NO311229B1 - Materialbane og fremgangsmåte for dens fremstilling - Google Patents

Abstract

En materialbane (1) med en bærer (2) fremviser på minst en side et på. utsiden plant plastsjikt (5, 6) gjennomtrengt av gjennomgangskanaler. I henhold til oppfinnelsen fremviser utsiden (7, 8) av plastsjiktet (5, 6) pregninger (9) også mellom gjennomgangskanalenes åpninger hvor pregningene i det minste delvis står i forbindelse med hverandre og med gjennomgangskanalene. Ved fremstillingen av materialbanen påføres ved eller etter frembringelsen av plastsjiktet (5, 6). løselige ruhetspartikler på utsiden7, 8) av plastsjiktet (5, 6) og inntrykkes deretter i plastsjiktet (5, 6) idet de løselige ruhetspartikler kan utløses av et slikt løs-ningsmiddel som materialbanen (1) for øvrig er bestandig overfor, hvoretter disse løselige ruhetspartikler utløses.

Description

Oppfinnelsen vedrører en materialbane med en bærer som på minst en side fremviser et på utsiden plant plastsjikt hvori gjennomgangskanaler passerer. Materialbanen egner seg fremfor alt for fremstilling av papirmaskinbånd for områ-dene med forming, pressing og tørking, fremstilling av filtermidler og særlig bånd-filtermidler.

En materialbane av den ovennevnte type for anvendelse i en papirmaskin er beskrevet i EP-B-OE 196 045. Den har som bærer, en væskegjennomtrengelig vevnad hvorpå det er påført et 1,3 til 5 mm tykt sjikt av en elastomer polymerharpiks. Plastsjiktet fremviser gjennomgangskanaler som går fra den ellers glatte og jevne utside og inn til bæreren og i papirmaskinen tjener som avvanningskanaler.

Fremstillingen av gjennomgangskanalene foregår på den måte at tekstilfibre dispergeres homogent i polymerharpiksen før blandingen av tekstilfibre og polymerharpiks påføres på bæreren. Alternativt til dette kan det på bæreren først påføres et fiberflor og at deretter belegningen med polymerharpiksen foretas. I begge tilfeller består tekstilfibrene av et organisk materiale som ved anvendelse av et løsningsmiddel kan oppløses, idet plastsjiktet er bestandig mot dette løs-ningsmiddel. Utløsningen av tekstilfibrene skjer etter påføringen av polymerplas-ten ved påføring av løsningsmiddelet slik at det dannes kanaler som tilsvarer formgivningen og forløpet av de utløste tekstilfibre.

I en mindre foretrukket utførelsesform foreslås det i stedet for tekstilfibrene partikkelformede permeasjonspartikler som fordeles homogent i polymerharpiksen. Som materiale for disse permeasjonspartikler foreslås uorganiske salter eller deres hydrater eller oksyder. Ved tilsvarende løsningsmidler kan de utløses fra polymerharpiksen på samme måte som tekstilfibrene og etterlater derved porehulrom.

Fremstillingen av de i det foregående beskrevne papirmaskinbånd medfø-rer derfor vanskeligheter, da polymerharpikser har tendens til å danne en lukket overflate etter utherding og som hindrer utløsningen av de i polymerharpiksen inneholdte, løselige tekstilfibre, henholdsvis permeasjonspartikler. For løsning av dette problem er det i EP-B-OE 273 613 foreslått å slipe overflaten av plastsjiktet slik at det dannes en forbindelse til de løselige fibre og videre en glatt overflate. En slik slipeprosess er imidlertid meget tidkrevende. Ytterligere må det først i et tilsvarende overskudd påføres plastmateriale, og ved slipeprosessen dannes støv som må suges av og enten bortskaffes eller anvendes på nytt. Dertil kommer at det dannes en glatt overflate som hindrer en løsning av papirhanen fra papirmaskinbåndet. Papirbaner har nemlig tendens til å suge seg fast til glatte overflater.

Bortsett fra disse ulemper tilskrives papirmaskinbånd av denne type en rek-ke fordeler fremfor kjente filter etter prinsippet med enkel filting på et underlag («batt on base»), nemlig økt motstand mot varig deformasjon og dermed lengre driftstider og derav følgende mindre utstyrsomkostninger, forbedret av rasjonsstyr-ke og høyere strukturstyrke, mindre affinitet for forurensende substanser så vel som mer ensartet trykkfordeling og dermed forbedret awanning.

Foran den ovenfor beskrevne utvikling fremkom et forslag, om i fibrene av en papirmaskinfilt å innleire fibre eller ruhetspartikler som ved hjelp av et løs-ningsmiddel er utløsbare men som de øvrige fibre og bæreren av papirmaskinbåndet er løsningsmiddelresistente overfor, dvs. er bestandige (DE-C-34 19 708). Fremstillingen skjer på den måte at det dannes et fiberflor av ikke-løselige fibre og løselige komponenter som nåles på bæreren og at så papirmaskinbåndet fortettes under trykk og varme. Derved kan de oppløselige komponenter smelte sammen med hverandre. Ved oppløsning av de løselige komponenter dannes porehulrom som til tross for den forutgående sammentrykking og den derved frembrakte høye densitet gir papirmaskinbåndet det for awanningen det nødvendige hulromvolum.

En ulempe ved denne løsning er at holdbarheten til tross for sammentryk-kingen er vesentlig mindre enn med plastbelagte bærere. Ytterligere er man for fremstilling som tidligere henvist til de her for vanlige maskiner, særlig vevstoler og nålemaskiner.

Det har ikke manglet på forsøk på å fremstille papirmaskinbånd med en bærer og et plastsjikt som fremviser gjennomgangskanaler på annen måte. Således foreslås det i EP-B-OE 037 387 en materialbane hvor gjennomgangskanalene frembringes ved perforering av en på forhånd påført plastfolie ved hjelp av en la-serinnretning. Bortsett fra at gjennomgangskanalene ikke har noen forbindelse mellom seg slik at en gass- eller vann-gjennomgang altså ikke kan skje på tvers av materialbanens plan, er også fremstillingen av denne bane meget omstendelig, spesielt når større flater må bearbeides ved hjelp av laserinnretningen, noe som er tilfelle med papirmaskinbånd. Videre kan folier i den nødvendige bredde og med tilstrekkelig ensartethet ikke fremstilles.

I WO 91/14558 foreslås det, å frembringe gjennomgangskanalene derved at det på det ennå ikke herdede plastsjikt pålegges en hullmaske og at denne deretter bestråles. På grunn av denne bestråling utherdes plastmaterialet i området for maskens hull. Etter borttagning av hullmasken fjernes det ennå ikke uther-dede plastmateriale ved hjelp av trykkluft. Også denne metode er omstendelig og etterlater forholdsvis store frie områder og kan derfor ikke anvendes generelt. Videre oppstår også her avfall som må bortskaffes eller bearbeides på nytt.

En konseptmessig annen vei har man gått ved forslaget i henhold til EP-B-OE 187 967. Her dannes ved et papirmaskinbånd et porøst plastsjikt på en bærer derved at løse ruhetspartikler av en syntetisk polymerharpiks med størrel-sesorden 0,15 til 5 mm fordeles på overflaten av en bærervevnad og så underkastes en varmebehandling hvor polymerharpiksruhetspartiklene oppvarmes utover mykningspunktet slik at de ved sine berøringssteder smelter sammen og med bærervevnaden. I stedet for eller i kombinasjon dermed, kan også påføringen av et harpiksformet bindemiddel være anordnet. Alternativt til ruhetspartiklene kan også løse fibre fordeles på bærervevnaden. Etter vedheftingen av ruhetspartiklene henholdsvis fibrene til hverandre og til bærervevnaden blir det tilbake tomme rom som gjør plastsjiktet væskegjennomtrengelig.

I likhet med dette foreslås i EP-A-OE 653 512 at derved materialbanen først fremstilles utelukkende av polymerruhetspartikler som forbindes med hverandre ved sine kontaktsteder ved varmeinnvirkning. I den grad det er nødvendig kan en forsterkningsstruktur alt etter typen av armering innleires fullstendig i det således dannede bånd. Herved kan det dreie seg om et rent fiberprodukt eller om en vevnad. Ruhetspartiklene kan også ha forskjellig diameter for å frembringe en gjennomtrengelighet som vokser fra den ene til den andre siden.

Ulempen ved den etter dette prinsipp fremstilte materialbane ligger deri at det er vanskelig å fremstille den reproduserbart, særlig hva angår gjennomtrengeligheten. Videre er dens overflate meget ujevn, hvorfor det foreslått den samtidige anvendelse av trykk og varme, i den utstrekning ruhetspartiklene er tildannet av fibre (EP-B-OE 187 967) - eller en slipeprosess (EP-A OE 653 512) for glatting av overflaten.

I henhold til WO 95/21285 påføres et polymerovertrekk ved hjelp av en av-trekningsfolie under samtidig innvirkning av varme og trykk på en bærer, hvorved polymerfilmen på grunn av varmeinnvirkningen på avtrekningsfolien tildannes til sammenhengende dråper under dannelse av tomrom med den følge at det på bæreren påførte plastsjikt er porøst. Også ved denne metode er det vanskelig å innstille gjennomtrengeligheten av plastsjiktet reproduserbart og tilpasse den til de aktuelle krav. Videre står folier i de her nødvendige bredder ikke til disposisjon og kunne heller ikke fremstilles med tilstrekkelig ensartethet.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å utforme en materialbane av den til å begynne med nevnte type, slik at den kan fremstilles enkelt og tidssparende og dertil har en gunstig overflatebeskaffenhet. En ytterligere oppgave består deri å bringe til veie en enkel og fleksibel fremgangsmåte for fremstilling av en slik materialbane.

Den førstnevnte oppgave løses i samsvar med oppfinnelsen derved at utsiden av plastsjiktet fremviser pregninger som forhøyer dets ruhet mellom åpninge-ne av gjennomgangskanalene. Den ved pregningen bevirkete forhøyelse av ruheten er særlig av fordel ved anvendelse av materialbanen som papirmaskinbånd, da dermed papirbanens tendens til å forbli kraftig heftet til papirmaskinbåndet motvirkes og da uten at noen markeringer fremkalles. Papirhanen løser seg vesentlig mer problemfritt fra papirmaskinbåndet enn ved de tidligere kjente utførel-sesformer av samme type, som disse er kjent fra EP-B-OE 196 045 og EP-B-OE 273 613. Pregningene har derved ved sin fordeling i forhold til åpnin-gene av gjennomgangskanalene en slik liten størrelse at tilstrekkelig kontaktflate for papirhanen blir tilbake for å muliggjøre en ensartet understøttelse og trykkover-føring. Videre er gjennomgangskanalene sammen med pregningene ansvarlige for at tilbakefuktingen av papirhanen etter å ha forlatt pressespalten er meget liten.

Fortrinnene med den i henhold til oppfinnelsen oppruede overflate av plastsjiktet er imidlertid ikke begrenset til anvendelsen i papirmaskiner. Også ved filtermidler kan en for glatt overflate føre til en så sterk vedhefting av det fraskilte materialet at deres rensing vanskeliggjøres.

For de hovedanvendelsesområder som kommer på tale anbefales pregninger med en midlere diameter fra 5 til 100 u.m.

Bæreren av materialbanen i henhold til oppfinnelsen har den oppgave å gi materialbanen i det vesentlige bare form- og strukturbestandighet og eventuelt oppta lengde- og tverr-krefter. Videre skal den være væskegjennomtrengelig. For dette egner seg særlig tekstilbærere som f.eks. trådmatter, strikkede, vevede eller nettformede bærere eller kombinasjoner av slike tekstile bærere. Alt etter anvendelsesområdet og kravene til styrke kan bæreren være oppbygget med ett eller flere lag. I tilfelle av en bærervevnad kommer alle vevearter på tale, særlig slike som er kjent fra området med papirmaskinbånd. For trådene kan det anvendes både monofilamenter som også multifilamenter av foretrukket termoplastiske plastmateriale. Bærerne kan alternativt eller i kombinasjon dertil fremvise et spinfiberflor og/eller en utstanset eller ekstrudert nettstruktur. Ut over dette kan bæreren være forsynt med et fiberflor slik at den har filtkarakter.

Som materialer for bæreren egner seg plastmaterialer som de særlig er kjent fra området for papirmaskinbånd og er nevnt i de tidligere nevnte dokumenter. Utvalget av plastmaterialer kan anpasses til det aktuelle anvendelsesområdet og de der herskende betingelser. Særlig bør det velges slike plastmaterialer som ved fremstillingen av plastsjiktet og den dermed forbundne varmeinnvirkning ikke lider noen skade.

Etter et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det anordnet at gjennomgangskanalene sammensettes fra et flertall porehulrom som står i forbindelse med hverandre. Slike porehulrom lar seg fremstille ved hjelp av den fra EP-B-OE 196 045 kjente fremgangsmåte ved hjelp av løselige permeasjonspartikler. Porehulrommene kan ved dette fordeles slik at det for det aktuelle anvendelsesområdet oppnås så gunstige egenskaper som mulig. For anvendelse på papirmaskinområdet anbefales det at hulromvolumet i retning mot bæreren sjiktvis eller kontinuerlig øker, f.eks. ved forhøyelse av antallet av porehulrommene og/eller enkeltvolumene av porehulrommene. Uavhengig derav skal parallelt for plastsjiktets plan porehulrom som ligger ved siden av hverandre ha forbindelse til hverandre, slik at det særlig i tilfellet av anvendelse i våtpressen av en papirmaskin også stilles åpne porer og dermed avvanningsvolum i plastsjiktets plan til disposisjon og ikke bare i retning på tvers av dette plan. Den midlere diameter av porehulrommene bør ligge i området mellom 30 og 500

Etter et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det anordnet at plastsjiktet inneholder løselige komponenter som ved hjelp av et slikt løsningsmiddel som materialbanen ellers er bestandig overfor, og som er således fordelt at det etter utløsningen resulterer ytterligere gjennomgangskanaler. En slik materialbane åpner for den mulighet at gjennomtrengeligheten etter banens installasjon kan påvirkes i etterhånd, dvs. under drift, f.eks. for på nytt å forhøye gjennomtrengeligheten til den opprinnelige tilstand når de disponible gjennomgangskanaler i løpet av driftstiden på grunn av tilsmussing har blitt innsnevret eller blitt tilstoppet. Denne tanke kan i prinsippet læres allerede fra EP-A-OE 303 798 og EP-A-OE 320 559, hvori det er foreslått anvendelse av løselige fibre inne i en filt. Det er klart at disse løselige komponenter like overfor de anvendelsesbetingelser som materialbanen er bestemt for må være bestandige, dvs. i tilfellet av anvendelse som papirmaskinbånd må de være bestandige overfor de fra papirhanen kommende væsker eller damper, eller at oppløsningen forløper sterkt forsinket. Ved anvendelse av et spesielt løsningsmiddel kan da ytterligere gjennomgangskanaler dannes og som trer i stedet for de tilstoppede gjennomgangskanaler eller kompletterer de inn-snevrede gjennomgangskanaler. Med hensyn til de materialer som kommer på tale for dette, vises det til de to ovennevnte dokumenter. I stedet for fibre som lø-selige komponenter kommer også partikkelaktige løselige permeasjonspartikler på tale som må være slik fordelt at det etter deres oppløsning resulterer porehulrom som står i forbindelse med hverandre og som slår seg sammen til gjennomgangskanaler.

For plastsjiktet egner seg polyamider, som polyamid 4.6, 6, 6.6, 6.10, 6.12, 11 og 12 såvel som termoplastiske aromatiske polyamider. Utover dette kan også polyester, polyfenylensulfid, polyetereterketon, polyuretan, polysulfoner, po-lyfutalamider og polypropylen anvendes. Imidlertid kommer også andre polymere og elastomere plastmaterialer på tale, f.eks. som kan hentes fra f.eks. EP-B-OE 196 045 og EP-B-0 273 613. Det kan også anvendes blandinger av forskjellige plastmaterialer, f.eks. med forskjellige elastiske egenskaper, hvorved plastsjiktet også kan bestå av sjikt bestående av plastmaterialer med forskjellige elastiske egenskaper. Således kan utvalget av plastmaterialer og deres elastiske egenskaper likeledes tilpasses det aktuelle anvendelsesområdet.

I samsvar med oppfinnelsen er det videre anordnet at bæreren ikke bare på en side fremviser et plastsjikt, men på hver av sine to sider er forsynt med et plastsjikt. En slik utforming frembyr seg særlig når baksiden av materialbanen er utsatt for sterke mekaniske belastninger, og som bæreren skal beskyttes mot. Dette kan f.eks. være tilfellet i formings- og presse-området av en papirmaskin da papirmaskinbåndene der føres over faststående innretninger som sugekasser, lister og/eller liknende. Derved bør også det andre plastsjikt fremvise gjennomgangskanaler, hvorved tildannelsen, anordningen og fremstillingen av gjennomgangskanalene kan treffes på analog måte som ved det første plastsjikt, slik at det andre plastsjikt også kan fremvise alle de forut beskrevne trekk ved det første plastsjikt. For å erholde en gjennomtrengelighet som likeledes tiltar i retning mot utsiden av det andre plastsjikt, bør antallet av porehulrommene og/eller enkeltvo-lum av porehulrommene øke i retning bort fra bæreren. Derved er det hensiktsmessig at antallet og/eller volumene av porehulrommene i plastsjiktene i hvert av de områder som ligger nær bæreren er minst like store, men foretrukket er større i det andre plastsjikt enn i det første plastsjikt. For spesielle tilfeller kan det dog være hensiktsmessig at antallet av porehulrom og/eller enkeltvolumer i porehulrommene i det andre plastsjikt avtar i retning bort fra bæreren, f.eks. for å unngå en gjenfukting av papirhanen ved atskillelsen fra papirhane og papirmaskinbånd.

Det er klart at utsiden av det andre plastsjikt også i henhold til oppfinnelsen kan være forsynt med pregninger mellom gjennomgangskanalenes åpninger.

For formingen av pregningene i utsiden av plastsjiktet eller sjiktene kommer forskjellige metoder på tale. Således er det tenkbart å foreta pregningene med tilsvarende profilerte valser. I henhold til oppfinnelsen gis imidlertid en annen fremgangsmåte forrangen idet denne fremgangsmåte er karakterisert ved at, ved eller etter fremstillingen av plastsjiktet påføres løselige ruhetspartikler på utsiden av plastsjiktet med foretrukket så ensartet fordeling som mulig og inntrykkes så i plastsjiktet, idet de løselige ruhetspartikler kan utløses av et slikt løsningsmiddel som materialbanen for øvrig er bestandig overfor, og deretter utløses disse løseli-ge ruhetspartikler. Fremgangsmåten utmerker seg ved høy fleksibilitet og enkel håndtering. Ved valget av kornstørrelsen av de løselige ruhetspartikler kan ruheten av de utvendige flater på plastsjiktet tilpasses de aktuelle krav. Også antallet av pregninger pr. flateenhet lar seg innstille ved en tilsvarende fordeling ved på-strøingen av de løselige ruhetspartikler. For inntrykkingen av de løselige ruhetspartikler kan det være anordnet vanlige valsepresser, som f.eks. kalandere.

Det anbefales at de løselige ruhetspartikler presses inn i plastsjiktet ved en temperatur hvor plastsjiktet i forhold til tilstanden ved romtemperatur er oppmyket, slik at de løselige ruhetspartikler problemløst synker inn i plastsjiktet uten stor trykkanvendelse og at pregningene etter utløsningen av ruhetspartiklene i det vesentlige bibeholder sin formgivning. Ved dette er det hensiktsmessig at de løse-lige ruhetspartikler i tilslutning til frembringelse av plastsjiktet påføres og inntrykkes ved en ennå mer forhøyet temperatur, altså slik at man utnytter oppvarmingen av plastmaterialet ved påføringen for dannelse av plastsjiktet på bæreren slik at en fornyet oppvarming kan bortfalle.

Den ovenstående fremgangsmåte for tildannelse av pregningene egner seg særlig for slike materialbaner som fremstilles ved at plastsjiktet forsynes med lø-selige komponenter som under dannelse av gjennomgangskanaler kan utløses ved hjelp av et slikt løsningsmiddel som materialbanen for øvrig er bestandig overfor, og at ved i det minste en del av de i plastsjiktet inneholdte løselige komponenter og de på utsiden inntrykkede løselige ruhetspartikler utløses derfra - foretrukket i et arbeidstrinn. Ved inntrykkingen av de løselige ruhetspartikler i utsiden av plastsjiktet blir det nemlig der hvor de løselige komponenter på utsiden i nærheten av overflaten er tilstede, dannet en forbindelse med disse. Etter utløsningen av de løselige ruhetspartikler har løsningsmiddelet tilgang til de i plastsjiktet først inne-sluttede løselige komponenter og kan derfor også fullstendig oppløse og fjerne disse. Pregningene danner deretter så langt gjennomgangskanalenes åpninger. Fremgangsmåten erstatter derved slipebehandlingen i henhold til EP-B-OE 273 613, og da uavhengig av om det som løselige komponenter i plastsjiktet er innleiret fibre eller også permeasjonspartikler.

For fremstillingen av plastsjiktet kan det anvendes fremgangsmåter som omhandlet i EP-B-OE 196 045 og EP-B-OE 273 613. Særlig fordelaktig har imidlertid en fremgangsmåte vist seg hvor først et plastpulver - dannes, - f.eks. ved maling, sikting etc. - og plastpulveret og som løselige komponenter partikkelformede løselige permeasjonspartikler påføres på bæreren og at det ved varme- og trykk-behandling fra plastpulveret frembringes et på utsiden plant plastsjikt med deri inneholdte løselige permeasjonspartikler. Fremgangsmåten utmerker seg ved en enkel håndtering og fleksibilitet.

Kornstørrelsen av plastpulveret og også av de oppløselige permeasjonspartikler såvel som deres blandingsforhold kan alt etter kravene innstilles innen vide grenser slik at det resulterer i en ønsket struktur i plastsjiktet, særlig med hensyn til de etter utløsningen av de løselige permeasjonspartikler resulterende hulrom i gjennomgangskanalene. Foretrukket skal imidlertid den midlere kornstørrelse av plastpulveret bør være mindre enn kornstørrelsen av de løselige permeasjonspartikler, og skal hensiktsmessig utgjøre bare halvdelen og til en tredjedel av de løse-lige permeasjonspartikler og ikke i noe fall være større enn 100 (am. På denne måte omgis praktisk de løselige permeasjonspartikler av et antall eller endog stort antall av plastpulverpartikler og det dannes en forholdsvis tett sammenpakning.

Sammenblandingen av plastpulveret og de oppløselige permeasjonspartikler kan skje før påføringen på bæreren men også under denne. Den etterføl-gende varmebehandling skal skje ved en temperatur hvor plastpulveret plastifise-res i en slik grad at det deretter dannes et homogent, dvs. inntil de oppløselige permeasjonspartikler i det vesentlige poreløst plastsjikt som hefter til bæreren. Trykkutøvelsen skal ikke bare begunstige denne prosess men også samtidig sør-ge for en plan overflate hvis ruhet deretter bestemmes ved de løselige ruhetspartikler som i tillegg skal trykkes inn i utsiden. Oppvarmingen kan derved skje ved innfrarød bestråling eller i en varmeovn etc. mens trykkutøvelsen gjennomføres ved hjelp av valser f.eks. i en kalander.

Plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler kan også påføres sjiktvis hvorved det for sjiktene kan være anordnet forskjellige kornstørrelser, materialer og blandingsforhold for å ta hensyn til de aktuelle krav. Således kan de løselige permeasjonspartikler i retning mot bæreren sjiktvis eller kontinuerlig bli større. Alternativt eller i kombinasjon dertil kan også antallet av de oppløselige permeasjonspartikler i retning mot bæreren tilta fra sjikt til sjikt. Begge forholdsregler tjener til å la gjennomtrengeligheten inn mot bæreren bli større, noe som er særlig ønskelig ved anvendelsen av materialbanen i formings- og presse-området av en papirmaskin.

Blandingsforholdet lar seg også innenfor vide grenser tilpasse det aktuelle anvendelsesformål. For at det etter utløsning av de løselige permeasjonspartikler i tilstrekkelig grad skal oppstå gjennomgangskanaler, skal volumforholdet mellom plastpulver og løselige permeasjonspartikler ligge i området 1/4 : 3/4 og 1/2 : 1/2 foretrukket i området i 2/3 : 1/3.

For å forenkle prosessen med utløsningen av permeasjonspartiklene og de løselige ruhetspartikler bør begge bestå av det samme materialet, slik at utløs-ningen kan skje i et arbeidstrinn under anvendelse av det samme løsningsmiddel. For de i plastsjiktet inneholdte løselige permeasjonspartikler bør det velges slike substanser som under varmeinnvirkningen for frembringelse av plastsjiktet i det vesentlige beholder sin form. For dette kommer polymere permeasjonspartikler på tale som har en høyere varmebestandighet enn permeasjonspartiklene i plast-grunnmassen hvori de løselige permeasjonspartikler er innleiret. Hensiktsmessig være gitt med hensyn til de i utsiden av plastsjiktet inntrykkede løselige ruhetspartikler. For anvendelsen er det da særlig gunstig med uorganiske substanser og her særlig vannløselige salter som NaCI, KCI og/eller CaCo3 såvel som klori-der, karbonater og/eller oppløselige sulfater av alkali- eller joralkali-elemen-

tene eller metallene såvel som også slike salter som ytterligere omhandles i DE-C-34 19 708. Slike løselige ruhetspartikler såvel som permeasjonspartikler

innleiret i plastsjiktet påvirkes ikke ved den for dannelse av plastsjiktet nødvendige varmebehandling og er godt risle- og dermed spredningsdyktige. På tale kommer imidlertid også organiske substanser som f.eks. karbohydrater (sukker) eller salter av organiske syrer, som sitronsyre, askorbinsyre, etc. Plastpulveret bør videre være tilsatt et antioksydasjonsmiddel.

I henhold til oppfinnelsen er det ytterligere anordnet at det anvendes løseli-ge komponenter i form av permeasjonspartikler hvis midlere diameter ligger mellom 30 og 500 iim. For inntrykkingen i utsiden av plastsjiktet skal det anvendes løselige ruhetspartikler hvis midlere diameter ligger mellom 5 og 100 u.m. Plastpulveret bør tilblandes antikoksydasjonsmidler f.eks. som kjent fra US-A-3 677 965 eller US-A-3 584 047.

Ved en i videre utvidelsesform av oppfinnelsen anvendes løselige permeasjonspartikler av minst to substanser hvorved i det enkelte tilfelle en av substansene kan utløses ved hjelp av et løsningsmiddel som i det enkelte tilfelle det eller de andre substanser er bestandig overfor. Dette åpner den mulighet at først bare en del av de løselige permeasjonspartikler utløses og deretter utløses etter installasjon av materialbanen og en viss driftstid en gang eller flere ganger en gruppe av ytterligere løselige permeasjonspartikler for derved å gjenopprette den opprinnelige gjennomtrengelighet av materialbanen når gjennomtrengeligheten i driften er redusert ved tilsmussing etc. Det er klart at de komponenter som skal utløses under drift enten må være bestandige overfor de herskende omgivelses- og drifts-betingelser eller at de bare forsinket og gradvis utløses<1> frarrirøMk&ørptpfinnelsen er det til slutt anordnet at det også på den andre side av bæreren frembringes et plastsjikt. Dette kan forgå på analog måte som ved det første plastsjikt, altså under dannelse av en blanding av et plastpulver med løselige permeasjonspartikler og etterfølgende varme- og trykk-behandling. Også her bør løselige ruhetspartikler inntrykkes i utsiden av plastsjiktet og så på nytt utløses for å tilpasse ruheten til det aktuelle anvendelsesformål og spesielt frembringe åpninger for forbindelse til de i plastsjiktet innleirede løselige komponenter slik at disse likeledes kan utløses.

I den vedføyde tegning er oppfinnelsen nærmere anskueliggjort ved hjelp av et sterkt forstørret fremstilt utførelseseksempel. Tegningen viser i tverrsnitt et utsnitt av en materialbane 1. Materialbanen 1 har en bærer 2 tildannet som vevnad med langsgående tråder 3 og tverrtråder 4. På over- og under-siden av bæreren 2 befinner det seg plastsjikt 5 henholdsvis 6.

Det første plastsjikt 5 er fremstilt tilsvarende fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved at en blanding av et plastpulver og løselige permeasjonspartikler er strødd ut på bæreren 2 og begge er sammen underkastet en varme- og trykk-behandling. Herved er det frembrakt et homogent plastsjikt 5 med deri i det vesentlige jevnt fordelte løselige permeasjonspartikler, hvorved det på grunn av trykkbehandlingen er dannet en jevn ytterflate. På den ennå oppvarmede og derfor plastisk godt formbare utside 7 av plastsjiktet 5 er da ytterligere løselige ruhetspartikler påstrødd og deretter ved hjelp av tykkvalser eller liknende inntrykket i plastsjiktet 5. På tilsvarende måte er det gått frem med det nedre plastsjikt 6, særlig med hensyn til behandlingen av dets utside 8.

Deretter underkastes materialbanen 1 en behandling med et løsningsmid-del for de løselige ruhetspartikler og permeasjonspartikler. Ved denne behandling ble først de i utsidene 7, 8 av plastsjiktene 5, 6 inntrykkede løselige ruhetspartikler oppløst og etterlot derved preginger, f.eks. betegnet med 9. Disse pregninger 9 har ikke bare i det minste delvis forbindelse med hverandre men også forbindelse til de ved utsidene 7, 8 nærliggende oppløselige permeasjonspartikler i plastsjiktene 5, 6 slik at løsningsmiddelet også når og oppløser disse permeasjonspartikler. Oppløsningen har til følge at det i plastsjiktene 5, 6 dannes porehulrom, f.eks. betegnet med 10, som har formgivningen av de enkelte utløste permeasjonspartikler og står i forbindelse med hverandre. Derved er det gitt en forbindelse ikke bare i vertikal retning men også på grunn av den ensartede fordeling av de løselige permeasjonspartikler også i horisontal retning. Dermed er det tilstede en porestruktur som likner et åpenporet plastskum, idet porehulrommene 10 utfylles til gjennomgangskanaler.

Porehulrommene 10 i plastsjiktet 5 på oversiden er i retning mot bæreren 2 større enn i området ved utsiden 7. Dette lar seg fremstille ved at det først påføres en blanding av plastpulver og forholdsvis store løselige permeasjonspartikler og deretter en ytterligere blanding av plastpulver og i forhold til dette mindre løselige permeasjonspartiklet. Ved plastsjiktet 6 på undersiden er det anvendt et plastpulver med ennå større løselige permeasjonspartikler slik at porehulrommene 10 er større enn de tilsvarende i plastsjiktet 3 på oversiden.

Claims (41)

1. Materialbane (1) med en bærer (2) som på minst en side fremviser et på utsiden plant plastsjikt (5, 6) gjennomtrengt av gjennomgangskanaler, karakterisert ved at utsiden (7, 8) av plastsjiktet (5, 6) fremviser pregninger (9) også mellom gjennomgangskanalenes åpninger som i det minste delvis står i forbindelse med hverandre og med gjennomgangskanalene.

2. Materialbane som angitt i krav 1, karakterisert ved at pregningene (9) har en midlere diameter fra 5-100 u.m.

3. Materialbane som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at bæreren (2) er en tekstilbærer dannet av tråder.

4. Materialbane som angitt i krav 3, karakterisert ved at tekstilbæreren er en tråd lagt, strikket, knyttet og/eller vevet og/eller en kombinasjon av slike tekstilbærere.

5. Materialbane som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at bæreren fremviser eller består av et spinfiberflor og/eller en utstanset eller ekstrudert nettstruktur.

6. Materialbane som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at bæreren er forsynt med et fiberflor.

7. Materialbane som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at gjennomgangskanalene er sammensatt av et flertall av porehulrom (10) som står i forbindelse med hverandre.

8. Materialbane som angitt i krav 7, karakterisert ved at antallet av porehulrom (10) tiltar i retning mot bæreren.

9. Materialbane som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at enkeltvolumene av porehulrommene (10) tiltar i retning mot bæreren.

10. Materialbane som angitt i krav 7-9, karakterisert ved at også porehulrom (10) som ligger ved siden av hverandre har forbindelse med hverandre.

11. Materialbane som angitt i et av kravene 7-10, karakterisert ved at den midlere diameter av porehulrommene (10) ligger i området mellom 30 og 500 u.m.

12. Materialbane som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at plastsjiktet (5, 6) inneholder løselige komponenter som kan utløses ved hjelp av et løsningsmiddel som materialbanen for øvrig er bestandig overfor og at de løselige komponenter er således fordelt at det etter utløsningen resulterer ytterligere gjennomgangskanaler.

13. Materialbane som angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at plastsjiktet (5, 6) består av et polyamid, polyester, polypropylensulfid, polyetereterketon, polyeretan, polysulfoner, polyftalamid og/eller polypropylen.

14. Materialbane som angitt i et av kravene 1-13, karakterisert ved at plastsjiktet (5, 6) består av en blanding av plast med forskjellige elastiske egenskaper.

15. Materialbane som angitt i et av kravene 1-14, karakterisert ved a t plastsjiktet (5, 6) består av sjikt bestående av plastmaterialer med forskjellige elastiske egenskaper.

16. Materialbane som angitt i et av kravene 1 -15, karakterisert ved at bæreren (2) på begge sider er forsynt med et plastsjikt (5, 6) hvorigjennom gjennomgangskanalene passerer.

17. Materialbane som angitt i minst et av kravene 7-11 og krav 16, karakterisert ved at antallet av porehulrom (10) i det andre plastsjikt (6) tiltar i retning bort fra bæreren.

18. Materialbane som angitt i minst et av kravene 7-11 og krav 16 eller 17, karakterisert ved at enkeltvolumene av porehulrommene (10) i det andre plastsjikt (6) tiltar i retning bort fra bæreren (6).

19. Materialbane som angitt i krav 17 eller 18, karakterisert ved at antallet av porehulrom (10) i det området av det andre plastsjikt (6) som ligger nær bæreren (2) i det minste er likt antallet av porehulrom (10) i det området av det første plastsjikt (5) som ligger nær bæreren (2).

20. Materialbane som angitt i et av kravene 17-19, karakterisert ved at enkeltvolumene av porehulrommene (10) i det området av det andre plastsjikt (6) som ligger nær bæreren (2) i det minste er lik enkeltvolumene av porehulrommene (10) i det området av første plastsjikt (5) som ligger nær bæreren (2).

21. Fremgangsmåte for fremstilling av en materialbane (1) som angitt i et av kravene 1 til 20, hvor minst en side av en bærer (2) forsynes med et plastsjikt (5) med gjennomgangskanaler, karakterisert ved at etter frembringelse av plastsjiktet (5, 6) påføres ruhetspartikler på utsiden (7, 8) av plastsjiktet (5, 6) og trykkes inn i plastsjiktet (5, 6) hvorved de løselige ruhetspartikler kan utløses av et slikt løsningsmiddel som materialbanen (1) for øvrig er bestandig overfor og at deretter disse løselige ruhetspartikler utløses.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at de løselige ruhetspartikler inntrykkes i plastsjiktet (5, 6) ved en temperatur hvor plastsjiktet (5, 6) er oppmyket i forhold til tilstanden ved romtemperatur.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at de løselige ruhetspartikler i tilslutning til frembringelsen av plastsjiktet (5, 6) påføres og inntrykkes ved en ennå mer forhøyet temperatur.

24. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-23, karakterisert ved at plastsjiktet (5, 6) forsynes med løselige komponenter som under dannelse av gjennomgangskanaler kan utløses ved hjelp av et slikt løsningsmiddel som materialbanen (1) for øvrig er bestandig overfor, og at minst en del av de i plastsjiktet (1) inneholdte løselige komponenter og de på utsiden inntrykkede løselige ruhetspartikler utløses.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24, karakterisert ved at det først dannes et plastpulver og at plastpulveret og de løselige komponenter påføres i form av partikkelliknende løselige permeasjonspartikler på bæreren (2) og at det ved hjelp av varme- og trykk-behandling fra plastpulveret dannes et på utsiden plant plastsjikt (5, 6) med deri inneholdte løselige permerasjonspartikler.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at den midlere kornstørrelse av plastpulveret er mindre enn for de løselige permeasjonspartikler.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at den midlere kornstørrelse av plastpulveret ikke er større enn 100 u.m.

28. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 25-27, karakterisert ved at plastpulveret og de løselige permerasjonspartikler før påføringen på bæreren (2) blandes.

29. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 25-28, karakterisert ved at plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler påføres i flere sjikt.

30. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 25-29, karakterisert ved at de løselige permeasjonspartikler fra sjikt til sjikt blir større i retning mot bæreren (2).

31. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 25-30, karakterisert ved at antallet av de løselige permeasjonspartikler fra sjikt til sjikt tiltar i retning mot bæreren (2).

32. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 25-31, karakterisert ved at plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler blandes i et volumforhold mellom 1/4 : 3/4 og 1/2 : 1/2.

33. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 24-32, karakterisert ved at de løselige komponenter og de løselige permeasjonspartikler består av det samme materialet.

34. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-33, karakterisert ved at det for de løselige komponenter henholdsvis permeasjonspartikler anvendes uorganiske substanser.

35. Fremgangsmåte som angitt i krav 34, karakterisert ved at det som uorganiske substanser anvendes salter som NaCI, KCI og/eller CaC03.

36. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-33, karakterisert ved a t det for de løselige komponenter henholdsvis ruhetspartikler anvendes organiske substanser eller salter av organiske syrer.

37. Fremgangsmåte som angitt krav 24-36, karakterisert ved a t det anvendes løselige komponenter i form av løselige permeasjonspartikler hvis midlere diameter ligger mellom 30 og 500 \ xm.

38. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-37, karakterisert ved a t det for inntrykkingen i utsiden av plastsjiktet (5, 6) anvendes løselige ruhetspartikler hvis midlere diameter ligger mellom 5 og 100 um.

39. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-38, karakterisert ved at plastpulveret tilsettes antioksydasjonsmidler.

40. Fremgangsmåte som angitt i minst krav 24, karakterisert ved at det anvendes løselige komponenter av minst to substanser idet i det enkelte tilfelle en av substansene kan utløses med et løs-ningsmiddel som i det enkelte tilfelle den eller de andre substanser er bestandig overfor.

41. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-40, karakterisert ved at det på den andre side av bæreren (2) frembringes et plastsjikt (6) med gjennomgangskanaler.