NO311340B1 - Plastlokk for beholdere - Google Patents

Abstract

Lokk (10) med et generelt sylinderformet forseglingsband (11) som er forbundet med ei rekke svake forbindelsessteg (13b, 13c) og minst en forlenget solid forbindelsesdel (13a) til den fri kanten til en krage (16) på lokket (10). Bandet (11) har ei segmentert innvendig ribbe (18) som griper inn med en utvendig låseflens (30) på beholderen (29) nå lokket er påsatt denne. En L-formet sliss (17) strekker seg gjennom sideveggene til bandet (11), idet det horisontale beinet (61) til denne ender direkte opp til eller under den forlengete, solide forbindelsessteget (13). Et svekket opprivbart område (63) av bandet strekker seg fra den ytre enden (62) av det horisontale beinet (61) aksialt ned til underkanten av bandet (11).

Description

Oppfinnelsen gjelder plastlokk for beholdere som har en utvendig skruegjenget hals, og nærmere bestemt slike lokk som er forsynt med et forseglingsband. Når slike lokk blir fjernet fra beholderen blir forseglingsbandet revet opp, men forblir på lokket.

Produsenter av drikkevarer, næringsmidler o.l. er opptatt av å sikre at produktene som blir markedsført ikke blir snikåpnet eller forsøkt åpnet før de skal åpnes av sluttbrukeren. For dette formålet er det blitt vanlig å innarbeide i lokk for slike varer midler som angir om lokket er blitt forsøkt åpnet før salg. Ved beholdere som har en utvendig skruegjenget hals, er det vanlig å forsyne lokket med et forseglingsband som griper inn under en låseflens utformet på beholderens hals. Forseglingsbandet er sammenføyd til en nedragende krage som danner en del av lokket, ved hjelp av et antall svake forbindelsessteg. Ved påføring av lokket på beholderen blir bandet presset ned over låseflensen, men når det skal skrues av beholderen blir imidlertid forbindelsesstegene revet over fordi bandet er låst under låseflensen når lokket føres opp på beholderhalsen. Snikåpning ved å skru opp lokket vil derfor bli synlig.

Selv om slike forseglingsband er blitt sterkt utbredt, foreligger det en vanskelig balansegang mellom motstridende krav. På en side må en være istand til å fjerne plastlokkene fra deres støpeformer og påføre dem på beholderene i meget høy hastighet uten at forbindelsesstegene rives opp eller bandet brytes eller deformeres, og uten å forringe forseglingen mellom lokket og beholderen. På den andre side, må forseglingsbandet etter at lokket er satt på beholderen være tett låst under låseflensen og tapperienes krav til slik tett lukking er blitt stadig strengere. Dessuten må forbindelsesstegene være tilstrekkelig lett å bryte til at lokket ikke kan skrues av beholderen uten å rive dem opp.

Et ytterligere problem knyttet til forseglingsband er at en person uten tillatelse kan forsøke å fjerne lokket og forseglingsbandet uten å skade bandet eller de svake forbindelsesstegene, for å forurense eller bytte ut beholderinnholdet og deretter sette lokket på igjen. En slik handling kan forsøkes ved hjelp av et tynt verktøy, såsom et knivblad, som blir skjøvet opp mellom forseglingsbandet og beholderhalsen. Knivbladet kan deretter vippes utover for å utvide den indre diameteren til bandet slik at det kan føres tilbake over låseflensen. Ved en slik prosess vil knivbladet vippes rundt omkretsen slik at den gradvis slipper bandet over låseflensen ved kontinuerlig utvidelse av bandets omkrets. Det kreves midler for å hindre slik utilsiktet åpning.

Det er også blitt stadig mer etterspurt å foreta gjenvinning eller vasking og omfylling av flasker for drikkevarer og andre beholdere. Forskjellige typer av lokk med forseglingsband vil imidlertid etterlate bandet på beholderen når hoveddelen av lokket er blitt skrudd av. Når lokket er skrudd av, vil de svake forbindelsesstegene rives over og det frigjorte bandet falle ned på beholderhalsen. Dette bandet må seinere først fjernes fra beholderhalsen før gjenvinning/ombruk. Følgelig er det blitt utviklet forseglingsband som har både svake forbindelsessteg, men også låsemidler for å holde bandet festet til resten av lokket når lokket

fjernes fullstendig fra beholderen. I visse tilfeller, er det blitt brukt en eller flere vertikale slisser i bandets sidevegg, opptil utvidete forbindelsessteg, for å resultere i at forseglingsbandet blir fullstendig gjennombrutt

aksialt langs dets sidevegg, for å lette fjerningen av lokket med det delvis løsgjorte bandet. I andre tilfeller, f.eks. som beskrevet i US-patentskrift 5.246.125, er L-formete slisser blitt innarbeid i bandets sidevegger, slik at dette ikke brytes, men heller er avhengig av en betydelig aksiell deformasjon av bandet over det horisontale beinet til den L-formete slissen, for å fjerne lokket med sitt vedhengende band fra beholderen.

US-patentskrift 5.215.204 illustrerer også ei L-formet sliss i et band som er sikret mot utilsiktet åpning, hvor bandet ikke brytes, og som krever betydelig omkretsdeformasjon av bandforbindelsen over det horisontale beinet til den L-formete slissen, og gir grunnlag for å beholde bandet på beholderen når resten av lokket fjernes, idet forbindelsen forblir festet både til bandet og til lokket. Andre patentskrifter, så som US-patentskrift 3.904.062,4.557.393 og 4.805.792, danner L-formete slisser i bandstrukturer, men igjen vil ikke bandene brytes og, der hvor de L-formete slissene ligger over det brytesikre bandet, er det flere rekker av forbindelsessteg, og forseglingsbandet holdes på beholderen ved hjelp av en forbindelse når resten av lokket er fjernet. Forseglingsband med slisser må tilfredsstille alle disse krav og likevel ikke føre til at bandets sidevegg brytes under fjerning av lokket fra støpeforma og ved påføring av lokket på flaska. Bandet må ikke brytes i det hele tatt, inntil lokket er klart for fjerning fra beholderen. Kjente slissforsynte utforminger har generelt skapt kompliserte konstruksjonsdetaljer og/eller utforminger, hvor forbindelsesstegene eller bandet kan rives over under påføring på beholderen eller for tidlig og utilsiktet når lokket først er begynt å bli fjernet fra beholderen og/eller utforminger hvor stor kraft må brukes for å fjerne lokket fra beholderen, etc.

Kort uttrykt må låsebandene være lette å fjerne fra forma og lett å påføre beholderen uten brudd på band og/eller forbindelsessteg, lokket må være tett lukkbart under beholderflensen og likevel lett å ta av uten særlig høy kraft fra beholderen, det må være fullstendig sikret mot slik åpning og den må ha et band som vil konsekvent rives over på samme sted for å gi et fangband når lokket er fjernet fra beholderen. Lokk av denne typen blir brukt i stigende antall rundt i verden. For å være kommersielt akseptabelt må et slikt lokk også være istand til å bli produsert meget hurtig i automatiske maskiner. Dette kan skape en konflikt mellom virkemåten til lokket og/eller dets forseglingsband.

Anordningen i samsvar med oppfinnelsen er utformet for å gi publikum en alternativ og overlegen

form for lokk, med et fangband som er sikret mot snikåpning.

Oppfinnelsen er i sin mest generelle form beskrevet i patentkrav 1.

Når lokket skrues av beholderen, vil de svake forbindelsesstegene rives over og den radialt tynnere delen av bandets sidevegg under enden av det horisontale beinet vil også rives av fra topp til bunn på en konsekvent og lett måte og bare på det spesielle stedet hvor kreftene er konsentrert. Lokket blir deretter

fjernet med et lavt dreiemoment fra beholderen med bandet låst til resten av lokket ved de ikke opprivbare, utvidete forbindelsesstegene. Sideveggene til forseglingsbandet under det horisontale beinet vil strekke seg

elastisk langs omkretsen uten å brytes, når lokket fjernes fra sin støpeform og påføres beholderen, og hjelper på denne måten begge operasjonene.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelsen gjelder den segmenterte ribba som har vekslende framspring plassert både under åpningen mellom ribbesegmentene og dessuten under midtpunktene til undersida av ribbesegmentene, idet de siste framspringene ligger an mot undersidene til segmentene. Slike innoverrettete framspring er vist i Int. patentsøknad WO94/02371. Ribbesegmentene til den foreliggende oppfinnelsen er imidlertid utelatt opptil begge sider av den L-formete slissen, på samme måte som de forannevnte beskrevne framspringene. Følgelig kan sideveggen til forseglingsbandet enklere strekkes elastisk opptil den L-formete slissen, og påføringen av lokket på beholderen lettes uten å bryte bandet eller de svake forbindelsesstegene.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen gjelder utsida av hoveddelen til forseglingsbandet, som er forsynt med utragende framspring eller andre lokale områder med tykkere materiale, for å forbedre den aksiale stivheten til hoveddelen, samtidig som den tillates å ekspandere radialt når den utsettes for kraft under påføringen på beholderens låseflens. Slike utadrettete framspring er vist i International patentsøknad WO/9402371, mén ved den foreliggende oppfinnelsen kan lokale områder med fortykkelse utelates i områder plassert omtrent 90° fra den L-formete slissen. Utelatelsen av radielle ribbesegmenter opptil begge sider av den L-formete slissen skaper et sterkere radialt utoverrettet trykk på forseglingsbandet i disse 90°-posisjonene, når bandet påføres beholderen. Utelatelsen av lokale områder med fortykket materiale ved disse posisjonene forbedrer den elastiske utvidelsen av lokket i disse posisjonene ved påføring på beholderen, og hindrer unødvendig press på bandet under den L-formete slissen.

Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen vil gå fram av den etterfølgende beskrivelsen, tegningene og patentkravene.

Eksempel

Fig. 1 viser et sideriss av et lokk sikret mot snikåpning med forseglingsband i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tverrsnitt igjennom lokket i fig. 1,

fig. 3 viser et forstørret utsnitt av lokket i fig. 1,

fig. 4 viser et riss av lokket i fig. 1 sett i retning rV-IV i fig. 2,

fig. 5 viser et riss av lokket i fig. 1 sett i retning V-V i fig. 2,

fig. 6 viser lokket i fig. 1 sett i retning VI-VI i fig. 2,

fig. 7 viser et riss av lokket i fig. 1 sett i retning VII-VU i fig. 2,

fig. 8 viser et riss av lokket i fig. 1 sett etter snittet VIII - VIII i fig. 6,

fig. 9 viser et riss av lokket i fig. 1 sett etter snittet IX - IX i fig. 6,

fig. 10 viser et sideriss av lokket i fig. 1 dreid 90° om lokkets vertikalakse,

fig. 11 viser et delsnitt gjennom lokket i fig. 1, som illustrerer lokket i forhold til en beholderhals med påskrudd lokk,

fig. 12 viser et utsnitt i tverrsnitt gjennom lokket i fig. 11, med lokket tett påskrudd beholderhalsen,

fig. 13 viser et vertikalsnitt gjennom en del av ei form som brukes for sprøytestøping av lokk i samsvar med oppfinnelsen, med området som danner ribba vist i et forstørret utsnitt,

fig. 14 viser et sideriss av lokket i fig. 1 med forseglingsbandet hovedsakelig fraskilt, men fremdeles festet til resten av lokket.

Oppfinnelsen kan realiseres på forskjellige måter. I tegningene er det vist eksempel på en foretrukket utførelsesform som vil bli beskrevet nedenfor. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset den spesielle utførelsesformen som er beskrevet.

Fig. 1 viser et plastlokk 10 som er sikret mot snikåpning eller "tuklesikret", med et vedhengende forseglingsband 11 som har et generelt sylinderformet parti 12 forbundet med forbindelsessteg 13 til en dekkdel 14 av lokket 10. Dekkdelen 14, forbindelsesstegene 13 og forseglingsbandet 11 kan være tilvirket i ett stykke ved sprøytestøping av hensiktsmessig materiale, såsom polyetylen eller polypropylen. Ett forbindelsessteg 13a er solidt, mens de øvrige forbindelsesstegene 13b og 13c er svake. Dekkdelen 14 omfatter en sirkulær topp 15 og en nedragende skjørt 16. Innsida av skjørtet 16 er skruegjenget og tilpasset for å bli festet på beholdere som vanligvis er tilvirket av glass eller et plastmateriale, såsom PET, og som er forsynt med en utvendig skruegjenget hals.

Den generelt sylinderformete hoveddelen 12 til det tuklesikre lokket 11 inneholder en L-formet sliss 17, vist forstørret i fig. 3, som strekker seg fullstendig gjennom veggen til bandet 11. Slissen 17 har en vertikal del eller bein 60 og en horisontal del eller bein 61. Under det horisontale beinet 61 ligger et område 73 av hoveddelen 12 av bandet 11, og under den ytre enden av det horisontalt beinet 61 ligger en radialt tynnere området 63 av delen 73. Den ytre enden 62 til det horisontale beinet 61 går foran resten av slissen når lokket skrues av beholderen. Som et eksempel ved et lokk for ei drikkeflaske med 28 mm. diameter, kan den vertikale dimensjonen til slissen 17 fra bunnen av slissen i fig. 2 opptil bunnivået for forbindelsesstegene 13 kan være omtrent 4,5 mm. idet den horisontale dimensjonen på slissen 17 fra den ytre enden 62 i fig. 2 til den andre motstående enden av slissen, kan være i størrelsesorden omtrent 3 mm., idet den radiale tykkelsen på området 73 kan variere sterkt fra den fri kanten av bandet, fra omtrent 0,4 mm., idet den radiale tykkelsen på området 63 er mindre og den vertikale dimensjonen til området 73 i fig. 72 kan være omtrent 4 mm.

Forbindelsesstegene 13 som forbinder hoveddelen 12 av bandet 11 til lokkdelen 14 har ikke alle samme omkretslengde rundt lokkets omkrets. I fig. 2 er det forlengete solide forbindelsessteget 13a vesentlig lenger rundt omkretsen enn noen av de andre forbindelsesstegene, idet forbindelsessteget 13a f.eks. opptar omtrent 32° rundt lokkets omkrets. I fig. 2 og 3 ligger den ytre enden 62 til det horisontale beinet 61 til L-slissen 17, og den radialt fortynnete delen 63 av kapseldelen 73 under forbindelsessteget 13a. Den ytre enden 62 , som ikke strekker seg inn under forbindelsessteget 13a, bør ligge direkte opp til forbindelsessteget 13a. Den ytre enden 62 kan også strekke seg en delstrekning under forbindelsessteget 13a, f.eks. 1/3 eller så av omkretslengden.

Et kortere forbindelsessteg 13b er plassert på motsatt side diametralt i forhold til slissen 17 fra forbindelsessteg 13 a, idet det svake forbindelsessteget 13b er betydelig kortere i omkretsretning enn forbindelsessteget 13a, f.eks. ved å være 0,81 mm lang i omkretsretningen. Tre andre svake forbindelsessteg 13b med samme omkretslengde er plassert ved andre stillinger rundt omkretsen av lokket i fig. 5. De fire forbindelsesstegene 13b vil i virkeligheten hindre de svakere forbindelsesstegene 13c i å rives opp når lokket fjernes fra forma og påføres beholderen. Seksten andre svake forbindelsessteg 13c, med enda kortere omkretslengde (f.eks. 0,51 mm.) enn forbindelsesstegene 13b, er plassert rundt resten av lokket med omtrent like innbyrdes avstander. Forbindelsesstegene 13a, 13b og 13c er betydelig tynnere i radial utstrekning enn kragen og bandet og den indre flata til forbindelsesstegene ligger jevnt med de respektive radialt sett indre flatene til kragen og til bandet. Det solide forbindelsessteget 13a er tykkere radialt enn de øvrige og i tillegg kan det ha ytterligere større radialt fortykkete ender (som det vil gå fram av fig. 4) for å hindre oppriving. Det kan være ønskelig at forbindelsessteget 13a ikke kan rives over av lokkbrukeren, selv etter at lokket er fjernet fra beholderen, slik at brukeren ikke kan slippe og etterlate et fritt band i en tom beholder som er ment for etterfølgende gjenbruk eller resirkulering. Ellers er betegnelsen "solid" i forhold til forbindelsessteget 13a ment å bety at denne ikke vil rives over når lokket fjernes fra beholderen. Forbindelsesstegene 13b har en radial tykkelse (f.eks. 0,30 mm) mindre enn forbindelsessteget 13a (f.eks. 0,50 mm, bortsett fra de tykkere endene) og mer enn forbindelsesstegene 13c (f.eks. 0,24 mm).

Når lokket 10 fjernes fra beholderen det er påskrudd, vil de svake forbindelsesstegene 13b og 13c brytes. Den L-formete slissen 17a i forbindelse med det radialt tynnere området 63 på hoveddelen 12 og det forlengete solide forbindelsessteget 13a vil virke som en rivedel 12 på bandet 11 bare i området 63, mellom bunnen til slissen 17 og bunnen til lokket 10. Under denne fjerneprosessen, vil det langstrakte forbindelsessteget 13a og veggen med bandene strekker seg nedover til den fri kanten av bandet ikke i betydelig grad deformeres i aksiell retning. Det tuklesikrete bandet 11 vil forbli fasthengende til lokkdelen 14 ved forbindelsessteget 13a, men vil ellers løsne fra lokkdelen 14, som vist i fig. 14. Områdene 64 og 65 vist i fig. 3 opptil henholdsvis det vertikale beinet 60 og det horisontale beinet 61 til slissen 17, blir også progressivt radialt tynnere mot slissen fra resten av hoveddelen 12 av bandet 11, og sammen med radius 66 sikrer dette at hoveddelen 12 bare rives i området 63 når lokket 10 skrues av beholderen. Ved å sikre dette rivningspunktet, kan lokket 10 fjernes fra beholderen med det samme lave dreiemomentet hver gang.

Når en ser på festingen av lokket 10 til beholderen, omfatter beholderen 29 (av hvilken en del er vist i fig. 11 og 12) en kontinuerlig, ringformet låseflens 30 direkte under skruegj engene 31, slik at den danner ei radialt utoverrettet leppe. Bandet 11 omfatter ei ribbe 18 ved sin innvendige flate, som er dimensjonert og formet slik at den danner ei innoverrettet leppe som vil gripe inn under låseflensen 30 på beholderen 29 når lokket 10 er fullstendig lukket. Ribba 18 er satt sammen av ei rekke ribbesegmenter 19 adskilt med korte avbrudd 20 som vist i fig. 2, 5 og 6, idet ribbesegmentene 19 har generelt lik avstand (unntatt i området til den L-formete slissen), og danner storparten av omkretsen til bandet og samvirker som om ribba 18 var

hovedsakelig kontinuerlig. Avbruddene 20 danner fleksibilitet langs omkretsen, og tillater ribba 18 å føres over låseflensen 30 uten å skape så høy belastning at de svake forbindelsesstegene brytes. Det vil imidlertid

gå fram av fig. 2, at ribbesegmentene 19 er fraværende på motstående sider av slissen 17 slik at det dannes områder 67, 68 langs omkretsen med økt omkretsutvidelse når lokket 10 fjernes fra sin støpeform og også når lokket 10 skrues på beholderen 29.

I fig. 8 og 9 er det vist hvordan ribba 18 har en overkant 21 som er rettet mot toppen 15 og en underside 22 rettet bort fra denne. Oversida 21 omfatter ei radialt ytre kjegleformet flate 23 og ei radialt indre flate 24. Den ringformete flata 24 ligger i et plan vinkelrett på lokkets 10 lengdeakse mens den koniske flata 23 er skrådd innover og nedover fra toppen 15 og danner en vinkel på omtrent 20° med planet vinkelrett på lokkets lengdeakse. Den ytre koniske flata 23 og den indre ringformete flata 24 utgjør hver omtrent halvparten av den radiale bredden på oversida av ribba 18.1 bruk er det den ringformete flata 24 som griper inn under flensen 30 på beholderens 29 hals, som lokket 10 er festet til. Nærværet av den koniske flata 23 bidrar til ved støpingen av lokket 10, å hindre eller i det minste å redusere vesentlig tilvirkningen av lokk med deformerte ribber 18. Den sikrer også stivhet for ribba 18 og hindrer dermed ødeleggelse av ribba når den presses over låseflensen 30 ved påskruing av lokket 10 på beholderen 29. Ribba 18 er tilstrekkelig robust til at den i seg selv kan motstå de krefter som påføres under påføringen på beholderen 29 og hindrer dessuten dekkdelen 14 i å bli fjernet uten å bryte de svake forbindelsesstegene 13b og 13c, enten ved normal åpning av dekkdelen 14 eller pga. av tukling med beholderen 29. Det er blitt funnet at det er ingen uheldig effekt i ikke å la den ringformete flata 24 strekke seg over hele bredden av oversida 21 til ribba 18.

Under ribba 28 og fremdeles på innsida av bandets 11 hoveddel 12, er det vist en utforming i fig. 2, 8 og 9 med ei rekke innoverrettete framspring 28 og 29, som hver har en lengdeakse i samme retning som

lokkets 10 lengdeakse. Framspringene 25 og 28 strekker seg radialt innover fra innsida av hoveddelen 12 tilstrekkelig til å komme i berøring med låseflensen 30 under påføring av lokket 10 på beholderen 29 og straks beholderen er lukket vil de ligge nær den ytre halsflata til beholderen 29. Hvert annet innoverrettet framspring 28 er plassert under avbruddet 20 i den hovedsakelig kontinuerlige ribba 18 og er ikke forbundet med ribba 18. Hver av de gjenstående innoverrettete framspringene 25 er forbundet ved en ende til midten av en ribbedel 19. Det framgår at framspringene 25 og 28 også er utelatt på motsatte sider av slissen 27, slik at det dannes områder 69, 70 med økt omkretsutvidelse når lokket 10 fjernes fra sin form og også når lokket 10 blir skrudd på beholderen 29.

Den radialt sett indre fri kanten til hvert ribbesegment 19 rager innover et stykke forbi den indre avgrensning av framspringene 25 og 28 og må være tilstrekkelig stiv til å bli selvbærende under påføringen av lokket 10 på beholderen 29 og til å hindre bandet 11 i å gli opp over låseflensen 30.

Framspringene 25 og 28 hindrer en person i å føre et verktøy, såsom et knivblad, radialt innover bandets 11 hoveddel 12 og gradvis bevege verktøyet langs omkretsen rundt bandet 11 for gradvis å tvinge ribba 18 opp og over den tilstøtende flensen 30 på beholderen 29.

Langs utsida av bandet 11 finnes et antall forsterkninger eller fortykninger 26. Hver fortykning 26 strekker seg fra et område opp til nivået til ribba 18 fram til et område ved den frie enden av bandet 11.

Fortykningene 26 i forbindelse med de innoverrettete framspringene 25 og 28 forsterker bandet 11 og forbedrer dermed den vertikale stivheten til bandet 11 samtidig som det beholdes en tilstrekkelig horisontalt eller radial fleksibilitet. Dette vil også tillate tilstrekkelig aksiell kraft å bli påført på den fri enden av lokket 10 for å støte lokket 10 vellykket ut fra en kjernedel av ei støpeform.

De ytre flatene til fortykningene 26 danner hovedsakelig plane områder 27 som ligger radialt like utenfor den radiale utstrekning av resten av lokket 10, slik at områdene kan gripes mekanisk eller kontaktes på annen måte, uten at de nødvendigvis kommer i berøring med kragen. Det vil gå fram av fig. 5, 6, 7 og 10 at forsterkningene eller fortykningene 26 ikke finnes i det langstrakte området 73 under den L-formete slissen, og er fraværende ved to diametralt motstående posisjoner 71, 72 langs lokkets omkrets, idet disse posisjonene 71, 72 hver er plassert en kvart omdreining fra slissen 17. De uforsterkete posisjonene 71, 72 gir områder med forsterket omkretsutvidelse når lokket 10 skrues på beholderen 29.

I fig. 11 og 12 er det vist hvordan lokket 10 er fonnet med en tetningsanordning som kan ta forskjellige kjente former. Her er det vist hvordan tetningsanordningen omfatter ei konsentrisk ringformet ribbe 32 som strekker seg fra undersida av toppen 15 til dekkdelen 14. Den ringformete tetningsribba 32 omfatter en første eller rotdel 33 som strekker seg nedover fra toppen 15 omtrent parallelt med skjørtet 16, med en andre del 34 som forut for anlegget mot beholderen 28 hals skrår innover og bort fra skjørtet 16. Den andre delen 34 har en ringformet kant 80 ved sin ende.

Den andre delen 34 av ribba 32 berører enden 35 av beholderen 29 når lokket 10 blir skrudd på plass, og den andre delen 34 bringes til å brette seg opp mot flata til den første delen 33. På denne måten dannes en kontinuerlig, gasstett tetning mellom lokket 10 og beholderen 29, som strekker seg opp sideveggen 36 på beholderen 29 til enden 35 av beholderen.

Når lokket 10 blir skrudd på beholderens 29 hals, blir den andre delen 34 av tetningsribba 32 deformert ved å bli bøyd mot toppen 15. Deformasjonen fortsetter og berøring dannes som vist i fig. 12, mellom dekkdelen 34, dens kant 80 og en indre ringformet kant 37 på innsida av toppen 15.

Straks den andre delen 34 har berørt toppen 15, vil ytterligere bevegelse for lukking av lokket 10 presse og gripe den berørende delen av den andre delen 34 mellom beholderens ende 35 og toppen 15. Når lukkebevegelsen av lokket 10 fortsetter vil den fri enden av kanten 32 klemmes mellom beholderen 29 og toppen 15 og den første delen 33 av den ringformete kanten 32 blir trukket tett innover mot beholderens ende 35, for å danne en tilfredsstillende tetning rundt den buete flata til beholderen 29 som strekker seg fra dens ytre ringformete endeflate 35 og ned langs sideveggen 36.

Når lokket 10 blir skrudd på beholderens 29 hals, vil skruegjengene 31 også gripe inn med gjengene 39 på innsida av skjørtet 16. Når lokket 10 beveger seg nedover beholderens 29 hals vil forbindelsesstegene 13b og 13c danne ei ringformet svak sone, som tillater ribba 18 å utvide seg diametralt over låseflensen 30.

Ved denne utførelsesformen vil aksen til hvert forbindelsessteg 13b og 13c være skråstilt slik at når det ses i sideriss vil den øvre enden til hvert forbindelsessteg 13b og 13c være skråstilt mot venstre i forhold til dens nedre ende. Forbindelsesstegene 13b og 13c vil derfor bøye seg når lokket 10 skrues medsols på beholderen 29. Når ribbene 18 utvider seg over flensen 30, vil den nedre kanten 42 til skjørtet 16 og den øvre kanten 41 til bandet 11 ha rom til å tøyes mot hverandre mens det fremdeles finnes forbindelsessteg 13b og 13c mellom dem. Dette stabiliserer bandet 11 og reduserer sansynligheten for at forbindelsesstegene 13b og 13c brytes under påføringen. Når lokket skrues av, vil forbindelsesstegene 13b og 13c brettes ut, og konsentrere kreftene for å rive dem opp.

Under den beskrevne utvidelsen av ribbene 18 over flensen 30 (såvel som når lokket 10 fjernes fra forma), vil områdene 67, 68, 69, 70 og 73 tillate veggen til hoveddelen 12 i disse områdene og bli utvidet i omkretsretning, særlig i det langstrakte området 73. Denne utvidelsen i disse områdene hjelper til å hindre at forbindelsesstegene 13b og 13c rives opp under påføringen av lokket 10 på beholderen 29.

Når ribba 28 har passert over og grepet inn under flensen 30, vil forbindelsesstegene 13 gå tilbake til sin utvidete form (fig. 12). Når lokket 13 begynner å bli avskrudd av beholderhalsen, vil ribba 18 holde bandet 11 tilbake under flensen 30. Når lokket 10 blir ytterligere avskrudd, blir forbindelsesstegene 13b og 13c rettet ut, noe som tjener til å konsentrere kreftene som forsøker å rive over forbindelsesstegene 13b og 13c ved deres forbindelse til bandet 11 og til skjørtet 16.

Som det best går fram av fig. 2, er gjenger tilvirket på innsida av skjørtet 16 av flere gjengesegmenter 51 arrangert med innbyrdes avstand i rekke langs gjengebanen. Hvert gjengesegment, unntatt det første segmentet 52, er avgrenset ved hver ende av ei plan flate 53. Hver av de plane flatene 53 er skråstilt i forhold til lokkets 10 lengdeakse, slik at den vender bort fra toppen 15.

Det første gjengesegmentet 52 er utformet med ei plan flate 53 ved sin bakre ende, mens den har form som en spiss 54 ved sin forkant, for å lette innføringen av gjengene på lokket 10 med en tilsvarende gjenge på flaskehalsen.

Gjengesegmentene 51 ved hver omdreining av gjengene er på linje på samme måte som mellomrommet mellom dem. Et spor 43 er formet på innsida av skjørtet 16 i hver av de systematisk opprettete mellomrommene mellom sammenstøtende gjengesegmenter 51. Sporene 43 tjener til å slippe ut gass fra kullsyreholdige drikkebeholdere når lokket 10 skrues av . Sporene mellom tilstøtende gjengesegmenter kan være på linje med sporene mellom ribbesegmentene.

Endesidene til hvert av ribbesegmentene 19 er hver skråttløpende som beskrevet for gjengesegmentene. Dette reduserer risikoen for at enden av ribbesegmentene blir skadet når lokket 10 kastes ut av ei støpeform. De plane endeflatene til både gjengene og ribbesegmentene er også skråstilt til et radialplan som strekker seg fra lokkets akse til enden av det respektive segmentet, slik at endene blir skråstilt til lokkragen med en innesluttet vinkel som er mindre enn den innesluttete vinkelen som de respektive planene danner nær kragen.

Lokket 10 er støpt på en formkjerne som mellom annet avgrenser den indre flata til skjørtet 16, gjengesegmentene 21 og sporene 41. Det er blitt funnet at ved å utforme gjengesegmentene 51 med plane flater 53, kan skade på gjengesegmentene 51 ved utkasting av lokket 10 fra formkjernen reduseres betydelig sammenlignet med forming av hvert av gjengesegmentene med en spiss ende som tilsvarer punktet 54.

Fig. 13 viser deler av ei form 44 som brukes til å støpe ribbesegmentene 19. Det fremgår at forma avgrenser et spor 45 som tilsvarer i tverrsnitt den ønskete helningen på ribbesegmentene 19 og som er delt i ei ytre første flate 47 og ei indre andre flate for bandet 11. Den første flata 47 er skråstilt til et normalplan på formaksen, med en vinkel på 20° . Den andre flata 48 ligger på planet som står vinkelrett på formaksen.

Innenfor ramma av oppfinnelsen kan det foretas forskjellige variasjoner og/eller modifikasjoner i forhold til det utførelseseksemplet som er vist ovenfor. Som eksempel kan en andre tilsvarende L-formet sliss være plassert diametralt overfor den første slissen, slik at forseglingsbandet blir revet opp i to fasthengende banddeler som følger med lokket. De viste eksemplene må derfor oppfattes som illustrerende og ikke som begrensende.

Claims (10)

1. Lokk (10) for beholder med en utvendig skruegjenget hals, omfattende en overdel (15) og en nedragende krage (16) som innvendig har komplementære skruegjenger, idet en fri kant på den nedhengende kragen (16) er forbundet med en flerhet svake forbindelsessteg (13b, 13c), til et forseglingsband, hvor de svake forbindelsesstegene (13b, 13c) og minst et solidt forbindelsessteg (13a) er forenet til et forseglingsband (11) som omfatter en generelt sylinderformet hoveddel og med ei segmentert ribbe (19) som strekker seg innover fra hoveddelen og som er innrettet til å danne ei leppe som kan danne anlegg under en låseflens (30) som strekker seg ut fra beholderens hals under skruegjengene på denne, karakterisert ved at en L-formet sliss (17) strekker seg radialt igjennom sideveggen (36) til forseglingsbandet (11), hvilken sliss (17) har et første bein (30) som er plassert opptil det solide forbindelsessteget (13a) og strekker seg i en generell nedoverretning fra toppen av forseglingsbandet (11), samt et andre bein (61) som strekker seg generelt langs omkretsen i retningen til det solide forbindelsessteget (13a), idet det andre beinet (61) ender ved sin ende i avstand fra det første beinet (60) i en posisjon som er aksialt under eller direkte opptil det forlengete, solide forbindelsessteget (13a), hvor hoveddelen til forseglingsbandet (11) har et svakt område (63) som strekker seg imellom bunnen av det andre beinet (61) til den L-formete slissen og bunnen av hoveddelen, slik at når lokket (10) skrues av og fjernes fra beholderen vil de svake forbindelsesstegene (13b, 13c) brytes og det svake området (63) vil brytes slik at forseglingsbandet (11) fjernes med lokket (10) og forblir forbundet med den nedragende kragen (16) ved hjelp av det solide forbindelsessteget (13a).

2. Lokk i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at hoveddelens svake område (63) er en radialt fortynnet vegg av hoveddelen til forseglingsbandet (11).

3. Lokk i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at det svake området (63) til hoveddelen er plassert under ytterenden til det andre beinet (61) i avstand fra L-slissens (17) første bein (60).

4. Lokk i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det andre beinet (61) strekker seg under det solide forbindelsessteget (13a) en delavstand som er mindre enn omkretsutstrekningen til det solide forbindelsessteget (13a).

5. Lokk i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at sideveggen (36) til hoveddelen til forseglingsbandet (11) som strekker seg nedover fra det solide forbindelsessteget (13a) er hovedsakelig ikke-deformerbar i aksiell retning når lokket (10) fjernes fra beholderen.

6. Lokk i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at et flertall radialt innoverrettete framspring (25) med innbyrdes avstand er plassert på den radialt sett innvendige flata til bandet mellom ribbesegmentene (19) og bandets frie kant, idet ribbesegmentene (19) og framspringene (25) er generelt plassert rundt omkretsen av bandet, men er utelatt i omkretsområder opp til den L-formete slissen (17) slik at de områder av hoveddelen som er opptil den L-formete slissen (17) kan utvides når lokket (10) påføres en beholder.

7. Lokk i samsvar med patentkrav 1 eller 6, karakterisert ved at hoveddelen til forseglingsbandet (11) er forsynt med et flertall langsgående områder med lokale fortykninger (26) med innbyrdes avstand rundt den radielt sett ytre flata til bandet, med unntak av stillinger under det andre beinet (61) til den L-formete slissen (17) og med unntak av posisjoner omtrent 1/4 omdreining langs omkretsen i avstand fra denne slissen (17), slik at posisjonene som blir fjernet i omkretsretningen kan utvides når lokket (10) påføres beholderen.

8. Lokk i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at noen av de svake forbindelsesstegene (13b, 13c) er forsterket i forhold til de øvrige, idet en av disse forsterkete svake forbindelsesstegene er plassert på motsatt side av L-slissen (17) i forhold til det forlengete, solide forbindelsessteget (13a).

9. Lokk i samsvar med patentkrav 7, karakterisert ved at noen av de svake forbindelsesstegene (13b, 13c) er forsterket i forhold til resten av de svake forbindelsesstegene (13b, 13c), idet minst et slikt forsterket svakt forbindelsesledd er plassert aksialt over stillingene omtrent en kvart omdreining i omkretsretning i avstand fra den L-formete slissen (17).

10. Lokk i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at hoveddelen til forseglingsbandet (11) under det andre beinet (61) til den L-formete slissen (17) har en betydelig omkretslengde, som gir mulighet for betydelig strekking når lokket (10) påføres på en beholder.