NO311023B1 - Nye LH-RH-antagonister, deres fremstilling og anvendelser samt legemidler inneholdende forbindelsene og deres fremstilling - Google Patents

Nye LH-RH-antagonister, deres fremstilling og anvendelser samt legemidler inneholdende forbindelsene og deres fremstilling Download PDF

Info

Publication number
NO311023B1
NO311023B1 NO19982366A NO982366A NO311023B1 NO 311023 B1 NO311023 B1 NO 311023B1 NO 19982366 A NO19982366 A NO 19982366A NO 982366 A NO982366 A NO 982366A NO 311023 B1 NO311023 B1 NO 311023B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
group
amino
general formula
acid
alanine
Prior art date
Application number
NO19982366A
Other languages
English (en)
Other versions
NO982366L (no
NO982366D0 (no
Inventor
Bernhard Kutscher
Michael Bernd
Thomas Beckers
Thomas Klenner
Peter-Paul Emig
Patricia-Marie Charpentier
Original Assignee
Asta Medica Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Asta Medica Ag filed Critical Asta Medica Ag
Publication of NO982366L publication Critical patent/NO982366L/no
Publication of NO982366D0 publication Critical patent/NO982366D0/no
Publication of NO311023B1 publication Critical patent/NO311023B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K7/00—Peptides having 5 to 20 amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K7/04—Linear peptides containing only normal peptide links
    • C07K7/23—Luteinising hormone-releasing hormone [LHRH]; Related peptides
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P15/00—Drugs for genital or sexual disorders; Contraceptives
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P5/00—Drugs for disorders of the endocrine system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P5/00—Drugs for disorders of the endocrine system
    • A61P5/02—Drugs for disorders of the endocrine system of the hypothalamic hormones, e.g. TRH, GnRH, CRH, GRH, somatostatin
    • A61P5/04—Drugs for disorders of the endocrine system of the hypothalamic hormones, e.g. TRH, GnRH, CRH, GRH, somatostatin for decreasing, blocking or antagonising the activity of the hypothalamic hormones
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C257/00—Compounds containing carboxyl groups, the doubly-bound oxygen atom of a carboxyl group being replaced by a doubly-bound nitrogen atom, this nitrogen atom not being further bound to an oxygen atom, e.g. imino-ethers, amidines
    • C07C257/10—Compounds containing carboxyl groups, the doubly-bound oxygen atom of a carboxyl group being replaced by a doubly-bound nitrogen atom, this nitrogen atom not being further bound to an oxygen atom, e.g. imino-ethers, amidines with replacement of the other oxygen atom of the carboxyl group by nitrogen atoms, e.g. amidines
    • C07C257/18—Compounds containing carboxyl groups, the doubly-bound oxygen atom of a carboxyl group being replaced by a doubly-bound nitrogen atom, this nitrogen atom not being further bound to an oxygen atom, e.g. imino-ethers, amidines with replacement of the other oxygen atom of the carboxyl group by nitrogen atoms, e.g. amidines having carbon atoms of amidino groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D207/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D207/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D207/18—Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member
    • C07D207/22—Heterocyclic compounds containing five-membered rings not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D207/24—Oxygen or sulfur atoms
    • C07D207/26—2-Pyrrolidones
    • C07D207/263—2-Pyrrolidones with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms directly attached to other ring carbon atoms
    • C07D207/27—2-Pyrrolidones with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms directly attached to other ring carbon atoms with substituted hydrocarbon radicals directly attached to the ring nitrogen atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom condensed with one carbocyclic ring
    • C07D209/04—Indoles; Hydrogenated indoles
    • C07D209/08—Indoles; Hydrogenated indoles with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms, directly attached to carbon atoms of the hetero ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/61—Halogen atoms or nitro radicals
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/62—Oxygen or sulfur atoms
    • C07D213/63—One oxygen atom
    • C07D213/64—One oxygen atom attached in position 2 or 6
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/72—Nitrogen atoms
    • C07D213/75—Amino or imino radicals, acylated by carboxylic or carbonic acids, or by sulfur or nitrogen analogues thereof, e.g. carbamates
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/78—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms, with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D213/79—Acids; Esters
    • C07D213/80—Acids; Esters in position 3
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/78—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms, with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D213/84—Nitriles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D215/00—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems
    • C07D215/02—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D215/16—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D215/20—Oxygen atoms
    • C07D215/22—Oxygen atoms attached in position 2 or 4
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D231/00—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings
    • C07D231/02—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings
    • C07D231/10—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D231/12—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D231/00—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings
    • C07D231/54—Heterocyclic compounds containing 1,2-diazole or hydrogenated 1,2-diazole rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D231/56—Benzopyrazoles; Hydrogenated benzopyrazoles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/04—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member
    • C07D233/20—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member with substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/26—Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/04—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member
    • C07D233/28—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D233/30—Oxygen or sulfur atoms
    • C07D233/32—One oxygen atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D233/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings
    • C07D233/54—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D233/56—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, not condensed with other rings having two double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms, attached to ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D235/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings
    • C07D235/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D235/04—Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles
    • C07D235/06—Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached in position 2
    • C07D235/14—Radicals substituted by nitrogen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D239/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings
    • C07D239/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings
    • C07D239/24—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings having three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D239/28—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings having three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D239/32—One oxygen, sulfur or nitrogen atom
    • C07D239/42—One nitrogen atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D249/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D249/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D249/08—1,2,4-Triazoles; Hydrogenated 1,2,4-triazoles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D257/00—Heterocyclic compounds containing rings having four nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D257/02—Heterocyclic compounds containing rings having four nitrogen atoms as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D257/04—Five-membered rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D307/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom
    • C07D307/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings
    • C07D307/34—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D307/38—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with substituted hydrocarbon radicals attached to ring carbon atoms
    • C07D307/52—Radicals substituted by nitrogen atoms not forming part of a nitro radical
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D471/00—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, at least one ring being a six-membered ring with one nitrogen atom, not provided for by groups C07D451/00 - C07D463/00
    • C07D471/02—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, at least one ring being a six-membered ring with one nitrogen atom, not provided for by groups C07D451/00 - C07D463/00 in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D471/04—Ortho-condensed systems
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00—Medicinal preparations containing peptides

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Reproductive Health (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye LH-RH-antagonister og særlig peptiddomimetika og modifiserte peptider som er modifisert i en sidekjede, salter av disse med farmasøytisk akseptable syrer samt fremgangsmåter for fremstilling av LH-RH-antagonistene og deres salter. Oppfinnelsens peptider utgjør anaioger av hormonet (LH-RH) som setter fri det luteiniserende hormon og som oppviser følgende struktur:
Oppfinnelsen angår også farmasøytiske preparater inneholdende disse forbindelser samt
en fremgangsmåte for fremstilling av disse.
Videre angår oppfinnelsen fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene som
beskrevet ovenfor.
Til slutt angår oppfinnelsen forbindelsenes anvendelse ved fremstilling av legemidler.
I mer enn 20 år har forskere søkt efter selektivt potente antagonister av LH-RH-deca-peptidet [M. Karten og J.E. River, "Endocrine Reviews", 7, 44-66 (1986)]. Den høye interesse for slike antagonister er deres nytte på området endokrinologi, gynekologi, svangerskapshindring og kreft. Et stort antall forbindelser er fremstilt som potensielle LH-RH-antagonister. De mest interessante forbindelser som til nu er funnet, er de hvis struktur utgjør en modifisering av LH-RH-strukturen.
Den første serie av potente antagonister ble oppnådd ved innføring av aromatiske amino-syrerester i posisjonene 1, 2, 3 og 6 eller 2, 3 og 6. Den vanlige skrivemåte for forbindelsene ser ut som følger: Først angis aminosyrene som i peptidkjeden i LH-RH
trer inn i stedet for de opprinnelig tilstedeværende aminosyrer, hvorved posisjonene der utbyttingen finner sted kjennetegnes ved "løftede" tall. Ved den eftersatte betegnelse "LH-RH" gir det videre uttrykk for at det er en LH-RH-analog i hvilken det er foretatt en utbytting.
De mest kjente antagonister er:
[Ac-D-Phe(4-Cl)<1,2>, D-Trp<3,6>]LH-RH (D H. Coy et al. i E. Gross og J. Meienhofer (utg.) "Peptides", Proceedings of the 6th American Peptid Symposium, s. 775-779, Pierce Chem. Co., Rockville III. (1979);
[Ac-Pro1, D-Phe(4-Cl)<2>, D-Nal(2)<3>'<6>]LH-RH (US 4 419 347) og
[Ac-Pro<1>, D-Phe(4-Cl)<2>, D-Trp3'6]LH-RH (J.L. Pineda et al., "J. Clin. Endocrinol. Metab.", 56, 420, 1983).
For å øke vannoppløseligheten for antagonistene er det senere ført inn basiske aminosyrer, for eksempel D-Arg, i 6-stilling. Som eksempler skal nevnes [Ac-D-Phe(4-Cl)<1,2>, D-Trp<3>, D<->Arg<6>, D-Ala<10>]LH-RH (ORG-30276) (D H. Coy et al., "Endocrinology", 100, 1445, 1982); og
[Ac-D-Nal(2)<1>, D-Phe(4-F)<2>, D-Trp<3>, D-Arg<6>]LH-RH (ORF 18260) (J.E. Rivier et al. i BH. Vickery, J.J. Nestor jr., E.S.E. Hafez (utg.). "LHRH and its Analogs", sidene 11-22, MTP Press, Lancaster, Storbritannia 1984).
Slike anaioger oppviser ikke bare den ventede, forbedrede vannoppløselighet, men viser også en forbedret, antagonistisk virkning. Allikevel forårsaker disse meget potente, hydrofile anaioger med D-Arg<6> og andre basiske sidekjeder i 6-stilling, forbigående ødemer i ansiktet og på ekstremitetene, når de administreres til rotter i doser på 1,25 eller 1,5 mg/kg subkutant (F. Schmidt et al., "Contraception", 29, 283, 1984; J.E. Morgan et al., "Int. Archs. Allergy Appl. Immun.", 80, 70 (1986). Ytterligere potente LH-RH-antagonister er beskrevet i WO 92/19651, WO 94/19370, WO 92/17025, WO 94/14841, WO 94/13313, US-A-5 300 492, US-A-5 140 009 og EP 0 413 209 Al.
Opptredenen av ødematogene virkninger efter administrering av enkelte av disse antagonister i rotter har reist en viss tvil om sikkerheten ved anvendelsen på mennesker, og dette har forsinket innføringen av disse medikamenter i den kliniske anvendelse. Derfor foreligger det et stort behov for antagonistiske peptider som er frie for bivirkninger.
Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved forbindelser som karakteriseres ved den generelle formel (VIII)
der
X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr og
Y betyr Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, eller
X betyr PJ-CO og
Y betyr NR<2>R3,
der n er 3 eller 4,
Ri er en fenyl, Ci-C4-aIkyIgruppe, naftyl-Ci-C4-alkylgruppe, fenantrylkarbonyl-CrC4-alkylgruppe, fenyl-Ci-C4-alkoksygruppe, eller en naftyl-Ci-C4-alkoksygruppe, alle eventuelt substituert med halogen, d-C6-alkoksy, kinolyl eller fenyl,
R<2> og R<3> uavhengig av hverandre begge er et hydrogenatom, en Ci-C6-alkylgruppe, en fenyl-Ci-C4-alkylgruppe eller en pyridyl-Ci-C4-alkylgruppe, alle eventuelt substituert, med Cl-C6-alkoksy, amino eller karbamoyl, samt
R<4> betyr en gruppe med formel (II)
der
p er et helt tall fra 1 til 4,
R<5> er hydrogen og
R<6> er en eventuelt med amidino, CN, halogen, benzyloksy, Ci-C6-alkoksy eller C1-C6 - alkoksy eller Ci-C6-alkyl substituert fenylgruppe eller
R<4> betyr en ring med den generelle formel (III)
der
q er tallet 1 eller 2,
R<7> er et hydrogenatom,
R<8> er et hydrogenatom og
X er et oksygenatom, der kirale karbonatomer kan være D- eller L-konfigurert, samt deres salter med farmasøytisk akseptable syrer.
Foreliggende oppfinnelse angår videre farmasøytiske preparater som karakteriseres ved at de omfatter en forbindelse som beskrevet ovenfor.
Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for fremstilling av slike farmasøytiske preparater som karakteriseres ved at den substans som beskrevet ovenfor blandes med vanlige bærere og hjelpestoffer og konfeksjoneres som legemidler.
Foretrukne kombinasjoner av restene R<1> til R4 er:
a) R<1> er lik benzyloksy, R<2> er lik hydrogen og R<3> er lik hydrogen,
b) R<1> er lik benzyloksy, R2 er lik hydrogen og R4 er lik en gruppe med formel II, der p er lik 2 eller 3, R<5> er lik hydrogen og R<6> er lik en 4-amidino-fenylgruppe, samt c) R2 er lik hydrogen, R<3> er lik hydrogen og R4 er lik en gruppe med formel II, der p er lik 2, R5 er lik hydrogen og R6 er lik en 4-amidino-fenylgruppe.
Foretrukne alkylgrupper er metyl-, etyl-, n-propyl-, i-propyl-, n-butyl-, i-butyl-, t-butyl-, 2-etylheksyl, dodecyl- og heksadecylgruppen.
Foretrukne arylgrupper er fenyl-, naftyl-, fenantrenyl- og fluorenylgruppen.
Foretrukne heteroarylgrupper er 2-, 3- og 4-pyridyl-, 2- og 4-pyrimidyl-, imidazolyl-, imidazopyridyl-, 5- og 6-indolyl-, 5- og 6-indazolyl-, triazolyl-, tetrazolyl-, benz-imidazolyl-, kinolyl-, 2,6-diklor-pyrid-3-yl- og furylgruppen.
Foretrukne hydrerte heteroarylgrupper er piperidin-, piprazinyl-, morfolino- og pyrrolidinylgruppen.
Aralkylgrupper og heteroaralkylgrupper er slike grupper som er bundet via en alkylen-gruppe og fortrinnsvis en metylen-, etylen-, n-propylen- eller n-butylengruppe, til det angjeldende bindingssete.
Foretrukne substituenter er ved siden av de nevnte aryl- og heteroarylgrupper halogen-atomer som fluor, klor, brom og iod samt metyl-, etyl-, i-propyl-, tert-butyl-, cyano-, nitro-, karboksylsyre-, karboksylsyreamid-, karboksylsyremetylester-, karboksylsyre-etylester-, krotonsyreetylester-, trifluormetyl-, benzoyl-, metoksy-, benzyloksy-, pyridyloksy-, amino-, dimetylamino-, isopropylamino-, amidino- og kinolylmetoksy-gruppen.
Særlig angår oppfinnelsen forbindelser beskrevet ovenfor og som karakteriseres ved at X er Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr,
Y er Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, og
Pm er en [e-N-4-(4-amidinofenyl)-amino-l,4-dioksobutyl]-lysylgruppe:
Den angår forbindelser som beskrevet ovenfor som karakteriseres ved at
X er Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr,
Y er Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, og
Pm er en [e-N-(imidazolidin-2-on-4-yl)formyl]-lysylgruppe.
Oppfinnelsens forbindelser oppviser en høy antagonistisk potens og er frie for uønskede bivirkninger, særlig frie for ødematogene virkninger. Hvis de ikke foreligger som salter med tungt vannoppløselige, farmasøytisk godtagbare syrer, oppviser de i tillegg en forbedret vannoppløselighet. I tillegg er forbindelsene høyaffine til den humane LH-RH-reseptor, det vil si høypotente ved hemming av frisettingen av gonadotropiner fra hjerne-vedhengskjertelen hos pattedyr inkludert mennesker, oppviser lengevirkende testosteronsuppressjon i rotter og bevirker minimal histaminfirsetting in vitro.
Foretrukne forbindelser med den generelle formel (VIII) er: a-N-Z-[e-N'-4-(4-amidinofenyl)-amino-l,4-dioksobutyl]-lysinamid, a-N-Z-[e-N'-(imidazolidin-2-on-4-yl)-formyl]-lysinamid. Foretrukne peptider i henhold til formel (V) er slike der Xxx betyr
[8-N'-4-(4-amidinofenyl)-amino-l,4-dioksobutyl]-lysylgruppen eller [s-N'-(imidazolin-2-on-4-yl)-formyl]-lysylgruppen. Saltene med farmasøytisk akseptable syrer er fortrinnsvis tungt oppløselige i vann. Særlig foretrukket er saltene av 4,4'-metylen-bis-(3-hydroksy-2-naftosyre), også kjent som embonsyre eller pamoasyre.
Den for definering av peptidene anvendte nomenklatur stemmer overens med den nomenklatur som er forklart av nJPAC-IUB-kommisjonen over biokjemisk nomenklatur ("European J. Biochem", 1984, 138, 9-37), hvori i overensstemmelse med vanlig fremstilling, aminogruppene ved N-terminus opptrer til venstre og karboksylgruppen ved C-terminus opptrer til høyre. LH-RH-antagonistene som de oppfinnelsesmessige peptidomimetika omfatter i naturen forekommende og syntetiske aminosyrer hvorved de første omfatter Ala, Val, Leu, Ile, Ser, Thr, Lys, Arg, Asp, Asn, Glu, Gin, Cys, Met, Phe, Tyr, Pro, Trp og His. Forkortelsene for de enkelte aminosyrer er basert på aminosyrenes trivialnavn og er Ala alanin, Arg arginin, Gly glycin, Leu leucin, Lys lysin, Pal(3) 3-(3-pyridyl)alanin, Nal(2) (3-(2-naftyl)alanin, Phe fenylalanin, (pCl)Phe 4-klorfenylalanin, Pro prolin, Ser serin, Thr threonin, Trp tryptofan og Tyr tyrosin. Alle her beskrevne aminosyrer stammer fra L-serien, hvis ikke annet er nevnt. For eksempel er D-Nal(2) forkortelsen for 3-(2-naftyl)-D-alanin og Ser forkortelsen for L-serin. Andre anvendte forkortelser er:
Boe tert-butyloksykarbonyl
Bop benzotriazol-1 -yl-oksy-tirs-(dimetylamino)-fosfonium-heksafluorfosfat
DCC dicykloheksylkarbodiimid
DCM diklormetan
Ddz dimetoksyfenyl-dimetylmetylenoksy-karbonyl (dimetoksy-dimetyl-Z)
DIC diisopropylkarbodiimid
DIPEA N,N-diisopropyletylamin
DMF dimetylformamid
Fmoc fluorenylmetyloksykarbonyl
HF flytende, vannfri flussyre
HOBt 1-hydroksybenzotriazol
HPLC høytrykksvæskekromatografi
PyBop benzotriazol-1 -yl-oksy-tris-pyrrolidinofosfonium-heksafluorfosfat
TFA trifluoreddiksyre
Z benzyloksykarbonyl
Ifølge oppfinnelsen fremstiller man forbindelser med den generelle formel (VIII) på en slik måte at man først utstyrer to av de tre funksjonalitetene (a-amino-, e-amino- og a-karboksylsyregruppen) med beskyttelsesgrupper og så omsetter den frie, tredje funksjonalitet på egnet måte. Eventuelt kan man også, når dette fører-til bedre resultater, i første trinn innføre intermediære beskyttelsesgrupper som man så i det andre trinn bytter ut mot den ønskede funksjonalitet. Egnede beskyttelsesgrupper og fremgangsmåter for å anbringe disse er kjent på området. Eksempler på beskyttelsesgrupper er beskrevet i "Principles of Peptide Synthesis", Springer Verlag, 1984) i læreboken "Solid Phase Peptide Synthesis", J.M. Stewart og J.D. Young, Pierce Chem. Co., Rockford, JJI, 1984 samt hos G. Barany og R.B. Merrifield, "The Peptides", kap. 1, sidene 1-285, 1979, Academic Press Inc.
Syntesen av forbindelser i henhold til formel (IV) kan skje både ved klassiske fragment-kondensasjon eller ved fastfasesyntese i henhold til Merrifield med på hverandre følgende oppbygning under anvendelse av D-lysin som allerede er acylert i sidekjeden med karboksylsyren med den generelle formel (VII) eller også ved omsetning av en decapeptidbyggekloss med de tilsvarende karboksylsyrer ved amidbinding i sidekjeden av D-lysin<6>.
Som antydet innledningsvis angår oppfinnelsen også fremstilling av forbindelser med formel (VIII).
I et første aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et forbindelse beskrevet ovenfor der
X er Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, og
Y er Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2,
og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter:
(a) å utstyre a-amino- og karboksylsyregruppen i D-lysin eller D-ornitin med egnede
beskyttelsesgrupper,
(b) omsetninger av det med beskyttelsesgrupper utstyrte D-lysin eller D-ornitin med en karboksylsyre med den generelle formel (VII)
der R<4> er som angitt ovenfor,
(c) avspalting av beskyttelsesgruppen på a-karboksylsyregruppen i den i trinn (b)
oppnådde forbindelse med henblikk på innbygning i 6-stilling ved trinn (h),
(d) tilkobling av D-alanin, utstyrt med en beskyttelsesgruppe på aminogruppen, til en
fast bærer i form av en harpiks (Merrifield-syntesen),
(e) avspalting av beskyttelsesgruppen for aminogruppen i alanin,
(f) omsetning av det til den faste bærer bundne alanin med prolin som er utstyrt med en
beskyttelsesgruppe på nitrogenatomet,
(g) avspalting av beskyttelsesgruppen på prolinets nitrogenatom,
(h) en gjentagelse av trinnene (f) og (g) med aminosyrene 1 til 8 i henhold til den generelle formel (V), i rekkefølge fra 8 til 1, under anvendelse av det i trinn (c)
beskrevne, modifiserte D-lysin eller D-ornitin for 6-stilling,
(i) avspalting av den i trinn (h) oppnådde forbindelse fra bæreren og eventuelt rensing
(for eksempel HPLC), og
eventuelt omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre og fortrinnsvis embonsyre.
I et andre aspekt angår oppfinnelsene fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse
som beskrevet ovenfor der:
X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, og
Y betyr Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2,
og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter:
(a) tilkobling av D-alanin som på aminogruppen er utstyrt med en beskyttelsesgruppe til en for fastfasesyntesen egnet bærer,
(b) avspalting av beskyttelsesgruppen på aminogruppen i alanin,
(c) omsetning av det til harpiksen bundne alanin med prolinet som på nitrogenatomet er
utstyrt med en beskyttelsesgruppe,
(d) avspalting av beskyttelsesgruppen på prolinets nitrogenatom,
(e) gjentagelse av trinnene (c) og (d) med aminosyrene 1 til 8 i henhold til den generelle
formel (V), i rekkefølge fra 8 til 1,
(f) avspalting av den i trinn (e) oppnådde forbindelse fra bæreren,
(g) omsetning med en karboksylsyre med formel (VII)
der R<4> er som angitt ovenfor, og
(h) eventuell omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre, fortrinnsvis embonsyre.
I et tredje aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse som beskrevet ovenfor der
X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, og
Y betyr Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2,
og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter:
(a) tilkobling av et D-alanin som på aminogruppen har en beskyttelsesgruppe, til en bærer som er egnet for fastfasesyntese,
(b) avspalting av beskyttelsesgruppen på alaninets aminogruppe,
(c) omsetning av det til harpiksen bundne alanin med prolin, som på nitrogenatomet har
en beskyttelsesgruppe,
(d) avspalting av beskyttelsesgruppen på prolinets nitrogenatom,
(e) gjentagelse av trinnene (c) og (d) med aminosyrene 6 til 8 i henhold til den generelle
formel (V), i rekkefølgen 8 til 6,
(f) avspalting av e-aminobeskyttelsesgruppen fra D-lysin eller D-ornitin i 6-stilling og omsetning med en karboksylsyre med den generelle formel (VII)
der R<4> er som angitt ovenfor,
(g) avspalting av beskyttelsesgruppen på ot-aminogruppen av D-lysin eller D-ornitin,
(h) gjentagelse av trinnene (c) og (d) med aminosyrene 1 til 5 i henhold til den generelle
formel (IV), i rekkefølge fra 5 til 1,
(i) avspalting av den i trinn (h) oppnådde forbindelse fra harpiksen og rensing (for
eksempel HPLC), og
(j) eventuell omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre, fortrinnsvis embonsyre.
Foretrukne karboksylsyrer med den generelle formel (VII) er imidazolin-2-on-4-karboksylsyre og N-(4-amidinofenyl)-amino-4-okso-smørsyre.
Forbindelsene med formel (V) syntetiseres i henhold til de kjente metoder som for eksempel ren fastfaseteknikk, partiell fastfaseteknikk eller ved klassisk oppløsnings-kobling (se M. Bodanszky, "Principles of Peptide Synthesis", Springer Verlag, 1984). For eksempel er metodene for fastfasesyntesen beskrevet i læreboken "Solid Phase Peptide Synthesis", J.M. Stewart og J.D. Young, Pierce Chem. Company, Rockford, III, 1984 og i G. Barany og R.B. Merrifield, "The Peptides", kap. 1, s. 1-285, 1979, Academic Press Inc. Klassiske oppløsningssynteser er utførlig beskrevet i "Methoden der Organischen Chemie" (Houben-Weyl), "Synthese von Peptiden", E. Wiinsch (utgiver), 1974, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, Tyskland.
Den trinnvise oppbygning skjer for eksempel ved at man først kovalent binder den karboksy-terminale aminosyre hvis a-stående aminogruppe er beskyttet, til en for dette formål vanlig, uoppløselig bærer, spalter av a-aminobeskyttelsesgruppen på denne aminosyre, til den således oppnådde frie aminogruppe, binder den neste beskyttede aminosyre via dens karboksygruppe og på denne måte trinnvise binder sammen de øvrige aminosyrer i peptidet som skal syntetiseres i riktig rekkefølge og spalter av det ferdige peptid fra bæreren efter sammenbinding av alle aminosyrer og eventuelt spalter av ytterligere tilstedeværende sidefunksjonsbeskyttelsesgrupper. Den trinnvise kondensasjon skjer ved syntese fra de tilsvarende, på vanlig måte beskyttede aminosyrer på i og for seg kjent måte. Likeledes kan man benytte automatiske peptidsyntetisører, for eksempel type Labortec SP 650 fra firma Bachem i Sveits, eventuelt under anvendelse av kommersielt
tilgjengelige, beskyttede aminosyrer.
Sammenknytningen av de enkelte aminosyrer med hverandre skjer i henhold til vanlige metoder og særlig kommer følgende i betraktning: • Metode med symmetriske anhydrider i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid eller diisopropylkarbodiimid (DCC, DIC)
• Generelt karbodiimid-metoden
• Karbodiimid-hydroksybenzotriazol-metoden
(se "The Peptides", vol. 2, utgivere E. Gross og J. Meienhofer). For sammenknytning av arginin benyttes fortrinnsvis karbodiimid-metoden. For de øvrige aminosyrer benytter man generelt metoden med symmetriske eller blandede anhydrider.
Ved fragmentkobling anvender man fortrinnsvis den uten racemisering forløpende azidkobling eller DCC-l-hydroksybenzotriazol- henholdsvis DCC-3-hydroksy-4-okso-3,4-dihydro-l,2,3-benzotriazin-metoden. Man kan også benytte aktiverte estere av fragmenter.
For den trinnvise kondensasjon av aminosyrer egner seg særlig godt aktiverte estere av N-beskyttede aminosyrer, som for eksempel N-hydroksysuccinimidesteren eller 2,4,5-triklorfenylesteren. Aminolysen kan meget godt katalyseres ved hjelp av N-hydroksy-forbindelser som omtrent har aciditeten til eddiksyre, for eksempel 1-hydroksybenzotriazol.
Som intermediære aminobeskyttelsesgrupper kan man benytte avhydrerbare grupper som benzyloksykarbonylresten (= Z-resten) eller svakt sure avspaltbare grupper. Som beskyttelsesgrupper for den a-stående aminogruppe kan man for eksempel nevnte: tertiære butyloksykarbonylgrupper, karbobenzoksygrupper henholdsvis karbobenztio-grupper (eventuelt begge med p-brom- eller p-nitrobenzylresten), trifluoracetylgruppen, ftalylresten, o-nitrofenoksyacetylgruppen, tritylgruppen, p-toluensulfonylgruppen, benzylgruppen, i benzenkjernen substituerte benzylrester (p-brom- eller p-nitrobenzylresten) og a-fenyl-etylresten. Her skal det også henvises til boken av-Jesse P. Greenstein og Milton Winitz, "Chemistry of Amino Acids", New York, 1961, John Wiley and Sons, Inc., vol. 2, særlig side 883 og følgende samt "The Peptides", vol. 2, utgivere E. Gross og J. Meienhofen, Academic press, New York. Disse beskyttelsesgrupper kommer prinsipielt i betraktning også for beskyttelsen av ytterligere, funksjonelle sidegrupper (OH-grupper, NH2-grupper) i de tilsvarende aminosyrer.
Tilstedeværende hydroksygrupper (serin, threonin) beskyttes fortrinnsvis med benzyl-grupper og tilsvarende grupper. Ytterligere, ikke oc-stående aminogrupper (for eksempel aminogrupper i co-stilling, guanidinogruppen i arginin) beskyttes fortrinnsvis ortogonalt. Reaksjonen for sammenknytning av aminosyrer skjer i et for dette formål vanlig, indifferent oppløsnings- eller suspensjonsmiddel (for eksempel diklormetan), hvorved det eventuelt kan tilsettes dimetylformamid for å forbedre oppløseligheten.
For innføring av R<4->CO-gruppen ved omsetning av aminogruppen i lysin med karboksylsyren med den generelle formel (VII) kan man prinsipielt benytte de samme metoder som ovenfor for sammenknytning av aminosyrene. Særlig foretrukket er dog kondensasjon under anvendelse av karbodiimid, for eksempel l-etyl-3-(3-dimetylamino-propyl)-karbodiimid og 1-hydroksybenzotriazol.
Som syntetisk bærer kommer uoppløselige polymerer i betraktning, for eksempel polystyrenharpiks som er svellbar i organiske oppløsningsmidler, i perleform (for eksempel et kopolymerisat av polystyren og 1% divinylbenzen). Oppbygningen av et beskyttet decapeptidamid på en metyl-benzhydrylamidharpiks (MBHA-harpiks, det vil si med metyl-benzhydrylamidgrupper utstyrt polystyrenharpiks), som gir den ønskede C-terminale amidfunksjon av peptidet efter HF-spalting fra bæreren, kan gjennomføres i henhold til følgende flytdiagram:
Flytdiagram
Peptid-synteseprotokoll
De N-oc-Boc-beskyttede aminosyrer kobles i tre ganger molare overskudd i nærvær av diisopropylkarbodiimid (DIC) og 1-hydroksybenzotriazol (HOBt) i CH2Cl2:DMF i løpet av 90 minutter og Boc-beskyttelsesgruppen spaltes ved en halv times innvirkning av 50% trifluoreddiksyre (TFA) i CH2CI2. For kontroll av den fullstendige omsetning kan kloraniltesten i henhold til Christensen og den Kaiser'ske ninhydrintest gjennomføres. Resten av frie aminofunksjoner blokkeres ved acetylering i fem gangers overskudd av acetylimidazolen i CH2CI2.
Rekkefølgen av reaksjonstrinnene for peptidoppbygningen på harpiksen gir seg fra flytdiagrammet. For avspalting av de harpiksbundne peptider blir de angjeldende slutt-produkter for fastfasesyntesen tørket i vakuum over P2O5 og behandlet i 500 gangers overskudd med HF:anisol 10:1/volum/volum i 60 minutter ved 0°C.
Efter avdestillering av HF og anisol under vakuum oppstår peptidamidene ved utrøring med vannfri etyleter som hvite faststoffer, separeringen fra samtidig oppstående polymer bærer skjer ved utvasking med 50 %-ig vandig eddiksyre. Ved skånende inndamping av de eddiksure oppløsninger under vakuum, oppnår man de angjeldende peptider som høyviskøse oljer som efter tilsetning av absolutt eter i kulde omdannes til hvite faststoffer.
Den videre rensing ved rutinemetoder innen den preparative høytrykksvæske-kromatografi, altså HPLC.
Overføring av peptidene til syreaddisjonssalter kan skje ved omsetning av disse med syrer på i og for seg kjent måte. Omvendt kan frie peptider oppnås ved omsetning av deres syreaddisjonssalter med baser. Peptidembonater kan fremstilles ved omsetning av trifluoreddiksyresalter (TFA-salter) av peptidene med fri embonsyre (pamoasyre) eller det tilsvarende dinatriumsalt av embonsyre. For dette formål settes det til peptid-TFA-saltet i vandig oppløsning en oppløsning av dinatrium-embonat i dipolart, aprotisk medium, fortrinnsvis dimetylacetamid, og det dannede, lysegule bunnfall isoleres.
Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også anvendelsen av stoffer som beskrevet innledningsvis for fremstilling av legemidler for behandling av hormonavhengige tumorer og særlig prostatakarsinom eller brystkreft, samt for ikke-maligne indikasjoner hvis behandling krever en LH-RH-hormonsuppresjon.
De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen.
EKSEMPEL 1
Ac-D-Nal(2)-D(pCl)Phe-D-Pal(3)-Ser-Tyr-D-[e-N'-(imidazolidin-2-on-4-yl)formyI]-Lys-Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2
Syntesen skjer i henhold til flytdiagrammet med 5 g mBHA-harpiks (oppfyllingsdensitet 1,08 mmol/g). Lysin ble koblet som Fmoc-D-Lys(Boc)-OH og acylert efter avspalting av Boc-gruppen i sidekjeden med imidazolidin-2-on-4-karboksylsyre i et 3 gangers overskudd. Efter avspalting av Fmoc-beskyttelsesgruppen med 20% piperidin/DMF ble det forlenget til N-terminus i henhold til flytdiagrammet. Efter avspalting av polymer bærer ble det dannet 5,2 g råpeptid som ble renset i henhold til standardmetoder innen den preparative HPLC. Efter derpå følgende frysetørking ble det oppnådd 2,1 g HPLC-enhetlig produkt med sumformelen C74H97N18O15CI med korrekt FAB-MS (M+H<*>) (ber. 1512,7) og tilsvarende ^-NMR-spektrum.
^-NMR (500 MHz, DMSO-d6, 8 i ppm): 8,56 (m, 2H, arom. H); 8,08 (m, 1H, arom. H); 7,81 (m, 1H, arom. H); 7,73 (m, 2H, arom. H); 7,66 (m, 1H, arom. H); 7,60 (s, 1H, arom. H); 7,44 (, 2H, arom. H); 7,30 (d, 1H, arom. H);
7,25 og 7,18 (2d, 2x2H, arom. H pCl-Phe); 6,97 og 6,60 (2d, 2x2H, arom. H Tyr); 9,2-6,3 (flere signaler, amid-NH); 4,8-4,0 (flere m, Ca-H og alif. H); 2,1-1,1 (flere m, rest. alifat H); 1,70 (s, 3H, acetyl); 1,22 (d, 3H, CB-H Ala); 0,85 (dd, 6H, C5-H Leu).
EKSEMPEL 2
Ac-D-Nal(2)-D(pCI)Phe-D-Pal(3)-Ser-Tyr-D-[e-N'-4-(4-amidinofenyl)-amino-l,4-dioksobutyl]-Lys-Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2
0,7 mmol (1,03 g) decapeptid Ac-D-Nal-D-(pCl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr-D-Lys-Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2 ble omsatt med 1,0 mmol (0,27 g) (4-amidinofenyl)amino-4-okso-smørsyre i nærvær av 1,0 mmol (0,16 g) l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)-karbodiimid og 1,0 mmol (0,16 g) 1-hydroksybenzotriazol i frisk destillert DMF. Oppløsningsmidlet ble fjernet efter 24 timer under vakuum og den dannede rest oppløst i vann og fryse-tørket. Det dannede, røde reaksjonsprodukt (1,63 g) ble renset ved preparativ reversfase-HPLC; til slutt ble det oppnådd 0,61 g HPLC-enhetlig produkt med sumformelen CsiH^NjsOuCl med korrekt FAB-MS: 1618,7 (M+Ff) (ber. 1617,7) og med tilsvarende 'H-NMR-spektrum.
'H-NMR (500 MHz, DMSO-d6, 5 i ppm): 10,4 ((s, 1H) og 9,15 (s, 2H) og 8,8 (s, 1H),
NH av 4-amidinoanilin); 8,60 (m, 2H, arom. H); 8,20 (m, 1H, arom. H);
7,80 (m, 1H, arom. H); 7,73 (m, arom. H); 7,61 (s, 1H, arom. H); 7,44 (m, 2H, arom. H); 7,30 (d, 1H, arom. H); 7,25 og 7,20 (2d, 4H, arom. H (pCl)Phe); 7,0 og 6,6 (2d, 4H, arom. H Tyr); 8,3-7,2 (flere signaler, amid-NH); 4,73-4,2 (flere multipletter, Ca-H); 4,13 (m, 1H, Ca-H, Ala); 3,78-2,4 (flere multipletter, C13-H og alifat. H); 1,72 (s, 3H, acetyl); 1,22 (d, 3H, CB Ala); 0,85 (dd, 6H, C6 Leu).
EKSEMPEL 3
0,5 g (0,3 mmol) peptidisk LH-RH-antagonist i henhold til eksempel 1, oppløst i 50 ml H20, ble omsatt med 0,130 g (0,3 mmol) embonsyre-dinatriumsalt i 2 ml vandig opp-løsning til peptid-embonat som hurtig skilte seg ut fra oppløsningen som gult precipitat. Man oppnådde 0,281 g finkrystallinsk, gulgrønt pulver med embonsyreinnhold 33%.
EKSEMPEL 4
0,3 g (0,17 mmol) peptidisk LH-RH-antagonist ifølge eksempel 2, oppløst i 5 ml dimetylacetamid, ble omsatt ved reaksjon med 0,195 g (0,45 mmol) embonsyre-dinatriumsalt i 2 ml vandig oppløsning til peptid-embonat som efter tilsetning av 50 ml H20 oppstod som gult bunnfall. Man oppnådde 0,330 g finkrystallinsk, gult produkt med embonsyreinnhold 20%.
Forbindelser med den generelle formel (VIII) kan oppnås i henhold til de følgende skjemata 1, 3, 4 og 5, hvorved systematisk de tre funksjonaliteter R<1>, R<3> og R<4> ble variert. Skjema 1 viser oppbygningen av forbindelsen fra eksempel 1
Generell forskrift for fremstilling av forbindelser med den generelle formel ( VIII ) ifølge skjema 1
Den med resten R<4> substituerte karboksylsyre R<4->COOH som ligger til grunn for den generelle formel (VIII) og synteseskjema 1 og som i tilfellet en basis rest for R<4> også kan foreligge som salt, for eksempel som hydroklorid, hydrosulfat eller acetat, oppløses under fuktighetsutelukkelse og under omrøring i et ikke-polart eller dipolart, aprotisk, organisk oppløsningsmiddel som for eksempel tetrahydrofuran, dioksan, metyl-tert-butyleter, toluen, dimetylformamid, dimetylacetamid, N-metylpyrrolidon, dimetylsulfoksyd eller metylenklorid eller suspenderes i dette, og det tilsettes under omrøring en som syrefanger tjenende base, for eksempel diisopropylamin, trietylamin, N-metylmorfolin, dimetylaminopyridin eller pyridin. Man tilsetter så en blanding av X-(L)-lysinamid.hydroklorid i et fortynningsmiddel, hvorved man som fortynningsmiddel kan benytte de ovenfor nevnte for oppløsning av den med resten R<4> substituerte karboksylsyre R<4->COOH. pH-verdien for reaksjonsblandingen innstilles derefter med en av de som syrefanger anvendte baser, for eksempel til pH 6,5 - 9,0, fortrinnsvis til 7,0 - 8,5 og helst 7,0 - 7,5. Til slutt setter man til reaksjonsblandingen, under ytterligere omrøring, en oppløsning av en koblingsreagens, for eksempel benzotriazol-1-yl-oksy-tris-(dimetyl-arnino)-fosfonium-heksafluorfosfat (BOP) eller benzotriazol-1-yl-oksy-tris-pyrrolidino-fosfonium-heksafluorfosfat (PyBOP) eller dicykloheksylkarbodiimid (DCC) og innstiller efter kort tid pH-verdien i oppløsningen på ny til det ovenfor nevnte pH-området. Suspensjonen omrøres for eksempel i 1-15 timer ved 0-80°C, fortrinnsvis ved 10-50°C, og aller helst 20-30°C, suges derefter av, hvorefter faststoffet vaskes og filtratet dampes inn til tørr tilstand under vakuum. Resten krystalliseres efter gnidning med et organisk oppløsningsmiddel, for eksempel med toluen, tetrahydrofuran, aceton, metyletylketon henholdsvis isopropylalkohol eller det renses ved hjelp av omkrystallisering, destillasjon eller søyle- henholdsvis flashkromatografi på kiselgel eller aluminiumoksyd. Som elueringsmiddel anvendes for eksempel metylenklorid:metanol:ammoniakk (25%) i volumforholdet 85:15:1 eller metylenklorid:metanol:ammoniakk (25%) i volumforholdet 80:25:5.
Trifluoracetat- syntese:
Man oppløser den i henhold til forskriften rensede forbindelse i protisk eller aprotisk oppløsningsmiddel, for eksempel i alkoholer som metanol, etanol, isopropanol eller i cykliske etere som tetrahydrofuran eller dioksan, og innstiller en pH-verdi fra 10 til 11 med 2N natronlut. Det dannede faststoff suges av, vaskes, tørkes under vakuum og i etanolisk oppløsning tilsettes det ved en temperatur på 10-80°C, fortrinnsvis 20-40°C, en molar ekvivalent eller 2 til 4 ganger molart overskudd av trifluoreddiksyre. Efter 24 timers henstand for oppløsningen ved 0-4°C krystalliserer det ønskede trifluoracetat som suges av og tørkes under vakuum.
I henhold til denne generelle forskrift som ligger til grunn for synteseskjema 1, syntetiseres det forbindelser som fremgår nedenfor fra beskrivelsen i eksempel 5 og den derpå følgende tabell 1:
EKSEMPEL 5 a-N-[benzyloksykarbonyl]-e-N-[5-[(4-amidinofenyl)amino]-5-oksopentanoyl]-L-lysinamid.trifluoracetat 5 g (17,5 mMol) 5-[[4-(armnoirrunometyl)fenyl]amino]-5-oksopentansy^ suspenderes under omrøring og fuktighetsutelukkelse i 200 ml dimetylformamid og det tilsettes 3,85 ml (35,0 mMol) N-metylmorfolin. Man tilsetter en blanding av 5,53 g (17,5 mMol) Z-(L)-lysinamid.hydroklorid i 100 ml dimetylformamid og innstiller pH-verdien med N-metylmorfolin til 7,0-7,5. Derefter tilsettes en oppløsning av 9,73 g (21,9 mMol) benzotriazol- l-yl-oksy-tris-(dimetylaniino)-fosfornium-heksafluorfosfat (BOP) og efter 10-15 minutter blir pH-verdien på ny innstilt til 7,0-7,5. Man omrører den gulfarvede suspensjon under stadig kontroll av pH-verdien som skal være 7,0-7,5, i 3-4 timer ved romtemperatur, suger av det farveløse bunnfall, vasker to ganger med dimetylformamid og damper inn det gulfarvede filtrat til tørr tilstand. Den oljeaktige rest digereres med 5 x 40 ml metyletylketon på en slik måte at efter hver av de 5 opp-løsningsmiddelbehandlinger blir metyletylketonfasen helt av og kassert. Det gjenværende, i krystallinsk form foreliggende råprodukt suges av, vaskes med 30 ml metyletylketon og tørkes under vakuum ved romtemperatur.
Man oppløser så faststoffet i ca. 50 ml etanol og innstiller pH-verdien til 10-11 med 2N natronlut. Den dannede base suges av, vaskes med vann og etanol og tørkes under vakuum ved 35°C.
Utbytte: 5,5 (62% av det teoretiske).
Trifluoracetat: 5,5 g base tilsettes i etanolisk suspensjon med den 5 ganger molare mengde av trifluoreddiksyre ved 60°C. Oppløsningen oppbevares så ved 4°C, hvorefter det oppnådde trifluoracetat suges av og tørkes under vakuum ved 35°C.
Utbytte: 5,9 g (87,7% av det teoretiske).
Smeltepunkt: 185°C
Elementanalyse:
I henhold til forskriften ovenfor ble det fremstilt ytterligere forbindelser som tilsvarer den generelle formel (VIII) og som er vist i den følgende tall 1, hvorved hele tiden n er like 4.
Smeltepunktene for forbindelse i henhold til eksemplene ovenfor kan hentes fra den følgende tabell 2.
Utgangstrinn for de i henhold til synteseskjema 1 fremstilte forbindelser med den generelle formel ( I), som fremgår av tabell 1
Det som utgangsforbindelse for synteseslutt-trinnene i eksemplene 5-34 anvendte Z-(L)-lysinamid er kommersielt tilgjengelige. De som ytterligere edukter anvendte og i synteseskjema 1 viste, substituerte "aryl"- henholdsvis "heteroarylamino-okso-alkan-syrer" kan fremstilles analogt synteseskjema 2 i henhold til forskrifter som finnes i litteraturen (P.R. Bovy, "J. Organ. Chem", 58, 7948 (1993)).
De i synteseskjema 2 viste og anvendte aromatiske henholdsvis heteroaromatiske aminer A-NH2 er kommersielt tilgjengelige; amino-imidazo[l,2-a]pyridinet som ligger til grunn for forbindelsen i eksempel 28 kan syntetiseres analogt litteraturkjente forskrifter (R. Westwood, "J. Med. Chem", 3_1, 1098 (1988)).
De allerede som utgangstrinn tidligere angitte "aryl"- henholdsvis "heteroarylamino-okso-alkansyrer" kan videre fremstilles idet man går ut fra en alkan-dikarboksylsyre-monometylester, for eksempel suberinsyremonometylester og azelainsyremonometyl-ester, omsetter med et aromatisk eller heteroaromatisk amin ved en aminolysereaksjon i en kokende alkohol, for eksempel i kokende etanol eller butanol, eller eventuelt i et aromatisk oppløsningsmiddel som toluen eller xylen, i kokevanne, eventuelt i en autoklav ved oppløsningsmidlets koketemperatur under anvendelse av trykk opptil 50 bar,
inndamper reaksjonsoppløsningen under vakuum og renser resten med krystallisering fra metanol eller etanol henholdsvis ved søylekromatografi. Som elueringsmiddel tjener for eksempel metylenklorid:metanol:ammoniakk (25%) i volumforholdet 85:15:1 eller metylenklorid:metanol:ammoniakk (25%) i volumforholdet 80:25:5.-
Et alternativt forløp av fremgangsmåten for fremstilling av forbindelser med den
i generelle formel (I), der R<1> utgjør benzyloksykarbonylgruppen samt R<2> og R<3> betyr et hydrogenatom er som følger:
1. bt-karboksylsyregruppen amideres.
2. 6-aminogruppen beskyttes med Z-gruppen.
i 3. a-aminogruppen beskyttes med Boc-gruppen slik at det gir seg en selektivitet hva angår den senere avspalting av aminobeskyttelsesgruppen.
4. Z-gruppen på s-aminogruppen spaltes av.
5. Den ønskede gruppe R<4->CO- innføres på e-aminogruppen.
6. Boc-gruppen på a-aminogruppen spaltes av.
7. a-aminogruppen utstyres med Z-gruppen.
Ytterligere forbindelser med den generelle formel (VIII) kan oppnås i henhold til det følgende skjema 3, vist i forbindelse med oppbygningen av forbindelsen ifølge eksempel 35:
Generell forskrift for fremstilling av forbindelser med den generelle formel ( VIII ) ifølge skjema 3
Trinn 1
Til et dipolart, aprotisk eller ikke-polart organisk oppløsningsmiddel som tetrahydrofuran, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, acetonitril, eddiksyreetylester, dimetylacetamid, N-metylpyrrolidon, dioksan, toluen, eter, metylenklorid eller kloroform settes det ved en temperatur innen området -30°C til +30°C, fortrinnsvis -20°C til +20°C og helst -15°C til +5°C, Z-Lys(BOC)-OH samt en base, for eksempel trietylamin, diisopropylamin, N-metylmorfolin, N-etylpiperidin og et alifatisk eller aromatisk karboksylsyreklorid, for eksempel acetylklorid, isobutyroylklorid, isovaleroylklorid, pivaloylklorid, benzoylklorid eller 4-metoksybenzoylklorid. Efter en viss tid, for eksempel 30 minutter til 3 timer, tilsettes en til -10°C på forhånd avkjølt oppløsning henholdsvis suspensjon av et amin i et dipolart, aprotisk eller ikke-polart organisk oppløsningsmiddel, for eksempel tetrahydrofuran, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, acetonitril, eddiksyreetylester, dimetylacetamid, N-metylpyrrolidon, dioksan, toluen, eter, metylenklorid eller kloroform, under kraftig omrøring. Suspensjonen omrøres videre ved en temperatur innen området -30°C til +30°C, fortrinnsvis mellom -20°C og +20°C og helst mellom -15°C og +5°C, i 1 til 2 timer. Efter avslutning av reaksjonen suges basen av som hydroklorid og oppløsningsmidlet dampes inn. Til den oljeaktige rest settes et aprotisk eller ikke-polart, organisk oppløsningsmiddel, for eksempel eter, diisopropyleter, metyl-tert-butyleter, petroleter, toluen, xylen, pentan, heksan. Oppløsningen efteromrøres en tid, for eksempel 30 minutter til 3 timer, inntil felling av et hvitt pulver. Bunnfallet suges av og tørkes.
Trinn 2
Den i henhold til den ovenfor angitte forskrift i trinn 1 oppnådde Z-Lys(Boc)-amid opp-løses ved en temperatur fra -20°C til +30°C, fortrinnsvis -10°C til +20°C og helst -5°C til +5°C, i trifluoreddiksyre og omrøres i et tidsrom på 15 minutter til 1 time. Overskytende trifluoreddiksyre dampes inn og til den oljeaktige rest settes et dipolart, aprotisk eller ikke-polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, metylenklorid, tetrahydrofuran, acetonitril, N-metylpyrrolidon eller eddiksyreetylester. Derefter tilsetter man den ønskede syre, en base som diisopropyletylamin, N-metylmorfolin og den egnede koblingsreagens som for eksempel BOP, PyBOP, DCC i et dipolart, aprotisk eller ikke-polart, organisk oppløsningsmiddel som dimetylformamid, metylenklorid, tetrahydrofuran, acetonitril, N-metylpyrrolidon eller eddiksyreetylester. Reaksjonen skjer ved en temperatur fra -10°C til +100°C, fortrinnsvis fra 0 til 80°C og helst mellom 10°C og 35°C. Efter 1 til 5 timers reaksjonstid og 24 timers henstand ved romtemperatur dampes oppløsningsmidlet inn. Resten felles ut med vann eller et organisk oppløsnings-middel som isopropanol, metylenklorid eller eter. Råproduktet renses ved kromatografi over en kiselgelsøyle.
I henhold til den generelle forskrift for trinnene 1 og 2, på basis av synteseskjema 3 syntetiseres det forbindelser som fremgår av den følgende tabell 3, hvorved gjennom-gående n er lik 4.
EKSEMPEL 35
N-[a-N-[benzyloksykarbonyl]-e-N-[4-[(4-amidinofenyl)-amino]-4-okso-butanoyl]]-L-lysin-N-(3-pyridylmetyl))-amid
Trinn 1
N-[ a- N-[ ben2yloksykarbonyl]- e- N-[ tetr- butyloksykarbonyl]]- L- lysin- N-( 3- py metyl))- amid
Til 60 ml tetrahydrofuran settes det ved -15°C 4 g (10 mMol) Z-Lys(Boc)-OH av kommersielt tilgjengelig type, 1 g (10 mMol) trietylamin og 1,26 g (10 mMol) pivaloylklorid. Efter 30 minutter tilsettes det til -10°C på forhånd avkjølt oppløsning av 1,08 g (10 mMol) 3-(aminometyl)pyridin i 20 ml tetrahydrofuran under kraftig omrøring. Suspensjonen omrøres i 1 til 2 timer ved -15°C. Ved lav temperatur blir trietylamin.hydrokloridet suget av og derefter blir tetrahydrofuranet dampet av. Til den oljeaktige rest settes 100 ml dietyleter. Oppløsningen efteromrøres til felling av et hvitt pulver. Bunnfallet suges av og tørkes og man oppnår 4 g tilsvarende 85 % av det teoretiske utbytttet.
Trinn 2
N-[ a- N- [ benzvloksykarbonvl] - s- N- [ 4- | Y4- amidinofenyl Vamino] - 4- okso- butanoyl] ] -L-lysin- N-( 3 - pyirdylmetyl) V amid 2 g (4,25 mMol) N-[a-N-[benzyloksykarbonyl]-6-N-[tert-butyloksykarbonyl]]-L-lysin-N-(3-pyridylmetyl))-amid oppløses ved 0°C i 20 ml trifluoreddiksyre (TFA) og omrøres 20 minutter. Den overskytende TFA dampes inn og til den oljeaktige rest settes 10 ml DMF. Derefter tilsettes 4,6 ml (42,5 mMol) N-metylmorfolin, 1,15 g (4,25 mMol) 4-[[4-aniinoiminometyl)fenyl]amino]-4-oksosrnørsyre.hydroklorid, 2,35 g (5,3 mMol) BOP og 20 ml DMF. Det hele omrøres i 24 timer ved romtemperatur. DMF dampes inn, resten digereres to ganger med 40 ml vann og suges av og tørkes. Råproduktet renses ved kromatografi over en kiselsyre med elueringsmiddel 89b (70% HCC13, 40% MeOH, 10% CH3COOW i 1 mol pr. liter NH4OH 25%). Man oppnådde 340 mg tilsvarende 14 av det teoretiske utbyttet.
Analogt eksempel.35 oppnås eksemplene 36 til 55.
I henhold til de følgende skjemata 4 og 5 oppnås ytterligere forbindelser med den generelle formel (VIII).
1. Acvlering med karboksylsyrer eller klormaursyreestere i henhold til skjema 4 og 5: H-Lys(Boc)-NH2 omsettes ved romtemperatur i et dipolart, aprotisk oppløsningsmiddel (DMF, DMSO) i nærvær av en base (DIPEA, NMM) og en koblingsreagens (DCC, DIC, EDCI) med en karboksylsyre til det resulterende amid. Efter fjerning av oppløsnings-midlet setter man vann til resten og det tungtløselige råprodukt suges av. Produktet kan renses ved krystallisering fra alkohol som metanol, etanol eller isopropanol, fra ester som eddiksyreetylester eller fra et keton som metyletylketon.
Omsetningen av H-Lys(Boc)-NH2 med karboksylsyreklorid fører i vandig alkalisk oppløsning (Schotten-Baumann-betingelser) til de ønskede derivater i et utbytte på 90-95%. Råproduktet isoleres ved .avsuging og renses ved omkrystallisering fra alkohol (MeOFTEtOH:isopropanol) henholdsvis etylacetat eller metyletylketon.
2. Avspalting av Boc- beskyttelsesgruppen med TF A:
Avspalting av Boc-beskyttelsesgruppen ved romtemperatur i en blanding av diklormetan og trifluoreddiksyre (2:1) er kvantitativ efter ca. 60 minutter. Det isolerte, som oftest oljeaktige råprodukt RrL<y>s-NH2 omsettes hurtig videre uten ytterligere rensetrinn. 3. Acvlering med 4-(( 4-( aminoiminometynfenyl) amino)- 4- oksosmørsyre. hydroklorid: Reaksjonen gjennomføres i en ytterligere karboksylsyre (R») i dipolart, aprotisk opp-løsningsmiddel (DMF, DMSO) ved romtemperatur i nærvær av en base (NMM, DIPEA) med koblingsreagenser som EDCI, Bop eller PyBOP. Efter fjerning av oppløsningsmidlet oppstår produktet ved tilsetning av vann. Rensingen skjer ved hjelp av preparativ HPLC på en RP18-søyle med elueringsmiddelblandinger av vann, acetonitril og trifluoreddiksyre. Produktet oppnås som TFA-salt.
I henhold til denne generelle forskrift som har basis i reaksjonsskjemaene 4 og 5 ble det syntetisert forbindelser som fremgår av beskrivelsen nedenfor av eksempel 56 og den dertil hørende tabell 5.
EKSEMPEL 56
Til 120 ml tørket, avgasset N,N-dimetylformamid (DMF) settes det ved romtemperatur 32 mmol Z-lysinamid.hydroklorid og 32 mmol 4-((4-(aminoiminometyl)fenyl)arnino)-4-oksosmørsyre.hydroklorid. Eduktet oppløses hurtig under omrøring og efter tilsetning av 104 mmol diisopropyletylamin og 40 mmol BOP fortsetter omrøringen i 16 timer ved romtemperatur.
Oppløsningsmiddel og overskytende DIPEA trekkes av på en rotasjonsfordamper ved en badtemperatur på 50-55°C og et trykk på rundt 10 mbar. Til den oljeaktige rest settes 250 ml vann, det hele homogeniseres i et ultralydbad og avkjøles. Det dannede råprodukt suges av og vaskes på sugefilteret med vann.
Efter tørking under vakuum over kalsiumklorid oppnås ca. 16 g beigefarvet pulver med en HPLC-renhet på rundt 90% som HCl-salt.
For fremstilling av det tilsvarende trifluoracetat suspenderes produktet i 100 ml vann og det tilsettes 32 mmol (2,45 ml) trifluoreddiksyre (99%). For å fjerne overskytende syre igjen evakueres kort på en rotasjonsfordamper, hvorefter den vandige suspensjon lyofiliseres.
Efter omkrystallisering fra alkohol (EtOH:MeOH) kan det således oppnådde produkt lyofiliseres en gang til for å oppnå bedre oppløselighet.
Utbyttet var 5,26 g og smeltepunktet var 210-213°C.
<!>H-NMR (500 MHz, DMSO-d6) 6 i ppm): 10,47 (s, 1H, NH anilid), 9,14 og 8,8 (2s, NH
amidin); 7,82 (m, 1H, Lys-e-NH); 7,79 og 7,46 (2s, aromat. H); 7,27 og 6,93 (2s, 2H, CONH2); 7,20 (d, 1H, uretan. NH); 5,0 (s, 2H, benzyl. H);
3,89 (m, 1H, Ca-H); 3,0 og 2,58 og 2,40 (3m, totalt 6H, alifat. H); 1,60-1,20 (4m, totalt 6H, rest. alifat. H).
Anmerkning: Angivelsen "til..." angir at stoffet efter frysetørking dannet et amorft skum med tilsvarende fysikalske egenskaper. Et smeltepunkt i den egentlige betydning av ordet eksisterte ikke, snarere en langsom sammensintring til flytendegjøring.
Salter av forbindelser med den generelle formel ( ¥111)
Oppfinnelsens forbindelser kan også foreligge som syreaddisjonssalter, for eksempel som salter av mineralsyrer, for eksempel salt-, svovel-, fosforsyre, salter av organiske syrer som eddik-, trifluoreddik-, melke-, malon-, malein-, fumar-, glukon-, glukuron-, sitron-, embon-, metansulfon-, hydroksyetansulfon-, brenzdrue- eller ravsyre.
Både forbindelsene med den generelle formel (VIII) og også deres salter er biologisk aktive. Forbindelsene med den generelle formel (VIII) kan administreres i fri form eller som salter med en fysiologisk godtagbar syre. Applikasjonen kan være peroral, paren-teral, intravenøs, transdermal eller inhalativ.
Videre angår oppfinnelsen farmasøytiske preparater med et innhold av minst en forbindelse med formel (VIII) eller et salt derav med fysiologisk godtagbare, uorganiske eller organiske syrer og eventuelt farmasøytisk anvendbare bære- og/eller fortynnings-henholdsvis hjelpestoffer.
EKSEMPEL 83
Bindingsaffiniteter for cetrorelix, eksempel 1, eksempel 2, eksempel 5, eksempel 35 og eksempel 56 til human LH-RH-reseptor
Metode for bestemmelse av bindingsaffiniteten (dissosiasjonskonstanten Kd): Bestemmelsen av bindingsaffiniteten skjedde ved en kompetisjonsbindingstest ("displacement binding experiment", Beckers et al., "Eur. J. Biochem", 231, 535-543, 1995). Man anvender som radioaktiv markert ligand [<125>J] cetrorelix (spesifikk aktivitet 5-10 x IO<5> dpm/pmol; oppløst i 20% volum/volum acetonitril, 0,2% vekt/volum albumin, 0,1% vekt/volum TF A, «80% volum/volum vann). Bindingsevnen for det ioderte peptid utgjorde mellom 60% og 85%. Som ikke-markert testforbindelse anvendte man cetrorelix, eksempel 1, eksempel 2 og eksempel 56 i oppløsning. Substansen ble anvendt i konsentrasjoner på 0,01 nM til 1000 nM (cetrorelix, eksempel 1, eksempel 2) henholdsvis 0,01 uM -10 uM (eksempel 5, eksempel 35, eksempel 56).
De for bindingstesten anvendte celler av enkeltklonen L3.5/78 som overeksprimerer den humane LH-RH-reseptor løses ut med PBS/EDTA (PBS uten Ca<2+>/Mg<2>7l mM EDTA) fra en ikke-konfluent bevokst cellekulturskål, hvorefter celletallet bestemmes og cellene resuspenderes i en tilsvarende celledensitet i inkubasjonsmedium (Dulbeccos modifiserte Eagle-medium med 4,5 g/l glukose, 10 mM Hepes, pH 7,5, 0,5% vekt/volum BSA, 1 g/l bacitracin, 0,1 g/l SBTI, 0,1% vekt/volum NaN3). I spesielle 400 ul reaksjonsbeholdere (firma Renner, type Beckman) går man ut fra 200 ul silikon/parafifnoljeblanding, 84:16, på volumbasis og pipetterer til 50 ul cellesuspensjon (2,5 x 10<5> celler). Til cellesuspensjonen på silikon/parafifnoljesjiktet settes det så umiddelbart 50 ul bindingsmedium med [<125>J] cetrorelix og forbindelsen som skal testes i de tilsvarende konsentrasjoner. Det hele inkuberes så under omdreining i et varmeskap ved 37°C i 60 minutter. Efter dette tidsrom sentrifugerer man det hele i en Heraeus Biofuge 15 i en rotor HT 13.8 i 2 minutter ved 9000 omdr./min. og romtemperatur. Cellene pelleterer derved gjennom silikon/paraffinoljesjiktet og separeres derved fra bindingsmediet. Efter sentrifugering blir reaksjonsbeholderne sjokkdypfryst i flytende N2, spissene av reaksjonsbeholderne (cellepelleten) kuttet av med en tang og spissen med cellepellet (bundet ligand [<125>J] cetrorelix) samt også supernatanten (ikke bundet, fri ligand [125J] cetrorelix) overført til tellerør. For bestemmelse av den maksimale binding (BO) tilsettes det ingen kompetitor. For bestemmelse av den ikke-spesifikke binding tilsettes det 1 uM ikke-markert cetrorelix for kompetisjon. Den ikke-spesifikke binding er lav med < 10% av totalbindingen. Kvantifiseringen skjer i en y-teller og utregningen skjer med programmet EBDA/ligand V3.0 (McPherson, "J. Pharmacol. Methods", 14, 213-228, 1985). Innføring i et dosis-virkningsdiagram muliggjør en bedømmelse av IC50 (den konsentrasjon som bevirker 50% inhibering av reaksjonen på reseptoren), programmet EBD A/ligand beregner fra dette dissosiasjonskonstanten Ka (nM).
Resultat: Fra kompetisjonskurven (se figur 1) vises det at alle testede forbindelser konkurrerer med den radioaktivt merkede ligand [<125>J] cetrorelix om bindingen til human LH-RH-reseptor. Oppført er hele tiden bindingen (i % av totalbindingen BO) mot konsentrasjonen av kompetitoren. Fordi i figur 1 viste forbindelser kunne følgende bindingsaffiniteter beregnes, beregnet som dissosiasjonskonstant Kj (nM): cetrorelix (SB-75): 0,214 nM, eksempel 1: 0,305 nM, eksempel 2: 0,104 nM, eksempel 5: 108 nM, eksempel 35: 300 mN og eksempel 56: 1082 nM. Bindingsafifnitetene som middelverdi for forskjellige bestemmelse kan man lese fra tabell 7.
EKSEMPEL 84
Antagonistisk virkning av eksempel 2 og eksempel 56 i funksjonell analyse på human LH-RH-reseptor
Metode for bestemmelse av IP3 (D-myo-l,3,5-trisfosfat): En subkonfluent kultur av celleklonen (L 3 .5/78) som overeksprimerer den humane LH-RH-reseptor vaskes en gang med BS, hvorefter cellene løses av med PBS/EDTA og cellesuspensjonen pelletiseres. Cellene resuspenderes i inkubasjonsmedium (Dulbeccos modifiserte Eagle-medium med 4,5 g/l glukose, 10 mM Hepes, pH 7,5, 0,5% vekt/volum BSA, 5 mM LiCl, 1 g/l bacitracin, 0,1 g/l SB TI), aliquoteres i 1,5 ml reaksjonsbeholdere og forinkuberes i 30 minutter ved 37°C. Det er nødvendig med 4 x 10<6> celler i 500 ul volum pr. målepunkt. Efter førinkuberingstrinnet gjennomføres en tilsetning av LH-RH (stamoppløsning 0,5 mM i 10 mM Tris, pH 7,5, 1 mM ditriotreitol, 0,1% vekt/volum BSA/Bachem Art. # H4005) til cellesuspensjonene i en sluttkonsentrasjon på 10 nM. Virkningen av en antagonist testes ved samtidig tilsetning i den tilsvarende konsentrasjon (for eksempel 0,0316, 0,1, 0,316 og så videre til 100 nM for eksempel 2). Som negativ kontroll inkuberes celler uten tilsatt LH-RH. Efter 15 minutters inkubasjon ved 37°C blir dannet IP3 isolert fra cellene ved hjelp av trikloreddiksyre (TCA)-ekstraksjon. For dette formål tilsettes 500 ul iskold 15% vekt/volum TCA-oppløsning til cellesuspensjonen. Det dannede precipitat pelletiseres ved sentrifugering ved 4°C, ved 2000xg i 15 minutter i en Heraeus Biofuge 15R. Supernatanten på 950 ul ekstraheres 3 ganger med 10 volumer kold, vannmettet dietyleter i en 15 ml beholder som står på is. Efter det siste ekstraksjonstrinn innstilles oppløsningen til en pH-verdi lik 7,5 ved 0,5M NaHC03.
Bestemmelsen av UVkonsentrasjonen i celleekstraktene gjennomføres ved hjelp av en sensitiv, kompetitiv bindingstest med et UVbindingsprotein, markert-[<3>H]-IP3 og ikke-markert IP3. For dette formål anvender man en Assay Kit fra Amersham (TRK 1000); gjennomføringen skjer som beskrevet i Assay-protokollen. Efter gjennomføring av de forskjellige trinn tilsettes til slutt 2 ml scintillator for vandige prøver (Rotiszint Ecoplus), den resuspenderte pellet med bundet [<3>H]-IP3 blandet grundig med tilsetningen og det hele målt i en 13-scintillasjonsteller. Mengden av cellulær IP3 beregnes under anvendelse av en standardkurve og det innstilles en dose-virkningskurve. IC50 kan bedømmes fra denne kurves vendepunkt.
Resultat: I figur 1 vises tilsvarende dose-virkningskurver for de peptidiske antagonister eksempel 2 (figur 2) samt for peptidomimetikum eksempel 56 (figur 3). Man stimulerte med 10 nM LH-RH og hemmingen av dannelsen av P3 i avhengighet av substans-konsentrasjonen ble bestemt. For eksempel 2 og eksempel 56 kunne man ikke bestemme noen agonistisk aktivitet, det vil si at substansene alene ikke førte til noen stimulering av HVsyntesen. I de her ikke-viste kontrollforsøk ble det vist at ikke-transfekterte celler ikke kunne stimuleres til UVsyntese med LH-RH. De med de høyeste konsentrasjoner ennu målbare UVkonsentrasjoner tilsvarer de til ikke-stimulerte celler. Det dreier seg herved om eksempel 2 og eksempel 56 og derved om funksjonale antagonister av LH-RH. Substansene skiller seg riktignok i sin potens. Blant de valgte forsøksbetingelser er IC50 for eksempel 2 ved ca. 0,4 nM, IC50 for eksempel 56 ligger derved rundt 4 uM. Disse aktiviteter korrelerer meget godt med de in vitro i kompetisjonsbindingstesten med [<125>J]-cetrorelix bestemte bindingsaffiniteter på Kj = 0,109 nM for eksempel 2 og Ka = 1,08 uM for eksempel 56.
EKSEMPEL 85
Hormonsuppressiv virkning av eksempel 1, eksempel 2 og eksempel 56 hos friske hannrotter
For bestemmelse av suppressjonen av testosteron i blodet hos friske hannrotter fikk dyrene substansen injisert subkutant i den høyre flanke. Dosen utgjorde i eksempel 1 og eksempel 2 1,5 mg/kg, i eksempel 56 10 mg/kg. For kontroll av testosteronverdiene tok man blodprøver fra Vena sublingualis på tidspunktene 0, 2, 4, 8 (kun eksempel 56), 24, 48, 72 og 96 timer og så hver 3. dag til suppressjonsslutt, idet man hver gang tok ca. 300 ul blod. Suppressjon under 1 ng/ml testosteron holdt efter inngivelse i eksempel 1 hos et dyr til 264 timer, ved to dyr til 336 timer og ved et dyr til 384 timer (figur 4). Efter inngivelse av eksempel 2 ble testosteronspeilet supprimert i et dyr i 408 timer, i fire dyr opp til 648 timer (figur 5). Eksempel 56 (10 mg/kg s.c.) supprimerte testosteronspeilet hos alle 5 dyr allerede efter 2 timer og beholdt denne virkning i opp til 8 timer. På det neste målepunkt (24 timer) steg testosteronverdiene igjen (figur 6).
Tabell 7: Biologiske data
Bindingsaiffnitetene på human LH-RH-reseptor (uttrykt som dissosiasjonskonstanten Kd (nM); bedømmelse med EBDA/ligandanalyseprogram. Det angis middelverdier fra forskjellige forsøk, antall forsøk i parentes) samt testosteronsuppressjon in vivo, histaminfrigivning in vitro og vannoppløselighet sammenlignet med SB-75:

Claims (16)

1. Forbindelse, karakterisert ved den generelle formel (VIII) der X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr og Y betyr Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, eller X betyr R^CO og Y betyr NR<2>R3, der n er 3 eller 4, Ri er en fenyl, Ci-C4-alkylgruppe, naftyl-Ci-C4-alkylgruppe, fenantrylkarbonyl-Ci-C4-alkylgruppe, fenyl-Ci-C4-alkoksygruppe, eller en naftyl-Ci-C4-alkoksygruppe, alle eventuelt substituert med halogen, Ci-C6-alkoksy, kinolyl eller fenyl, R<2> og R<3> uavhengig av hverandre begge er et hydrogenatom, en Ci-C6-alkylgruppe, en fenyl-Ci-C4-alkylgruppe eller en pyridyl-Ci-C4-alkylgruppe, alle eventuelt substituert, med Cl-C6-alkoksy, amino eller karbamoyl, samt R<4> betyr en gruppe med formel (fl) der p er et helt tall fra 1 til 4, R<5> er hydrogen og R<6> er en eventuelt med amidino, CN, halogen, benzyloksy, Ci-C6-alkoksy eller C1-C6 — alkoksy eller Ci-C6-alkyl substituert fenylgruppe eller R<4> betyr en ring med den generelle formel (III) der q er tallet 1 eller 2, R<7> er et hydrogenatom, R<8> er et hydrogenatom og X er et oksygenatom, der kirale karbonatomer kan være D- eller L-konfigurert, samt deres salter med farmasøytisk akseptable syrer.
2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er a-N- [benzyloksykarbonyl] -e-N-[5- [(4-amidinofenyl)amino] - 5 -okso-pentanoyl] -L-lysin-amid.
3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er a-N-[benzyloksykarbonyl]-e-N-[5-[(4-amidinofenyl)amino]-4-okso-butanoyl]-L-lysin-amid.
4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er a-N- [benzyloksykarbonyl] -e-N-[4- [(4-amidinofenyl)amino] -4-okso-butanoyl] -L-lysin-N-(3-pyridylmetyl)amid.
5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, Y er Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, og R4 er en [6-N-4-(4-amidinofenyl)-amino-l,4-dioksobutyl]-lysylgruppe.
6. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X er Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, Y er Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, og Pm er en [8-N-(imidazolidin-2-on-4-yl)formyl]-lysylgruppe.
7. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved at saltet er et embonat, et acetat eller et trifluoracetat.
8. "'■ ~: ■■■ Farmasøytiske preparater, karakterisert ved at de omfatter en forbindelse ifølge et av kravene 1 til 7.
9. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 der X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, og Y betyr Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, karakterisert ved at den omfatter: (a) å utstyre ot-amino- og karboksylsyregruppen i D-lysin eller D-ornitin med egnede beskyttelsesgrupper, (b) omsetninger av det med beskyttelsesgrupper utstyrte D-lysin eller D-ornitin med en karboksylsyre med den generelle formel (VII) der R<4> er som angitt ovenfor, (c) avspalting av beskyttelsesgruppen på a-karboksylsyregruppen i den i trinn (b) oppnådde forbindelse med henblikk på innbygning i 6-stilling ved trinn (h), (d) tilkobling av D-alanin, utstyrt med en beskyttelsesgruppe på aminogruppen, til en fast bærer i form av en harpiks (Merrifield-syntesen), (e) avspalting av beskyttelsesgruppen for aminogruppen i alanin, (f) omsetning av det til den faste bærer bundne alanin med prolin som er utstyrt med en beskyttelsesgruppe på nitrogenatomet, (g) avspalting av beskyttelsesgruppen på prolinets nitrogenatom, (h) en gjentagelse av trinnene (f) og (g) med aminosyrene 1 til 8 i henhold til den generelle formel (V), i rekkefølge fra 8 til 1, under anvendelse av det i trinn (c) beskrevne, modifiserte D-lysin eller D-ornitin for 6-stilling, (i) avspalting av den i trinn (h) oppnådde forbindelse fra bæreren og eventuelt rensing (for eksempel HPLC), og (j) eventuelt omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre og fortrinnsvis embonsyre.
10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 der X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, og Y betyr Leu-Arg-Pro-D- Ala-NH2, karakterisert ved at den omfatter: (a) tilkobling av D-alanin som på aminogruppen er utstyrt med en beskyttelsesgruppe til en for fastfasesyntesen egnet bærer, (b) avspalting av beskyttelsesgruppen på aminogruppen i alanin, (c) omsetning av det til harpiksen bundne alanin med prolinet som på nitrogenatomet er utstyrt med en beskyttelsesgruppe, (d) avspalting av beskyttelsesgruppen på prolinets nitrogenatom, (e) gjentagelse av trinnene (c) og (d) med aminosyrene 1 til 8 i henhold til den generelle formel (V), i rekkefølge fra 8 til 1, (f) avspalting av den i trinn (e) oppnådde forbindelse fra bæreren, (g) omsetning med en karboksylsyre med formel (VII) der R<4> er som angitt ovenfor, og (h) eventuell omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre, fortrinnsvis embonsyre.
11. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1 der X betyr Ac-D-Nal(2)-D-(p-Cl)Phe-D-Pal-Ser-Tyr, og Y betyr Leu-Arg-Pro-D-Ala-NH2, karakterisert ved at den omfatter: (a) tilkobling av et D-alanin som på aminogruppen har en beskyttelsesgruppe, til en bærer som er egnet for fastfasesyntese, (b) avspalting av beskyttelsesgruppen på alaninets aminogruppe, (c) omsetning av det til harpiksen bundne alanin med prolin, som på nitrogenatomet har en beskyttelsesgruppe, (d) avspalting av beskyttelsesgruppen på prolinets nitrogenatom, (e) gjentagelse av trinnene (c) og (d) med aminosyrene 6 til 8 i henhold til den generelle formel (V), i rekkefølgen 8 til 6, (f) avspalting av e-aminobeskyttelsesgruppen fra D-lysin eller D-ornitin i 6-stilling og omsetning med en karboksylsyre med den generelle formel (VII) der R<4> er som angitt ovenfor, (g) avspalting av beskyttelsesgruppen på a-aminogruppen av D-lysin eller D-ornitin, (h) gjentagelse av trinnene (c) og (d) med aminosyrene 1 til 5 i henhold til den generelle formel (IV), i rekkefølge fra 5 til 1, (i) avspalting av den i trinn (h) oppnådde forbindelse fra harpiksen og rensing (for eksempel HPLC), og (j) eventuell omsetning med en farmasøytisk akseptabel syre, fortrinnsvis embonsyre.
12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til 11, karakterisert ved at det som karboksylsyre med den generelle formel (VII) anvendes N-(4-amidinofenyl)-amino-4-okso-smørsyre.
13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til 11, karakterisert ved at det som karboksylsyre med den generelle formel (VTI) anvendes imidazolidin-2-on-4-karboksylsyre.
14. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til 11, karakterisert ved at det som farmasøytisk akseptabel syre anvendes embonsyre.
15. Anvendelse av stoffene ifølge kravene 1 til 7 for fremstilling av legemidler for behandling av hormonavhengige tumorer og særlig prostatakarsinom eller brystkreft, samt for ikke- - maligne-indikasjoner hvis behandling krever en LH-RH-hormonsuppressjon.
16. Fremgangsmåte for fremstilling av legemidler omfattende forbindelser ifølge kravene 1 til 7, karakterisert ved at en substans ifølge kravene 1 til 7 blandes med vanlige bærere og hjelpestoffer og konfeksjoneres som legemiddel.
NO19982366A 1995-11-28 1998-05-25 Nye LH-RH-antagonister, deres fremstilling og anvendelser samt legemidler inneholdende forbindelsene og deres fremstilling NO311023B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19544212A DE19544212A1 (de) 1995-11-28 1995-11-28 Neue LH-RH-Antagonisten mit verbesserter Wirkung
PCT/DE1996/002171 WO1997019953A2 (de) 1995-11-28 1996-11-14 Neue lh-rh-antagonisten mit verbesserter wirkung

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO982366L NO982366L (no) 1998-05-25
NO982366D0 NO982366D0 (no) 1998-05-25
NO311023B1 true NO311023B1 (no) 2001-10-01

Family

ID=7778552

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19982366A NO311023B1 (no) 1995-11-28 1998-05-25 Nye LH-RH-antagonister, deres fremstilling og anvendelser samt legemidler inneholdende forbindelsene og deres fremstilling

Country Status (30)

Country Link
EP (1) EP0876337B1 (no)
JP (1) JP2000501083A (no)
KR (1) KR100460165B1 (no)
CN (1) CN1087283C (no)
AR (1) AR004354A1 (no)
AT (1) ATE289588T1 (no)
AU (1) AU706546B2 (no)
BG (1) BG64386B1 (no)
BR (1) BR9611760A (no)
CA (1) CA2238570A1 (no)
CZ (1) CZ290098B6 (no)
DE (2) DE19544212A1 (no)
DK (1) DK0876337T3 (no)
EE (1) EE04318B1 (no)
ES (1) ES2238704T3 (no)
HK (1) HK1016999A1 (no)
HU (1) HUP9901656A3 (no)
IL (1) IL119703A (no)
IS (1) IS1914B (no)
MX (1) MX9804120A (no)
NO (1) NO311023B1 (no)
NZ (1) NZ330521A (no)
PL (1) PL186872B1 (no)
PT (1) PT876337E (no)
RU (1) RU2163910C2 (no)
SI (1) SI0876337T1 (no)
SK (1) SK282760B6 (no)
UA (1) UA65531C2 (no)
WO (1) WO1997019953A2 (no)
ZA (1) ZA969987B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE19911771B4 (de) * 1999-03-17 2006-03-30 Zentaris Gmbh LHRH-Antagonist, Verfahren zu seiner Herstellung und seiner Verwendung
US7005418B1 (en) 1999-09-23 2006-02-28 Zentaris Gmbh Method for the therapeutic management of extrauterine proliferation of endometrial tissue, chronic pelvic pain and fallopian tube obstruction
PL357999A1 (en) 2000-03-14 2004-08-09 Zentaris Gmbh Lhrh-antagonists, production and use thereof as medicament
SE0100567D0 (sv) * 2001-02-20 2001-02-20 Astrazeneca Ab Compounds
CN104086632A (zh) * 2014-08-05 2014-10-08 杭州诺泰制药技术有限公司 一种制备西曲瑞克的方法

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5300492A (en) * 1988-02-10 1994-04-05 Tap Pharmaceuticals LHRH analogs
US5140009A (en) * 1988-02-10 1992-08-18 Tap Pharmaceuticals, Inc. Octapeptide LHRH antagonists
US5110904A (en) * 1989-08-07 1992-05-05 Abbott Laboratories Lhrh analogs
IL101074A (en) * 1991-03-14 1997-09-30 Salk Inst For Biological Studi GnRH ANALOGS AND THEIR PREPARATION
JP2719233B2 (ja) * 1991-04-25 1998-02-25 デゲンギ，ロマノ 黄体形成ホルモン放出ホルモン拮抗ペプチド
CA2136078A1 (en) * 1992-12-04 1994-06-23 Jonathan Greer 6-position modified decapeptide lhrh antagonists
ATE206136T1 (de) * 1992-12-18 2001-10-15 Abbott Lab Lhrh antagonisten mit modifizierten aminoacylresten an den positionen 5 und 6
IL108509A0 (en) * 1993-02-22 1994-05-30 Salk Inst For Biological Studi GnRH antagonist peptides

Also Published As

Publication number Publication date
CZ135898A3 (cs) 1998-09-16
SK62998A3 (en) 1999-07-12
ES2238704T3 (es) 2005-09-01
SK282760B6 (sk) 2002-12-03
DE59611201D1 (de) 2005-03-31
KR19990071864A (ko) 1999-09-27
MX9804120A (es) 1998-09-30
DK0876337T3 (da) 2005-05-09
AR004354A1 (es) 1998-11-04
HK1016999A1 (en) 1999-11-22
BG64386B1 (bg) 2004-12-30
JP2000501083A (ja) 2000-02-02
EP0876337A2 (de) 1998-11-11
IS1914B (is) 2004-02-03
WO1997019953A8 (de) 2002-09-26
EP0876337B1 (de) 2005-02-23
ZA969987B (en) 1997-06-17
AU706546B2 (en) 1999-06-17
BR9611760A (pt) 1999-10-05
UA65531C2 (en) 2004-04-15
HUP9901656A2 (hu) 1999-08-30
PT876337E (pt) 2005-06-30
EE04318B1 (et) 2004-06-15
NO982366L (no) 1998-05-25
PL326977A1 (en) 1998-11-09
BG102514A (en) 1999-04-30
IL119703A (en) 2001-04-30
CZ290098B6 (cs) 2002-05-15
NZ330521A (en) 1999-01-28
CA2238570A1 (en) 1997-06-05
ATE289588T1 (de) 2005-03-15
WO1997019953A3 (de) 1997-08-28
IL119703A0 (en) 1997-02-18
KR100460165B1 (ko) 2005-06-01
RU2163910C2 (ru) 2001-03-10
SI0876337T1 (en) 2005-06-30
CN1202882A (zh) 1998-12-23
CN1087283C (zh) 2002-07-10
EE9800165A (et) 1998-12-15
DE19544212A1 (de) 1997-06-05
HUP9901656A3 (en) 2001-10-29
PL186872B1 (pl) 2004-03-31
NO982366D0 (no) 1998-05-25
IS4733A (is) 1998-05-05
AU1867097A (en) 1997-06-19
WO1997019953A2 (de) 1997-06-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US7732412B2 (en) Methods of treatment using novel LHRH antagonists having improved solubility properties
US5942493A (en) LH-RH antagonists having improved action
RU2248982C2 (ru) Антагонисты lhrh, их получение, фармацевтическая композиция и ее получение, способ лечения опухолей и бесплодия у млекопитающих
NO311023B1 (no) Nye LH-RH-antagonister, deres fremstilling og anvendelser samt legemidler inneholdende forbindelsene og deres fremstilling
TW379216B (en) Novel LH-RH antagonists having improved action, harmaceutical composition comprising the same and process for preparing the same

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees