NO313334B1

NO313334B1 - Strikked bekledningsgjenstand, fremgangsmåte til fremstilling av en strikket bekledningsgjenstand, og en strikkemaskin

Info

Publication number: NO313334B1
Application number: NO19992192A
Authority: NO
Inventors: Paolo Conti
Original assignee: Golden Lady Spa
Priority date: 1996-11-06
Filing date: 1999-05-05
Publication date: 2002-09-16
Also published as: BG103385A; KR20000053114A; EP0937166A1; JP2001503821A; WO1998020192A1; AU4883497A; UA53672C2; AU721610B2; NZ334928A; DK0937166T3; CN1234082A; DE69710753D1; ATE213790T1; NO992192L; ES2171910T3; RU2173360C2; TW396225B; PL184866B1; IL129776A; US6148642A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en strikket bekledningsgjenstand som angitt i innledningen til krav 1, en fremgangsmåte til fremstilling av en strikket bekledningsgjenstand som angitt i innledningen til krav 6, og en strikkemaskin til produksjon av en bekledningsgjenstand, som angitt i innledningen til krav 18.

Den vanlige fremgangsmåte til produksjon av strikkede bekledningsgjenstander av den ovennevnte type innebærer først produksjon av to rørformede gjenstander, den ene etter den andre på en rundstrikkemaskin for deretter å sende disse gjenstander til en maskin som skjærer dem til og syr dem sammen for å danne kroppsdelen eller buksedelen av den ferdige bekledningsgjenstand i sammenføyningssonen.

Denne prosess er langvarig og komplisert ved at den krever overføring av det halv-ferdige materialet gjennom mer enn en maskin og medfører omfattende arbeid samt fører til rester slik at gam som allerede er strikket blir bortkastet.

Det er derfor utviklet systemer for strikking av strømpebukser og lignende gjenstander av den ovennevnte type i en eneste strikkeoperasjon. Eksempler på disse teknikker er beskrevet i de følgende patenter: US-A-5.020.340, US-A-5.127.240, US-A-5.226.297. Systemer for senere produksjon er beskrevet i WO 95/00689 (PCT/IT94/00087), WO 95/01473 (PCT/IT/94/00099).

Disse tidligere kjente maskiner er kompliserte og egner seg ikke for produksjon av en strømpebukse. Grunnen til dette er at de krever bruk av fleksible nålsenger. Det vil si at de krever nålsenger og kammer, som må endre struktur og form under operasjonen.

Eksempelvis kan man i US 5.226.297 i fig. 10 og 11 se at de to roterende nålsenger 65 og 66 først må rotere uavhengig av hverandre, hvoretter de må kombineres med hverandre og med den mellomliggende nålseng 92 for å fullføre bekledningsgjenstandens legemedel. Dette krever altså en modifikasjon med hensyn til plasseringen av kammene 100. Dessuten krever denne kjente maskin at nålsengen roterer, og at kammene 100 beveger seg frem og tilbake. Dette gir redusert produksjonshastighet. Nålsengene kan ikke plasseres tilstrekkelig nær hverandre. Når man strikker kroppsdelen får man et defekt materiale i det område hvor nålsengen er plassert nær hverandre.

IWO-A-9501473 gjøres det forsøk på å unngå bruk av flate nålsenger (på samme måte som i ovennevnte US-patent). Det benyttes sirkulære nålsenger som utføres og anordnes som vist i fig. 25,28,31, se også fig. 13-15. Det konsept som ligger til grunn for denne kjente innretning ser man best ved et studium av fig. 13-15.1 et første strikketrinn er nålsengene anordnet slik at de danner to sirkulære nålsenger. Når bendelene er ferdige må seksjonene 1001,1003 bringes sammen og seksjonene 1010 må så settes i drift. Det dannes en flat nålseng (fig. 14) for strikking av skrittområdet. Etterpå byttes stillingen til seksjonene 1001,1003,1010 igjen og det dannes en større sirkulær nålseng (fig. 15) for strikking av kroppsdelen.

Denne kjente løsning har flere ulemper. Bruk av nålsenger som dannes av seksjoner anordnet i en sirkel eller i en rett rekke, krever en meget komplisert konstruksjon. De ulike seksjoner må være bevegbare for å muliggjøre dannelsen av de ulike nålseng-former. Også kammene må være bevegbare, hvilket ytterligere kompliserer maskinen. Maskinen er beregnet for strikking av strømpebukser, som produseres ved hjelp av meget fine nåler og meget tynn tråd. Selv en liten forskjell i avstanden mellom nålene vil gi en synlig defekt i den ferdige gjenstand.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en fremgangsmåte og en maskin for produksjon, i en eneste produksjonsoperasjon, av en strikket bekledningsgjenstand som omfatter en kroppsdel og to ben som er forbundet med kroppsdelen, der fremgangsmåten og maskinen er enklere, mer pålitelig og lettere å betjene enn de fremgangsmåter og maskiner som hittil er kjent.

Det er særlig en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en produk-sjonsmetode og en maskin av den nevnte type som arbeider hurtig og pålitelig og resulterer i en gjenstand med tiltalende utseende.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en tekstilstrikke-maskin som er i stand til å fremstille en ferdig eller nesten ferdig gjenstand (med ben og kroppsdel) og som har et forholdsvis lite antall bevegelige deler med lav treghet.

Enda en annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte og en maskin som kan fremstille en gjenstand av den ovennevnte type der gjenstanden er meget sterk.

En hensikt med en ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en maskin som kan produsere strømpebukser eller tilsvarende produkter med benenes tær allerede lukket slik at man unngår å måtte lukke disse i et adskilt trinn.

Enda en annen hensikt med en utførelse av foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en strikkemetode og en strikkemaskin som kan produsere gjenstander der de samme garn danner ben og kroppsdel uten avbrudd.

Disse og andre hensikter og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå for fagfolk på området etter lesing av den følgende tekst.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en bekledningsgjenstand som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved bekledningsgjenstanden er angitt i de uselvstendige produktkrav. Ifølge oppfinnelsen foreslås det også en fremgangsmåte som angitt i krav 6. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten er angitt i de tilknyttede, uselvstendige fremgangsmåtekrav.

Med oppfinnelsen foreslås det også en strikkemaskin som angitt i krav 18. Ytterligere trekk ved maskinen er angitt i de tilknyttede, uselvstendige apparatkrav.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innebærer dannelse av en fullstendig bekledningsgjenstand eller vare som består av en kroppsdel og et par ben i en eneste uavbrutt operasjon som omfatter følgende trinn: a) produksjon av bekledningsgjenstandens to ben samtidig og parallelt med begynnelse ved de nedre ender av benene på to strømpesylindre med nåler

anordnet ved siden av hverandre; og

b) produksjon på to flate nålsenger som er innskutt mellom sylindrene, en lukkesone for kroppsdelen, og fullføring av kroppsdelen ved den samlede

operasjon av sylindrene og de flate nålsenger.

I det andre trinn av operasjonen kan de garn som allerede benyttes i det første trinn være de eneste garn som fortsetter å bli benyttet, eller etter operatørens valg kan andre garn føyes til eller byttes ut med disse.

Fremgangsmåten er muliggjort ved en original sammensatt bruk av elementer som er karakteristiske for to rundstrikkende (eller sylindriske) strømpestrikkemaskiner med elementer som er karakteristiske for en rettlinjet strikkemaskin, hvorav de første arbeider til å begynne med for seg selv og deretter i samvirkning med og i kombinasjon med driften av den andre.

Fordelene ved dette gir seg selv og innbefatter muligheten til å bytte ut garn av en gitt kvalitet med andre av en annen kvalitet i løpet av operasjonen uten å avbryte denne (f.eks. for å forme kilen eller konstruere buksedelen av et annet materiale enn det som benyttes i benene), og å unngå avfall og unngå utiltalende sømmer slik at bekledningsgjenstanden blir mer komfortabel i bruk og får forbedret utseende.

Hovedsakelig omfatter den maskin som utfører den ovenfor beskrevne prosess i kombinasjon: på sidene, to strikkesylindre som er parallelle og står tett sammen, hver med et flertall nåler og nålstyrende elementer; og i en mellomstilling mellom de to sylindre to flate tekstildannende nålsenger som står ved siden av hverandre; hver med sine egne nåler og nålstyreelementer.

Som ved kjente fremgangsmåter, vil sylindrene som roterer til å begynne med forme fotenden og de to ben av bekledningsgjenstanden, mens de flate nålsenger er midlertidig ute av virksomhet. Straks benene er ferdig, slutter sylindrene å rotere og styreelementene for deres nåler begynner i stedet å rotere og - uten at det er nødvendig å avbryte maskinens drift - vil de to flate nålsenger lukke skrittet ved bruk av et eller flere garn som tilføres de kryssede nåler og, umiddelbart etter dette, ved en frem- og tilbakegående bevegelse av nålenes styreelementer i de flate nålsenger og av nålstyreelementene for sylindrene, blir kroppsdelen dannet fra et flertall soner av materiale som bindes sammen ved egnet sammenknytning. I løpet av dette trinn produserer de flate nålsenger de sentrale eller mellomliggende soner av kroppsdelen, mens sidesonene blir strikket med de sirkulære nålsenger på de to sylindre.

De flate nålsenger kan anordnes i parallelle plan og i så tilfelle vil lukningen av skrittet kunne produseres ved bruk av krumme nåler som i og for seg kjente teknikker. Imidlertid, delvis av hensyn til plassen, er i en meget fordelaktig utførelse nålsengene skråttstilt i en "V"-form med spissen på "V" pekende nedad.

Hver sylinder har et flertall garnmatere som kan bevege seg rundt de nålsenger med nåler som bæres av sylinderen. Garnmaterne er uavhengig av sylinderens nålstyreelementer slik at de kan utføre forskjellige prosesser i løpet av produksjonssyklusen for gjenstanden.

I en praktisk utførelse:

blir enten de flate nålsenger matet med samme garn som er blitt benyttet til strikking av benene, også tilført de sirkulære nålsenger på sylindrene, og i så tilfelle vil i det minste noen av garnmaterne som hører til sylindrene også kunne bevege seg langs de flate nålsenger;

hver flat nålseng har minst en ekstra garnmater som beveger seg sammen med denne uavhengig av bevegelsene av de nålstyrende elementer i de flate nålsenger.

I en særlig fordelaktig utførelse av oppfinnelsen finnes det for hver sylinder også et koaksialt rør som er plassert over sylinderen med en langsgående stolpe vendt mot de flate nålsenger ved sin nedre ende. Under dannelsen av kroppsdelen av bekledningsgjenstanden blir benene på bekledningsgjenstanden suget pneumatisk opp inne i de to rør, og benene vil på sin side gjennom de to spalter av rørene trekke opp materialet i kroppsdelen etterhvert som den dannes. Som et ekstra poeng er en pneumatisk oppadrettet sugeanordning anbrakt mellom de to flate nålsenger. Den nedre kant av hvert rør er plassert omtrent i høyde med det området der materialet dannes på sylindrene for på en riktig måte å styre maskene når de dannes og for å sikre at de ikke stiger oppad før de er kommet klar av nålene i dette trinn for dannelse av kroppsdelen der gjenstanden strekker seg oppad i stedet for nedad.

Til drift av elementene til forming av materialet er det i en utførelse fordelaktig å ha to motoriserte drivanordninger: en motorisert drivanordning som driver begge sylindre og avvekslende deres nålstyrende elementer; og en andre motorisert drivanordning som beveger de nålstyrende elementer i de flate nålsenger. Imidlertid er det helt ut mulig å ha uavhengige motoriserte drivanordninger for hver gruppe av nålstyrekammer for hver sylinder. F.eks. kan det anordnes to motorer for å dreie sylindrene (eller for samme formål, en enkel motor med en eller annen hensiktsmessig drivmekanisme), en eller to motorer for å dreie kamkassene som hører til sylindrene og en eller to motorer for å drive vognene som fører betjeningsarmene for de flate nålsenger.

Med hensiktsmessige innretninger kan en enkel sentral motorisert drivanordning benyttes om det ønskes.

Hvis det er ønskelig at benene på bekledningsgjenstanden skal ha føtter, kan dette utføres - uten sømmer og uten avbrudd mellom den fotdannende operasjon og de påfølgende trinn ved oppbygningen av de gjenværende deler av bekledningsgjenstanden - ved å utforme benene med fotens tå allerede lukket ved hjelp av en av de kjente fremgangsmåter innbefattende som eksempel de som er beskrevet i WO 95/31595; WO 95/34702; PCT/IT96/00102 (med italiensk patentansøkning nr. F195A000116 av 24. mai 1995); PCT/IT96/00139 (med italiensk patentansøkning nr. F195A000165 av 14. juli 1995). Innholdet av disse publikasjoner er tatt med som bakgrunn i denne beskrivelse.

Ifølge en ytterligere utførelse av foreliggende oppfinnelse kan maskinen innbefatte i kombinasjon med de to sideenheter og de mellomliggende flate nålsenger også anordninger for styring, under dannelsen av kroppsdelen, av en eller flere garnmatere rundt en lukket bane som bestemmes av de to sylindre og av de to flate nålsenger.

Med denne anordning kan kroppsdelen dannes ved alltid å bevege garnmateren i samme retning rundt den lukkede bane uten å reversere deres bevegelse. Det er også mulig å forme kroppsdelen ved å bevege to eller flere garnmatere rundt i den lukkede bane med en frem- og tilbakegående bevegelse eller delvis med en frem- og tilbakegående bevegelse og delvis med en sammenhengende bevegelse. Hvis garnmaterne drives med en frem- og tilbakegående bevegelse rundt banen, blir en enkel garnmater fortrinnsvis benyttet rundt en seksjon av banen som omfatter to halvsirkler om de to sylindre og en av de flate nålsenger.

Bevegelsen av garnmaterne rundt den lukkede banen er fortrinnsvis en sammenhengende bevegelse for en del av eller alle trinn ved produksjon av kroppsdelen.

Andre egenskaper og utførelser av maskinen, av fremgangsmåten og av gjenstanden ifølge oppfinnelsen er angitt i den følgende detaljerte beskrivelsen som viser et ikke-begrensend e eksempel på en mulig utførelse av oppfinnelsen og av maskinen og i kravene som denne beskrivelsen avsluttes med.

Oppfinnelsen vil bli lettere å forstå på grunnlag av beskrivelsen og de vedføyede tegninger som viser en praktisk ikke-begrensende utførelse av oppfinnelsen. På tegningene: Fig. 1 viser et snitt gjennom maskinen tatt i et vertikalt plan som er lagt gjennom aksene for de to sylindre;

fig. 2 viser et snitt etter linjen H-n som vist på fig. 1;

fig. 3 A og 3B viser to utvidede områder av fig. 1, nemlig det materialdannende området og området som inneholder styreelementene for vognene som tilhører de flate nålsenger; fig. 4, 5 og 6 er lokale tverrsnitt etter linjene IV-iV, V-V og VI-VI som vist på fig. 3B; fig. 7 viser en del av et snitt tatt etter linjen VE-VE som vist på fig. 3B;

fig. 8 viser et tverrsnitt etter linjen VHI-Vin som vist på fig. 1, der maskinens garnmatere er særlig synlige;

fig. 9 er en forstørrelse av en del av fig. 8;

fig. 10 viser sett ovenfra og i forenklet form garnmaterne, de sirkulære holdere på de to sylindre og de to mellomliggende flate nålsenger;

fig. 11 A-I IT viser på hverandre følgende trinn som utføres av maskinen ved en mulig arbeidsmetode, der kroppsdelen dannes ved bruk av de samme garn som for benene; fig. 12 viser skjematisk og sterkt forstørret et strikkeområde for kroppsdelen dannet ved utførelse av den fremgangsmåte som er vist på fig. 11 A-I IT;

fig. 13 viser skjematisk et par strømpebukser som er fremstilt ifølge oppfinnelsen;

fig. 14A-14F viser en detalj av den måte hvorpå garnet føres fra en flat nålseng til en sirkulær holder i den fremgangsmåte som er vist på fig. 11 A-I IT;

fig. 15 viser skjematisk oppstillingen av gjenstanden i maskinen ved fullførelse av strikkingen;

fig. 16A-16P viser på hverandre følgende trinn som utføres av maskinen ifølge en annen mulig fremgangsmåte, der kroppsdelen frembringes ved bruk av ytterligere garn eller garn som er forskjellig fra garn i benene;

fig. 17 viser skjematisk og sterkt forstørret et materialdannende område for kroppsdelen utført ifølge den fremstillingsmetode som er beskrevet under henvisning til fig. 16A-16P;

fig. 18 viser en detalj fra en annen utførelse av drivanordningen for garnmaterne;

fig. 19A-19E viser fem på hverandre følgende trinn for bevegelse av garnmaterne i den utførelse som er vist på fig. 18;

fig. 20 er et diagram som viser vinkelbevegelsene for den anordning som styrer garnmaterne på fig. 18 og 19;

fig. 21 og 22 viser på hverandre følgende vinkelstillinger som inntas av garnmaternes styreanordning;

fig. 23 viser en utførelse av garnmaterne for en dobbeltmaskin;

fig. 24 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom sylinderne i maskinen tatt i et vertikalplan gjennom sylindrenes akser;

fig. 25 viser et lokalt snitt tatt i et vertikalplan i rett vinkel på tverrsnittsplanet for fig. 24, der elementene i de flate nålsenger er vist;

fig. 26 viser en forstørrelse av fig. 25;

fig. 27 viser skjematisk og sett fra siden det kjede som garnmaterne bæres på;

fig. 28 viser et snitt etter linjen XXVm-XXVTfl som angitt på fig. 27;

fig. 29 viser en forstørrelse av det kjede som garnmaterne bæres på:

fig. 30 og 31 viser bevegelse av sylindersenkeme og deres tilhørende betjenings-elementer;

fig. 32 viser et snitt tatt i et vertikalt plan i rett vinkel på de flate nålsenger gjennom området over disse;

fig. 32A viser et lokalt snitt etter linjen XXXDA-XXXIIA som angitt på fig. 32;

fig. 33 viser en bevegelsesmåte for kammene og garnmaterne rundt den lukkede bane for dannelse av kroppsdelen i to forskjellige utførelser;

fig. 34 viser en forstørrelse av overgangen mellom den flate nålseng og den sirkulære nålseng;

fig. 35 viser en forstørrelse av den mekanisme hvormed garn overføres fra den flate til den sirkulære nålseng;

fig. 36 viser skjematisk en gjenstand som er fremstilt på maskinen ifølge oppfinnelsen; og

fig. 37 viser sammenknytningen som fremkommer ved overføring mellom de flate nålsenger og de sirkulære nålsenger.

Mekanisk oppbygning

Skjematisk uttrykt omfatter maskinen to arbeidende sideenheter 1 og 3, der hver omfatter en materialdannende sylinder 1C og 3C, av hovedsakelig vanlig type, med baner hvori nålene som er angitt med 5 og er synlige på fig. 5, kan gli. Dessuten viser henvisningstallet 7 på fig. 8 til løfteanordninger, mens 1F og 3F angir kamkassene for de to sylindrene 1C, 3C, der kammene for betjening av løfteanordningene 7 og nålene 5 er anordnet. Som det vil fremgå av den følgende beskrivelsen, har kamkassene for hver sylinder fire grupper av nålstyrearmer. Disse grupper er angitt skjematisk ved A1-A8 på fig. 11, som det senere vil bli henvist til.

Hver sylinder 1C, 3C har en ring IA, 3A for senkeanordningene. Hver av de to arbeidende enheter 1 og 3 har samme oppbygning og samme funksjoner som en vanlig rundstrikkemaskin til produksjon av sokker og strømper.

Mellom de to arbeidende sideenheter 1 og 3 finnes en mellomenhet 11 som består av to korte skråttstilte nålsenger 1 IA, 1 IB (fig. 2) med hver sine baner for anbringelse og styring av nålene 13 og løfteanordningene 15 (fig. 8). For hver nålseng 1 IA, 1 IB finnes det en vogn 17A, 17B som er utstyrt med en elektronisk velger og utfører en frem- og tilbakegående rettlinjet bevegelse langs sin holder og bærer styrearmene for nålene og løfteanordningene. De to flate nålsenger 1 IA, 1 IB har en smal V-geometri med toppunktet ved bunnen og er anordnet symmetrisk om det plan som inneholder aksene for sylindrene 1C, 3C.

Som vist på fig. 2 og 8, er den mellomliggende enhet 11 egentlig en kort flat maskin som er snudd opp ned, der den strikkede gjenstand fremkommer i det materialdannende området der de to nålsengene nærmer seg hverandre og vokser i det mellomliggende volum V som er dannet mellom nålsengene, der disse ligger høyere enn det materialdannende området.

Som det vil bil beskrevet mer i detalj i det følgende, danner de to sideenheter 1 og 3 benene på gjenstanden samtidig, mens de samme sideenheter i kombinasjon med mellomenheten 11 danner kroppsdelen.

I den utførelse som er vist blir de tre enheter 1, 3 og 11 drevet med motorer 21 og 22 for sylindrene og for de flate nålsenger selv om det også er mulig å benytte en sentral motordrivanordning eller et større antall uavhengige drivanordnigner.

Utgangsakselen 23 for motoren 21 er via en kobling 24 og en utforet del 26 forbundet med en overføringsaksel 25 som også kan utføre en aksial bevegelse som antydet med den dobbelte pil f 25. Formålet ved dette vil bli beskrevet senere. Denne bevegelse skapes av en gaffel eller en annen styredel som er skjematisk angitt ved 27. På akselen 25 er det fastkilt to tannhjul 29 og 31 som tjener til å overføre bevegelsen til kamkassene 1F, 3F eller sylindrene 1C, 3C avhengig av hvilket trinn maskinen befinner seg i, i sin driftssyklus.

I den stilling som er vist på fig. 1 er tannhjulet 29 i inngrep med en tannring 33 som bæres av lagre 35, 37 og er ved sin øvre ende festet til kamkassen 1F og til kammene som styrer senkeanordningen og som er anbrakt på ringen IA på sylinderen 1C. Tannringen 33 er i direkte inngrep med en andre identisk tannring 39 som bæres på lagre 41 og 43 og styrer bevegelsen av kamkassen 3F og kammene som styrer senkeanordningen og som er forbundet med sylinderen 3C. Når tannhjulet 29 på denne måten er i inngrep med tannringen 33, vil kamkassene 1F og 3F rotere synkront og i motsatte retninger.

Den andre drivmotor 22 driver en aksel 47, hvorpå det er fastkilt et drev 48 som er i inngrep med en tannring 51 der denne er kilt fast på en overføringsaksel 53. På toppen av denne sitter en skive 55 som har en eksentrisk rulle 97 innført i en spalte 59 (fig. 4 og 7) som er utformet i en slede 61. Sleden 61 beveger seg langs styringer 63 parallelt med det plan som inneholder aksene for sylinderne 1C, 3C.

Sleden 61 er med stag 62A, 62B festet til et par glidesko 63 A, 63B som beveger seg langs styringer 64A, 64B og er festet til vognene 17 A, 17B som bærer kammene på mellomenheten 11 til styring av nålene og løfteanordningene.

Under dannelsen av kroppsdelen er tannhjulet 29 i inngrep med tannringen 33 og rotasjon av overføringsakselen 25 frembringer rotasjonsbevegelse i motsatte retninger for kamkassene 1F, 3F, mens de to sylindere 1C, 3C står stille, og tannhjulet 31 er frakoblet. I denne tilstand roterer motoren 21 i avvekslende retninger og får kassene 1F, 3F til å svinge av årsaker som vil bli forklart mer i detalj i det følgende. Samtidig vil rotasjon av motoren 22 drive vognene 17A, 17B i avvekslende retninger.

I den andre mulige arbeidstilstand for dannelse av ben blir overføringsakselen 25 forskjøvet aksialt nedad fra den stilling som er vist på fig. 1 for at tannhjulet 29 skal bli frakoblet tannringen 33, mens tannhjulet 31 kommer i inngrep med en tannring 71 som er i et stykke med sylinderen 1C i den første sideenhet 1. Rotasjonsbevegelsen av tannhjulet 71 blir overført via et mellomliggende løpehjul (ikke vist) til en tannring 73 som er identisk med tannringen 71 og er fastkilt på sylinderen 3C. I denne tilstand vil derfor rotasjon av overføringsakselen 25 bli overført til begge sylindre 1C, 3C som vil rotere i samme retning, mens kamkassene 1F, 3F står stille. Motordriften 22 blir utkoblet slik at vognene 17A, 17B står stille.

Mot toppert av maskinen ligger en innretning 75 som bærer to rør 77, 79 koaksialt med sylindrene 1C, 3C, der hvert rør har en langsgående spalte 77F, 79F på den side som vender mot mellomenheten 11, med føtter 77 A, 79A. De to rør benyttes, som forklart i det følgende, til å holde gjenstanden i den riktige stilling, idet den dannes gjennom de forskjellige faser av maskinens drift. De to 77, 79 kan beveges aksialt som med dobbeltpilen f 77 ved hjelp av en drivanordning 81.

Anordninger 85 av en type som er i og for seg kjent finnes lavere enn sylindrene 1C, 3C for justering av sylindrenes 1C, 3C stilling i vertikalretningen til innstilling av lengden på den bekledningsgjenstand som dannes. Fremgangsmåtene og formålene ved justering er kjent for fagfolk på dette området og vil ikke bli beskrevet.

To flate nålsenger 1 IA, 1 IB er montert slik at de kan svinge noe for å endre vinkelen

som dannes mellom dem slik at tykkere partier av bekledningsgjenstanden kan passere. For dette formål, som vises på fig. 4, 5 og særlig 6, er hver nålseng 1 IA, 1 IB i et stykke med en tilhørende tverrdel 91 A, 91B, der også denne er i et stykke med den tilsvarende styring 64A, 64B. Begge tverrdeler 91 A, 9IB er understøttet ved hver ende av par av

plater 93A, 95A og 93B, 95B som er hengslet ved 97A, 97B, 99A og 99B på utsiden av to sidevegger 101 og 103. Til hver plate 93A, 93B, 95A, 95B ved 104A, 104B og 106A, 106B er det hengslet et ledd 105 A, 105B, 107A, 107B. Hvert av leddene er på sin side montert på en eksentrisk del (109A, 109B for leddene 105 A, 105B) og den eksentriske del er festet på en aksel 111 A, 11 IB som løper parallelt med nålsengene 1 IA, 1 IB. En svingning (frembrakt av en drivanordning som ikke er vist) av de to aksler 111 A, lllBi motsatte retninger om deres respektive akser frembringer en tilsvarende svingning av nålsengene 1 IA, 1 IB om hengslene 97A, 99A, 97B, 99B.

Som det vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende, arbeider maskinen som hittil er beskrevet med et varierende antall garnmatere avhengig av den fremgangsmåte som benyttes til dannelse av kroppsdelen. Garnmaterne som maskinen kan være utstyrt med, vil bli beskrevet nedenfor, men det skal påpekes at noen av dem kan utelates eller settes ut av virksomhet alt etter den arbeidsmåte som benyttes. I det viste utførelseseksempel har maskinen 4 tilførsler for hver sylinder 1C, 3C og har derfor også fire garnmatere pr. sylinder. Fire garnmatere er også anordnet for de flate nålsenger 1 IA, 1 IB. De sistnevnte matere kan utelates ved anvendelse av fremgangsmåten til dannelse av kroppsdelen med de samme garn som danner gjenstandens ben. Hver av de tolv garnmatere er bevegelige og uavhengige av tilførselene.

Som en begynnelse, vil de åtte garnmatere som betjener de to sylindre 1C og 3C bli beskrevet. Disse er angitt med Gl, G2, G3, G4 for sylinderen 1C og G5, G6, G7 og G8 for sylinderen 3C. På fig. 10 er garnmaterne vist i hvilestilling eller grensestilling og anordnet i par. På fig. 8 er de vist i en tilbaketrukket stilling som inntas under bevegelse av garnmateren rundt den sirkulære holder, noe som vil bli klartgjort senere.

G10, Gl 1, G12 og G13 er garnmatere for de flate nålsengene 1 IA, 1 IB. Mer bestemt er garnmaterne G10, Gl 1 knyttet til nålsengen 1 IB, mens garnmaterne G12, G13 er knyttet til nålsengen 1 IA. På fig. 10 er disse fire siste garnmatere i hvilestilling eller grensestilling ved endene av deres tilhørende nålsenger.

Hver av garnmaterne G1-G8 sitter på sin egen bærer. De nedre garnmatere G2, G4, G6, G8 sitter på bærere 121, mens de øvre garnmatere Gl, G3, G5 og G7 sitter på bæreren 123. Bærerne 121 løper langs styringer som består av tilhørende par av sylindriske stenger 125 med en tannstang 126 montert parallelt med disse. Bærerne 123 løper langs styringer bestående av tilsvarende sylindriske stenger 127 med tannstenger 129 montert parallelt med disse. Bevegelsen av de enkelte bærere 121,123 og dermed av garnmaterne langs deres respektive styringer frembringes av drivanordninger, montert på hver bærer, som har tilhørende drev i inngrep med tannstengene 126 og 129. Drevene som er forbundet med bærerne 121 er angitt med 131 og de som er tilknyttet bæreren 123 er angitt med 133, mens drivanordningene er angitt med henholdsvis 135 og 137. Disse frembringer dermed en bevegelse av garnmaterne parallelt med planet som inneholder aksene for sylindrene 1C, 3C og perpendikulært på disse akser.

Hver bærer 121, 123 er også utstyrt med en andre drivanordning angitt med 139, respektivt 141, som styrer bevegelsen av den tilhørende garnmater i en retning i rett vinkel i bevegelsesretningen som frembringes av drivanordningen 135, 137, og perpendikulært på aksene for sylindrene 1C, 3C. Bevegelsen fremkommer ved rotasjon av en tilhørende gjenget stav 143, 145 som er i inngrep med en mutter på den respektive bærer 121, 123. Den frie enden av denne stav er forbundet med en styring 147, 149 som er av svalehaletypen og er montert på understøttelsen 151, 153 for den tilhørende garnmater. Kombinasjonen av bevegelsene som frembringes av drivanordningene 135, 137 og 139, 141 gjør det mulig for hver garnmater å følge sin tilhørende sirkulære nålseng på sylindrene 1C, 3C rundt en halv omkrets.

Garnmatere G10-G13 er montert på tilsvarende måte, men utfører frem- og tilbakegående bevegelser langs en lineær bane parallelt med deres respektive nålsenger 1 IA, 1 IB. De sitter på bærere 154,155 som beveger seg langs styringer 156, 157. Deres forflytningsbevegelse langs styringene frembringes av et system av tannstenger 159,161 og drev 162, 163 som er i inngrep med disse. 165 og 167 viser til drivanordninger som dreier drevene 162, 163.

Maskinen er utstyrt med fire magasiner av garnmatere anbrakt på tvers av arbeids-området og angitt skjematisk ved 171,172,173,174, som muliggjør utskifting av arbeidende garnmatere med et automatisk system svarende til de som benyttes for automatisk utskifting av verktøy i en verktøymaskin. Svalehaleforbindelsen 147, 149 muliggjør enkel utskifting.

Fremgangsmåter for dannelse av materiale

Etter denne beskrivelse av konstruksjonsdelen av maskinen, vil det bli gitt en gjennom-gang av to arbeidsmetoder, men det skal være klart at andre fremgangsmåter til dannelse av materialer kan utføres på samme maskin ved å følge de prinsipper som foreliggende oppfinnelse er basert på.

Under det første trinn av arbeidssyklusen blir de to ben av gjenstanden frembrakt ved vanlige fremgangsmåter, der sylindrene 1C, 3C roterer kontinuerlig. De to ben kan begynne med en lukket tå ved anvendelse av et av systemene som er beskrevet i de publikasjoner som er angitt i innledningen til og danner en del av foreliggende beskrivelse. I det andre trinn av prosessen arbeider de sirkulære nålsenger med nåler på sylindrene 1C, 3C i kombinasjon med de flate nålsenger 1 IA, 1 IB for å frembringe kroppsdelen av gjenstanden. Under dette trinn kan produksjonsprosessen følge en rekke forskjellige fremgangsmåter. Fig. 11 A-I IT viser skjematisk bevegelsene av de materialdannende elementer når disse følger en første arbeidsmetode. Fig. 1 IA viser en grensestilling som det er hensiktsmessig å anta er startstillingen i beskrivelsen av bevegelsene for de enkelte elementer. De flate nålsenger 1 IA, 1 IB antas allerede å ha foretatt lukking av det såkalte skritt, dvs. det nedre stykket av kroppsdelen mellom de to ben ved å krysse sine nåler på en måte som er i og for seg kjent fra de beskrivelser det er henvist til i innledningen. Fig. 1 IA viser garnmaterne Gl, G2, G3, G4 som virker på sylinder 1C og garnmaterne G5, G6, G7 og G8 som virker på sylinderen 3C. Garnmaterne G10-G13 er ikke vist siden de i dette tilfellet ikke blir benyttet fordi midtpartiene av kroppsdelen blir laget ved bruk av de garn som mates av garnmaterne Gl, G3, G6, G8, som forklart nedenfor. Al, A2, A3 og A4 angir skjematisk de fire anordninger i kamkassen 1F, dvs. de fire grupper av kammer som styrer hevning og senkning av nålene på sylinderen 1C. A5,

A6, A7, A8 angir likeledes anordningene for kamkassen 3F som er knyttet til sylinderen 3C. A9 og A14 viser skjematisk anordningene som bæres av vognene 17A, 17B for henholdsvis nålsengene 1 IA og 1 IB.

I det øyeblikk som er vist på fig. 1 IA, er anordningene A1-A9, A14 i sine utgangsstillinger i deres bane som, slik det vil fremgå av henvisningene til de følgende figurer, er en frem- og tilbakegående bane. Garnmaterne G1-G8 er vist skjematisk som små sirkler, og de er likeledes i sine utgangsstillinger i de respektive baner nær ved de respektive nålsenger på midtplanet som er angitt med P-P gjennom aksene for sylindrene 1C og 3C.

Når det strikkes rørformede gjenstander, blir det som kjent avvekslende benyttet venstresnodd og høyresnodd garn for å danne de forskjellige maskerekker. Disse garn er som regel betegnet som S-snodd og Z-snodd garn. For oversiktens skyld viser fig. 1 IA i parenteser for hver garnmater G1-G8 typen av snoing på det garn som tilføres av den spesielle garnmater. Det er også kjent i industrien at garn med forskjellige tekniske eller strukturelle egenskaper, f.eks. et av "Lycra" og et av "Nylon" osv. kan benyttes i stedet for motsatt snodde garn. I teksten i den foreliggende beskrivelse og i kravene skal uttrykket "par av garn med forskjellige egenskaper" bety ethvert mulig alternativ til vekslingen mellom S- og Z-snoing.

Fig. 1 IB viser starten av bevegelsen av anordningene A1-A8, og dermed av kamkassene 1F, 3F som de sitter på. På dette trinn er rotasjonen i urviserretningen når det gjelder kamkassen 1F som bærer anordningene Al, A4 (pilen fl) og mot urviserretningen når det gjelder kamkassen 3F som bærer anordningene A5, A8 (pilen f3). I løpet av dette trinn står anordningene A9 og Al4 stille, mens de andre anordninger A1-A8 har begynt å bevege seg. De beskriver til å begynne med en ikke-arbeidende bane fra den stilling som er vist på fig. 1 IA og slutter forbi planet som er angitt med P-P gjennom aksene for sylindrene 1C, 3C. I denne stilling begynner de å arbeide på nålene i de tilsvarende sirkulære halve nålsenger, der deres bevegelse følges av garnmaterne. På fig. 1 IB har anordningen Al beskrevet omtrent to tredjedeler av sin aktive bane rundt den nedre (som vist på figuren) sirkulære halve nålseng, mens nålene den har hevet og senket på nytt blir matet med garn av garnmateren Gl som har beveget seg fra stillingen på midtplanet P-P sammen med anordningen Al. Bevegelsen av spissen på garnmateren følger den sirkulære linje for nålsengen som et resultat av den dobbelte bevegelse (parallelt med og perpendikulært på planet P-P) som meddeles hver garnmater G1-G8, som beskrevet tidligere. Anordningen A2 har beskrevet omtrent en tredjedel av sin egen aktive bane fulgt av garnmateren G2. Rundt i den øvre sirkulære halve nålseng på sylinderen 1C beveger anordningene A3 og A4 seg sammen med garnmaterne G3 respektivt G4. Situasjonen på sylinder 3C er et speilbilde av dette der anordningene A5 og A6 arbeidende på den nedre sirkulære halve nålseng med garnmaterne G5 og G6, mens anordningene A7 og A8 med garnmaterne G7 og G8 beveger seg rundt den øvre sirkulære halve nålseng. Bevegelsen fortsetter inntil oppstillingen på fig. 1 ID er nådd. Her har anordningene A3 og A8 fullført en aktiv seksjon av sine baner og begynner å bevege seg rundt de nedre halve nålsenger uten å danne sting, idet deres garnmatere G3 og G8 har stanset omtrent i midtplanet P-P. Anordningene Al og A6 har på tilsvarende måte fullført deres aktive bane og begynner å bevege seg rundt de øvre halve nålsenger uten å danne sting siden garnmaterne Gl og G6 har stanset omtrent på planet P-P.

Anordningene A2 og A4 på sylinderen 1C og anordningene A5 og A7 på sylinderen 3C er fremdeles i en mellomstilling i deres aktive bane rundt de respektive halve nålsenger.

På dette punkt utfører vognene 17A, 17B med deres respektive anordninger A9 og Al4 en bevegelse fra høyre mot venstre (fig. 11E). Langs denne bane er anordningen A9 ute av virksomhet, mens anordningen Al4 former en rekke sting langs den flate nålseng 1 IB med garn som tilføres fra garnmateren G8, mens denne beveger seg langs den flate nålseng fra sin stilling på fig. 1 ID til dens stilling på fig. 11E.

I den påfølgende passasje fra oppstillingen på fig. 11E til den som er gjengitt på fig. 11F, vil en reversert bevegelse av vognene 17A, 17B bringe anordningene A9 og Al4 til å returnere til deres utgangsstillinger. I denne bevegelse vil, mens anordningen A9 fremdeles er ute av virksomhet, anordningen Al4 danne en andre rekke med sting langs nålsengen 1 IB med det garn som utmates fra garnmateren G3. Garnene fra garnmaterne G3 og G8 har motsatt snoing (S for G3 og Z for G8) slik at de to på hverandre følgende rekker med sting på nålsengen 8B blir dannet med garn som har vekslende snoing. Med de to bevegelser som er beskrevet på fig. 11D-11F har garnene fra garnmaterne G3 og G8 passert fra de sirkulære nålsenger på sylinderne 1C og 3C til den flate nålseng 1 IB. Dette kan lett utføres ved å sikre at enden av den respektive garnmater beveges mellom den sirkulære nålseng og den flate nålseng noe forbi planet for nålene i den flate nålseng 11B.

Fra den stilling som er vist på fig. 11F utfører anordningene A9 og Al4 et uvirksomt slag fra høyre mot venstre (fig. 11G) fulgt av et ytterligere slag fra venstre mot høyre (med avslutning i den endelige stilling som er vist på fig. 11H) i løpet av hvilket anordningen A14 danner en rekke sting langs nålsengen 1 IB med det garn som mates ut fra garnmateren G8, mens anordningen A9 utfører et uvirksomt slag på nytt. Ved et påfølgende høyre-mot-venstre slag (bevegelse fra fig. 11H til fig. 111) følger garnmateren G3 anordningen A14 fra sylinder 3C til sylinder 1C for å danne en rekke sting langs nålsengen 1 IB, mens anordningen A9 forblir ute av virksomhet.

I den rekkefølge av trinn som fører fra fig. 1 ID til fig. 1II er det derfor blitt dannet fire rekker med sting på den flate nålseng 1 IB ved bruk av det garn som mates ut av garnmaterne G3 og G8, mens ingen sting er blitt dannet på nålsengen 1 IA.

Passasjen fra fig. 1II til fig. 11J fullfører den aktive bane for anordningene A2, A4 rundt sylinder 1C og A5, A7 rundt sylinder 3C, idet hver av garnmaterne når den diametralt motstående stilling i forhold til utgangsstillingen som er vist på fig. 1 IA.

Ved dette punkt reverseres bevegelsen av kamkassene 1F, 3F og dermed deres anordninger A1-A8. Anordningene A1-A4 begynner å rotere mot urviserretningen og anordningene A5-A8 i urviserretningen om deres respektive sylindere. På fig. 1 IK har anordningen A2 begynt å danne sting på den halve nålseng på sylinderen 1C ved bruk av garn som gis ut av garnmateren Gl, mens anordningenA4 har begynt å forme sting på den øvre halve nålseng. Anordningene Al og A3 vil omtrent nå frem til planet P-P fra der deres aktive bane vil begynne. Situasjonen ved sylinder 3C er et speilbilde av dette der anordningen A5 har begynt å forme sting med det garn som gis ut av garnmateren G6 på den nedre halve nålseng og anordningen A7 begynner å forme sin egen stingrekke på den øvre halve nålseng ved bruk av garn som gis ut av garnmateren G8. Anordningene A6, A8 utfører sitt ikke-arbeidende slag for å begynne å danne sting fra det øyeblikk de passerer planet P-P.

På fig. 1 IL arbeider alle anordninger A1-A8 på deres respektive nålsenger. Det kan lett fastslås at garnene mates ut på en slik måte at på hver halve nålseng blir rekkene dannet med vekslende Z- og S-garn.

På fig. 1 IM har på sylinderen 1C anordningene A4 og A2 passert forbi enden av deres egentlige aktive slag og deres respektive garnmatere G3 og Gl står stille omtrent på midtplanet, mens anordningene A7 og A5 på sylinderen 3C er i ferd med å avslutte sine aktive slag der garnmaterne G8 og G6, når enden er nådd, vil stå til venstre på midtplanet slik det sees på den neste fig. 1 IN.

Ved passasjen fra fig. 1 IM til fig. 1 IN foregår det også en venstre-til-høyre bevegelse av anordningene A9 og A14. På dette tidspunkt utfører A14 et ikke-arbeidende slag, mens anordningen A9 danner en rekke sting langs den flate nålseng 1 IA ved bruk av det garn som gis ut av garnmateren Gl når denne beveger seg fra den sirkulære nålseng på sylinder 1C til den flate nålseng 1 IA og følger bevegelsen av anordningen A9 frem til den stilling som er vist på fig. 1 IN.

For etter dette å komme til den oppstilling som er vist på fig. 11P, beskriver anordningene A9 og Al4 et høyre-til-venstre slag, mens anordningen Al4 utfører et ikke-arbeidende slag og anordningen A9 danner en rekke sting langs nålsengen 1 IA ved bruk av det garn som gis ut av garnmateren G6, der denne som en følge av dette beveger seg fra høyre mot venstre. Etter dette (bevegelse til oppstillingen på fig. 1 IQ) utfører begge anordningene A9 og Al4 et ikke-arbeidende slag fra høyre mot venstre og deretter (ved overgang fra fig. 1 IK til fig. 1 IR) et slag fra venstre mot høyre hvori anordningen A9 bruker garn fra garnmateren Gl for å danne en tredje rekke sting langs nålsengen 1 IA, mens anordningen Al4 foretar et ikke-arbeidende slag. Garnmateren Gl har dermed returnert til utgangsstillingen som er vist på fig. 1 IM. Ved påfølgende bevegelse til oppstillingen som er vist på fig. 1 IS, går anordningene A9, A14 tilbake fra venstre mot høyre, der anordningen Al4 utfører et ikke-arbeidende slag og anordningen A9 danner en fjerde rekke sting ved bruk av garn som gis ut av garnmateren G6 som dermed har returnert til sin utgangsstilling som vist på fig. 1 IN.

Den påfølgende gjenopptagelse av rotasjonen av anordningene A1-A8 (fig- 1 IT) bringer de materialdannende elementer (anordningene A1-A8 og garnmaterne G1-G8) tilbake til den opprinnelige stilling på fig. 1 IA for å starte en ny syklus. Denne operasjon gjentar seg selv syklisk inntil kroppsdelen er ferdig, innbefattende eventuell dannelse av et elastisk midjebånd med teknikker som er i og for seg kjent.

Fig. 13 viser skjematisk gjenstanden som er fremstilt ved denne operasjon til dannelse av materialet. LI og L2 er de to ben og C er kroppsdelen. Den sistnevnte blir egentlig produsert i seks soner eller deler, dannet henholdsvis av de fire halve nålsenger for sylindrene 1C, 3C (dvs. hver med nålene for halvparten av en sylinder) og av to flate nålsenger. Cl og C2 er de deler som fremstilles på de to halve nålsenger for sylindrene 1C, C3 og C4 er de to deler som fremstilles av de to halve nålsenger for sylinder 3C, og C5 og C6 er de deler som dannes med de flate nålsenger 1 IA respektivt 1 IB. B1-B6 angir delelinjene mellom de seks områder som er angitt ovenfor. Det skal påpekes at langs linjene Bl og B4 fremkommer forbindelsen mellom de respektive deler Cl, C2 og

C3, C4 ganske enkelt ved mating av hvert garn bare til den særlige halve nålseng, men også til de to første nåler i den tilstøtende halve nålseng. Således blir f.eks. det garn som gis ut av garnmateren G2 også ført til de første to nåler helt ytterst til venstre på den øvre halve nålseng av sylinder 1C (se fig. 11C, 1 ID).

Føring av garnet fra den sirkulære holder til den flate nålseng skaper ikke noe særlig problem. Tilbakeføring deretter krever imidlertid at hver respektiv garnmater utstyres med et ytterligere styreelement som foretar den funksjon som er vist på fig. 14A-14F som viser den måte hvorpå en felles garnmater G forflyttes med sitt felles garn F fra den flate nålseng 1 IB til den halvsirkulære nålseng 1C der nålsengene blir angitt med sine respektive nåler. På fig. 14A gir garnmateren ut sitt garn til nålene i den flate nålseng. På fig. 14B står garnmateren mellom den flate nålseng 1 IA og den sirkulære nålseng på sylinder 1C og beveges mellom de to nålsenger (fig. 14C). På dette punkt står et styreelement G' som hører til den felles garnmater G midlertidig i den stilling som er nådd på fig. 14C, mens garnmateren G beveger seg tilbake (14D); begge elementer G og G' beveger seg opp til den sirkulære nålseng 1C og garnmateren G fortsetter så sin passasje rundt denne sirkulære nålseng 1C (fig. 14F), og setter dermed nålene i den sirkulære nålseng i stand til å fange opp garnet F som er gitt ut via styreelementet G' som deretter følger garnmateren G og går tilbake til dennes side.

Fig. 12 viser et stykke av et strikket materiale som dannes med den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor. Cl, C3 og C5 angir igjen partier av kroppsdelen som fremstilles på de sirkulære halve nålsenger for sylindrene 1C og 3C og på den flate nålseng 1 IA. Det som er vist er en sone som er redusert til rekker med tre masker, men det skal påpekes at materialet som dannes strekker seg videre over et meget større antall masker. De rekker som er illustrert skjematisk på fig. 12, tjener til å vise banene for de enkelte garn som disse må følge for å danne de forskjellige soner. Garnene er betegnet med "F! etterfulgt det tall som svarer til garnmateren hvorfra de ble ført ut (f.eks. ble garn Fl gitt ut fra garnmateren Gl osv.). For oversiktens skyld er Z-tvunnede garn vist sorte og S-tvunnede garn vist hvite. Som det klart fremgår av denne figur, er partiene C1-C4 dannet av materiale med rette masker, mens partiene C5 og C6 er dannet av materialer med vrange masker. Dette utgjør et særlig trekk ved gjenstanden som er fremstilt med maskinen ifølge oppfinnelsen, der de sentrale partier C5 og C6 av kroppsdelen er fremstilt på flate nålsenger som arbeider etter et mønster som er det motsatte av mønstre for de sirkulære nålsenger som danner delene på hver side av kroppsdelen.

Under dannelsen av kroppsdelen 1C vil gjenstanden i maskinen innta den stilling som er vist skjematisk på fig. 15. Benene LI og L2 som ble dannet i det foregående trinn med nålene 5 på sylinderne 1C og 3C er suget opp inne i rørene 77 og 79, der det er dannet et undertrykk. De nedre ender av de to rør er i nærheten av det plan der materialet dannes på sylindrene 1C, 3C. Et par føtter eller fremspring 77A og 79A stikker ut fra de to rør 77 og 79 mot de flate nålsenger for dermed å holde det materialet som er under utvikling i riktig stilling. De mellomliggende partier C5 og C6 av kroppsdelen som er formet på de flate nålsenger 1 IA, 1 IB blir suget opp i den sentrale sone mellom de to rør 77 og 79. Spaltene 77F og 79F langs de to rør 77 og 79 gjør det mulig for materialet i kroppsdelen som er under utvikling å bevege seg oppad slik de blir riktig formet av nålene 5 på sylindrene 1C og 3C og av nålene 13 på nålsengene 1 IA , 1 IB. Mens benene LI, L2 vokser fra planet for nålene 5 nedad, vil de sentrale partier C5 og C6 av kroppsdelen vokse fra nålsengene 1 IA, 1 IB oppad og er derfor i vrengt materiale. Fig. 16A-16P viser en andre fremgangsmåte til fremstilling av materiale med maskinen ifølge oppfinnelsen. På disse figurer angir, på samme måte som på fig. 11 A-I IT, henvisningene A1-A8 de åtte anordninger rundt de to sylindre 1C og 3C (anordningene A1-A4 når det gjelder sylinder 1C, anordningene A5-A8 når det gjelder sylinderen 3C). Igjen angir G1-G4 garnmaterne som hører til sylinderen 1C og G5-G8 er garnmatere som hører til sylinderen 3C. A9 og A14 er anordninger som hører til de flate nålsengene 1 IA, 1 IB, mens G10-G13 er fire ytterligere garnmatere som tilhører de to flate nålsengene: garnmaterne G12, G13 (med henholdsvis S- og Z-garn) for nålsengen 1 IA og garnmaterne G10, Gl 1 (med S- og Z-garn) for nålseng 1 IB. Fig. 16A viser en grensestilling som vil bli inntatt på vanlig måte i startøyeblikket i den arbeidssyklus som blir vist i de følgende serier av figurer og i løpet av hvilke fire på hverandre maskerekker vil bli dannet på hver nålsengdel. I oppstillingen på fig. 15A (som hovedsakelig svarer til oppstillingen på fig. 1 IA) begynner kamkassene 1F, 3F som tilhører de to sylindere 1C, 3C å rotere henholdsvis i urviserretningen (pil fl) og mot urviserretningen (pil B). Anordningene A1-A8 følger til å begynne med en ikke-arbeidende del av et slag som bringer hver av dem til det midtplan som er merket P-P. Det vil til å begynne med være anordningene Al, A3 og A6, A8 som passerer forbi midtplanet. Etter at denne stilling er plassert, begynner deres aktive slag i løpet av hvilket de danner masker langs de tilsvarende sirkulære halve nålsenger med garn som gis ut av deres respektive garnmatere Al, A3, A6, A8. Denne oppstilling er vist på fig. 16B. Anordningene A9 og A14 er midlertidig stillestående.

Etterhvert som rotasjonen fortsetter (fig. 16C), begynner anordningene A2, A4, A6, A7 også å danne respektive rekker ved bruk av garn som gis ut av garnmaterne G2, G4, G5 og G7. Anordningene A9, A14 utfører så et venstre-til-høye slag (pil fl 1 på fig. 16D) i løpet av hvilket de danner en rad med masker langs nålsengene 1 IA, 1 IB med de garn som gis ut av garnmaterne Gl 1 respektivt G13. På fig. 16D er garnmateren Gl 1 anbrakt over garnmateren G10. Fig. 16E viser sluttstillingen som nås av garnmaterne for de flate nålsenger, mens anordningene for sylindrene fortsetter å rotere.

Fig. 16F viser begynnelsen på det reverserte slag med anordningene A9, Al4 fra høyre mot venstre. Under dette slag danner anordningen A9 en rekke masker langs nålsengen 1 IA ved biuk av det garn som gis av garnmateren G12 som følger bevegelsen fra høyre mot venstre. Likeledes danner anordningen Al 1 en rekke masker langs nålsengen 1 IB

med garnet fra garnmateren G10 som beveger seg fra høyre mot venstre. Fig. 16G viser sluttstillingen som nåes av de mellomliggende anordninger A9, Al4 ved enden av dette slag. Anordningene A1-A8 fortsetter i sine egne baner. På fig. 16G har anordningene A6 og A8 avsluttet den aktive del av deres slag og deres respektive garnmatere G6 og G8 har stanset omtrent i midtplanet P-P, diametralt overfor de stillinger de hadde på fig. 16A. Når rotasjonen fortsetter (fig. 16H), har de øvrige anordninger A1-A5, A7 også nådd midtplanet og avsluttet deres aktive slag, slik at garnmaterne blir stående overfor de stillinger de hadde på fig. 16A. Hver anordning A1-A8 utfører et ekstra ikke-arbeidende slag for å sette den ut av virksomhet før bevegelsen reverseres.

Mellom fig. 16H og fig. 161 reverserer anordningene A1-A8 deres bevegelsesretning som vist med pilene fl, f3. Anordningene A9 og A14 vil midlertidig stå stille. Anordningene A9, Al4 utfører også i rekkefølge et ikke-arbeidende slag fra venstre mot høyre og deretter et aktivt slag fra høyre mot venstre, i løpet av hvilket de danner en rekke med masker langs nålsengen 1 IA ved bruk av det garn som gis ut av garnmateren Gl3 og en rekke med sting langs nålsengen 1 IB ved bruk av det garn som gis ut av garnmateren Gl 1. Som følge av dette er på fig. 161 alle garnmaterne G10-G13 mellom de flate nålsengene og sylinderen 1C.

Det vil sees på fig. 16J at i denne fase av operasjonen vil de enkeltvise anordninger Al-A8 danne respektive maskerekker med garn som er forskjellig fra garnene i den foregående fase, idet anordningen Al danner sting med garn som gis ut garnmateren G2 osv. Som i den fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til fig. 11 A-I IT, vil også i dette tilfellet garnmaterne G1-G4 og G5-G8 gi ut garn med avvekslende Z- og S-snoing på en slik måte at ved avslutningen av arbeidssyklusen er det dannet fire maskerekker på hver sirkulære halve nålseng med avvekslende S- og Z-snodde garn.

Fig. 16J viser også begynnelsen av det neste arbeidsslag fra venstre mot høyre for anordningene A9 og A14. Hver av disse danner en maskerekke langs nålsengene 1 IA og 1 IB med garn fra garnmaterne G10 og G12. Ved å fortsette via stillingen på fig. 16K der anordningene A9 og Al4 fullfører sine arbeidsslag, når de slagets endestilling på fig. 16L der garnmaterne G10, Gl2 står ved sylinderen 3C og i en uvirksom stilling, mens garnmaterne Gl 1 og Gl3 står ved enden ved sylinderen 1C.

På fig. 16M utfører anordningene A9 og Al4 et ikke-arbeidende slag fra høyre mot venstre for å nå stillingen på fig. 16N, mens anordningene A1-A8 fortsetter å rotere til den stilling som er vist på fig. 16P. I denne stilling har alle anordninger og garnmatere inntatt sin utgangsstilling som er vist på fig. 16A.

På fig. 16A-16P er hver garnmater vist med sitt eget gam. Bevegelsene av garnmaterne G10-G13 til tverrstillingene er for å få de gam de gir ut til å krysse de gam som gis ut av garnmaterne G1-G8, slik at de partier av materialet som dannes på de flate nålsenger 1 IA, 1 IB blir føyet sammen med de partier som dannes på de fire sirkulære halve nålsengene.

Fig. 17 viser et stykke av en gjenstand som er produsert med denne fremgangsmåte. De samme detaljer som ble fremholdt for fig. 12, er også gyldige her. F10 og Fl 1 er de gam som gis ut av garnmaterne G10 og Gl 1 som danner det mellomliggende bakstykket C6. F3 og F4 er de gam som gis ut av garnmaterne G3 og G4 for å danne stykket C2, mens F7, F8 er de gam som gis ut av garnmaterne G7 og G8 for å danne stykket C4.

Den fremgangsmåte som er beskrevet umiddelbart ovenfor, har den fordel sammenlignet med den foregående fremgangsmåte at den kan benytte et annet gam for det sentrale stykket av kroppsdelen enn det gam som benyttes for sidedelene. Dette betyr f.eks. at en kile kan lages med et annet gam.

Utførelse med svingende bommer (fig. 18 til 23)

Fig. 18 til 23 viser en annen måte å bevege garnmaterne på.

I denne utførelse er garnmaterne som tilhører de to sylindre 1C og 3C montert på to par motstående bommer 201,203 og 205, 207. Det snitt som er gjengitt på fig. 18 viser fire par på hverandre liggende bommer fordi denne utførelse gjør det mulig å ha mange par bommer for valg av mange forskjellige garn i de forskjellige trinn av prosessen til fremstilling av materialet. I den gjenværende del av beskrivelsen vil det imidlertid bare bli vist til to par bommer, idet det skulle være klart at der flere på hverandre liggende par blir benyttet (alltid et like antall), vil arbeidsmetodene i det vesentlige være de samme bortsett fra at mange par av bommer med tilsvarende garnmatere kan benyttes som et alternativ.

Fig. 19A-19E viser sett ovenfra på hverandre følgende stillinger for de to par bommer ved dannelse av fire på hverandre følgende maskerekker for kroppsdelen C av bekledningsgjenstanden. På fig. 19A er bare to bommer som ligger i samme plan overfor hverandre synlige fordi bommene i det andre par ligger henholdsvis under og over og derfor ikke er synlige. Begge par bommer kan sees adskilt fra hverandre på fig. 19B og fig. 19D.

De to bommer 201, 203 og 205, 207 i de to par er montert på to dobbelte vippearmer 209, 211 som er lagret på felles spindler XI, X2. De fire bommer og fire vippearmer danner sammen fire fire-leddskjeder.

Garnmaterne er nummerert etter samme system som er benyttet på fig. 10. Garnmaterne Gl og G5 er montert på bommen 207, garnmaterne G2 og G6 på bommen 203, garnmaterne G3 og G7 på bommen 205 og garnmaterne G4 og G8 på bommen 201. For å forenkle tegningene er anordningene på sylindrene utelatt, men det skal påpekes at de beveges frem og tilbake og er synkronisert med bevegelsen for garnmaterne G1-G8, slik det allerede er forklart for utførelsen som er vist på fig. 16A-16P. På fig. 19A er garnmaterne lagt på hverandre i par, og på denne figur er dette forhold påpekt ved bruk av de dobbelte henvisningstall.

I motsetning til de tidligere utførelser har hver av de to flate nålsenger 1 IA, 1 IB to anordninger betegnet med A9', A9" og A14', A14" i stedet for bare en. Bevegelsene av de to par anordninger er motsatt i den betydning at de beveger seg samtidig frem og tilbake, men i motsatte retninger. De flate nålsenger har også garnmaterne G10-G13 som i dette tilfellet beveges rundt av anordningene A9', A9", A14', A14" på samme måte som i en flat maskin og i den rekkefølge som vil bli forklart nedenfor.

Under henvisning til fig. 19A-19E vil rekkefølgen av operasjoner hvormed kroppsdelen dannes bli beskrevet til å begynne med, mens de mekanismer som styrer bommene vil bli beskrevet senere. I den beskrivelse som følger, vil der det henvises til angitte vinkel-bevegelser, disse bevegelser oppfattes som tilnærmede og beskrivende, og derfor ikke begrensende, hvis ikke annet sies.

I utformingen på fig. 19A er garnmaterne i grensestillinger svarende til stillingen på fig. 16A. De dobbelte vippearmer 209 og 211 begynner å dreie seg med en relativ vinkel-forskyvning på 90° slik at når vippearmen 211 har foretatt en vinkelbevegelse på 180° mot urviserretningen (fig. 19B), har vippearmen 209 foretatt en bevegelse på bare 90° i samme retning. I stillingen på fig. 19B har garnmaterne Gl, G3, G5 og G7 dannet en hel maskerekke med sine respektive garn rundt deres tilhørende sirkulære halve nålsenger, mens garnmaterne G2, G4, G6 og G8 har dannet omtrent halvparten av en rekke med sine garn. Samtidig er en garnrekke blitt dannet langs de flate nålsenger 1 IA, 1 IB ved bruk av garn fra garnmaterne Gl 1 og G12 ved hjelp av anordningene A9' og A14", mens garnmatere G10 og G13 fremdeles gir ut garn til anordningene A9" og A14' som enda ikke har fullført sitt slag.

Deretter, på fig. 19C, er bommene 205, 207 fremdeles i samme stilling som på fig. 19B, mens bommene 201, 203 som lå i en vinkel på 90° bak dem på fig. 9B, nå har fullført det første 180° slag slik at gamene fra garnmaterne G2, G4, G6 og G8 har fullført sine respektive maskerekker. Samtidig har garnmaterne G10 og G13 og deres tilhørende anordninger A9" og A14' også fullført sine slag. I denne oppstilling er derfor to maskerekker blitt dannet på hver sirkulære halve nålsenger og to maskerekker er også dannet langs hver flate nålseng. Maskerekkene er angitt med stiplede og strekpunkterte linjer på fig. 19C.

Ved dette punkt blir rotasjonsretningen for vippearmene 209 og 211 reversert. På fig. 19D er bommene 205 og 207 igjen i utgangsstillingen på fig. 19A etter å ha foretatt 180° slag i den motsatte retning i forhold til det foregående slag, mens bommene 201, 203 ligger 90° etter. Som følge av dette har de gam som gis ut av garnmaterne Gl, G3, G5 og G7 frembrakt en full maskerekke rundt de respektive sirkulære halve nålsenger, mens garnmaterne G2, G4, G6 og G8 fremdeles er i bevegelse og har fullført tilnærmet halvparten av et arbeidsslag for å danne omtrent halvparten av en maskerekke med sine gam. Anordningene A9', A9", A14' og A14" og deres forskjellige garnmatere G10-G13 utfører et slag i en retning som er det motsatte av det som allerede er beskrevet, og garnmaterne Gl 1 og G12 har nådd enden av sine arbeidsslag, mens garnmaterne G10 og Gl3 fremdeles er i en mellomstilling. På fig. 19E har de materialdannende elementer gått tilbake til startstillingen for arbeidssyklusen som er vist på fig. 19A.

Som det skulle være klart fra den sekvens som er vist på fig. 19A-19E, gir de to 180° slag med vippearmene 209, 211 to slag med bommene 201-207 med dannelse av fire maskerekker langs de lineære nålsenger 1 IA, 1 IB og rundt de fire sirkulære halve holdere som dannes av de to sylindre 1C, 3C. Ved å ha alternative garn i garnmaterne (f.eks. S- og Z-snodde garn) dannes rekkene avvekslende med S- og Z-garn.

Den versjon som er bekrevet umiddelbart ovenfor, vil vise seg å være særlig fordelaktig ved at den i høy grad forenkler styremekanismen for garnmaterne. Mens garnmaterne G10-G13 kan styres på samme måte som i ordinære rettlinjede maskiner, blir garnmaterne Gl, G8 som hører til de to sylindre styrt synkront ved påvirkning av de fire dobbelte vippearmer 209, 211. Alle bevegelser både av de dobbelte vippearmer og av vognene som bærer anordningene A9', A9", A14', A14" kan utledes fra bevegelsen av kamkassene som bærer anordningene for sylinderne 1C og 3C. Siden anordningene A9' og A9" på den ene side og anordningene Al4', Al4" på den annen side blir styrt synkront, men i faseopposisjon, er det mulig å benytte to vogner som er festet til f.eks. en rem som løper rundt to remskiver for å få til denne ute-av-fase bevegelse i stedet for å ha to vogner 17 A, 17B som sitter sammen eller på annen måte styres i samme retning.

En mulig mekanisme for styring av den synkroniserte bevegelse av de to vippearmer 209, 211 og dermed av bommene 201-207 vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 18, 20 og 21.1 denne illustrerende utførelse blir bevegelsen avledet fra akselen 25 og for dette formål er et drev 221 kilt fast på dens øvre ende og står i inngrep med en tannring 223 som er kilt fast på en hul aksel 225, der denne understøttes med en tverrblokk 227. Den hule aksel 225 ender i en sylindrisk hylsedel 229 som har to små stempler 231, 233 med horisontale akser linjert opp i et vertikalt plan som inneholder aksen for akselen 225. De to stempler 231, 233 påvirkes i sentrifugalretningen av to trykkskruefjærer som via to respektive ruller 235, 237 får dem til å presse mot innsiden av tilhørende svingearmer hvis form er synlig på fig. 21 og 22. De to kammer 241, 243 som er knyttet til det øvre stempel 231 danner (fig. 2IA) en aktiv innvendig flate med sylindrisk form som er delt i to deler med forskjellig utstrekning siden de to kammer ikke er lik hverandre. Mer bestemt har kammen 241 en utstrekning i omkretsretningen på omtrent 270°, mens kammen 243 har en utstrekning i omkretsretningen på omtrent 90°. 24IX og 243X angir to vertikale svingetapper for de to kammer 241, 243. Svingningen av kammene styres av drivanordningen som ikke er vist. Som det fremgår av fig. 21A-21D, vil svingning av kammene 241, 243 frembringe en radial bevegelse av stempelet 231.

Koaksialt med den sylindriske hylsedel 229 finnes det to på hverandre liggende skiver 245, 247, der den første av disse er i et stykke med akselen 249 og virker, ved hjelp av en hensiktsmessig kileforbindelse, slik at den svinger de to vippearmer 211 og dermed får bommene 205, 207 til å svinge, mens den andre skive 247 er i et stykke med en hul aksel 251 som ved å virke gjennom et system med kiler, svinger den dobbelte vippearm 209 og dermed får bommene 201,203 til å svinge. Den indre aksel 249 er knyttet til en velger 253 som kan forflytte akselen 249 og den hule aksel 251 aksialt på en slik måte at den kan koble en annen vippearm til andre bommer med andre garnmatere som bærer andre typer garn.

Skiven 245 har to tangentielle utsparinger 245A, 245B som står 135° fra hverandre og har en utstrekning i omkretsen på omtrent 45°. De tangentielle utsparinger 245A, 245B virker i kombinasjon med stempelet 231 for å sette opp et midlertidig torsjonsledd mellom hylsedel en 249 og skiven 245 for dermed å overføre rotasjonen av drivakselen 25 til akselen 249 og dermed til vippearmen 211.

I en tilsvarende anordning er to kammer 261 og 263 som danner en aktiv sylinderflate anordnet rundt stempelet 233. Kammene svinger om to vertikale tapper 26IX, 263X som er forskjøvet 90° fra tappene 241X, 243X. Kammene 261,263 har samme form. Skiven 247 har to utsparinger 247A, 247B på motstående sider med utstrekninger i lengderetningen på litt mer enn 90°. Disse virker i kombinasjon med stemplet 233 for midlertidig å koble den hule aksel 251 torsjonsmessig til den sylindriske hylse 229 og dermed for å overføre rotasjonsbevegelsen til vippearmen 209.

Fig. 21A-21D viser bevegelsen av kammene 241, 243, stempelet 231 og skiven 245 gjennom en arbeidssyklus i løpet av hvilken bommene 201, 207 og vippearmene 209, 211 utfører de bevegelser som er beskrevet med henvisning til fig. 19A-19E. Fig. 21A svarer til stillingen bommene har på fig. 19A. Stempelet 231 er inne i utsparingen 245B. Rotasjonen mot urviserretningen av akselen 225 og dermed den sylindriske hylse 229 blir ikke overført til akselen 249 i de neste 45° fordi dette er vinkelutstrekningen av utsparingen 245B. Ved enden av denne 45° rotasjon kommer stempelet 231 i anlegg mot endeflaten i utsparingen 245B og trekker skiven 245 rundt med seg til den stilling som er vist på fig. 21B, noe som får skiven 245 (og dermed akselen 249 og den dobbelte vippearm 211 som er festet til denne) til å beskrive en vinkel på 180°. Dette svarer til den 180° rotasjonsbevegelse som innebærer overgang fra fig. 19A til fig. 19B. I den påfølgende 135° rotasjon av den sylindriske hylse 229 forblir skiven 245 stillestående, idet stempelet 231 beveger seg radialt ut. På fig. 21C har akselen 225 og dermed hylsen 229 fullført en rotasjon på 360° og deres bevegelse blir nå reversert som et resultat av reversering av rotasjonsretningen for akselen 25 og dermed av anordningene på sylindrene 1C og 3C (som i denne utførelse roterer i samme retning som hverandre). Når den sylindriske hylse 229 og dermed stempelet 241 når den stilling som er vist på fig. 21C, svinger kammene 241, 243 til utgangsstillingen slik at de skyver stempelet inn i utsparingen 245A. Deretter følger en rotasjon på 45° for hylsen 229 i løpet av hvilken det ikke er noen mekanisk forbindelse med skiven 245 og resultatet av dette er at vippearmen 211 blir stående stille inntil stempelet 231 kommer i anlegg mot endeflaten av utsparingen 245A og derfor begynner å skyve skiven 245 rundt med seg i sin rotasjonsbevegelse. Denne rotasjon av skiven 245 fortsetter over 180° til den stilling som er vist på fig. ID, der kammene svinger for å få til en radial sentrifugalbevegelse av stempelet 231 og dermed frikobling av skiven 245 (som stanser) fra den sylindriske hylse 229. Den sistnevnte fortsetter å dreie seg inntil den har fullført et 380° slag, dvs. inntil den har returnert til den stilling som er vist på fig. 2IA, der det foregår en reversering av bevegelsen og svingning av kammene 241, 243.

De dobbelte vippearmer 209 og 211 er forbundet med hensiktsmessige bremseanord-ninger 210 (fig. 18) som låser deres bevegelse i det rette øyeblikk slik at treghet ikke fører dem forbi bevegelsene av de underliggende skiver 245, 247.

Fig. 22A-22D viser de forskjellige stillinger som inntas i løpet av den samme arbeidssyklus av stempel 233, kammene 261, 263 og skiven 247. Av hensyn til illustrasjonen viser fig. 22A-22D øyeblikkene forskjøvet med vinkler på 90° fra det som er vist på de tilsvarende fig. 21A-21D. F.eks. viser fig. 22A en tilstand der hylsen 229 allerede har utført de første 90° av sitt slag fra utgangsøyeblikket for den syklus som er vist på fig.

21 A. Fra begynnelsen av vinkelslaget vil for de første 135° rotasjon av akselen 225 og av hylsen 229, skiven 247 stå stille. Ved dette punkt vil stempelet 233 komme i anlegg mot endeflaten av utsparingen 247B og begynner å trekke skiven 247 rundt til den stilling som er vist på fig. 22B, dvs. over 180°. I denne oppstilling har derfor utspar-ingene 245A, 245B vekslet stillinger sammenlignet med fig. 22A. Kammene svinger for å få stempelet 233 til å bevege ut fra utsparingen 245B og la den sylindriske hylse 229 fullføre sitt vinkelslag over de siste 45° (stillingen er ikke vist), mens den tilhørende vippearm holdes stille. Ved dette punkt vil akselen 225 og den sylindriske hylse 229 reversere sin rotasjonsretning. Fig. 22C viser oppstillingen av systemet etter en 90° rotasjon i motsatt retning. Kammene 261, 263 har returnert til den stilling hvori de skyver stempelet 233 i en sentripetal radial retning. Etter dreining 135° fra den stilling der rotasjonsretningen blir reversert, kommer stempelet 233 igjen i anlegg mot endeflaten av utsparingen 247 og etterhvert som rotasjonen av den sylindriske hylse 229 fortsetter, blir skiven 247 igjen satt i rotasjon inntil den når den oppstilling som er vist på fig. 22D, der kammene 261, 263 svinger for å få stempelet til å forlate utsparingen 247B. En ytterligere rotasjon på 45° bringer systemet til dets utgangsstilling klar for en ny syklus.

Fig. 20 er et diagram som viser vinkelslagene for de forskjellige elementer, x-aksen bestemmer vinkelrotasjonen av aksel 225 og av den sylindriske hylse 229, mens y-aksen bestemmer rotasjonsvinkelen for den sylindriske hylse 229, skiven 245 og skiven 247. Henvisningene fl, f2 og f3 angir de tre diagrammer som viser til akselen 225, skiven 245 og skiven 247.

Den versjon som er beskrevet ovenfor kan også tilpasses konstruksjonen av et flertall maskiner til samtidig dannelse av et flertall gjentander. Fig. 23 viser en oppstilling med to par sylindre 1C, 3C og 1C, 3C\ med to par flate nålsenger 11, 11'. I dette tilfellet bærer hver bom fire garnmatere. Bevegelsen er synkronisert over de to maskinseksjoner 1C, 3C, 11 og 1C\ 3C 11'.

Utførelser på fig. 24 til 36

Skjematisk betegnet omfatter maskinen to arbeidende sideenheter 501, 503 som hver utgjør en materialdannende sylinder 501C, 503C av hovedsakelig vanlig type med baner hvori nålene som er angitt med 505 kan gli. 507 angir løfteanordningene (se særlig fig. 30), mens 501F og 503F angir kamkassene for de to sylindre 501C, 503C, som bærer de bevegelsesstyrende kammer for løfteanordningene 507 til nålene 505.

Hver sylinder 501C, 503C har en ring 501A, 503A for senkeanordningene. Hver av de to arbeidsenheter 501 og 503 har samme oppbygning og utfører funksjoner er analoge til de for sylinderen i en vanlig rundstrikkemaskin til fremstilling av strømper.

Mellom de to arbeidende sideenheter 501 og 503 finnes en mellomenhet 511 som består av to korte skråttstilte nålsenger 51 IA, 51 IB (se fig 25), hver med sine egne baner 512 for å holde og styre nålene 513 og løfteanordningene som vil bli beskrevet mer i detalj senere. For hver nålseng 51 IA, 51 IB finnes det en vogn 517A, 517B med en elektronisk velger. Vognen bringes til å bevege seg frem og tilbake i en rett linje langs deres respektive nålseng og fører styrekammene for nålene og løfteanordningene. De to flate nålsenger 51 IA, 51 IB er anbrakt i en omvendt stor V med toppunktet øverst og er plassert symmetrisk om det plan som inneholder aksene for sylindrene 501C, 503C.

Som det vil bli forklart nedenfor, former de to sylindre 501, 503 gjenstandens ben og senere vil de samme sylindre i kombinasjon med de to flate nålsenger 51 A, 51 IB frembringe kroppsdelen av gjenstanden.

Hver sylinder bringes til å rotere ved hjelp av en felles rem 521 (vist bare delvis på fig. 24) som løper rundt to remskiver 523A, 523B som er forbundet med de to sylindre 501C, 503C. 525 angir de lagre som bærer sylindrene 501C, 503C på maskinens faste konstruksjon 526. 527 angir lagrene for kamkassene 501F, 503F.

Kamkassene 501F, 503F settes i rotasjon med tilhørende remmer (ikke vist) som løper rundt remskiver 521 der disse er i et stykke med selve kamkassene. Motordrivanord-ningen for kamkassene er uavhengig av drivanordningen for sylindrene slik at det blir mulig enten å sette sylindrene i rotasjon mens kamkassene holdes stille eller ellers rotere kamkassene mens sylindrene holdes stille.

På konstruksjonen 526 finnes det også to styringer 531, hvorav en er synlig på fig. 25, mens den andre er symmetrisk i forhold til maskinens midtplan, parallelt med de rettlinjede holdere 511 A, 511B. På hver styring 531 løper en slede 533 som er forbundet med en annen styring 535 perpendikulær på styringen 531.1 ett med sleden 533 finnes også en plate 537 som har banene hvori de styrende løfteanordninger for nålene 513 for denne flate nålseng kan gli slik det vil bli beskrevet mer i detalj senere.

Platen 537 bærer også en elektrisk motor 539 med et tanndrev 541 som er i inngrep med tannstang 543, der denne er i et stykke med vognen 517A eller med vognen 517B. Rotasjon av motoren 539 beveger den tilhørende vogn 517A eller 517B langs styringen 535 for å styre nålene 513 i den tilhørende flate nålseng.

Stillingen av platen 537 i forhold til den faste maskinkonstruksjon 526 kan justeres ved hjelp av en justeringsspindel 547 som gjennom et konisk tannhjulspar 549 og et ytre konisk tannhjulspar 551, dreier en mutter 553 som en gjenget tapp 555 på platen 537 er i inngrep med. Spindelen 547 strekker seg gjennom maskinen og med en anordning av koniske tannhjulspar som er symmetriske med 549, 551, virker den på platen 537 for den andre flate nålseng 51 IB. Ved å dreie spindelen 547 er det mulig å endre stillingen av begge plater 537 slik at disse bringes til å bevege seg langs deres respektive styringer 531. Dette danner en innretning for justering av avstanden mellom de flate nålsenger 511A, 511B slik at tykkere deler av gjenstanden, f.eks. den elastiske linning, kan passere gjennom om dette er nødvendig.

Anordningn av styreelementene for nålene og senkeanordningene for begge flate nålsenger 51 IA, 51 IB vil nå beskrevet mer i detalj under henvisning til fig. 25 og fig. 26. Som angitt på fig. 25, finnes det løfteanordninger 561 som glir i individuelle baner 563 i platen 537.1 motsetning til det som finner sted i vanlige maskiner, virker løfte-anordningene 561 ikke direkte på endene av nålene 513, men på stenger 565 som overfører bevegelsen til nålene 513 ved hjelp av vippearmer 567 (se særlig forstørrelsen på fig. 26), der hver av disse er svingbart lagret ved 567A på platen 537 og ledd-forbundet med 567B og ved 567C til den tilhørende stang 565 og tilhørende nål 513. Stengene 565 har fremspring eller knaster 565A (se fig. 25) styrt av kammer som bæres av de respektive vogner 517A eller 517B for styring av nålene 513, mens løfteanord-ningene 561 påvirkes av andre styrekammer som bæres av de samme vogner for å løfte nålene 513. Bevegelsene av nålene 513 blir imidlertid frembrakt av den kinematiske lenke som dannes av stengene 565 og vippearmene 567. Dette skyldes at vognene 517A, 517B har mye mindre skråstilling i forhold til horisontalplanet enn nålene 513 for å skape rom under disse for de sirkulære nålsenger på sylinderne 501C, 503C.

På fig. 25 og 26 vises også de faste senkeanordninger 571 og bevegelse senkeanordninger 573 for de rettlinjede vogner 51 IA, 51 IB. De bevegelige senkeanordninger 573 styres av kammer som bæres av vognen 517A eller 517B som virker direkte på senkeanordningene. På fig. 26 er nålene 513 i nålsengen 51 IA senket og deres senkeanordninger 573 er trukket tilbake, mens nålene i nålsengen 51 IB er løftet og senkeanordningene 573 er i fremskutt stilling.

Fig. 30 og 31 viser skjematisk senkeanordningenes styreelementer på sylinderne 501C, 503C. På fig. 30 vises også en av nålene 505 med sin ende 505A og sin løfteanordning 507. Styreelementene for nålene og løfteanordningene for sylindrene som sitter i kamkassene 501F, er av vanlig type og er ikke vist på tegningen. Imidlertid er styringen av senkeanordningene blitt modifisert av hensyn til plassen. Hver senkeanordning, betegnet med 581, er svingbar ved 581A i et tilhørende sete i en ring 583 som er i et stykke med den tilhørende sylinder 501C. På fig. 30 og 31 er senkeanordningene vist i to stillinger, henholdsvis fremskutt og tilbaketrukket i forhold til det materialdannende området mens nålen 505 er vist alltid i løftet stilling, idet det skulle være klart at den i stillingen som er vist på fig. 31 må gli ned, som angitt med pilen.

Sammenlignet med vanlige maskiner, er senkeringen 501 A, dvs. den del som omfatter

i kammene for styring av senkeanordningene 581, stilt i en lavere høyde på en slik måte at svingebevegelsen overføres til senkeanordningene 581 ved hjelp av en tilhørende vippearm 587 som er svingbar ved 5 87A i det tilhørende setet og ved er 587B lenket til den tilhørende senkeanordning 581. Et fremspring 587C på vippearmen påvirkes at

kammene 589 (synlig på fig. 30) på ringen 501 A. I praksis er vippearmen 587 et middel til overføring av bevegelsen fra senkeanordningens styrekammer til selve synkeanord-ningene, noe som betyr at senkeringene 501 A, 503A kan anbringes lavere enn vanlig for dermed å skaffe plass for platene 537 og vognene 517A, 517B som bærer de nålstyrende elementer for de flate nålsenger 511 A, 511B.

i Den faste konstruksjon 526 av maskinen strekker seg oppad (se fig. 24) over de flate nålsenger 51 IA, 51 IB og over sylinderne 501C, 503C for å danne en ringformet bane 591 hvori en roterende del 593 beveger seg. Rotasjonsaksen for den roterende del 593 er vertikal og løper gjennom sentrum for de flate nålsenger 511 A, 511B. På den roterende

del 593 er det understøttet et antall garnnøster hvorav to er vist på fig. 24 angitt med Bl i og B2. Garnene Fl, F2 som mates fra nøstene Bl, B2 passerer gjennom hull 595 i foten på den roterende del 593 og blir matet til de materialdannende elementer. Som det

særlig sees på fig. 32 når det gjelder garn F2, blir dette levert til en garnmater 601 som bæres av et kjede 603 der dette løper i et horisontalplan og danner en lukket bane som

følger de to flate nålsenger 51 IA, 51 IB og de to sirkulære nålsenger på sylindrene 501C, 503C. Banen for kjedet 603 er særlig vist på fig. 27. Banen for kjedet er dannet av et banestykke 505 (se fig. 28) som er i et stykke med en plate 607 som bæres av den faste konstruksjon 526 av maskinen. I det eksempel som er vist er platen 607 understøttet med braketter 609 som er vist på fig. 24. Fig. 27 og 28 viser dessuten et

tanndrev 611 som overfører bevegelsen til kjede 603 ved hjelp av en drivanordning

) (ikke vist).

I det viste eksempel fører kjedet 603 to identiske garnmatere 601 som er ute av fase med hverandre i en viss grad, som beskrevet nedenfor, for mating av de to garn Fl, F2 fra

nøstene Bl, B2 på den roterende del 593, men det er også mulig å anordne mer enn to

> garnmatere på kjedet med passende avstand.

Hver garnmater 601 styres av en arm 613 som ved å virke ved hjelp av en tilhørende kam på en måte som er i og for seg kjent, senker garnmateren eller senker denne og som følge av dette trekker den fra nålsengene når den strikkede gjenstand er ferdig og skal fjernes. Når dette foregår, blir garnmaterne løftet og garnene kuttet og holdt i griperen slik det er kjent for fagfolk på dette området for at gjenstanden skal kunne fjernes og den neste gjenstand påbegynnes.

Maskinen som hittil er beskrevet arbeider som følger.

Gjenstanden påbegynnes ved tærne der den kan være åpen til å begynne med eller lukket med en av de kjente anordninger som f.eks. de som er beskrevet i WO 95/31595; WO 95/34702; PCT/IT96/00102 (med prioritet fra italiensk patentansøkning F195A000116 fra 24. mai 1994); PCT/IT96/00139 (med prioritet fra italiensk patentansøkning F195A000165 av 14. juli 1995). Innholdet av disse publikasjoner er tatt inn i foreliggende beskrivelse.

Benene blir strikket med kamkassene 501F, 503F på de materialdannende sideenheter 501, 503 som er stasjonære og sylindrene 501C, 503C som roterer med kontinuerlig og/eller frem- og tilbakegående bevegelse. De flate nålsenger 511 A, 511Ber midlertidig ute av virksomhet. Benene dannes ved de fremgangsmåter som allerede er kjent og benyttet for adskilt frembringelse av trikotasjeben på rundstrikkemaskiner. Hver sylinder kan tilføres et egnet antall garn, f.eks. fire. En av de fire tilførsler til hver sylinder 501C, 503C består av et av garnene Fl, F2 som mates gjennom garnmaterne 601 fra nøstene Bl, B2 på toppen av den roterende del 593 som står stille på dette trinn av den materialdannende prosess.

Straks benene er fullført, blir sylindrene 501C, 503C på sideenhetene 501, 503 stanset, tre av tilførslene til hver av sylindrene blir avbrutt, nålene på de flate nålsenger 51 IA, 51 IB blir løftet og krysset over for å danne den lukkede kilesone, og de to garnmatere 601 begynner en kontinuerlig bevegelse der hver fortsetter å tilføre sitt eget garn Fl, F2, mens de andre tre tilførsler til hver sylinder som ble benyttet til å danne benene blir avbrutt. Bevegelsen av garnmaterne frembringes ved kjøring av kjedet 603 som løper rundt i den lukkede bane der denne ligner på et åttetall, som vist på fig. 27. Kamkassene 501F, 503F for sideenhetene 501, 503 er i bevegelse med en kontinuerlig rotasjon, mens vognene 517A, 517B som bærer de nålstyrende kammer på de flate nålsenger 51 IA, 51 IB settes i en frem- og tilbakegående bevegelse.

Nålene 505 for begge sylindere 501C, 503C og nålene 513 på begge flate nålsenger 511 A, 511B danner på dette trinn en enkel holder hvis form hovedsakelig svarer til formen på den bane som kjedet 603 løper langs, og ved å tilføre to garn Fl, F2 gjennom garnmaterne 601 til disse nåler, blir kroppsdelen av bekledningsgjenstanden dannet. Det skulle være klart at mer enn to tilførsler kan benyttes på dette trinn, f.eks. fire tilførsler samtidig.

Over sylindrene 501C, 503C og over de flate nålsengene 51 IA, 51 IB er det anbrakt et sugerør 621 med et nedre parti som er flatt på midtpartiet og parallelt med de rettlinjede holdere 511 A, 511B. Denne del stikker opp til der dem går over i en sylindrisk øvre del 62IB. Gjenstanden blir suget inn i røret 621 etterhvert som den dannes for ikke å forstyrre de materialdannende elementer som ligger under. Som det særlig fremgår av fig. 32, er den sentrale del, betegnet med 621 A, av det flate nedre partiet av røret 621 svingbart for å kunne svinge tilbake i hver syklus fra den nålseng 511 hvis nåler er løftet som vist på fig. 32, der nålene på nålseng 51 IB er løftet og delen 621A av sugerøret er forskjøvet mot nålsengen 511 A.

Mens garnmaterne 601 beveger seg med en kontinuerlig bevegelse rundt banen for kjedet 603, dreier den roterende del 593 seg om sin egen vertikale akse styrt i den sirkulære bane 591 slik at garnene Fl og F2 ikke blir surret sammen.

Bevegelsene av garnmaterne 601 og dermed av kjedet 603 og av de nålstyrende kammer på de flate nålsengene 51 IA, 51 IB og sylindrene 501C, 503C må synkroniseres riktig for å komme frem til den riktige bevegelsessekvens. Fig. 33 viser en mulig fremgangsmåte til styring av garnmaterne og strikkekammene der to garnmatere og derved to tilførsler benyttes og der de to garnmatere 601 A, 601B passerer langs de flate nålsengene 51 IA, 51 IB 90° ute av fase med hverandre. Når materen 60IB passerer fra sylinder 503C til nålseng 51 IB, er garnmateren 601A omtrent 90° bak den stilling der den vil passere fra sylinder 501C til den flate nålseng 51 IA. A viser den øyeblikkelige stilling av den strikkekam som samvirker med garnmateren 601 A.

Fra denne stilling vil garnmateren 60IB bevege seg med noe redusert hastighet langs den flate nålseng 51 IB, og til slutt komme frem til stilling 601B' på sylinderen 501C. Samtidig har garnmateren 601A nådd stilling 601 A' og dens strikkekam har nådd stilling A'. Vinkelavstanden mellom garnmateren 601A og kammen A er redusert på grunn av nedsatt hastighet for kjedet 603 ved hjelp av hvilket garnmateren drives (mens kamkassene for begge sylindre roterer med konstant hastighet). Fra stilling 601 A' begynner garnmateren 601A å bevege seg på tvers av nålsengen 1 IA med redusert hastighet, mens garnmateren 601B' begynner sin bane rundt sylinderen 501C styrt av den samme strikkekam som inntil nå har arbeidet med garnmateren 601A som allerede er i stilling A'.

Ved å bruke flere tilførsler er det mulig å utelate senkningen av bevegelseshastigheten for garnmaterne rundt deres bane.

Det skulle være klart av det foregående at hvert garn Fl, F2 mates til begge de sylindriske nålsengene på sylindrene 501C, 503C og til begge de flate nålsenger 51 IA, 51 IB. Dette er gjort mulig ved det faktum at garnmaterne 601 beveger seg rundt en lukket bane som hovedsakelig følger omrisset av nålsengene. Ikke desto mindre, ved passeringen fra den rettlinjede holder til den sirkulære nålseng og omvendt, kan det oppstå problemer fordi kjedet som bærer garnmaterne ikke helt nøyaktig kan følge banen for nålsengene. Som følge av dette, er det for å oppnå en sikker passasje av garn fra en type nålseng til en annen benyttet fire overføringsmekanismer, vist på fig. 32, 34 og 35 ved de fire overganger. Mer bestemt viser fig. 35 mekanismen for overføring av garn fra en rettlinjet nålseng til en sirkulær nålseng (nålsengen for sylinder 501C i dette særlige tilfellet). Mekanismen omfatter en arm 641 som er hengslet ved 643 til et punkt som er fast på maskinens konstruksjon eller på det svingbare midtparti 62IA av sugerøret 621. Armen 641 har en krokformet nedre ende og er styrt av en bøyelig arm 645 hvis nedre ende er festet til armen 641, mens den øvre ende er festet til en glider 647 som glir i en kam 649 med spalte (se fig. 32 og 9A) som er utformet i en ring 651 i et stykke med den roterende del 593. Profilet på kammen med spalte er slik at den frembringer frem- og tilbakegående bevegelse av armen 641 og av de andre tre armer som svarer til denne og er plassert i de fire overganger mellom de flate nålsenger og de sirkulære nålsenger.

Fig. 34 viser skjematisk noen få nåler 505 fra den sirkulære nålseng på sylinderen 503C og nålene 513 overfor disse fra de to flate nålsenger 51 IA, 51 IB. De tykke linjer som er angitt med 641 A, 64IB er de ruter som følges av de to armer 641 når disse bidrar til overføringen av garnet fra den flate nålseng 51 IA til den sirkulære nålseng på sylinder 503C og fra denne til den flate nålseng 51 IB. I praksis, når garnmateren beveger seg rundt den kurve som er angitt med X, bestemt av den bane som kjedet 603 løper på, tar armen 64IA sitt garn fra nålene 513 i nålsengen 51 IA og skyver dette mot nålene 505 på sylinderen 503C, der nålene befinner seg i det mellomliggende området mellom de to flate nålsenger. Når det gjelder den motsatte virkning, vil når garnmateren passerer rundt kurven Y fra sylinderen 503 til nålsengen 51 IB, armen 641B skyve garnet mot midten av de to flate nålsenger.

Den gjenstand som fremstilles på den maskin som er beskrevet, har den oppbygning som er skjematisk vist på fig. 36, der LI og L2 er benene som strikkes på sylindrene 501C, 503C, mens de flate nålsenger 51 IA, 51 IB er ute av virksomhet. Bokstaven C viser generelt til gjenstandens kroppsdel som på sin side er bygget opp av fire stykker betegnet med Cl, C3, C5 og C6, der disse fremstilles med nålene på sylinder 501C, nålene på sylinder 503C og nålene på henholdsvis nålsengene 51 IA og 51 IB. B2, B3, B5 og B6 viser sammenføyningslinjene som fremkommer ved passasje mellom de flate nålsenger og de sirkulære nålsenger på sylindrene 501C, 503C. Disse soner er vist i skjemaet på fig. 37, der Fl og F2 er de to garn hvorfra kroppsdelen blir strikket og Cl, C3 og C5 igjen angir stykkene i kroppsdelen som på fig. 36. Som det sees på fig. 37, er hele kroppsdelen dannet av rettstrikket materiale.

Claims

1. Strikket bekledningsgjenstand omfattende to ben (LI, L2) og en kroppsdel (C), karakterisert ved at kroppsdelen er dannet av to sidestykker (Cl, C2; C3, C4) av rettstrikket materiale og av to midtstykker, nemlig forstykket (C5) og bakstykket (C6) i vrangstrikket materiale.

2. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 1, karakterisert v e d at hvert av sidestykkene (Cl, C2; C3, C4) er delt opp i en frontsone (Cl, C3) og en baksone (C2, C4), ved at sonene er føyet sammen langs en tverrlinje (Bl, B2) og ved at de to soner som hvert sidestykke er delt opp i er dannet av forskjellige garn med tilknytning til tverrlinjen (Bl, B2).

3. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 2, karakterisert v e d at det sentrale forstykket (C5) er dannet av to garn, der hvert av disse også deltar i dannelsen av de respektive frontsoner (Cl, C3) av sidestykkene (Cl, C2; C3, C4) og ved at det bakre sentrale partiet (C5) er dannet av to garn som også deltar i dannelsen av de respektive bakre soner (C2, C4) av sidestykkene (Cl, C2; C3, C4).

4. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert av de to sentrale partier (C5, C6) er dannet av et flertall garn som er forskjellige fra de garn som danner sidestykkene (Cl, C2; C3, C4), der garnene som danner de sentrale partier (C5, C6) er knyttet til de garn som danner sidestykkene (Cl, C2; C3, C4) langs fire forbindelseslinjer (B2, B3, B5,B6) mellom sidestykkene (Cl, C2; C3, C4) og de sentrale partier (C5, C6).

5. Bekledningsgjenstand som angitt i et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at hvert av de sentrale partier (C5, C6) og av sidestykkene (Cl, C2; C3, C4) av kroppsdelen er dannet med minst to garn der de to garn i hvert parti har forskjellige egenskaper og danner vekslende maskerader.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av en strikket bekledningsgjenstand som omfatter en kroppsdel (C) og et par ben (LI, L2) i en enkel operasjon, innbefattende strikking av de to ben (LI, L2) for bekledningsgjenstanden samtidig og parallelt, man begynner med benenes ender, hvoretter bekledningsgjenstsandens kroppsdel (C) strikkes, kara kterisert ved at benene (LI, L2) strikkes på to materialdannende sylindere (1C, 3C; 501C; 503C) som er anordnet ved siden av hverandre, at etter ferdiggjøringen av benene strikkes en kroppsdel-lukkesone (C) på to flate nålsenger (11 A, 11B;511A, 511B) som er anordnet mellom de nevnte sylindere, og at den nevnte kroppsdel (C) fullføres ved kombinert aktivitet av sylinderne (1C, 3C; 501C, 503C) og de mellom disse anordnede flate nålsenger (11 A, 11B;511A, 511B).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at strikkingen av benene begynner med dannelsen av en lukket tå.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert v e d at benene frembringes ved rotasjon av sylindrene (1C, 3C; 501C, 503C), mens sylindrene under dannelse av kroppsdelen holdes stille og styreelementene (1F, 3F, Al-A8; 501F, 503F) for nålene på sylindrene (1C, 3C; 501C, 503) drives med frem- og tilbakegående bevegelse.

9. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 6-8, karakterisert ved at de to ben (LI, L2) dannes med to adskilte serier garn og at, under dannelsen av kroppsdelen, et garn fra hver serie deltar i dannelsen av et kroppsdelstykke (C5) på en av de flate nålsenger og et annet garn fra hver serie deltar i dannelsen av et kroppsdelstykke (C6) som frembringes på den andre av de nevnte flate nålsenger.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at hver serie med garn som danner et spesielt ben (LI, L2) blir delt opp i to gruppe garn og ved at, under dannelsen av kroppsdelen (C) arbeider hver gruppe på en del av den aktuelle sirkulære nålseng på den tilknyttede sylinder.

11. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 6-8, karakterisert ved at hvert ben dannes av en separat serie av garn og ved at under dannelsen av kroppsdelen (C) blir to ytterligere serier med garn tilført, en til en og en til den andre av de flate nålsenger for å danne mellomstykker (C5, C6) av kroppsdelen.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert v e d at hver serie med garn som danner benet (LI, L2) blir delt opp i to garn-grupper og ved at hver garngruppe under dannelsen av kroppsdelen (C) arbeider på en del av den aktuelle sirkulære nålseng på den tilhørende sylinder.

13. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 9-12, karakterisert ved dannelse av minst et ben med minst et par garn og ved dannelse av kroppsdelen i fire stykker, hvorav to produseres på de flate nålsenger, hver med minst et par garn, og to deler fremstilles på sylindrene, der hver del som produseres av sylindrene deles i et forstykke og et bakstykke, der hvert stykke dannes med minst et par garn.

14. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 9-13, karakterisert ved at de to garn i hvert par med garn har forskjellige egenskaper.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at under strikkingen av kroppsdelen på sylindrene og flate nålsenger blir garn tilført nålene på sylindrene og i de flate nålsenger ved hjelp av en eller flere garnmatere som beveges rundt i en lukket bane om sylindrene og nålsengene.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert v e d at under dannelsen av kroppsdelen (C) er de materialdannende sylindre stillestående og materialet dannes ved rotasjon av de respektive nålstyrende elementer.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert v e d at under dannelsen av kroppsdelen (C) beveger garnmaterne seg med kontinuerlig bevegelse rundt i den lukkede bane.

18. Strikkemaskin til produksjon av en bekledningsgjenstand med en kroppsdel (C) og et par ben (LI, L2), i kombinasjon omfattende: to sideenheter (1, 3; 501, 503) som hver har sin egen materialdannende enhet (1C, 3C; 501C, 503C) med et flertall nåler og nålstyrende elementer (1F, 3F, A1-A8; 501F, 503F, A), hvilke enheter er parallelle med hverandre og står tett sammen, og i en mellomstilling mellom de to enheter (1C, 3C; 501, 503) to flate nålsenger(l 1 Al IB; 51 IA,

51 IB) ved siden av hverandre, hver med sine egne nåler og elementer (17A, 17B, A9, Al 7; 517 A, 517B) for styring av nålene i nålsengene, karakterisert ved at de nevnte materialdannende enheter er sylindere (1C, 3C; 501C, 503C).

19. Maskin som angitt i krav 18, karakterisert ved at de flate nålsenger (1 IA, 1 IB) er skråttstilt i forhold til hverandre i en V-form med spissen nederst.

20. Maskin som angitt i krav 18, karakterisert ved at de flate nålsenger (1 IA, 1 IB) står parallelt med hverandre.

21. Maskin som angitt i krav 18 eller 19 eller 20, karakterisert ved at den omfatter drivinnretninger (21) som avvekslende frembringer en kontinuerlig og eventuelt frem- og tilbakegående rotasjon av sylindrene (1C, 3C) mens styreelementene (1F, 3F; A1-A8) for sylindernålene holdes stille, eller en frem- og tilbakegående rotasjon av de nålstyrende elementer mens sylindrene holdes stille.

22. Maskin som angitt i krav 21, karakterisert ved at styreelementene (1F, 3F, A1-A8) for sylindernålene gis en frem- og tilbakegående rotasjonsbevegelse, mens styreelementene (17A, 17B, A9, A14) for nålene i de flate nålsenger (1 IA, 1 IB) beveges med en frem- og tilbakegående rettlinjet bevegelse.

23. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående krav 18-22, karakterisert ved at hver sylinder (1C, 3C) har et flertall garnmatere (G1-G8) som kan bevege seg rundt den sirkulære nålseng for hver sylinder, hvilke garnmatere er uavhengig av styreelementene (1F, 3F, A1-A8) for sylindernålene.

24. Maskin som angitt i krav 23, karakterisert ved at i det minste noen av garnmaterne som tilhører sylinderne også er i stand til å bevege seg langs de flate nålsenger (1 IA, 1 IB).

25. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående krav 18-24, karakterisert ved at hver flat nålseng (1 IA, 1 IB) har minst en garnmater (G10-G13) som er i stand til å bevege seg langs denne nålseng.

26. Maskin som angitt i krav 25, karakterisert ved at hver garnmater (G10-G13) som tilhører de flate nålsenger (1 IA, 1 IB) kan bevege seg uavhengig av bevegelsene av styreelementene (17A, 17B, A9, A14) for nålene i de flate nålsenger.

27. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående krav 18-26, karakterisert ved at det for hver sylinder (1C, 3 C) finnes et rørformet element (77, 79) som er koaksialt med sylinderen og står over denne.

28. Maskin som angitt i krav 27, karakterisert ved at de rørformede elementer (77, 79) har hver sin langsgående spalte (77F, 79F) i et område som vender mot de flate nålsenger.

29. Maskin som angitt i krav 26 eller 27 eller 28, karakterisert v e d at de rørformede elementer (77, 79) ved sin nedre ende strekker seg til en høyde tilnærmet svarende til det området der materialet dannes på sylindrene (1C, 3C).

30. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående krav 18-29, karakterisert ved at de rettlinjede holdere (11 A, 1 IB) kan svinge slik at de kan bevege seg mot eller fra hverandre.

31. Maskin som angitt i krav 23 eller 24, karakterisert ved at den har styreanordninger (125,127) med bærere (121, 123) som kan bevege seg langs disse og bære garnmaterne.

32. Maskin som angitt i krav 31, karakterisert ved at styreanordningene løper parallelt med et plan (P-P) inneholdende aksene for de to sylindere (1C, 3C) eller perpendikulært på aksene og ved at hver bærer er utstyrt med en drivanordning (139, 141) som beveger garnmateren i en retning perpendikulært på retningen for styreanordningen og perpendikulært på aksene for sylindrene (1C, 3C).

33. Maskin som angitt i krav 25, karakterisert ved at det langs de flate nålsenger (1 IA, 1 IB) løper rettlinjede styringer (156, 157) langs hvilke garnmaterne (G10-G13) som tilhører de flate nålsenger (1 IA, 1 IB) beveger seg.

34. Maskin som angitt i krav 23, 25 eller 26, karakterisert ved at garnmaterne (G1-G8) som hører til sylindrene (1C,3C) er montert på svingende bommer (201-207).

35. Maskin som angitt i krav 34, karakterisert ved at det finnes minst to par svingende bommer, der hvert par omfatter en første bom anbrakt på en side av maskinen og en andre bom anbrakt på den motstående side, der de to bommer i hvert par blir drevet med en frem- og tilbakegående bevegelse som er synkron og tilnærmet 180° ute av fase med hverandre og at bevegelsen av bommene i et første par er tilnærmet 90° ute av fase med de tilsvarende bommer i et andre par.

36. Maskin som angitt i krav 34 eller 35, karakterisert v e d at hver bom danner en del av en fire-leddet kjede.

37. Maskin som angitt i et eller flere av kravene 34-36, karakterisert ved at hver flat nålseng (1 IA, 1 IB) har to tilførsler (A9\ A9", Al4', A14") og ved at tilførslene drives med en frem- og tilbakegående bevegelse som er tilnærmet 180° ute av fase med hverandre.

38. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående krav 18-37, karakterisert ved at den innbefatter en lukket bane rundt de to sylindre (501C, 503C) og langs de to rettlinjede holdere (51 IA, 51 IB) langs hvilke en eller flere garnmatere (601, 60IA, 60IB) beveges.

39. Maskin som angitt i krav 38, karakterisert ved at den omfatter et sammenhengende fleksibelt element (603) som danner den lukkede bane og at det på dette fleksible element sitter en eller flere garnmatere (601, 601 A, 601B).

40. Maskin som angitt i krav 38 eller 39, karakterisert ved at det over de to flate nålsenger og de to sylindre finnes en roterende del (593) som bærer et flertall nøster (Bl, B2) av garn (Fl, F2), hvilken del roterer slik at den følger bevegelsen av garnmaterne (601, 601 A, 601B) rundt den lukkede banen.

41. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående krav 38-40, karakterisert ved at de flate nålsenger (51 IA, 51 IB) er anbrakt i en omvendt V, med spissen øverst.

42. Maskin som angitt i et eller flere av kravene 3 8-41, karakterisert ved gamskyvende elementer (641) i overgangene mellom de flate nålsenger og de sirkulære nålsenger på sylindrene, hvilke elementer overfører garn under dannelsen av kroppsdelen fra de flate nålsenger til sylindrene og omvendt.

43. Maskin som angitt i et eller flere av kravene 38-41, karakterisert ved at den omfatter et svingbart sugerør (62IA) anbrakt mellom de flate nålsenger (51 IA, 51 IB).

44. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående kravene 38-43, karakterisert ved at den omfatter en drivanordning (611) som styrer bevegelsen av garnmaterne (601, 601A, 601B) rundt i den lukkede bane med variabel hastighet, hvilken hastighet blir redusert ved passasjen av garnmateren langs de flate nålsenger.

45. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående kravene 38-44, karakterisert ved at på hver av sylindrene (501C, 503C) er et flertall av senkeanordninger (581), styrt av kam (589), anbrakt på respektive ringer (501 A, 503A) via respektive mellomliggende vippearmer (587) som strekker seg tilnærmet i akse-retningen for deres sylinder.

46. Maskin som angitt i et eller flere av de foregående kravene 38-45, karakterisert ved at nålene (513) på de flate nålsenger (511 A, 51 IB) glir i respelctive baner (512) som ligger i et plan skråttstilt fra horisontalplanet og ved at nålene (513) har løfteanordninger (561) som glir i baner (563) som ligger i et skråttstilt plan som med horisontalplanet danner en mindre vinkel enn det plan som inneholder banene (512) som nålene (513) glir i.

47. Maskin som angitt i krav 45, karakterisert ved at løfteanordningene virker på nålene (513) via mekaniske overføringselementer (567,

565).

48. Maskin som angitt i krav 46, karakterisert ved at overføringselementene omfatter, for hver nål (513) en vippe (567) og en stang (565), der stangen betjenes av nålstyrende kammer.