NO315095B1 - Ubemannet mineryddekjöretöy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et ubemannet, pansret mineryddekjøretøy som angitt i innledningen til patentkrav 1, særlig for rydding av panserminer.

Bakgrunn

For å rydde bort miner er det kjent ei rekke forskjellige prosesser, som vanligvis går etter skjemaet "minesøking", "lokalisering", "markering" og "til-intet-gjørelse/rydding". F.eks. er det fra tysk offentliggjøringsskrift 42 42 541 kjent å avsøke et mineforurenset område ved hjelp av et ubemannet, pansret kjøretøy og overføre data som blir vunnet med hensiktsmessige sensorer til et mor-kjøretøy for å undersøke og kartlegge området.

En ulempe ved slike kjøretøy er mellom annet, at den totale prosessen fram til rydding av minene er meget tidkrevende. Dessuten kan miner med stor rekkevidde, dvs. miner som btir aktivert av det aktuelle kampkjøretøyet ifra større avstand og som regel utenfor kjøresporet til dette, ikke påvises og uskadeliggjøres.

Fra tysk offentliggjøringsskrift 3424231 er det kjent et bemannet pansret spesialkjøretøy med magnetspoler til beskyttelse mot miner, hvilke danner et karakteristisk magnetfelt som aktiverer eventuelle miner utenfor kjøretøyets grunnriss.

En ulempe ved disse kjøretøyene er mellom annet at miner som er forsynt med andre tennere, detoneres ved overkjøring av kjøretøyet og gjør dette vanligvis kjøreudyktig. Også miner som utløses i fra større avstand kan heller ikke detekteres og uskadeliggjøres.

Fra rysk offentliggjøringsskrift 3826731 er det kjent et fjernstyrt mineryddekjøretøy, som kan ødelegge allerede påviste og markerte miner. Minene blir da tatt opp ved hjelp av et rørformet legeme og bragt til detonasjon, slik at splintrene bare kan gå rett oppover.

Fra US-patentskrift 2460322 er det kjent en mineutløser med et mekanisk trykksystem, hvor det foran på et kjøretøy er plassert trykkstaver som blir presset ned mot marka etter hverandre. Disse stavene støtter ikke kjøretøyet i særlig grad i noen driftsfase. En annen ulempe er forholdsvis komplisert oppbygning. Dessuten vil personer som befinner seg i kjøretøyet være utsatt for skaderisiko.

Formål

Den foreliggende oppfinnelsen har til hovedformål å skape et mineryddekjøretøy av det nevnte slaget, som gjør det mulig å rydde bort miner med forskjellige tennsystemer, medregnet miner med stor rekkevidde. De ulempene som er påvist ved kjent utstyr må reduseres vesentlig.

Oppfinnelsen

Dette kan oppnås ved å utforme kjøretøyet som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen går fram av de øvrige patentkravene.

Hovedtanken bak oppfinnelsen er å gjennomføre mineryddingen ved hjelp av et spesielt utformet mineryddekjøretøy, som på en side er slik utformet, at tennerene til minene som skal ryddes selv detekterer kjøretøyet som mål. På den annen side er konstruksjon av kjøretøyet slik modularisert, at de enkelte byggegruppene ved skade kan byttes ut hurtigst mulig. De byggegruppene som på grunn av sin funksjon er bare begrenset modulariserbare (f.eks. en dieselmotor) og/eller er særlig ømfintlig og dermed omfattende å bytte ut (f.eks. elektronikk) blir riktignok beskyttet særlig ved tilsvarende pansring, slik at minene som detoneres, henholdsvis stridshoder som blir avfyrt mot kjøretøyet fra ei mine som befinner seg i større avstand, ikke kan skade disse kjøretøyskomponentene.

Med mineryddekjøretøyet i samsvar med oppfinnelsen blir det på en fordelaktig måte mulig å sikre kontinuerlige bevegelser for pansrete avdelinger, idet et ryddekjøretøy, som har alle trekkene til et minemål, kjører foran kolonnene og utløser minene. Særlig det kjøresporet som blir gjennomkjørt av ryddekjøretøyet kan på denne måten ryddes tilstrekkelig for miner. Miner med måltellere kan udøses ved bruk av flere ryddekjøretøyer som kjører etter hverandre.

Ved en fordelaktig utforming av oppfinnelsen er mineryddekjøretøyet for å stimulere miner med magnettennere forsynt med en utpreget magnetiserbar metallanordning på undersida av kjøretøyet. Herunder kan kjøretøyets underside være formagnetisert i det minste i delområder. Dessuten kan det for å forsterke måltrekkene for miner med magnetiske tennere være anordnet ekstra magnetfeltgeneratorer på kjøretøyets underside.

For å stimulere miner med infrarød (IR)- og/eller radartennere, har det vist seg fordelaktig, å anordne et IR- og/eller radarsignatur som tilsvarer kampkjøretøyene. For å framheve IR-signaturen til mineryddekjøretøyet blir overflatetemperaturen øket i tilsvarende signaturrelevante områder. Dette blir fordelaktig oppnådd ved at det finnes en anordning som leder de varme eksosgassene fra drivmotoren på oversida og/eller på begge sideområdene til mineryddekjøretøyet.

Ved en ytterligere utførelsesform av mineryddekjøretøyet er det for stimulering av miner med akustiske tennere anordnet en lydforsterkende og/eller lyddannende innretning, som er forbundet med eksosutslippet til mineryddekjøretøyet og som avgir en akustisk avstråling som tilsvarer et kampkjøretøy.

Forutløsning av miner beregnet på helikopter kan det dessuten være anordnet en anordning for akustisk simulering av helikopterlytf.

En stimulering av miner med seismiske tennere kan på enkel måte oppnås ved at det ved hjelp av en tilsvarende profilering av drivhjulene til mineryddekjøretøyet blir skapt den seismiske signaturen til panserbelter.

Det har vist seg særlig gunstig dersom de enkelte kjøretøyskomponéntene - i den utstrekning det er mulig - har gitterstruktur, for å redusere virkningene av lufttrykket som skapes av de detonerte minene så mye som mulig.

Det har også vist seg fordelaktig i praksis, dersom skadebildet etter utløsningen av en mine er blir fanget opp ved hjelp av ryddeanordningen over et kamera og overført til et foringskjøretøy over radioforbindelse eller en ledning. Med den informasjonen kan skaden på mineryddekjøretøyet fastslås og den eventuelt nødvendige byttedeler holdes klar.

Dessuten kan det ut fra sprengbildet ved detonasjonen trekke slutninger med hensyn på arten av miner henholdsvis amunisjonen.

Eksempel

Ytterligere detaljer og fordeler ved oppfinnelsen framgår av den etterfølgende beskrivelsen hvor det er henvist til figurene, idet:

fig. 1 viser et perspektivisk riss av et mineryddekjøretøy i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et langssnitt gjennom en trykkstav for stimulering av trykktennere,

fig. 3 viser et perspektivisk riss av to trykkstavgrupper, som hver er forbundet med ei drivskive ved hjelp av stenger,

fig. 4-6 viser et sideriss av anordningen i fig. 3 i forskjellige tidsavsnitt for den roterende drivskiva, mens

fig. 7 viser skjematisk et mineryddekjøretøy i samsvar med oppfinnelsen i bruk.

I fig. 1 er et mineryddekjøretøy i samsvar med oppfinnelsen betegnet med henvisningstall 1, hvilket hovedsakelig består av en relativt lav, massivt pansret kjøretøysdel 2, hvor det ved bakenden er anordnet to drivhjul 3 og ved forenden to hjelpehjul 4.1 kjøretøysdelens 2 innerrom 5 befinner det seg en elektromotor 6 for drift av kjøretøyet 1, en elektrogenerator 7 for produksjon av den elektriske ytelsen som kreves for elektromotoren 6 og en forbrenningsmotor S for drift av elektrogeneratoren 7.

En slik elektrisk drivkjede kan på fordelaktig måte dimensjoneres vesentlig mer effektivt med hensyn på modularitet, redundans og mekanisk robusthet, en tilsvarende mekanisk drivkjede, som vanligvis blir brukt ved pansrete kjøretøyer.

Dessuten er det i innerrommet 5 til den pansrete kjøretøysdelen 2 anordnet en styreinnretning 9 samt et ikke vist elektronisk dataanlegg.

Foran på mineryddekjøretøyet 1 er det anordnet et gangverk 11 som kan svinges oppover og som er beskrevet nærmere nedenfor, hvilket ved hjelp av en tverrligger 12 og to utliggerarmer 13. 14 er festet til kjøretøyet 1.

Under mineryddekjøretøyet er det anordnet en magnetfelt generator 15 og ved bakenden av kjøretøyet finnes det en føler 16 for å kontrollere kjøretøy sporet med hensyn på miner som ikke er blitt utløst.

Profileringen 17 på drivhjulene 3 er utformet slik at den seismiske emisjonen som den forårsaker tilsvarer den til et beltekjøretøy.

Eksosledningen 18 fra forbrenningsmotoren 8 er forbundet med et strukturelement 19, som er slik forsynt med tilsvarende strukturerte åpninger, at det gjennom de forbrenningsgasser som kommer ut over elementet 19 etterlignes en såkalt "ER-signatur" som er karakteristisk for de kjøretøyene som skal bekjempes.

På mineryddekjøretøyet 1 er det dessuten anordnet et kamera 37 for overvåking av skadebildet etter utløsning av ei mine.

Gangverket 11 består hovedsakelig av ei rekke nålformete trykkstaver 20, som er så tett anordnet ved sida av hverandre over hele kjøretøysbredden 21, at det ved overkjøring av et underlag 22 med stavene 20 blir foretatt en sikker utløsning av miner med trykktenner.

De enkelte trykkstavene 20 (fig. 2) er sammensatt av et ensidig lukket hulsylinderformet stavlegemet 23 og en stavspiss 25 som blir påvirket av ei trykkfjør 24. Gjennom denne oppbygningen tilsiktes det et tilnærmet ensartet trykk fra trykkstavene 20 ved markujevnheter mellom stavlegemet 23 og stavspissen 25.

Trykkstavene 20 er samlet i grupper 26 (i fig. 1 er det 12 i hver gruppe) og festet til en holder 27 (fig. 3). Aantallet trykkstaver 20 pr. gruppe 26 er valgt slik, at ei trykkmine som ligger i en vilkårlig posisjon under trykkstavgruppa 26 kan utløses sikkert ved stimuleringen av trykktenneren.

I beredskapsfasen er gangverket 11 svinget opp og blir foran støttet av de to hjelpehjulene 4.

For mineryddingen blir gangverket 11 senket ned og de fremre hjelpehjulene 4 svinget opp. På denne måten blir mineryddekjøretøyet 1 i bruksfasen liggende an foran med sin egen vekt på to og to trykkstavgrupper 26, slik at også ujevnheter i underlaget 22 blir utlignet.

De enkelte holdere 27 er over ei stang 28 festet eksentrisk til ei drivskive 29, idet det viste utførelseseksemplet viser ei andre skive 29' som føring. Gangverket 11 blir drevet motorisk over disse drivskivene 29. Herunder blir'to og to holdere 27 beveget synkront sirkelformet. De fire holderene 27, hver på to trykkstavgrupper 26, blir slik beveget, at deres sirkelbevegelser er innbyrdes 90° forskøvet (fig. 4-6). På denne maten vil til et hvert tidspunkt to trykkstavgrupper 26 hvile mot underlaget 22. Paringen av trykkstavgruppene 26 må velges slik, at det oppnås en tilstrekkelig kippstabilitet for mineryddekjøretøyet 1.

Stengene 28 som befinner seg mellom holderene 27 og drivskivene 29 er hver forsynt med en svekning 30 (fig. 1) og en hurtigkobling 31. Ved utløsing av ei (panser) mine ved hjelp av ei trykkstavgruppe 26 rives svekningen 30 av og blir ødelagt. Den fri enden av stanga 28 blir løst ved hurtigkoblinga 31 og ei ny trykkstavgruppe 26 blir påsatt.

I fig. 7 er et mineryddekjøretøy 1 i samsvar med oppfinnelsen vist skjematisk i bruk. Området som skal ryddes for miner er betegnet med henvisningstall 32. Utenfor området 32 som skal ryddes befinner det seg et bemannet føringskjøretøy 33. Føringskjøretøyet 33 og mineryddekjøretøyet 1 er innbyrdes forbundet med en radioforbindelse. Mineryddekjøretøyet 1 kan enten fjernstyres eller ved hjelp av en autonom navigasjonsinnretning kjøre en forprogrammert kurs. I det andre tilfellet passerer mineryddekjøretøyet 1 bestemte navigasjonspunkter 34-36 og bestemmer på hver av disse sin nye kurs.

Claims (10)

1. Ubemannet pansret mineryddekjøretøy (2), særlig for rydding av panserminer, som for stimulering av miner med trykktennere har et mekanisk trykksystem (11), hvor det over hele kjøretøysbredden (21) er anordnet nålformete trykkstaver (20), hvis innbyrdes avstand er slik valgt, at ved en overkjøring av det forurensete området (32) med mineryddekjøretøyet (1) blir minene utløst, karakterisert ved at trykksystemet (11) omfatter et gangverk, ved hvilket de nålformete trykkstavene (20) er anordnet på holdere (27) i trykkstavgrupper (26), idet hver holder (27) over ei stang (28) er festet slik eksentrisk til ei drivskive (29) at ei trykkstavgruppe (26) ved bruk av gangverket (11) til minerydding på et hvert tidspunkt støtter seg mot underlaget (22).

2. Mineryddekjøretøy i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at gangverket (11) er anordnet oppsvingbart i kjøretøyets (1) fremre område

3. Mineryddekjøretøy i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at det er anordnet oppsvingbare hjelpehjul (4), hvilke hjelpehjul i beredskapsfasen støtter kjøretøyet mens det i ryddefasen skjer en støtting over gangverket (11), idet det til ethvert tidspunkt er minst to trykkstavgrupper (26) som støtter det fremre området av mineryddekjøretøyet (1) mot underlaget (22).

4. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1 til 3, karakterisert ved at de nålformete trykkstavene (20) består av et ensidig lukket, hulsyiinderformet stavlegeme (23) og en stavspiss (25) som belastes av ei trykkfjør (24).

5. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1 til 4, karakterisert ved at det på stanga (28) mellom holderen (27) for den enkelte trykkstavgruppe (26) og drivskiva (29) finnes en svekning (30).

6. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert ved at drivhjul (3) og gangverket (11) blir drevet ved hjelp av minst en elektromotor (6), og at strømforsyningen av elektromotoren (6) skjer fra en generator (7) som er koblet til en forbrenningsmotor (8).

7. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at kjøretøyets karosseri består av en gitterstruktur.

8. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at det ved . kjøretøyets bakende er anordnet en føler (16) for kontroll av kjøretøyets spor med hensyn til ikke-utløste miner.

9. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1-8, karakterisert ved at det på kjøretøyet er anordnet et kamera (37) for overvåking av skadebildet etter utløsning av ei mine.

10. Mineryddekjøretøy i samsvar med et av patentkravene 1-9, karakterisert ved at byggeelementer som ikke befinner seg i den pansrete kjøretøysdelen (2) og som er særlig følsomme med hensyn på skade, er utvekslbare.