NO314150B1

NO314150B1 - Amidderivater av antibiotika A-40926, fremgangsmåte for fremstilling av samme, anvendelse av samme for fremstilling av medikament samtfarmasöytisk sammensetning inneholdende samme

Info

Publication number: NO314150B1
Application number: NO19934722A
Authority: NO
Inventors: Adriano Malabarba; Romeo Ciabatti; Gianbattista Panzone; Alessandra Maria Marazzi
Original assignee: Biosearch Italia Spa
Priority date: 1991-07-29
Filing date: 1993-12-20
Publication date: 2003-02-03
Also published as: TW218021B; IL102623A0; AU2326292A; ES2075709T3; IE922451A1; CA2109601A1; DE69203724T2; EP0596929B1; HU211347A9; IE68420B1; NO934722L; CZ19294A3; WO1993003060A1; CA2109601C; DK0596929T3; DE69203724D1; FI940394A; AU666862B2; KR100242682B1; HU223946B1

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot antibiotika A-40926-derlvater med formel (I):

der:

representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe med

aminofunksjon;

R2 representerer (Cg-C]^ )alkyl;

M representerer hydrogen, cx-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-cx-D-mannopyranosyl;

Y representerer karboksy, (C-j—C4 )alkoksykarbonyl, aminokarbonyl, (<C>1-C4)alkylaminokarbonyl, di(C1-C4)alkylamino-karbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, ()alkylamino og di{C1-C4)alkylamino eller hydroksymetyl;

X representerer hydroksy eller en aminorest med formel

der:

R3 representerer hydrogen eller (C-j— C4 Jalkyl;

alki» a1^2°S alk3 representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer;

p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1;

R4 og Rg representerer hver uavhengig av hverandre

hydrogen, { C^- C^Jalkyl eller

R3 og R4 tatt sammen representerer en (C2—C4Jalkylendel som knytter sammen de to nltrogenatomene med det forbehold at p er 1; eller

R4 og R5 tatt sammen representerer en (C2—C4)alkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at begge p og q er 1;

W representerer hydrogen, (C1-C4Jalkyl, amlno,

(Cj—C4Jalkylamlno, di(C^—C4Jalkylamlno, amino substituert med en eller to amino-(C2—C4Jalkyldeler eller med en eller to (Cj—C4)alkylamino-(C2-C4)alkyl-deler med en eller to di(CJ-C4)alkylamino-(C2-C4)-alkyldeler, eller når både p og q er 0, tatt sammen med delen -NR3-alk^-, kan den også representere piperazino eller 4-metylpiperazino,

med det forbehold at når X representerer hydroksy,

representerer Y hydroksymetyl,

Z representerer hydrogen eller en gruppe

der A" representerer et mineral eller organisk syreanion, eller når en karboksysyrefunks jon er til stede i den gjenværende delen av antibiotika, kan også representere et internt anion som er avledet fra nevnte karboksysyrefunksjon; og

farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

Tallene 1 parenteser 1 formel (I) over og de etterfølgende formlene angir en konvensjonell nummerering av relative karbonatomer 1 molekylstrukturen til antibiotika A-40926 og dens derivater.

Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for fremstilling av et antibiotika A-40926-derivat med formel

(I):

der:

representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe med

aminofunksj on;

R2 representerer (C9-C12)<a>lkyl;

M representerer hydrogen, ot-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-cx-D-mannopyranosyl;

Y representerer karboksy, (C1-C4Jalkoksykarbonyl, aminokarbonyl, (C1-C4)alkylaminokarbonyl, di(C1-C4)alkylamino-karbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (C1-C4)alkylamino og di(Cj-C4Jalkylaroino

eller hydroksymetyl;

X representerer hydroksy eller en aminorest med formel

-NR3-alk1-(NR4-alk2)p-(NR5-alk3)q-W

der: R3 representerer hydrogen eller (C]—C4)alkyl;

alkj» alk2°6 alk 3 representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer;

p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1;

R4 og R5 representerer hver uavhengig av hverandre

hydrogen, (C1-C4}alkyl eller

R3 og R4 tatt sammen representerer en (Cg—C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at p er 1; eller

R4 og Rg tatt sammen representerer en (Cg—C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at begge p og q er 1;

W representerer hydrogen, (C]—C4)alkyl, amino,

(cl-c4Jalkylamino, di(Cj-C4)alkylamino, amino substituert med en eller to amino-fCg—C4)alkyldeler eller med en eller to (C1-C4)alkylamino-(C2-C4)alkyl-deler med en eller to di(C]—C4)alkylamino-(C2—C4)-alkyldeler, eller når både p og q er 0, tatt sammen med delen -NR3-alki~, kan den også representere piperazino eller 4-metylpiperazino,

med det forbehold at når X representerer hydroksy,

representerer Y hydroksymetyl,

Z representerer hydrogen eller en gruppe

der A- representerer et mineral eller organisk syreanlon, eller når en karboksysyrefunksjon er til stede i den gjenværende delen av antibiotika, kan også representere et internt anion som er avledet fra nevnte karboksysyrefunksjon; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav, kjennetegnet ved at (a) når en forbindelse med formel (I) er ønsket der Rj, Rg, M, Y og Z er som i ingressen i foreliggende krav og X er en aminorest der R3, R4, Rg, alk^, alkg, alk3, p, q og W er som i ingressen i foreliggende krav, er en forbindelse med formel (II):

der R'i, R'2°g M' er de samme som R^, R2 og M, Y' er (cl~c4 )alkoksykarbonyl og X" er hydroksy, gjenstand f or " en amiderlngsreaksjon med en aminreaktant med formel

(III):

der R3, R4, R5, alki, alkg, alk3, p, q og W er som over, i nærvær av et kondenserlngsmiddel eller via dannelse av en "aktivert ester" av C^<3->karhoksylsyren, og 1) eventuelt er det oppnådde derivat med formel (I) der Y er (Cj—C4 )alkoksykarbonyl, R^ er en passende beskyttende gruppe av N^-aminofunksjonen og alle andre symboler er som over, utsatt for en reduktiv prosess med et alkalimetallborhydrid, og eventuelt den N<15->beskyttende gruppen blir fjernet for å gl den tilsvarende forbindelsen der Y er hydroksymetyl og Ri er hydrogen; il) eventuelt blir det oppnådde derivatet med formel (I) der Y er (C1-C4 )alkoksykarbonyl eller hydroksymetyl, Ri er en passende, beskyttende gruppe av N<15->amlnofunksjonen, R2, M og Z er som over og X er en aminorest der R3, R4 hver uavhengig representerer hydrogen eller (Ci~C4)alkyl og alki er som over eller

der R3, R4, Rg representerer hver uavhengig av

hverandre hydrogen eller (CJ-C4Jalkyl, alk! og alkg

er som over,

alkylert med en amlnreaktant med henholdsvis formel (IV) eller (IVa),

der symbolene Rg, alkg. alk3 og W er de samme som over, q er 0 eller 1 og r representerer halogen, metansulfonyl eller tosyl, i nærvær av en syreakseptor i et inert oppløsningsmlddel, og eventuelt blir den N<15->beskyttende gruppen fjernet; ili) eventuelt blir det oppnådde derivat med formel (I) der Y er (C]—C4)alkoksykarbonyl og alle andre symboler er som over, behandlet med et vandig, alkalisk metallhydroksid for å gi tilsvarende forbindelse der Y er karboksy; iiii) eventuelt blir det oppnådde derivatet med formel (I) der M er a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl og alle andre symboler er som over, utsatt for sur hydrolyse og gir tilsvarende forbindelse der M er hydrogen; (b) når en forbindelse med formel (I) er ønsket hvori R^, Rg,

X og M er som i ingressen i foreliggende krav, Y er hydroksymetyl og Z er hydrogen, en forbindelse med formel (II) der R'i er en passende beskyttende gruppe av N<15. >amlnofunksjonen, R'g er den samme som Rg, Y' er (C^—C4)-alkoksykarbonyl og X' er hydroksy blir utsatt for en reduktiv prosess med et alkalimetallborhydrid, og eventuelt blir den N<15->beskyttende gruppen fjernet, for å gi tilsvarende forbindelse der R^ er hydrogen, og i) eventuelt den oppnådde forbindelsen med formel (I) der Y er hydroksymetyl, X er hydroksy og alle andre symboler er som over, utsatt for amideringsreaksjon med en aminreaktant med formel (III)

der R3, <R>4, R5, alk^, alkg, alk3, p, q og W har samme betydninger som i innledningen i foreliggende krav: i nærvær av et kondenseringsmiddel eller via dannelse av en "aktivert ester" av C^<3->karboksylsyre i et inert, organisk oppløsningsmlddel; (c) når et derivat av formel (I) er ønsket der R^, Rg, M og Z er som ingressen i foreliggende krav, Y og delen COX representerer samme gruppe (Cg—C4)alkylaminokarbonyl eller di{Cg—C4)alkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en substItuent valgt fra amino, (C1-C4Jalkylamino og di(Cj—C4Jalkylamlno, utsetter en forbindelse med formel (II) der R'i, R'g og M' er de samme som Rlf R2 og M, Y' er karboksy og X' er hydroksy for amideringsreaksjon som i trinn (a) over med et overskudd av et utvalgt amin med formel (III) over hvori symbolene R3, R4, R5, alk^, p, q og W har passende betydninger i overensstemmelse med den ovenfor definerte karboksamidresten Y og COX; (d) når et derivat av formel (I) er ønsket hvori R^, Rg. M og Z er som i ingressen i foreliggende krav, Y og delen COX representerer forskjellige karboksamidrester, betydningen av Y blir valgt fra aminokarbonyl, (C]—C4)alkylamino-karbonyl, di(Cj-C4Jalkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (Cj—C4)-alkylamino og di(CJ-C4Jalkylamino og betydningen av X er en aminorest med formel der R3, R4, Rg, alk^, alkg» alk3, p, q og W har samme betydninger som i innledningen I foreliggende krav: i) utsette et derivat av formel (I) der Rj, Rg, M og Z er som over, X representerer en aminorest hvor <R>3, R4, Rg, alk^, alkg, alk3, p, q og W er som over og Y er karboksy, for amidering med passende amin for å danne den ovenfor definerte karboksamidresten Y I nærvær av et kondenseringsmlddel, eller il) omdanne et derivat med formel (I) der R^ representerer en beskyttende gruppe av N<15->aminofunksjon, Rg, M og Z er som over og X representerer en aminorest

der R3, <R>4, Rg, alkj, alkg, alk3, p, q og W er som over, og Y er karboksy til tilsvarende aktiverte ester ved posisjon 6^ og reagere nevnte aktiverte ester med passende amin for å danne den ovenfor definerte karboksamidresten Y, og eventuelt fjerning av den N<15->beskyttende gruppen for å gi tilsvarende forbindelser der Rj er hydrogen.

I tillegg angår oppfinnelsen anvendelse av antibiotika A-40926-derivåt Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12 for fremstilling av et medikament for å bekjempe bakterieinfeksjoner .

Videre angår oppfinnelsen en farmasøytisk sammensetning kjennetegnet ved at den inneholder en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12 som aktiv ingrediens. Antibiotika A-40926 er et glykopeptldantibiotikakompleks som har blitt isolert fra en kultur av Actinomadura, med navn Actinomadura sp. ATCC 39727, i et dyrkingsmedium som inneholder assimilerbare kilder av karbon, nitrogen og uorganiske salter (se EP-177882). I henhold til fremgangsmåten som er beskrevet i det ovenfor siterte patentet med utvinning av det antibiotiske komplekset, hvis faktorer har fått navn faktor A, faktor B, faktor Bq, faktor B^, faktor PA og faktor PB, inkluderer tilsetning av fermenteringsvæske, etter filtrering eller etter en foreløbig rensing, til affinitetskromatografi på immobilisert D-alanyl-D-alanln.

A-40926-faktorene som så langt er identifisert, kan represen-teres ved formel (II) under der R'i er hydrogen, X' er hydroksy, Y' er karboksy, R'g representerer en (Cg-C^gJalkyl-gruppe, og M' representerer en a-D-mannopyranosyl eller en 6—O-acetyl-a-D-mannopyranosylgruppe.

Mer spesifikt er antibiotika A-40926 faktor A en forbindelse med formel (II) over der R' ^ er hydrogen, X' er hydroksy, Y<* >er karboksy, R'2 representerer n-decyl og M' representerer a—D-mannopyranosyl. I henhold til senere studier består substansen som er Identifisert som antibiotika A-40926 B i ovenfor nevnte EP-177882 i virkeligheten av to nært be-slektede forbindelser. Antibiotika A-40926 faktor B0 er i virkeligheten hovedkomponenten i faktor B, og tilsvarer forbindelsen med formel (II) over der R'-l er hydrogen, X' er hydroksy, Y<*> er karboksy, R'2 representerer 9-metyldecyl og M' representerer a-D-mannopyranosyl.

Den mindre komponenten i faktor B har navn faktor B^ og adskiller seg fra faktor Bq bare ved at R'2 representerer n—undecyl (E. Riva et al., Chromatographia, vol. 24, 295, 1987).

Antibiotika A-40926 faktor PA og faktor PB adskiller seg fra tilsvarende faktor A og B ved at mannose-enheten er erstattet med en 6-0-acetyl-a-D-mannopyranose-enhet.

Antibiotika A-40926 faktorene PA og PB, er i det minste under visse fermenteringsbetingelser, hovedantibiotlkaproduktene av A-40926-produserende mikroorganismer.

Antibiotika A-40926 faktorene A og B er hovedtransformasjons-produktene fra henholdsvis antibiotika A-40926 faktor PA og faktor PB, og er ofte til stede i fermenterlngsblandingen.

Alle sukkerdelene er bundet til antibiotika A-40926-kjernen gjennom O-glykosidiske bindinger.

Man har funnet at antibiotika A-40926 faktor PA kan bli overført til antibiotika A-40926 faktor A og antibiotika A-40926 faktor PB kan bli overført til antibiotika A-40926 faktor B under basiske betingelser som fører til fjerning av acetylgruppen av mannose-enheten uten å erstatte acylgruppen på aminoglukuronylenheten.

Som en konsekvens vil det når fermenteringblandingen eller et antibiotika A-40926-inneholdende ekstrakt eller konsentrat derav, får anledning til å stå i en viss tid under basiske betingelser (f.eks. vandig oppløsning av en nukleofil base ved en pH > 9 over natten) vil man oppnå et antibiotika A-40926-kompleks som blir anriket i antibiotika A-40926 faktor A og faktor B.

Antibiotika A-40926 faktor B kan bli oppnådd fra A-40926-komplekset ved kromatografisk separasjon ved å anvende fremgangsmåten som er beskrevet i EP-177882. Ren faktor Bq som under de beskrevne betingelsene i det ovenfor nevnte europeiske patentet utgjør ca. 90# av faktor B, kan bli oppnådd ved ytterligere rensing av faktor B, f.eks. ved gjentagende revers-fase-kromatografiprosedyrer.

Senere studier (L. Zerilli et al., Rapid Communications in Mass Spectrometry, vol. 6, 109, 1992) har vist at i antibiotika-kompleks A-40926 er det til stede noen mindre faktorer som identifiseres med henholdsvis akronymene A^, RS-1, RS-2 og RS-3. Disse mindre faktorene har blitt individualisert ved HPLC og strukturene har blitt bestemt ved å anvende gass-kromatografI/massespektrometrianalyse av metanolysater av A-40926-komplekset.

Alle de ovenfor nevnte mindre faktorene har strukturer som tilsvarer basisstrukturen av faktor A, Bq og Bj bortsett fra fettsyreresten som er bundet til aminoglukurondelen. Mer spesifikk referanse til formel (II), har R'lf X' og Y' de samme betydninger som over, mens R'2 representerer: 8—metyl-nonyl i faktor A±, 7-metyloktyl i faktor RS-1, n-nonyl i faktor RS-2 og n-dodecyl i faktor RS-3.

Selv om antibiotika A-40926-komplekspreparatene for tiden blir oppnådd i følgende fermenteringsbetingelser som er beskrevet i EP 177882, er faktorene der R<*>2 er en (Ciq-C1;L)-alkyl i stor del dominerende, er det mulig å modifisere fermenterlngsbetingelsene for å øke mengdene av mindre komponenter der R'2 er en Cg- eller en Ci2-alkyl.

Under vanlige rensingsprosedyrer av antibiotika A-40926-komplekset, blir faktorene PA og PB 1 stor del omdannet til faktorene A og B.

I tillegg er det blitt funnet at det er mulig å transformere antibiotika A-40926-kompleks, dens enkle faktorer eller en blanding av nevnte faktorer i enhver andel til tilsvarende N—acylaminoglukuronylaglykonkompleks AB, N-acylaminoglukuronylaglykon faktor A, N-acylaminoglukuronylaglykon faktor B, og mannosylaglykon av A-40926 ved kontrollert syrehydrolyse av en av sukkerdelene i utgangsmaterialet (se EP-A-240609 og EP-A-228015).

Foretrukne hyd.rolysebetingelser for fremstilling av N—acyl-aminoglukuronylaglykoner omfatter anvendelse av en blanding av dimetylsulfoksid/konsentrert saltsyre fra 8:2 til 9,5:0,5 ved en temperatur mellom 40<*>C og 80°C.

Antibiotika A-40926 N-acylaminoglukuronylaglykoner er representert med formel (II) over der R'^ og M' er hydrogenatomer, X<*> er hydroksy, Y' er karboksy og R'2 er (C9-C12)-alkyl.

Fullstendig kløyving av alle sukkerdelene av A-40926 antibiotika gir aglykon. Denne hydrolyseprosessen er beskrevet i EP-A-240609.

Antibiotika A-40926-komplekset, faktorene derav, tilsvarende N-acylaminoglukuronylaglykoner, mannosylaglykon, aglykon, og blandinger av disse i en hvilken som helst andel er hovedsakelig aktiv mot gram-positive bakterier og Neisseriae.

Internasjonal patentsøknad nr. PCT/EP92/00374 med prioritet fra EP nr. 91104857 beskriver esterderivater (forestret ved posisjon 6B, det er karboksygruppen som er til stede på N-acylaminoglukuronyldelen) av antibiotika A-40926 og dens N-acyl-aminoglukuronylaglykon er beskrevet; f.eks. forbindelsen med formel (II) der X<*> er OH, Y' er (C1-C4)alkoksykarbonyl og R'l» R'2°S M' har samme betydning som symbolene R^, R2 og M over.

Disse esterderivatene blir fremstilt ved å reagere N<*5_ >beskyttet (i beskrivelsen refererer begrepet "N<15>" til nitrogenatomet I amlnofunksjonen som er knyttet til karbonatomet i A-40926-molekylet som konvensjonelt blir betegnet med tallet 15) eller N<15->fri amino A-40926-substrat eller dens demannosylderivat (dvs. N-acylaminoglukuronylaglykon) med en alkanol I et surt medium, eller et N^-beskyttet A—40926-derivat eller dens demannosylanalog med et alkyl-halogenid (fortrinnsvis bromid, klorid eller jodid), eventuelt i nærvær av en hydrohalogensyreakseptor, særlig med et overskudd av den valgte alkanolen i nærvær av konsentrert mineralsyre ved en temperatur mellom 0°C og romtemperatur.

Disse esterderivatene av antibiotika A-40926 fremstilt I henhold til metoden som er nevnt over, blir benyttet som utgangsmateriale for fremstilling av antibiotika A-40926-derivater med formel (I).

Slik det er angitt over, innbefatter kontrollerte for-estrlngsprosedyrer som er nyttige for å fremstille A-40926-esterderivater og demannosyl A-40926-esterderlvater som er utgangsmaterialer for forbindelsene i oppfinnelsen, for-es tr ingsreaksj oner der A-40926-substratet blir bragt sammen med et overskudd av en valgt alkanol I nærvær av konsentrert mineralsyre ved en temperatur mellom 0°C og romtemperatur i et tidsrom som varierer med den steriske kompleksiteten til gruppen som skal bli innført.

I noen tilfeller er det velegnet å beskytte den primære amlnofunksjonen i posisjon 15 av A-40926-forløpet for å redusere mulige uønskede sldereaksjoner. Dette kan bli gjort ved fremgangsmåter som er kjent per se innenfor fagområdet slik som de som er beskrevet i ref eransebøker som T.W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley and Sons, New York, 1981 og M. Mc Omie "Protecting Groups in Organic Chemistry", Plenum Press, New York, 1973. Disse beskyttende gruppene må være stabile under betingelsene 1 reaksjonsprosessen, må ikke på ugunstig måte interferere med hovedreaksjonen, og må være lett kløyvbare på enden av hovedreaksj onen.

Tert-butoksykarbonyl (t-BOC), karbobenzyloksy (CBz) og arylalkylgrupper er eksempler på passende amlnobeskyttende grupper. Benzylering med eventuelle substituerte benzyl-halogenider i nærvær av en base foregår enkelt med kvanti-tativt utbytte og fører utelukkende til dannelse av tilsvarende N^<5->benzylderivat uten ledsagende dannelse av en benzylester av karboksygruppene.

Selektiv beskyttelse av aminogruppen ved posisjon 15 kan fortrinnsvis bli gjennomført ved reaksjon med benzylbromld i nærvær av en hydrogenhalogenidakseptor (dvs. et tertiært amin) uten ledsagende forestring av to karboksygrupper.

Betingelsene ved fjerning av N<15->beskyttende grupper faller innenfor det som er kjent i fagområdet for fjerning av aminobeskyttende grupper og må settes opp etter en evaluering av reaktiviteten til andre grupper som er til stede i molekylet.

En esterutgangsforbindelse med formel (II) der M' er a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl, og Y<*> er (C3-C4)alkoksykarbonyl kan bli transformert til tilsvarende forbindelse er NT er hydrogen ved hjelp av selektiv sur hydrolyse. Som det er beskrevet 1 EP-A-240609 omfatter foretrukkede hydrolysebetingelser for fremstilling av demannosylderivater av antibiotika A-40926 (f.eks. N-acylaminoglukuronylaglykon) anvendelse av en blanding av dimetylsulfoksid/konsentrert saltsyre fra 8:2 (v/v) til 9,5:0,5 (v/v) ved en temperatur mellom 40 og 80"C.

Demannosylderivater av estrene av A-40926 kan således bli oppnådd I en blanding med tilsvarende aglykon og kan bli separert ved preparativ HPLC.

De hydrolytiske betingelsene kan bli passende modifisert til å endre forholdet mellom de resulterende produktene. F.eks. ved å starte fra A-40926 forestret i posisjon 6B. ved å øke oppløsningsmiddel/saltsyreforholdet til 78:1, beholde reaksjonstemperaturen under 60<e>C og øke reaksjonstiden til ca. 7 dager, kan forholdet mellom ønsket demannosylderivater av A-40926 forestret ved posisjon 6B til uønsket aglykon av A-40926 resultere ved ca. 1:4 til 1:0.

Reaksjonsforløpet blir registrert ved EPLC i henhold til metoder som er kjent Innen fagområdet. På basis av resultatene i disse analysene, vil en person med kunnskap innenfor fagområdet evaluere reaksjonsforløpet og avgjøre når man stopper reaksjonen og starter opparbeiding av reaksjonsmasse i henhold til teknikker som er kjent per se som f. eks. innbefatter ekstraksjon med oppløsnlngsmidler, utfelling av ikke-oppløsningsmidler i forbindelse med videre separasjon og rensing ved kromatografi.

Esterderivatene som er anvendt som utgangsmaterialer for fremstilling av forbindelsene med formel (I) kan være enkle forbindelser som tilsvarer hver av flere faktorer av forløper antibiotika A-40926-kompleks eller blandinger av to eller flere bestanddeler i en hvilken som helst andel, tilsvarende forskjellige faktorer av A-40926-forløper. Nevnte blandinger av esterderivater kan bli oppnådd ved anvendelse av A-40926-komplekset eller en blanding av faktorene av A-40926-kompleksforløperen i fremstilling av 6B-e steren eller ved å anvende spesielle betingelser i isolering/rensing av det resulterende esterproduktet (som kan endre de opprinnelige andelene av faktorene som karakteriserer forløper A-40926-komplekset) eller ved blanding i passende andeler av de rene esterproduktene isolert ved revers-fasekromatograf1-separasjonsprosedyrer eller oppnådd ved å anvende ren A—40926-faktorer som forløperne.

I beskrivelsen og kravene, når det ikke er spesifisert på annen måte, vil begrepet "alkyl", enten alene eller 1 kombinasjon med andre substituenter, innbefatte både rette og forgrenede hydrokarbongrupper; mer spesifikt representerer begrepet "(C1-C4)alkyl" en rett eller forgrenet alifatisk hydrokarbonkjede med 1 til 4 karbonatomer slik som metyl, etyl, propyl, 1-metyletyl, butyl, 1-metylpropyl, 1,1-dimetyl-etyl og 2-metylpropyl.

Slik det blir brukt her representerer begrepene "alk^", "alkg", "alk3" en uavhengig lineær eller forgrenet alkylen-kjede på 2 til 10 karbonatomer slik som f.eks.:

Begrepene "(C2-C4)alkyldeler" og "(C2-C4)alkylendel" slik det her blir brukt representerer en lineær eller forgrenet alifatisk kjederest med 2 til 4 karbonatomer. Representative eksempler på nevnte kjeder kan hentes fra listen over.

Uttrykket "(C]—C4)alkoksykarbonyl" innbefatter både rette og forgrenede alkoksykarbonylgrupper slik som f.eks. metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propyloksykarbonyl, Isopropyloksy-karbonyl, butoksykarbonyl, Isobutoksykarbonyl og tert-butoksykarbonyl.

Under er det fremsatt representative eksempler på aminoresten

i henhold til definisjonen over:

og lignende.

Når. R3 og R4 (eller R4 og Rg) tatt sammen representerer en (C2-C4)alkylendel som knytter de to nitrogenatomene, er den mettede heterocykliske delen som er dannet i kombinasjon med delene alk^ (eller alkg) og de to tilgrensende nitrogenatomene fortrinnsvis en piperazinoring.

F.eks. når R3 og R4 (eller R4 og Rg) tatt sammen representerer en (Cg—C4)alkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene, eller når både p og q er 0, representerer W tatt sammen med delen -NR3-alk^- piperazino eller 4-metylpiperazino, aminoresten med formelen: identifiserer følgende grupper:

Rekkevidden av oppfinnelsen omfatter unitaere forbindelser med formel (I) som avledes fra de enkle faktorene av forløper antibiotika A-40926-komplekset så vel som blandinger av forbindelsene med formel (I) som er avledet fra kompleks A-40926 selv eller fra blandinger av to eller flere av dens faktorer 1 en hvilken som helst andel. Variasjon av gjen-sidige andeler av komponentene i blandingene med forbindelsene med formel (I) som tilsvarer faktorene av A-40926-komplekset kan således være resultat av at man anvender forskjellige betingelser under fermentering, utvinning, isolering og rensebetingelser av forløper-antibiotika A-40926-kompleks eller ved å blande de isolerte faktorene av utgangsestrene med formel (II) i de ønskede andelene før omdanning til forbindelse med formel (I) eller ved å blande de rene individuelle faktorene av forbindelsene med formel (I) 1 oppfinnelsen i de ønskede andelene.

Foretrukne forbindelser med formel (I) er de der:

Ri representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe av

aminofunksjon;

Rg representerer (Cg-C^g)alkyl;

M representerer hydrogen, cx-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl;

Y representerer karboksy, (C]—C4)alkoksykarbonyl, aminokarbonyl, (C1-C4)alkylamlnokarbonyl, di(C]-C4)alkylamino-karbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (C1-C4)alkylamino og di(Cj-C4)alkylamlno

eller hydroksymetyl;

X representerer hydroksy eller en aminorest med formel

der:

R3, R4 og Rg representerer hydrogen;

alki > alk2°S a^I3 representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 karbonatomer;

p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1;

W representerer hydrogen, (C1-C4)alkyl, amino, (C1-C4)-alkylamino, di(C1-C4)alkylamino, amino substituert

med en eller to amino-(C2-C4)alkyldeler eller med en eller to (C1-C4Jalkylamlno-tCg-C^Jalkyldeler eller med en eller to dl(C1-C4)alkylamlno-(C2-C4)alkyl-deler, eller, når både p og q er 0, tatt sammen med delen -Nl^-alk^-, kan den også representere pipera-zlno eller 4-metylplperazlno,

med det forbehold at når X representerer hydroksy,

representerer Y hydroksymetyl;

Z representerer hydrogen eller en gruppe

der A" representerer et mineral eller organisk syreanlon, eller når en karboksy sy ref unks jon er til stede i den gjenværende delen av antibiotika, kan den også representere et internt anion som avledes fra nevnte karboksysyrefunksjon; og

farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

En annen foretrukket gruppe av forbindelser i oppfinnelsen omfatter de derivater av formel (I) der R2 representerer (<c>10<-c>ll)alkyl» M representerer a-D-mannopyranosyl og Rj, X, Y og Z er beskrevet som over, og de farmasøytisk aksepterbare addlsjonssaltene derav.

En ytterligere foretrukket gruppe av forbindelser i foreliggende oppfinnelse omfatter de forbindelsene med formel (I) der: Ri representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe av

aminofunksjon, fortrinnsvis hydrogen;

R2 representerer 7-metyloktyl, n-nonyl, 8-metylnonyl,

n-decyl, 9-metyldecyl, n-undecyl eller n-dodecyl, fortrinnsvis n-decyl, 9-metyldecyl eller n-undecyl, mest å foretrekke 9-metyldecyl;

M er hydrogen eller a-D-mannopyranosyl, fortrinnsvis a-D-mannopyranosyl ;

Y representerer karboksy, (C^—C4Jalkoksykarbonyl, aminokarbonyl, (C]—C4)alkylaminokarbonyl, di( Cy- C4)alkylamino-karbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (C]—C4)alkylamino og di(C^—C4Jalkylamino eller hydroksymetyl, fortrinnsvis karboksy, metoksykarbonyl, aminokarbonyl, metylaminokarbonyl, dimetylamino-karbonyl, (dimetylaminoJetylaminokarbonyl eller hydroksymetyl ;

X er en aminorest

der:

R3 er hydrogen;

alki > alkg og alk3 representerer hver uavhengig av

hverandre en lineær alkylen med 2 til 4 karbonatomer;

p og q representerer hver uavhengig av hverandre 0 eller

1; og

W representerer amino, (Cj—C4)alkylamlno, dl(C]-C4)-alkylamino, amino substituert med en eller to amino-(C2-C4 )alkyldeler eller når både p og q er 0, tatt sammen med delen -NR3-alki~, kan den også representere plperazino eller 4-metylpiperazino,

mest fordelaktig er X en aminorest valgt fra:

Z representerer hydrogen; og

farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

Forbindelsene med formel (I) der Y er ( Cy- C^Jalkoksykarbonyl, , Rg, M og Z er som spesifisert i beskrivelsen og X representerer en aminorest

der R3, R4, R5, alkj^, alkg, alkg, p, q og W er som spesifisert i beskrivelsens begynnelse, blir fremstilt ved amidering av tilsvarende derivater med formel (II) over der R'i» R'2 og M<*> har samme betydninger som Rj, Rg og M, X' er hydroksy og Y<*> er (C]—C4)alkoksykarbonyl.

Disse utgangsmaterialene med formel (II) blir fremstilt som beskrevet over og noen spesifiserte eksempler derav er beskrevet i tidligere nevnte Internasjonale patentsøknad PCT/EP92/00374.

Amideringsprosedyren Involverer kondensering av nevnte utgangsmaterialer med formel (II) med et passende amin med formel (III):

der Rg, R4, R5, alk^, alkg, alkg, p, q og W har de samme betydningene som er spesifisert i beskrivelsens begynnelse, i nærvær av et kondenseringsmlddel eller via dannelse av en "aktivert ester" av nevnte utgangs-C^<3->karboksylsyre med formel (II) i et inert, organisk oppløsningsmiddel.

Inerte organiske oppløsningsmldler som er nyttige for amideringsreaksjonen er de organiske, aprotiske oppløsnings-midlene som ikke på ugunstig måte interfererer med reaksjons-forløpet og som har evne til minst delvis oppløsellggjøre utgangsmaterialet.

Eksempler på nevnte Inerte, organiske oppløsningsmidler er organiske amider, etere av glykoler og polyoler, fosforamider og sulfoksider. Foretrukne eksempler .på inerte, organiske oppløsningsmidler er: dimetylformamid, dimetoksyetan, heksametylfosforamid, dimetylsulfoksid og blandinger derav.

Kondenseringsmidlet i fremgangsmåten i oppfinnelsen er et som er velegnet for å danne amldbindlnger 1 de organiske forbindelsene og særlig i peptidsyntese.

Representative eksempler på kondenseringsmidler er diiso-propylkarbodilmid (DIC), dicykloheksylkarbodiimid (DCC) 1 nærvær av hydroksybenzotriazol (HBT), benzotrlazolyloksy-tris-(dimetylamino)fosfonium-heksafluorfosfat, benzo-triazolyloksy-tris-(pyrrolidino)fosfonium-heksafluorfosfat og (C1-C4)alkyl, fenyl eller heterocykliske fosforazidater slik som difenylfosforazidat, dietylfosforazidat, di-(4-nitro-fenyl)fosforazidat, dimorfolylfosforazidat og difenylfosfor-klorldat. Foretrukkede kondenseringsmidler er difenylfosforazidat, dvs. fosforsyredifenylesterazid (DPPA), benzo-triazolyloksy-tri s- (dimetylamino )f osf oniumheksaf luorf osf at (BOP) og benzotrlazolyloksy-tris-(pyrrolidino)fosfonium-heksaf luorfosfat (PyBOP).

Av de to sistnevnte kondenseringsmidlene er PyBOP særlig foretrukket siden det resulterende biprodukt pyrrolidinet har mindre potensielle toksisitetsproblemer enn dimetylamin.

I amideringsprosessen i oppfinnelsen beskrevet her, blir aminreaktanten normalt anvendt i et molart overskudd, selv om i noen tilfeller reaksjonen kan bli gjennomført med gode utbytter ved å anvende aminreaktanten i ekvimolare andeler eller i et svakt molart overskudd, særlig når man anvender BOP eller PyBOP som kondenseringsmidler.

Generelt når aminreaktanten er en noe rimelig eller lettere oppnåelig reaktant, blir et 2- til 10-ganger molart overskudd av amin (III) anvendt, mens et 3- til 4-gangers molart overskudd er foretrukket.

Under gjennomføring av amidering av det ovenfor nevnte utgangsmaterlalet med formel (II) med aminet (III) i nærvær av et kondenseringsmiddel, er det nødvendig at aminreaktanten har evnen til å danne et salt med karboksyfunksjon (X' = hydroksy) av nevnte utgangsmateriale. I det tilfellet aminet ikke er sterkt nok til å danne et slikt salt i det valgte reaksjonsmediet, er det nødvendig å tilsette en saltdannende base (f.eks. et tertiært alifatisk eller heterocyklisk amin, slik som trietylamin, N-metylpyrrolidin eller N-metyl-piperazin, som ikke kan danne en amidbinding med karboksyfunksjon) til reaksjonsblandingen i det minste en ekvimolar mengde med hensyn på utgangsmaterlalet.

Anvendelse av et lavt molart overskudd av amlnreaktant med tilsetning av en saltdannende base er en passende metode når aminreaktanten er et relativt kostbart eller et produkt som er vanskelig å oppnå.

Eksempler på nevnte saltdannende baser er tertiære organiske alifatlske eller heterocykliske aminer slik som trimetylamin, trietylamin, N-metylpyrrolidin eller plkolin og lignende.

Kondenseringsmidler blir generelt benyttet i en ekvimolar mengde eller et svakt molart overskudd slik som fra 1,1 til 1,7 ganger og fortrinnsvis 1,2 til 1,5 ganger over utgangs-A-40926-forbindelsen. Særlig har det blitt observert at med utgangsmaterialer av formel (II) der Y' er ( C^- C^)alkoksykarbonyl, når man anvender et stort overskudd (f.eks. 3-ganger molart overskudd) av PyBOP som kondenseringsmiddel og et stort overskudd av aminreaktant (f. eks. 6- til 10-ganger molart overskudd), blir amidsluttproduktet med formel (I) der Z representerer der A~ har samme betydning som over, oppnådd i nesten kvantitative utbytter.

Aminreaktanten kan også hensiktsmessig bli innført i reaksjonsmediet som et korresponderende syreaddisjonssalt f.eks. hydrokloridet. I dette tilfellet blir det tilsatt minst en dobbel molar andel og fortrinnsvis et 2- til 4-ganger molart overskudd av en sterk base som har evnen til å frigjøre aminet fra dens salter. I dette tilfellet er vanligvis også den velegnede basen et tertiært, organisk, alifatisk eller heterocykllsk amin som ikke kan danne en amidbinding med karboksyfunksjon slik de som er eksemplifi-sert over. I noen situasjoner er faktisk anvendelse av et salt av aminet som deretter blir frigjort in situ med de ovenfor nevnte basene, meget foretrukket, særlig når saltet er mer stabilt enn tilsvarende fritt amin.

Reaksjonstemperaturen vil variere betydelig avhengig av de spesifikke utgangsmaterialene og reaksjonsbetingelsene. Generelt er det foretrukket å gjennomføre reaksjonen ved en temperatur mellom 0-30°C.

Reaksjonstiden vil også variere betydelig avhengig av kondensasjonsmiddel og andre reaksjonsparametere. Generelt blir kondensasjonsreaksjonen fullført i løpet av en tids-periode på ca. 1 time til ca. 24-48 timer.

I ethvert tilfelle blir reaksjonsforløpet registrert ved TLC, eller fortrinnsvis ved HPLC i henhold til metoder kjent innenfor fagområdet.

På basis av resultatene av disse analysene vil en person med kunnskap innenfor fagområdet ha evne til å evaluere reak-sjonsforløpet og avgjøre når reaksjonen skal stoppes og starte med opparbeiding av reaksjonsmassen i henhold til metoder som er kjent i seg selv, og som f.eks. innbefatter ekstraksjon med oppløsningsmidler, utfelling ved addisjon av ikke-oppløsningsmidler, etc. i forbindelse med ytterligere vanlige separasjonsoperasjoner og rensing, f.eks. ved kolonnekromatograf1.

Når man vanligvis anvender kondensasjonsmidler lik de som er nevnt over, er' det Ikke nødvendig å beskytte N^<5->amino-funksjonen i utgangsesteren med formel (II). Det kan imidlertid være nyttig å utnytte utgangsesteren beskyttet på slik funksjon når de direkte resulterer fra foregående reaksjonstrinn hvorved nevnte estere blir fremstilt fra forløper-antibiotika A-40926. Det kan videre være spesielle tilfeller der amideringsreaksjonsbetingelsene gjør det nødvendig, eller i det minste er det fordelaktig å beskytte N^-aminofunksjonen på utgangsesteren med formel (II).

I nevnte tilfeller kan N^^-aminofunksjonen bli beskyttet ved metoder som er kjent i seg selv Innenfor fagområdet slik som de som er beskrevet i referansebøker som er antydet over for beskyttelse av A-40926-forløperen for fremstilling av estere med formel (II) der Y<*> er (Cj—C4)alkoksykarbonyl.

N-beskyttende grupper må være stabile ved betingelsene i reaksjonsprosessen, de må ikke på ugunstig måte interferere med amlderingsreaksjonen, og de må enkelt bli kløyvet og kunne fjernes fra reaksjonsmediet på slutten av reaksjonen uten å endre de nylig dannede amidbindingene og den samlede strukturen på forbindelsene, f.eks. sukkerdelene.

Representative eksempler på N-beskyttende grupper kan fordelaktig bli anvendt i fremgangsmåten 1 forbindelsen for beskyttelse av N^-primær aminofunksjon av esterutgangs-materialet, og når det passer, enhver annen aminofunksjon som eventuelt karakteriserer amin (III) som ikke skal involveres i amlderingsreaksjonen, er karbamatdannende reagenser som er kjennetegnet ved følgende oksykarbonylgrupper: 1,1-dimetylpropynyloksykarbonyl, t-butyloksykarbonyl, vlnyloksykarbonyl, cinnamyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, 3,4-dimetoksy-6-nitrobenzyloksykarbonyl, 2,4-dIklorbenzyloksykarbonyl, 5-benzisooksazolyl-métyloksykarbonyl, 9-antranylmetyloksykarbonyl, difenylmetyl-oksykarbonyl, isokinotinoyloksykarbonyl, difenylmetyloksy-karbonyl, S-benzyloksykarbonyl og lignende.

Disse beskyttende gruppene er generelt fjernbare når amideringsreaksjonen er fullført ved behandling med svakt sterke, organiske syrer slik som trifluoreddiksyre (TFA) og med fortynnede mineralsyrer.

For å unngå risiko å hydrolysere sukkerdelene som er tilknyttet kjernen av det antibiotiske molekylet, er det også mulig å fjerne noen av de beskyttende gruppene under forskjellige fjerningsbetingelser, slik som katalytisk hydrogenering ved f.eks. å anvende palladium-på-karbon som en katalysator. Ellers er det mulig å fjerne de aminobeskyttende gruppene, valgt blant de som er rapport over under kontrollerte sure betingelser, f.eks. lave temperaturer og/eller korte reaksjonstider.

Når amideringsreaksjonen blir gjennomført via intermediatdannelse av en "aktivert ester" av utgangsforbindelsen med formel (II), blir slik "aktivert ester" generelt dannet in situ, eller alternativt kan den bli isolert og deretter reagert med aminet med formel (III). Utgangsmaterlalet med formel (II) blir fortrinnsvis beskyttet på N^-aminofunksJon for å unngå interferens av aktiverende esterdannende reagens med N^-aminogruppen. Beskyttelse av en slik gruppe kan bli oppnådd i henhold til metoder og fremgangsmåter som er beskrevet over.

Dannelse av "aktiverte estere" av karboksylsyre er beskrevet generelt I Fleser og Fleser, Reagent for organic synthesis, John Wiley and Sons Inc., sidene 129-130 (1967).

Eksempler på nevnte aktiverte esterdannende reagenser som hensiktsmessig kan bli anvendt i fremgangsmåten i oppfinnelsen er de som er beskrevet av R. Schwyzer et al. i Heiv. Chim. Acta, 1955, 38, 69-70 og omfatter de esterderivatene med formel (II) der X' er CH2CN, CH2C00C2H5, CH2(C00C2H5)2, CH2C0CH3,

som kan bli fremstilt fra et utgangsmateriale med formel (II), der R'i er en passende beskyttelsesgruppe og X<*> er hydroksy, ved reaksjon med henholdsvis C1CH2CN, BrCH2C00C2Hg, BrCH(C00C2<H>g)2, <C>1CH2C0CH3,

i nærvær av en syreakseptor i et oppløsnlngsmiddel.

Et foretrukket reagens av denne typen er kloracetonltrll. I dette tilfellet med kloracetonltrll selv, kan dimetylformamid (DMF) eller dimetylsulfoksid (DMSO) bli anvendt som foretrukne oppløsningsmidler.

Generelt er inerte, organiske oppløsningsmidler nyttige for dannelse av "aktiverte estere" de organiske, aprotiske oppløsningsmidlene som ikke på ugunstig måte interfererer med reaksjonsforløpet og som har evne til, i det minste delvis, å oppløseliggjøre karboksysyreutgangsmaterialet.

Eksempler på nevnte inerte, organiske oppløsningsmidler er organiske amider, etere av glykoler og polyoler, fosforamider, sulfoksider og aromatiske forbindelser. Foretrukne eksempler på inerte, organiske oppløsningsmidler er: dimetylformamid, dimetoksyetan, heksametylfosforamid, dimetylsulfoksid, benzen, toluen og blandinger av disse.

Det er mer å foretrekke at oppløsningsmidlet blir valgt fra acetonltril, dimetylsulfoksid, dimetylformamid. Dannelsen av aktivert ester blir generelt gjennomført i nærvær av en base som ikke interfererer med reaksjonsforløpet slik som et trlalkylamin som trietylamin, natrium eller kaliumkarbonat eller —bikarbonat. Basen blir generelt benyttet i et 2- til 6-molart forhold til utgangsmaterlalet, og fortrinnsvis blir det anvendt i et ca. 3-gangers molart overskudd. En foretrukket base er trietylamin.

Det "aktiverte ester"-dannende reagenset blir anvendt i et stort overskudd i forhold til C^<3->karboksysyre-utgangsmaterialet med formel (II). Det blir generelt anvendt i en 5 til 35 molar andel, og fortrinnsvis blir det anvendt i et ca. 20 til 30 ganger molart overskudd. Reaksjonstemperaturen er mellom 10°C og 60<*>C, og fortrinnsvis mellom 15<*>C og 30<*>C. Som vanlig avhenger reaksjonstiden av andre spesifikke reaksjonsparametere og kan generelt variere mellom 3 og 48 timer.

Reaksjonsforløpet kan bli fulgt ved HPLC eller TLC for å bestemme når reaksjonen betraktes å være fullført og fremgangsmåten for å utvinne det ønskede mellomproduktet kan bli startet. Det "aktiverte ester"-mellomproduktet kan bli anvendt direkte i samme reaksJonsmedium som det er fremstilt, generelt blir det imidlertid isolert ved utfelling med Ikke-oppløsningsmidler eller ekstraksjon med oppløsningsmidler og det blir anvendt slik som det er, uten ytterligere rensing i det neste reaksjonstrinnet. Hvis det er ønskelig, kan det imidlertid bli renset ved kolonnekromatografi slik som flammekolonnekromatografi eller revers-fase-kolonnekromatografi.

Det oppnådde "aktiverte ester"-mellomproduktet ble deretter reagert med et molart overskudd av aminderivatet med formel (III) i nærvær av et organisk, polart oppløsningsmiddel ved en temperatur mellom 5<*>C og 60'C, fortrinnsvis mellom 10<*>C og 30<*>C.

Det organiske oppløsnlngsmidlet kan være I dette tilfellet et polart, protisk oppløsningsmiddel eller et aprotlsk.

Foretrukne eksempler på organiske, polare, protlske oppløs-ningsmidler er lavere(C2~C4Jalkanoler slik som etanol, n—propanol, iso-propanol, n—butanol og lignende, eller blandinger av disse, fortrinnsvis som blir anvendt i tørr form.

Foretrukne eksempler på organiske, polare, aprotiske oppløsningsmidler er N,N-dImetylformamid (DMP), heksametylfosforamid (HMPA) eller blandinger derav, 1,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydro-2(lH)-pyrimidon (DMPU), dimetylsulfoksid (DMSO) eller dimetoksyetan (DME).

Reaksjonen av den "aktiverte esteren" med det valgte aminet med formel (III) kan bil gjennomført ved en temperatur mellom 5'C og 60<*>C, men foretrukket temperatur er generelt mellom 10"C og 30<*>C, mest å foretrekke mellom 20°C og 25"C, mens et foretrukket molart forhold mellom "aktivert ester"-mellomprodukt og amin (III) som definert over, er fra 1:5 til 1:30, og mer å foretrekke fra 1:10 til 1:20. Reaksjonsforløpet kan bli fulgt som vanlig ved TLC eller HPLC.

I det tilfellet at reaktantaminet er et polyamin med formel (III) kan en eller flere av dens aminogrupper som Ikke er involvert 1 amidbindingsdannelse bli beskyttet på hensiktsmessig måte. Altså i de tilfellene er velegnede beskyttelses-grupper de som er nevnt tidligere for N^.

Det resulterende N<63->beskyttede amidderivatet blir deretter avbeskyttet under tilsvarende betingelser som de som er rapportert over for avbeskyttelse 1 15-posisjonen.

Forbindelsene med formel (I) der Y er hydroksymetyl, , Rg, M, X og Z er som beskrevet tidligere 1 beskrivelsen, kan bli fremstilt ved reduksjon av korresponderende derivater med formel (I) der Rg, M, X og Z har samme betydning som over, Y er (C]—C4)alkoksykarbonyl og R^ er en passende beskyttende gruppe av N^-aminofunksjonen( med et alkalimetallborhydrid, fortrinnsvis valgt fra natriumborhydrid, kaliumborhydrid og natriumcyanoborhydrid ved en temperatur som er mellom 0'C og 40° C, i et vandig eller hydroalkohollsk medium. Avbeskyttelsen av N<15->aminofunksjonen kan bli gjennomført i henhold til betingelsene som tidligere er beskrevet.

Anvendelse av denne metoden er spesifikt nødvendig for fremstilling av forbindelsene med formel (I) der Y er hydroksymetyl, X er hydroksy, Rj_, Rg og M er som tidligere beskrevet og Z er hydrogen. I nevnte tilfelle der utgangsmaterlalet som er inngitt reduksjonstrinnet under betingelser som er beskrevet over er en forbindelse med formel (II) der Y<*> er (C]— C4 )alkoksykarbonyl, X' er hydroksy, R'g og M' har samme betydninger som henholdsvis Rg og M, og R'i er en passende beskyttende gruppe av N<15->aminofunksjonen. Den spesielle fremstillingen av nevnte utgangsforbindelse er beskrevet i internasjonal patentsøknad nr. PCT/EP92/00374 og den blir gjennomført i henhold til den generelle fremgangsmåten for å fremstille utgangsesteren med formel (II) som beskrevet over.

Generelt er det hydroalkoholiske mediet som blir utnyttet 1 reduksjonsreaksjonene som er nevnt over en blanding av vann og en vannoppløsellg eller delvis blandbar laverealkanol der forholdet vann/laverealkanol er i området mellom 40/60 og 90/10 (v/v), fortrinnsvis mellom 60/40 (v/v) og 68/32 (v/v), mest å foretrekke 65/35 (v/v).

Selv om reaksjonen 1 noen tilfeller foregår, også i tilstede-værelse av lavere vannmengder, f.eks. i blandinger vann/- laverealkanol 30/0 eller 20/80, er generelt reaksjonshastig-heten meget lav når forholdet vann/laverealkanol er lavere enn 40/60.

Foretrukne laverealkanoler er lineære og forgrenede (C^—C4)-alkylalkoholer, og blant disse er de mest foretrukne n-butanol, etanol og metanol.

I noen spesielle tilfeller kan en mindre mengde av et polart ko-oppløsningsmlddel bli tilsatt for fullstendig å oppløse utgangsmaterlalet under reaksjonsforløpet, f.eks. N,N-dlmetylformamid, 1,3-dimetyl-3,4,5,6-tetrahydro-2(1H)-pyrimidon (DMPU), dimetylsulfoksid. Ofte blir variable mengder dietyleter også tilsatt for å unngå skumdannelse.

Som alkalimetallborhydrid, er natriumborhydrid det mest foretrukne. Passende mengde alkalimetallborhydrid som ble benyttet kan variere avhengig av oppløsningsmiddel som ble anvendt, og temperaturen i reaksjonen, men det er anbe-falelsesverdig å anvende en mengde av alkalimetallborhydrid i et stort overskudd i forhold til støkiometrisk krav på en slik måte at pH i reaks j on sb land i ngen er nøytral eller alkalisk, fortrinnsvis mellom pH 7 og 10. Generelt er det molare forhold mellom alkalimetallborhydrid og antibiotisk utgangsmateriale mellom 50 og 300.

Reaksjonstemperaturen kan variere betydelig avhengig av de spesifikke utgangsmaterialene og reaksjonsbetingelsene. Det er generelt foretrukket å gjennomføre reaksjonen ved en temperatur mellom 0 og 40°C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Reaksjonstiden kan variere betydelig avhengig av de andre reaksjonsparametrene, den må imidlertid bli forsiktig kontrollert. Generelt blir reaksjonen fullført i løpet av ca.

1-4 timer. Hvis reaksjonen blir forlenget over 4 timer, kan det forekomme uønskede sldereaksjoner som også kan fremtvinge kløyving av noen peptidbindinger i kjernen i molekylet.

I et hvilket som helst tilfelle blir reaksjonsforløpet registrert ved TLC, eller fortrinnsvis ved HPLC i henhold til metoder som er kjent Innenfor fagområdet. På basis av resultatene av disse analysene vil en person med kunnskap innenfor fagområdet ha evnen til å evaluere reaksjonsforløpet og avgjøre når man skal stoppe reaksjonen og starte opparbeiding av reaksjonsmassen i henhold til kjente teknikker per se, som innbefatter f.eks. ekstraksjon med oppløsnings-midler, utfelling ved addisjon av lkke-oppløsningsmidler, etc. i forbindelse med ytterligere separasjoner og rensinger ved kolonnekromatografi når det er nødvendig.

Etter at reaksjonen er fullført, blir overskudd av alkali-metallborhyrid eliminert ved tilsetning av en passende mengde av en syre, f.eks. en (C]—C4Jalkyl-organisk syre, en (Cj—)alkylsulfonsyre, en arylsulfonsyre og lignende, oppløst 1 et polart, protisk oppløsningsmiddel slik som f.eks. en (C^—C4Jalkylalkohol.

Alternativt blir forbindelsene med formel (I) der Y er hydroksymetyl, , Rg og M er som beskrevet tidligere i beskrivelsen, X er en aminorest

der R3, R4, Rg, alk^, alkg, alkg, p, q og W har samme betydninger som tidligere i beskrivelsen og Z er hydrogen, fremstilt ved å følge samme amideringsprosedyre som beskrevet over ved å reagere korresponderende forbindelser med formel (I) er Y er hydroksymetyl, X er hydroksy, R^, R2 og M har samme betydninger som over, og Z er hydrogen med et amin med formel (III) som beskrevet over.

I dette tilfellet kan amideringsreaksjonen også bli gjennom-ført ved å anvende et passende kondenseringsmiddel eller gjennom intermediatdannelse av en "aktivert ester" som beskrevet over for fremstilling av forbindelsene med formel (I) der Y er (C1-C4)alkoksykarbonyl.

Generelt vil det ved amiderlng av derivater med formel (I) der Y er hydroksymetyl, X er hydroksy og Z er hydrogen ved anvendelse PyBOP som kondenseringsmiddel produsere slutt-produkter med formel (I) der Z representerer hydrogen selv når PyBOP blir benyttet i et stort overskudd I forhold til karboksylsyreutgangsmaterialer. Når amideringsreaskjonen blir gjennomført via dannelse av en "aktivert ester" av forbindelsen med formel (I) der X er hydroksy, Y er hydroksymetyl og Z er hydrogen, er det foretrukket å ha beskyttet N<15->aminogruppen av nevnte forbindelse ved hjelp av beskyttende grupper som tidligere er beskrevet.

En ytterligere fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) der Y er (C1-C4 Jalkoksykarbonyl eller hydroksymetyl, R^, Rg, M og Z er som angitt tidligere i beskrivelsen, X representerer en aminorest

der R3, R4, R5, hver uavhengig av hverandre representerer hydrogen eller (C1-C4Jalkyl, alk!, alkg, alk3 og W er som angitt tidligere i beskrivelsen, p er 1 og q representerer 1 eller 0, består i å reagere et N^-beskyttet derivat av et N^<3->amid (1 foreliggende beskrivelse refererer begrepet „N<63>„ til nitrogenatomet i karboksyamidgruppen som involverer karbonatomet til A-40926-molekylet som Identifisert med nummeret 63) i formel (I) der Y, Rg, M og Z er som over og X er en aminorest der R3, R4 og alki er som over eller

der Rg, R4, R5, alki °8 all*2 er som over,

med en aminreaktant med henholdsvis formel (IV) eller (IVa):

der symbolene Rg, alkg, alk3 og W er som over, q er 0 eller 1 og r representerer halogen, metansulfonyl eller tosyl, i nærvær av en syreakseptor 1 et Inert oppløsningsmiddel.

Det N^-beskyttede derivat av N^<3->amidet referert til over blir fremstilt i henhold til generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel (I) i foreliggende oppfinnelse. Av-beskyttelsen av N<l>^-aminofunksjonen blir gjennomført i henhold til betingelsene tidligere er beskrevet.

Også i det tilfellet med alkyleringsmetoden over kan det være nyttig eller nødvendig å beskytte de aminofunksjonene som er forskjellige fra N1<5->aminogruppen i N^-amidforbindelsen me^ formel (I) og/eller aminreaktant (IV) eller (IVa) som ikke er involvert i alkyleringsreaksjonen. De resulterende N^<3->beskyttede amidene kan bli av-beskyttet i henhold til betingelsene som er beskrevet over.

De beskyttende gruppene som skal utnyttet i alle de ovenfor nevnte reaksjonene er de som allerede er beskrevet over. Det skal Imidlertid gjøres oppmerksom på det som angår avbeskyt-telsestrinnet i derivatene med formel (I) der Y er hydroksymetyl. For disse forbindelsene, når beskyttelsesgruppen i 15-posisjon kan fjernes under sure betingelser, er avbeskyt-telsestrinnet faktisk kritisk, og dette skyldes relativ rask konkurrerende utbytting av respektive 56-acylglukosamindelen, f.eks. ved behandling med tørr trifluoreddiksyre (TFA). Disse uønskede sidereaksjonene kan på enkel måte bli minimalisert. F.eks. når t-butyloksykarbonyl (t-BOC) blir anvendt som beskyttende gruppe, kan følgende betingelser bli benyttet: behandling med tørr TFA i ett minutt ved romtemperatur eller 10 til 30 minutter ved 0 til 5<*>C, etterfulgt av rask utfelling av reaksjonsproduktet med dietyleter eller en blanding metanol/dietyleter ved 0 til 5<*>C. Motsatt med forbindelser med formel (I) der Y er karboksy eller metoksykarbonyl, har det blitt observert at 56-acylaminoglukuron-syredelen er markert mer stabil til TFA. Dannelse av spor av korresponderende de-glukuronylpseudoaglykoner blir faktisk observert etter bare 1 times reaksjon. I disse tilfellene blir t-BOC-avbeskyttelsen gjennomført i 30 minutter.

En annen passende metode for å fjerne t-BOC-beskyttende gruppe uten vesentlig påvirkning av andre deler av molekylet består i en behandling med tørr THF i dlklormetan ved 0-10"C i 1-2 timer, etterfulgt av utfelling av reaksjonsproduktet ved tilsetning av et ikke-oppløsningsmiddel.

Forbindelsen med formel (I) der R^ , Rg, M, X og Z er som beskrevet tidligere og Y er karboksy, blir fremstilt fra korresponderende forbindelser med formel (I) der Y er (cl_c4 )alkoksykarbonyl, fortrinnsvis metoksykarbonyl og alle andre symboler er som over ved behandling med vandig alkalimetallhydrokslder (f.eks. NaOH eller KOH) ved temperaturer mellom 0 og 30°C (høyere temperaturer må bli unngått for å hindre epimerlsering ved karbonatomet i posisjon 3 i molekylet), i et lnert, organisk oppløsningsmiddel, f.eks. en di-(laverealkyl )eter av etylenglykol eller tetrahydrofuran.

Forbindelsene med formel (I) der R^, Rg, M, X og Z er som tidligere beskrevet og Y er aminokarbonyl, (Cj-C4 Jalkylaminokarbonyl, di( C^—C4)alkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (C]-C4)alkylamino og di(C]-C4Jalkylamino kan bli fremstilt i henhold til følgende prosedyrer: i) Fremstilling av derivater der symbolet Y og delen COX av <q63> representerer samme gruppe (C2—C4Jalkylaminokarbonyl eller di(C2-C4Jalkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra amino, (C]—C4)alkylamino og di(Cj-C4)alkylamino; (a) Amidering av antibiotika A-40926-kompleks, dens demannosylderivat eller en faktor derav (formel (II), X'=hydroksy, Y'=karboksy, R'i, R'2°g M' den samme som R^, R2 og M over) med et stort overskudd av passende amin med formel (III) der symbolene R3, R4, Rg, alk^, alk2, alkg, p, q og W har samme betydninger i overensstemmelse med ovenfor definerte karboksamidrester Y og COX. Denne amlderingsreaksjon blir gjennomført under samme betingelser som beskrevet over.

II) Fremstilling av derivater der symbolet Y og delen COX av C**3 representerer forskjellige karboksamidrester, de gjenværende av Y blir valgt fra aminokarbonyl, (Cj—C4)-alkylaminokarbonyl, di(C]-C4Jalkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en subst!tuent valgt fra hydroksy, amino, (C1-C4Jalkylamino og di(Cj—C4)alkylamino og betydningen av X er en aminorest som definert tidligere i beskrivelsen: Metode A: Amidering av det korresponderende forbindelsen med formel (I) der R^, R2, M og Z er som tidligere beskrevet, X representerer en aminorest med formel:

-NR3-alk1-(NR4-alk2)p-(NR5-alk3)q-w

der alle symbolene har samme betydning som tidligere beskrevet og Y er karboksy, ved reaksjon med passende amin for å danne den ovenfor definerte karboksamidresten Y i nærvær av et kondenseringsmiddel (f.eks. PyBOP eller DPPA) under samme betingelser som tidligere beskrevet;

Metode B:

(a) beskyttelse av samme utgangsforbindelse 1 metode A på N<15->amlnofunksjonen (f.eks. med en t-BOC eller CBz-gruppe); (b) dannelse av en "aktivert ester" av karboksygruppen ved posisjon 6B (f.eks. ved reaksjon med kloracetonitril); (c) reagering av "aktivert ester"-delen i nevnte forbindelse med passende amin for å danne den ovenfor definerte karboksamidresten Y under samme betingelser som tidligere beskrevet; (d) eventuelt fjerne eskyttende gruppe ved metoder som er beskrevet over (f.eks. ved acidolyse eller hydrogenolyse).

Forbindelsene med formel (I) der M er hydrogen blir for tiden fremstilt i henhold til fremgangsmåter som er beskrevet over ved å anvende tilsvarende utgangsmolekyl av formel (II) der M<*> er hydrogen.

I tillegg består en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) der M er hydrogen I transformasjon av en forbindelse med formel (I) der M er a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl til korresponderende forbindelse der M er hydrogen ved hjelp av selektiv, sur hydrolyse i henhold til betingelsene som er beskrevet i EP-A-140609.

Som beskrevet over kan forbindelsene med formel (I) bestå av enhetsforbindelser som tilsvarer de individuelle faktorene av forløper-antibiotika A-40926 eller blandinger derav, i et hvilket som helst forhold. Siden i de fleste tilfeller, den biologiske aktiviteten av blandingene er meget lik til den av de individuelle faktorene, er det ingen spesifikk Interesse i å separere de Individuelle komponentene når en blanding blir oppnådd. Når imidlertid rene faktorer av formel (I) er ønsket, kan de bli individuelt separert fra deres blandinger ved hjelp av revers-fase-kolonnekromatograf1 i henhold til metoden som er beskrevet i EP 177882. De kan alternativt bli fremstilt ved å anvende enhetsutgangsmaterialer med formel (II) som tilsvarer de individuelle faktorene i antibiotika A-40926-komplekset.

Under de generelle fremgangsmåtene og betingelsene som her er beskrevet, kan det være nyttig å utnytte et forløper A-40926-kompleks som inneholder en av individuelle faktorer, (f.eks. faktor Bq) i en fordominerende andel med hensyn på gjenværende komponenter i blandingen (f. eks. 6056 ved HPLC). Forbindelsene med formel (I) som resulterer fra forløperen ved fremgangsmåten i oppfinnelsen, når de ikke er spesifikt inngitt i den ovenfor nevnte separasjonsprosedyren, består generelt av blandinger der den fordominerende komponenten tilsvarer samme faktor som er dominerende i nevnte A-40926-kompleksforløper.

En fremgangsmåte for å fremstille et A-40926-kompleks anriket i sine faktorer A og/eller Bq eller PA og/eller PB er beskrevet, f.eks. i EP-A-259781.

Forbindelsene I oppfinnelsen innehar basisfunksJoner som kan danne salter med organiske og uorganiske syrer i henhold til konvensjonelle prosedyrer.

Representative og passende syreaddisjonssalter av forbindelsen i foreliggende oppfinnelse innbefatter de saltene som er dannet ved standardreaksjon med både organiske og uorganiske syrer slik som f.eks. saltsyre, bromsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, trikloreddiksyre, ravsyre, sitronsyre, askorbinsyre, melkesyre, maleinsyre, fumarsyre, palmitinsyre, kolinsyre, pamoinsyre, mucinsyre, glutaminsyre, kamfersyre, glutarsyre, glykolsyre, ftalsyre, vinsyre, laurlnsyre, stearinsyre, salicylsyre, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, sorbin, pikrinsyre, benzosyre, kanelsyre og lignende syrer. Forbindelsene med formel (I) når X er hydroksy og Y er hydroksymetyl og forbindelsene der Y er karboksy, Innehar også en syrefunksjon som kan danne salter med organiske og uorganiske baser.

Representative eksempler på baser som kan danne salter med forbindelsene i foreliggende oppfinnelse som innehar en syrefunksjon er: alkalimetall eller jordalkalimetall-hydroksyder slik som natrium, kalium, kalsium, magnesium, bariumhydroksid, ammoniakk og allfatiske, alicykliske eller aromatiske, organiske aminer slik som metylamin, dlmetylamln, trietylamin, etanolamin og pikolin.

Overføring av "ikke-salt"-forbindelser i oppfinnelsen til korresponderende addisjonssalter, og det motsatte, dvs. overføring av et addlsJonssalt av en forbindelse i oppfinnelsen til ikke-saltformen, er Innenfor ordinær teknisk kunnskap og er Innbefattet 1 foreliggende oppfinnelse.

F.eks. kan en forbindelse med formel (I) bli overført til korresponderende salter med syrer eller baser ved oppløsning eller suspendering av ikke-saltformen i et vandig oppløs-ningsmiddel og tilsetning av et svakt molart overskudd av den valgte base eller syre. Den resulterende oppløsningen eller suspensjonen blir deretter lyofillsert for å utvinne det ønskede saltet.

I det tilfellet det endelige saltet er uoppløselig i et oppløsningsmiddel der ikke-saltformen er oppløselig, kan saltet bil utvunnet ved filtrering fra oppløsningen av ikke-saltformen etter tilsetning av den støkiometrlske mengden eller et svakt molart overskudd av den valgte syre eller base.

Ikke-saltformen kan bli fremstilt fra et korresponderende salt oppløst i et vandig oppløsningsmiddel som deretter blir nøytralisert for å frigjøre ikke-saltformen. Dette blir deretter utvunnet f.eks. ved ekstraksjon med et organisk oppløsningsmiddel eller blir overført til et annet addisjons-salt ved tilsetning av den valgte syre eller base og opparbeiding som over.

Når man følger nøytralisering, er avsalting nødvendig, og en vanlig avsaltingsprosedyre kan bli benyttet. F.eks. kan kolonnekromatograf1 på kontrollerte porepolydekstranharpikser (slik som Sephadex LH 20) eller sllanisert silikagel hensiktsmessig bli benyttet. Etter eluering av de uønskede saltene med en vandig oppløsning, blir det ønskede produktet eluert ved hjelp av lineær gradient eller trinngradient av en blanding vann og et polart eller apolart organisk oppløs-ningsmiddel, slik som acetonitril/vann fra 50:50 til ca. 10056 acetonitril.

Slik det er kjent innenfor fagområdet, kan saltdannelse enten med farmasøytisk aksepterbare syrer og baser eller ikke-farmasøytiske aksepterbare syrer og baser bli anvendt som en velegnet rensingsteknlkk. Etter dannelse og isolasjon kan saltformen av forbindelsen med formel (1) bli overført til det korresponderende ikke-salt eller til et farmasøytisk aksépterbart salt.

I lys av likhetene når det gjelder egenskaper til forbindelsene med formel (I) og deres salter, er det som beskrives i foreliggende oppfinnelse når det angår biologiske aktivi-teter av forbindelsene med formel (I) gjelder også deres farmasøytisk aksepterbare salter.

Følgende tabell I viser en serie av representative forbindelser som illustrerer oppfinnelsen. Antibiotika A-40926-derivater av foreliggende oppfinnelse er hovedsakelig aktive mot gram-positive bakterier.

Særlig viser forbindelsene fra foreliggende oppfinnelse en overraskende aktivitet mot glykopeptidresistent Enterococci og Staphylococci.

Antimikrobiologisk aktivitet, uttrykt som minimal hemmende konsentrasjon (MIC), av antibiotika A-40926-derivater med formel (I), mot utvalgte stammer av gram-positive bakterier ble bestemt sammenlignet med teicoplanln og med antibiotika A-40926-kompleks. MIkroblandingsfortynningsmetoden i Mtlller-Hinton-medlumblanding i nærvær av 0, 01% (vekt/volum) av bovlnt albumlnserum (fraksjon VSigma) ble anvendt. Endelig inokulum var ca. 10^ cfu/ml og MIC ble lest som laveste konsentrasjon (jig/ml) som ikke viste noen synlig vekst etter 18-24 timers Inkubering ved 37*C.

Følgende tabell II viser antimikrobiologisk spektrum av en serie forbindelser som er representative for oppfinnelsen.

Følgende tabell III viser ln vitro-aktlvitetsdata til noen representative forbindelser i oppfinnelsen sammenlignet med teicoplanin og vancomycin med hensyn på in vitro-aktivitet mot Enterococcal-stammer meget resistente til glykopeptider I vanlig terapi. Følgende tabell IV viser resultatene av noen representative forbindelser i oppfinnelsen i eksperimentelle Streptococcocal septicemia hos mus.

Eksperimentene har blitt gjennomført i henhold til fremgangsmåten som er beskrevet av V. Arioli et al., Journal of Antibiotics 29, 511 (1976).

Data som er presentert over viser at selv om forbindelsene i følgende oppfinnelse er generelt mindre aktive mot Neisseria gonorrhoeae enn forløper A-40926, har forbindelsene bedre aktivitet mot kliniske isolater av Staphylococci og Entereo-cocci, hvis man sammenlignet med referanseforbindelsene. Særlig er de:

a) markert mer aktive ln vitro enn teicoplanin og A-40926 mot glykopeptid-mellomprodukt eller -resistent staphylococci, særlig coagulase-negative og methicillin-resistent staphylococci; b) aktive in vitro mot meget glykopeptid-resistente enterococci, som er meget resistente mot teicoplanin og vancomycin og noe resistente mot A-40926 (MIC i 64 jjg/ml); c) mer effektive in vlvo enn teicoplanin og A-40926 I streptococcal septicemia hos mus.

I lys av den ovenfor rapporterte antimikrobiologiske aktiviteten, kan forbindelsene i foreliggende oppfinnelse effektivt bli benyttet som aktiv bestanddel I antimikrobiologiske preparater som blir anvendt i human- og veterinær-medisin for å hindre og behandle infektiøse sykdommer forårsaket av patogene bakterier som er ømfintlige overfor nevnte aktive ingredienser, særlig for behandling av infeksjoner forårsaket av Enterococci-, Streptococci- og Staphylococci-stammer som viser lav sensitivitet til glykopeptid-antibiotika.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan bli administrert oralt, topisk eller parenteralt, der den parenterale administreringsveien er den foretrukne.

Avhengig av administreringsvei, kan disse forbindelser bli formulert til forskjellige doseringsformer. Preparater for oral administrering kan være i form av kapsler, tabletter, flytende oppløsninger eller suspensjoner. Slik det er kjent innenfor fagområdet kan kapsler og tabletter inneholde i tillegg til den aktive bestanddelen, konvensjonelle eksi-pienser slik som fortynningsmidler, f.eks. laktose, kalslum-fosfat, sorbitol og lignende, smøremidler, f.eks. magnesium-stearat, talk, polyetylenglykol, bindingsmidler, f.eks. polyvinylpyrrolidon, gelatin, sorbitol, tragakant, akacia, aromastoffer og akseptable desintegrerings- og fuktings-midler. De flytende preparatene, generelt i form av vandige eller oljeaktlge oppløsninger eller suspensjoner, kan inneholde konvensjonelle additiver slik som suspenderingsmidler.

For topisk anvendelse kan forbindelsene i foreliggende oppfinnelse også bli fremstilt i velegnede former for absorpsjon gjennom mucus-membraner i nese og hals eller bronkialt vev og kan hensiktsmessig ta form av flytende sprayer eller inhaleringsmidler, tabletter eller hals-penslinger.

For medisinbehandling av øyer eller ører, kan preparatet presenteres i flytende eller halv-flytende form. Topiske påføringer kan bli formulert i hydrofobe eller hydrofile baser som salver, kremer, lotioner, penslinger eller pulvere.

For rektal administrering blir forbindelsen i oppfinnelsen administrert i form av suppositorier blandet med konvensjonelle bærere, slik som f.eks. kokossmør, voks, spermacetl eller polyetylenglykoler og deres derivater.

Sammensetninger for injeksjon kan anta slike former som suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige bærere, og kan inneholde formulatoriske midler slik som suspenderingsmidler, stabiliserlngsmidler og/eller dispergeringsmidler.

Som alternativ kan den aktive ingrediensen være i pulverform for rekonstltuering på avleverlngstidspunktet med en passende bærer, slik som sterilt vann.

Mengden av aktivt prinsipp som skal bli administrert avhenger av forskjellige faktorer slik som størrelse og tilstand på subjektet som skal bil behandlet, administrerlngsvel og administreringsfrekvens, og det forårsakende midlet som var involvert.

Forbindelsene i oppfinnelsen er generelt effektive ved en dosering som er omfattet av ca. 1 og 40 mg aktiv ingrediens pr. kg kroppsvekt. Avhengig av karaktertrekkene til den spesifikke forbindelsen, infeksjon og pasientene, kan den effektive dosen bli administrert i en enkel administrering pr. dag eller oppdelt i 2 til 4 administrasjoner pr. dag. Spesielt ønskelig sammensetninger er de som blir fremstilt i form av doseringsenheter som inneholder fra 30 til ca. 500 mg pr. enhet.

Eksempel 1: Fremstilling av utgangsmaterlalet (MA)

(Forbindelse med formel (III) der Y' er -C00CH3, X' er -0H, R'i er H, R'2 er (C9-<C>12Jalkyl som tilsvarer faktorer i A-40926-komplekset, M' er a-D-mannopyranosyl og Z er -H)

Antibiotika A-40926-kompleks (150 mg, 0,0866 mmol), oppnådd i henhold til EP-A-177882 blir oppløst i metanol (30 ml) og pH justert til 2 med konsentrert svovelsyre. Blandingen blir omrørt ved romtemperatur i 26 timer. Et presipitat fremkommer når pH blir bragt til 6 med 0,15 ml trietylamin (TEA). Etter tilsetning av dietyleter blir det utfelte samlet opp, vasket grundig med dietyleter og tørket. Utbytte: 150 mg (99#).

Eksempel 2: Fremstilling av forbindelse 1 (RA)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CH20H, X er —OH, Ri er -H, R2 er (Cg-C^j» )alkyl som tilsvarer faktorene av A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er -H)

Trinn a: Fremstilling av N<15->(t-BOC)-MA

Til en omrørt oppløsning av 1,8 g av forbindelsen som er fremstilt I henhold til eksempel 1 (MA) og 1 g natrium-bikarbonat 1 50 ml av en dioksan/vann 1/1-oppløsning, blir en oppløsning av 0,25 g di-tert-butyl-dikarbonat i 5 ml dioksan tilsatt ved 5'C dråpevis i løpet av 15 minutter. Etter 1 time ved romtemperatur blir reaksjonsblåndingen Justert til pH 4 med IN HC1. Deretter blir 150 ml vann tilsatt og den resulterende blandingen blir ekstrahert med n-butanol (2 x 100 ml). Det organiske laget blir separert, vasket med 100 ml vann og deretter blir det konsentrert til et lite volum (ca. 25 ml) ved 40°C under redusert trykk. Det faste stoffet som var utfelt ved tilsetning av dietyleter (100 ml) blir oppsamlet og tørket i vakuum ved romtemperatur over natten og ga 1,6 g av tittelforbindelsen N<i5->(t-BOC)-MA som var ren nok for' det neste trinnet.

Trinn b: Fremstilling av N<15->(t-BOC)-RA

Til en omrørt suspensjon av 0,9 g av forbindelsen fremstilt i henhold til trinn a over i 50 ml vann, blir 30 ml av en n-butanol/dietyleter 1/1-blanding tilsatt etterfulgt av 0,9 g natriumborhydrid. Reduksjonsmidlet blir tilsatt porsjonsvis i løpet av 30 minutter ved romtemperatur, deretter blir reaksjonsblåndingen omrørt ved romtemperatur i 1 time. Den blir deretter avkjølt ved 5°C og 1,5 ml iseddik blir tilsatt etterfulgt av 50 ml vann. Den resulterende blandingen blir ekstrahert med n-butanol (100 ml) og det organiske laget blir opparbeidet som beskrevet over og ga 0,8 g av tittelforbindelsen N1£>-( t-BOC )-RA som var rent nok for det endelige trinnet c.

Trinn c: En oppløsning av 0,5 g av forbindelsen N^-(t-B0C)-RA fremstilt I henhold til trinn b over i 5 ml tørr trifluoreddiksyre (TFA) blir omrørt ved romtemperatur i 1 minutt (eller alternativt ved 0-5'C i 20-30 minutter) og deretter tømt i 10 ml av en metanol/dietyleter 1/4-blanding ved 0-5<e>C. Tittelforbindelsen RA blir oppsamlet ved filtrering og gir etter vasking med dietyleter og tørking ved romtemperatur i vakuum over natten, 0,35 g produkt. En 0,15 g ren prøve av forbindelsen RA blir fremstilt ved revers-fase-kolonnekromatografi på silanisert silikagel ved kombinerlng av alle fraksjonene som Inneholder rene, Individuelle faktorer som beskrevet under.

Eksempel 3: Fremstilling av forbindelse 2 (MA-A-1/Bq) og 6

(MA-A-1)

(Forbindelsen med formel (I) der Y er -C00CH3, X er -NH-(CH2 )3-N(CH3)2. Ri er -H, R2 er 9-metyldecyl (MA-A-1/Bq) eller (Cg-C12)alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset (MA-A-1), M er a-D-mannopyranosyl og Z er -H).

Metode A

Trinn a: Fremstilling av N<15->(t-BOC)-MA-A-l

Til en omrørt oppløsning av 1,3 g N<15->(t-BOC)-MA i 30 ml DMSO (fremstilt i henhold til trinn a i eksempel 2 over), blir 0,2 ml 3,3-dImetylamino-l-propylamIn og 0,3 ml difenylfosfor-azldat (DPPA). Etter 4 timers omrøring ved romtemperatur, blir ytterligere en annen mengde av 0,15 ml DPPA tilsatt og omrøring blir fortsatt ved romtemperatur i ytterligere 20 timer. Fast stoff felt ut ved "tilsetning av 170 ml dietyleter og blir oppsamlet og utgjør 1,3 g av tlttelforbindelsen N<15_>

(t-BOC)-MA-A-1.

Trinn b: Produktet over blir oppløst i 10 ml TFA. Den resulterende oppløsning blir omrørt ved romtemperatur i 20 minutter og deretter blir 90 ml dietyleter tilsatt. Det utfelte, faste stoffet blir samlet opp, vasket to ganger med 50 ml dietyleter, og deretter blir det tørket ved romtemperatur i vakuum over natten, og gir 0,9 g av den rå tittelforbindelsen (MA-A-1) som blir revers-fase-kromatografert på en kolonne av silanisert silikagel (ved bare å kombinere fraksjoner som inneholder ren, ønsket individuell faktor) og gir 0,15 g ren MA-A-A/Bq.

Metode B

Til en omrørt oppløsning av 1,8 g (ca. 1 mmol) av forbindelsen fra eksempel 1 (MA) I 30 ml DMF, blir 0,14 ml (ca.

1,15 mmol) 3,3-dimetylamIno-l-propylamln og 600 mg (ca. 1,2 mol) PyBOP tilsatt ved romtemperatur. Etter omrøring ved 20-25'C I 3 timer, blir 150 ml dietyleter tilsatt. Det utfelte, faste stoffet blir oppsamlet og deretter renset ved revers-fase-kolonnekromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som inneholder de rene, individuelle faktorene) og gir 1,15 g av forbindelse MA-A-1.

Eksempel 4: Fremstilling av forbindelse 7 (PyMA-A-1)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C00CH3, X er -NH-(CH2)3-N(CH3)2, Ri er -H, R2 er (Cg-C12)-alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er P<+>(NC4H8)3CH3C00-)

Til en omrørt oppløsning av 1,8 g (ca. 2 mmol) av forbindelse MA fremstilt som i eksempel 1 i 40 ml DMF, blir 2 ml (ca. 16 mmol) 3,3-dimetylamino-l-propylamin og 3,12 g (ca. 6 mmol) PyBOP tilsatt ved romtemperatur. Etter 30 minutter blir reaksjonsblandingen opparbeidet som beskrevet under eksempel 3, Metode B, og gir 1,5 g av tittelforbindelsen PyMA-A-1.

Eksempel 5: Fremstilling av forbindelse 3 (RA-A-l/B<0>) og 8

(RA-A-1)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CH20E, X er -NH-(CH2)3-N(CH3)2, <R>2 er -H, R2 er 9-metyldecyl (RA-A-1/B0) eller (Cg-Cjg )alkyl som tilsvarer faktorene til A-40926-komplekset (RA-A-1), M er a-D-mannopyranosyl og Z er -H)

Metode A

Trinn a: Fremstilling av N<15->(t-B0CJ-RA-A-l

Ved hovedsakelig å følge samme fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 3, metode A, trinn a, fra 2 g av N^-(t-BOC)-RA (eksempel 2, trinn b), blir 1,7 g av tittelforbindelsen N<15->(t-BOC)-RA-A-1 oppnådd.

Trinn b: Ved hovedsakelig å følge samme fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 2, trinn c, fra 1,7 g av forbindelsen over N<15->(t-BOC)-RA-1, blir 0,22 g av den rene forbindelsen RA-A-1 oppnådd.

Faktoren RA-A-1/Bq blir oppnådd ved å operere på samme måte som beskrevet over der den eneste forskjellen er I revers-fase-kromatografIrensing der bare de fraksjonene som inneholder den rene, ønskede individuelle faktoren blir kombinert.

Metode B

Til en omrørt oppløsning av 50 g (ca. 27 mmol) av forbindelsen fra eksempel 2 (RA) i 200 ml DMF, blir 11 ml (ca. 90 mmol) 3,3-(N,N-dimetylamino)-l-propylamin og 18 g (ca. 35 mmol) PyBOP tilsatt ved romtemperatur. Etter 15 minutters omrøring, blir 1 liter etylacetat tilsatt og det utfelte, faste stoffet (ca. 63 g) blir oppsamlet og renset ved revers-fase-kolonnekromatogråfI (ved kombinering av alle fraksjoner som inneholder de rene, individuelle faktorene), og gir 25 g av forbindelsen RA-A-1.

Eksempel 6: Fremstilling av forbindelse 4 (MA-A-2/Bq)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C00CH3, X er -NH-(CH2 )3-[NH-(CH2)3]2-NH2, Rj^ er —H, R2 er 9—metyldecyl, M er a-D-mannopyranosyl og Z er

-H)

Trinn a: Fremstilling av N^-(t—B0C )-MA, cyanometylester En oppløsning av 2,5 g av forbindelsen fra eksempel 2, trinn a (N<15->(t-BOC)-MA), 0,25 ml TEA og 2,5 ml kloracetonltrll i 10 ml dimetylsulfoksid (DMSO) blir omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Deretter blir 90 ml etylacetat tilsatt og det utfelte faste stoffet blir samlet opp, og gir 2,8 g av den rå tittelforbindelsen N<15->(t-BOC)-MA cyanometylester.

Trinn b: Fremstilling av N<15->(t-BOC)-MA-A-2

Den rå cyanometylesterforbindelsen over blir oppløst 1 30 ml DMSO. Til den resulterende oppløsningen blir 2,8 ml N,N'-bis-(3-aminopropyl)-l,3-propandiamin tilsatt og reaksjonsblandingen blir omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Deretter blir 200 ml etylacetat tilsatt og de utfelte, faste stoffene blir samlet sammen, og gir 3 g av den rå tittelforblndelsen N<15->(t-BOC)-MA-A-2.

Trinn c: Den rå forbindelsen over blir behandlet med TFA som beskrevet over i eksempel 3, metode A, trinn b og gir etter revers-fase-kolonnekromatografi (ved å kombinere bare fraksjonene som inneholder den rene, ønskede individuelle faktoren), 0,45 g ren forbindelse MA-A-2/Bq.

Eksempel 7: Fremstilling av forbindelse 5 (MA-A-3/B0)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C00H3, X er -NH-(CH2)3-<N>[(CH2)3-NH2]2, ^ er -H, R2 er 9-metyldecyl, M er cx-D-mannopyranosyl og Z er-H)

Trinn a: Fremstilling av N',N"-di(t-BOC )-tris(3-amino-propyl )amin

N<*>,N"-beskyttet polyamin blir fremstilt som beskrevet i internasjonal søknad nr. WO 90/11300.

Trinn b: Kondensasjon av MA med N<*>,N"-di(t-BOC)-tris(3-aminopropyl)amin

En oppløsning av 18 g (ca. 10 mmol) av forbindelsen fra eksempel 1 (MA), 14 g (ca. 36 mmol) av det beskyttede aminet, 3 ml (ca. 22 mmol) TEA og 6 ml (ca. 28 mmol) DPPA i 150 ml DMSO blir omrørt ved romtemperatur i 2 timer, deretter blir 500 ml etylacetat tilsatt. Det utfelte faste stoffet blir oppsamlet (ca. 22 g) og anvendt i neste trinn uten noen ytterligere rensing.

Trinn c: Fjerning av t-BOC-beskyttende grupper: Råproduktet fra trinn b blir oppløst i 150 ml tørr TFA for-avkjølt ved 0' C, og den resulterende oppløsningen omrørt ved 0-5"C i 20 minutter. Deretter blir 150 ml metanol og 300 ml dietyleter tilsatt. Utfelt fast stoff blir samlet opp, vasket flere ganger med dietyleter, og deretter blir renset ved revers-fase-kolonnekromatografi (ved bare kombinering av fraksjonene som inneholder den rene, ønskede, individuelle faktoren) og gir 9 g av forbindelsen MA-A-3/Bp.

Eksempel 8: Fremstilling av forbindelse 9 (RA-A-2)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CH20H, X er -NH-(CH2)3-[NH(CH2)3]2-NH2, Rj er -H, R2 er (C9-C12)alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og X er -H)

Trinn a: Fremstilling av N<15->(t—B0C)-RA, cyanometylester En oppløsning av 8 g (ca. 4 mmol) av forbindelsen fra eksempel 2, trinn b, (N<15->(t-B0C)-RA), 0,75 ml (ca. 5,5 mol) TEA og 8 ml kloracetonitril i 40 ml DMSO blir omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Deretter blir 200 ml etylacetat tilsatt og det utfelte, faste stoffet blir samlet opp, og gir 8,2 g av rå cyanometylesteren I tittelen.

Trinn b og c: Kondensasjon med N<*>,N"-bis-(3-aminopropyl)-1,3-propandiamin og acidolyse av t-BOC-beskyttende grupper: Den rå cyanometylesteren fra trinn a blir oppløst i 80 ml DMSO og 9 g N,N'-bis-(3-amInopropyl)-l,3-propandiarain blir tilsatt. Etter omrøring ved romtemperatur i 20 timer, blir 320 ml etylacetat tilsatt. Det utfelte, faste stoffet blir samlet opp og oppløst på nytt i 70 ml iskald, tørr TFA. Den resulterende oppløsning blir omrørt ved 0°C i 10 minutter, og deretter blir 230 ml kald dietyleter tilsatt. Utfelt, fast stoff blir samlet opp og oppløst på nytt raskt i 200 ml vann. Oppløsningen blir justert ved pH 5,5 med IN NaOH og renset ved revers-fase-kromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som Inneholder de rene, individuelle faktorene), og gir 1,3 g ren tittelforhlndelse RA-A-2.

Eksempel 9: Fremstilling av forbindelse 10 (RA-A-3)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CH20H, X er -NB-(CH2)3-N[(CH2)3NH2]2, Ri er H, R2 er (Cg-Cig)alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-raannopyranosyl og Z er -H)

Til en omrørt oppløsning av 9 g (ca. 5 mmol) i 100 ml DMSO, blir 7 g (ca. 18 mmol) N',N"-di(t-BOC)-tris-(3-amlnopropyl)-amin (eksempel 7, trinn a), 1,5 ml TEA og 3 ml DPPA tilsatt ved 10'C. Etter omrøring ved 10<*>C i 1 time og ved romtemperatur i 4 timer, blir 400 ml etylacetat tilsatt. Det utfelte, faste stoffet (ca. 12 g) blir oppløst på nytt I 80 ml is-avkjølt TFA og den resulterende oppløsningen blir omrørt ved 0-5<*>C i 10 minutter. Deretter blir en blanding metanol/- dietyleter 1/1 (ca. 300 ml) f orhåndsavkjølt ved -10'C tilsatt. Det utfelte, faste stoffet blir oppsamlet og raskt oppløst på nytt I 200 ml vann. Den resulterende oppløsningen blir justert ved pH 4 med IN NaOH og renset ved revers-fase-kromatografi (ved å kombinere alle fraksjonene som inneholder rene, individuelle faktorer) og gir 1,8 g av den rene tittelforbindelsen RA-A-3.

Eksempel 10: Fremstilling av forbindelse 11 (A-A-l)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C00H, X er

-NH-(CH2)3-N(CH3)2, Rx er -H, R2 er (C9-C12)-alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er -H)

Til en omrørt suspensjon av 5 g (ca. 2,5 mmol) av forbindelse 6 (MA-A-1), fremstilt som beskrevet i eksempel 3, metode B, i 60 ml tetrahydrofuran (THF), blir 10 ml vann og 20 ml IN NaOH tilsatt ved romtemperatur. Etter 30 minutter blir den resulterende oppløsningen justert til pH 7 med IN HC1, 150 ml n-butan blir tilsatt og blandingen blir konsentrert til et lite volum (ca. 20 ml) ved 40°C under redusert trykk. De faste stoffene som blir utfelt ved tilsetning av dietyleter (ca. 200 ml) blir samlet opp (5,2 g) og renset ved revers-fase-kromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som inneholder de rene, individuelle faktorene), og gir 2,1 g av tittelforbindelsen A-A-l.

Eksempel 11: Fremstilling av forbindelse 12 (PyA-A-1)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C00", X er

-NH-(CH2)3-N(CH3)2, Ri er -H, R2 er (C9-Ci2)-alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a—D-mannopyranosyl og Z er P<+>(NC4H8)3)

Forbindelse 12 (PyA-A-1) blir oppnådd fra forbindelse 7 (PyMA-A-1) i eksempel 4 ved å operere under samme betingelser som beskrevet i eksempel 10 for fremstilling av forbindelse 11 (A-A-l) fra forbindelse 6 (MA-A-1) med et 35* utbytte.

Eksempel 12: Fremstilling.av forbindelse 13 (A-A-3/B0)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C00E, X er -NH-(CH2)3-N[(CH2)3NH2]2» Ri er -H, R2 er 9—metyldecyl, M er a-D-mannopyranosyl og Z er

-H)

Forbindelse 13 (A-A-3/Bq) blir oppnådd fra forbindelse 5 (MA-A-3/Bq) I eksempel 7 under samme betingelser som beskrevet I eksempel 10 for fremstilling av forbindelse 11 (A-A-l) fra forbindelse 6 (MA-A-1) med et M utbytte.

Eksempel 13: Fremstilling av forbindelse 14 (ABA-A-1)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -C0NHCH3, X er -NH-(CH2)-N(CH3)2, Ri er -H, R2 er (Cg-C^)-alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er —H)

Trinn a: Fremstilling av N<15->(t-BOC)-A-A-l,

-cyanometylester

Til en omrørt oppløsning av 22 g (ca. 11 mmol) av forbindelse 11 (A-A-l) 1 eksempel 10 og 3 g NaHC03 i 220 ml vann/dioksan 1/1-blandIng, blir en oppløsning av 5 g di-tert-butyl-dikarbonat i 20 ml tørr dloksan dråpevis tilsatt ved romtemperatur i løpet av 10 minutter. Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur, blir 200 ml vann tilsatt og deretter blir den resulterende oppløsningen justert til pH 3 med IN HC1 og ekstrahert med 300 ml n-butanol. Det organiske laget blir separert og konsentrert ved 35<*>C under redusert trykk til et lite volum (ca. 45 ml). De faste stoffene som utfelte ved tilsetning av dietyleter (ca. 250 ml) blir oppsamlet (ca. 20 g av rå N<15->(t-BOC)-A-A-l) og oppløst på nytt 1 150 ml DMSO. Etter tilsetning av 3 ml TEA og 20 ml kloracetonitril, blir den resulterende oppløsning omrørt ved romtemperatur i 5 timer, og deretter blir 500 ml etylacetat tilsatt. Det utfelte, faste stoffet (ca. 18 g cyanometylester) er ren nok for anvendelse i det neste trinnet.

Trinn b: Reaksjon av 6B -cyanometylesteren over med metylamin og fjerning av t-BOC-beskyttende

gruppe

En oppløsning av 5 g av produktet over i 75 ml 25* (vekt/- volum) metylamin i etanol blir omrørt ved romtemperatur i 3 timer, og deretter blir 300 ml dietyleter tilsatt. Det utfelte, faste stoffet (ca. 5,1 g) blir oppsamlet og oppløst på nytt i 35 ml TFA ved 0"C. Den resulterende oppløsningen blir omrørt ved 0°C i 15 minutter, og deretter blir 50 ml av en metanol/dietyleter 1/1-blanding tilsatt for å utfelle 4,5 g av råproduktet som blir renset ved revers-fase-kolonnekromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som Inneholder de rene, Individuelle faktorene), og gir 1,7 g av tittelforbindelsen 14 (ABA-A-1).

Eksempel 14: Fremstilling av forbindelse 15 (ADA-A-1)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CONH-(CH2)3-N(C<H>3)2, X er -NH-(CH2)3<->N(CH3)2, Ei er

-H, R2 er (Cg-Cig)alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er —H)

En oppløsning av 7 g (ca. 4 mmol) av antibiotika A-40926-komplekset, 2,5 ml (ca. 20 mmol) 3,3-dimetylamIno-l-propylamin og 5,2 g (ca. 10 mmol) PyBOP i 70 ml DMF blir omrørt ved romtemperatur i 1 time, og deretter blir 400 ml etylacetat tilsatt. Det utfelte, faste stoffet blir samlet opp og renset ved revers-fase-kromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som inneholder de rene, individuelle faktorene), og gir 2,1 g av tittelforbindelsen 15 (ADA-A-1).

Eksempel 15: Fremstilling av forbindelse 16 (PyRA-A-1)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CH20H, X er -NH-(CH2)3-N(CH3)2, Rx er —H, R2 er (Cg-Ci2)-alkyl som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er P<+>(NC4H8)3CH3C00-)

Til en omrørt oppløsning av 400 mg (ca. 0,2 mmol) av forbindelse 7 (PyMA-A-1) fremstilt som beskrevet i eksempel 4, blir 20 ml vann, 4 ml n-butanol og 200 mg NaBH4 tilsatt ved romtemperatur. Etter omrøring ved romtemperatur over natten, blir reaksjonsblandingen justert ved pH 4,5 med iseddik og ekstrahert med 50 ml n-butanol. Det organiske laget blir separert og oppløsningsmidlet inndampet ved 45'C under redusert trykk. Den faste resten blir renset ved revers-fase-kromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som inneholder de rene, individuelle faktorene), og gir 175 mg av den rene tittelforbindelsen 16 (PyRA-A-1).

Eksempel 16: Fremstilling av forbindelse 25 (MA-A-4)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -COOCH3, X

Rj er —H, Rg er (C9-C12J<a>lkyl

som tilsvarer faktorene i A-40926-komplekset, M er a-D-mannopyranosyl og Z er -H)

Til en omrørt oppløsning av 5 g av forbindelsen fra eksempel 1 (MA) 1 60 ml av en DMF/DMSO 5/1-blanding, blir 0,3 ml

N—metyl-plperazln og 1,7 g PyBOP tilsatt ved romtemperatur. Etter 1-tlmes reaksjon blir 140 ml etylacetat tilsatt, det utfelte, faste stoff blir samlet og renset ved revers-fase-kolonnekromatografi (ved kombinering av alle fraksjonene som inneholder de rene, individuelle komponentene), og gir 1,9 g av tittelforbindelsen MA-A-4.

Eksempel 17: Fremstilling av forbindelse 24 (RA-A-4)

(Forbindelse med formel (I) der Y er -CH20H, X

Ri er —H, R2 er (Cq-C12Jalkyl

Ved å følge nøyaktig samme fremgangsmåte som er beskrevet over i eksempel 16, under de samme ovenfor nevnte reaksjons-betingelser, blir det fra 5 g RA, oppnådd 2,7 g den rene

tittelforbindelsen RA-A-4.

1

Revers- fase- kolonnekromatografi

Rene prøver av forbindelsene over blir oppnådd ved revers-fase-kolonnekromatograf1 på silanlsert silikagel (0,063-0,2 mm; Merck). Råproduktet (f. eks. 0,5 g) blir oppløst 1 en minimal mengde av en blanding acetonltril/vann 1/1, deretter blir oppløsningen justert ved pH 7 med IN NaOH og fortynnet med vann inntil det blir dannet en sløret oppløsning. Deretter blir noen få dråper acetonitril tilsatt under kraftig omrøring. Så raskt som det blir oppnådd en klar oppløsning, blir dette anbragt på en kolonne av silanisert silikagel (100 g) i vann. Elueringen blir gjennomført ifølge en lineær gradient fra 10* til 60* acetonitril i 0,1N eddiksyre 1 10 timer, ved en strømningshastighet på ca. 150 ml/time, mens man samler sammen 20 ml/fraksjoner som blir undersøkt ved EPLC. Disse fraksjonene som inneholder de rene forbindelsene av formel (I) blir valgt, og når en kompleks-forbindelse der Rg er (Cg—C^gJalkyl som tilsvarer faktorene I A-40926-komplekset er ønsket, blir alle fraksjonene som inneholder rene faktorer kombinert og oppløsningsmidlene inndampet ved 40<*>C under redusert trykk i nærvær av n-butanol for å unngå skumming.

Når man i fremgangsmåten for fremstilling av en forbindelse med formel (I) har anvendt antibiotika A-40926-kompleks som forløper og en individuell faktor av amldforbindelsen med formel (I) er ønsket, der R2 tilsvarer en av betydningene som karakteriserer de Individuelle faktorene 1 A-40926-komplekset (f.eks. R2 - 9-metyldecyl), blir bare de fraksjoner som er undersøkt ved HPLC som inneholder den ønskede, rene faktoren kombinert og behandlet som beskrevet over.

Identitet og struktur til hver enkelt faktor i forbindelsene i oppfinnelsen blir bestemt ved HPLC-analyse av hvert reaksjonsprodukt. En foreløblg identifikasjon av den ønskede faktoren blir således oppnådd ved å sammenligne HPLC-fingeravtrykket til A-40926-komplekset med det til rått reaksjonsprodukt (se f.eks. HPLC-mønsteret rapportert av L.F. Zerilli et al. i "Rapid Communications in Mass Spectrometry", vol. 6, 109, 1992) (i dette dokumentet er faktor B0 I A-40926-komplekset referert til som faktor B).

HPLC-analyser blir gjennomført på en kolonne Hibar (125 x 4 mm; Merck) forpakket med Li-Chrospher RP-8 (5 pm), ved å anvende en Varian modell 5500 væskekromatograf tilvelebragt med en variabel UV-detektor. Kromatogram blir registrert ved 254 nm. Elueringer blir gjennomført i henhold til en lineær trinn-gradient fra 20* til 60* acetonitril 1 0,2* vandig ammonlumformat i 30 minutter ved en strømningshastighet på

1,5 ml/minutt.

Siden generelt alle kompleksforbindelser i foreliggende oppfinnelse Innehar et typisk HPLC-fingeravtrykk som tilsvarer det som er karakteristisk for respektive A-40926-kompleksforløper, kan de individuelle faktorene I forbindelsen I oppfinnelsen som korresponderer til de i forløper A-40926-komplekset enkelt bli Individualisert med korrelasjon til to HPLC-mønstere. De eluerte fraksjonene i revers-fase-kromatogrammene som inneholder nevnte rene faktorer kan bli Isolert og opparbeidet som beskrevet over. For ytterligere bekreftelse på Identitet av (Cg—C^gJalkylkjedene kan en testprøve av hver fraksjon bli inndampet som ønsket over for å gi en prøve av produktet som kan bli undersøkt ved gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS) I henhold til metoden som er beskrevet av L.F. Zerilli et al. i dokumentet som er nevnt over.

Tabell V rapporterer retensjonstider (tg) til ren faktor i

hver forbindelse med formel (I) ifølge oppfinnelsen der Rg er 9-metyldecyl (dvs. en som tilsvarer faktor Bq i A-40926-komplekset) som blir tatt som en referanse i revers-fase-rensingsfremgangsmåtene.

Tabellen rapporterer også TR til faktor Bq av A-40926-kompleksforløperen og tilsvarende esterutgangsmateriale (MA)

som ble registrert under samme betingelser som er beskrevet over.

<X>H- og 31P- NMR- spektra

-NMR-spektra ved 500 MHz ble registrert 1 temperaturområdet fra 20" C til 30"C på en Bruker AM 500 spektrometer 1 DMSO-df, med tetrametylsilan (TMS) som Indre referanse (S = 0,00 ppm). Tabell VI rapporterer de mest signifikante kjemiske skiftene (S ppm) til noen representative forbindelser.

<31>P-NMR-spektra blir registrert ved 161,98 MHz (forbindelse 12), eller ved 202,46 MHz (forbindelser 7 og 16) i DMSO-df,-oppløsning, med 85* H3PO4 som indre referanse.

Forbindelse 7 (PyMA-A-1) (<31>P): et signal ved 5 24,12 ppm Forbindelse 12 (PyA-A-1) (<31>P): et signal ved S 23,50 ppm Forbindelse 16 (PyEA-A-1) (<31>P): et signal ved S 24,11 ppm

Claims

1. Antibiotika A-40926-derivat, karakterisert ved ved formel (I): der: Ri representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe med aminofunksjon; Rg representerer (Cg-<C>^gJ<a>lkyl; M representerer hydrogen, a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl; Y representerer karboksy, {C1-C4Jalkoksy karbonyl, aminokarbonyl, (Cj-CgJalkylamino-karbonyl, di(Ci—C4Jalkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en subst!tuent valgt fra hydroksy, amino, (C1-C4)alkylamino og di(C1-C4)alkylamino eller hydroksymetyl; X representerer hydroksy eller en aminorest med formel der: R3representerer hydrogen eller (C1-C4Jalkyl; alki' alkg og alkg representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer; p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1; R4 og R5 representerer hver uavhengig av hverandre hydrogen, (C1-C4Jalkyl eller Rg og R4 tatt sammen representerer en (C2-C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at p er 1; eller R4 og R5 tatt sammen representerer en (Cg—C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at begge p og q er 1; Wrepresenterer hydrogen, (Ci~C4Jalkyl, amino, (C1-C4Jalkylamino, di(C1-<C>4J<a>lkylamino, amino substituert med en eller to amino-(Cg—C4)-alkyldeler eller med en eller to (Ci—C4)-alkylamino-(Cg—C4Jalkyldeler med en eller to di(C1-C4 Jalkylamino-(Cg-C4 Jalkyldeler, eller når både p og q er 0, tatt sammen med delen-NRg-alki-, kan den også representere piperazino eller 4-metylpiperazino, med det forbehold at når X representerer hydroksy, representerer Y hydroksymetyl, Z representerer hydrogen eller en gruppe der A" representerer et mineral eller organisk syreanion, eller når en karboksysyrefunksjon er til stede i den gjenværende delen av antibiotika, kan også representere et Internt anion som er avledet fra nevnte karboksysyrefunksjon; og farmasøytisk aksepterbare addlsjonssalter derav.

2. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 1, karakterisert ved at Rj representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe av aminofunksjon; R2 representerer (Cg-CjgJ<a>lkyl; M representerer hydrogen, a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl; Y representerer karboksy, (C]—C4Jalkoksy karbonyl, aminokarbonyl, (C]—C4Jalkylamlno-karbonyl, di{ C-j—C4 Jalkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (C^—C4Jalkylamino og di(CJ-C4 Jalkylamino eller hydroksymetyl; X representerer hydroksy eller en aminorest med formel der: R3.R4 og R4 representerer hydrogen; alki» alk2 og alkg representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 karbonatomer; p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1; Wrepresenterer hydrogen, (C]—C4Jalkyl, amino, (C1-C4)-alkylamino, di(C1-C4Jalkylamino, amino substituert med en eller to amino-(Cg—C4Jalkyldeler eller med en eller to (cl-c4Jalkylamino-(C2-C4 Jalkyldeler eller med en eller to di(C]—C4Jalkylamino-(Cg—C4)-alkyldeler, eller, når både p og q er 0, tatt sammen med delen -NEg-alk^-, kan den også representere piperazino eller 4-metylpiperazino, med det forbehold at når X representerer hydroksy, representerer Y hydroksymetyl; Z representerer hydrogen eller en gruppe der A~ representerer et mineral eller organisk syreanion, eller når en karboksysyrefunksjon er til stede i den gjenværende delen av antibiotika, kan den også representere et internt anion som avledes fra nevnte karboksysyrefunksjon; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

3. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 representerer (C10-Cii Jalkyl, M representerer a-D-mannopyranosyl og Rj, X, Y og Z er som i krav 1; og de farmasøytisk aksepterbare addisjonssaltene derav.

4. Antibiotika A-40926-derlvat ifølge krav 1, karakterisert ved at R^ representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe av aminofunksjon; R2 representerer 7-metyloktyl, n-nonyl, 8- metylnonyl, n-decyl, 9-metyldecyl, n-undecyl eller n-dodecyl; M er hydrogen eller a-D-mannopyranosyl; Y representerer karboksy, (C]~C4Jalkoksy karbonyl, amlnokarbonyl, (Cj-C4Jalkylamino-karbonyl, dl(C1-C4)alkylamlnokarbonyl der alkyldelen kan bære en substltuent valgt fra hydroksy, amino, (C]-C4Jalkylamino og di(C]—C4Jalkylamino eller hydroksymetyl; X er en aminorest der: R3 er hydrogen; alkj, alkg og alkg representerer hver uavhengig av hverandre en lineær alkylen med 2 til 4 karbonatomer; p ogq representerer hver uavhengig av hverandre 0 eller 1; og Wrepresenterer amino, (C]—C4Jalkylamino, di(C1-C4Jalkylamino, amino substituert med en eller to amino-(Cg—C4Jalkyldeler eller når både p og q er 0, tatt sammen med delen -NR3-alk^-, kan den også representere piperazino eller 4-metylpiperazino, Zrepresenterer hydrogen; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

5. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 1, karakterisert ved at R± representerer hydrogen; R2 representerer 7-metyloktyl, n-nonyl, 8- metylnonyl, n-decyl, 9-metyldecyl, n-undecyl eller n-dodecyl; M er a-D-mannopyranosyl; Y representerer karboksy, metoksykarbonyl, amlnokarbonyl, metylamlnokarbonyl, dlmetyl-aminokarbonyl, (dimetylaminoJetylaminokarbonyl eller hydroksymetyl; mest fordelaktig er X en aminorest valgt fra: -NH-(CH2)3-N(CH3)2, -NE-(CH2)3-[NH{CHg)3]2-NH2, -NE-(CH2)3-N[(CH2)3-NH2]2 og Z representerer hydrogen; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

6. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 5, karakterisert ved at R2 representerer n-decyl, 8-metylnonyl, 9- metyldecyl eller n—undecyl; Ri, M, Y, X og Z er som i krav 5, og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

7. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 5, karakterisert ved at R2 representerer 9-metyldecyl, R^, M, Y, X og Z er som i krav 5; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

8. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 5, karakterisert ved at Y er metoksykarbonyl eller hydroksymetyl, X er -NH-(CH2)3-N(CH3)2, Ri, R2, M og Z er som i krav 5; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

9. Antibiotika A-40926-derivat med formel (1): karakterisert ved at Ri representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe med aminofunksjon; R2 representerer ( Ciq-Ch )alkyl; M representerer hydrogen, a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl; Y representerer (C-j—C4 )alkoksykarbonyl eller hydroksymetyl; X representerer hydroksy eller en forbindelse med formel -NR3-alk1-(NE4-alk2)p-(NR5-alk3)q-W der: R3representerer hydrogen eller (Cj-C4Jalkyl; alki • alkg og alk3 representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer; p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1; R4 og R5 representerer uavhengig av hverandre hydrogenatomer, (C]—C4Jalkyl eller R3 og R4 tatt sammen representerer en (C2-C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at p er 1; eller R4 og R5 tatt sammen representerer en (C2-C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at både p og q er 1; ^representerer hydrogen, (C^—C4Jalkyl, amino, (Ci—C4Jalkylamino, di(C1-<C>4J<a>lkylamino, amino substituert med en eller to amlno-(C2—C4)-alkyldeler eller med en eller to (Ci~C4J-alkylamino-(C2-C4Jalkyldeler med en eller to di(Ci~C4 Jalkylamino-(C2-C4 Jalkyldeler, med det forbehold at når X representerer hydroksy, representerer Y hydroksymetyl, og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

10. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 9, karakterisert ved at Ri representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe av amlnofunksjon; Rg representerer (Cio~<c>ll<J>alkyl; M representerer hydrogen, a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl; Y representerer (C1-C4Jalkoksykarbonyl eller hydroksymetyl; X representerer hydroksy eller en forbindelse med formel der: R3, R4 og R4 representerer hydrogen; alki, alkg og alkg representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 karbonatomer; p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1; Wrepresenterer hydrogen, {C1—C4Jalkyl, amino, (C1-C4)-alkylamino, di(C1-C4Jalkylamino eller amino substituert med en eller to amino-(Cg-C4Jalkyldeler eller med en eller to di(Ci-C4 Jalkylamino-(Cg-C4 Jalkyldeler, med det forbehold at når X representerer hydroksy, representerer Y hydroksymetyl; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav.

11. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 9, karakterisert ved atRg representerer 9-metyldecyl, M representerer a-D-mannopyranosyl og Ri, X og Y er som i krav 9.

12. Antibiotika A-40926-derivat ifølge krav 9, karakterisert ved at R2 representerer { Cio~ cll )alkyl, fortrinnsvis 9- metyldecyl, Y representerer (cl-c4 Jalkoksykarbonyl, fortrinnsvis metoksymetyl eller hydroksymetyl og X blir valgt fra -NH-(CH2)3-N(CH3)2, -NH-(CH2)3-[NH-(CH2)3]2-NH2 og -NH-(CH2)3-N[(CH2)3-NH2]2.

13. Fremgangsmåte for å fremstille et antibiotika A-40926-derivat med formel (I): der: Rj representerer hydrogen eller en beskyttende gruppe med aminofunksjon; R2 representerer (Cg-<C>^gJ<a>lkyl; M representerer hydrogen, a-D-mannopyranosyl eller 6-O-acetyl-a-D-mannopyranosyl; Y representerer karboksy, (Cj—C4Jalkoksy karbonyl, amlnokarbonyl, (C1-C4Jalkylamino-karbonyl, di(Cj-C4)alkylamlnokarbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra hydroksy, amino, (Cj—C4Jalkylamino og difC-j—C4Jalkylamino eller hydroksymetyl; X representerer hydroksy eller en aminorest med formel -NR3-alk1-(NR4-alk2)p-(NE5-alk3)q-W der: R3 representerer hydrogen eller (C1-C4Jalkyl; alki, alkg og alk3 representerer hver uavhengig av hverandre en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer; p og q er hele tall som uavhengig av hverandre representerer 0 eller 1; R4 og R5 representerer hver uavhengig av hverandre hydrogen, (C1-C4Jalkyl eller R3 og R4 tatt sammen representerer en (C2-C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at p er 1; eller R4 og R5 tatt sammen representerer en (C2—C4Jalkylendel som knytter sammen de to nitrogenatomene med det forbehold at begge p og q er 1; Wrepresenterer hydrogen, (Cj-C4Jalkyl, amino, (C1-C4Jalkylamino, di{C1-C4Jalkylamino, amino substituert med en eller to amino-(C2-C4)-alkyldeler eller med en eller to (C^—C4)-alkylamino-(C2—C4Jalkyldeler med en eller to di(C^—C4)alkylamino-(C2—C4 Jalkyldeler, eller når både p og q er 0, tatt sammen med delen-NRg-alki-, kan den også representere piperazino eller 4-metylpiperazino, med det forbehold at når X representerer hydroksy, representerer Y hydroksymetyl, Z representerer hydrogen eller en gruppe der A- representerer et mineral eller organisk syreanlon, eller når en karboksysyrefunksjon er til stede i den gjenværende delen av antibiotika, kan også representere et internt anion som er avledet fra nevnte karboksysyrefunksjon; og farmasøytisk aksepterbare addisjonssalter derav, karakterisert ved at (a) når en forbindelse med formel (I) er ønsket der R^, Rg, M, Y og Z er som i ingressen i foreliggende krav og X er en aminorest der R3, R4, Rg, alkj, alkg, alk3, p, q og W er som i ingressen i foreliggende krav, er en forbindelse med formel (II): der E'i, R'2°S M' ér de samme som R^, R2 og M, Y.' er (cl-c4)alkoksykarbonyl og X' er hydroksy, gjenstand for en amideringsreaksjon med en aminreaktant med formel (III): der R3, <R>4, R5, alklt alk2, alk3, p, q og W er som over, i nærvær av et kondenseringsmiddel eller via dannelse av en "aktivert ester" av C^<S->karhoksylsyren, og i) eventuelt er det oppnådde derivat med formel (1) der Y er ( C^- C^ )alkoksykarbonyl, R^ er en passende beskyttende gruppe av N-^-aminofunks Jonen og alle andre symboler er som over, utsatt for en reduktiv prosess med et alkalimetallborhydrid, og eventuelt den N<15->beskyttende gruppen blir fjernet for å gi den tilsvarende forbindelsen der Y er hydroksymetyl og R^ er hydrogen; ii) eventuelt blir det oppnådde derivatet med formel (I) der Y er (C-^-C^)alkoksykarbonyl eller hydroksymetyl, Rj er en passende, beskyttende gruppe av N^-aminofunksjonen, Rg, M og Z er som over og X er en aminorest der R3, R4 hver uavhengig representerer hydrogen eller (C1-C4)alkyl og alk^ er som over eller der R3, R4, R5 representerer hver uavhengig av hverandre hydrogen eller { C1- C4Jalkyl, alk^ og alkg er som over, alkylert med en aminreaktant med henholdsvis formel (IV) eller (IVa), der symbolene Rg, alkg, alk3 og W er de samme som over, q er 0 eller 1 og r representerer halogen, metansulfonyl eller tosyl, i nærvær av en syreakseptor i et inert oppløsningsmiddel, og eventuelt blir den -beskyttende gruppen fjernet; iii) eventuelt blir det oppnådde derivat med formel (1) der Y er (C]—C4Jalkoksykarbonyl og alle andre symboler er som over, behandlet med et vandig, alkalisk metallhydroksid for å gi tilsvarende forbindelse der Y er karboksy; ilii) eventuelt blir det oppnådde derivatet med formel (I) der M er a-D-mannopyranosyl eller 6-0-acetyl-a-D-mannopyranosyl og alle andre symboler er som over, utsatt for sur hydrolyse og gir tilsvarende forbindelse der M er hydrogen; (b) når en forbindelse med formel (I) er ønsket hvori R^, Rg» X og M er som i ingressen i foreliggende krav, Y er hydroksymetyl og Z er hydrogen, en forbindelse med formel (II) der R'i er en passende beskyttende gruppe av N^-aminofunksjonen, R<*>g er den samme som Rg, Y' er (C1-C4)-alkoksykarbonyl og X' er hydroksy blir utsatt for en reduktiv prosess med et alkalimetallborhydrid, og eventuelt blir den N<15->beskyttende gruppen fjernet, for å gi tilsvarende forbindelse der R^ er hydrogen, og i) eventuelt den oppnådde forbindelsen med formel (I) der Y er hydroksymetyl, X er hydroksy og alle andre symboler er som over, utsatt for amideringsreaksjon med en aminreaktant med formel (III) der R3, <R>4, R5, alk^, alkg, alkg, p, q og W har samme betydninger som i Innledningen I foreliggende krav: i nærvær av et kondenseringsmiddel eller via dannelse av en "aktivert ester'* av C^<3->karboksylsyre i et inert, organisk oppløsningsmiddel; (c) når et derivat av formel (I) er ønsket der Rj, Rg, M og Z er som ingressen i foreliggende krav, Y og delen COX representerer samme gruppe (C2-C4)alkylamlnokarbonyl eller di(Cg-C4)alkylamlnokarbonyl der alkyldelen kan bære en substituent valgt fra amino, (C1-C4Jalkylamino og di(C1-C4)alkylamino, utsetter en forbindelse med formel (II) der R'i, R'2 og M' er de samme som R^, Rg og M, Y' er karboksy og X' er hydroksy for amideringsreaksjon som i trinn (a) over med et overskudd av et utvalgt amin med formel (III) over hvori symbolene R3, R4, R5, alk^, p, q og W har passende betydninger i overensstemmelse med den ovenfor definerte karboksamldresten Y og COX; (d) når et derivat av formel (I) er ønsket hvori Rj, Rg, M og Z er som I ingressen i foreliggende krav, Y og delen COX representerer forskjellige karboksamidrester, betydningen av Y blir valgt fra aminokarbonyl, (C^—C4Jalkylamino-karbonyl, di(Cj—C4Jalkylaminokarbonyl der alkyldelen kan bære en subst Ituent valgt fra hydroksy, amino, (C-j— C4)-alkylamino og di(C1-C4Jalkylamino og betydningen av X er en aminorest med formel der R3, R4, Rg, alklf alk2, alk3, p, q og W har samme betydninger som i innledningen 1 foreliggende krav: i) utsette et derivat av formel (I) der , Rg, M og Z er som over, X representerer en aminorest hvor R3, <R>4, Rg, alk}» al<k>2» alk3» P. q og W er som over og Y er karboksy, for amidering med passende amin for å danne den ovenfor definerte karboksamldresten Y i nærvær av et kondenseringsmiddel, eller il) omdanne et derivat med formel (I) der Rj represen terer en beskyttende gruppe av N^-aminofunksjon, R2, M og Z er som over og X representerer en aminorest der R3, <R>4, Rg, alki, alkg, alkg, p, q og W er som over, og Y er karboksy til tilsvarende aktiverte ester ved posisjon 6B og reagere nevnte aktiverte ester med passende amin for å danne den ovenfor definerte karboksamidresten Y, og eventuelt fjerning av den N<15->beskyttende gruppen for å gi tilsvarende forbindelser der R^ er hydrogen.

14. Fremgangsmåte for å fremstille en antibiotisk substans ifølge krav 9, karakterisert ved at den omfatter: a) når en forbindelse med formel (I) der Y er hydroksymetyl, X er hydroksy, Rj, Rg og M er som i krav 9 er ønsket, utsette en forbindelse med formel (II) der X' er hydroksy, Y' er (Cj—C4)alkoksykarbonyl og R'i er en passende beskyttende gruppe av aminofunksjon, for en reduktiv prosess med et alkalimetallborhydrid, fortrinnsvis valgt fra natriumborhydrid, kaliumborhydrid og natriumcyanoborhydrid ved en temperatur mellom 0°C og 40"C, i et vandig eller hydroalkoholisk medium og eventuelt fjerne den beskyttende gruppen, og b) når en forbindelse med formel (I) der X representerer delen -NR3-alki-(NR4-alk2)p-(NR5-alk3)q-W og Y, Ri, R2, R3, R4, Rg, alkj, alk2> p. q og M er som i krav 9 er ønsket, i) kondensere en karboksylforbindelse med formel (II) der X' er hydroksy, Y' er (C^—C4)alkyloksykarbonyl og R'l en passende beskyttelsesgruppe av aminofunksjon eller en karboksylforbindelse med formel (I) der R2 og M er som over, Y er hydroksymetyl, X er hydroksy og Ri er en passende beskyttende gruppe av aminofunksjon med et overskudd av velegnet amin med formel (III) der R3, R4, Rg, alki, alk2» alk3«P» q og W har samme betydninger som over, I et inert, organisk oppløs-ningsmiddel i nærvær av et kondenseringsmiddel valgt fra (C1-C4)alkyl, fenyl eller heterocykliske fosforazidater ved en temperatur mellom 0"C og 20°C, og eventuelt fjerne den beskyttende gruppen av aminofunksjon, eller ii) omdanne den ovenfor definerte karboksylforbindelsen med formel (II) eller (1) til tilsvarende aktiverte ester og reagere nevnte aktiverte ester med ovenfor nevnte amin (III) i nærvær av et organisk, polart oppløsningsmiddel ved en temperatur mellom 5°C og 60<*>C, fortrinnsvis mellom 10°C og 30°C, og eventuelt fjerne den beskyttende gruppen av aminofunksjon.

15. Forbindelse til bruk som terapeutikum, karakterisert ved at den er et antibiotika A-40926-derivat ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12.

16. Anvendelse av antibiotika A-40926-derivat ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12 for fremstilling av et medikament for å bekjempe bakterieinfeksjoner.

17. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den inneholder en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 12 som aktiv ingrediens.