NO311809B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en materialbane - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en materialbane hvor det på minst en side av bæreren frembringes et plastsjikt av en blanding av plastmateriale og partikkelaktige løselige permeasjonspartikler, idet de løselige permeasjonspartikler kan utløses med et slikt løsningsmiddel som plastmaterialet er bestandig overfor, og at deretter de løselige permeasjonspartikler i det minste delvis utløses fra plastsjiktet under dannelse av gjennomgangskanaler.

En materialbane av den ovennevnte type for anvendelse i en papirmaskin er beskrevet i EP-B-OE 196 045. Den har som bærer, en væskegjennomtrengelig vevnad hvorpå det er påført et 1,3 til 5 mm tykt sjikt av en elastomer polymerharpiks. Plastsjiktet fremviser gjennomgangskanaler som går fra den ellers glatte og jevne utside og inn til bæreren og i papirmaskinen tjener som avvanningskanaler.

Fremstillingen av gjennomgangskanalene foregår på den måte at tekstilfibre dispergeres homogent i polymerharpiksen før blandingen av tekstilfibre og polymerharpiks påføres på bæreren. Alternativt til dette kan det på bæreren først påføres et fiberflor og at deretter belegningen med polymerharpiksen foretas. I begge tilfeller består tekstilfibrene av et organisk materiale som ved anvendelse av et løsningsmiddel kan oppløses, idet plastsjiktet er bestandig mot dette løs-ningsmiddel. Utløsningen av tekstilfibrene skjer etter påføringen av polymerplas-ten ved påføring av løsningsmiddelet slik at det dannes kanaler som tilsvarer formgivningen og forløpet av de utløste tekstilfibre.

I en mindre foretrukket utførelsesform foreslås det i stedet for tekstilfibrene partikkelformede permeasjonspartikler som fordeles homogent i polymerharpiksen. Som materiale for disse permeasjonspartikler foreslås uorganiske salter eller deres hydrater eller oksyder. Ved tilsvarende løsningsmidler kan de utløses fra polymerharpiksen på samme måte som tekstilfibrene og etterlater derved porehulrom.

Ved fremstillingen av det ovenfor beskrevne papirmaskinbånd oppstår det vanskeligheter med å fordele de løselige komponenter - enten dette er fibre eller partikkelaktige permeasjonspartikler - jevnt i polymerharpiksen og å opprettholde denne fordeling ved påføringen av blandingen. Ved forarbeidingen av blandingen av polymerharpiks og løselige komponenter oppstår det nemlig separeringer slik at det ikke er sikret at det ved utløsningen av permeasjonspartiklene dannes gjennomgangskanaler. Av denne grunn lar det seg heller ikke gjøre å fremstille en fordeling av de løselige komponenter som er forskjellig over tverrsnittet.

Bortsett fra dette har polymerharpikser tendens til å danne en lukket overflate etter utherding og som hindrer utløsningen av de i polymerharpiksen inneholdte, løselige tekstilfibre, henholdsvis permeasjonspartikler. For løsning av dette problem er det i EP-B-OE 273 613 foreslått å slipe overflaten av plastsjiktet slik at det dannes en forbindelse til de løselige fibre og videre en glatt overflate. En slik slipeprosess er imidlertid meget tidkrevende. Ytterligere må det først i et tilsvarende overskudd påføres plastmateriale, og ved slipeprosessen dannes støv som må suges av og enten bortskaffes eller anvendes på nytt. Dertil kommer at det dannes en glatt overflate som hindrer en løsning av papirhanen fra papirmaskinbåndet. Papirbaner har nemlig tendens til å suge seg fast til glatte overflater.

Bortsett fra disse ulemper tilskrives papirmaskinbånd av denne type en rek-ke fordeler fremfor kjente filter etter prinsippet med enkel filting på et underlag («batt on base»), nemlig økt motstand mot varig deformasjon og dermed lengre driftstider og derav følgende mindre utstyrsomkostninger, forbedret av avrivnings-styrke og høyere strukturstyrke, mindre affinitet for forurensende substanser så vel som mer ensartet trykkfordeling og dermed forbedret awanning.

Foran den ovenfor beskrevne utvikling fremkom et forslag, om i fibrene av en papirmaskinfilt å innleire fibre eller ruhetspartikler som ved hjelp av et løs-ningsmiddel er utløsbare men som de øvrige fibre og bæreren av papirmaskinbåndet er løsningsmiddelresistente overfor, dvs. er bestandige (DE-C-34 19 708). Fremstillingen skjer på den måte at det dannes et fiberflor av ikke-løselige fibre og løselige komponenter som nåles på bæreren og at så papirmaskinbåndet fortettes under trykk og varme. Derved kan de oppløselige komponenter smelte sammen med hverandre. Ved oppløsning av de løselige komponenter dannes porehulrom som til tross for den forutgående sammentrykking og den derved frembrakte høye densitet gir papirmaskinbåndet det for awanningen det nødvendige hulromvolum.

En ulempe ved denne løsning er at holdbarheten til tross for sammentryk-kingen er vesentlig mindre enn med plastbelagte bærere. Vedrørende ytterligere fremstilling viser man til tidligere kjente maskiner, særlig vevstoler og nålemaski-ner.

Det har ikke manglet på forsøk på å fremstille papirmaskinbånd med en bærer og et plastsjikt som fremviser gjennomgangskanaler på annen måte. Således foreslås det i EP-B-OE 037 387 en materialbane hvor gjennomgangskanalene frembringes ved perforering av en på forhånd påført plastfolie ved hjelp av en laserinnretning. Bortsett fra at gjennomgangskanalene ikke har noen forbindelse mellom seg slik at en gass- eller vann-gjennomgang altså ikke kan skje på tvers av materialbanens plan, er også fremstillingen av denne bane meget omstendelig, spesielt når større flater må bearbeides ved hjelp av laserinnretningen, noe som er tilfelle med papirmaskinbånd. Videre kan folier i den nødvendige bredde og med tilstrekkelig ensartethet ikke fremstilles.

I WO 91/14558 foreslås det, å frembringe gjennomgangskanalene derved at det på det ennå ikke herdede plastsjikt pålegges en hullmaske og at denne deretter bestråles. På grunn av denne bestråling utherdes plastmaterialet i området for maskens hull. Etter borttagning av hullmasken fjernes det ennå ikke uther-dede plastmateriale ved hjelp av trykkluft. Også denne metode er omstendelig og etterlater forholdsvis store frie områder og kan derfor ikke anvendes generelt. Videre oppstår også her avfall som må bortskaffes eller bearbeides på nytt.

En konseptmessig annen vei har man gått ved forslaget i henhold til EP-B-OE 187 967. Her dannes ved et papirmaskinbånd et porøst plastsjikt på en bærer derved at løse ruhetspartikler av en syntetisk polymerharpiks med størrel-sesorden 0,15 til 5 mm fordeles på overflaten av en bærervevnad og så underkastes en varmebehandling hvor polymerharpiksruhetspartiklene oppvarmes utover mykningspunktet slik at de ved sine berøringssteder smelter sammen og med bærervevnaden. I stedet for eller i kombinasjon dermed, kan også påføringen av et harpiksformet bindemiddel være anordnet. Alternativt til ruhetspartiklene kan også løse fibre fordeles på bærervevnaden. Etter vedheftingen av ruhetspartiklene henholdsvis fibrene til hverandre og til bærervevnaden blir det tilbake tomme rom som gjør plastsjiktet væskegjennomtrengelig.

I likhet med dette foreslås i EP-A-OE 653 512 at derved materialbanen først fremstilles utelukkende av polymerruhetspartikler som forbindes med hverandre ved sine kontaktsteder ved varmeinnvirkning. I den grad det er nødvendig kan en forsterkningsstruktur alt etter typen av armering innleires fullstendig i det således dannede bånd. Herved kan det dreie seg om et rent fiberprodukt eller om en vevnad. Ruhetspartiklene kan også ha forskjellig diameter for å frembringe en gjennomtrengelighet som vokser fra den ene til den andre siden.

Ulempen ved den etter dette prinsipp fremstilte materialbane ligger deri at det er vanskelig å fremstille den reproduserbart, særlig hva angår gjennomtrengeligheten. Videre er dens overflate meget ujevn, hvorfor det er foreslått den samti-dige anvendelse av trykk og varme, i den utstrekning ruhetspartiklene er tildannet av fibre (EP-B-OE 187 967) - eller en slipeprosess (EP-A OE 653 512) for glatting av overflaten.

I henhold til WO 95/21285 påføres et polymerovertrekk ved hjelp av en av-trekningsfolie under samtidig innvirkning av varme og trykk på en bærer, hvorved polymerfilmen på grunn av varmeinnvirkningen på avtrekningsfolien tildannes til sammenhengende dråper under dannelse av tomrom med den følge at det på bæreren påførte plastsjikt er porøst. Også ved denne metode er det vanskelig å innstille gjennomtrengeligheten av plastsjiktet reproduserbart og tilpasse den til de aktuelle krav. Videre står folier i de her nødvendige bredder ikke til disposisjon og kunne heller ikke fremstilles med tilstrekkelig ensartethet.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en materialbane av den til å begynne med nevnte type hvormed en ønsket fordeling av de løselige permeasjonspartikler inne i plastsjiktet lar seg oppnå. En ytterligere oppgave består deri å tilveiebringe en fremgangsmåten, slik at de løselige permeasjonspartikler på enkel måte lar seg utløse fra plastsjiktet.

Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen derved at det som plastmateriale tilberedes et plastpulver som blandes med de løselige permeasjonspartikler og påføres på bæreren og at det ved varme- og trykk-behandling fra blandingen av plastpulver og løselige permeasjonspartikler dannes et plastsjikt med deri inneholdte løselige permeasjonspartikler, før de løselige permeasjonspartikler i det minste delvis utløses fra plastsjiktet.

Ved fremstillingen av en først pulverformet blanding kan det oppnås en overordentlig ensartet fordeling av de løselige permeasjonspartikler inne i plastmaterialet. Denne fordeling endrer seg heller ikke ved eller etter påføringen av pulveret. Plastpulveret opplader seg nemlig elektrostatisk slik at den pulverforme-de blanding av plast og løselige permeasjonspartikler hefter til hverandre og derfor ikke forandrer sin stilling. Det oppstår derved ikke separeringsproblemer. Den etterfølgende varmebehandling (sintring) lar det fra pulversjiktet oppstå et gjennomgående plastsjikt. Derved blir plastpulveret plastifisert i en slik utstrekning at det oppstår et homogent, dvs. inntil de løselige permeasjonspartikler i det vesentlige poreløst plastsjikt som hefter til bæreren. Dette understøttes ved trykkbehandlingen som ytterligere sørger for en på utsiden jevn overflate. Varmebe-handlingen kan derved skje i en varmeovn eller under infrarødstålere. Trykkbehandlingen kan deretter gjennomføres i en kalander eller liknende.

Kornstørrelsen av plastpulveret og også av de oppløselige permeasjonspartikler såvel som deres blandingsforhold kan alt etter kravene innstilles innen vide grenser slik at det resulterer i en ønsket struktur i plastsjiktet, særlig med hensyn til de etter utløsningen av de løselige permeasjonspartikler resulterende hulrom i gjennomgangskanalene. Foretrukket skal de løselige permeasjonspartikler ha en midlere diameter fra 30 til 500 u.m. Den midlere kornstørrelse av plastpulveret bør være mindre enn kornstørrelsen av de løselige permeasjonspartikler, og skal hensiktsmessig utgjøre bare halvdelen og til en tredjedel av de løselige permeasjonspartikler og ikke i noe fall være større enn 100 u;m. På denne måte omgis praktisk de løselige permeasjonspartikler av et antall eller endog stort antall av plastpulver-partikler og det dannes en forholdsvis tett sammenpakning.

Volumforholdet mellom plastpulver og løselige permeasjonspartikler bør derved hensiktsmessig innstilles slik at de løselige permeasjonspartikler ikke bare i retningen på tvers av planet for plastsjiktet men også i planet for plastsjiktet i det minste delvis ligge mot hverandre slik at det også i planet for plastsjiktet står til disposisjon åpne porer og dermed avvanningsvolum slik at vannopptakningsevnen derved forbedres.

Volumforholdet mellom plastpulver og løselige permeasjonspartikler ligger hensiktsmessig i området mellom 1/4 : 3/4 og 1/2 : 1/2, foretrukket i området 2/3 : 1/3.

Plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler kan også påføres sjiktvis hvorved det for sjiktene kan være anordnet forskjellige kornstørrelser, materialer og blandingsforhold for å ta hensyn til de aktuelle krav. Således kan de løselige permeasjonspartikler i retning mot bæreren sjiktvis eller kontinuerlig bli større. Alternativt eller i kombinasjon dertil kan også antallet av de oppløselige permeasjonspartikler i retning mot bæreren tilta fra sjikt til sjikt. Begge forholdsregler tjener til å la gjennomtrengeligheten inn mot bæreren bli større, noe som er særlig ønskelig ved anvendelsen av materialbanen i formings- og presse-området av en papirmaskin.

I henhold til oppfinnelsen foreslås det videre at det ved eller etter frem-bringelsen av plastsjiktet påføres oppløselige ruhetspartikler på utsiden av plastsjiktet og som deretter inntrykkes i plastsjiktet, hvorved de løselige ruhetspartikler kan utløses med et slikt løsningsmiddel som plastmaterialet er bestandig overfor, og at deretter disse løselige ruhetspartikler utløses. Ved denne metode frembringes på utsiden av plastsjiktet, pregninger som forhøyer dets ruhet, noe som særlig ved anvendelse av materialbanen som papirmaskinbånd er av fordel. Derved motvirkes nemlig tendensen til papirhanen til å bli heftet til papirmaskinbåndet uten at markeringer frembringes. Papirhanen løser seg vesentlig mer problemløst fra papirmaskinbåndet enn ved de tidligere utførelsesformer av liknende type, kjent fra EP-B-OE 196 045 og EP-B-OE 273 613. Pregningene kan derved ved sin fordeling i forhold til åpningene i gjennomgangskanalene ha en slik liten størrelse at det blir tilbake tilstrekkelig kontaktflate for papirhanen for å muliggjøre en ensartet understøttelse og trykkoverføring. Gjennomgangskanalene og pregningene har videre til følge at tilbakefuktingen av papirhanen er liten.

Fordelene med den i henhold til oppfinnelsen oppruede overflate av plastsjiktet er imidlertid ikke begrenset til anvendelsen i papirmaskiner. Også ved filter-midler kan en for glatt overflate føre til en så sterk tilhefting av det utskilte materiale at deres rensing vanskeliggjøres.

En ytterligere fordel ved denne fremgangsmåte består deri at ved inntrykkingen av de løselige ruhetspartikler der hvor de løselige permeasjonspartikler på utsiden foreligger nær overflaten frembringes en forbindelse til disse. Etter utløs-ningen av de løselige ruhetspartikler har løsningsmiddelet tilgang til de i plastsjiktet først innesluttede løselige permeasjonspartikler og kan derfor fullstendig opp-løse og fjerne disse. Pregningene danner deretter så langt åpningene for gjennomgangskanalene. Fremgangsmåten erstatter deg med slipebehandlingen i henhold til EP-B-OE 273 613.

Særlig fordelaktig er det når de løselige ruhetspartikler innføres med en slik tetthet på plastsjiktet at de pregninger som er tilbake etter utløsningen i det minste delvis står i forbindelse med hverandre og med gjennomgangskanalene. Denne utforming virker særlig ved anvendelse som papirmaskinbånd gunstig for avvan-ningen.

De løselige ruhetspartikler skal foretrukket inntrykkes i plastsjiktet ved en temperatur hvor plastsjiktet i forhold til tilstanden ved romtemperatur er oppmyket. Dette kan skje ved at de løselige ruhetspartikler i tilslutning til fremstillingen av plastsjiktet påføres og inntrykkes ved ennå høyere temperatur. Inntrykkingen kan gjennomføres ved hjelp av en kalanderbehandling. Foretrukket skal de løselige ruhetspartikler ha en midlere diameter fra 5 til 100 um.

For å forenkle prosessen med utløsningen av permeasjonspartiklene og de løselige ruhetspartikler bør begge bestå av det samme materialet, slik at utløs-ningen kan skje i et arbeidstrinn under anvendelse av det samme løsningsmiddel. For de i plastsjiktet inneholdte løselige permeasjonspartikler bør det velges slike substanser som under varmeinnvirkningen for frembringelse av plastsjiktet i det vesentlige beholder sin form. For dette kommer polymere permeasjonspartikler på tale som har en høyere varmebestandighet enn permeasjonspartiklene i plast-grunnmassen hvori de løselige permeasjonspartikler er innleiret. Hensiktsmessig være gitt med hensyn til de i utsiden av plastsjiktet inntrykkede løselige ruhetspartikler. For anvendelsen er det da særlig gunstig med uorganiske substanser og her særlig vannløselige salter som NaCI, KCI og/eller CaCo3 såvel som klori-der, karbonater og/eller oppløselige sulfater av alkali- eller joralkali-elementene eller metallene såvel som også slike salter som ytterligere omhandles i DE-C-34 19 708. Slike løselige ruhetspartikler såvel som permeasjonspartikler innleiret i plastsjiktet påvirkes ikke ved den for dannelse av plastsjiktet nødvendige varmebehandling og er godt risle- og dermed spredningsdyktige. På tale kommer imidlertid også organiske substanser som f.eks. karbohydrater (sukker) eller salter av organiske syrer, som sitronsyre, askorbinsyre, etc. Plastpulveret bør videre være tilsatt et antioksydasjonsmiddel.

Ved en i videre utvidelsesform av oppfinnelsen anvendes løselige permeasjonspartikler av minst to substanser hvorved i det enkelte tilfelle en av substansene kan utløses ved hjelp av et løsningsmiddel som i det enkelte tilfelle det eller de andre substanser er bestandig overfor. Dette åpner den mulighet at først bare en del av de løselige permeasjonspartikler utløses og deretter utløses etter instal-lasjon av materialbanen og en viss driftstid en gang eller flere ganger en gruppe av ytterligere løselige permeasjonspartikler for derved å gjenopprette den opprin-nelige gjennomtrengelighet av materialbanen når gjennomtrengeligheten i driften er redusert ved tilsmussing etc. Denne tanke kan i prinsippet allerede læres fra EP-A-OE 303 798 og EP-A-OE 320 559 hvori det er foreslått anvendelse av løse-lige fibre inne i en filt. Det er imidlertid klart at disse oppløselige permeasjonspartikler må være bestandige overfor de anvendelsesbetingelser som materialbanen er bestemt for, dvs. at de i tilfellet av anvendelse som papirmaskinbånd må være bestandige overfor de fra papirbanen kommende væsker eller damper. Alternativt til dette kan det anordnes at de løselige permeasjonspartikler bare lar seg forsin-ket og gradvis utløse fra grunnmassen.

I henhold til oppfinnelsen er det videre foreslått at det på den andre side av bæreren fremstilles et andre plastsjikt med gjennomgangskanaler på den samme måte som på den første side. Derved skulle antallet og/eller størrelsen av de løse-lige permeasjonspartikler i det andre plastsjikt i retning bort fra bæreren øke og videre skulle antallet og/eller størrelsen av de løselige permeasjonspartikler i om-rådene som ligger nær bæreren være like store i de to plastsjikt. Det er klart at også andre fordelinger er mulig når disse er hensiktsmessig for den tilsiktede anvendelse. Selvfølgelig kan utsiden av det andre plastsjikt på samme måte som på den allerede ovenfor beskrevne måte forsynes med pregninger frembrakt ved inn-trykking av løselige ruhetspartikler.

Bæreren av materialbanen i henhold til oppfinnelsen har den oppgave å gi materialbanen i det vesentlige bare form- og strukturbestandighet og eventuelt oppta lengde- og tverr-krefter. Videre skal den være væskegjennomtrengelig. For dette egner seg særlig tekstilbærere som f.eks. trådmatter, strikkede, vevede eller nettformede bærere eller kombinasjoner av slike tekstile bærere. Alt etter anvendelsesområdet og kravene til styrke kan bæreren være oppbygget med ett eller flere lag. I tilfelle av en bærervevnad kommer alle vevearter på tale, særlig slike som er kjent fra området med papirmaskinbånd. For trådene kan det anvendes både monofilamenter som også multifilamenter av foretrukket termoplastiske plastmateriale. Bærerne kan alternativt eller i kombinasjon dertil fremvise et spin-fiberflor og/eller en utstanset eller ekstrudert nettstruktur. Ut over dette kan bæreren være forsynt med et fiberflor slik at den har filtkarakter.

Som materialer for bæreren egner seg plastmaterialer som de særlig er kjent fra området for papirmaskinbånd og er nevnt i de tidligere nevnte dokumen-ter. Utvalget av plastmaterialer kan anpasses til det aktuelle anvendelsesområdet og de der herskende betingelser. Særlig bør det velges slike plastmaterialer som ved fremstillingen av plastsjiktet og den dermed forbundne varmeinnvirkning ikke lider noen skade.

For plastsjiktet egner seg polyamider, som polyamid 4.6, 6, 6.6, 6.10, 6.12, 11 og 12 såvel som termoplastiske aromatiske polyamider. Utover dette kan også polyester, polyfenylensulfid, polyetereterketon, polyuretan, polysulfoner, polyfuta-lamider og polypropylen anvendes. Imidlertid kommer også andre polymere og elastomere plastmaterialer på tale, f.eks. som kan hentes fra f.eks.

EP-B-OE 196 045 og EP-B-0 273 613. Det kan også anvendes blandinger av forskjellige plastmaterialer, f.eks. med forskjellige elastiske egenskaper, hvorved plastsjiktet også kan bestå av sjikt bestående av plastmaterialer med forskjellige elastiske egenskaper. Således kan utvalget av plastmaterialer og deres elastiske egenskaper likeledes tilpasses det aktuelle anvendelsesområdet.

I den vedføyde tegning er oppfinnelsen nærmere anskueliggjort ved hjelp av et sterkt forstørret fremstilt utførelseseksempel. Tegningen viser i tverrsnitt et utsnitt av en materialbane 1. Materialbanen 1 har en bærer 2 tildannet som vevnad med langsgående tråder 3 og tverrtråder 4. På over- og under-siden av bæreren 2 befinner det seg plastsjikt 5 henholdsvis 6.

Det første plastsjikt 5 er fremstilt tilsvarende fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved at en blanding av et plastpulver og løselige permeasjonspartikler er strødd ut på bæreren 2 og begge er sammen underkastet en varme- og trykk-behandling. Herved er det frembrakt et homogent plastsjikt 5 med deri i det vesentlige jevnt fordelte løselige permeasjonspartikler, hvorved det på grunn av trykkbehandlingen er dannet en jevn ytterflate. På den ennå oppvarmede og derfor plastisk godt formbare utside 7 av plastsjiktet 5 er da ytterligere løselige ruhetspartikler påstrødd og deretter ved hjelp av tykkvalser eller liknende inntrykket i plastsjiktet 5. På tilsvarende måte er det gått frem med det nedre plastsjikt 6, særlig med hensyn til behandlingen av dets utside 8.

Deretter underkastes materialbanen 1 en behandling med et løsningsmid-del for de løselige ruhetspartikler og permeasjonspartikler. Ved denne behandling ble først de i utsidene 7, 8 av plastsjiktene 5, 6 inntrykkede løselige ruhetspartikler oppløst og etterlot derved preginger, f.eks. betegnet med 9. Disse pregninger 9 har ikke bare i det minste delvis forbindelse med hverandre men også forbindelse til de ved utsidene 7, 8 nærliggende oppløselige permeasjonspartikler i plastsjiktene 5, 6 slik at løsningsmiddelet også når og oppløser disse permeasjonspartikler. Oppløsningen har til følge at det i plastsjiktene 5, 6 dannes porehulrom, f.eks. betegnet med 10, som har formgivningen av de enkelte utløste permeasjonspartikler og står i forbindelse med hverandre. Derved er det gitt en forbindelse ikke bare i

vertikal retning men også på grunn av den ensartede fordeling av de løselige permeasjonspartikler også i horisontal retning. Dermed er det tilstede en porestruktur

som likner et åpenporet plastskum, idet porehulrommene 10 utfylles til gjennomgangskanaler.

Porehulrommene 10 i plastsjiktet 5 på oversiden er i retning mot bæreren 2 større enn i området ved utsiden 7. Dette lar seg fremstille ved at det først påføres en blanding av plastpulver og forholdsvis store løselige permeasjonspartikler og deretter en ytterligere blanding av plastpulver og i forhold til dette mindre løselige permeasjonspartiklet. Ved plastsjiktet 6 på undersiden er det anvendt et plastpulver med ennå større løselige permeasjonspartikler slik at porehulrommene 10 er større enn de tilsvarende i plastsjiktet 3 på oversiden.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en materialbane 1 (hvor det på minst en side av en bærer (2) frembringes et plastsjikt (5, 6) av en blanding av plastmateriale og partikkelaktige løselige permeasjonspartikler, idet de løselige permeasjonspartikler kan utløses av et slikt løsningsmiddel som plastmaterialet er bestandig overfor, og at deretter de løselige permeasjonspartikler i det minste delvis utløses fra plastsjiktet (5, 6) under dannelse av gjennomgangskanaler, karakterisert ved at det som plastmateriale tilberedes et plastpulver som blandes med de løselige permeasjonspartikler og påføres på bæreren (2), og at det ved varme- og trykk-behandling fra blandingen av plastpulver og løselige permeasjonspartikler frembringes et plastsjikt (5, 6) med de deri inneholdte løseli-ge permeasjonspartikler før de løselige permeasjonspartikler i det minste delvis utløses fra plastsjiktet (5, 6).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler blandes før påføringen på bæreren (2).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de løselige permeasjonspartikler har en midlere diameter fra 30 til 500 u.m.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 2-3, karakterisert ved a t den midlere kornstørrelse av plastpulveret er mindre enn kornstørrelsen av de løselige permeasjonspartikler.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den midlere kornstørrelse av plastpulveret ikke er større enn 100 ^m.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved a t plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler blandes i et volumforhold mellom 1/4 : 3/4 og 1/2 : 1/2.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved a t plastpulveret og de løselige permeasjonspartikler påføres i flere sjikt.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved a t de løselige permeasjonspartikler i retning mot bæreren (2) blir større fra sjikt til sjikt.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved a t antallet av løselige permeasjonspartikler i retning mot bæreren (2) tiltar fra sjikt til sjikt.

10. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved a t ved eller etter tildannelse av plastsjiktet (5, 6) påføres løselige ruhetspartikler (ruhetspartikler) på utsiden (7, 8) av plastsjiktet (5, 6) og inntrykkes deretter i plastsjiktet (5, 6) idet de løselige ruhetspartikler kan utløses av et slikt løsnings-middel som plastmaterialet (1) er bestandig overfor og at deretter disse løselige ruhetspartikler utløses.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at de løselige ruhetspartikler påføres i en slik tykkelse på plastsjiktet (5, 6) at de etter utløsningen resterende preginger (9) i det minste delvis står i forbindelse med hverandre og med gjennomgangskanalene.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved a t de løselige ruhetspartikler inntrykkes i plastsjiktet (5, 6) ved en temperatur ved hvilken plastsjiktet (5, 6) i forhold til tilstanden ved romtemperatur er oppmyket.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at de løselige ruhetspartikler i tilslutning til dannelsen av plastsjiktet (5, 6) påføres og inntrykkes ved ennå mer forhøyet temperatur.

14. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 10-13, karakterisert ved a t de løselige ruhetspartikler har en midlere diameter fra 5 til 100 \ xm.

15. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 10-14, karakterisert ved a t de løselige permeasjonspartikler og de løselige ruhetspartikler består av det samme materiale.

16. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-15, karakterisert ved at det for de løselige permeasjonspartikler henholdsvis ruhetspartikler anvendes uorganiske substanser.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at det som uorganiske substanser anvendes salter som NaCI, KCI og/eller CaCC>3.

18. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-17, karakterisert ved at det for de løselige komponenter henholdsvis ruhetspartikler anvendes organiske substanser eller salter av organiske syrer.

19. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-18, karakterisert ved at plastpulveret tilsettes antioksydasjonsmidler.

20. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at det anvendes løselige permeasjonspartikler av i det minste to substanser idet i det enkelte tilfelle en av substansene kan utløses med et løsningsmiddel idet den eller de andre substanser er bestandig overfor dette løsningsmiddel.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-20, karakterisert ved at det på den andre side av bæreren (2) dannes et andre plastsjikt (6) med gjennomgangskanaler på den samme måte som på den første side.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at antallet av løselige permeasjonspartikler i det andre plastsjikt (6) tiltar i retning bort fra bæreren (2).

24. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 21-23, karakterisert ved at antallet og/eller størrelsen av de løselige permeasjonspartikler i de områder av de to plastsjikt (5, 6) som ligger hær bæreren (2) er like store.

25. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-24, karakterisert ved a t det som bærer (2) anvendes en tekstilbærer som i det minste delvis er dannet av tråder.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25, karakterisert ved at det som tekstilbærer anvendes en trådmatte, et strikket, et knyttet og/eller et vevet tekstil og/eller en kombinasjon av slike tekstilbærere.

27. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-26, karakterisert ved a t det som bærer anvendes i det minste delvis anvendes et spinnfiberflor og/eller en utstanset eller ekstrudert nettstruktur.

28. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-27, karakterisert ved at bæreren er forsynt med et fiberflor.

29. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-28, karakterisert ved at det for plastsjiktet (5, 6) anvendes polyamid, polyester, polypropylensyl-fid, polyetereterketon, polyuretan, polysulfoner, polyfutalamid og/eller polypropylen.

30. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-29, karakterisert ved a t det for plastsjiktet (5, 6) anvendes en blanding av plastmaterialer med forskjellige elastiske egenskaper.

31. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-30, karakterisert ved at plastsjiktet (5, 6) er fremstilt av sjikt med plastmaterialer med forskjellige elastiske egenskaper.