NO314847B1 - Benzimidazolderivater, anvendelse derav samt farmasöytisk blanding - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører visse benzimidazolderivater og anvendelse derav samt farmasøytiske formuleringer som inneholder disse. Benzimidazolderivater kan anvendes for behandling eller profylakse av virusinfeksjoner som de som er forårsaket av herpesviruser.

DNA-viruser fra herpesgruppen er kilde for de mest vanlige virale sykdommene i mennesket. Gruppen innbefatter herpes simpleksvirustypene 1 og 2 (HSV), varicella zostervirus (VZV), cytomegalovirus (CMV), Epstein-Barr virus (EBV), human herpesvirus type 6 (HHV-6) og human herpes virustype 7 (HHV-7) og type i (HHV-8). HSV-1 og HSV-2 er noen av de mest vanlige infeksiøse midlene i mennesker. De fleste av disse virusene har evne til å vedvare i vertens neurale celler, og når infisert, er det risiko for at individer får tilbakevendende kliniske manifestasjoner på infeksjon som kan være både fysisk og psykologisk bekymringsfullt.

HSV-infeksjon er ofte karakterisert ved omfattende og plagsomme lesjoner i hud, munn og/eller genitaler. Primærinfeksjoner kan være subkliniske til tross for at de pleier å være mer alvorlige enn infeksjoner i individer på forhånd eksponert for virus. Okkulær infeksjon med HSV kan føre til keratitt eller katarakt som dermed truer vertens syn. Infeksjon i nyfødte, immunreduserte pasienter eller penetrering av infeksjon i sentral-nervesystemet kan vise seg å være fatalt.

VZV er et herpesvirus som forårsaker vannkopper og helvetesesild. Vannkopper er hovedsykdommen som blir produsert i en vert uten immunitet, og er i små barn vanligvis en mild sykdom som er kjennetegnet ved vesikulært utslett og feber. Helvetesild eller zoster er den tilbakevendende formen av sykdommen som oppstår i mennesker som tidligere er bitt infisert med VZV. Kliniske manifestasjoner på helvetesild er kjennetegnet ved neuralgia og et visikulært hudutslett som er unilateralt og dermatomalt distribuert. Spredning av betennelse kan føre til paralysering eller sammentrekninger. Koma kan oppstå dersom hjernehinner blir påvirket. VZV er av stor bekymring i pasienter som mottar immunsuppressive medikamenter for transplanteirngsformål eller for behandling av malign neoplasi og er en alvorlig komplikasjon i AIDS-pasienter på grunn av deres reduserte immunsystem.

Felles med andre herpesviruser fører infeksjon med CMV til livslang assosiasjon av virus og vert. Kongenital HSMV-sykdom er kjennetegnet ved janudice, hepatosplenome-gali, petichialutslett og multippel organfeilfunksjon og er assosiert med langtids etter-sykdommer så som hørselstap og mental reduksjon. Infeksjon kan resultere i retinitt som fører til blindhet eller, i mindre alvorlige former, mangel på trivsel og mottakelighet for bryst- og øreinfeksjoner. CMV-infeksjon i pasienter hvor immunsystemene er umodne eller som er immunreduserte for eksempel som et resultat av malignhet, behandling med immunsuppressive medikamenter etter transplantasjon eller infeksjon med human immunsviktvirus, kan gi opphav til retinitt, kolitt, esofagist, hepatitt, meningoencefalitt, pfeumonitt, mave-/tarmforstyrrelser og neurologjske sykdommer. I tillegg kan disse CMV-sykdomssyndromene påvirke pasienter som ikke er immunreduserte.

Hovedsykdommen forårsaket av EBV er akutt eller kronisk infeksiøs mononukleose (glandulær feber). Eksempler på andre EBV eller EBV-assosierte sykdommer innbefatter lymfoproliferativ sykdom som ofte oppstår i personer med kongenital eller ervervet cellulær immunsvikt, X-koblet lymfoproliferativ sykdom som oppstår i unge gutter, EBV-assosierte B-celletumorer, Hodgkin's sykdom, nasofaryngealt karsinom, Burkitt lumfom, ikke-Hodgkin B-cellelymfom, tymomer og oral hårleukoplaki. EBV-infeksjoner er også funnet i assosiasjon med forskjellige epitelial-celle-avledete tumorer i øvre og nedre respiratoriske kanaler inkludert lungen.

HHV-6 er blitt vist å være et forårsakende middel for infantum subitum i barn og nyreavstøtning og interstitial pneumoni i nyre- og benmargtransplanterte pasienter, og kan være assosiert med andre sykdommer så som multipelsklerose. Det er også tegn på reduksjon av antall stamceller i benmargstransplanterte pasienter. HHV-7 har ubestemt sykdomsetiologi. HHV-8 har vært innbefattet i kreft.

Hepatitt B-virus (HBV) er et viralt patogen med verdensomspennende viktighet. Viruset er etiologisk assosiert med primært hepatocellulært karsinom og antas å forårsake 80% av forekomst av leverkreft. Kliniske effekter på infeksjon med HBV omfatter hode-pine, feber, utilpasshet, kvalme, oppkast, anoreksi og abdominale smerter. Replikasjon av virus blir vanligvis kontrollert av immunresponsen, og helbredelse varer i uker eller måneder i mennesker, men infeksjon kan være mer alvorlig og føre til vedvarende kronisk leversykdom som angitt ovenfor.

GB 682,960, GB 690,119 og GB 606,952 beskriver benzimidazolglykosider nyttige som mellomprodukter for fremstiling av terapeutiske forbindelser. (Mochalin et al. (SU 443035; Zh. Org. Khim. 12(1), 58-63 (1976)) beskriver syntese av visse usubstituerte benzimidazolpyranosider. Gosselin et. a. ( Antiviral Chem. Chemother. 5(4), 234-56,1994) beskriver visse 5,6-diklorbenzimidazolarabinopyranosylforbindelser med antiviral aktivitet. Townsend et. al. ( Chemical Reviews, vol. 70 nr. 3,1970) beskriver visse 1-glykosylbenz-imidazoler. US patent nr. 5,585,304 beskriver l-benzensulfonyl-l,3-dihyro-2H-benzimidazol-2-on-derivater som har affinitet for vasopressin og oksytocinreseptorer. EP 0 521 463 A2 beskriver visse cykloheksanolanaloger for antiviralt og antiparasitisk bruk.

Det er nå blitt oppdaget at visse 6-leddete ring-inneholdende benzimidazolderivater er nyttige for behandling eller profylakse av virale infeksjoner. Ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebrakt forbindelser med formel (I)

hvor

R<1> er halogen eller -NR<19>R<20> (hvor R19 og R<20> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, Cj-galkyl eller C3-7cykloalkyl;

R2 er hydrogen eller halogen;

R<3> og R<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller -SR<24> (hvor R<24 >erCi-salkyl);

Z er en substituent med formel (la) eller (Ib)

hvor:

R<5> er hydrogen, Cusalkyl eller Ci^alkoksy;

R<6> er hydrogen, hydroksy, hydroksyCi-galkyl eller Ci-galkoksy;

R<7> er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-salkyl;

R°-R" kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy eller hydroksy-Ci_galkyl;

R12-R1<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy, Ci-galkyl eller hydroksyCi -galkyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav,

forutsatt at når Z er en substituent ifølge formel (la):

kan R<2>, R<3> og R<4> ikke alle være hydrogen.

I et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt forbindelser ifølge formel (IT)

hvor:

R<1> er halogen eller -NR<19>R<20> (hvor R<19> og R<20> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, Ci^alkyl eller C3-7cykloalkyl;

R er hydrogen eller halogen:

R<3> og R<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller -SR<24> (hvor R^erd.galkyl);

R<5> er hydrogen, Ci-galkyl, Ci-galkoksy;

R<6> er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl;

R7 er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl;

R8-R1<1> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCj-galkyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav,

forutsatt at:

R<2>, R<3> og R<4> ikke alle kan være hydrogen.

En foretrukket utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser ifølge formel (EI)

hvor:

R<1> er halogen eller -NR19R<20> (hvor R<19> og R<20> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, Ci.galkyl eller C3-7cykloalkyl;

R er hydrogen eller halogen;

R3 og R<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller -SR<24> (hvor R<24>erC,.8alkyl);

R<5> er hydrogen, Ci-galkyl, Ci.galkoksy;

R<6> er hydrogen, hydroksy, hydroksyCi-galkyl, Ci-galkoksy;

R<7> er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl;

Rs-R' 1 kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy eller hydroksyC].galkyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav,

forutsatt at:

kan R<2>, R<3> og R<4> ikke alle være hydrogen; En foretrukket forbindelse ifølge oppfinnelsen er forbindelsen kjennetegnet ved at den har formel (I) hvori Z er en substituent ifølge formel (la) eller (lb)

hvor R1 er halogen;

R<2> er hydrogen;

R<3> og R<4> er halogen;

R<5> og R<7>er hydrogen;

R<6> er hydroksy eller hydrogen;

R8 og R10 er hydroksy;

R<9> og R<11> er hydrogen;

R<12> er hydrogen, Ci-<g>alkyl eller hydroksyCi-galkyl;

R<13> er hydroksy;

R<14> er hydrogen eller hydroksy;

eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav. Det er videre beskrevet forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel (II)

R<*>

i

hvor R<1> er halogen;

R<2> er hydrogen;

R<3> og R<4> er halogen;

R<5> og R7 er hydrogen;

R<6> er hydroksy eller hydrogen;

R<8> og R<10> er hydroksy;

R9 og R1<1> er hydrogen,

elter et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel (III)

hvor R<1> er halogen;

R<2> er hydrogen;

R<3> og R<4> er halogen;

R<5> og R<7> er hydrogen;

R<6> er hydroksy eller hydrogen;

R8 og R1<0> er hydroksy:

R9 og R<1>' er hydrogen,

eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

Det er videre beskrevet forbindelse, k jennetegnet ved at den er valgt fra gruppen bestående av

(3S,4R,5R,6S)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol;

2-brom-5,6-diklor-l-P-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol;

5,6-diklor-N-( 1 -metyletyl)-1 -(i-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol-2-amin;

2-brom-5,6-diklor-4-fiuor-1 -p-D-ribopyranozyl-1 H-benzimidazol;

2-brom-5,6,-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-P-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol;

2-brom-5,6-diklor-1 -P-L-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol;

2-brom-6-klor-5-metyl-l-P-D-ribopyranosyl-l-H-benzimidazol; og 2-brom-5,6-diklor-1 -(4-deoksy-p-D-erytro-pentopyranosyl)-1 H-benzimidazol;

eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inneholder et eller flere asymmetriske karbonatomer og oppstår dermed som rasemater og rasemiske blandinger, enkeltenantiomerer, diastereomere blandinger og individuelle diasteromerer. Alle slik isomere fonner av disse forbindelsene er spesielt innbefattet i foreliggende oppfinnelse. Hvert sterogent karbon kan ha R eller S konfigurasjon. Til tross for at spesifikke forbindelser eksemplifisert i søknaden kan bli angitt i en bestemt stereokjemisk konfigurasjon, kommer forbindelser med enten motsatt stereokjemi eller et hvilket som helst gitt chiralt senter eller blandinger derav også i betraktning.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter innenfor rammen derav hver mulig alfa og beta anomer av forbindelsene ifølge formel (I) og deres fysiologisk funksjonelle derivater, vesentlig fri for annen anomer, dvs. ikke mer enn omtrent 5% v/v av annen anomer.

Betegnelsen "alkyl", alene eller i kombinasjon med en hvilken som helst annen betegnelse, refererer til en lineær eller forgrenet mettet alifatisk hydrokarbonrest inneholdende spesifisert antall karbonatomer, eller hvor ingen tall er spesifisert, fortrinnsvis fra 1-10 og mer foretrukket fra 1 -6 karbonatomer. Eksempler på alkylrester innbefatter, men er ikke begrenset til, metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl, pentyl, isoamyl, n-heksyl og lignende, idet metyl og etyl er foretrkket.

Betegnelsen "alkenyl", alene eller i kombinasjon med en hvilken som helst annen betegnelse, refererer til en lineær eller forgrenet mono- eller poly-umettet alifatisk hydrokarbonrest inneholdende det spesifiserte antall karbonatomer, eller hvor tallet ikke er spesifisert, fortrinnsvis fra 2-10 karbonatomer og mer foretrukket fra 2-6 karbonatomer. Referanser til alkenylgrupper innbefatter grupper som kan være i E- eller Z-form eller en blanding derav, og hvor de inneholder minst tre karbonatomer, kan være forgrenet. Eksempler på alkenylrester innbefatter, men er ikke begrenset til, etenyl, E- og Z-propenyl, isopropenyl, E- og Z-butenyl, E-og Z-isobutyenyl, E-og Z-pentenyl, E-og Z-heksenyl, E,E-, E,Z- Z,E-og Z,Z-heksadienyl og lignende.

Betegnelsen "alkoksy" refererer til en alkyleterrest, hvori betegnelsen "alkyl"

er definert ovenfor. Eksempler på egnete alkyleterrester innbefatter, men er ikke begrenset til, metbksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy, isobutoksy, sec-butoksy, tert-butoksy og lignende, idet metoksy er foretrukket.

Betegnelsen "halogen" refererer til en rest av fluor, klor, brom eller jod.

Betegnelsen "farmasøytisk effektiv mengde" refererer til en mengde som er effektiv ved behandling av en virusinfeksjon, for eksempel en CMV eller HBV infeksjon, i en pasient enten som monoterapi eller i kombinasjon med andre midler. Betegnelsen "behandling" som anvendt heri, refererer til lindring av symptomer ved en bestemt forstyrrelse i en pasient, eller forbedring av et bestembart mål assosiert med en bestemt forstyrrelse, og kan innbefatte undertykking av tilbakevendende symptom i en asymptomatisk pasient så som en pasient hvor en viral infeksjon er blitt latent. Betegnelsen "profylaktisk effektiv mengde" refererer til en mengde som effektivt forhindrer en virusinfeksjon, for eksempel en CMV eller HBV infeksjon, eller som forhindrer forekomst av symptomer på en slik infeksjon, i en pasient. Som anvendt heri, refererer betegnelsen "pasient" til et pattedyr, inkludert et menneske.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabel bærer eller adjuvant" refererer til en bærer eller adjuvant som kan bli administrert til en pasient, sammen med en forbindelse ifølge oppfhnelsen, og som ikke ødelegger den farmakologiske aktiviteten derav og som er ikke-toksisk når administrert i doser som er tilstrekkelige for å levere en terapeutisk mengde av det antivirale midlet.

Som anvendt heri, er forbindelsene ifølge oppfinnelsen definert å innbefatte farmasøytisk akseptable derivater eller promedikamenter derav. Et "farmasøytisk akseptabelt derivat" eller "farmasøytisk akseptabelt promedikament" betyr et hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt salt, ester, salt av en ester, eller annet derivat av en forbindelse ifølge oppfinnelsen som ved administrering til en mottaker har evne til å tilveiebringe (direkte eller indirekte) en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller en inhibitorisk aktiv metabolitt eller rest derav. Spesielt gunstige derivater og promedikamenter er de som øker biotilgjengeligheten av forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen når slike forbindelser blir administrert til et pattedyr (f.eks. ved å muliggjøre at en oralt administrert forbindelse lettere blir absorbert i blodet) eller som forsterker leveringen av opprinnelsesforbindelsen til et biologisk rom (f.eks. hjerne eller lymfatisk system) i forhold til opphavsarten.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan blir anvendt i form av salter avledet fra uorganiske eller organiske syrer. Innbefattet blant slike syresalter er for eksempel følgende: acetat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, butyrat, sitrat, kam foråt, kamforsulfonat, cyklopentanpropionat, diglukonat, dodecylsulfat, etansulfonat, fumarat, flukoheptanoat, glycerofosfat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, hydroklorid, hydrobromid, hydroiodid, 2-hydroksyetansulfonat, laktat, maleat, metansulfonat, 2-nafltalensulfonat, nikotinat, oksalat, pamoat, pektianat, persulfat, fenylproprionat, pikrat, pivalat, propionat, suksinat, tartrat, triocyanat, tosylat og undekanoat.

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen innbefatter de som er avledet av farmasøytisk akspetable uorganiske og organiske syrer og baser. Eksempler på egnete syrer innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, perklorsyre, fumarsyre, maleinsyre, fosforsyre, glykolsyre, melkesyre, salisylsyre, ravsyre, toluen-p-sulfonsyre, vinsyre, eddiksyre, sitronsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, maursyre, benzosyre, malonsyre, naftalen-2-sulfonsyre og benzensulfonsyre. Andre syrer, så som oksalsyre, som i seg selv ikke er farmasøytisk akspetabel, kan bli anvendt for fremstilling av salter nyttige som mellomprodukter for oppnåelse av forbindelsen ifølge oppfinnelsen og deres farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter.

Salter avledet fra hensiktsmessige baser innbefatter alkalimetall (f.eks. natrium), jordalkalisk metall (f.eks. magensium), ammonium og N-W+4 (hvor W er Ci^alkyl). Fysiologisk akseptable salter av et hydrogenatom eller en aminogruppe innbefatter salter eller organiske karboksylsyrer så som eddiksyre, melkesyre, vinsyre, maleinsyre, isetion-syre, laktobionsyre og ravsyre; organiske sulfonsyrer så som metansulfonsyre, etansulfon-syre, benzensulfonsyre og p-toluensulfonsyre og uorgaiske syrer så som saltsyre, svovel-syre, fosforsyre og sulfansyre. Fysiologisk akseptable salter av en forbindelse med den en hydroksygruppe innbefatter anionet av nevnte forbindelse i kombinasjon med et egnet kation så som Na<+>, NH4 og NW4<+> (hvori W er. en CMalkylgruppe).

Farmasøytisk akseptable salter innbefatter salter av organiske karboksylsyrer så som askorbinsyre, eddiksyre, sitronsyre, melkesyre, vinsyre, malinsyre, maleinsyre, isotionisk syre, laktobionsyre, p-aminobenzosyre og ravsyre; organiske sulfonsyrer så som metan-sulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre og p-toluensulfonsyre og uorganiske syrer så som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, sulfansyre og pyrofosforsyre.

For terapeutisk anvendelse er salter av forbindelsen ifølge oppfinnelsen farmasøytisk akseptable. Salter av syrer og baser som er ikke-farmasøtisk akseptable, kan også anvendes for eksempel for fremstilling eller rensing av en farmasøytisk akseptabel forbindelse.

Foretrukne salter innbefatter salter dannet fra saltsyre, svovelsyre, eddiksyre, ravsyre, sitronsyre og askorbinsyre.

En hvilken som helst referanse til hvilke som helst av ovenenvnte forbindelser innbefatter også en referanse til farmasøytisk akseptable salter derav.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan anvendes i medisinsk terapi, spesielt for behandling eller profylakse av virale infeksjoner, så som herpes virale infeksjoner. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er bevist å være aktive overfor CMV infeksjoner til tross for at tidligere resultater tyder på at disse forbindelsene også kan være aktive overfor andre herpes virusinfeksjoner så som HSV-1 og -2, HHV 6,7 og 8, VZV, EBV samt overfor HBV infeksjoner.

Andre virale tilstander som kan bli behandlet i henhold til oppfinnelsen, er blitt beskrevet i innledningen ovenfor. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er spesielt egnete for behandling eller profylakse av CMV infeksjoner og beslektete tilstander. Eksempler på CMV tilstander som kan bli behandlet i henhold til oppfinnelsen, er blitt beskrevet i innledningen ovenfor.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling eller forhindring av symptomer eller effekter av en viral infeksjon i et infisert dyr, for eksempel et pattedyr som innbefatter et menneske, omfattende behandling av nevnte dyr med en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen.

Den virale infeksjonen som kan behandles er en herpes virusinfeksjon, så som CMV, HSV-1, HSV-2, VZV, EBV, HHV-6, HHV- eller HHV-8. Et ytterligere aspekt av oppfinnelsen innbefatter en fremgangsmåte for behandling eller forhindring av symptomer eller effekter av en HBV infeksjon.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også bli anvendt i adjuvant terapi for behandling av HIV infeksjoner eller HIV-assosierte symptomer eller effekter, for eksempel Kaposi's sarkom.

I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en viralinfeksjon, restinose, herpes virusinfeksjon eller en cytomegalo virusinfeksjon.

Oppfinnelsen vedrører videre anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en viralinfeksjon, valgt fra gruppen bestående av herpes simplex virus 1, herpes simplex virus 2, varacella zoster virus, Epstein Barr virus, human herpes virus 6, human herpes virus 7 og human herpes virus 8.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også farmasøytisk akseptabelt derivat, kjennetegnet ved at det er en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, samt farmasøytisk blanding som omfatter en forbindelse som definert i hvilket som helst av disse kravene sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer.

Ovennevnte forbindelser ifølge oppfinnelsen og farmasøytisk akseptable derivater derav kan bli anvendt i kombinasjon med andre terapeutiske midler for behandling av ovennevnte infeksjoner eller tilstander. Kombinasjonsterapier omfatter administrering av minst en forbindelse ifølge oppfinnelsen, og minst ett annet farmasøytisk aktivt ingrediens. Det aktive ingredienset(ene) og farmasøytisk aktive midler kan bli administrert samtidig i enten samme eller forskjellige farmasøytiske formuleringer eller sekvensielt i en hvilken som helst rekkefølge. Mengdene av aktivt ingrediens(er) og farmasøytisk aktivt middel(er) og relativ tidsbestemmelse for administrasjon vil bli valgt for å oppnå ønsket kombinert terapeutisk effekt. Det er foretrukket at kombinasjonsterapien innbefatter administrering av en forbindelse ifølge oppfinnelsen og et av midlene nevnt nedenfor.

Eksempler på slike ytterligere terapeutiske midler innbefatter midler som er effektive for behandling av virale infeksjoner eller assosierte tilstander så som (1 alfa, 2 beta, 3 alfa)-9-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]guanin [(-)BHCG, SQ-34514], oksetanosin-G (3,4-bis-(hydroksymetyl)-2-oksetanosyl]guanin) acykliske nukleosider (f.eks. acyklovir, valasiklovir, famsiklovi, gansiklovir, pensiklovir), acykliske nukleosid-fosfonater (f.eks. (S)-l-(3-hydroksy-2-fosfonyl-metoksypropyl)cytosin (HPMPC), ribonukleotid reduktase inhibitorer så som 2-acetylpyridin 5-[(2-kloranilino)tiokarbonyl) tiokarbonohydrazon, 3'azido-3'-deoksytymidin, eller 2',3'-dideoksynukleosider så som

2',3'-dideoksycytidin, 2',3'-dideoksyadenosin, 2',3-dideoksyinosin, 2'.3'-didehydrotymidin, proteaseinhibitorer så som indinavir, ritonavir, nelfinavir, [3S-[3R<*>(1R<*>, 2S<*>)]]-[3[[(4-aminofenyl)sulfonyl](2-metylpropyl)amino]-2-hydroksy-l-(fenyImetyl)propyl]-tetrahydro-3-furanylester (141W94), oksatiolannykleosidanaloger så som (-)-cis-1 -(2-hvdroksymetvQ-1,3-oksatiolan 5-61)-cytosin (lamivudin) eller cis-1 -(2-(hydroksvmetyl)-l ,3-oksatiolan-5-yl)-5-fluorcytosin (FTC), S^deoksyO-fluortymidin, S-klor^^^dideoksy-S-fluouridin,(-)-cis-4-[2-amino-6-(cyklopropylamino)-9H-puirn-9-yl]-2-cyklopentene-1 -metanol, ribavirin, 9-[4-hydroksy-2-(hydroksymetyl)but-l-yl]-guanin (H2G), tatinhibitorer så som 7-klor-5-(2-pyrryl)-3H-1,4-benzodiazepin-2-(H)on (Ro5-3335), 7-klor-l ,3-dihydro-5-( 1 H-pyrrol-2yl)-3H-1,4-benzodiazepin-2-amin (Ro24-7429), interferoner så som ct-interferon, nyere ekskresjonsinhibitorer så som probenesid, nukleosid transportinhibitorer så som dipyridamol; pentoksifylin, N-acetylsystein (NAC), prosystein, a-trikosantin, fosfonmaursyre, samt immunmodulerende midler så som interleukin II eller tymosin, granulocytmakrofagkoloni stimulerende faktorer, erytropoetin, oppløselig CD4 og genetisk omkonstruerte derivater derav, eller ikke-nukleosid revers transkriptaseinhibitorer (NNRTIs) så som nevirapin (BI-RG-587), lovirid (a-AP A) og delavuridin (BHAP) og fosfonmaursyre og I,4-dihyro-2H-3,l-benzoksazin-2-on NMRTIs så som (-)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-l,4-dihydro-2H-3,l-benzoksazin-2-on (L-743,726 eller DMP-266) og kvinoksalin NNRTIs så som ■ isopropyl (2S)-7-fluor-3,4-dihydro-2-etyl-3-okso-l(2H)-kvinoksalinkarboksylat (HBY 1293).

Kombinasjonsterapien kan innbefatte administrering av en av de ovennevnte midler og en forbindelse innenfor en av de foretrukne eller spesielt foretrukne sub-grupper med formel (I) som beskrevet ovenfor. Kombinasjonsterapien innbefatter fortrinnsvis samlet anvendelse av en av ovennevnte midler sammen med en av forbindelsene ifølge formel (I) spesifikt angitt heri.

Restinose er innsnevring av blodårer som kan oppstå etter skade på åreveggen, for eksempel skade forårsaket av ballong angioplasti eller andre kirurgiske teknikker, og er kjennetegnet ved omfattende proliferasjon av glatte muskelceller i veggene til behandlete blodårer. Restenose etter angioplasti (RFA) oppstår i pasienter som er blitt behandlet for koronararterisk sykdom ved ballong angioplasti. Det antas at i mange pasienter som lider av RFA, viralinfeksjon, spesielt av CMV og/eller HHV-6, av pasienten spiller en avgjørende rolle for proliferasjon av glatte muskelceller i behandlete koronarårer.

Restinose kan oppstå etter et antall kirurgiske teknikker, for eksempel transplantat-irurgi, venepodning, koronar by-pass podning eller angioplasti.

Angioplasti er en kirurgisk teknikk hvor aterosklerotiske stenoser i perifer, renal og koronar vaskulatur blir åpnet opp ved komprimering og/eller revning av plakken på åreveggene, vanligvis ved hjelp av et trykkbelastet ballongkateter. 125 til 50% av tilfellene, spesielt de som innbefatter koronarvaskulatur, blir derimot behandlet åre igjen tilstoppet i løpet av noen få måneder slik at operasjonen må bli gjentatt. Alternativer til ballongkateter, så som pulsete lasere og roterende kuttinnretninger er blitt utviklet for å redusere eller forhindre restenose etter angioplasti, men har ikke vært vellykket. Et antall medikamenter innbefattende antikoaguleringsmidler og vasodilatorer er også blitt forsøkt med skuffende tvetydige resultater.

Det er derimot nå mye som tyder på ut i fra arbeid utført både in vito og in vivo som indikerer at restenose er en prosess med flere faktorer. Flere cytokiner og vekstfaktorer som virker sammen, stimuelrer migrering og proliferasjon av vaskulære glatte muskelceller (SMC) og produksjon av ekstracellulært matrisemateriale som akkumulerer for å tilstoppe blodåren. I tillegg inhiberer vekstundertrykkende midler proliferasjon av SMC og produksjon av ekstracellulært matriksmateriale.

En fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge formel (I) og farmasøytisk akseptable derivater derav omfatter: A) Omsetning av en forbindelse ifølge formel (I) hvori R<1> er hydrogen og R<2>, R3 og R<4> er som definert ovenfor, og R - R er som definert ovenfor, med et egnet halogeneirngsmiddel så som N-bromsuksinimid (NBS); eller når R<1> er et egnet avspaltende atom eller en gruppe, for eksempel, et halogenatom så som brom eller organo (for eksempel alkyl) sulfon, eller organo (for eksempel alkyl eller aralkyl) sulfonat så som metylsulfon (MeS(0)2-), metylsulfonat (MeS(02)0-) eller tosylat (4-MePhS(0)20-, med en nukleofil så som aminer, alkoksider, merkaptider; eller B) Omsetning av en forbindelse ifølge formel (IV) hvor R<1> er hydrogen, et halogenatom, -NR19R<20> (hvor <R19> og R<20> er som definert ovenfor), og R2, R<3>, R<4> og R<5> er som definert ovenfor med en forbindelse ifølge formel (Va), (Vb) eller (Vc) hvori R<5> - R<18> er som definert ovenfor og L er en egnet avspaltbar gruppe for eksempel et halogen (for eksempel fluor, klor eller brom), en organosulfonyloksy, en alkyl eller aryltio (for eksempel fenyltio) eller aryl eller alifatisk estergruppe så som benzoat eller acetat, eller metoksy. Alternativt kan mellomprodukter ifølge formel (Vb) og (Vc) hvor L er amino bli omsatt med hensiktsmessige aromatiske nitroforbindelser som beskrevet i WO96/07646. Deretter eller samtidig kan en eller flere ytterligere trinn i tillegg bli utført i en hvilken som ønsket eller nødvendig rekkefølge: (i) fjerning av eventuelle gjenværende beskyttelsesgruppe(r); (ii) omdanning av en forbindelse ifølge formel (I) eller en beskyttet form derav til en ytterligere forbindelse ifølge formel (I) eller beskyttet form derav; (iii) omdanning av forbindelse ifølge formel (I) eller en beskyttet form derav til et farmasøytisk akseptabelt derivat av forbindelsen ifølge formel (I) eller en beskyttet form derav; (iv) omdanning av et farmasøytisk akseptabelt derivat av forbindelsen ifølge formel (I) eller en beskyttet form derav til forbindelsen ifølge formel (I) eller en beskyttet form derav; (v) omdanning av et farmasøytisk akspetabelt derivat ifølge forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav til et annet farmasøytisk akseptabelt derivat av forbindelsen ifølge formel (I) eller en beskyttet form derav; (vi) når nødvendig, separering av enantiomerene og diastereomerene av forbindelsen ifølge formel (I) eller av et beskyttet derivat derav eller av et farmasøytisk akseptabelt derivat av en forbindelse ifølge formel (I) ved anvendelse av fremgangs-måter kjent for fagfolk innenfor dette området.

A. Fremgangsmåte A kan hensiktsmessig bli anvendt for fremstilling av en forbindelse ifølge formel (1) hvori R<1> er et halogenatom. Slike forbindelser kan hensiksmessig bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel (I) hvori R<1> er hydrogen og R<2->R<18> er som definert ovenfor med et halogeneringsmiddel. Halogenering kan bli oppnådd på konvensjonell måte, for eksempel, brominering ved anvendelse av et bromineringsmiddel så som N-bromsuksinimid (NBS) i et aprotisk løsningsmiddel så som tetrahydrofuran (THF) eller fortrinnsvis 1,4-dioksan oppvarmet til 60-150°C.

Forbindelser ifølge formel (I) hvori R<1> er -NR<I9>R<20> (hvor R<1>9 og R2<0> er som definert ovenfor) kan hensiktsmessig bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (I) hvori R<1> er et halogenatom, så som brom eller kloratom, ved omsetning med et hensiktsmessig amin HNR<19>R<20> (hvor R19 og R<20> er som definert ovenfor. Reaksjonen blir fortrinnsvis oppnådd ved en forhøyet temperatur, 70-80°C, i et organisk løsningsmiddel så som etanol eller dimetylsulfoksid. Aminer ifølge formel HNR<19>R<20> er kommersielt tilgjengelige eller kan lett blir fremstilt av fagfolk innenfor dette området.

Beskyttelsesgrupper kan bli fjernet ved konvensjonelle kjemiske teknikker som er velkjente for fagfolk.

B. Forbindelser ifølge formel (I) hvori R<1> er som definert ovenfor, kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel (IV) hvor R er som definert ovenfor, og R , R og

R<4> er som definert ovenfor, med en forbindelse ifølge formel (V), hvori R<5> - R<18> er som definert ovenfor og beskyttet når hensiktsmessig, og L er som definert ovenfor. Omsetning av forbindelsene ifølge formel (IV) med de ifølge formel (V) kan bli oppnådd ved anvendelse av en Lewis syre så som trimetylsilyltrifluormetansulfonat, tinnklorid og bortrifluorid, idet førstnevnte er foretrukket. Reaksjonen blir generelt oppnådd i et aprotisk løsningsmiddel og ved en forhøyet temperatur, for eksempel i acetonitril ved 15-30°C eller 1,2-dikloretan ved 70-90°C. Alternativt kan reaksjonene til forbindelsene ifølge formel (IV) med de ifølge formel (V) bli oppnådd ved å anvende prosedyrer for pyrimidin-nukleosidsyntese som beskrevet og referert til av Tohru Ueda i Chemistry ofNuckleosides and Nucloetides, vol. 1 (Leroy B. Townsend, utg.) s. 1-112, Plenum Press, New York, 1988, eller purinnukleosidsyntese som beskrevet og referert til av Prem C. Srivastva, Roland K. Robins og Rich B. Meyer, Jr., ibid, s. 113-281 eller pyranosenukleosidsyntese som beskreet og referert av P. Herdewiijn, A. Van Aerschot, J. Balzarini og E. De Clerq i Nucleosides and Nucleotides, Volum 10,1991, s. 119-127, og US patent nr. 5,399,580, inkorporert heri som referanse.

Forbindelsen ifølge formel (IV) blir fortrinnsvis trimetylsilylert i en Ni-posisjon i ovennevnte fremgangsmåte for å forbedre oppløseligheten; for eksempel ved behandling med trimetylsilylklorid, heksametyldisilazan eller fortrinnsvis N,0-bis(trimetylsilyl)-acetamid (BSA). Silyleringen kan bli oppnådd i et løsningsmiddel, fortrinnsvis 1,2-diklor-etan eller acetonitril, fortrinnsvis ved 70-80°C. Etter endt silyleringsreaksjon kan en Lewis syre bli tilsatt, etterfulgt av tilsetning av forbindelsen ifølge formel (V).

Forbindelser ifølge formel (Va) kan bli for eksempel oppnådd fra Aldrich (Milwaukee, IL.) eller Pfanstiehl (Waukegan, IL.) eller kan blir fremstilt ifølge fremgangs-måter i litteraturen som er kjent for fagfolk innenfor dette området, for eksempel J. Barbat et al., Carbohydrate Research, 116 (1963), s. 312-316; M. Fuertes et al, J. Org. Chem, 40 (1975), s. 2372-2377; L. Lemer et ai, J. Med. Chem., 30 (1987), s. 1521-1525.

Forbindelsene ifølge formel (Va) hvor R<5> er som definert ovenfor og bare en av hver R6 - R1<1> er en ubeskyttet hydroksyl og L er metoksy, kan gjennomgå deoksygenering via et fenyltiokarbonat fremstilt ved omsetning av tidligere fri hydroksyl med et klortiono-format så som fenylklortioformat. Mellomproduktet tionokarbonat blir fjernet via et reduksjonsmiddel så som tributyltinhydrid. Denne reaksjonen blir vanligvis oppnådd i nærvær av en radikal initiator, 2,2'-azobisisobutyronitril, for eksempel, og i nærvær av et aromatisk løsningsmiddel, for eksempel toluen. Dette mellomproduktet kan deretter bli omdannet til en forbindelse ifølge formel (Va) hvor hydrolyse blir beskyttet som estere, acetylestere for eksempel ved omsetning med en syre, eddiksyre for eksempel, og et acyleringsmiddel, f.eks. eddiksyreanhydrid. Denne reaksjonen blir vanligvis oppnådd i acyleringsmidlet som løsningsmiddel ved 0-100°C, alternativt kan deoksygeneringen bli oppnådd for eksempel som beskrevet av P. Colins og R. Ferrier i Monosaccharides (1995), John Wiley & Sons, New York, s. 213, og referanser deri.

Fluorinerte forbindelser ifølge formel (Va) kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåter kjent for fagfolk innenfor dette området, for eksempel ved omsetning av en ubeskyttet hydroksylgruppe av en forbindelse ifølge formel (Va) med et fluorineringsmiddel, dietyl-aminosvoveltrifluorid for eksempel. Denne reaksjonen blir vanligvis oppnådd i et aprotisk løsningsmiddel, så som kloroform eller toluen, og ved forhøyet temperatur, fortrinnsvis 75°C. Fluorinerte og andre halogenerte deoksy sukkerforbindelser ifølge formel (Va) kan også blir fremstilt på analog måte som beskrevet for lignende og forskjellige karbohydrater av P. Collins og R. Ferrier i Monosaccharides (1995), John Wiley & Sons, New York,

s. 248-262 og referanser deri.

Forbindelser ifølge formel (Va) hvor R<5> er som definert ovenfor og bare en av R<6->R<11 >er en ubeskyttet hydroksygruppe som kan bli oksydert til et keton ved fremgangsmåte kjent for fagfolk innenfor dette område, for eksempel fremgangsmåter som er beskrevet eller referert av R.C. Petter et al. i Tetrahedron Letters, 30 (1989), s. 659-662, S. Czernecki et al. i Tetrahedron Letters, 26 (1985), s. 1699-1702, eller M. Hudlicky i Oxidations in Organic Chemistry ACS Monograph 186 (1990), American Chemical Society, Washington D.C. Slike ketonforbindelser kan bli behandlet med hensiktsmessige Grignard reagenser eller alkylmetallerreagenser og karbonnukleofiler for å tilveiebringe alkylering for å tilveie-bringe en ny forbindelse ifølge formel (Va), for eksempel som beskrevet av P. Collins og R. Ferrier i Monosaccharides (1995), John Wiley & Sons, New York, s. 3092 og referanser deri. I tillegg kan Wittig reagenser bli anvendt for å fremstille olefiner i formel (Va) som for eksempel beskrevet av P. Collins og R. Ferrier, ibid, s. 263 og referanser deri eller som beskrevet av R.C. Petter et al. i Tetrahedron Letters, 30 (1989), s. 659-662. Hydroborering-oksidasjon av olefinene ifølge formel (Va) ved anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet av H. Redlich et al, i Synthesis, (1992), s. 1112-1118 eller som beskrevet av Acton et al, i Journal of Medicinal Chemistry, 22 (1972), s. 518-526, fører til hydroksylmetylderivater ifølge formel (Va). I tillegg kan hydridreagenser bli anvendt for å tilveiebringe inversjon av hydroksylstereokjemien til R<6> - R<11> fra et slikt beskrevet keton ifølge fremgangsmåter kjent for fagfolk innenfor dette området og anvendelse av vanlig akseptert praksis for karbonyl-reduksjon som beskrevet av M. Hydlikcy i Reductions in Organic Chemistry ACS Monograph 188 (1996), American Chemical Society, Washtingston, D.C., s. 149-190.

Forbindelsene ifølge formlene (Vb) og (Vc) kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåter som er kjent for fagfolk innenfor dette området.

Forbindelsene ifølge formel (IV), hvori R<1> er hydrogen eller et halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom, og R<2>, R3 og R<4> er som definert ovenfor, kan bli fremstilt i henhold til fremgangsmåtene beskrevet i PCT beskrivelsen WO92/07867 inkorporert heri som referanse. Alternativt kan forbindelsene ifølge formel (IV), hvor R<1> er hydrogen eller et halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom, og R<2>, R3 og R<4> er som definert ovenfor, bli fremstilt i henhold til fremgangsmåtene beskrevet av Leroy Townsend, et al, J. Med. Chem., Vol. 38,1995, s. 4098.

Alternativt kan forbindelser ifølge formel (IV) hvori R<1> er -NR<19>R<20>, hvori R<19> og R<20 >er som definert ovenfor, bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel (VI)

hvor R<2>, R<3> og R<4> er som definert ovenfor, med et middel som har evne til å cyklisere diaminet til en benzimidazol. Vanligvis kan forbindelsene ifølge formel (VI) bli omsatt med et isotiocyanat ifølge formel (VII)

S = C = NR19 (VU)

hvori R<19> er som definert ovenfor. Reaksjonen kan bli utført i nærvær av et middel for å fremme cyklisering så som metyliodid eller et karbodiimid så som dicykloheksylkarbodi-imid eller l-cykloheksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbodiimid meto-p-toulensulfonat i nærvær av et aprotisk aromatisk løsningsmiddel så som toluen og fortrinnsvis pyridin og ved en forhøyet temperatur, fortrinnsvis 75-150°C.

Forbindelsene ifølge formel (VII) kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåter som er velkjente for fagfolk eller som lett kan oppnås fra den kjemiske litteraturen, eller bli oppnådd kommersielt.

Forbindelsene ifølge formel (IV) hvori R<1> er hydrogen, kan bli oppnådd kommersielt eller kan alternativt bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel (VI) hvori R<2>, R<3> og R<4> er som definert ovenfor med formamidin eller fortrinnsvis maursyre ved romtemperatur til 100°C, fortrinnsvis 80°C.

Forbindelser ifølge formel (VI) kan bli oppnådd kommersielt eller kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåter kjent for fagfolk innenfor dette området eller som er lett tilgjengelige i den kjemiske litteraturen.

Alternativt kan forbindelsene ifølge formel (VI) hensiktsmessig bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (VIU)

hvor R<2>, R<3> og R<4> er som definert ovenfor, i nærvær av et reduksjonsmiddel, for eksempel redusert jern, og i nærvær av en syre, fortrinnsvis saltsyre, og i nærvær av et løsnings-middel så som etylalkohol og i temperaturområdet 50-78°C (B. Fox og T.L. Threlfall, Org. Syn. Col. Vol. 5,1973, s. 346). Alternativt kan slike ortofenylendiaminer bli fremstilt i nærvær av et reduksjonsmiddel så som Raney nikkel, også i nærvær av hydrogen. Denne reaksjonen blir også kjørt i nærvær av et løsningsmiddel, for eksempel etylalkohol, ved romtemperatur (K. Dimroth, elal, Org. Syn. Coll. Vol. 5,1973, s. 1130). Alternativt kan slike ortofenylendiaminer bli fremstilt i nærvær av et reduksjonsmiddel så som natrium-hydrosulfitt. Vanligvis blir denne reaksjonen tilveiebrakt i nærvær av et polart, protisk løsningsmiddel, fortrinnsvis en blanding av etanol, og ved en forhøyet temperatur, fortrinnsvis ved tilbakeløp.

Forbindelsene ifølge formel (VIII) kan bli fremstilt ved fremgangsmåter som er velkjente for fagfolk eller som lett kan oppnås kommersielt. Alternativt kan forbindelsene ifølge formel ( VIS), hvor R2 er et halogenatom så som fluor, klor eller bromatom, og R3 og R<4 >er som definert ovenfor, bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (VUT) hvori R<2> er hydrogen ved omsetning med et hensiktsmessig halogeneringsmiddel så som 1-fluor-1,4-diazoniabicyklo[2.2.2)oktan bis(tetrafluorborat), N-klorsuksinimid eller N-bromsuksin-imid, i nærvær av et aprotisk løsningsmiddel så som acetonitril eller N,N-dimetylformamid og ved en forhøyet temperatur fra 50-100°C.

Alternativt kan forbindelsene ifølge formel (VU) hvor R<4> er -SR<24> (hvor R<24> er som definert ovenfor) bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (VII) hvori R<4> er et halogen-atom og R<2> og R<3> er som definert ovenfor ved omsetning med HSR<24>. Denne reaksjonen blir vanligvis oppnådd i nærvær av en sterk base så som natrium eller kaliumhydrid og i nærvær av et løsningsmiddel så som dimetylsulfoksid, fortrinnsvis N,N-dimetylformamid ved romtemperatur.

Alternativt kan forbindelsene ifølge formel (VIII) fortrinnsvis bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (IX),

hvor R<25> er hydrogen, R<26> er en beskyttelsesgruppe så som et amid, trifiuoracetamid for eksempel, og R<2>, R<3> og R<4> er som definert ovenfor, ved omsetning med et nitreringsmiddel så som salpetersyre. Denne reaksjonen blir tilveiebrakt i et løsningsmiddel så som svovel-syre ved temperaturer på -20 til 25°C, fortrinnsvis ved 0°C. Beskyttelsesgruppen R26 kan hensiktsmessig bli fjernet ved etter endt reaksjonssekvens med enten syre, 2 normal svovelsyre for eksempel, eller base, natriumkarbonat i metanol og for eksempel vann ved temperaturer på 25-100<C>C.

Forbindelser ifølge formel (D£) hvor R er hydrogen og R er en beskyttelsesgruppe så som et amid, trifiuoracetamid og R<2>, R<3> og R4 er som definert ovenfor, kan bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (LX) hvori R og R er hydrogen og R , R og R er som beskrevet ovenfor, ved omsetning med et hensiktsmessig acyleringsmtddel så som trifluoreddiksyreanhydrid. Disse reaksjonene blir tilveiebrakt i nærvær av et aprotisk løsningsmiddel så som acetonitril, fortrinnsvis 1,4-dioksan, fra -10 til 40°C, fortrinnsvis ved 0°C.

Alternativt kan forbindelsene ifølge formel (VHJ) hvor R<2>, R3 og R<4> er som definert ovenfor, bli fremstilt fra forbindelser ifølge formel (X) hvor R 17 er et halogenatom, fluor eller kloratom, ved omsetning med ammoniakk. Disse reaksjonene blir vanligvis tilveiebrakt i nærvær av et løsningsmiddel så som etylalkohol eller 1,4-dioksan og ved forhøyete temperaturer, fortrinnsvis 100°C.

Forbindelser ifølge formel (LX) hvor R<25> og R26 er hydrogen og R<2>, R3 og R<4> er som definert ovenfor, kan bli fremstilt ved fremgangsmåter som er velkjente for fagfolk eller som er lett tilgjengelige fra den kjemiske litteraturen eller som kan oppnås kommersielt.

Forbindelser ifølge formel (X) kan bli oppnådd kommersielt eller kan lett bli fremstilt av fagfolk innenfor dette området.

Forbindelser ifølge formel (I) hvor Z er en substituent ifølge formel (Ib), kan bli fremstilt ifølge skjema I eller ifølge en hvilken som helst fremgangsmåte kjent for fagfolk innenfor dette området.

Forbindelsene ifølge formel (I) hvori Z er en substituent ifølge formel (Vb) eller (Vc) kan bli fremstilt ifølge US patent nr. 5.399.580, US patent nr. 5.534.535 og WO96/07646, inkorporert heri som referanse.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen, også referert til heri som aktivt ingrediens, kan bli administrert for terapi ifølge en hvilket som helst egnet vei inkludert oral, rektal, nasal, topisk (inkludert transdermal, bukkal og sublingual), vaginal og parenteral (inkludert subkutan, intramuskulær, intravenøs, intradermal og intravitreal). Det er å bemerke at den foretrukne veien vil variere med tilstanden og alderen til mottakeren, naturen til infeksjonen og valgt aktivt ingrediens.

Generelt utgjør en egnet dose for hver av ovennevnte betingelser et område på 0,01 til 250 mg pr. kilogram kroppsvekt til mottakeren (f.eks. et menneske) pr. dag, fortrinnsvis i området 0,1 til 100 mg pr. kilogram kroppsvekt pr. dag og mest foretrukket er i området 0,5 til 30 mg pr. kilogram kroppsvekt pr. dag og spesielt i området 1,0 til 20 mg pr. kilo-ram pr. kroppsvekt pr. dag. Dersom ikke annet er angitt, blir alle vekter av aktivt ingrediens beregnet som opprinnelig forbindelse ifølge formel (I); for salter eller estere derav, vil vektene bli øket proporsjonalt. Ønsket dose kan bli presentert som en, to, tre, fire, fem, seks eller flere underdoser administret ved hensiktmessige intervaller i løpet av dagen. I noen tilfeller kan ønsket dose bli gitt på alternative dager. Disse underdosene kan bli administrert i enhetsdoseringsformer, for eksempel inneholdende 10 til 1000 mg eller 50 til 500 mg, fortrinnsvis 20 til 500 mg, og mest foretrukket 100 til 400 mg av aktivt ingrediens pr. enhet doseringsform.

Det er mulig at det aktive ingredienset blir administrert alene, men det er fore-rukket å presentere det som en farmasøytisk formulering. Formuleringene ifølge fore-iggende oppfinnelse omfatter minst et aktivt ingrediens, som definert ovenfor, sammen med en eller flere akseptable bærere derav og eventuelt andre terapeutiske midler. Hver bærer må være "akseptabel" når dette innbefatter å være kompatibel med de andre ingrediensene til formuleringen og ikke skadelig for pasienten.

Formuleringer innbefatter de som er egnete for oral, rektal, nasal, topisk (inklidert transdermal, bukkal og sublingual), vaginal eller parenteral (inkludert subkutan, intra-uskulær, intravenøs, intradermal og intravitreal) administrering. Formuleringene kan hensiktsmessig bli presentert i egnet doseringsform og kan bli fremstilt ifølge en hvilken som helst fremgangsmåte som er velkjent innenfor området farmasi. Generelt blir formuleringene preparert jevnt og intimt sammenbringing av de aktive ingrediensene med flytende bærere eller finfordelte faste bærere eller begge, og deretter om nødvendig forming av produktet.

Blandinger egnete for transdermal adminstrasjon kan bli presentert som diskrete lapper tilpasset for å bli beholdt i intim kontakt med epidermi til mottakeren i en forlenget tidsperiode. Slike lapper inneholder fortrinnsvis aktiv forbindelse 1) i en eventuelt bufret, vandig løsning eller 2) oppløst og/eller dispergert i et adhesiv eller 3) dispergert i en polymer. En egnet konsentrasjon av aktiv forbindelse er omtrent 1% til 25%, fortrinnsvis omtrent 3% til 15%. Som en bestemt mulighet, kan den aktive forbindelsen bli levert fra lappen ved elektrotransport eller iontoforese som generelt beskrevet i Pharmaceutical Research 3 (6), 318

(1986).

Formuleringene ifølge foreliggende oppfinnelse egnet for oral administrering kan bli presentert som diskrete enheter så som kapsler, tabletter, oblatkapsler eller piller som hver inneholder en forut bestemt mengde av de aktive ingrediensene; som et pulver eller granuler; som en løsning eller en suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske; eller som en olje-i-vann flytende emulsjon eller en vann-i-olje emulsjon. Det aktive ingredienset kan også bli presentert som en bolus, et avføringsmiddel eller en pasta.

En tablett kan bli fremstilt ved komprimering eller støping, eventuelt med en eller flere tilleggsingredienser. Komprimerte tabletter kan bli fremstilt ved komprimering i en egnet maskin av de aktive ingrediensene i en frittstrømmende form så som et pulver eller granuler, eventuelt blandet med et bindemiddel (f.eks. povidon, gelatin, hydroksypropyl-metylcellulose), smøremiddel, inert fortynningsmiddel, konserveringsmiddel, oppløsnings-middel (f.eks. natriumstivelseglykolat, kryssbundet povidon, kryssbundet natriumkarboksy-metylcellulose) overflateaktivt eller dispergeringsmiddel. Støpte tabletter kan bli dannet ved støping av en blanding av den pulverformige forbindelsen fuktet med et inert flytende fortynningsmiddel i en egnet maskin. Tablettene kan eventuelt bli belagte eller inndelte og kan bli formulert for å tilveiebringe sakte eller kontrollert frigjøring av de aktive ingrediensene deri ved for eksempel anvendelse av hydroksymetylcellulose i varierende proposjoner for å tilveiebringe ønsket frigjøringsprofil. Tablettene kan eventuelt bli utstyrt med et enterisk belegg for å tilveiebringe frigjøring i deler av tarmen utenom maven.

Formuleringer egnete for topisk adminstrasjon i munnen innbefatter tabletter omfattende de aktive ingrediensene i en smakstilsatt base, vanligvis sukrose og akasi eller tragakant; pastillene omfatter det aktive ingredienset i en inert blanding så som gelatin og glycerin, eller sukrose og akasi; og munnvann omfatter det aktive ingredienset i en egnet flytende bærer.

Formuleringer for rektal administrering kan blir presentert som en suppositorie med en egnet base omfattende for eksempel kakaosmør eller et salicylat.

Formuleringer egnete for vaginal administrering kan bli presentert som pessarer, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller sprayformuleringer inneholdende i tillegg ti! det aktive ingredienset bærere som er kjente innenfor fagområdet.

Farmasøytiske formuleringer egnet for rektal administrering hvori bæreren er et fast stoff, blir fortrinnsvis presentert som enhetsdosesuppsitorier. Egnete bærere innbefatter kakaosmør og andre materialer som vanligvis bir anvendt innenfor fagområdet. Supposito-rier kan hensiktsmessig bli dannet ved sammenblanding av den aktive kombinasjonen med bløtgjort eller smeltet bærer(e) etterfulgt av avkjøling og forming i støpingene.

Formuleringer egnet for parenteral administrering innbefatter vandige og ikke-vandige isotiniske sterile injeksjonsløsninger som kan inneholde antioksidanter, buffere, bakteriostater og løsninger som gjør formuleringen isotonisk med blodet til antatt mottaker, og vandige og ikke-vandige sterile suspensjoner som kan innbefatte suspendeirngsmidler og fortykningsmidler; og liposomer eller andre mikropartikkelformige systemer som skal målsøke forbindelsen til blodkomponentene eller en eller flere organer. Formuleringene kan bli presentert i enhetsdoser eller fler-dose forseglete beholdere, for eksempel ampuller og innretninger, og kan bli lagret i en fryse-tørket (lyofilisert) tilstand som bare krever tilsetning av den sterile flytende bæreren, for eksempel vann for injeksjon, rett før brak. Bestilte injeksjonsløsninger og suspensjoner kan bli preparert fra sterile pulvere, granuler og tabletter som tidligere beskrevet.

Foretrukne enhetsdoseringsformuelringer inneholder en daglig dose eller en daglig underdose av de aktive ingrediensene, som sitert ovenfor, eller en hensiktsmessig fraksjon derav.

Det er å bemerke at i tillegg til ingrediensene som spesielt er nevnt ovenfor, kan formuleringene ifølge oppfinnelsen innbefatte andre midler som er konvensjonelle innenfor fagområdet med hensyn på type formulering, for eksempel de som er egnete for oral administrering kan innbefatte slike ytterligere midler som søtningsstoffer, fortyknings-midler og smaksmidler.

Følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen. "Aktivt ingrediens" angir en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller multipler derav eller et funksjonelt derivat av hvilket som helst av de ovennevnte forbindelsene.

Generelle prosedyrer

Generell prosedyre I:

Reduksjon av substituerte nitroaniliner til substituerte fenylendiaminer

Hensiktsmessig substituert nitroanilin (115 -145 mmol), etanol og Raney nikkel (7-8 g våtvekt) (Aldrich, Milwaukee) ble kombinert i en omrørt Parr reaktor som ble trykk-belastet med hydrogen (mellom 200 og 300 psig). Blandingen ble omrørt ved rom-temperatur over natt, og reaktoren ble trykkavlastet og blandingen ble fitlrert gjennom Celite og løsningsmidlene ble fjernet i vakuum for å tilveiebringe et fast stoff hensikts-messig for ringslutning til et benzimidazol som beskrevet i generell prosedyre II.

Generell prosedyre II:

Syntese av substituerte benzimidazolbaser fra substituerte fenylendiaminer

Til hensiktsmessig substituert fenylendiamin oppløst i nok vandig 4N HC1 for å danne en 100 mM løsning, ble det tilsatt 1,25 -1,3 ekvivalenter/fenylendiamin av vandig 88% maursyre. Den resulterende løsningen ble tilbakestrømmet mellom 3 og 181. etterfulgt av avkjøling til rt og nøytralisering til pH 7, som bestemt med indikatorpapir, med enten vandig natriumhydroksid eller ammoniumhydroksid. Resulterende fast stoff ble filtrert inn i en sintret glasstrakt, vasket med rikelige mengder vann, lufttørket og deretter vakuum-tørket ved 50°C i 241, eller lengre. Bernzimidazoler fremstilt på denne måten var egnete for kobling til peracetylert ribopyranose.

Generell prosedyre III:

Kobling av 2-brom-lH-benzimidazoler eller 2-usubstituerte benzimidazoler med peracetylerte pyranoser

Hensiktsmessig benzimidazol ble magnetisk omrørt under en nitrogenatmosfære i en rundbundet flaske tørket i ovn utstyrt med en rørestav og en tilbakeløpskondensator i vannfri 1,2-dikloretan (Aldrich, Milwaukee) eller acenotitril (Aldrich, Milwaukee). Til den omrørerende suspensjonen ble det tilsatt 1 ekvivalent/benzimidazol N,0-bis(trimetylsilyl)-acetamid, og resulterende blanding ble tilbakestrømmet i I til 3 t. Den resulterende løsningen ble avkjølt til rt. Til denne løsningen ble det tilsatt 1 ekvivalent/benzimidazol av en peracetylert pyranose etterfulgt av 0,50 til 1,1 ekvivalent/benzimidazol av trimetylsilyltrifluormetansulfonat (Aldrich Milwaukee) eller 1,4 til 5 ekvivalenter tinnkloridVbenz-imidazol fra en 1 M løsnng i diklormetan (Aldrich, Milwaukee). Den nye blandingen ble deretter oppvarmet i et oljebad ved ca. 85°C mellom 0,5 til 241. bestemt ved omdanning av utgangsmaterialet til produktene ved TLC. Reaksjonene ble stoppet ved helling av reaksjonen inn i ca. 7% vandig natrium dikarbonat og ekstrahering med diklormetan eller etylacetat helt til produktet ikke var synlig i det vandige laget. Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og løsningsmidlet fjernet under en roterende avdampningsinnretning. Produktene ble ytterligere renset ved silika gel kolonne-kromatografi.

Generell prosedyre IV:

Brominering av N-l benzimidazolpyranosider usubstituert ved C-2

Et benzimidazolpyranosid usubstituert ved C-2 ble løst opp i nok THF for å danne en løsning på mellom 10 og 30 mM. Løsningen ble tilbakestrømmet i rb med en tilkoblet tilbakeløpskondensator og magnetisk omrøring under en nitrogenatmosfære i et oljebad ved ca. 85°C. 2 ekvivalenter benzimidazolpyranosid av N-bromsuksinimid (NBS, Aldrich, Milwaukee) ble tilsatt hvert 15 min. til den tilbakestrømmende løsningen helt til brominering av utgangsmaterialet var fullført som vist ved TLC. Reaksjonen ble stoppet ved helling inn i kald 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahering med diklormetan helt til produktet ikke var synlig i det vandige laget. Diklormetanlaget ble ytterligere vasket med 4 ekvivalentvolum vandig natriumbikarbonat og deretter 1 volum vann. Det organiske laget ble tørket over magnesiumsulfat, fitlrert og løsningsmidlet fjernet ved anvendelse av en roterende avdampningsinnretning. Produktene ble ytterligere renset ved silika gel kolonnekromatografi.

Generell prosedyre V:

Avbeskyttelse av N-l 2-bromberzimidasolacetylerte pyranosider ved IM vandig litiumhydroksid

Omtrent N-l 2-brombenzimidazolacetylert pyranosid ble løst opp i nok dioksan for å danne en løsning på mellom 100 og 200 mM. Til løsningen ble det tilsatt 1,3 ekvivalenter/acetat for å bli deblokkert av vandig IM LiOH. Blandingen ble omrørt i mellom 0,25 og 11. etterfulgt av tilsetning av nok pH 7 fosfatbuffer (VWR, West Chester) for å gjøre den resulterende løsning nøytral som vist ved pH indikatorstrimler. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat til produktet ikke var til stede i det vandige laget som vist ved TLC. Etylacetatlaget ble vasket med 1 likt volum vann og deretter tørket over magensium-sulfat, filtrert og løsningsmidlet ble fjernet ved anvendelse av en roterende avdamper. Produktene ble ytterligere renset ved triturering av faststoffet i diklormetan og samling av faststoffet ved vakuumfiltrering på en sintret glasstrakt.

Generell prosedyre VI:

Avbeskyttelse av N-l 2-brombenzimidasolacetylerte pyranosider ved natrium-karbonat i 4:4:1 etanolmetanol vannblanding

Hver 100 mg av hensiktsmessig N-l 2-brombenzimicasolacetylert pyranosid ble løst opp i 4 ml metanol etterfulgt av tilsetning av et ekvivalent volum etanol. 2,2 ekvivalenter natriumkarbonat/acetat som skal bli avbeskyttet, ble dråpevis tilsatt til den alkoholholdige løsningen i en vandig løsning som er en fjerdedel av volumet av metanol som tidligere er blitt anvendt. Suspensjonen ble omrørt mellom 2 og 241. Når TLC indikerte at avbeskyttelse av acetatet fra pyranosid var fullført, ble suspensjonen filtrert, fortynnet med vann og løsningen gjort nøytral med edikksyre som demonstrert på Ph-indikatorpapir. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det vandige laget ble gjentatte ganger ekstrahert med etylacetat helt til hele produktet var i det organiske laget. Kombinerte etylacetatekstrakter ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og avdampet på en roterende avdamper. Produktene ble ytterligere renset ved triturering av det resulterende faststoffet i diklormetan og samling av det nye faststoffet ved vakuumfiltrering på en sintret glasstrakt.

Synteseksempler

Eksempel 1

2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol

Som beskrevet i generell prosedyre III, ble 2-brom-5,6-dikorbenzimidazol (4,0 g, 15, mmol) N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (Aldrich, 3,7 ml, 15 mmol), og 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Seal, 75 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen i 0,51. Løsningen ble avkjølt til romtemepratur og trimetylsilyltriflat (Aldrich, 3,2 ml, 16 mmol) ble tilsatt. Øyeblikkelig ble 4,8 g (15 mmol) faststoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-b-D-ribopyranos (beta-D-irbopyranos 1,2,3,4-tetraacetat, Aldrich, Milwaukee) tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved tilbakeløp i 0,5 t. og deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. De organiske lagene ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne (5 x 20 cm, 230-400 mesh) med CH2CI2 for å tilveiebringe 2-brom-5,6-klor-l-(2,3,4-tir-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol som ble fordelt i to deler basert på eluering. Den hurtigere produktrfaksjonen var uren (1,9 g) og ble renset i en andre kolonne for å tilveiebringe 1,4 g (2,7 mmol. Den saktere produktfraksjonen var (3,0 g, 5,7 mmol) med totalt utbytte 56%; smp. 100-110°C;

<]>H NMR (DMSO-d6) 8 8,39 (s, 1H), 7,91 (s, 1H), 5,95 - 5,92 (d, 1H, J=9,6 Hz), 5,73 - 5,70 (D, 1H, 1=9, 6 Hz), 5,67 (bs, 2H), 4,13 - 4,09 (dd, 1H, J=6,3 Hz og J=5,8 Hz), 4,00 - 3,95 (overlapping dd, 1H), 2,19 (s, 3H), 1,98 (s, 3H), 1,74 (s, 3H).

Analyse beregnet for Ci8H17N207Cl2Br: C, 41,25: H, 3,27; N, 5,34.

Funnet: C, 41,35; H, 3,28; N, 5,38.

Eksempel 2

2-brom-5,6-diklor-l-beta-D-irbopyranosyl-lH-benzimidazol

3,0 g (5,7 mmol) 2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol ble avbeskyttet som beskrevet i generell prosedyre V ved å bli oppløst i 60 ml dioksan, og den resulterende løsningen ble avkjølt i et isbad mellom 0 og 5°C. Til denne løsningen ble det tilsatt på en gang 22 ml (22 mmol) IM aq. LiOH. Blandingen ble fjernet fra isbadet og omrørt ved romtemepratur i 11. Blandingen ble fortynnet med 120 ml pH 7 fosfatbuffer og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble tørket over magnesium-sulfat

(vannfri), filtrert og løsningsmidlet avdampet. Resten ble triturert i diklormetan og 1,7 g (4,3 mmol, 75% utbytte) 2-brom-5,6-diklor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol ble samlet ved vakuumfiltrering. Produktet ble tørket i en vakuum ovn ved 50°C over natt, smp. 175°C (dek); <!>H NMR (DMSO-d6) S 7,96 (s, 1H), 7,07 (s, 1H), 5,64 - 5,62 (d,J=9,2 Hz), 5,19 - 5,17 (d, 1H, J=6,4 Hz), 5,13 - 5,12 (d, 1H, J=3,2 HZ), 4,86 - 4,84 (d, 1H, J=6,5 Hz), 4,12 - 4,06 (m, 1H), 3,98 - 3,92 (m, 2H), 3,68 - 3,63 (m, 2H).

Analyse beregnet for Ci2Hi ^C^ClzBr: C, 36,21: H, 2,79; N, 7,04.

Funnet: C, 36,18; H, 2,91; N, 6,88.

Eksempel 3

5,6-diklor-N-l (1 -metyletyl)-l -beta-D-ribopyranozyl-lH-benzimidazol-2-amin

2-brom-5,6-diklor-l-beta-D-irbopyranozyMH-benzimidazol (0,15 g, 0,29 mmol) ble løst opp i 5 ml absolutt metanol, behandlet med 5 ml isopropylamin (Fluka, Ronkonkoma, NY), oppvarmet i et glasstrykkrør (Ace, Vineland, NJ) og omrørt med en magnetisk rører. Røret ble forseglet med et skrulokk og oppvarmet i et oljebad ved 85°C i 3 dager. På dette tidspunktet viste TLC fullstendig omdanning av utgangsmaterialet, og løsningsmidlene ble fjernet på en roterende avdamper. Produktresten ble triturert i diklormetan for å tilveiebringe 5,6-diklor-N-l(l-metyletyI)-l-beta-D-ribopyranozyl-lH-benzimidazol-2-amin (0,070 g, 0,19 mmol), 66% utbytte) som et brunt fast stoff; MS (E1+): m/z ( rel. intensitet) 375,9 (1,0, M<*>);

]H NMR (DMSO-dfi) 5 7,37 (s, 1H), 7,33 (s, 1H), 6,47 - 6,45 (d, 1H, J=7,5 Hz), 5,36 - 5,34 (d, 1H,

J=9,l Hz), 5,08 - 5,07 (d, 1H, J=3,2Hz), 4,93 - 4,91 (d, 1H, J=7,7 Hz), 4,84 - 4,82 (d, 1H, J=6,5 Hz), 4,10 - 3,90 (overlapping m, 3H), 3,90 - 3,80 (m, 1H), 3,71 - 3,65 (overlapping dd, 1H), 3,62 - 3,59 (dd, 1H), 3,14 - 3,13 (d, 1H, J=5,l Hz), 1,19 -1,17 (d, 1H, J=6,5 Hz).

Eksempel 4

2-brom-5,6-diklor-1 -(2,3,4-tri-O-acetyl-beta-L-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

Som beskrevet i generell prosedyre III, ble 2-brom-5,6-diklorbenzimidazol (2,0 g, 7,6 mmol), N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (Aldrich, 1,9 ml, 7,6 mmol) og acetonitril (Aldrich Sure Seal, 75 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen ved 0,51. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og en 1,0 M løsning av tinnklorid i diklormetan (Aldrich, 15,2 ml, 15 mmol) ble tilsatt. Øyeblikketig ble 2,4 g (7,6 mmol) fast stoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-beta-L-ribopyranos (som fremstilt og beskrevet for D-tetraacetat av H.M. Kissman, C. Pidacks og B.R. Baker i J. Am. Chem. Soc. 1955, 77, 18-24; smp. 110°C tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved tilbakeløp over natt, deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med heksaner og en trinngradient fra 10 til 20% etylacetat for å tilveiebringe 2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-L-ribopyranosyl)-lH-benzimidazoI (1,61 g, 3,1 mmol, 40%); MS (API+); m/z ( rel. intensitet) 524 (0,17, M<+>); <*>H NMR (DMSO-d6) 8 8,39 (s, 1H), 7,91 (s, 1H), 5,95 - 5,92 (d, 1H, J=9,6 Hz), 5,73 - 5,70 (d, 1H,

J=9,6 Hz), 5,67 (bs, 2H), 4,13 - 4,09 (dd, 1H, J=6,3 Hz og J=5,8 Hz), 4,00 - 3,95 (overlapping dd, 3H), 2,19 (s,3H), 1,98 (s,3H) 1,74 (s,3H).

Eksempel 5

2-brom-5,6diklor-l-beta-ribopyranosyl-lH-tenzimidazol

En alkolholdig løsning av 2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-L-ribopyranosyl)-l H-benzimidazol (0,50 g, 0,95 mmol) ble avbeskyttet ifølge generell prosedyre VI med 0,61 g (5,8 mmol) natriumkarbonat i 5 ml vann. Etter omrøring over natt ved romtemperatur ble blandingen filtrert og behandlet som beskevet i generell prosedyre VI for å tilveiebringe 2-brom-5,6-diklor-l-beta-L-irbopyranosyl-lH-benzimidazol (0,27 g, 0,68 mmol) 72% utbytte); MS (API+): m/z ( rel. intensitet) 398 (1,0, M<+>); 'H NMR (DMSO-d6) 8 7,96 (s,

1H), 7,07 (s, 1H), 5,64 - 5,62 (d, J=9,2 Hz), 5,19 - 5,17 (d, 1H, J=6,4 Hz), 5,13 - 5,12 (d, 1H, J=3,2 Hz), 4,86 - 4,84 (d, 1H, J=6,5 Hz), 4,12 - 4,06 (m, 1H), 3,98 - 3,92 (m, 3H), 3,68 - 3,63 (m, 2H).

Eksempel 6

5,6-diklor-N-1(1 -metyletyl)-1 -beta-L-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol-2-amin

2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-L-ribopyranosyl)lH-benzimidazol (1,0 g, 1,9 mmol) ble løst opp i 5 ml etanol og behandlet med 8 ml isopropylamin i et glass-trykkrør (Ace) med en magnetisk rører. Røret ble forseglet med et skrulokk og blandingen oppvarmet ved 100°C i 3 dager. Ved dette tidspunktet indikerte TLC fullstendig omdanning av utgangsmaterialet, og løsningsmidlene ble fjernet på en roterende avdamper. Produktresten ble triturert i diklormetan for tilveiebringing av 5,6-diklor-N-l(l-metyletyl)-l-beta-D-ribopyranozyl-lH-benzimidazol-2-amin (0,070 g, 0,19 mmol, 66% utbytte) som et hvitt fast toff; MS (AI+): m/z ( rel. intensitet) 376

(1,0 M<*>); 'H NMR (DMSO-de) 5 7,37 (s, 1H), 7,33 (s, 1H), 6,476 - 6,45 (d, 1H,

J=7,0 Hz), 5,36 - 5,34 (d, 1H, J=8,8 Hz), 5,08 - 5,07 (d, 1H, J=2,4 Hz), 4,93 - 4,91 (d, 1H, J=7,7 Hz), 4,84 - 4,82 (d, 1H, J=6,3 Hz), 4,10 - 3,90 (bs, 3H), 3,90 - 3,80 (bs, 1H), 3,71 - 3,65 (overlapping dd, 1H), 3,62 - 3,59 (overlapping dd, 1H), 1,19 -1,17 (d, 1H, J=6,3 Hz).

Eksempel 7

2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-xylopyranosyl-lH-benzimidasol

2-brom-5,6-diklorbenzimidazol (0,25 g, 0,05 mmol,), N,0-bis(trimetylsilyl) acetamid (Aldrich, 1,4 ml, 5,6 mmol) og acetonitril (Aldrich Sure Seal, 20 ml), ble kombinert og magnetisk omrørt under en nitrogenatmosfære i 1,5 t. Til silylert base ble det tilsatt 0,30 g (0,94 mmol) 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-xylopyranos (Aldrich, Milwaukee) etterfulgt av tinnklorid (1,4 mmol, 0,12 ml, Aldrich, Milwaukee). Løsningen ble omrørt under nitrogen over natt, og ytterligere tinnklorid (0,35 ml, 4,1 mmol) ble tilsatt neste dag. En time etter den andre tilsetningen av tinnklorid ble reaksjonen helt inn i mettet vandig natriumsulfat, og filtrert gjennom et celittstykke som var vasket med kloroform og vann. Filtratlagene ble separert. Kloroformlaget ble vasket med 2 x 150 ml mettet vandig natriumbikarbonat og deretter med 1 x 150 ml vann. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vanfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silica gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med heksaner og en trinngradient fra 0 til 25% etylacetat for å tilveiebringe produktet 2-brom-5,6-

diklor-l-(2J3,4-tri-0-acetyl-beta-D-xylopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,13 g, 0,24 mmol, 26%); 'H NMR (DMSO-de) 5 8,47 - 8,42 (bs, 1H), 7,91 (s, 1H), 6,07 - 6,02 (bs, 1H), 5,66 - 5,54 (bs, 3H), 4,18 - 4,13 ( m, 1H), 3,95 - 3,89 (m, 2H), 2,02 (s, 3H), 1,99 (s, 3H), 1,77 (bs, 3H).

Analyse beregnet for Ci8Hi7N207Cl2Br: C, 41,25: H, 3,27; N,5,34.

Funnet: C, 41,32; H,3,29; N.5,31.

Eksempel 8

2-brom-5,6-diklor-l-beta-D-xylopyranosyI-lH-benzimidasol

Til 2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4,-tri-0-acetyl-beta-D-xylopyranosyl)-lH-benzimidzol (0,083 g, 0,16 mmol) magnetisk omrørt i 7 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt natrium-karbonat (0,13 g, 1,2 mmol) i 1 ml vann. Blandingen ble omrørt ved rt i 7 dager, deretter oppvarmet ved tilbakeløp i 21. Blandingen ble avkjølt til rt, nøytralisert med eddiksyre (0,059 ml, 1,0 mmol) og omrørt i ytterligere i 0,51. ved rt. Produktet, 2-brom-5,6-diklor-l-beta-D-xylopyranosyl-1 H-benzimidazol, ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 10 cm, 230-400 mesh) eluerende med acetat (0,40 g,

0,10 mmol, 63%); smp. 149,6°C (dek.); <!>H NMR (DMSO-d6) 5 7,95 (s, 1H), 7,90 - 7,80 (bs, 1H), 5,48 - 5,56 (d, J=5,2 Hz), 5,40 - 5,30 (bs, 1H), 5,23 - 5,19 (m, 2H), 3,96 -3,90 (m, 1H), 3,85 - 3,50 (2 overlapping bs, 2H), 3,43 - 3,20 (m, 2H utydelig på grunn av HOD topp).

Eksempel 9

6-klor-5-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol og 5-klor-6-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol

Som beskrevet i generell prosedyre IJJ, ble 5-klor-6-metylbenzimidazol (1,0 g,

6 mmol), N,0-bis(trimetylsilyl) acetamid (Aldrich, 1,3 ml, 5,2 mmol) og 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Seal, 30 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen i 0,51. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og trimetylsilyltriflat (Aldrich, 1,3 ml, 6,7 mmol) ble tilsatt. 2,0 g (6,3 mmol) faststoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-b-D-ribopyranos (beta-D-ribopyranos 1,2,3,4-tetraacetat, Aldrich, Milwaukee) ble øyeblikkelig tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved tilbakeløp over natt og deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med kloroform. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne (5 x 20 cm, 230-400 mesh) eluerende med en trinngradient bestående av 0,25 til 2,5% metanol i kloroform for å tilveiebringe 0,07 g (0,16 mmol) 5-ldor-6-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol; MS (AP+): m/s ( rel. intensitet) 447 (1,0, M<+>23 Na)) <!>H NMR (DMSO-d6) 8 8,36 (s, 1H), 7,90 (s, 1H), 7,68 (s, 1H), 5,97 - 5,95 (d, 1H, J=9,l Hz), 5,72 - 5,49 ( m, 2H), 5,41 - 5,40 (m, 1H), 4,02- 3,92 (m, 2H), 2,42 (s, 3H), 2,20 (s, 3H), 1,98 (s, 3H), 1,69 (s, 3H) og 0,13 g (0,31 mmol) av en blanding av de to regioisomerene (11% totalutbytte).

Eksempel 10

2-brom-5-klor-6-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell prosedyre IV ved anvendelse av (5-klor-6-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidasol (0,12 g, 0,28 mmol) 20 ml tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), og totalt 2,0 g (11 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt i løpet av 21. Produktet ble opparbeidet ifølge generell prosedyre IV, delvis renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med diklormetan inneholdende 0,5% metanol for å tilveiebringe 2-brom-5-klor-6-metyl-2-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,097 g) med tilstrekkelig renhet for neste trinn; <]>H NMR (DMSO-de) 8 7,99 (s, 1H), 7,66 (s, 1H), 5,93 - 5,90 (d, 1H, J=8,9 Hz), 5,69 - 5,62 (ra, 3H), 4,02 - 3,92 (m, 2H), 2,41 (s, 3H), 2,20 (s, 3H), 1,99 (s, 3H), 1,73 (s, 3H).

Eksempel 11

2-brom-5-klor-6-metyl-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazoI

2-brom-5-klor-6-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,097 g) ble avbeskyttet som beskrevet i generell prosedyre V ved å bli oppløst i 5 ml

dioksan og den resulterende løsningen avkjølt i et isbad mellom 0 og 5°C. Til denne løsningen ble det tilsatt på en gang 0,78 ml (0,78 mmol) IM aq. LiOH. Blandingen ble fjernet fra isbadet og omrørt ved romtemperatur i 0,5 t. Blandingen ble fortynnet med 50 ml pH 7 fosfatbuffer og ekstrahert med etylacetal. Etylacetatlaget ble tørket over magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og oppløsningsmidlene avdampet. Resten ble triturert i diklormetan og 0,028 g (0,074 mmol) 2-brom-5,6-diklor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol ble samlet ved vakuumfiltrering. Produktet ble tørket i en vakuumovn ved 50°C over natt; smp. 150°C (skummet); MS (AP+): m(z ( rel. intensitet) 400 (1,0 M<+>23 Na)); <]>H NMR (DMSO-d6) 8 7,67 (s, 1H), 7,65 (s, 1H), 5,62 - 5,60 (d, J=8,9 Hz), 5,13 (bs, 2H), 4,88 - 4,87 ( m, 1H), 4,13 (bs, 1H), 4,00 (bs, 2H), 3,93 (m,lH), 2,40 (s,3H).

Eksempel 12

2-brom-6-klor-5-metyl-(2,3J4-tri-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell prosedyre IV ved anvendelse av 6-klor-5- metyl-(2,3,4-tir-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,37 g, 0,87 mmol), 30 ml tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), og totalt 1,2 g (7,0 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt til ca. 2 ekvivalenter/benzimidazol hvert 15 min. i løpet av 11. Produktet fra opparbeidning ifølge generelle prosedyre IV ble filtrert på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med diklormetan inneholdende 0,5% metanol for å tilveiebringe 2-brom-6-klor-5-metyl-(2,3,4-tir-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benz-imidazol (0,33 g, 0,66 mmol), 75%); MS (ES+): m/z ( rel. intensitet) 526 (1,0, M<+>23 (Na)); <!>H NMR (DMSO-d6) 5 8,18 (s, 1H), 7,62 (s, 1H), 5,97 - 5,904 (d, 1H, J=9,4 Hz), 5,78 - 5,60 (m, 3H), 4,20 - 4,10 (m, 1H), 4,05 - 3,97 (m, 1H), 2,41 (s, 3H), 2,25 (s, 3H), 2,04 (s, 3H), 1,78 (s, 3H).

Eksempel 13

2-brom-6-klor-5-metyl-1 -beta-D-ribopyranosyl-aH-benzimidazol

2-brom-6-klor-5-metyl-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranoxyl)-lH-benzimidazol (0,097 g) ble avbeskyttet som beskrevet i generell prosedyre V ved å bli oppløst i 6 ml dioksan ved rt. Til denne løsningen ble det tilsatt på en gang 2,6 ml (2,6 mmol) IM aq. LiOH. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,25 t. Blandingen ble fortynnet med 50 ml pH 7 fosfatbuffer og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble tørket over magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og løsningsmidlene avdampet. Resten ble triturert i diklormetan og 2-brom-6- klor-5-metyl-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazoI ble samlet ved vakuumfiltrering. Produktet ble tørket i en vakuumovn ved 50°C over natt og inneholdt fortsatt 0,2 mol diklormetan som vist ved mikroanalyse og 'H NMR: 0,15 g (57%): (smp. 170 - 175°C (dek.);

'H NMR (DMSO-d6) 6 7,76 (s, 1H), 7,62 (s, 1H), 5,67 - 5,63 (d, 1H, J=9,3 Hz), 5,20 - 5,15 (m, 2H), 4,92 - 4,89 (d, 1H, J=6,6 Hz), 4,15 (m, 1H), 4,05 (bs, 1H), 3,98 - 3,90 (m, 1H), 3,75 - 3,70 (m, 2H), 2,42 (s, 3H).

Analyse beregnet for CuH^C^CUClBr 0,20 CH2C12: C, 40,18: H, 3,68; N, 7,10. Funnet: C, 40,16; H, 3,66; N,7,13.

Eksempel 14 6-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol og 5-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazl

Ifølge generell prosedyre III ble 5-klor-l H-benzimidazol (1,0 g, 6,5 mmol) N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (1,6 ml, 6,6 mmol) i 50 ml 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Seal, Milwaukee) oppvarmet ved 85°C i 0,75 t. under en nitrogenatmosfære og deretter avkjølt til rt. Trimetylsilyltrifluormetansulfonat (1,4 ml, 7,2 mmol) og 2,0 g (6,3 mmol) faststoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-b-D-ribopyranos (beta-D-irbopyranos 1,2,3,4-tetraacetat, Aldrich, Milwaukee) ble tilsatt og blandingen oppvarmet i et oljebad ved 85°C i 241. under en nitrogenatmosfære. Reaksjonen ble deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med CH2CI2 og en økende gradient av metanol fra 0,25 til 0,5% for å tilveie-bringe tittelforbindelsene som en blanding av regioisomerer. Regiosimerer ble separert ved HPLC på en semi-preparativ Chiralpak OD lot nr. 369-712-30802 eluerende med en mobil fase bestående av 90% heksaner og 10% etanol ved en strømningsrate på 8,0 ml/min. og et trykk på 260 psi med signaldeteksjon ved 254 nM. 5-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol eluerte først (RT = 18,8 min.) og 0,13 g ble oppnådd etter avdampning av løsningsmidlet 'H NMR (DMSO-d6) 5 8,46 (dd, 1H, J=8,7 Hz), 7,94 - 7,91 (d, 1H. J=8,7 Hz), 7,71 - 7,70 (d, 1H, J=l,9 Hz), 7,30 - 7,27 (dd, 1H, J=l,9 Hz, J=8,7 Hz), 6,02 - 6,00 (d, 1H. J=9,l Hz), 5,70 - 5,67 (m, 2H), 5,48 - 5,34 (m, 1H), 4,04 - 3,93 (m, 2H), 2,20 (s, 3H). 1,98 (s, 3H), 1,69 (s, 3H). 6-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol eluerte fra den chirale kolonnen sist (RT = 28,9 min.), og 0,20 g ble oppnådd etter avdampning av løsningsmidlet. 'H NMR (DMSO-de) 6 8,43 (s, 1H), 8,10 - 8,09 (d, 1H, J=2,0 Hz), 7,64 - 7,62 (d, 1H, J=8,8 Hz), 7,25 - 7,23 (dd, 1H. J=8,7 Hz), 6.03 - 6,00 (d, 1H, J=9,5 Hz), 5,76 - 5,60 (m, 2H), 5,50 - 5,40 (m, 1 H), 4,04 - 3,93 (m, 2H), 2,20 (s, 3H), 1,98 (s, 3H), 1,69 (s,3H).

Eksempel 15

2-brom-5-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidasol

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell prosedyre IV ved anvendelse av 5-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,17 g, 0,41 mmol), 30 ml tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), og totalt 2,6 g (7,0 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt i løpet av 21. Produktet fra opparbeidningen ifølge generell prosedyre IV ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh), med diklormetan inneholdende 1,0% metanol for å tilveiebringe 2-brom-5-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,15 g, 0,31 mmol, 76%); MS (ES+): m/z ( rel. intensitet) 511 (0,25, M<+>23Na)) <]>H NMR (DMSO-d6) 5 8,02 - 8,00 d, 1H, J=8,7 Hz), 7,68 (d, 1H, J=2,l Hz), 7,30 - 7,27 (dd, 2H, J=l,9 Hz, J=8,9 Hz), 5,96 - 5,93 (d, 1H. J=8,9 Hz), 5,67 - 5,62 (m, 2H), 5,55 - 5,45 (m, 1H), 4,20 - 3,90 (m, 2H), 2,20 (s, 3H), 1,99 (s, 3H), 1,73 (s, 3H).

Eksempel 16

2-brom-5-klor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol

2-brom-5-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,15 g, 0,31 mmol) ble avbeskyttet som beskrevet i generell prosedyre V ved å bli oppløst i 5 ml dioksan ved rt. Til denne løsningen ble det tilsatt på en gang 1,2 ml (1,2 mmol) IM aq. LiOH. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,25 t. Blandingen ble fortynnet med 15 ml pH 7 fosfatbuffer og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble tørket over magnesiumsulfat

(vannfri), filtrert og løsningsmidlene avdampet. Resten ble triturert i diklormetan, og 2-brom-5-klor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol ble samlet ved vakuumfiltrering. Produktet ble tørket i vakuumovn ved 50°C (0,041 g, 0,11 mmol 37%); smp. 120°C (skummer), 150°C (dek.); <!>H NMR (DMSO-d6) 5 7,70 - 7,67 (m, 2H), 7,24 - 7,22 (d, 1H, J=8,7 Hz), 5,64 - 5,61 (d, 1H, J=9,2 Hz), 5,16 (bs, 1H), 4,07 - 4,05 (overlapping dd, 1H), 3,98 (bs, 1H), 3,87 - 3,66 (m, 1H), 3,68 - 3,66 (d, 2H, J=8,5 Hz).

Eksempel 17

2-brom-6-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell prosedyre IV ved anvendelse av 6-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,20 g, 0,41 mmol), 30 ml tetrahydrofuran (Aldrich, Sure Seal, Milwaukee), og totalt 0,30 g (0,17 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt i løpet av 0,5 t. Produktet fra opparbeidning ifølge generell prosedyre IV ble renset på en slika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med diklormetan inneholdende 1,0% metanol for å tilveiebringe 2-brom-6-klor-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,11 g, 0,22 mmol, 54%); MS (AP+): m/z ( rel. intensitet) 511 (0,10, M<+>23 (Na)) <*>H NMR (DMSO-de) 5 8,16 (s, 1H), 7,60 - 7,58 (d, 1H, J=8,7 Hz), 7,28 - 7,26 (dd, 1H, J=l,9 Hz, J=8,6 Hz), 5,95 - 5,92 (d, 1H, J=9,7 Hz), 5,67 - 5,60 (m, 3H), 4,13 - 4,09 (dd, 1H, J=5,3 Hz, J=9,2 Hz), 4,00 - 3,90 (overlapping dd, 1H), 2,20 (s, 3H), 1,98 (s,3H), 1,74 (s,3H).

Eksempel 18

2-brom-6-klor-1 -beta-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol

2-brom-6-klor-(2,3,4,-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,11 g, 0,22 mmol) ble avbeskyttet som beskrevet i generell prosedyre V ved å bli oppløst i 5 ml dioksan ved rt. Til denne løsningen ble det tisatt på en gang 0,86 ml (0,86 mmol) IM aq. LiOH. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,25 t. Blandingen ble fortynnet med 15 ml pH 7 fosfatbuffer og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlaget ble tørket over magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og løsningsmidlene avdampet. Resten ble triturert i diklormetan, og 2-brom-6-klor-l -beta-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol ble samlet ved vakuumfiltrering. Produktet ble tørket i en vakuumovn ved 50°C (0,028 g, 0,077 mmol 35%); smp. 100°C (skummer), 140°C (dek.); 'H NMR (DMSO-d6) 5 7,74 - 7,73 (d, 1H, J=l,8 Hz), 7,60 - 7,58 (d, 1H. J=8,7 Hz), 7,26 - 7,23 (dd, 1H, J=l,9 Hz, J=8,7 Hz), 5,64 - 5,61 (d, 1H, J=9,3 Hz), 5,13 (bs, 1H), 4,12 - 4,10 (d, 1H, J=9,2 Hz), 3,99 (s, 1H), 3,94 - 3,90 (m, 1H, 3,68 (s, 1H), 3,67 - 3,66 (d, 1H, J=3,9 Hz).

Eksempel 19

5,6-difluor-l -(2,3,4-tri-O-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

Ifølge generell prosedyre III ble 5,6 difluor-lH-benzimidazol (1,0 g, 6,5 mmol), N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (1,6 ml, 6,5 mmol) i 50 ml 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), oppvarmet ved 85°C i 2,5 t. under en nitrogenatomosfære og deretter avkjølt til rt. Trimetylsilyltrifluormetansulfonat (1,4 ml, 7,2 mmol) og 2,0 g (6,3 mmol) fast 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-b-D-ribopyranos (beta-D-ribopyranos 1,2,3,4-tetraacetat, Aldrich, Milwaukee) ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet i et oljebad ved 85°C i 241. under en nitrogenatmosfære. Reaksjonen ble deretter helt i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh), med CH2CI2 og en økende gradient av metanol fra 0,5 til 2% for å tilveiebringe tittelforbindelsen som et hvitt skum (1,1 g, 2,6 mmol, 40%); MS (API+): m/z ( rel. intensitet) 524 (0,10, M<+>l);

'H NMR (DMSO-d6) 6 8,47 (s, 1H), 8,20 - 8,16 (m, 1H), 7,76 - 7,71 (m, 1H), 6,02 - 6,00 (d,

1H, J=9,5 Hz), 5,75 - 5,69 (m, 2H), 5,53 - 5,40 (m, 1H), 4,05 - 3,94 (m, 1H), 2,22 (s, 3H), 2,00 (2,3H), 1,73 (s,3H).

Eksempel 20

2-brom-5,6-difluor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell prosedyre IV ved anvendelse av 5,6 diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (1,1 g, 2,6 mmol), 60 ml tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), og totalt 2,8 g (16 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt i 3 ca. ekvivalente porsjoner. Produktet fra opparbeidningen ifølge generell prosedyre IV ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh) med heksaner og en økende gradient fra 5% til 20% etylacetat for å tilveiebringe 1,0 g (2,0 mmol, 77% utbytte); MS (ES+): m/s ( rel. intensitet) 514 (1,0, M<+>23 (Na)); <!>H NMR (DMSO-d*) 5 8,26 - 8,21 (m, 1H), 7,73 - 7,69 (m, 1H), 5,93 - 5,91 (d, 1H, J=9,0 Hz), 5,69 - 5,62 (m, 3H), 4,11 - 3,90 (m, 2H), 2,20 (s, 3H), 1,98 (s, 3H), 1,73 (s, 3H).

Eksempel 21

2-brom-5,6-difluor-1 -beta-D-irbopyranosyl-1 H-benzimidazol

2-brom-5,6-difluor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0.88 g, 1,8 mmol), 20 ml dioksan og 7 ml (7 mmol) 1 M vandig LiOH ble anvendt for å fremstille 2-brom-5,6-difluor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol (0,23 g, 0,63 mmol, 35% utbytte) ifølge generell prosedyre V; MS (ES+): m/z ( rel. intensitiet) 388 (1,0, M<+>23 (Na)); <!>H NMR (DMSO-d6) 8 7,83 - 7,79 (m, 1H), 7,73 - 7,68 (m, 1H), 5,62 - 5,60 (d, 1H, J=9,4 Hz), 4,10 - 4,08 (d, 1H, J=9,4 Hz), 3,97 - 3,95 (bs, 2H), 3,67 - 3,65 (d, 2H, J=8,2 Hz).

Eksempel 22

5,6-diklor-4-fluor-1 -(2,3,4-tri-O-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

Som beskrevet i generell prosedyre III, ble 5,6-diklor-4-fluorbenzimidazol

(1,3 g, 6,3 mmol), N,0-bis-(trimetylsilyl)acetamid (Aldrich, 1,6 ml, 6,3 mmol) og 1,2 dikloretan (Aldrich Sure Seal, 30 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen i 0,51. Løsningen ble avkjølt til romtemperatur og trimetylsilyltriflat (Aldrich, 0,67 ml, 3,5 mmol) ble tilsatt. 2,0 g (6,3 mmol) faststoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-b-D-irbopyranos (beta-D-ribopyranos 1,2,3,4-tetraacetat, Aldrich, Milwaukee) ble øyeblikkelig tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved tilbakeløp over natt, deretter helt inn i 7% vandig

natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne (5 x 20 cm, 230-400 mesh), eluerende med 0,5% metanol i kloroform etterfulgt av rensing på et Biotage mediumtrykk kromatografibeholdersystem, eluerende med 1:1 blanding av etylacetat og heksaner for tilveiebringing av 1,3 g (2,8 mmol, 44%) 5,6 diklor-4-fluor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol; MS (ES+): m/z ( rel intensitet) 485 (1,0, M<+>23 (Na)); <]>H NMR (DMSO-d6) 5 8,57 (s, 1H), 8,28 (s, 1H), 6,07 - 6,04 (d, 1H, J=9,6 Hz), 5,74 - 5,67 (m, 2H), 5,49 - 540 (m, 1H), 4,04 - 3,92 (m, 2H), 2,20 (s, 3H), 1,98 (s,3H), 1,71 (s,3H).

Eksempel 23

2-brom-5,6-diklor-4-fluor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazoI

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell fremgangsmåte IV ved anvendelse av 5,6-diklor-4-fluor-l-(2,3,4-tir-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazoI (1,3 g, 2,8 mmol), 30 ml tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), og totalt 5,0 g (28 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt i 5 ca. ekvivalente porsjoner over 35 min. Produktet fra opparbeidningen ifølge generell prosedyre IV ble renset på en silika gel kolonne (2,5 x 20 cm, 230-400 mesh), med 0,5% metanol i diklormetan for å tilveiebringe 1,5 g (2,8 mmol) 2-brom-5,6-diklor-4-fluor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-l H-benzimidazol; MS (AP+): m/z ( rel. intensitet) 564 (.02, M<+>23 (Na)); <*>H NMR (DMSO-d6) 8 8,31 (s, 1H), 5,97 - 5,95 (d, 1H, J=9,l Hz), 5,70 - 5,62 (m, 3H), 4,14-4,10 (dd, 1H), 4,02 - 3,97 (overlapping dd, IH) 2,20 (s,3H), 1,98 (s,3H), 1,75 (s,3H).

Eksempel 24

2-brom-5,6-dikIor-4-fluor-1 -beta-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidasol

2-brom-5,6-diklor-4-fluor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidasol (1,5 g, 2,8 mmol), 25 ml dioksan og 11 ml (11 mmol) IM vandig LiOH ble anvendt for å fremstille 2-brom-5,6-diklor-4-fluor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benz-imidazol (0,57 g, 1,3 mmol) 46% utbytte) ifølge generell prosedyre V, smp. 165°C (skummer); MS (ES+): m/z ( rel. intensitet) 438 (1,0, M<+>23 (Na)); 'H NMR (DMSO-d6) 8 7,94 (s, 1H), 5,72 - 5,69 (d, IH, J=9,2Hz), 5,28-5,26 (d, IH,

J=6,2 Hz), 5,22 - 5,20 (d, IH, J=3,5 Hz), 4,93 - 4,91 (d, IH, J=8,6 Hz), 4,16 - 4,11 (m, IH), 4,05 - 3,95 (bs, 2H), 3,69 - 3,60 (m, 2H).

Analyse beregnet for CnH^CUFCbBr: C, 34,64; H, 2,42; N, 6,73.

Funnet: C, 34,47; H, 2,48; N, 6,69.

Eksempel 25

6-klor-5-fluor-l -(2,3,4-triacetyl-betaD-ribopyranosyl)-lH-benzimidasole og 5-klor-6-fluor-l -

(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

6-kIor-5-fluorbenzimidazol (Maybridge, 0,536 g, 3,1 mmol) ble oppslemmet i 1,2-dikloretan (Aldrich, Sure Seal, 35 ml). BSA (Aldrich, 388 ul, 1,5 mmol, 1 ekv.) ble tilsatt og blandingen tilbakestrømmet i et 90°C oljebad i 1 time. 2,3,4-triaceyl-beta-D-pyranosid (Aldrich, 1,0 g, 3,1 mmol), 1 ekv.) ble tørket ved koking i toluen. Toluen i overskudd ble fjernet i vakuum. Karbohydrat ble løst opp i 1,2-dikoretan (15 ml) og tilsatt til reaksjonen med sprøyte. Trifluormetyltriflat (Aldrich, 668 ul, 3,4 mmol, 1,1 ekv.) ble forsiktig tilsatt og reaksjonen tilbakestrømmet over natt. Reaksjonen ble avkjølt til romtemperatur og vasket med saltvann (3 X) helt til pH var ca. 7. Dikloretanløsningen ble tørket med MgSO*4, filtrert og løsningsmidlet fjernet i vakuum. Produktene i 1:1 forhold ble renset som en blanding med kromatografi på 300 g silika gel eluert med etylacetal/heksan (2:1, v/v) etterfulgt av kun etylacetat i 33% utbytte; <[>H NMR (DMSO-d6) 5 8,48 (s, IH, Ar-H, J=9 Hz), 8,29 (d, IH, Ar-H, J=7 Hz), 8,15 (d, IH, Ar-H, J=10 Hz), 7,87 (d, IH, Ar-H, J=6 Hz), 7,69 (d, IH, Ar-H, J=10Hz),

6,0 (m, 2H, H-l'), 5,7 (m, 2H), 5,65 (m,2H), 5,45 (m, 2H), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 2,2 (s, 6H, acetat), 1,96 (s, 6H, acetat), 1,95 (s, etylacetat), 1,70 (s, 6H, acetat), I, 14 (t, etylacetat).

Eksempel 26

2-brom-6-klor-5-fluor-l -(2,3,4-triacetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol og 2-brom-5-klor-6-fluor-1 -(2,3,4-tiracetyl-beta-D-ribopyranosyl)-l H-benzimidazol

6-klor-5-lfuor-l-(233,4-triacetyl-beta-D-pyranosyl)-lH-benzimidazol og 5-klor-6-fluor-1- (2,3,4-triacetyI-beta-D-pyranosyl)-lH-benzimidazol (0,39 g, 0,91 mmol) ble tørket ved koking med toluen. Toluen i overskudd ble fjernet i vakuum. THF (Aldrich, Sure Seal, 13 ml) ble tilsatt og løsningen oppvarmet ved tilbakeløp i et 85°C oljebad. NBS (Aldrich, 0,31 g, 1,8 mmol, 2 ekv.) ble tilsatt og reaksjonen tilbakestrømmet i 7 minutter. Reaksjonen ble avkjølt og helt inn i kald mettet natriumbikarbonatløsning. Produktene ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske løsningen ble tørket med MgS04, filtrert og og løsningsmidlene fjernet i vakuum.

Resten ble renset ved kromatografi på 40 g silika gel eluert med etylacetat/heksaner (1:2, v/v). Produktet inneholdende fraksjonene ble kombinert og løsningsmidlene fjernet. Produktene ble oppnådd i omtrent 1:1 forhold i 30% utbytte, 0,14 g. <]>H NMR (DMSO-d6) 5 8,34 (d, IH, Ar-H, J=7 Hz), 8,22 (d, IH, Ar-H,

J=10 Hz), 7,86 (d, IH, Ar-H, J=7 Hz), 7,69 (d, IH, Ar-H, J=10 Hz), 5,95 (m, 2H,

H-l'), 5,7 (m, 6H), 4,1 (m, 2H), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 2,2 (s, 6H, acetat), 1,97 (s, 6H, acetat), 1,95 (s, etylacetat), 1,70 (s, 6H, acetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 27

2- brom-6-klor-5-fluor-1 -(beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol og 2-brom-5-klor-6-fluor-1 -(beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

2-brom-6-klor-5-fluor-1 -(2,3,4-triacetyl-beta-D-pyranosyl)-1 H-benzimidazol og 2-brom-5-klor-6-fluor-l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-pyranosyl)-lH-benzimidazol (0,14 g, 0,28 mmol) ble oppløst i dioksan (Aldrich, 5 ml). Litiumhydroksidhydrat (Aldrich,

0,037 g, 0,88 mmol, 3 ekv.) ble oppløst i vann (2,0 ml) og tilsatt til reaksjonen. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 11. pH til reaksjonen ble justert til 7 med IN HC1. Produktene ble ekstrahert med etylacetat (2X), tørket med MgSO^, filtrert og løsningsmidlene fjernet i vakuum. Resten ble renset ved kromatografi på 30 g silika gel eluert med etylacetat/heksaner (2:1, v/v). Produktet inneholdende fraksjonene ble kombinert og løsningsmidlene fjernet i vakuum. Produktene ble oppnådd i omtrent 1:1 forhold i 50% utbytte, 0,14 g. MS (FAB+): m+l/z, 381, 'H NMR (DMSO-d6) 5 7,90 (d, IH, Ar-H, J=7 Hz), 7,85 (d, IH, Ar-H, J=7 Hz), 7,79 (d, IH, Ar-H, J=10 Hz), 7,68 (d, IH, Ar-H, J=10 Hz), 5,6 (m, 2H, H-l'), 5,2 (brs, 4H,

OH), 4,8 (brs, 2H, OH), 4,1 (m, 2H), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 3,65 (m, 4H), 1,95 (s, etylacetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 28

5,6-diklor-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol

5,6-diklor-l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol ble fremstilt begynnende med 5,6-diklor-benzimidazol (Townsend og Revankar, Chem. Rev. 1970, 70:389) ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 25. Tittelforbindelsen ble fremstilt fra triacetylproduktet ifølge fremgangsmåten i eksempel 26. MS (APCH(-)): m-l/z 317 <*>H NMR (DMSO-d6) 8 8,43 (s, IH, H-2), 7,97 (s, IH, Ar-H), 7,92 (s, IH, Ar-H), 5,54 (d, IH, H-l', J=9 Hz), 5,1 (brs, 2H, OH), 4,86 (brs, IH, OH), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 3,8 (m, IH), 3,7 (m, IH), 3,6 (m, IH), 1,95 (s, etylacetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 29

4,5,6-trifluorbenzimidazol

2,3,4-trifluor-6-nitroanlin (Maybridge, 30 g, 156 mmol) ble løst opp i etanol (200 ml). Vann (10 ml) ble tilsatt etterfulgt av Raney Nickel katalysator (3 g, våt). Reduksjon under 50 psi H2 ble fortsatt i 4 timer. Reaksjonen ble filtrert og løsningsmidlene fjernet i vakuum. Resten ble løst opp i 4N HC1 (1 1) og maursyre (6,5 ml, 1,1 ekv.) ble tilsatt. Reaksjonen ble tilbakestrømmet over natt. Etter filtrering ble pH justert til 7 med NaOH (5N). Råproduktet (24 g) ble samlet ved filtrering og renset ved kromatografi på silika gel (500 g) eluert med etylacetat/heksan (7:1, v/v). Produktet inneholdende fraksjonene ble kombinert og løsningsmidlene fjernet i vakuum. Produktet ble oppnådd i 71% utbytte, 19 g. MS (APCH(+)): m+l/z 173,

'H NMR (DMSO-d6) 8 8,31 (s, IH, H-2), 7,49 (m, IH, H-7).

Eksempel 30

l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-4,5,6-trifluor-lH-benzimidazol og l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-5,6,7-trifluor-H-benzimidazol

Produktet ifølge eksempel 6 ble omdannet til tittelforbindelser ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 25. Porduktene ble oppnådd i et forhold på 1:5, 7-F/4-F isomerer. Isomerforholdene ble bekreftet ved NMR-NOESY korrelasjon. Når det gjelder 4-fluoranalogen, var NOE fra 7-H til sukkerprotonene klart til stede, mens når det gjelder 7-fluoranalogen, var det ikke observert NOE. MS (APCH(+)=: m+l/z 431, !H NMR (DMSO-d6) 8 8,56 (s, 0,2 H, H-2), (7-fluoranalog)), 8,53 (s, IH, H-2, (4-fluoranalog)), 8,1 (m, IH, H-7, (4-fluoranalog)), 8,1 (m, IH, H-7, (4-fluoranalog)), 7,65 (m, 0,2H, H-4, (7-fluoranalog)), 6,02 (3, 1,2H, H-l', J=10Hz), 5,7 (m, 2 H), 5,55 (m, 0,2 H), 5,45 (m, 2H), 5,25 (m, 0,2 H), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 2,2 (s, 3,6 H, acetat), 1,97 (s, 3,6 H, acetat), 1,95 (s, etylacetat), 1,70 (s, 3,6 H, acetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 31

2-brom-l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-4,5,6-tirfluor-lH-benzimidazol og 2-brom-l-(2,3,4-traicetyl-beta-D-ribopyranosyl)-5,6,7-trifluor-lH-benzimidazoI

Produktene ifølge eksempel 30 ble omdannet til tittelforbindelser ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 26. S (El)+)): m+l/z 508, 'H NMR (DMSO-d6) 8 8,15 (s, IH, H-7, (4-fluoranalog)), 7,7 (m, 0,2H, H-4, (7-fluoranalog)), 6,51 (d, 0,2H, J=5 Hz), 5,7 (m,0,2H), 5,6(m,2,4H), 5,3 (d,0,12H), 4,2 (m, 0,2H), 4,1 (m, 1.15H), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 2,2 (s, 6H, acetat), 1,97 (s, 6H, etylacetat), 1,95 (s, etylacetat), 1,70 (s, 6H, acetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 32

2-brom-l-(beta-D-ribopyranosyl)-4,5,6-trifluor-lH-benzimidazol og 2-brom-l-(beta-D-ribopyranosyl)-5,6,7-tri fluor-1 H-benzimidazol

Produktene ifølge eksempel 31 ble omdannet til tittelforbindelsene ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 27.

Delvis rensing ved kromatografi resulterte i et forhold på 1:7 for 7-fluor/4-fluor-forbindelsene. 'H NMR (DMSO-de) 8 7,75 (m, IH, H-2, (4-fluoranalog)), 7,65 (s, 0.15H, H-2, (7-fluoranalog)), 5,63 (d, IH, H-l', J=9 Hz), 5,25 (brs, 0,15H, OH), 5,2

(m, 1,15H, OH), 5,15 (d, IH, OH), 4,95 (d, 0,15H, OH), 4,85 (d, IH, OH), 4,1 (m, 1,15H), 4,0 (m, 2,3H), 3,65 (m, 2,3H).

Analyse beregnet: (CuHioB^tyO^l/lOHaO^/lOOO^), kalkulert: C-38,19,

H-2,95, N-6,96. Funnet: C-38,19, H-3,10, N-6,81.

Eksempel 33

6-klor-4)5-difluor-l-(2,3,4-triacetyl-eta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol og 5-klor-6,7-difiuor-1 -(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

a) 4-klor-2,3-difluor-6-nitroanilin

2,3-difluor-6-nitroanilin (15,4 g, 88,7 mmol), N-klorsuksinimid (14,9 g, 111,4 mmol)

og N,N-dimetylformamid (250 ml) ble kombnert og ble oppvarmet til 80-90°C i flere timer, hvoretter blandingen ble helt i isvann. Produktet ble ekstrahert med etylacetat som deretter ble vasket med vann, mettet vandig natriumklorid, tørket over magnesiumsulfat, fitlrert og løsningsmidlene fjernet i vakuum for å tilveiebringe en gul, viskøs olje. 'H NMR (DMSO-dg) 8 8,03 (dd, J= 7,3,2,2 Hz, IH, Ar-H), 7,65 (br s, 2H, NH2).

b) 6-klor-4,5-difluorbenzimidazol

4-klor-2,3-difluor-6-nitroanilin (6 g, 28,8 mmol) ble omdannet til tittelforbindelsen

ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 6. MS (APCH(-)): m-l/z 187; <]>H NMR (DMSO-d6) 8 8,36 (s, IH, H-2), 7,61 (m, IH, H-7).

c) 6-klor-4,5-difluor-l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol og 5-klor-6,7-difluor-l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-dibopyranosyl)-lH-benzimidazol

Produktet ifølge eksempel 33b ble omdannet til tittelforbindelsene ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 1. Produktene ble oppnådd i et forhold på 1:6, 7-F/4-F isomerer. Isomerforholdene ble bekreftet ved NMR-NOESY korrelasjon. Når det gjelder 4-fluoranalogen, var NOE fra 7-H inn i sukkerprotonene klart til stede, mens når det gjelder 7-fluoranalogen, ble det ikke observert NOE. MS (APCH(+)): m+Na/z 469, <*>H NMR (DVSO-d6) 8 8,57 (s, 1,15H, H-2), 8,2 (m, IH, H-7, (4-fluoranalog)). 7,8 (m, 0,15H, H-4, (7-fluoranalog)), 6,1 (m, 1,15H, H-l'), 5,7(m,2,3H), 5,55 (m, 0,15H), 5,45 (m, IH), 5,25 (m, 0,15H), 4,0(m,2,3H), 2,2 (s, 3,45H), acetat), 1,97 (s, 3,45H, acetat), 1,70 (s, 3,45H, acetat).

Eksempel 34

2-brom-6-kIor-4,5-difluor-1 -(2,3,4-triacetyl-beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol og 2-brom-5-klor-6,7-difluor-l-(2,3,4-triacetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol

Produktene ifølge eksempel 33c ble omdannet til tittelforbindelser ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 2. Delvis rensing ved kromatografi resulterte i et forhold på 1:5 for 7-fluor/4-fluor-forbindelsene. MS (El(+)): m+l/z 524, 'H NMR (DMSO-d6) 8 8,23 (d, IH, H-7, J=5Hz, (4-fluoanalog)), 7,82 (d, 0,2H, H-4, J=7Hz, (7-floranalog)), 5,95 {m, 1,2H), 5,7(m,2,H) 5,3(m,0,2H), 5,l(m,0,2H), 4,2(m,0,2H), 4,1 (m, 1,2H), 4,0 (m, overlapper med etylacetat), 3,9(m,0,2H), 3,5(t,0,4H), 2,2 (s, 3,4H, acetat), 1,97 (s, 3,4H, acetat), 1,95 (s, etylacetat), 1,70 (s, 3,4H, acetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 35

2-brom-6-klor-4,5-difluor-l-(beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol

Produktet ifølge eksempel 34 ble omdannet til tittelforbimdelsen ifølge fremgangsmåten anvendt i eksempel 27. Tittelforbindelsen ble isolert ved kromatografi MS (FAB+): m-l/z 399, 'H NMR (DMSO-d6) 8 7,8 (m, IH, H-7), 5,64 (d, IH, H-l', J=9Hz), 5,20 (d, IH, J=6Hz), 5,14 (d, IH, OH, J=3 Hz), 4,85 (d, IH, OH, J=6Hz), 4,1 (m, IH), 4,0 (m, 2H, OH + etylacetat), 3,65 (m, 2H), 1,95 (s, etylacetat), 1,14 (t, etylacetat).

Eksempel 36

(3 S,5S,6R)-2-brom-5,6-diklor-1 -(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

a) (3 S,5S,6R)-5,6-diklor-1 -(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

2R,4-a-R,7R,8-a-S-perhydro-7-hydroksy-2-fenylpyrano(3,2-D)l,3)dioksin

(Tetrahedron Letters, 1996, 8147 og referanser sitert deri) (2,50 g, 10,6 mmol) trifenyl-fosfin (Aldrich, 4,16 g, 15,87 mmol som 99%) og 5,6-diklorbenzimidazol (Townsend og Revankar, Chem. Rev. 1970,70:389, og referanser sitert deri) (3,00 g, 15,87 mmol) ble omrørt i vannfri tetrahydrofuran (50 ml) ved 0°C (ytre isbad) under nitrogen som en løsning av dietylazodikarboksylat (Aldrich, 2,60 ml, 15,87 mmol som 97%) i tetrahydro-furan (10 ml) ble tilsatt over 30 min. Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur, omrørt 72 timer og deretter fortynnet med kloroform (300 ml) og vasket med mettet vandig natriumbikarbonat (100 ml). Det organiske laget ble tørket (natriumsulfat), filtrert, og løsningsmidlene avdampet

under redusert trykk. Gjenværende gummi ble behandlet med 300 ml 80% vandig eddiksyre ved 80°C i 11. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 100 ml vann og ekstrahert med dietyleter (4 X 100 ml). Den vandige fasen ble konsentrert og renset ved flammekromatografi på silika gel 60. Tittelforbindelsen ble eluert med 5-25% metanolkloroform som et hvitt fast stoff (2,20 g, 65%); smp. 197°C; <]>H NMR (DMSO-de, 200 MHz) 6 8,56, 8,09, 7,99 (s, hver IH), 4,92 (d, J=5,5Hz, IH), 4,87 (bs, IH), 4,69 (t, J=6,3 Hz, IH), 4,25 (d, J=12 Hz, IH), 3,91 (dd, J= 12,9,2,7 Hz, IH), 3,71 - 2,53 (m, 4H), 2,28 - 2,25 (m, IH), 1,97 - 1,89 (m, IH). Analyse beregnet for Ci3H,4N203Cl2: C, 49,23; H,4,45; N, 8,83; Cl, 22,36.

Funnet: C, 49,31; H,4,48; N,8,80. Cl, 22,26.

b) (3S,5S,6R)-2-brom-l-(5-acetoksy-6-acetoksymetyl)-tetrahydro-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol

Til en omrørt løsning av (3S,5S,6R)-5,6-diklor-l-(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol (del a ifølge dette eksemplet, 1,00 g, 3,47 mmol) i vannfri pyridin (10 ml) ble det tilsatt eddiksyreanhydrid (1,30 ml,13,9 mmol). Etter 12 timer ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk, avdampet sammen med toluen til en viskøs olje. Etanol (ca. 5 ml) ble tilsatt (med ytre isavkjøling), og blandingen ble på ny avdampet sammen med toluen (2x) helt til eddiksyresmaken var borte. Oljen ble på ny oppløst i kloroform (200 ml) og vasket suksessivt med 0,1 N HC1 (50 ml), mettet vandig natriumbikarbonat (50 ml), og saltvann (50 ml). Det organiske laget ble tørket (natriumsulfat) og deretter sug-filtrert gjennom flamme silika gel 60 (3x4 cm), vasking med etylacetat. Avdampning av løsningsmidlene under redusert trykk ga en off-white halvfast rest (1,37 g). Løsningen av dette faste stoffet i vannfri tetrahydrofuran (20 ml) ble tilbakestrømmet under nitrogen mens N-bromsuksinimid (Aldrich, 1,22 g, 6,83 mmol) ble tilsatt i en porsjon. Etter 10 min. ved tilbakeløp ble den gule løsningen avkjølt til romtemperatur, fortynnet med kloroform (75 ml) og vasket med mettet vandig natrium-bikarbonat (3 x 50 ml). Det organiske laget ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert under redusert trykk og tilveiebrakte 1,95 g (86%) av tittelforbindelsen som en brun gummi som ble anvendt uten ytterligere rensing; 'H-NMR (DMSO-d6, 200 MHz) 5: 8,45, 7,98 (s, hver IH), 5,00 (m, IH), 4,81 (m, IH), 4,45 - 3,81 (m, 5H), 2,30 (m, 2H), 2,31 (s, 6H).

c) (3S, 5S, 6R)-2-brom-5,6-diklor-1 -(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol (3 S, 5 S ,6R)-5,6-diklor-1 -(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksvrnetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol (del b ifølge dette eksemplet, 0,80 g, 1,67 mmol) ble omrørt i 1:1 metanoletanol (10 ml) med en løsning av natriumkarbonat (0,200 g, 1,68 mmol) i vann (5 ml) i 5 timer ved romtemperatur etterfulgt av 2 timer ved 60°C. pH ble deretter justert til 5 med iseddiksyre og løsningsmidlene avdampet i vakuum. Gjenværende faststoff ble opp-slemmet i vann, filtrert og tørket i vakuum, og tilveiebrakte tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (0,500 g, 90%); smp. 286-288°C; [a]20D -47,2° (c 0,125,1:1 EtOH-CHCl3); 'H-NMR (DMSO-de, 200 MHz) 5: 8,60,7,93 (s, IH hver), 5,07 (d, J=4,4 Hz, IH). 4,97 (m, IH), 4,86 (t, J=4,9 Hz, IH), 4,26 (m, IH), 4,04 (m, IH), 3,74 - 3,39 (m, 4H), 2,18 (m, 2H).

Analyse beregnet for Ci3H,3BrCl2N203: C, 39,42; H, 3,31; N, 7,07; total halogen som Cl, 17,90. Funnet: C, 39,51; H, 3,35; N, 6,98, total halogen som Cl, 17,88.

Eksempel 37

(3S,5S,6R)-5,6-diklor-2-(cyklopropylamino)-l-(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-benzimidazol

En løsning av (3S, 5S, 6R)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol (del c ifølge tidligere eksempel, 1,00,2,08 mmol) og cyklopropylamin (Aldrich, 1,50 ml, 20,0 mmol) i absolutt etanol (20 ml) ble tilbakestrømmet under nitrogen i 241. ved punkt TLC (silika gel platene ble utviklet med 5% metanolkloroform) indikerte fullstendig omdanning til lavere Rf produkt. 1 N natriumhydroksid (2,10 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk. Gjenværende faste stoffer ble kromatografert på silika gel 60. Tittelforbindelsen ble eluert med 10% metanol-kloroform som et hvitt skum, etter avdampning av løsningsmidlene (0,60 g, 75%); smp. 130 C; [oc]20D +24,8° (c 0,25, EtOH); <l>H-NMR (DMSO-d6,200 MHz) 5: 7,77 (s, IH), 7,44 (s, 2H), 4,96 (d, J=5 Hz, IH), 4,83 (t, J= 5 Hz, IH), 4,66 (m, IH), 4,22 (m, IH), 3,92 (m, dd, J= 13,9 Hz, 4 Hz, IH), 3,71-3,55 (m, 3H), 3,33 (m, IH), 2,79 (m, IH), 2,12 -1,75 (m, 2H), 0,79 - 0,48 (m, 4H).

Analyse beregnet for Ci6H19Cl20 • 0,5 H20; C, 50,41; H, 5,29; N, 11,02; Cl, 18,60. Funnet: C, 50,29; H,5,29; N, 11,00, Cl, 18,66.

Eksempel 38

(3R,5R,6S)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, begynnende fra L-glukose-avledet 2S,4-a-S,7S,8-a-R-perhydro-7-hydroksy-2-fenylpyrano(3,2-D) 1,3(dioksin ((Tetrahedron Letters, 1996, 8147 og referanser sitert deri); smp. 286-287°C; [a]20D +0,16 (c 0,62,1:1 MeOH/CHl3); 1 H-NMR (CDC13,200 MHz) data var identiske med de til enantiomeren (eksempel 36).

Analyse beregnet for Ci3Hi3BrCl2N203: C, 39,42; H, 3,31; N, 7,07; total halogen som Cl, 17,90. Funnet: C, 39,70; H, 3,45; N, 7,02; total halogen som Cl, 17,85.

Eksempel 39

(3R,5R,6S)-5,6-diklor-2-(cyklopropylamino)-l-(tetrahydro-5-hydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H -pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som enantiomeren (eksempel 37) begynnende fra L-glukose-avledet 2S,4-a-S,7S,8-a-R-perhydro-7-hydroksy-2-fenyl-pyrano(3,2-D)l,3)dioksin ((Tetrahedron Letters, 1996, 8147 og referanser sitert deri); smp. 98-99°C; [a]20D -23,2° (c 0,28, EtOH); 'H-NMR (CDC13,200 MHz) identisk med den til enantiomeren (eksempel 37).

Analyse beregnet for C16H19CI2N3O:) • 3,0 H20: C, 45,08; H, 5,91; N, 9,86; Cl, 16,63. Funnet: C, 45,00; H, 5,87; N, 9,79; Cl, 15,70.

Eksempel 40

(3R,4S,5S,6R)-2-brom-5,6-diklor-l-(tefrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

a) (3S,5S,6R)-5,6-diklor-l-(6-(((tert-butyldimetylsilyl)oksy)metyl)-tetrahydro-5-hydroksy-2H-pyran-3 -yl)-1 H-benzimidazol

Til en omrørt suspensjon av (3S,5S,6R)-5,6-diklor-l-(((tert-butyldimetylsilyl)oksy)-metyl)-(tetrahydro-5-hydroksy-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol (eksempel 36, 1,50 g, 4,73

mmol) i 15 ml tørr DMF ved 0°C ble det tilsatt imidazol (0,40 g, 5,68 mmol) etterfulgt av tert-butyldimetylsilylklorid (0,81 g, 5,20 mmol). Reaksjonen ble varmet til romtemperatur, omrørt over natt og deretter fortynnet med vann (100 ml) og ekstrahert med kloroform (100 ml). Det organiske laget ble tørket over natriumsulfat, filtrert og løsningsmidlene fjernet under redusert trykk. Rensing ved flammekromatografi på silika gel 60 eluerende med 50% etylacetalheksaner ga tittelforbindeslen som et hvitt faststoff (1,00 g, 50%) sammen med 0,40

g isolert utgangsmateriale, smp. 143-155°C; <]>H-NMR (DMSO-d6,200 MHz) 8: 8,51, 8,09, 8,00 (s, hver IH), 4,90 (d, J=5,6 Hz, IH), 4,89 (m, IH), 4,26 (m, IH), 3,91 (m, IH), 3,86 (m, IH), 3,55 - 3,42 (m, IH), 3,32 - 3,24 (m, 2H), 2,29 - 2,19 (m, IH), 1,97 - 1,83 (m, IH), 0,91 (s, 9H), 0,97, 0,78 (s, hver 3H).

Analyse beregnet for CisftsCb^QsSi • 0,40 H20: C, 52,03; H, 6,62; N, 6,39; Cl, 16,16. Funnet: C, 52,20; H, 6,57; N, 6,39; Cl, 16,02.

b) (3S,6R)-5,6-diklor-l-(3,6-dihydro-6-(((tert-butyldimetyIsilyl)oksy)metyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

Til en omrørt løsning av (3S,5S,6R)-5,6-diklor-l-(6-(((tert-butyIdimetylsilyl)oksy)-metyl)-tetrahydro-5-hydroksy-2H-påyran-3-yl)-l H-benzimidazol (del a ifølge dette eksemplet, 1,51 g, 3,58 mmol) i 20 ml av vannfri metylenklorid ved 0°C ble det tilsatt trietylamin (1,50 Ml, 10,74 mmol), etterfulgt av dråpevis tilsetning av metansulfonylklorid (0,42 ml, 5,37 mmol). Reaksjonen ble omrørt i 10 minutter og deretter helt i is-vann (50 ml), og ekstrahert med metylenklorid (2 x 50 ml). Kombinerte organiske ekstrakter ble vasket suksessivt med mettet ammoniumklorid og saltvann (50 ml hver), og deretter tørket over natriumsulfat. Filtrering og fjerning av løsningsmidlene under redusert trykk ga rå mesylat (1,83 g) som et hvitt skum som ble løst opp i toluen (25 ml), behandlet med l,8-diazobicyklo[5,4,0]undek-7-ene (1,40 ml, 8,95 mmol) og varmet ved tilbakeløp i 48 h. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etylacetat (100 ml) og vasket med mettet vandig ammoniumklorid (50 ml) og saltvann (50 ml). De organiske ekstraktene ble sug-filtrert gjennom en plugg av flammesilika gel, med vasking med ytterligere etylacetat (50 ml), og løsningsmidlene ble avdampet under redusert trykk for tilveiebringing av 1,37 g (94%) av tittelforbindelsen som en brun olje; 'H-NMR (DMSO-d6,200 MHz) 8: 8,39, 8,14, 7,98 (s, hver IH), 6,25 (bd, J=10,5 Hz, IH), 6,10 (bd, J=10,2 Hz, IH), 5,15 (m, IH), 4,28 (m, IH), 3,84 (m, 4H), 0,91 (s, 9H), 0,11, 0,97 (s, hver 3H).

c) (3R,4S,5S,6R)-l-(6-((tert-butyldimetylsilyl)oksy)-tetrahydro-4,5-dihydroksy-2H-pyran-3-yl)-5,6-diklor-lH-benzimidazol

Til en omrørt løsning av olefin (del b ifølge dette eksemplet, 1,30 g, 3,14 mmol) i 30 ml aceton-vann (8:1) ble det tilsatt 4-metylmorfolin N-oksid (0,42 g, 3,45 mmol) etterfulgt av osmiumtetroksid (0,60 ml av en 2,5% løsning i tert-butanol). Reaksjonen ble omrørt i 241. og deretter behandlet med ytterligere 0,6 ml osmiumtetroksidløsning og omrørt i ytterligere 241. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og kromatografert på silika gel 60. Tittelforbindelsen ble eluert med 2% metanol-kloroform som et hvitt glass etter avdampning av løsningsmidlene (1,14 g, 81%); smp. 128-130° C; 'H-NMR (DMSO-d6, 200 MHz) 5: 8,52, 8,01, 7,98 (s, hver ls), 5,49 (d, J=4 Hz, IH), 4,68 (d, J=6,7 Hz, IH), 4,58 (m, IH), 4,18 (m, 2H), 3,95 (m, IH), 3,84 (m,2H), 3,66 (m, IH), 3,48 (m, IH), 0,90 (s,9H), 0,96, 0,07 (s, hver 3H). Analyse beregnet for Ci9H28Cl2N204Si • 1,0 H20: C, 49,03; H, 6,50; N, 6,02; Cl, 15,23. Funnet: C, 49,03; H,6,54; N, 5,98; Cl, 15,13.

d) (3 S,4S,5S,6R)-5,6-diklor-1 -(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

En løsning av (3R,4S,5S,6R)-l-(6-((tert-butyldimetyIsilyl)oksy)-tetrahydro-4,5-dihydroksy-2H-pyran-3-yl)-5,6-dikor-lH-benzimidazol (del c ifølge dette eksemplet, 1,08 g, 3,00 mmol) i THF (100 ml) og 1 N HC1 (3 ml) ble omrørt over natt. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk, og den rå resten ble renset ved flamme-kromatografi på silika gel 60. Tittelforbindelsen ble eluert med 10% metanolkloroform som et hvitt krystallinsk fast stoff, etter avdampning av løsningsmidlene 0,704 g, 85%) smmp. 160-162°;

'H-NMR (DMSO-d6), 200 MHz) 8: 8,59, 8,00 (s, hver IH), 5,46 (d, J=4,l Hz, IH), 4,72 (t, J=6,6 Hz, IH), 4,73 (d, IH), 4,58 (m, IH), 4,15 (m, 2H), 3,96 (m, IH), 3,70 - 3,39 (m, 4H). Analyse beregnet for Ci3Hl4Cl2N204 ■ 1,5 H20: C, 43,35; H, 4,76; N, 7,78; Cl, 19,60. Funnet: C, 43,63; H,4,60; N, 7,53; Cl, 19,94.

e) (3R,4S,5S,6R)-2-brom-5,6-diklor- l-(4,5-diacetoksy-6-(acetoksymetyl) tetrahydro-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

Til en omrørt løsning av (3R,4S,5S,6R)-5,6-dikor-l-(tetrahydro-4,5-dihydroksy)-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol (del d ifølge dette eksemplet, 0,600 g, 1,80 mmol) i vannfri pyridin (50 ml) ble det tilsatt eddiksyreanhydrid (2,00 ml, 21,0 mmol). Etter 12 timer ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk, ko-avdampet med toluen til en viskøs olje. Etanol (ca. 5 ml) ble tilsatt (med ytre isavkjøling), og blandingen ble på ny koavdampet med toluen (2x) helt til eddiksyrelukten var borte. Oljen ble på ny oppløst i kloroform (500 ml) og vasket suksessivt med 0,1 N HC1 (100 ml), mettet vandig natriumbikarbonat (100 ml) og saltvann (50 m). Det organiske laget ble tørket (natriumsulfat) og sug-filtrert gjennom en plugg (3x4 cm) av flamme silika gel 60 og vasking med kloroform. Avdampning av løsningsmidlene under redusert trykk ga et off-white skum (0,867 g, 1,89 mmol) som ble løst opp i vannfri tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, 15 ml), oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen med omrøring, og N-bromsuksinimid (Aldrich, 0,670 g, 3,78 mmol) ble tilsatt i en porsjon. Etter 10 min. ved tilbakeløp ble TLC på silika gel platene utviklet med 10% metanolkloroform som indikerte at reaksjonen var fullført. Den gule løsningen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med kloroform (200 ml) og vasket med mettet vandig natriumbikarbonat (3 x 50 ml). Det organiske laget ble tørket (natriumsulfat), filtrert og konsentrert under redusert trykk. Den rå resten ble renset ved flammekromatografi på silika gel 60. Eluering med 2% metanolkloroform ga et gult skum etter fjerning av løsningsmidlene. Triturering i etanol-vann og filtrering ga tittel-forbindelsen som et hvitt krystallinsk fast stoff (0,98 g, 83%); smp. 196-199°C; 1 H-NMR (DMSO-d6,200 MHz) 5 8,27, 8,00 (s, hver IH), 5,58 (dd, J=8,4, 3,1 Hz, IH), 5,17 (t, J=2,8 Hz, IH), 5,09 (m, IH), 4,55 - 4,17 (m, 5H), 2,15, 2,04, 1,93 (s, hver 3H).

Analyse beregnet for CigH^rCbNzOy: C, 42,40; H, 3,56; N, 5,21; total halogen som Cl, 13,18. Funnet: C, 42,58; H, 3,64; N, 5,16; total halogen som Cl, 13,22.

f) (3S,4S,5S,6R)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-4,5-dikhydroksy-6-hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-l H-benzimidazol

(3S,4S,5S,6R)-2-brom-5,6-diklor-l-(4,5-diacetoksy-6-(acetoksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol (del e ifølge dette eksemplet, 0,810 g, 1,53 mmol) ble løst opp i 1:1 metanol-etanol (100 ml) og behandlet med en løsning av natriumkarbonat (0,163 g, 1,53 mmol) i vann (10 ml). Etter 0,51. ved romtemperatur indikerte TLC analyser en enkelt ny flekk (silika gel, 10% metanol-kloroform). pH ble deretter justert til 5 med iseddiksyre og løsningsmidlene avdampet i vakuum. Gjenværende faststoff ble oppslemmet i vann helt til de faste stoffene var frittstrømmende, og ble deretter sug-filtrert og tørket over natt i vakuum for tilveiebringing av tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (0,510 g, 81%); smp. 207-209°C; [a]20D -162° (c 0,26, EtOH); 'H-NMR (DMSO-d6,200 MHz) 5: 8,30, 8,28 (s, hver IH), 5,26 (d, J=5,5 Hz, IH), 5,13 (d, J=4,2 Hz, IH), 5,05 (t, J=4,7 Hz, IH), 5,04 (m, IH), 4,78 (m, IH), 4,33 -4,00 (m, 3H), 3,84 - 3,68 (m, 3H).

Analyse beregnet for Ci3Ht3BrCl2N204: C, 37,89; H, 3,18; N, 6,80; total halogen som Cl, 17,20. Funnet: C, 38,08; H, 3,2; N, 6,86; total halogen som Cl, 17,15.

Eksempel 41

(3R,4S,5S,6R)-5,6-diklor-2-(cyklopropylam (hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol

En løsning av (3R,4S,5S,6R)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-l H-benzimidazol (eksempel 40, del e, 0,300 g, 0,728 mmol) og cyklopropylamin (Aldrich, 2,50 ml, 36 mmol) i absolutt etanol (10 ml) ble tilbakestrømmet under nitrogen i 241. 1 N natriumhydroksid (0,73 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk. Gjenværende faststoffer ble kromatografert på silika gel 60. Tittelforbindelsen ble eluert med 10% metanol-kloroform som et hvitt skum, etter avdampning av løsningsmidlene (0,100 g, 34%); smp. 244°C (dek.); [a]20D +6,4 (c 0,25, MeOH); 'H-NMR (DMSO-de, 200 MHz) 8: 7,65, 7,41 (s, hver IH), 7,37 (bs, IH), 5,33 (m, IH), 4,91 (m, 2H), 4,36 (m, IH), 4,10 - 3,90 (m, 3H), 3,69 (m, 3H), 2,80 (m, IH), 2,45 (m, IH), 0,72-0,51 (m,4H).

Analyse beregnet for C16H19CI2N3O4 • 3,0 H20: C, 43,10; H, 5,74; N, 9,42; Cl, 15,90. Funnet: C, 43,27; H, 5,56; N, 9,37; Cl, 15,64.

Eksempel 42

(3S,4R,5R,6S)-2-brom-5,6-diklor-l-(tefrahydK>-4,5-dihydro^ 3 -yl)-1 H-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som enantiomeren beskrevet i eksempel 40 begynnende fra L-glukose-avledet 2S,4-a-S,7S,8-ct-R-perhydro-7-hydroksy-2-fenylpyrano (3,2-D)l,3)dioksin ((Tetrahedron Letters, 1996, 8147 og referanser sitert deri): smp. 207-208°C; [a]20D +175 (c 0,25, EtOH); 'H-NMR (CDC13, 200 MHz) data var identiske med de til enantiomeren.

Analyse beregnet for C]3Hi3BrCl2N204: C, 37,89; H, 3,18; N, 6,80; total halogen som Cl, 17,20. Funnet: C, 38,17; H, 3,24; N, 6,76; total halogen som Cl, 17,13.

Eksempel 43

(3S,4R,5R,6S)-5,6-dikor-2-(cyklopropylamino)-1 -(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksy-metyl)-2H-pyran-3-yl)-lH-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som enantiomeren (eksempel 41), begynnende fra L-glukose-avledet 2S,4-o>S,7S,8-a-R-perhydro-7-hydroksy-2-fenyl-pyrano(3,2-D)l,3)dioksin ((Tetrahedron Letters, 1996, 8147 og referanser sitert deri); smp.

164°C; [ct]20D -8,4 (c 0,25, MeOH); 'H-NMR (CLCh, 200 MHz) identisk med det som er rapportert i eksempel 41.

Analyse beregnet for C16HI9C12N304 .0,60 H20: C, 48,16; H,5,10; N, 10,53; Cl, 17,77. Funnet: C, 48,18; H,5,05; N, 10,38; Cl, 17,65.

Eksempel 44

(3S,4R,5R,6S)-5,6-diklor-2-(isopropylamino)-l-(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-1 H-benzimidazol

En løsning av (3S,4R,5R,6S)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3-yl)-l H-benzimidazol (eksempel 42,0,328 g, 0,795 mmol) i isopropylamin (10 ml) ble oppvarmet til 100°C i et forseglet rør over natt. 1 N natriumhydroksid (0,80 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble konsentert under redusert trykk. Gjenværende faststoffer ble kromatografert på silika gel 60. Tittelforbindelsen ble eluert med 2-10% metanol-kloroform som et hvitt skum, etter avdampning av løsningsmidlene (0,15 g, 51%); smp. 122°C; [a]20D -23,6 (c 0,25, MeOH);1 H-NMR (DMSO-de, 200 MHz) 8 7,59, 7,39 (s, hver IH), 7,15 (bs, IH), 5,44 (m, IH), 4,90 (m, 2H), 4,39 (m, IH), 4,14 - 3,61 (m, 7H), l,23(d,J=6,4Hz,6H).

Analyse beregnet for C16H2iCl2N30 .0,30 H20.0,20 EtOH: C, 48,82; H, 5,66; N, 10,17; Cl, 17,16. Funnet: C, 48,84; H, 5,69; N, 10,08; Cl, 17,07.

Eksempel 45

2-brom-5,6-diklor-1 -(4-deoksy-p-D-erytro-pentopyranosyl)-1 H-benzimidazol

2-brom-5,6-diklor-benzimidazol (0,5 g, 1,9 mmol) som kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåten til Townsend og Drach (US patent 5,248,672), ble tilsatt til 1,2-dikloretan (Aldrich, Sure Seal, 35 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (0,23 ml, 0,95 mmol, 1 ekv.) ble tilsatt, og reaksjonen oppvarmet til tilbakeløp i tretti minutter i et 95°C oljebad. 4-deoksy-l-metoksy-2,3-diacetyl-D-erytro-pentopyranosid (0,5 g, 2,1 mmol) som kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåten til Kinoshita, et. al. (Carbohydrat Research, 1982,102,298-301), ble kokt i toluen for å fjerne vann. Toluen i overskudd ble fjernet i vakuum og resten løst opp i 1,2-dikloretan (15 ml). Karbohydratløsningen ble tilsatt til reaksjonen etterfulgt av trimetylsilyltrifluormetansulfonat (0,5 ml, 2,3 mmol, 1,2 ekv.). Reaksjonen ble oppvarmet i 18 t. Isvann (100 ml) ble tilsatt. Det organiske laget ble samlet og vasket med mettet

natriumbikarbonat etterfulgt av saltvann. Den organiske løsningen ble tørket med MgSC>4, fitlrert og løsningsmidlet fjernet i vakuum. Produktet ble renset ved kromatografi på en 2,5 X 10 cm kolonne av silika gel eluert med kloroform/metanol (98:2 v/v). Produktet inneholdende fraksjoner ble kombinert, og løsningsmidlene fjernet i vakuum. Et 65% utbytte av 2-brom-5,6-diklor-l-(4-deoksy-2,3,-diacetyl-P-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol ble oppnådd. MS (GC-CI+); m/z, 465, M+H<+.> En del av diacetylforbindelsen (0,11 g, 0,24 mmol) ble deblokkert ved behandling i EtOH/H20 (l/U v/v, 16 ml) med Na2C03 (0,1 g, 0,95 mmol, 4 ekv.) ved rt i 11. Produktet ble renset ved kromatografi på en 4 X 6,5 kolonne av silika gel eluert med etylacetat/heksan (1:1, v/v). MS (GC-C1+): m/z, 381, M+H<+>. <]>H NMR (DMSO-d6) 6 7,98 (s, IH, aryl), 7,92 (s, IH, aryl), 5,67 (d, IH, H-l', Jr,2.= 9Hz), 5,18 (bs, IH, OH), 5,02 (bs, IH, OH), 4,06 (m, 2H, H-2',3'), 3,8 (m, 2H, H-5'), 2,1 (m, IH, H-4'), 1,67 (m, IH, H-4').

Eksempel 46

l-(2,3,4-tri-0-acetyl-a-L-lyksopyranosyI)-2,5,6-triklorbenzimidazol

En tre-halset 100 ml rundbundet flaske med en rører ble tilført 2,5,6-triklorbenzimidazol (som kan bli fremstilt i henhold til fremgnagsmåtene beskrevet i PCT beskrivelsene WO92/07867,354 mg; 1,6 mmol), og systemet ble evakuert og tilbakespylt med argon. Tørr acetonitril (40 ml) ble tilsatt til denne suspensjonen, etterfulgt av tilsetning av N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (325 mg, 1,6 mmol). Til den omrørte løsningen ble det tilsatt 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-a-L-lyksopyranosid (M. Fuertes, J.T. Witkowski og R.K. Robins, J. Org. Chem., 40, (1975), s. 2372-2377,488 mg, 153 mmol) etterfulgt av tilsetning av trimetylsilyltrifluormetansulfonat (466 mg, 2,1 mmol) via en gasstett sprøyte. Reaksjonen ble fortstt ved romtemperatur i 18 t. Løsningsmidlet ble adampet / vakuum for tilveiebringing av en gul olje som ble utsatt for kolonnekromatografi (silika, 40x200 mm, 2% metanol i diklormetan). Hensiktsmessige fraksjoner ble kombinert for tilveiebringing av 303 mg (42,7%) av tittelforbindelsen som et hvitt skum. 'H-NMR (DMSO-d6; 200 MHz) 8 8,012 (s, IH), 6,013 (d, IH, J=9,4 Hz), 5,502 (d, IH, J=9,53 Hz), 5,426 (s, IH), 5,051 (d, IH, J=3,81 Hz), 4,220 (dd, 2H, J = 13,70 Hz, J = 22,45 Hz), 2,269 (s, 3H), 1,801 (s, 3H).

Eksempel 47

l-(a-L-lyksopyranosyl)-2,5,6-triklorbenzimidazol

En 100 ml rundbundet flaske ble tilført l-(2,3,4-tir-0-acetyl-a-L-lyksopyranosyl)-2,5,6-triklorbenzimidazol (303 mg, 0,65 mmol), og denne ble oppløst i 50 ml av en ekvimolar blanding av etanol og vann. Til den omrørte løsningen ble det tilsatt vandig natriumkarbonat (212 mg, 2,0 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved rom-temperatur i 3 timer. Løsningen ble nøytralisert med eddiksyre og løsningsmidlet avdampet i vakuum. Det resulterende faststoffet ble løst opp i etylacetat, og dette ble vasket suksessivt med vann, mettet NaHC03 løsning og mettet NaCl løsning (1x50 ml hver). Det organiske laget ble tørket over natriumsulfat, og løsningsmidlet avdampet / vakuum for tilveiebringing ved vakkumtørking 205 mg (89,1%) av tittelforbindelsen som et hvitt skum. Smp. 184-184,5°C.

'H NMR (DMSO-d6, 360 MHz) 8 7,980 (s, IH), 7,922 (s, IH), 5,644 (d, IH, J=9,26 Hz). 5,489 (d, IH, J=3,24 Hz), 5,401 (d, IH, J=3,76 Hz), 5,266 (d, IH, J=6,52 Hz), 4,245 (m, IH), 3,924 (d, IH, J = 2,81 Hz), 3,905 (dd, 2H, J = 11,65 Hz, J = 72,50 Hz).

Analyse kalkulert for C,40,76; H,3,14; N, 7,92. Funnet: C,40,78; H, 3,28; N, 7,75.

Eksempel 48

2-brom-5,6-diklor-l-(3'-deoksy-3'-C-hydroksymetyl-p-D-ribopyranisyl)-lH-benzimidazol

a. 2,4-di-O-acetyl-1,6-anhydro-3-deoksy-3-C-hydroksymetyl-a-D-ribopyranos

3-deoksy-3-C-hydroksymetyl-l,2-isopropyliden-a-D-ribofuranos (2,8 g, 13,7 mmol), som kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåten til Acton, Goemer, og osv. (J, Med. Chem.

(1979), 22(5), 518-25) ble oppløst i dioksan (75 ml) og 0,1 N HC1 (75 ml) og oppvarmet i en 80°C oljebad over natt. pH til reaksjonen ble forsiktig justert til 5 med 0,1 N NaOH. Det meste av vannet ble fjernet ved avdampning i vakuum. Etanol ble tilsatt og avdampet i vakuum (3X) for å fjerne gjenværende vann. Toluen ble tilsatt og avdampet (3X). Resten ble løst opp i tørr pyridin (50 ml, vannfri, Aldrich Chemical Co.), og eddiksyreanhydrid (10,4 ml, 110 mmol) ble tilsatt. Reaksjonen ble omrøtt ved RT over natt. Metanol ble tilsatt og løsningsmidlene fjernet i vakuum. Toluen (50 ml) ble tilsatt og fjernet i vakuum (5X) for å fjerne gjenværende pyridin, eddiksyreanhydrid og eddiksyre. Produktet ble isolert ved kromatografi på en 4 ganger 15 cm kolonne silika gel eluert med heksan/etylacetat (7:3, v/v). MS (GC-C1+): m/z, 350, M+NH4<+>. 'H NMR (DMSO-de) 8 5,2 (s, IH, Hl), 4,9 (m, IH, H4), 4,75 (s, IH, H-2), 4,1 (d, IH, H-6), 3,85 (dd, IH, H-6), 3,75 (dd, IH, H-5), 3,2 (t, IH, H-5), 2,8 (m, IH, H-3), 2,05 (s, 6H acetyler).

b. 1,2,4-diacetyl-3-deoksy-3-C-hydroksymetyl-D-ribopyranos

2,4-di-0-acetyl-l,6-aimydro-3-deoksy-3-C-hydroksymetyl-a-D-ribopyranos (0,5 g, 1,5 mmol) ble oppløst i eddiksyreanhydrid (7,5 ml) og eddiksyre (19,5 ml). Konsentrert svovelsyre (1,3 ml) ble tilsatt, og reaksjonen ble omrøt ved RT over natt. GC-MS indikerte dannelse av to hovedprodukter i omtrent et 1:1 forhold sammen med 2 mindre produkter, is (50 g) ble tilsatt til reaksjonen. Produktene ble ekstrahert med eter (2X). Den organiske løsningen ble tørket med magnesiumsulfat, fitlrert og løsningsmidlet fjernet i vakuum. Toluen ble tilsatt til resten og avdampet i vakuum (3X) for å fjerne gjenværende vann. Ønsket produkt; l,2,4-triacetyl-3-deoksy-3-C-hydroksymetyl-D-ribopyranos, ble isolert som en blanding av anomerer sammen med et andre produkt ved kromatografi på 4 ganger 15 cm kolonne silika gel eluert med heksan/ etylacetat (7:3, v/v). Blandingen ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

c. 2-bTOm-5J6-diklor-l-(3,-deoksy-3'-C-hydroksymetyl-p-D-ribopyranosyl)-lH-benz-imidazol

2-brom-5,6-dikor-benzimidazol (0,36 g, 1,4 mmol) som kan bli fremstilt ifølge fremgangsmåten til Townsend og Drach (US patent 5,248,672), ble tilsatt til 1,2-dikloretan (Aldrich, Sure Seal, 20 ml). N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (0,19 ml, 0,76 mmol, 1 ekv.) ble tilsatt og reaksjonen oppvarmet til tilbakeløp i tretti minutter i et 95°C oljebad. 1,2,4-triacetyl-3-deoksy-3-C-hydroksymetyl-D-irbopyranos (0,45 g, 1,4 mmol, 1 ekv.) ble kokt i toluen for å fjerne vann. Toluen i overskudd ble fjernet i vakuum og resten løst opp i 1,2-dikloretan (15 ml). Karbohydratløsningen ble tilsatt til reaksjonen etterfulgt av trimetylsilyltrifluormetansulfonat (0,365 ml, 1,7 mmol, 1,2 ekv.). Reaksjonen ble oppvarmet i 50 min. i et 85°C oljebad. Reaksjonen ble avkjølt til RT, og isvann (100 ml) ble tilsatt. Det organiske laget ble samlet og vasket med mettet natriumbikarbonat og saltvann. Den organiske løsningen ble tørket med MgSO^, fitlrert, og løsningsmidlet fjernet i vakuum. Produktet ble renset ved kromatografi på en 4 X 15 cm kolonne silika gel eluert med kloroform/metanol (98:2, v/v). Produktet inneholdende fraksjonene ble kombinert og løsningsmidlene fjernet i vakuum.

Isolering av sluttproduktet ble oppnådd ved avbeskyttelse av acetylgruppene. Acetylert produkt ble løst opp i 15 ml etanol/ vann (1;1, v/v) Na2C03 (1,2 g) ble tilsatt og reaksjonen omrørt ved RT over natt. Reaksjonen ble nøytralisert ved tilsetning av 1 N HC1, deretter fortynnet med mettet NaCl (1 vol.). Produktet ble ekstrahert med etylacetat (2X). Etter fjerning av løsningsmidlet i vakuum, ble produktet isolert ved kromatografi på en 4 x 6 cm kolonne silica gel eluert med kloroform/metanol (95:5, v/v). MS (ES+): m/z, 411, M+Ff1". 1-Br, 2-C1 mønstre ble registrert. <!>H NMR (DMSO-d^) 5 7,99 (s, IH, aryl), 7,96 (s, IH, aryl), 5,94 (c, IH, H-l', } va<=9 Hz), 5,45 (bs, IH, OH), 5,25 (bs, IH, OH), 4,45 (bs, IH, OH), 4,25 (m, IH, H-2'), 4,1 (m, IH, H-4'), 4,0 (rn, 2H, H-6'), 3,8 (m, IH, H-5'), 3,7 (m, H, H-5'), 2,3 (m, IH, H-3').

Eksempel 49

2-brom-5,6-diklor-l-beta-L-xylopyranosyl-lH-benzimidazol

a. 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-beta-L-xylopyranos

L- xylos (11,48 g, 76,5 mmol) ble kombinert med pyridin (Aldrich, 250 ml) og konsentrert til et volum på 50 ml. Løsningen ble avkjølt i et isbad, og eddiksyreanhydrid (Aldrich, 30 ml, 321 mmol) ble dråpevis tilsatt over 30 min. Etter 41. ble reaksjonen varmet til romtemperatur og omrørt over natt. Etanol (100 ml) ble tilsatt og reaksjonen omrørt i 1 t. Reaksjonen ble konsentrert til 50 ml, fortynnet med 200 ml etanol og avdampet. Resten ble fordelt mellom etylacetat og vann. Etylacetat ble vasket suksessivt med vann, 7% vandig natriumbikarbonat og mettet vandig natriumklorid, deretter tørket over vannfri magensiumsulfat og avdampet. Resten ble avkjølt, og resulterende faststoff ble avkrystallisert fra isopropanol for tilveiebringing av 13,99 g (44,0 mmol, 57% utbytte) av 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-beta-L-xylopyranos. <l>H NMR (DMSO-d6) 6 5,79 - 5,77 (d, IH), 5,28 - 5,24 (t, IH), 4,89 - 4,82 (m, 2H), 3,98 - 3,94 (dd, IH), 3,67 - 3,62 (dd, IH), 2,03 (s, 3H), 1,98 (s, 3H), 1,97 (s,3H), 1,96 (s,3H). b. 2-brom-5,6-diklor-1 -(2,3,4-tir-0-acetyl-beta-L-xylopyranosyl)-lH-benzimidazol Som beskrevet i generell prosedyre III, ble 2-brom-5,6-diklorbenzimidazol (1,0 g, 3,8 mmol), N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (Aldrich, 1,0 ml, 4,1 mmol) og 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Seal, 25 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen i 0,5 t. Løsningen ble avkjølt til 50°C, og trimetylsilyltrifluormetansulfonat (Aldrich, 0,8 ml, 4,1 mmol) ble tilsatt. Øyeblikkelig ble 1,4 g (4,4 mmol) faststoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-beta-L-xylopyranos tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved tilbakeløp i 0,25 t, deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. Organiske lag ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Den rå resten ble krystallisert fra kloroform og heksan for tilveiebringing av 1,11 g (56% utbytte) av 2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-L-xylopyranosyl)-lH-benzimidazol. <[>H NMR (CDC13) 5 7,80 (s, IH), 7,76 (s, IH), 5,68 - 5,64 (m, IH), 5,55 - 5,51 (m, IH), 5,32 - 5,25 (m, IH), 4,48 - 4,43 (dd, IH), 3,60 - 3,61 (t, IH), 2,15 (s, 3H), 2,10 (s,3H), 1,90 (s,3H).

c. 2-brom-5,6-diklor- 1-beta-L-xylopyranosyl-1 H-benzimidazol

En entanolholdig løsning av 2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-alfa-L-xylopyranosyl)-lH-benzimidasol (0,81 g, 1,54 mmol) ble avbeskyttet ifølge en modifikasjon av generell prosedyre VI med 0,64 g (6,03 mmol) natriumkarbonat i 5 ml vann. Etter omrøring over natt ved romtemperatur ble blandingen behandlet som beskrevet i generell prosedyre VI for å tilveiebringe råprodukt som ble omkrystallisert fra 1-klorobutan, etylacetat og heksan for tilveiebringing av 0,21 g (0,53 mmol, 34% utbytte) av 2-brom-5,6-diklor-l-beta-L-xylopyranosyl-lH-bemzimidazol, smp. 164 - 165°C. 'H NMR (CD3OD) 8 8,04 (s, IH), 7,83 (s, IH), 5,53 - 5,50 (d, IH), 4,14 - 4,09 (dd, IH), 3,93 (bm, IH), 3,83 - 3,75 (m, IH), 3,55 - 3,46 (m, 2H).

Eksempel 50

5,6-diklor-N-1 (1 -metyletyl)-1 -beta-L-xylopyranosyl -1 H-benzimidazol-2-amin

2-brom-5,6-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-L-xylopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,25 g, 0,48 mmol) ble løst opp i 10 ml absolutt etanol, behandlet med 5 ml isopropylamin (Fluka, Ronkonkoma, NY), oppvarmet i et glasstrykkrør (Ace, Vineland, NJ), og omrørt med en magetisk rørestav. Røret ble forseglet med et skrulokk og oppvarmet i et oljebad ved 85°C i 401. Ved dette tidspunktet indikerte TLC fullstendig omdanning av utgangsmaterialet, og løsningsmidlene ble fjernet på en roterende avdamper. Produktresten ble renset ved filtrering gjennom et silika gel-stykke eluerende med 10% metanol i kloroform for tilveiebringing av 5,6-dikIor-N-l(l-metyletyl)-l-beta-L-xylopyranosyl-lH-benzimidazol-2-amin (0,15 g, 0,40 mmol, 83% utbytte). 'H NMR (CD3OD) 8 7,38 (s, IH), 7,31 (s, IH), 5,34 - 5,31 (d, IH), 4,10 - 4,02 (m, 2H), 3,90 - 3,84 (t, IH), 3,77 - 3,69 (m, IH), 3,51 - 3,42 (m, 2H), 1,30 (d, 3H), 1,28 (d,3H).

Eksempel 51 2-brom-5,6-diklor-l-(3,4-di-0-acetyl-2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol og 2-brom-5,6-diklor-l -(3,4-di-0-acetyl-2-deoksy-beta-D-erytro-pentopyranosyl)-1 H-benzimidazol

Som beskrevet i generell prosedyre III, ble 2-brom-5,6-diklorbenzimidazol (0,52 g, 2,0 mmol), N,0-bis(trimetylsilyl)acetamid (Aldrich, 0,53 ml, 2,2 mmol) og 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Sela, 20 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen i 0,25 t. Løsningen ble avkjølt til 50°C og trimetylsilyltrifluormetansulfonat (Aldrich, 0,42 ml, 2,2 mmol) ble tilsatt. Øyeblikkelig ble 0,51 g (2,0 mmol) faststoff l,3,4-tri-0-acetyl-2-deoksy-D-eryto-pentopyranos (som fremstilt og beskrevet av R. Allerton og W.G. Overend i J. Chem. Soc. 1951, 1480-1484) tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved 50°C i 0,5 t., deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. Det organiske laget ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtret og avdampet. Den rå resten ble renset på en silika gel kolonne eluerende med en trinngradient bestående av 0,1% til 1% metanol i diklormetan for å tilveiebringe 0,47 g (1,0 mmol, 52% utbytte) av 2-brom-5,6-diklor-l-(3,4,-di-0-acetyl-2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-l H-benzimidazol; <]>H NMR (CD3OD) 5 8,11 (s, IH), 7,80 (s, IH), 6,11 - 6,07 (dd, IH), 5,37 - 5,32 (m, 2H), 4,24 - 4,19 (dd, IH), 4,05 - 4,00 (dd, IH), 2,68 - 2,56 (q, IH), 2,32 (s, 3H), 2,20 - 2,15 (m, IH), 2,01 (s, 3H); og 0,13 g (0,28 mmol, 14%utbytte) 2-brom-5,6-diklor-l-(3,4-di-0-acetyl-2-deoksy-beta-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol; <]>H NMR (CD3OD) 6 8,02 (s, IH), 7,76 (s, IH), 6,13 - 6,10 (d, IH), 5,62 (bs, IH), 5,29 - 5,23 (m, IH), 4,15 - 4,03 (m, 2H), 2,76 - 2,70 (t, IH), 2,19 (s,3H), 2,15-2,14 (m, IH), 2,00 (s,3H).

Eksempel 52

2-brom-5,6-diklor-1 -(2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-1 H-benzimidazol

En etanolholdig løsning av 2-brom-5,6-diklor-l-(3,4,-di-0-acetyl-2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,21 g, 0,45 mmol) ble avbeskyttet ifølge en modifikasjon av generell prosedyre VI med 0,12 g (1,17 mmol) natriumkarbonat i 1 ml vann. Etter omrøring over natt ved romtemperatur, ble blandingen behandlet som beskrevet i generell prosedyre VI. Råproduktet ble triturert i etylacetat for å tilveiebringe 0,11 g (0,29 mmol, 65% utbytte) av 2-brom-5,6-diklor-l-(2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol. <*>H NMR (DMSO-d6) 6 8,15 (s, IH), 7,96 (s, IH), 5,80 - 5,77 (d, IH), 5,12 (bs, IH), 4,97 (m, IH), 3,97 - 3,90 (m, 2H), 3,78 - 3,70 (m, 2H), 2,42 - 2,35 (m, IH), 1,83 - 1,79 (m, IH).

Eksempel 53

5,6-diklor-N-l(l-metyletyl)-l-(2-deoksy-a^ amin

2-brom-5,6-diklor-l-(3)4-di-0-acetyl-2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,098 g, 0,21 mmol) ble løst opp i 4 ml absolutt etanol, behandlet med 2 ml isopropylamin (Fluka, Ronkonkoma, NY), oppvarmet i et glasstrykkrør (Ace, Vineland, NJ), og omrørt med en magnetisk rørestav. Røret ble forseglet med et skrulokk og oppvarmet i et oljebad ved 85°C i 241. Ved dette tidspunktet indikerte TLC fullstendig omdanning av utgangsmaterialet og løsningsmidlene ble fjernet på en roterende avdamper. Resten ble triturert i diklormetan for å tilveiebringe 0,062 g (0,17 mmol, 82% utbytte) 5,6-diklor-N-l(l-metyletyl)-1 -(2-deoksy-alfa-D-erytro-pentopyranosyl)-1 -benzimidazol-2-amin. <]>H NMR (DMSO-de) 5 7,63 (s, IH), 7,38 (s, IH), 5,64 - 5,60 (d, IH), 5,06 (bs, IH), 4,93 (bs, IH), 4,02 - 3,89 (m, 2H), 3,80 - 3,65 (m, 2H), 3,60 - 3,55 (d, IH), 2,41 - 2,29 (q, IH), 1,68 - 1,65 (d, IH), 1,23 (s, 3H), 1,21 (s, 3H).

Eksempel 54

2-brom-5,6-diklor-l-(2-deoksy-beta-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol

En etanolholdig løsning av 2-brom-5,6-diklor-l-(3,4-di-0-acetyl-2-deoksy-beta-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,13 g, 0,28 mmol) ble avbeskyttet ifølge en modifikasjon av generell prosedyre VI med 0,077 g (0,73 mmol) natriumkarbonat i 1 ml vann. Etter omrøring over natt ved romtemperatur ble behandlingen behandlet som beskrevet i generell prosedyre VI. Råproduktet ble triturert i diklormetan og heksan for tilveiebringing av 0,06 g (0,16 mmol, 56% utbytte) av 2-brom-5,6-diklor-l-(2-deoksy-beta-D-erytro-pentopyranosyl)-lH-benzimidazol. 'H NMR (DMSO-d6) 8 8,01 (s, IH), 7,92 (s, IH), 5,96 - 5,94 (d, IH), 5,02 (s, IH), 4,90 - 4,89 (d, IH), 4,01 (s, IH), 3,94 - 3,86 (m, IH), 3,74 - 3,72 (d, 2H), 2,42 - 2,39 (m, IH - delvis under gjenværende DMSO-signal), 1,90 - 1,87 (d, IH).

Eksempel 55

2-brom-5-klor-6-metyltio-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol og 2-brom-6-klor-5-metyltio-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol

a. 4-klor-2-nitro-t-metyltioanilin

Natriummetanetiolat (4,06 g, 58,0 mmol. Aldrich) ble suspendert i 80 ml dimetylformamid. 4,5-diklor-2-nitroanilin (10,0 g, 48,3 mmol, Aldrich) ble porsjonsvis tilsatt. Ytterligere natriummetanetiolat (4,38 g, 62,5 mmol) ble tilsatt i løpet av flere t. helt til utgangsmaterialet var konsumert. Reaksjonsblandingen ble helt i vann (400 ml) og resulterende presipitat ble samlet ved filtrering og tørket for tileiebringing av 9,05 g (41,4 mmol, 86% utbytte) av tittelforbindelsen. 'H NMR (DCD13) 5 8,15 (2, IH), 6,44 (s, IH), 2,52 (s, 3H).

b. 3-klor-4-metyltio-1,2-fenylendiamin

En blanding av 9,05 g (41,4 mmol) 4-klor-2-nitro-5-metyltioanilin og 28,82 g (165,6 mmol, Aldrich) natriumhydrosulfit ble tilbakestrømmet i 200 ml etanol og 80 ml vann i 11. Reaksjonsblandingen ble avdampet, resten ble fortynnet med vann og ekstrahert med diklormetan. Diklormetanlagene ble vasket med mettet vandig natriumklorid, tørket over vannfri magnesiumsulfat og filtrert. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk for tilveiebringing av 7,58 g (40,2 mmol, 97% utbytte) av tittelforbindelsen. <]>H NMR (CDC13) 5 6,79 (s, IH), 6,73 (s, IH), 2,44 (s, 3H).

c. 5-klor-6-metyltiobenzimidazol

En løsning av 3-klor-4-metyltio-l,2-fenylendiamin (5,0 g, 26,5 mmol) i 75 ml etanol ble behandlet med trietylortoformat (6,6 ml, 39,7 mmol, Aldrich) og trifluoreddiksyre (0,51 ml, 6,6 mmol, Aldrich). Etter røring i 0,25 t. ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk. Resten ble krystallisert fra diklormetan, etylacetat og heksan for tilveiebringing av 2,19 g av tittelforbindelsen i første avling og 1,54 g i andre avling. Totalutbyttet var 3,73 (18,8 mmol, 71% utbytte). ]H NMR (DMSO-d6) 5 8,49 (s, IH), 7,80 (s, IH), 7,52 (s, IH), 2,56 (s, 3H).

d. 5-klor-6-metyltio-l-(2,3,4-tir-0-acetyl-beta-D-irbopyranosyl)-lH-benzimidazol og 6-klor-5-metItio-1 -(2,3,4-tri-O-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-1 H-benzimidazol

Som beskrevet i generell prosedyre HI, ble 5-klor-6-metyltiobenzimidazol (3,73 g, 18,8 mmol), N,0-bis-(trimetylsilyI)acetamid (Aldrich, 4,9 ml, 20,7 mmol) og 1,2-dikloretan (Aldrich Sure Seal, 100 ml) kombinert og tilbakestrømmet under nitrogen i 0,251. Løsningen ble avkjølt til 40°C og trimetylsilyltrifluormetansulfonat (Aldrich, 4,0 ml, 20,7 mmol) ble tilsatt. 7,17 g (22,5 mmol) faststoff 1,2,3,4-tetra-O-acetyl-beta-D-ribopyranos ble øyeblikkelig tilsatt. Løsningen ble omrørt under nitrogen ved tilbakeløp i 3 t. og deretter helt inn i 7% vandig natriumbikarbonat og ekstrahert med diklormetan. De organiske lagene ble tørket med magnesiumsulfat (vannfri), filtrert og avdampet. Resten ble renset ved to suksessive silika gel kolonner eluerende med diklormetan og en trinngradient fra 0 til 50% aceton for tilveiebringing av 0,36 g (0,8 mmol, 4% utbytte) av tittelforbindelsene som en regioisomerisk blanding (-1,7:1). <!>H NMR (DMSO-d6) 8 8,46 (s, 1,6H), 8,22 (s, IH), 7,82 (s, 0,6H), 7,72 (s, 06H), 7,58 (s, IH), 6,12 - 6,03 (m, 1,6H), 5,79 - 7,76 (ra, 3,2H), 4,06 - 4,00 (m, 3,2H), 2,63 (s,3H), 2,27 - 2,26 (d, 7,8H), 1,76 (s, 6,6H).

e. 2-brom-5-klor-6-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol og 2-brom-6-kIor-5-metyItio-1 -(2,3,4-tri-O-acetyl-beta-D-ribopyranosyI)-1 H-benzimidazol

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge generell fremgangsmåte IV ved anvendelse av 5-klor-6-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol og 6-klor-5-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol som en blanding av regioisomerene (0,36 g, 0,79 mmol) 30 ml tetrahydrofuran (Aldrich Sure Seal, Milwaukee), og totalt 1,68 (9,4 mmol) N-bromsuksinimid som ble tilsatt i løpet av 2 t. Produktet fra opparbeidningen ifølge generell prosedyre IV ble renset på en silika gel kolonne med diklormetan og en trinngradient fra 0 - 0,5% metanol. Dette ga 0,18 g (0,34 mmol) av tittelforbindelsene som en blanding av regioisomerer. Regioisomerene ble separert ved SFC på en halv-preparativ Chiralcel OD lot nr. SO17OD00CJ-HC001 eluerende med en mobil fase bestående av 90% karbondioksid og 10% metanol i en strømningsrate på 2,0 ml/min. og et trykk på 3000 psi ved en temperatur på 40°C ved signaldeteksjon ved 254 nm. 2-brom-5-klor-6-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol eluerte først (RT = 5,78 min.), og 0,047 g ble oppnådd etter avdampning av løsningsmidlet, 'h NMR (DMSO-d6) 8 7,79 (s, 1H9, 7,68 (s, IH), 6,03 -6,00 (d, IH), 5,78 - 5,74 (m, 2H), 5,57 (m, IH), 4,23 - 4,17 (m, IH), 4,09 - 4,01 (t, IH), 2,64 (s, 3H), 2,26 (s, 3H), 2,04 (s, 3H), 1,80 (s, 3H). 2-brom-6-klor-5-metyltio-l-2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-ben5:imidazol eluerte først (RT = 5,78 min.) og 0,047 g ble oppnådd etter avdampning av løsningsmidlet. 'H NMR (DMSO-d6) 8 7,79 (s, IH), 7,68 (s, 1H9, 6,03 - 6,00 (d, IH), 5,78 - 5,74 (m, 2H), 5,57 (m, IH), 4,23 - 4,17 (m, IH), 4,09 - 4,01 (t, IH), 5,78 - 5,74 (m, 2H), 5,57 (m, IH), 4,23 - 4,17 (m, IH), 4109 - 4,01 (5, IH), 2,64 (s,3H), 2,26 (s,3H), 2,04 (s,3H), 1,80 (s,3H), 2-brom-6-klor-5-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ripyranosyl)-lH-bensimidazol eluerte fra chiralkolonnen sist (RT = 7,22 min.), og 0,057 g ble oppnådd etter avdampning av løsningsmidlet. 'HNMR (DMSO-d6) 8 8,27 (s, IH), 7,51 (s, IH), 5,98 - 5,95 (d, IH), 5,78 - 5,72 (m, 3H), 4,17 - 4,16 (m, IH), 4,06 - 3,98 (t, IH), 2,26 (s, 3H), 2,04 (s, 3H), 1,79 (s, 3H).

f. 2-brom-5-klor-6-metyltio-1 -beta-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol

En etanolholdig løsning av 2-brom-5-klor-6-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,047 g, 0.09 mmol) ble avbeskyttet i en mofidikasjon av generell prosedyre VI med 0,036 g (0,34 mmol) natriumkarbonat i 0,5 ml vann. Etter omrøring i 11. ved romtemperatur ble blandingen behandlet som beskrevet i generell prosedyre VI. Produktet ble tørket over natt i vakuum for tilveiebringing av 2-brom-5-klor-6-metyltio-1-beta-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol (0,035 g, 0,09 mmol, 98% utbytte). <]>H NMR (DMSO-d6) 8 7,73 (s, IH), 7,37 (s, IH), 5,63 - 5,60 (d, IH), 5,16 - 5,14 (m, 2H), 4,91 - 4,89 (d, IH), 4,00 - 3,99 (m, 2H), 3,86 (m, IH), 3,71 - 3,68 (m, 2H), 2,52 (s, 3H).

g. 2-brom-6-klor-5-metyltio-1 -beta-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol

En etanolholdig løsning av 2-brom-6-kIor-5-metyltio-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-beta-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol (0,057 g, 0,09 mmol) ble avbeskyttet ifølge en modifikasjon av generell prosedyre VI med 0,044 g (0,41 mmol) natriumkarbonat i 0,5 ml vann. Etter omrøring i 1,5 t. ved romtemperatur ble blandingen behandlet som beskrevet i generell prosedyre VI. Produktet ble tørket over natt i vakuum for tilveiebringing av 2-brom-6-klor-5-metyltio-l-beta-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol (0,042 g, 0,08 mmol, 98% utbytte). <]>H NMR (DMSO-d6) 8 7,79 (s, IH), 7,49 (s, IH), 5,61 - 5,59 (d, IH), 5,16 - 5,12 (m, 2H), 4,86 - 4,84 (d, IH), 3,98 (m, 3H), 3,68 - 3,65 (m, 2H), 2,49 (s, 3H).

Eksemplene 56 - 60

Generelle kjemiske prosedyrer: Smeltepunkter ble bestemt på en Thomas-Hoover apparatur og er ukorrigerte. Silika gel, (SilicAR 40-63 mikroner 230-400 mesh (Mallinckrodt) ble anvendt for kolonnekromatografi. Tynnsjiktskromatografi (TLC) ble utført på forbehandlete SilicAR 7GF plater (Analtech, Newark, DE). TLC-platene ble utviklet i følgende oppløsningssystemer: system 1 (35% EtOAc/heksaner, v/v), system 2 (50% EtOAc/heksaner, v/v), system 3 (10% MeOH/CH2CH2Cl2, v/v), system 4 (15% MeOH/CH2Cl2, v/v). Forbindelsene ble visualisert ved bestrålning ved UV-lys (254 nm) eller/og ved behandling med 10% metanolisk svovelsyre etterfulgt av forkulling på en varmeplate. Avdampningene ble utført under redusert trykk (vannutsuger) ved bad-temperatur som ikke gikk over 50 GC, dersom ikke annet er angitt. NMR-spektrene ble registrert på enten et Bruker 300 eller 500 MHz instrument. Kjemiske skift blir uttrykt i d-verdier (ppm) i forhold til kjemiske skift av gjenværende DMSO-ds (d 2,50 ppm) innbefattet i løsningsmidlet DMSO-dg. Alle NMR-oppføringer som er bitt rapportert, ble dannet ved homonukleære dekoblingseksperimenter. Dersom ikke annet er angitt, ble alle materialene oppnådd fra kommersielle forhandlere.

Eksempel 56

1,2,3,4-tetra-O-acetyl-D-lyksop yranos (1):

Eddiksyreanhydrid (23 ml, 240 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av D-lyksos (4,5 g, 30 mmol) i pyridin (90 ml) ved romtemperatur. Etter 15 t. ble reaksjonsblandingen helt på isvann (200 ml) og ekstrahert med diklormetan (1 x 300 ml). Det organiske ekstraktet ble vasket med vann (1 x 50 ml), tørket over Na2SC>4, filtrert og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Etter flere koavdampninger med toluen (3 x 10 ml) ble resten utsatt for silika gel kromatografi (5 X 15 cm) ved anvendelse av en løsning av etylacetat og heksan (1:1, v/v). Fraksjon 7 inneholdt 1,6 g (17%) av ren a anomer av 1 [Rj (system 1): 0,40] som krystalliserte ved tørking, og fraksjonene 8-40 inneholdt 6,8 g (71%) av en blanding av anomerene ifølge 1 [Rf (system 1): 0,40 (hoved) og 0,35 (mindre)], som også krystalliserte ved tørking. Karaktertrekkene til ren a anomer:

Smp: 96-98 uC; <!>H NMR (DMSO-d6): d 5,89 (d, 1H,J= 3,1 Hz, H-l), 5,20 (dd, IH,

J = 9,1 og 3,4 Hz, H-3), 5,12 (t, IH, J = 3,3 Hz, H-2), 5,1 - 5,0 (m, IH, H+4), 3,92 (dd, IH, J= 11,6 og 4,9 Hz, H-5), 3,7 - 3,6 (m, IH, H-5'). Anal. (Cl3H,80p) C,H.

Karaktertrekk til blanding av anomerer: Smp: 87-89 uC.

Eksempel 57

2,5,6-triklor-l-(a-D-lyksopyranosyl)benzimidazol (4):

2,5,6-triklorbenzimidazol (3,0 g, 13,6 mmol) ble suspendert i acetonitril (250 ml), og blandingen ble omrørt ved 55 uC. BSA (4,9 ml, 20 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i ytterligere 15 min. Forbindelse 1 (4,8 g, 15 mmol) i acetonitril (20 ml) og TMSOTf (3,8 ml, 20 mmol) ble tilsatt til den klare løsningen, og blandingen ble omrørt ved 55 uC i ytterligere 18 t. En mettet vandig løsning av NaHC03 (10 ml) ble tilsatt, og blandingen ble fortynnet med etylacetat (100 ml). Det organiske ekstraktet ble vasket med vann (3x10 ml), tørket over vannfri natriumsulfat, fitlrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble utsatt for silika gel kromatografi [5 X 15 cm, elueringsmiddel: gradient av metanol (0 - 1%) i diklormetan]. Forbindelsen (4,9 g), isolert fra fraksjonene 9-48 [Rf (system 1): 0,16], ble oppløst i en løsning av etanol og vann (9:1, v/v, 150 ml), og natriumkarbonat (6,5 g, 61 mmol) ble deretter tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 t., og deretter ble eddiksyre (3 ml) tilsatt, og blandingen ble avdampet til tørrhet. Vann (20 ml) og etylacetat (100 ml) ble tilsatt til resten. Det organiske ekstraktet ble vasket med vann (2 x 10 ml), tørket over Na2SC»4, filtrert og avdampet til tørrhet. Resten ble suspendert i kokende diklormetan (50 ml), og metanol ble tilsatt helt til det var fullstendig oppløst. Forbindelse 4 krystalliserte fra denne løsningen (2,47 g, 44%).

Rf (system 3): 0,24; smp: 170-172 uC (dekomp.): <!>H NMR (DMSO-d6): d 8,00 og 7,97 (2s, 2H, H-4 og H-7), 5,64 (d, IH, J= 9, 2 Hz, H-l'), 5,50 (d, IH, J= 2,9 Hz, D20 utvekslebar), 5,41 (d, IH, J = 3,6 Hz, D20 utvekslebar), 5,28 (d, IH, J= 6,4 Hz, OH-2'), 4,2 (m, IH, H-2'), 4,02 (d, IH, J = 11,9 Hz), 3,92 (m, IH), 3,8 - 3,6 (m, 2H, H-5' og H-5"); Anal.

(C12H„Cl3N204 ■ 1/4 H20) C,H,N.

Eksempel 58

2-brom-5,6-diklor-l-(a-D-lyksopyranosyl)benzimidasol (5):

2-brom-5,6-diklorbenzimidazol (1,06 g, 4,0 mml) ble suspendert i acetonitril (70 ml), og blandingen ble omrørt ved 35 uC. BSA (1,46 ml, 6,0 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblanding omrørt i ytterligere 5 min. Forbindelse 1 (1,52 g, 4,8 mmol) i acetonitril (10 ml) og TMSOTf (1,15 mol, 1,5 mmol) ble tilsatt til den klare løsningen, og blandingen ble omrørt ved 35 uC i ytterligere 17 t. En mettet vandig løsning av NaHC03 (5 ml) ble tilsatt, og blandingen ble fortynnet med etylacetat (20 ml). Det organiske ekstraktet ble vasket med vann (3 x 5ml), tørket over vannfri natriumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silika gel kolonne [3X15 cm, elueringsmiddel: gradient av metanol (0 - 1%) i kloroform]. Forbindelsen (1,15 g), isolert fra fraksjonene 8-21 [Rf (system 1): 0,18], ble løst opp i en løsning av etanol og vann (9:1, v/v, 46 ml), og natriumkarbonat (1,5 g, 14 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrøtt i 17 t., og deretter ble eddiksyre (1 ml) tilsatt, og blandingen ble avdampet til tørrhet. Vann (30 ml) ble tilsatt til resten, og det resulterende presipitatet ble vasket med (2 x 10 ml) med ytterligere vann og deretter suspendert i kokende diklormetan. Metanol ble tilsatt helt til det faste stoffet var fullstendig oppløst. 5 krystalliserte fra denne løsningen (220 mg, 26%), og også fra det vandige laget (150 mg, 18%). Begge blandinger hadde samme NMR. Karaktertrekkene til 5 krystalliserte i vann. Rf (system 3): 0,25; smp: 169-171 GC (dekomp.); 'NMR (DMSO-d6): d 7,99 og 7,95 (2 s, 2 H, H-4 og H-7), 5,63 (d, 1 H, J= 9,1 Hz, H-l'), 5,49 (bs, 1 H, D20 utvekslebar), 5,41 (bs, 1 H, D20 utvekslebar), 5,22 (d, 1 H, J= 6,2 Hz, OH-2'), 4,24 (m, IH, H-2<*>), 4,0 - 3,8 (m, 2 H, H-3' og H-4'), 3,8 - 3,6 (m, 2 H, H-5' og H-5"); Anal. (Ci2HnBrCl2N204-H20) C,H.N.

Eksempel 59

5,6-diklor-2-isopropylamino-l -(a-D-lyksopyranosyl)benzimidazol (6)

Forbindelse 4 (300 mg, 0,85 mmol) ble løst opp i etanol (6 ml). Isopropylamin (5,5 ml, 65 mmol) ble tilsatt til løsningen, flasken ble forseglet og reaksjonsblandingen omrørt ved 60 uC i 2 dager. Blandingen ble dekantert og avdampet til tørrhet. Resten fra avdampningen ble løst opp i etylacetat (50 ml) og deretter vasket med vann (3x5 ml). Det organiske ekstraktet ble tørket over natriumsulfat, filtrert og filtratet ble avdampet under redusert trykk. Resten ble utsatt for silika gel kromatografi [2X15 cm, euleringsmiddel: gradient av metanol (5 - 8%) i diklormetan]. Fraksjoner som inneholdt hovedflekken [Rf (system 3): 0,24] ble avdampet, og resulterende faststoff ble suspendert i kokende kloroform. Metanol ble tilsatt helt til det faste stoffet var fullstendig oppløst. Forbindelse 6 krystalliserte fra denne løsningen (260 mg, 81%). Alle forsøk på å oppnå 6 fri for kloroform var mislykte.

Rr (system 3): 0,24; smp. 214-218 C uC (dekomp.); 'H NMR (DMSO-d6): d 7,55 og 7,36 (2 s, 2 H, H-4 og H-7), 6,47 (d, 1 H, NH, J = 6,8 Hz), 5,5 - 5,3 (m, 3 H, H-l', OH-4' og OH-3'), 4.94 (d, 1H,; = 7,9 Hz, OH-2'), 4,2 (m, 1 H, H-2'), 4,1 - 3,9 (m, 3 H, H-3', H-4' og CH(CH3)3, 3,7 (m, 2 H, H-5',5"), 1,21 (d, 6 H, CHfCHjK J = 6,4 Hz): Anal.

(C,5H19Cl2N3O4-l/10 CHC13) C,H,N.

Eksempel 60

2-cykloheptylamino-5,6-diklor-1 -(a-D-lyksopyranosyl)benzimidazol (7)

Forbindelse 4 (200 mg, 0,57 mmol) ble løst opp i etanol (4 ml). Cykloheptylamin (3,6 ml, 28 mmol) ble tilsatt, flasken ble forseglet og reaksjonsblandingen omrørt ved 60 uC i 2 dager. Blandingen ble dekantert og avdampet til tørrhet ved 65 uC under høyt vakuum. Resten ble løst opp i etylacetat (20 ml), og krystaller av cykloheptylammonium-klorid ble fjernet ved filtrering. Det organiske ekstraktet ble tørket over natriumsulfat, filtrert og filtratet ble avdampet under redusert trykk. Resten ble utsatt for silika gel kromatografi [2X15 cm, elueringsmiddel: gradient av metanol (0 - 6%) i diklormetan]. Fraksjoner som inneholdt hovedflekk [Rf (system 3): 0,30] ble avdampet, og det resulterende faststoffet ble suspendert i kokende diklormetan. Metanol ble tilsatt helt til det faste stoffet var fullstendig oppløst. Forbindelse 7 krystalliserte fra denne løsningen (150 mg, 61%).

Rr (system 3): 0,30; smp: 160-165 uC (dekomp.): <*>H NMR (DMSO-d6): d 7,52 og 7,36 (2 s, 2 H, H-4 og H-7), 6,43 (d, 1 H, NH, J = 7,0 Hz), 5,5 - 5,3 (m, 3 H, H-l', OH-4' og OH-3'), 4.95 (d, 1 H, J= 8.0 Hz, OH-2'), 4,2 (m, 1 H, H-2'), 4,0 - 3,9 (rn, 3 H, H-3', H-4' og CH(CH2),0, 3,7 (m, 2 H, H-5',5"), 2,0 - 1,9 (bs, 2 H, cykloheptyl), 1,7 - 1,4 (m, 10 H, cykloheptyl); Anal. (C19H25CI2N3O4) C,H,N.

Eksempel 61

Human cytomegalovirusanalyse

HCMV-stamme AD 169 ble dyrket på monolag av humane embryoniske lungeceller (MRC5-deller) i 96 brønnskåler. Etter infeksjon av cellene gikk forhold på omtrernt 0,01 infeksiøse viruspartikler pr. celle til forbindelsene som skulle bli testet, til utvalgte brønner i seks forskjellige konsentrasjoner, hver i triplikat. De samme konsentrasjonene av forbindelsen ble også applisert til brønner inneholdende monolag av ikke-infiserte celler for å vurdere forbindelsens cytotoksisitet. Skålene ble inkubert i 5 dager, og minimal cytotoksisk dose ble beregnet ut fra mikroskopisk undersøkelse. IC50 for antiviral effekt ble vurdert ut fra målinger av HCMV DNA i hver brønn ved blotting og kvantitativ spesifikk DNA-hybredisering som ligner metoden til Gadler (Antimicrob. Agents Chemother. 1981,24,370-374).

Eksempel 62

Hepatit B virusanalyse

Aktiviteten til forbindelsene overfor hepatit B virus ble vurdert som beskrevet i Jansen, R. et al. Antimicrobial Agents and Chemoterapy, Vol. 37, nr. 3, s. 441-447,1993. Representative ICso-verdier for forbindelsene ifølge oppfinnelsen var i området 0,001 -10 um.

Eksempel 63

Tablettformulering

Følgende formuleringer A, B og C ble fremstilt ifølge våt-granulering av ingrediensene med en løsning av povidon, etterfulgt av tilsetning av magnesiumstearat og kompresjon.

Følgende formuleringer, D og E, blir fremstilt ved direkte kompresjon av sammenblandende ingredienser. Laktose i formulering E har direkte kompresjons type (Dairy Crest-"Zeparox").

Formulering F (formulering med kontrollert frigjøring)

Formuleringen blir fremstilt ved våtgranuelring av ingrediensene med en løsning av povidon etterfulgt av tilseiing av magnesiumstearat og kompresjon.

Medikamentfirgjøringen foregår over en periode på omtrent 6-8 timer og er fullført etter 12 timer.

Eksempel 64 Kapsel formuleringer

Formulering A

En kapselformulering blir fremstilt ved sammenblanding av ingrediensene av formlering D i eksempel 1 ovenfor og fylling inn i en todelt hard gelatinkapsel. Formulering B (innfra) blir fremstilt på lignende måte.

Kapsler av formulering C blir fremstilt ved smelting av Macrogel 4000 B.P., dispergering av det aktive ingredienset i smeltemassen og fylling av smeltemassen inn i en todelt hard gelatinkapsel.

Kapsler av formulering D blir fremstilt ved dispergering av det aktive ingredienset i lecitin og arachis olje og fylling av dispersjonen inn i bløte, elastiske gelatinkapsler.

Fire (4) kilogram (kg) vitamin E TPGS (oppnådd fra Eastman Chemical Co.) ble oppvarmet ved 50°C helt til det var flytende. Til flytende vitamin E TPGS ble 2,005 kg polyetylenglykol 400 (PEG400) (lav aldehyd, <10 ppm, oppnådd fra Union Carbide eller Dow Chemical Co.) oppvarmet til 50°C tilsatt og blandet helt til en homogen løsning var blitt dannet. Resulterende løsning ble oppvarmet til 65°C. 1,5 kg aktivt ingediens ble løst opp i flytende løsning av vitamin E TPGS og PEG 400. 0,395 kg av propylenglykol ved romtemperatur ble tilsatt og blandet helt til en homogen løsning var blitt dannet. Løsningen ble avkjølt til 28-35°C. Løsningen ble deretter avgasset. Blandingen ble fortrinnsvis innkapslet ved 28-35°C i en fullvekt som tilsvarer 150 mg forbindelse fri for flyktige forbindelser, inn i rektangulære størrelse 12, hvite ugjennomsiktige bløte gelatinkapsler ved anvendelse av en kapselfyllingsmaskin. Kapselskjellene ble tørket til en konstant fyllfuktighet på 3-6% vann og en skallhardhet på 7-10 Newton, og plassert i en egnet beholder.

Formulering F (kapsel med kontrollert frigjøring)

Følgende kapselformulering med kontrollert frigjøring blir fremstilt ved ekstrudering av ingrediensene a, b og c ved anvendelse av en ekstruder, etterfulgt av sfæronisering av ekstrudatet og tørking derav. De tørkete pelletene blir deretter belagt med frigjørings-kontrollerende membran (d) og fylt inn i harde gelatinkapsler i to stykker. Eksempel 65 Injiserbar formulering

Det aktive ingredienset blir løst opp i det meste av vannet (35° - 40°C og pH justert til mellom 4,0 og 7,0 med saltsyre eller natriumhydroksid etter behov. Batchen blir deretter ført til riktig volum med vann og filtrert gjennom et sterilt mikroporefilter inn i en steril 10 ml brun glassbeholder (type 1) og forseglet med sterile lokk og forseglinger.

Formulering C Intramuskulær injeksjon

Det aktive ingredienset blir løst opp i glykofurol. Benzylalkohol blir deretter tislatt og oppløst, og vann tilsatt til 3 ml. Blandingen blir deretter filtrert gjennom et sterilt mikroporefilter og forseglet i sterile 3 ml brune glassbeholdere (type 1).

Eksempel 66 Sirup

Det aktive ingredienset blir løst opp i en blanding av glycerol og det meste av det rensete vannet. En vandig løsning av natriumbenzoat blir deretter tilsatt til løsningen, etterfulgt av tilsetning av sorbitalløsning og til slutt smak. Volumet blir dannet med renset vann og grundig blandet.

Eksempel 67 Suppositorie

En femtedel av Witepsol H 15 blir smeltet i en dampbelagt panne ved 45°C maksimum. Det aktive ingredienset blir siktet gjennom en 200 \ im sikt og tilsatt til den smeltete basen med blanding ved anvendelse av en Silverson utstyrt med et kutthode, helt til en glatt dispersjon blir oppnådd. Ved opprettholdelse av blandingen ved 45°C blir gjenværende Witepsol H 15 tilsatt til suspensjonen og omrørt for å forsikre oppnåelse av en homogen blanding. Hele suspensjonen blir sendt gjennom en 250 [ im rustfri stålsikt og, med kontinuerling røring, avkjølt til 45°C. Ved en temperatur på 38°C til 40°C ble 2,02 g av blandingen fylt inn i egnete 2 ml plastformer. Suppositoriene blir avkjølt til romtemperatur.

Eksempel 68 Pessarer

Ovennevnte ingredienser blir grundig blandet.

Claims (14)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (I) hvor R<]> er halogen eller -NR19R<20> (hvor <R19> og R<20> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, Ci-galkyl eller C3_7cykloalkyl; R2 er hydrogen eller halogen; R<3> og R<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller -SR24 (hvor R<24 >er Ci-galkyl); Z er en substituent med formel (la) eller (Ib) hvor R<5> er hydrogen, Ci-galkyl eller Cj-ealkoksy; R6 er hydrogen, hydroksy, hydroksyC|.galkyl eller Ci-galkoksy; R er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; R8 - R11 kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; R,2-R,4kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy, Ci-galkyl eller hydroksyC i ^alkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, forutsatt at når Z er en substituent ifølge formel (la): kan R<2>, R<3> og R<4> ikke alle være hydrogen.

2. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel II hvor R<1> er halogen eller -NR<I9>R<20> (hvor R<19> og R<20> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, Ci-galkyl eller C3-7cykloalkyl; R<2> er hydrogen eller halogen: R3 og R<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller -SR<24> (hvor R<24>erC,.galkyl); R<5> er hydrogen, Ci-galkyl, Q-galkoksy; R6 er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; R7 er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; rt i-i R - R kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, forutsatt at: R<2>, R<3> og R<4> ikke alle kan være hydrogen.

3. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (III) hvor R<1> er halogen eller -NR1 V (hvor R19 og R<20> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, Ci-galkyl eller C3.7cykloalkyl; R2 er hydrogen eller halogen; R3 og R<4> kan være like eller forskjellige og er hydrogen, halogen eller -SR<24> (hvor R2<4>erC,.8alkyl); R5 er hydrogen, Ci-galkyl, Ci-8alkoksy; R6 er hydrogen, hydroksy, hydroksyCi-galkyl, Cj-galkoksy; R er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; R8-Rn kan være like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksy eller hydroksyCi-galkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav, forutsatt at: kan R<2>, R3 og R<4> ikke alle være hydrogen;

4. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (I) hvor Z er en substituent ifølge formel (la) eller (lb) hvor R<1> er halogen; R<2> er hydrogen; R3 og R<4> er halogen; R<5> og R<7>er hydrogen; R6 er hydroksy eller hydrogen; R<8> og R<10> er hydroksy; R<9> og R<1>' er hydrogen; R 1 7 er hydrogen, C|.galkyl eller hydroksyCi-galkyl; R<13> er h<y>droksy; R<14> er hydrogen eller hydroksy; eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

5. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (II) hvor R er halogen; R<2> er hydrogen; R<3> og R4 er halogen; R<5> og R<7> er hydrogen; R<6> er hydroksy eller hydrogen; R<8> og R<10> er hydroksy; R<9> og R<11> er hydrogen, eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

6. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (III) hvor R<1> er halogen; R<2>"er hydrogen; R<3> og R<4> er halogen; R<5> og R<7> er hydrogen; R<6> er hydroksy eller hydrogen; R8 og R10 er hydroksy: R<9> og R*1 er hydrogen, eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

7. Forbindelse, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av (3S,4R,5R,6S)-2-brom-5,6-diklor-l-(tetrahydro-4,5-dihydroksy-6-(hydroksymetyl)-2H-pyran-3 -yl)-1 H-benzimidazol; 2-brom-5,6-diklor-l-p-D-ribopyranosyl-lH-benzimidazol; 5,6-diklor-N-( 1 -metyletyl)-1 -P-D-ribopyranosyl-1 H-benzimidazol-2-amin; 2-brom-5,6-diklor-4-fluor-l-p-D-ribopyranozyl-lH-benzimidazol; 2-brom-5,6,-diklor-l-(2,3,4-tri-0-acetyl-p-D-ribopyranosyl)-lH-benzimidazol; 2-brom-5,6-diklor-l-p-L-ribopyranosyl-lH-benzimidazol; 2-brom-6-kIor-5-metyl-l-P-D-ribopyranosyl-l-H-benzimidazol; og 2-brom-5,6-diklor-1 -(4-deoksy-P-D-erytro-pentopyranosyl)-l H-benzimidazol; eller et farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

8. Farmasøytisk akseptabelt derivat, karakterisert ved at det er en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7.

9. Farmasøytisk blanding, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse som definert i hvilket som helst av kravene 1 til 7 sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en viral infeksjon.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av restinose.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en herpes virusinfeksjon.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en cytomegalo virusinfeksjon.

14. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, for fremstilling av et medikament for behandling eller profylakse av en viralinfeksjon, valgt fra gruppen bestående av herpes simplex virus 1, herpes simplex virus 2, varacella zoster virus, Epstein Barr virus, human herpes virus 6, human herpes virus 7 og human herpes virus 8.