NO310316B1 - Fremgangsmåte for boring og sprengning av kutthull i en stuff, samt utgravning av en slik stuff - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for samlet sprengning under grunnarbeide på en stuff med én fri flate ved tunnelsprengning, og spesielt en fremgangsmåte for å danne en andre fri flate, bestående av følgende trinn: å bore et antall skråhull rundt stuffens sentrale parti og et antall parallellkutthull i et område som omgis av skråhullene, i stuffen, å føre inn en elektrisk detonator og et eksplosivt materiale i skråhullene og parallellkutthullene, og fortløpende sprenge skråhullene og de sentrale parallellkutthull, de midtre parallellkutthull og de ytre parallellkutthull for å danne et kubisk rom, hvorved det lett dannes en andre fri flate.

Generelt, ved en sprengningsmetode for grunnarbeide på en stuff med én fri flate, er en fremgangsmåte for boring av hullkutt for å tilveiebringe en andre fri flate delt i en vinkelkuttmetode og en parallellkuttmetode ifølge en hullkutt-boremetode. V-kutt-metoden ved vinkelboring og brennkuttmetoden ved parallellboring blir nå hovedsakelig benyttet ved tunnelsprengning.

Vinkelkuttmetoden benyttes ved korthullssprengning i løst fjell og brennkuttmetoden benyttes ved langhullsprengning i fast fjell.

Imidlertid medfører brennkuttmetoden som vist på fig. 1 mange problemer, som følger: 1) For å øke sprengningseffektiviteten basert på en sprengningsteori, må det projiserte areal av et ledehull mot en fri flate være stort. Men det projek-tive areal av det parallelle hull er lite, som vist på fig. 5B, og sprengningsef fektiviteten er lav fordi et sprengningstrykk virker i 40° - 60° mot stuffen

9, som vist på fig. 17B.

2) Avlastningshullet 1 på fig. 1 er vanskelig å bore og boringen må utføres slik at avstanden mellom avlast-ningshullene 1 vil være fra 5 cm - 7 cm. Følgelig kreves det boreteknologi på høyt nivå og kostbare boremaskiner. Også avlastningshull som perforerer hverandre gjensidig vil ofte forekomme. 3) Fordi avlastningshullet 1 har stor diameter er dets boretid lang. 4) Fjell er vanskelig å forsterke fordi det skadede fjellparti 6 er stort og renskningstiden for fragmentert fjell er lang. 5) Et ventilasjonsrør, et elektrisk panel og borets vannrør skades fordi det fragmenterte fjell sprer seg sterkt. 6) Et antall ledehull må anordnes fordi disses projiserte areal er lite. Fordi også sprengstoffet må ha stor ladetetthet, kreves det en stor mengde sprengstoff. 7) Arbeidstiden pr. utgravningssyklus er lang. Omkostningene ved forsterkning og utgravning er høye fordi utgravningseffektiviteten er lav.

Også vinkelkuttmetoden som vist på fig. 2 innebærer mange problemer som følger: 1) Fremtrengningen av skråhullene er kortere enn paral-lellhullenes. Derfor er sprengningseffektiviteten lavest i tilfellet av et langt hull. 2) Avstanden mellom skråhullene i bunnpartiet av hullet må være ca. 100 mm. Hvis avstanden mellom skråhullene i bunnpartiet av hullet er mer enn 100 mm, avtar sprengningseffektiviteten. Hvis avstanden i hull bunnpartiet er mindre enn 100 mm, vil skråhullene kunne perfore hverandre gjensidig. 3) Fordi hullene bores med et fall, er hullets bunn-parti og boredybden ikke ensartet. Således er det skadede fjellparti stort og sprengningstrykket høyt. Også muligheten for en ulykke på grunn av det fragmenterte fjell er større og det tar lang tid å renske det fragmenterte fjell. 4) Et antall av fordelingskutthull 12 (se fig. 1) må bores for å lade sprengstoffet tett i stuff ens senter. 5) Omkostningene til armering og utgravning er høye fordi utgravningseffektiviteten er lav.

Følgelig avhenger den tidligere vinkelkutt-teknikk hovedsakelig av prosedyren med å øke det projiserte areal av skråhullene for å øke sprengningseffektiviteten ved dannel-sen av en andre fri flate. Imidlertid må avstanden mellom skråhullene i hullbunnpartiet være ca. 100 mm og ladnings-tettheten av sprengstoffet må være høy.

For å oppnå to frie flater, må sprengningsmetoden ved parallellkutt omfatte de trinn å bore avlastningshullet 1, hvis hulldiameter er ø 102 - 120 mm, og kutthullene 2, hvis avstand er 5 - 7 cm, ladning av sprengstoffet i kutthullene 2 og sprengning av de hullkuttene 2. For å danne en andre fri flate blir alternativt et uladet hull med stor diameter boret ved hjelp av en tunnelboremaskin.

Følgelig krever de tidligere konvensjonelle teknikker teknologi og maskineri på høyt nivå.

Oppfinnelsens primære formål er å tilveiebringe en sprengningsmetode for utsprengning av en stuff med én fri flate, omfattende de trinn å bore et antall skråhull rundt det sentrale parti av en stuff og et antall parallellkutthull innenfor et område omgitt av skråhullene, i en stuff, å lade en elektrisk detonator og et sprengtoff i skråhullene og parallellkutthullene og fortløpende å sprenge skråhullene og parallellkutthullenes senterkutthull, midlere kutthull og ytre kutthull for å danne et kubisk rom for derved enkelt å danne en andre fri flate.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sprengningsmetode for å sprenge ut en stuff med én fri flate hvorved det er mulig i betydelig grad å redusere stuffens skadede parti.

Et annet formål med oppfinnelsen er å oppnå høy sprengningsef fektivitet uten avansert maskineri og høyt utdannet teknisk personell.

En fremgangsmåte for utsprengning av en stuff ifølge oppfinnelsen er angitt i kravene og ved en spesifikk utførelse vist på de vedføyede tegninger.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for utsprengning av en stuff omfattende de trinn: å bore et antall skråhull med en forutbestemt vinkel, enten ifølge parallellvinkelkutt-eller i vertikalvinkelkutt-planen, rundt stuffens senter, å bore et antall parallellkutthull innenfor et projisert areal av skråhullene, å lade en elektrisk detonator i skråhullene og et sprengstoff i parallellkutthullene ved indirekte tennsats opp til bunnen av skråhullene, og å sprenge skråhullene for å danne en skrå fri flate og sprenge et senterkutthull av parallellkutthullene for å danne to frie flater med tunnelform, og fortløpende å sprenge et sentralt fordelingskutthull og et ytre kutthull av parallellkutthullene for å danne et kubisk rom.

Til forståelse av karakteren og formålet med oppfinnelsen skal det henvises til den følgende detaljerte beskrivelse

under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. IA er et frontriss av en stuff og viser en boreplan ved en brennkuttmetode,

fig. IB viser tverrsnitt etter linjen A - A<1>på fig. IA,

fig. 2A er et frontriss av stuffen og viser en boreplan ved en vinkelkuttmetode,

fig. 2B viser tverrsnitt etter linjen A-A<1>på fig. 2A,

fig. 3 A - C viser tverrsnitt som forklarer sprengnings-prosessen ved utførelse av oppfinnelsen,

fig, 4 er et beskrivende riss av det projiserte areal av skrå borehull,

fig. 5 er et beskrivende riss av det projiserte areal av parallelle borehull,

fig. 6 er et fragmentert tverrsnittsbilde av skrå borehull ved utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7 er et beskrivende riss som viser posisjoneringen og fordelingen av skrå borehull ved utførelse av oppfinnelsen,

fig. 8 er et fragmentert tverrsnitt av skrå borehull ifølge den tidligere kjente metode,

fig. 9 A - E er skjematiske riss som viser fordelingen og posisjoneringen av vekslende kutthull i tverrsnittsflaten av en stuff ved utførelsen ifølge oppfinnelsen,

fig. 10 A - C er skjematiske riss som viser fordelingen og boreplanen for borehull vekslende med snittplan av en stuff ved utførelsen av oppfinnelsen,

fig. 11 viser en fragmentert tverrsnittsflate som illustre-rer en ladeplan for sprengstoff i kutthull,

fig. 12 A - C er beskrivende riss som viser ladeposisjonene av en tennladning,

fig. 13 er en fragmentert tverrsnittsf late som viser ladeposisjonen av en tennladning i kutthull,

fig. 14 er et frontriss som viser sprengingsrekkefølgen ved en stuff ved utførelsen ifølge oppfinnelsen,

fig. 15 A - D er et beskrivende riss av en sprengningspro-sess for kutthull ved utførelsen ifølge oppfinnelsen,

fig. 16 A - G er et beskrivende riss av en tunnelutgrav-ningsprosess for en stuff ved en utførelse ifølge oppfinnelsen, og

fig. 17 A - B er beskrivende riss av sprengningsplanen ved hhv. en fri flate og to frie flater.

Før oppfinnelsen blir beskrevet i detalj, skal det bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til de detaljer som er vist i de vedføyede tegninger, idet det vil kunne tenkes andre utførelsesformer og fremgangsmåter innenfor oppfinnelsens ramme. Det skal også bemerkes at den benyttede frasologi og terminologi bare tjener til beskrivelse og ikke som begrensning.

På fig. 3A er vist at det for å grave ut en stuff med én fri flate langs linjen 200' opp til en forutbestemt tunnelgravningslinje 210 bores et antall skråhull eller V-hull21 rundt stuffens kjerne, enten etter horisontalvinkelkutt-planen eller etter vertikalvinkelkutt-planen. Deretter bores et antall parallellkutthull 20' innenfor et område som omgis av skråhullene 21, i stuffen. Parallellkutthul lene 20' består av et antall sentrale kutthull i området 22a, midlere kutthull i området 23a og ytre kutthull i området 24a, som vist på fig. 16.

Det bores også et antall parallelle hull 20 innenfor kutthullenes 20' og 21 periferisone, som vist på fig. 3. Parallellhullene 20 består av et antall sentrale forde-lingshull i området 25a, strossehull i området 2 6a og konturhull i området 27a, som vist på fig. 16.

En elektrisk detonator lades i skråhullene 21 og de parallelle hull 20 og 20'.

Sprengstoffet i parallellkutthullene 20' lades fra bunnlinjen av parallellkutthullene opp til skråhullenes bunnlinje ved indirekte tennsats.

Borehullene sprenges i en tennrekkefølge ifølge numrene vist på fig. 3B', og det fragmenterte fjell renskes slik at en syklus for utgravning av en stuff fullføres opp til den forutbestemte tunnelgravningslinje 210.

Under henvisning til tegningene for å illustrere foreliggende oppfinnelse, blir et korrekt antall skråhull 21, som vist på fig. 9, boret enten ifølge horisontalvinkelkutt-planen eller ifølge vertikalvinkelkutt-planen i avhengighet av utgravningsforholdene, f.eks. fjellkvalitet, tunnelplan, sprengstofftype etc. Ved oppfinnelsen vil skråhull av V-hulltypen (dobbelt V-type, liten V-type, multi-V-type) diamant-typen, prismetypen, pyramide-typen etc. kunne benyttes i overensstemmelse med kutthullenes boreretning, arbeidsforhold etc.

Fordi sprengningseffektiviteten ifølge sprengningsteorien øker proporsjonalt med det projiserte areal, må det projiserte areal av skråhullene økes for å øke sprengningsef fektiviteten. Ifølge det som er omtalt ovenfor, er et projis ert areal definert som et areal et hull projiserer i en stuff. Som vist på fig. 4 og 5 øker et projisert areal når skråhullsvinkelen øker. Et projisert areal av et parallellhull er lik dets tverrsnittsflate.

Ved foreliggende oppfinnelse bestemmes avstanden mellom og vinkelen av skråhullene av utgravningsforholdene. F.eks. er en rimelig avstand mellom skråhullene i en hullbunnflate fra 30 - 50 cm. Skjønt skråhullenes borevinkel eller posisjonen av deres bunn- og toppende derfor varierer med skråhullene, avtar ikke sprengningseffektiviteten fordi fjellet nedenfor bunnen av skråhullene lett sprenges av sprengstoffet i det nedre parti av senterkutthullene i området 22a, som vist på fig. 15 og 16.

Ved tidligere kjent teknikk avtar imidlertid sprengningsef fektiviteten når skråhull i en hullbunnflate skjærer hverandre eller avstanden mellom skråhullene økes. For å unngå dette problem må skråhullene bores nøyaktig med intervaller på 10 cm i hullbunnflaten.

Ved foreliggende oppfinnelse derimot avtar sprengningsef fektiviteten ikke selv om avstanden mellom skråhullene er fra 30 - 50 cm. Følgelig er det ifølge oppfinnelsen ikke nødvendig med en avstand på 10 cm mellom skråhullene i en hullbunnflate.

Et riktig antall skråhull 21 bores rundt senteret av en stuff og deretter bores et antall parallellkutthull 20' innenfor et område som omgis av disse skråhull 21, i stuffen. Ved foreliggende oppfinnelse er det foretrukket å bore mange parallellkutthull 20<*>rundt stuffens kjerne, dvs. senterkutthull 22, om mulig. Avstanden mellom senterkutthullene 22 i området 22a er fortrinnsvis fra

200 mm - 300 mm.. Avstanden mellom parallellkutthullene 23 og 24 i områdene 23a og 24a, når unntas senterkutthullene 22 i området 22a, er fra 100 mm - 500 mm, fortrinnsvis fra

400 mm - 500 mm (se fig. 9, 11 og 16).

Ved oppfinnelsen vil selvsagt parallellkutthull av fir-kant-, -trekant-, spiral-, "taby"-, dobbeltspiraltypen etc. kunne benyttes i overensstemmelse med kutthullenes boreretning, arbeidsforhold etc. Fig. 9A, B, C, D og E viser avstanden mellom og posisjonene av parallellkutthull i hhv. en stor stuff, en stor - middels stuff og en liten stuff. Fig. 10A, B og C er et skjematisk riss som viser borehuls-avstanden og -planen i hhv. en stor stuff, en middels stuff og en liten stuff.

På fig. 10 blir avstanden mellom parallellhull 20, unntatt nevnte parallellkutthull 20', bestemt ved utgravningsforholdene, og avstanden mellom et ytre kutthull 32 og et fordelingkutthull 31 er fortrinnsvis fra 100 mm - 500 mm, som vist på fig. 10.

Ved ladning, som vist på fig. 11, er ladningsgraden i skråhullene 21 bestemt ved utgravningsforholdene. Ved oppfinnelsen blir imidlertid skråhullene 21 ladet med sprengstoff opp til 80% av sin lengde samt med en elektrisk momendetonator for å sprenge skråhullene 21 samtidig. På fig. 12 kan en forsterker (eller en tennladning) lades i skråhullene 21 ved indirekte tennsats eller midlere tennsats. Med uttrykket elektrisk detonator menes her en detonator som tennes uten tidsforsinkelse, samtidig som elektrisk kraft tilføres. Den elektriske detonator i skråhullene 21 vil kunne være en elektrisk detonator med tidsforsinkelse.

Elektroniske ladedetonatortyper inndeles i indirekte tennsats, midlere tennsats og direkte tennsats i henhold til tennladningens posisjon, som vist på fig. 12. Ved indirekte tennsats lades tennladningen på hullbunnflaten som vist på fig. 12A. , ved midlere tennsats lades tennladningen mellom hullbunnflaten og hullåpningen i stuffen som vist på fig. 12B, og ved direkte tennsats lades tennladningen rundt hullåpningen i stuffen som vist på fig. 12C.

Som vist på fig. 13 er senterkutthullene 22 ladet med sprengstoff bare fra bunnlinjen av kutthullene 22 opp til bunnlinjen av skråhullene 21 og er ladet med forsinkelses-detonatoren som anvender indirekte tennsats. Detonatoren er hensiktsmessig en elektrisk ms (millisek.) forsinkelsesdetonator som har den korteste eksplosjonstid fra tenning til sprengning for å utnytte sprengningstrykket straks etter sprengning av skråhullene 21, for derved lett å sprenge de andre parallellkutthull, bortsett fra de nevnte senterkutthull 22.

De midlere kutthull 23 og de ytre kutthull 24 er også ladet med elektriske forsinkelsesdetonatorer, ved indirekte tennsats, bare fra en hullbunnflate til grensen som dannes av skråhullene 21. De tidligere nevnte elektriske forsinkelsesdetonatorer typeklassifiseres fra slike som oppviser korte eksplosjonstider til slike som oppviser lange eksplosjonstider etterhvert som avstanden utad fra de sentrale parallellkutthull øker.

Som vist på fig. 16 er fordelingskutthullene i området 25a, strossehullene i området 26a og konturhullene i området 27a fortrinnsvis ladet med elektriske ds (decisek.) forsinkelsesdetonatorer. I foreliggende beskrivelse omfatter de elektriske ms forsinkelsesdetonatorer i rekkefølge fra slike med korte eksplosjontider til slike med lange eksplosjonstider etterhvert som avstanden utad fra stuffens kjerne øker. Selv i det tilfelle at fordelingshullskuttene i området 25a, strossehullene i området 26a og konturhullene i området 27a er ladet med elektriske ms forsinkelses detonatorer skjer det ingen stor endring i sprengningseffektiviteten.

På fig. 4 er et takstrossehull 26', et veggstrossehull 26", et gulvhull 26"', et takhull 27', et vegghull 27" og et gulvfordelingshull 27"' ladet med en elektrisk forsinkelsesdetonator med forskjellig startnummer, som ved tidligere kj ente sprengningsmetoder.

Sprengningstrinnene ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse basert på fig. 15. Først sprenges skråhullene samtidig ved hjelp av en elektrisk momentdetonator (se fig. 15A). Skråhullene i området 21a blir lett sprengt fordi uladede soner av parallellkutthull virker som frie flater.

Like etter at skråhullene i området 21a er sprengt, sprenges senterkutthullene i området 22a ved hjelp av en elektrisk forsinkelsesdetonator, fortrinnsvis en ms detonator, for å danne en andre fri flate med trakt- eller kraterform. Deretter sprenges de sentrale parallellkutthull i området 22a lett ved hjelp av sprengningstrykket fra skråhullene (se fig. 15B). I beskrivelsen er eksplosjonstidene (fra tenning til sprengning) for de elektriske ms detonatorer som er ladet i senterkutthullene 22 fra

0,01 - 0,05 sek. Følgelig, da senterkutthullene 22 sprenges ved hjelp av elektriske ms detonatorer like etter sprengningen av skråhullene 21, med en tidsforskjell på millisekunder, blir to sprengningstrykk multiplisert med hverandre. På denne måte vil selv en hullbunnflate kunne sprenges effektivt. Som et resultat vil en traktformet andre fri flate lett kunne oppnås, som vist på fig. 15B.

Deretter blir de midlere kutthull i området 23a sprengt i rekkefølge for å utvide en andre fri flate, som vist på fig. 15C.

Deretter blir de ytre kutthull i området 24a sprengt, slik at det dannes en andre fri flate med kubisk form som vist på fig. 15D.

Fig. 15A - 15D er en beskrivende illustrasjon av en spreng-ningsprosess for kutthull.

Som beskrevet ovenfor er oppfinnelsenkarakterisert vedat to frie flater fremfor alt oppnås ved sprengning av kutthull. Når forst en andre fri flate med kubisk form er dannet rundt kjernen av en stuff, vil fullstendig sprengning fra fordelingskutthullene 25 kunne oppnås selv med en liten mengde sprengstoff fordi sprengningstrykket virker direkte på den frie flate som vist på fig. 17A. I tilfelle sprengningen gjennomføres på én fri flate som vist på fig. 17B, forligger imidlertid de problemer at borehullet vil kunne sprenges i form av et krater, det må foretas tett ladning av sprengstoff, og muligheten for et utblåsnings-skudd er høy.

På fig. 16E - 16G blir fordel ingskutthullene i området 25a, strossehullene i området 26a og konturhullene i området 27a sprengt i rekkefølge ved hjelp av en elektrisk ms detonator, eller en elektrisk ds detonator.

Fremgangsmåten for utgravning av stuffen ifølge en utførel-se av oppfinnelsen medfører følgende fordeler i forhold til tidligere kjente fremgangsmåter, slik det vil fremgå av de følgende tabeller som viser resultatene av forskjellige prøver søkeren har gjennomført.

(1) Boringen gjennomføres lett og boretiden er redusert. (i) Ved en brennkuttmetode må boringen gjennomføres slik at avstanden mellom ledehull ved periferien av avlastningshull vil være fra 5 - 7 cm. Ved en vinkelkuttmetode må avstanden mellom skråhullene også være ca. 10 cm på en hullbunnf late. Følgelig vil de ovennevnte sprengningsmetoder kreve et høyt nivå når det gjelder boreteknikk og -maskiner. Derimot er skråhullenes innbyrdes avstand ifølge oppfinnelsen øket til fra 30 - 50 cm på hullbunnf laten. Selv i tilfelle av at boregraden av skråhullene avviker fra hverandre og/eller skråhullene ikke er innrettet på en rett linje, vil resultatet av en prøvesprengning avsløre at sprengningsef fektiviteten ikke reduseres. (ii) Ved en vinkelkuttmetode må fordelingskutthull være tett pakket med sprengstoff. Så i betraktning av dette, vil det kreves flere hull. Ved brennkuttmetoden må det bores avlastningshull med stor diameter. Ved foreliggende oppfinnelse derimot, blir boretiden redusert fordi de ovennevnte avlastningshull ikke er nødvendig.

(2) Spesifikk mengde sprengstoff er lav.

(i) Ifølge oppfinnelsen oppnås sprengning effektivt selv med en liten mengde sprengstoff fordi de uladede partier av et antall parallellkutthull omgitt av V-hull fungerer som frie flater. (ii) Sprengningen av parallellkutthull under bunnen av V-hull forsterkes ved sprengningstrykket i V-hullene, slik at parallellkutthullene under bunnen av V-hullene blir effektivt sprengt. Følgelig vil det være få "bootlegs" etter sprengningen.

(iii) Den andre frie flate dannes av senterkutthull i form av en kube. Derfor blir sprengstoffmengden som benyttes ved sprengningen av periferiske hull

redusert.

(iv) Sprengningseffektiviteten er i høyeste grad for-bedret. Derfor blir mengden sprengstoff som benyttes for utgravningen mindre enn ved tidligere kjente metoder.

(3) Sprengningseffektiviteten er høy.

(i) Senterkutthullene blir fullstendig utgravet uten "bootlegs" Følgelig er sprengningseffektiviteten høy. (ii) Borearbeidet er lett og sprengningseffektiviteten endres ikke selv i tilfelle det skulle skje at hullene skjærer hverandre, (iii) Uavhengig av boreforholdene oppnås sprengning.

Derfor blir sprengningseffektiviteten ikke endret. (4) Forsterkningsarbeidet er lett fordi skadesonen på stuffen og det periferiske fjell er meget liten. (i) Takket være parallellhullene blir dybden av hullbunnflaten konstant og sprengningstrykket virker i tyngdekraftretningen. Følgelig blir skadesonen på stuffen meget liten. (ii) Skadesonen på det periferiske fjell er liten idet oppnås effektiv sprengning forutsatt at periferi-hullene ikke lades tett. (iii) Sprengningstrykket er redusert fordi senterkutt hullene sprenges i rekkefølge og tidsforskjellen utgjør milli- eller decisekunder. Følgelig blir vibrasjonene ved sprengningen betydelig redusert. (iv) Sekundærdeformasjonen er begrenset fordi skadesonen i det periferiske fjell er liten. Derfor blir forsterkningsarbeidet (fjellbolting, "shot-creting", betongforing etc,) lett. (5) Faren for ulykker forhindres fordi mengden av fragmentert fjell er liten. (i) Mengden av fragmentert fjell er liten fordi skadesonen på stuffen og det periferiske fjell er liten. Følgelig blir faren for ras redusert. (ii) Renskningstiden (manuelt eller maskinelt) reduseres fordi mengden av fragmentert fjell er liten. (iii) Sprengningsflaten i stuffen er fin fordi mengden av fragmentert fjell er liten og bakbrytningen er

lav.

(6) Gravingsmassens spredningsavstand er kort, slik at skade på utstyr reduseres. Gravingsmassebestanddelene har også egnet størrelse slik at massen er lett å fj erne. (i) Spredningsavstanden av gravingsmassen er så kort at et ventilasjonsrør kan installeres nær stuffen. Følgelig forbedres arbeidseffektiviteten fordi ventilasjon etter sprengningen forenkles. (ii) Arbeidet gjennomføres effektivt fordi et luftør, et borevannsrør og et elektrisk panel for bore- og forsterkningsarbeidene kan installeres nær stuffen. Også forsterkningsarbeidet kan gjennomføres på egnet tid. (iii) Gravingsmassen vil lett kunne fjernes fordi dens spredningsavstand er kort og fjellet er sprengt til egnet størrelse som følge av de uladede hull blant V-hullene. (7) Arbeidstiden pr. utgravningssyklus reduseres og derfor vil omkostningene ved utgravningen bli redusert. (i) Arbeidstiden pr. utgravningssyklus er redusert fordi boretiden, tiden for fjerning av gravings-masse, ladetid, forsterkningstid etc. er redusert, (ii) Utgravningsomkostningene er redusert fordi arbeidstiden pr. utgravningssyklus, sprengstoffomkost-ningene, forsterkningsomkostningene, tiden for fjerning av fragmentert fjell, og tiden for fjerning av gravningsmasse er redusert.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i detalj i forbindelse med visse foretrukne utførelser av denne, vil mange modifikasjoner og endringer kunne gjennomføres av fagfolk på området. De vedføyede krav er således ment å skulle dekke alle slike modifikasjoner og endringer som faller innenfor oppfinnelsens idé og ramme.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for boring av kutthull i en stuff med én fri flate, omfattende følgende trinn: - identifisering av en sentral sone av stuffen, - boring av et antall V-hull (21), - boring av et antall parallellkutthull (20'),karakterisert vedat nevnte antall V-hull (21) bores med en vinkel enten ifølge en horisontalvinkelkutt-plan eller ifølge en vertikalvinkelkutt-plan rundt det sentrale parti av stuffen for derved å begrense et område omgitt av V-hullene (21), og at nevnte antall parallellkutthull (20') bores innenfor området som omgis av V-hullene (21) i stuffen, idet avstanden mellom parallellkutthullene (20') er fra 20 - 30 cm i et sentralt parti av området som omgis av V-hullene (21) i stuffen, og er fra 10 - 50 cm i det øvrige parti av dette område.

2. Fremgangsmåte for boring av kutthull i en stuff med én fri flate og ladning av elektriske detonatorer i disse, omfattende følgende trinn: - boring av et antall V-hull (21), - boring av et antall parallellkutthull (20'), - ladning av en elektrisk detonator og et sprengstoff i V-hullene (21) og parallellkutthullene (20'),karakterisert vedat nevnte antall V-hull (21) bores med en forutbestemt vinkel, enten ifølge en horisontalvinkelkutt-plan eller ifølge en vertikalvinkelkutt-plan, rundt et sentralt parti av stuffen, og at nevnte antall parallellkutthull (20') bores innenfor et område omgitt av nevnte V-hull (21) i stuffen, idet sprengstoffet lades i parallellkutthullene (20') fra en bunnlinje av parallellkutthullene (20') opp til en bunnlinje av V-hullene (21) ved indirekte tennsats.

3. Frem<g>angsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat sprengstoffet i V-hullene (21) lades ved indirekte tennsats eller midlere tennsats.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat den elektriske detonator som lades i V-hullene (21) er en elektrisk forsinkelsesdetonator eller en elektrisk momentdetonator.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat den elektriske detonator som lades i parallellkutthullene (20') omfatter en elektrisk forsinkelsesdetonator eller en elektrisk momentdetonator.

6. Fremgangsmåte for sprengning av kutthull i en stuff med én fri flate, omfattende følgende trinn: sprengning av V-hullene (21) for å danne en skrå fri flate,karakterisert vedat etter nevnte trinn omfatter fremgangsmåten følgende trinn: sprengning av parallelle senterkutthull (22) i et sentralt område av den skrå frie flate for å danne en traktformet fri flate, og i rekkfølge å sprenge midlere parallellkutthull (23) dannet rundt den traktformede fri flate for å danne et kubisk rom.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat de parallelle senterkutthull (22), de midlere parallellkutthull (23) og de ytre parallellkutthull (24) sprenges i rekkefølge med en tidsforskjell fra millisekunder til decisekunder.

8. Fremgangsmåte for utgravning av en stuff, omfattende følgende trinn: a) boring av parallelle fordelingskutthull (31), strossehull (26',26") og konturhull i et område utenfor parallell kutthullene (20'), b) ladning av en elektrisk detonator i V-hullene (21) og ladning av et sprengstoff ved direkte tennsats i parallellkutthullene (20') opp til bunnen av V-hullene og ladning av fordelingskutthullene (31), strossehullene (26'26") og konturhullene, c) sprengning av V-hullene (21) for å danne en skrå fri flate, og d) i rekkefølge å sprenge fordelingskutthullene (31) , strossehullene (26'26") og konturhullene,karakterisert vedfølgende trinn: - boring av et antall V-hull (21) med en forutbestemt vinkel, enten i en horisontalvinkelkutt-plan eller i en vertikalvinkelkutt-plan, rundt et sentralt parti av stuffen, - boring av et antall parallellkutthull (20') innenfor et område omgitt av V-hullene (21) i stuffen, - utføre trinnene a), b) og c), - sprengning av senterkutthullene (22) av parallellkutthullene (20') for å danne en traktformet fri flate, og - i rekkefølge å sprenge de midlere kutthull (23) og de ytre kutthull (24) av parallellkutthullene (20') for å danne et kubisk rom, - utføre trinn d).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat senterkutthullene (22) , de midlere kutthull (23) og de ytre kutthull (24) av parallellkutthullene (20') sprenges i rekkefølge med en tidsforskjell fra millisekunder til decisekunder.