom reaktorkomonomer og -etylen-monomer er 13, kan så sjokkfødeforholdsbetingelsene være innenfor et område fra ca. 11 til ca. 3. Fortrinnsvis senkes vektfødeforholdet mellom komonomer og en monomer med 2-7 forholdspunkter og må fortrinnsvis senkes med 3-5 forholdspunkter, for å reversere tapet av varmeoverførsel. En for høy senkning av vektfødeforholdet mellom komonomer og etylen kan resultere i en endring i den oppnådde polymertettheten og andre fysikalske egenskaper. En for lav endring kan resultere i ineffektiv reversering av tap i kjølingseffektivitet. Ganske uventet resulterer endringen i vektfødeforholdet i nesten ingen endring i reaktorflashgass-sammensetningen.
Sjokkreaktorbetingelser kan også defineres som en senkning av vektfødefor-holdet mellom komonomer og etylenmonomer med 15 - 75%, fortrinnsvis senkning av vektfødeforholdet med 15 - 60%. Nærmere foretrukket senkes vektfødeforholdet mellom komonomer og etylenmonomer med 2 - 40% for å ha minimal eller ingen endring i flashgass-sammensetningen og minimal eller ingen endring i kopolymeregenskapene og karakteristikkene.
Generelt kan varighet av sjokkreaktorbetingelser vare i noen få minutter opp til 15 timer, fortrinnsvis 1-6 timer, og nærmere foretrukket vare i 90 minutter til 3 timer. Det er igjen slik at en for lang sjokktid kan resultere i en polymer med forskjellige egenskaper som ligger utenfor spesifikasjonen, som indikert ved en endring i flashgassreaktantkonsentrasjonene. En for kort sjokktid kan ha ingen effekt på tapet i kjølingskapasitet, og varmeoverfør-selskoeffisienten vil ikke gjenopprettes som for normale driftsbetingelser.
Produkt
Polymerene som produseres i henhold til oppfinnelsen må være en kopolymer av etylen og minst en høyere alfa-olefin. Komonomeren eller det høyere alfa-olefinet, som det kan bekreftes tilsettes eller dannes in-situ i polymeriser-ingsreaktoren, innarbeides veldig effektivt i kopolymeren. Kopolymerproduktet inneholder 7-15 vektprosent, fortrinnsvis 8-12 vektprosent komonomer, basert på totalvekten av kopolymerproduktet. Mest foretrukket er komonomeren tilstede i kopolymeren i et område av 8 - 10 vektprosent, for best kopolymeregenskaper og reaktorforsøksbetingelser.
Kopolymerene som produseres i henhold til denne oppfinnelsen er generelt slagfaste, seige, lineære, lavtetthets polyetylen-kopolymerer, som har en bred molekylvektfordeling. Vanligvis er smelteindeksen (MI) for polymerer produsert i henhold til denne oppfinnelsen, før pelletering, innenfor et område av 0,05 - 0,35g/10min., fortrinnsvis innenfor et område av 0,05 - 0,3g/10min. Mest foretrukket har de foreliggende polymerene en MI innenfor et område av 0,2 - 0,3, for best bearbeidbarhet og beste smeltestyrke, dvs. seighet. Vanligvis er den høye belastningssmelteindeksen (HLMI) for polymerer produsert i henhold til denne oppfinnelsen innenfor et område av 15 - 40g/10min., og fortrinnsvis i et område på 20 - 30g/10min. Mest foretrukket har polymerene en HLMI innenfor et område på 23 - 29, for best bearbeidbarhet og smeltestyrke, dvs. seighet. Når HLMI synker, øker generelt bearbeidbarhetsvanskelighet; når HLMI imidlertid synker, økes også poly-mersmeltestyrken. Polymerer ifølge denne oppfinnelsen har derfor vanligvis en HLMI/MI-forhold, før pelletering, innenfor et område av 60 -150, fortrinnsvis innenfor et område av 70 - 120. Mest foretrukket er HLMI/ MI-forholdet innenfor et område av 80 - 100, av grunner angitt ovenfor.
Polymerene som produseres i henhold til denne oppfinnelsen har vanligvis en bred molekylvektfordeling, som indikert ved den heterogene indeksen (HI), dvs. forholdet mellom vektmidlere molekylvekt (Mv) og antallsmidlere molekyl vekt (Mn). Mv/Mn er innenfor et område av 12 - 35, og fortrinnsvis innenfor et område av 15 - 30. Mest foretrukket er Mv/Mn-forholdet innenfor et område av 18 - 25, for best polymerbearbeidbarhet. For en bestemt MI, når Mv/Mn utvides, forbedres generelt bearbeidbarheten for polymeren.
Tettheten av kopolymerproduktene som produseres i henhold til denne oppfinnelsen er mindre enn eller lik 0,925 g/ml, fortrinnsvis 0,915 - 0,925 g/ml. Nærmere foretrukket er kopolymertettheten innenfor et område av 0,918 - 0,922 g/ml. Vanligvis er sjokkreaktorbetingelser mest fordelaktig når polymeren som produseres har en tetthet på mindre enn 0,925 g/ml. Sjokkbetingelser har ikke vist seg å være en effektiv avhjelper for tap av varme-overføringskoeffisienten under produksjon av høyere tetthetspolymerer.
Andre aspekter og utførelser av denne oppfinnelsen kan vises ved de følgende eksemplene.
EKSEMPLER
Eksempel I
Det gis to eksempler for et produksjonsforsøk med en lavtetthetspolymer som varer over 25 dager. Under forsøket hadde varmeoverføringskoffisienten
svekket seg, antageligvis på grunn av polymeroppbygging på reaktorveggene. En mindre og veldig kort endring, eller "sjokk", ble gjort i vektfødeforholdet mellom 1-heksen og etylen og varmeoverføringskoeffisienten ble gjenopprettet umiddelbart, selv om endringen var for kort til å påvirke reaktantkonsentrasjonene eller polyraertetthet i noen betydelig grad.
Oppdagelsen av disse "sjokk"-betingelsene er verdifull fordi, som tidligere angitt, en senkning i varmeoverføringskoeffisient er en indikasjon på at varmeoverførsel mellom reaktoren og kjølemidlet har blitt mindre effektivt. En senkning i overføringskoeffisienten tilskrives vanligvis en skall- eller pletteringsdannelse av polymer på reaktorens vegger. Når varmeoverførselen synker, økes behovet for kjølemiddel, og over tid vil kjølemiddeltilførselen ikke være i stand til å kontrollere reaktortemperaturen. I verste fall må reaktoren stenges og reaktorveggene må renses manuelt og mekanisk for å gjenopprette varmeoverføirngsevnen.
Under en høytetthetstilgrisning, er tapet av varmeoverførsel vanligvis irreversibelt. Det vil si at reaktoren må stenges og renses fysisk for å fjerne veggskummet. Det ble imidlertid uventet oppdaget at ved at man lagde lav-tetthetspolymerer ved prosessen, som her er beskrevet som normale poly-merisasjonsreaktorbetingelser, hvor polymeren har en tetthet innenfor område 0,915 - 0,925 g/ml, som tidligere diskutert, ved en reaktortemperatur innenfor området 77 - 82°C, synker varmeoverføringskoeffisienten ofte sakte over en periode av timer, dager eller til og med uker. Under de ovennevnte omstendigheter, kan tapet av varmeoverføringskoeffisienten faktisk gjenopprettes ved en utøvelse av de oppfinneriske sjokkbetingelsestrinnene som beskrives her.
Størrelsen på slurryreaktoren i begge de følgende eksempler var ca. 102195 liter (27000 gallon). Katalysatorsystemet som ble anvendt var krom båret på en silisiumoksid/titanoksid-bærer inneholdende 4,5 vektprosent titan, basert på totalvekten av bæreren og 0,8 vektprosent krom, basert på vekten av den totalt, bårede katalysatoren. Det bårede katalysatorsystemet ble aktivert ved ca. 700°C og deretter redusert i 10% karbonmonoksid ved ca. 370°C. Under polymerisasjon ble reaktortemperaturen holdt innenfor et område av 76 - 78°C. Den resulterende etylen kopolymeren hadde generelt en tetthet innenfor området 0,918 - 0,922 g/ml, bestemt for en dunprøve i henhold til ASTM D1505-68 og ASTM D1928, betingelse C, på en kompresjonsstøpt prøve, kjølt ved ca. 15°C per minutt og kondisjonert ved romtemperatur i ca. 40 timer, og HLMI var innenfor området 20- 30 g/10min., bestemt i henhold til ASTM Dl238 ved 190°C med en vekt på 2,160 g.
Dager 1 - 3
Polvmerisasjonsreaktorens varmeoverføringskoefffisient for dette eksemplet er vist i figur 1. Etylenkonsentrasjonen ble innstilt på 2,8 - 3,3 vektprosent. På dag 1 av forsøket var polymertettheten spesifisert til å være mellom 0,918 og 0,922 g/ml. Man skal legge merke til at ved konstante reaktortemperaturbetingelser på mellom 76 - 78°C, hadde varmeoverføringskoeffisienten stabilisert seg mellom 942,4 og 976,6 kcal/°C/h/m<2>. Etylenkonsentrasjonen i reaktoren målt i flashgassen var 3 vektprosent, hydrogenkonsentrasjonen i flashgassen var 2 molprosent, heksen-flashgasskonsentrasjonen var 2,7 vektprosent, og reaktorfaststoffene var 30-31 vektprosent. Komonomer-, dvs. 1-heksen, fødehastigheten inn i reaktoren var mellom ca. 9,99 kg 1-heksen for hver 13620 kg etylen (0,073 vektforhold) til ca. 1498 kg 1-heksen for hver 16117 kg etylen (0,093 vektforhold) på dag 2.
I løpet av dagen på dag 2, ble polymerisasjonsreaktoren drevet under "sjokkbetingelser, og 1-heksen-fødehastigheten ble plutselig senket til ca. 0,058 vektforhold av etylen (681 kg 1-heksen til 11804 kg etylen) i ca. én til to timer. Samtidig økte etylenkonsentrasjonen noe, til ca. 3,7 vektprosent, under dette forløpet, men den reduserte 1-heksen-føden var for kort til å ha noen betydelig effekt på 1-heksen-situasjonen i flashgassen, som forble nesten uendret. Ikke desto mindre forårsaket denne korte innvirkningen at varmeoverføringskoeffisienten raskt ble gjenopprettet opptil 1074,3 kcal/°C/h/m<2>, selv ora ingen betydelig endring i polymertettheten ble notert; polymertettheten forble innenfor området 0,918 - 0,922 g/ml.
Således falt 1 -heksen/etylen-vektfødeforholdet ca. 3,5 forholdspunkter, eller ca. 38% av det opprinnelige vektforholdet, i et tidsrom på 1 - 2 timer, og deretter gikk 1 -heksen/etylen-vektfødeforholdet tilbake til det normale. Denne perioden var for kort til å betydelig påvirke reaktantkonsentrasjonene
i reaktoren, og polymeren avvek heller ikke fra tetthetsspesifikasjonen.
Ikke desto mindre forårsaket denne lille "sjokk"-handlingen en fullstendig reversering av varmeoverføringskoeffisienttapet.
Dager 19 og 20
Et annet eksempel fremkommer i det samme forsøket som eksempel 1, vist i figur 2. På dag 19 var varmeoverføringskoeffisienten 952,2 - 978,6 kcal/°C/h/m<2>. 1-heksen-føden på denne tiden var ca. 726 kg/h og etylenføden var ca. 10896 kg/h. Således var vektfødeforholdet mellom 1-heksen-komonomer og etylenmonomer ca. 0,067. På dag 20 var 1 -heksen-fødehastig-heten til reaktoren redusert til ca. 250 kg/h med etylenføde ved ca. 9080 kg/h (fødevektforholdet var ca. 0,028). Dette er et midlertidig fall på 3,9 forholdspunkter, eller ca. 38%, av vektfødeforholdet mellom 1-heksen- komonomer/- etylenmonomer. Man skal igjen legge merke til at varmeoverførings-koeffisienten umiddelbart igjen steg tilbake til 1074,3 kcal/°C/h/m<2>, selv om ingen betydelig endring i polymertettheten ble notert, dvs. polymertettheten forble innenfor et område av 0,918 - 0,922 g/ml.
Eksempel II
Et annet eksempel skaffes tilveie fra et annet produksjonsforsøk av en lavtetthetspolymer som varer over 22 dager. Under forsøket hadde igjen varme-overføringskoeffisienten gradvis svekket seg, antageligvis på grunn av polymeroppbygning på reaktorveggene. Generelt under optimale betingelser og som indikert ved figur 3, kunne varmeoverføringskoeffisienten være rundt 976,6 - 1025,4 kcal/°C7h/m<2>. En kraftig, men kort endring, eller "sjokk", ble utført i vektfødeforholdet mellom 1-heksen og etylen, og varmeoverførings-koeffisienten ble gjenopprettet umiddelbart, selv om endringen var for kort til å påvirke reaktantkonsentrasjoner. Selv om varmeoverføringskoeffisienten ble gjenopprettet til en optimal verdi, var uheldigvis sjokket for kraftig, og tettheten hoppet momentant til 0,929 g/ml.
Som med det første eksemplet, var slurryreaktoren ca. 102195 liter (27000 gallon). Det samme katalysatorsystemet ble anvendt i eksempel II som i eksempel 1.1 løpet av polymerisasjonen, ble reaktortemperaturen holdt innenfor et område av 79 - 80°C. Den resulterende etylenkopolymer hadde generelt en tetthet, unntatt som angitt ovenfor, innenfor et område av 0,918 - 0,922 g/ml, bestemt for en dunprøve i henhold til ASTM Dl505-68 og ASTM D1928, betingelse C, på en kompresjonsstøpt prøve, kjølt ved ca. 15°C per minutt, og kondisjonert ved romtemperatur i ca. 40 timer, og HLMI var innenfor et område av 20 - 30 g/10min., bestemt i henhold til ASTM Dl238 ved 190°C med en vekt på 2,160 g.
Polymerisasjonsreaktorens varmeoverføringskoeffisient for dette eksemplet er vist i figur 3. Etylenkonsentrasjonen var innstilt på ca. 3,0-3,2 vektprosent. Polymertettheten var i det foretrukne spesifikasjonsområdet, mellom 0,918 og 0,922 g/ml, under hele forsøket, unntatt i ca. flere timer på dag 17. Man skal legge merke til at ved konstante reaktortemperaturbetingelser på mellom 24 - 26°C, hadde varmeoverføringskoeffisienten stabilisert seg rundt, eller over 976,6 kcal/°C/h/m<2>. Etylenkonsentrasjonen i reaktoren målt i flashgassen var 3,2 vektprosent, hydrogenkonsentrasjonen i flashgassen var 1,1 molprosent, heksen-flashgasskonsentrasjonen var 2,2 vektprosent, og reaktorfaststoffene var 30-31 vektprosent. Komonomer-, dvs. 1-heksen, fødehastig-heten inn i reaktoren var mellom ca. 681 kg 1-heksen for hver 9534 kg etylen (0,07 vektforhold) til ca. 772 kg 1-heksen for hver 9534 kg etylen (0,08 vektforhold).
Som indikert i figur 3, sank varmeoverføringskoeffisienten jevnt fra dag 7 til dag 17, til et kritisk lavt punkt på ca. 610,4 kcal/°C/h/m<2>. På dag 17 ble polymerisasjonsreaktoren drevet under "sjokk"-betingelser, og 1-heksen-fødehastigheten ble plutselig senket til ca. 0,036 vektforhold av etylen (343 kg 1-heksen til 9534 kg etylen) i ca. 1 til 2 timer. Denne korte handlingen forårsaket at varmeoverføringskoeffisienten raskt ble gjenopprettet til 1025,4 kcal/°C/h/m<2>. Denne korreksjonen var for kraftig, som indikert ved den ovennevnte beskrevne mindre endring i polymertetthet. Polymertettheten steg over 0,925 g/ml i ca. 8 timer, etter sjokkbetingelser, og bare i noen få minutter til ca. 0,930 g/ml. Polymertettheten ble imidlertid raskt gjenopprettet til spesifikasjonsområdet 0,918 - 0,922 g/ml etter "sjokk"-betingelser. 1 -heksen/etylen-vektfødeforholdet falt således med ca. 3,4 - 4,4 forholdspunkter, eller med ca. 45 - 51% av det opprinnelige vektforholdet, i et tidsrom på 1 - 2 timer, og 1 -heksen/etylen-vektfødeforholdet gikk så tilbake til det normale. Ikke desto mindre forårsaket denne lille "sjokk"-handlingen en fullstendig reversering av varmeoverføringskoeffisienttapet.
Et annet eksempel på oppfinnelsen kan sees på dag 21 i forsøket. Varmeover-føringskoeffisienten falt til ca. 952,2 kcal/°C/h/m<2>. En rask senkning av forholdet mellom 1-heksen-komonomer og etylenmonomer korrigerte reaktor-varmeoverføringskoeffisienten til ca. 1025,4 kcal/°C/h/m<2>.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser, der de følgende komponenter bringes sammen i en reaksjonssone ved en temperatur på mindre enn eller lik 88°C: a) et fortynningsmiddel valgt fra parafiner, cykloparafiner, aromatiske hydrokarboner eller blandinger av disse; b) etylenmonomer; c) minst en høyere alfa-olefin komonomer med 3-8 karbonatomer pr. molekyl; d) en kokatalysator valgt fra alkylforbindelser, alkylaluminium og blandinger derav; og e) et katalysatorsystem omfattende krom som er båret på en silisiumoksidtitan-oksidbærer, hvor bæreren inneholder 2-20 vektprosent titan, basert på vekten av bæreren, og hvor katalysatorsystemet er blitt aktivert i en oksygen-inneholdende omgivelse og deretter redusert i nærvær av karbonmonoksid i en inert omgivelse, karakterisert ved at vektfødeforholdet mellom den høyere alfa-olefin komonomer og etylenmonomer midlertidig reduseres med 15-75 % av normal driftsforhold for en tid i løpet av noen få minutter til 15 timer og deretter økes.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at temperaturen i reaksjonssonen er i omradet 60-88°C, fortrinnsvis 76-82°C.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kokatalysatoren er en trialkylborforbindelse, særlig hvor trialkylborforbindelsen er trietylboran og er tilstede i reaksjonssonen i et område 0,1-20 ppm, basert på vekten av fortynningsmidlet.
4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av krav 1-3, karakterisert ved at den høyere alfa-olefin komonomeren velges fra 1-buten, 1-penten, 1-heksen, 1-okten, 4-metyl-l-penten, og blandinger av to eller flere av disse, særlig hvor komonomeren er 1-heksen og/eller 1-buten.
5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at katalysatorsystemaktiveringen utføres i luft ved en temperatur på 300-1000°C, og hvor karbonmonoksidreduksjonen utføres ved en temperatur på 300-500°C.
6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at silisiumoksid/titanoksidbæreren dannes ved samutfelling.
7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at vektfødeforholdet mellom komonomer og etylenmonomer reduseres ved tilsetting av etylen i reaktoren.
8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at vektfødeforholdet mellom komonomer og etylenmonomer senkes ved å redusere mengden av komonomer som føres inn i reaktoren.
9. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at vektfødeforholdet mellom komonomer og etylenmonomer senkes med 1-10 forholdspunkter over normale driftsbetingelser.
10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst åv de foregående krav for å kontrollere varmeoverføringskoeffisienten, karakterisert ved at vektfødeforholdet mellom komonomer og etylenmonomer er 0,03-0,4.
NO19975871A 1996-12-13 1997-12-12 Fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser NO315202B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US08/766,244 US5866661A (en) 1996-12-13 1996-12-13 Ethylene polymerization processes and products thereof

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO975871D0 NO975871D0 (no) 1997-12-12
NO975871L NO975871L (no) 1998-06-15
NO315202B1 true NO315202B1 (no) 2003-07-28

Family

ID=25075850

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19975871A NO315202B1 (no) 1996-12-13 1997-12-12 Fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser

Country Status (12)

Country Link
US (1) US5866661A (no)
EP (1) EP0848021B1 (no)
KR (1) KR19980064059A (no)
CN (1) CN1185444A (no)
AU (1) AU706880B2 (no)
CA (1) CA2224836C (no)
DE (1) DE69707092T2 (no)
ES (1) ES2161410T3 (no)
HU (1) HU221986B1 (no)
MY (1) MY133900A (no)
NO (1) NO315202B1 (no)
SG (1) SG64465A1 (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6323148B1 (en) 1998-12-04 2001-11-27 Equistar Chemicals, Lp Ethylene polymerization catalyst and catalyst system
US6171993B1 (en) 1998-12-04 2001-01-09 Equistar Chemicals, Lp Enhanced-impact LLDPE with a shear modifiable network structure
DE19912855A1 (de) 1999-03-22 2000-09-28 Elenac Gmbh Verfahren zur Herstellung von Ethylen-Copolymer
ATE328013T1 (de) * 2000-03-06 2006-06-15 Innovene Europ Ltd Verfahren zur verminderung der belagbildung und des zusammenbackens während der polymerisation
US6359083B1 (en) 2000-05-02 2002-03-19 Eastman Chemical Company Olefin polymerization process
US7223823B2 (en) * 2002-06-06 2007-05-29 Exxon Mobil Chemical Patents Inc. Catalyst system and process
US6982304B2 (en) * 2003-12-22 2006-01-03 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Blow molding resins with improved ESCR
WO2005111098A1 (en) * 2004-05-17 2005-11-24 Sabic Polyethylenes B.V. A process for the preparation of an ethylene copolymer
US7157531B2 (en) * 2004-06-21 2007-01-02 Univation Technologies, Llc Methods for producing polymers with control over composition distribution
US8114353B2 (en) * 2007-12-20 2012-02-14 Chevron Phillips Chemical Company Lp Continuous catalyst activator
US9289739B2 (en) 2009-06-23 2016-03-22 Chevron Philips Chemical Company Lp Continuous preparation of calcined chemically-treated solid oxides
US8399580B2 (en) 2010-08-11 2013-03-19 Chevron Philips Chemical Company Lp Additives to chromium catalyst mix tank
US8487053B2 (en) 2011-11-30 2013-07-16 Chevron Phillips Chemical Company Lp Methods for removing polymer skins from reactor walls
US8912285B2 (en) 2012-12-06 2014-12-16 Chevron Phillips Chemical Company Lp Catalyst system with three metallocenes for producing broad molecular weight distribution polymers
US9988468B2 (en) * 2016-09-30 2018-06-05 Chevron Phillips Chemical Company Lp Methods of preparing a catalyst
WO2023101667A1 (en) * 2021-12-01 2023-06-08 Shell Oil Comapny Oligomerization process

Family Cites Families (21)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3691142A (en) * 1969-05-29 1972-09-12 Du Pont Control system for an ethylene copolymerization process
DE2734909A1 (de) * 1977-08-03 1979-02-15 Basf Ag Verfahren zum herstellen von polymerisaten des aethylens
US4735931A (en) * 1986-06-16 1988-04-05 Phillips Petroleum Company In situ comonomer generation in olefin polymerization
US5115068A (en) * 1988-09-26 1992-05-19 Phillips Petroleum Company High strength linear, low density ethylene copolymer
US4966951A (en) * 1988-09-26 1990-10-30 Phillips Petroleum Company High strength linear, low density polyethylene polymerization process
US5106927A (en) * 1989-09-11 1992-04-21 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process for producing ethylene/propylene/ethylidene norbornene rubbers
NO903931L (no) * 1989-09-11 1991-03-12 Union Carbide Chem Plastic Etylen/propylen/etylidennorbornen-gummier.
US5100979A (en) * 1990-12-10 1992-03-31 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process for producing ethylene/1-octene copolymers having reduced stickiness
US5106926A (en) * 1990-12-11 1992-04-21 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Preparation of ethylene/1-octene copolymers of very low density in a fluidized bed reactor
US5208309A (en) * 1992-01-31 1993-05-04 Phillips Petroleum Company Linear, very low density polyethylene polymerization process and products thereof
US5274056A (en) * 1992-01-31 1993-12-28 Phillips Petroleum Company Linear, very low density polyethylene polymerization process and products thereof
US5376743A (en) * 1993-03-11 1994-12-27 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process for the production of sticky polymers
US5342907A (en) * 1993-06-28 1994-08-30 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Ethylene/propylene copolymer rubbers
US5480850A (en) * 1993-06-28 1996-01-02 Union Carbide Chemical & Plastics Technology Corporation Ethylene/propylene copolymer rubbers
US5416053A (en) * 1993-06-28 1995-05-16 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Homogenous polyethylenes and ethylene/propylene copolymers rubbers
US5332793A (en) * 1993-06-28 1994-07-26 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Ethylene/propylene copolymer rubbers
US5410003A (en) * 1994-03-31 1995-04-25 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process for production of homogeneous polyethylenes
US5502127A (en) * 1994-03-31 1996-03-26 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process for production of homogeneous polyethylene
US5492986A (en) * 1994-03-31 1996-02-20 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process for producing homogeneous polyethylenes
US5405901A (en) * 1994-07-06 1995-04-11 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Process of producing ethylene polymer blends in gas phase
US5461123A (en) * 1994-07-14 1995-10-24 Union Carbide Chemicals & Plastics Technology Corporation Gas phase fluidized bed polyolefin polymerization process using sound waves

Also Published As

Publication number Publication date
KR19980064059A (ko) 1998-10-07
EP0848021A2 (en) 1998-06-17
CA2224836A1 (en) 1998-06-13
US5866661A (en) 1999-02-02
EP0848021A3 (en) 1998-11-25
HU9702467D0 (en) 1998-03-02
HU221986B1 (hu) 2003-03-28
HUP9702467A2 (hu) 1998-09-28
SG64465A1 (en) 1999-04-27
CA2224836C (en) 2003-12-09
NO975871D0 (no) 1997-12-12
EP0848021B1 (en) 2001-10-04
AU4682697A (en) 1998-06-18
CN1185444A (zh) 1998-06-24
HUP9702467A3 (en) 1999-03-01
AU706880B2 (en) 1999-07-01
DE69707092D1 (de) 2001-11-08
NO975871L (no) 1998-06-15
ES2161410T3 (es) 2001-12-01
MY133900A (en) 2007-11-30
DE69707092T2 (de) 2002-06-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP3283086B2 (ja) エチレンと高級α−オレフィンとのコポリマー及びその製造方法
NO315202B1 (no) Fremgangsmåte til slurrypolymerisasjon under polymerisasjonsbetingelser
US5274056A (en) Linear, very low density polyethylene polymerization process and products thereof
US4190614A (en) Method for the production of low density copolymers of ethylene
EP2228394B1 (en) Multi-stage process for producing multi-modal linear low density polyethylene
CA1085096A (en) Method for the production of a low density polyethylene
CA1239925A (en) Process for the preparation of a supported catalyst based on vanadium compounds for the polymerisation and copolymerisation of ethylene and the catalysts obtained thereby
NO168482B (no) Fremgangsmaate til fremstilling av et katalysatorsystem oganvendelse av katalysatorsystemet.
NO175210B (no)
EP0244678B1 (en) Process for producing alpha-olefin polymer
JPH08301932A (ja) エチレンポリマー及びその製法
RU2560179C2 (ru) Способ получения полиолефинового полимера с улучшенным осаждением восков
GB1578745A (en) Polymerisation catalyst component
NO317740B1 (no) Fremgangsmate til polymerisasjon, etylen/hoyere mono-1-olefin kopolymer samt anvendelse derav
US5115068A (en) High strength linear, low density ethylene copolymer
CA1119154A (en) Process for the preparation of polymers of alpha-olefins
US6265502B1 (en) Start-up polymerization process
EP2289950B1 (en) Improved ethylene polymerization catalyst composition
WO1999045038A1 (en) A process for polymerizing an olefin
NO177904B (no) Fremgangsmåte til fremstilling av en polymerisasjonskatalysator og anvendelse av katalysatoren til polymerisasjon av alkener
EP2077284B1 (en) Use of an improved solid vanadium-containing Ziegler-Natta catalyst system for producing ethylene polymer compositions in a multistage process
NO145530B (no) Fremgangsmaate til fremstilling av en forbedret alkenpolymerisasjonskatalysator
JPH0618823B2 (ja) オレフインの不均一重合法
CA2075764A1 (en) Process for the copolymerization of 4-methyl-1-pentene
JPS6317912A (ja) エチレン−α−オレフイン系共重合体の製造方法

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees