NO793000L - Fremgangsmaate og apparat for aa kloeve ledninger - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og eksplosive apparater for selektiv kapping av rørledninger og mer spesielt fremgangsmåter og apparat for eksplosiv utførelse av kapping av metallrørledninger på stedet for anvendelse ved boring og komplettering av oljebrønner og lignende på bestemte steder i oljebrønnen.

Ved boring og ferdiggjøring av olje- og gassbrønner blir metallrørledninger, såsom borestrenger, foringsrør, og lignende noen ganger tilstoppet og hindret slik at de sitter fast i brønnboringen under jordoverflaten. Av og til kan forsøk på å frigjøre slike rørledninger føre til tap av vesentlige deler av samme. Det har vært vanlig praksis å senke et egnet kappeverktøy ned i rørledningen til det sted hvor feilen foreligger og for der å kappe gjennom eller skjære over rørledningen for å frigjøre i det minste den øvre del av denne.

Skjærende verktøy som inkluderer sprengladninger, har vært anvendt tidligere for å kappe rørledninger med forholdsvis stor diameter på bestemte steder i borehullet. Ved kapping av rørledninger med liten diameter, såsom borerør og produksjonsrør har dét vist seg vanskelig å senke ned i borehullet en tilstrekkelig mengde sprengstoff til senter for hindringen for å fraskille den frie øvre seksjon av strengen fra den skadede nedre seksjon. Dette er særlig tilfelle når det tilstrebes å kappe en borestreng eller produksjonsrørstreng ved å skjære gjennom en krave, fordi disse kobleelementer i strengen har en vesentlig større veggtykkelse enn tykkelsen av borerør- eller produksjonsrørseksjonene.

I noen tilfeller vil den store mengde sprengstoff som er påkrevet og den forholdsvis lille diameter av rørledningen hindre at en langstrakt patron eller kapsling som fører sprengladningen, kan passere bøyninger eller vinkler i rørledningsstrengen. Selv når det ventes anvendelse av store mengder sprengstoff, genereres ofte sjokkbølger ved detoneringen, hvilke har tilstrekkelig størrelse og spres tilstrekkelig vidt til at det bevirkes uønsket skade på den omgivende struktur.

Ved andre anledninger under olje- og gassbrønnboring opptrer utblåsninger, hvorved sirkulasjon av borefluidum går tapt og boringen kan ikke gjenopptas med mindre sementering kan fore-tas på stedet for utblåsningen. Det er av og til mulig å perfor-ere et vektrør på stedet for utblåsningen og presse en tilstrekkelig mengde sement gjennom perforeringen ved hjelp av borestrengen for å dempe utblåsningen. I slike tilfeller er det nødvendig å kappe eller skjære gjennom vektrøret i en tilstrekkelig grad til å tillate en passende mengde sement å bli tvunget gjennom vekt-røret i tilstrekkelig høy grad til å tillate plugging av brønnen, et resultat som ofte ikke var mulig forut for foreliggende oppfinnelse .

Med foreliggende oppfinnelse er der skaffet tilveie fremgangsmåter og apparat for effektivt og selektivt å kappe rør-ledninger med forholdsvis liten diameter og/eller tykk Vegg på valgte steder under anvendelse av sprengladninger.

Kappeapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse består av en kapsling som inneholder et par sprengladninger som virker mot hverandre og ligger på linje langs kapslingens akse. Kaps-.lingen er i tverretningen dimensjonert for å muliggjøre dens inn-føring i en rørledning som skal kappes på et bestemt sted og de motstående eller nærmestliggende ender av sprengladningene er konvekst utformet slik at de mellom seg avgrenser et ringformet sprengstoff ritt rom. De konvekst formede nærmestliggende ender av de to ladninger inkluderer hver en foring laget av et strekkbart materiale med stor tetthet, såsom stål festet eller anordnet nær inntil • og med en utformning som er komplementær til ladningene. Tykkelsen av hver foring er større ved omkretsdelen av samme enn ved deres sentrale del, dvs. at foringene har radialt tiltagende tykkelse. Der er anordnet organer for detonering av ladningene ved de lengst bortliggende ender av disse slik at detonasjonsbølger forplantes aksialt inne i kapslingen og støter sammen på stedet for de nærmestliggende ender og- foringer av de to ladninger som danner et høytrykksområde og driver partikler med stor tetthet av foringsmateriale i et plan hovedsakelig vinkelrett på kapslingens akse.

Ved anvendelsen av apparatet ifølge oppfinnelsen til kapping av en rørledningsstreng i et borehull blir kapslingen inneholdende sprengladningene anordnet på den beskrevne måte anbragt ved enden av en egnet line som fører elektriske ledere passende for å bevirke detonering av ladningene når en kraftkilde ved overflaten aktiviseres. Apparatet senkes deretter i linen til den ønskede dybde inne i rørledningsstrengen som skal kappes. Detonering av de to sprengladninger ved de lengst fra hverandre liggende ender av samme blir deretter innledet samtidig.

En spesiell fordel ved kappeapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse er at en forholdsvis liten mengde sprengladning kan anvendes for selektiv kapping eller gjennomskjæring av forholdsvis tykk rørledning og som et resultat er apparatet forholdsvis lite og kompakt og kan lett senkes ned i en rørledningsstreng uten å bli blokert eller hindret av bøyninger eller avvikelser fra lineær retning som opptrer over rørledningsstrengens lengde. Apparatet konsentrerer og leder selektivt kraften som genereres ved sprengning av en forholdsvis liten mengde høyeksplosivt sprengstoff og partikler av foringsmateriale med stor tetthet blir ledet på en slik måte at en tykk rørledning eller et vektrør kan kappes feilfritt på et valgt sted uten alvorlig skade på den omgivende struktur.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ut fra den følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig*1 er et vertikalsnitt av en form av apparatet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snitt etter linjen 2-2 på fig. 1, fig. 2a er et snitt etter linjen 2a-2a på fig. 2, fig. 3 er et snitt etter linjen 3-3 på fig. 1, fig. 3a er et snitt etter linjen 3a-3a på fig. 3, fig. 4 er et snitt etter linjen 4-4 på fig. 1, fig. 4a er et snitt etter linjen 4a-4a på fig. 4, fig. 5 er et skjematisk riss av detonatorelementene og sikringsorganene vist på fig. 1, fig. 5a, 5b, 5c er snitt av detonatorelementene vist på fig. 5, fig. 6 er et planriss delvis i snitt etter linjen 6-6 på fig. 1 av en avkortet kjegleformet sprengladning og foring anordnet nær inntil samme av den type som er benyttet i apparatet på fig. 1, fig. 6a er et snitt etter linjen 6a-6a på fig. 6, fig. 7 er et vertikalsnitt av den nedre del av en alternativ form av apparatet ifølge oppfinnelsen, fig. 7a er et vertikalsnitt av den øvre del av apparatet på fig. 7 og utgjør en vertikal fortsettelse av konstruk- sjonen vist på fig. 7, fig. 7b er et delvis vertikalsnitt i større målestokk og- viser en alternativ form av de motstående kjegleformede sprengpatroner og foringer som kan benyttes i ' apparatet på fig. 7, fig. 8 er et planriss av en av sprengpatronene vist på fig. 7, fig. 8a er et snitt etter linjen 8a-8a på fig. 8, fig. 9 er et planriss av en av de motstående stumpkjegleformede sprengpatroner og foringer som er vist på fig. 7, fig.

9a er et snitt etter linjen 9a-9a på fig. 9, og fig. 10 er et elektrisk koblingsskjema som viser hvordan detonatorelementene på fig. 7 er innbyrdes koblet.

Med henvisning til tegningene og særlig til fig. 1

er der vist en form for kappeapparat for rørledninger ifølge foreliggende oppfinnelse og dette apparat er generelt betegnet med 10. Apparatet 10 inkluderer en langstrakt sylindrisk kapsling 12 med en øvre ende 14 og en nedre ende 16. Den nedre ende 16 av kapslingen 12 er lukket med en hette eller plugg 18 som er sveiset til kapslingen. Pluggen 18 inkluderer en sylindrisk del 20 som strekker seg oppover et kort stykke inne i den nedre ende 16 av kapslingen 12, hvorved der er frembragt en oppovervendende ringformet ansats ved toppen av den sylindriske del 20 og et åpent område eller fordypning 22 er frembragt inne i pluggen 18.

Nær inntil pluggen 18 i kapslingen 12 og med anlegg

på den oppovervendende ringformede ansats frembragt av den sylindriske del 20 av pluggen 18 er anbragt en ladnings-bæreplate 24. Som vist på fig.' 1, 4 og 4a, inkluderer bæreplaten 24 en midtre vertikal åpning 26 anbragt i samme som skjæres av en horisontal gjenget boring 28 som strekker seg fra en side av bæreplaten 24. Inne i den sentrale vertikale åpning 26 er den nedre ende 30 av et vertikalt forløpende lunterør 32 anordnet. Enden 30 av lunterøret 32 er ubevegelig fastholdt inne i den sentrale åpning 26 i platen 24 ved hjelp av en settskrue 34 anbragt inne i gjengeboringen 28. En eksentrisk anordnet vertikal åpning 36 er anbragt inne i platen 24 som skjæres av en gjenget boring som strekker seg horisontalt i platen 24 fra en side av denne. I boringen 36' befinner seg et detonatorelement 40. Elementet 40 er ubevegelig fastholdt i boringen 36 ved hjelp av en settskrue 42 som med gjenger er.anbragt i gjengeboringen 38.

Lunterøret 32 strekker seg oppover inne i kapslin-

gen 12 og den øvre ende 44 av dette er ubevegelig festet til en annen ladningsbærende plate 46. Som vist på fig. 1, 3 og 3a er bæreplaten 46 identisk med bæreplaten 24 og inkluderer en sentral ."~ vertikal åpning 48 som skjæres av en horisontal gjengeboring 50.

Den øvre ende 44 av lunterøret 32 holdes ubevegelig i boringen

48 av en settskrue 52 som med gjenger er anbragt inne i gjengeboringen 50. Et detonatorelement 54 er anbragt i en eksentrisk anordnet vertikal åpning 56 i platen 46 og holdes ubevegelig i denne ved hjelp av en settskrue 58 som med gjenger er anbragt i en gjengeboring 60 som skjærer åpningen 56. Detonatorelementene 54 og 40 er slik.anbragt at deres respektive lengdeakser faller sammen.

Mellom ladningsbæreplatene 24 og 46 befinner seg et

par motstående høyeksplosive ladninger generelt betegnet med hen-visningstallene 62 og 64. Den nedre oppover vendende høyeksplosive ladning 62 består av et antall sylindrisk formede sprengladningspatroner 66 med sentrale åpninger og stablet på hverandre fra den fjerntliggende ende av disse nær ladningsbæreplaten 24. Den nærmest liggende ende av ladningen 62 består av en sprengladningspatron 68 fremstilt i form av en stumpkjegle med en sentral åpning

i denne anordnet på toppen av og nærmest den øvre sylindriske sprengladningspatron 66. En metallforing 70 som skal beskrives mer detaljert senere, er anbragt på toppen av og over den oppovervendende kjegleflate av sprengladningspatronen 68.

Den øvre høyeksplosive ladning 64 består av en sprengladningspatron 72 med omvendt stumpkjegleform med en sentral åpning i samme anbragt nær ved og vendende mot sprengladningspatronen 6 8

av den høyeksplosive ladning 62. En metallforing 7 4 er anordnet over den nedovervendende kjegleflate av patronen 72. Et antall stablede sylindriske sprengladninger 76 med sentrale åpninger er anbragt på toppen av sprengladningspatronen 72 og strekker seg til den fjerntliggende ende av sprengladningen 64 nær ladningsbæreplaten 46. Lunterøret 32 strekker seg gjennom de sentrale åpninger i sprengladningspatronene som utgjør ladningene 62 og 64 og holder dem i den beskrevne stablede anordning sammen med kapslingen 12.

De sylindriske sprengladningspatroner 66 og 76 i ladningene 62 og 64 er identiske i størrelse, form og antall. De stumpkjegleformede sprengladninger 68 og 72 og foringene 70 og 74 ved de nærmest hverandre liggende ender av de høyeksplosive ladninger 62 og 64 er likeledes identiske i størrelse og form og avgrenser mellom seg et ringformet sprengstoff-fritt rom 78. Som vist på fig. 6 og 6a som illustrerer sprengladningspatronen 72

og foringen 74, er en sentral aksial åpning 78 anordnet i patronen 72, gjennom hvilken lunterøret 32 er ført. Foringen 74 inkluderer en sentral åpning 80 med større diameter enn den sentrale åpning 78 i patronen 72 og strekker seg til omkretsen av patronen 72. En ringformet del av det eksplosive materiale som danner patronen 72 strekker seg mellom den ytre overflate av lunterøret 32 og sidene av åpningen 80 i foringen 74. Som det vil frem-gå, fordi sprengladningspatronen 72 og foringen 74 er identiske i størrelse og form med patronen 68 og foringen 70 når de er anbragt nær hverandre som vist på fig. 1, er de ringformede deler av patronene 6 8 og 72 mellom lunterøret 32 og de indre ender av foringene 70 og 74 i kontakt med hverandre.

Som vist på fig. 1 og 6a øker tykkelsen av hver metallforing 70 og 74 fra innersidene av samme mot omkretssidene av disse. Det vil si at når den radiale avstand fra den aksiale senterlinje for foringene tiltar, øker tykkelsen av foringene. Denne variasjon i tykkelsen av foringene frembringer optimale betingel-ser for sammenstøtet av krefter produsert ved detonering av ladningene 62 og 64 ved de nærmestliggende ender av disse. Slikt sammenstøt knuser foringene til partikler med stor tetthet som spres og drives radialt utover i et plan vinkelrett på aksen for apparatet 10 og letter i høy grad apparatets 10 evne til å kappe rørledningen slik det skal beskrives mer detaljert i det etter-følgende .

Inne i den øvre endedel av kapslingen 12 over ladningsbæreplaten 46 er der anbragt en hylse 80 med en nedre ende 82 anbragt nær sidene av ladningsbærepl.aten 46 og en øvre ende 84. Den øvre ende 84 av hylsen 80 er lukket med en sirkulær plate 86 som ér stivt festet til hylsen ved hjelp av et par stifter 88 som strekker seg gjennom sidene av hylsen 80 inn i tilsvarende borin-ger i sidene av platen 86. Som det fremgår av fig. 2a, er et par tilstøtende, sentralt anbragte vertikale åpninger 90 og 92 anordnet i platen 86. Som vist på fig. 2, er åpningene 90 og 92 skåret av en gjengeboring 94 som strekker seg horisontalt i.platen 86 fra en side av denne. Et par detonatorelementer 96 og 98 er anbragt inne i åpninger 90 hhv. 92 og er festet i disse ved hjelp en settskrue 100 som med gjenger er anbragt i boringen 94. Elementet 96 er forbundet ved hjelp av en lunte 102 med detonatorelementet 54 festet til platen 46. Detonatorelementet 98 er ved hjelp av en lunte 104 festet til detonatorelementet 40 festet til platen 24. Rommet mellom platene 46 og 86 inne i hylsen 80 er fylt med en gummilignende komposisjon, såsom silikongummi, hvorved lunten 102 hindres i å kontakte luntén 104 og de viklede deler av lunten 102 hindres i å kontakte hverandre.

Den øvre ende 14 av kapslingen 12 er lukket med en dor-endeplugg 106. Endepluggen 106 holdes i enden 14 av kapslingen 12 ved hjelp av skruer 108 og er tettet mot innsiden av kapslingen 12 ved hjelp av en O-ring 110. Endepluggen 106 inkluderer en sentral boring 112 som strekker seg vertikalt gjennom den og et elektrisk aktivisert detonatorelement 114 er anbragt inn i boringen 112 som befinner seg nær ved og i kontakt med detonatorelementene 96 og 98 festet i platen 86. En fjær 116 er anbragt over detonatorelementet 114 for å holde dette i kontakt med elementene 96 og 98 og fjæren 116 holdes i boringen 112 ved hjelp av en fjærplugg 118 og en hylse 120 som er festet med gjenger inne i en gjenget fordypning i endepluggen 106. Det vil forstås at de elektriske ledere 122 festet til det elektrisk tente detonatorelement 114 strekker seg gjennom boringen 112 i endepluggen 106, fjæren 116, fjærpluggen 118'og hylsen 120. De elektriske ledere 122 og endepluggen er festet til en konvensjonell line eller wire for senking ned i en rørledning som skal kappes og det elektrisk avfyrte detonatorelement 114 aktiviseres fra overflaten.

Med henvisning til fig. 5, 5a, 5b og 5c viser disse figurer organene for detonering av de høyeksplosive ladninger 62

og 64 mer detaljert. Det vil forstås av fagfolk på området at de elektriske ledere 122 forbundet med det elektrisk tente detonatorelement 114 på sin side ved hjelp av en line eller wire er forbundet med en kilde for elektrisk strøm. Hvert av detonatorelementene 98, 96, 54 og 40 inkluderer en mengde eksplosivt materiale 124 ved en ende som er virksomt tilkoblet en ende av en av luntene 102 eller 104. Nærmere bestemt er det eksplosive materiale 124 i detonatoren 9 8 forbundet med en ende av lunten 104 med den annen ende av lunten 104 forbundet med det eksplosive materi-

ale 124 i detonatoren 40. Det eksplosive materiale 124 i detonatoren 96 er forbundet med én ende av lunten 102 med den annen ende av lunten forbundet med det eksplosive materiale 124 i detonatoren 54. Ved betjening av detoneringsorganene blir det elektrisk tente detonatorelement 114 avfyrt ved å føre en elektrisk strøm gjennom lederne 122. Avfyringen av elementet 114 detonerer det eksplosive materiale 124 i elementene 96 og 98 som igjen tenner luntene 102 og 104.Luntene 102 og 104 har lik lengde og er

laget av identisk materiale, slik at det eksplosive materiale 124 i detonatorelementene 40 og 54 blir antent samtidig, hvoretter de høyeksplosive ladninger 62 og 64 som inneholdes i apparatet 10, eksploderer samtidig.

Med henvisning til fig. 7 og 7a er vist en alternativ form for kappeapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse. Kappeapparatet i seg selv er generelt betegnet med henvisningstallet 130 og er vist på fig. 7, og den øvre del av et mellomstykke 132 og et hode for en wire eller en linekabel som adaptoren er forbundet med, er vist på fig. 7a.

Kappeapparatet 130 for rørledning inkluderer en langstrakt sylindrisk kapsling 134, hvis nedre ende er lukket av en plugg 136. Pluggen 136 inkluderer en del som strekker seg inn i den nedre ende av kapslingen 134 og er festet til denne med hodeskruer 138. Et par O-ringer 140 er anbragt i ringformede spor frembragt i pluggen 136 for å gi en tetning mellom pluggen 136

og innersiden av kapslingen 134. Pluggen 136 inkluderer et aksialt hulrom 142 som strekker seg nedover inn i pluggen fra den øvre ende av samme og kommuniserer med en .tverrgående kanal 144 som rager radialt inn i pluggen fra dennes ytre omkrets. Et aksialt forløpende omkretsspor 146 er utformet langs yttersiden av pluggen 136 parallelt med hulrommet 142 og rager fra den øvre side av pluggen til et punkt med forbindelse med den tverrgående kanal-144. Oversiden av pluggen 136, hvor det sentrale hulrom 142 munner ut inkluderer fortrinnsvis et stumpkjegleformet fremspring med en form som skal passe til et stumpkjegleformet hulrom frembragt i en høyeksplosiv patron som skal beskrives i det etterfølgende.

Ved. den øvre ende av kapslingen 134 er kapslingen lukket med en dor-endeplugg 148.Endepluggen 148 holdes i kapslingen 134 med hodeskruer 150 og er tettet mot innersiden av kapslingen 136 med 0-ringer 152.Endepluggen 148 inkluderer en utvendig gjenget halsdel 154 ved den øvre ende som rager inn i og med gjenger har inngrep med en innvendig gjenget hylse i den nedre ende av et meHomstykke 156.

Den nedre ende av endepluggen 148 som strekker seg nedover i kapslingen 134, er hovedsakelig identisk i utformning med det stumpkjegleformede fremspring ved den øvre ende av pluggen 136. Et aksialt eller sentralt hulrom 158 strekker seg inn.

i dorendepluggen fra toppen eller den laveste del av fremspringet og kommuniserer med en langstrakt aksial boring 160 som strekker

seg gjennom endepluggen fra dennes øvre ende. En tverrgående

kanal 162 rager radialt innover fra en side av pluggen 148 og skjærer og kommuniserer med den aksiale boring 160 på et sted umiddelbart over det aksiale hulrom 158. Den tverrgående kanal 162 passer sammen med et spor 164 utformet i en aksial retning langs den ytre omkrets av endepluggen 148 og ender i den nedre endeside av pluggen.

Som vist på fig. 7 og 7a strekker et par elektriske ledere 166 og 168 seg nedover gjennom en aksial boring 170 i mellomstykket 156 og gjennom den aksiale boring 160 i endepluggen 148 til skjæringspunktet for den tverrgående kanal 162 med den aksiale boring 160. På dette sted går lederen 166 og en annen elektrisk leder 172 ut gjennom den tverrgående kanal og rager nedover gjennom sporet 164 langs siden av kapslingen 134 til dennes, nedre ende. Der trer lederne 166 og 172 inn i sporet 146 i pluggen 136 og går gjennom den tverrgående kanal 144 inn i det aksiale hulrom 142 i pluggen.Lederen 168 er ved sin nedre ende forbundet med et detonatorelement 174 som er anordnet i hulrommet 158 med sin nedre ende i plan med den nedre ende av det stumpkjegleformede fremspring på dorendepluggen 148. Lederen 172 er også forbundet med detonatorelementet 174 og de nedre ender av lederne 166 og 172 er forbundet med detonatorelementet 176 som er anordnet i hulrommet 142 og har sin øvre ende i plan med den øvre ende av det stumpkjegleformede fremspring ved den øvre ende av pluggen 136. Som det best ses av fig. 10, er detonatorelementene 176 og 174 forbundet med lederne 166, 168 og 172 i serie.

Lederne 166 og 168 utgjør endel av en elektrisk kretskobling som strekker seg til overflaten eller til toppen av en rørledning som skal kappes, hvor en kraftkilde og bryter befinner seg for energisering og slutting av kretsen. Dette oppnås ved forbindelse av lederne 166 og 168 med den nedre ende av et kabelhode 180 som er opphengt i den nedre ende av en konvensjonell wireledning. Mellomstykket 156 har en innvendig gjenget fordypning 182 utformet i den øvre ende av mellomstykket og som kommuniserer med den åpne øvre ende av et aksialt hulrom 184 i mellomstykket. Hulrommet 184 kommuniserer igjen med den aksiale boring 170 som strekker seg nedover i mellomstykket til dorendepluggen 148. Fordypningen 182 opptar med gjenger en utvendig gjenget stift 186 utformet på den nedre ende av kabelhodet 180. Den nedre ende av stiften 186 støter mot den øvre ende av en fjær-boks 188 konstruert av et elektrisk ikke-ledende materiale som ligger an i hulrommet 184.Lederen 168 strekker seg omkring den ytre side av boksen 188 og er hensiktsmessig jordet til den metal-liske vegg av mellomstykket 156. En liten åpning 190 er laget i bunnen av boksen 188 og funksjonerer for å tillate forlengelse inn i det indre av boksen av lederen 166. Inne i boksen 188 er lederen 166 forbundet med en skruefjær 192 anbragt der. Fjæren 192 tjener til elastisk å påvirke eller forspenne en kontaktor-flate 194 oppover til kontakt med et kontakthode 196 festet til den nedre ende av et fleksibelt elektrisk lederelement 198 som utgjør endel av kabelhodet 180. Lederelementet 198 er innesluttet i et rør 200 laget av et ikke-ledende materiale og røret 200 er på sin side innelukket i en flettet skjerm 202 av konvensjonell konstruksjon. Hele kabelhodet har en konvensjonell konstruksjon og er festet til den nedre ende av en wireline (ikke vist)..

Et par sprengladninger generelt betegnet med henvis-ningstallene 204 og 206, er anbragt inne i kapslingen 134 mellom pluggen 136 og dorendepluggen 148. Ladningene 204 og 206 har identisk form og dimensjon og er anbragt vendende mot hverandre. Den nedre høyeksplosive ladning 206 består av et antall stumpkjegleformede eksplosive patroner 208 stablet på hverandre.med en stumpkjegleformet eksplosiv patron 210 anbragt på toppen av sta-belen. En metallforing med stumpkjegleform tilsvarende formen av den eksplosive patron 210 er anbragt over den kjegleformede flate av patronen 210. Den øvre høyeksplosive ladning 204 er identisk med den nedre ladning 206 ved at den består av et antall stablede stumpkjegleformede eksplosive patroner 208 og stumpkjegleformede patroner 210 og foring 212.

En av de stumpkjegleformede sprengladninger 208 er vist på fig. 8 og 8a og en av de stumpkjegleformede ladninger 210 med foring 212 festet til samme er vist på fig. 9 og 9a. Med henvisning til fig. 8 og 8a er sprengladningen 208 et legeme av et hensiktsmessig høyeksplosivt materiale som er laget med en hovedsakelig sylindrisk ytre omkrets 214 som skjæres av et par hovedsakelig parallelle, aksialt adskilte plane flater 216 og 218. Mellom endeflatene 216 og 218 strekker seg på en side av patronen 208 et omkretsspor 220 som løper parallelt med aksen for kapslingen 134 til apparatet 130 og som tjener til å føre de elektriske ledere 166 og 172 ned en side av kapslingen for forbindelse med det nedre detonatorelement 176. Et stumpkjegleformet hulrom 222 er utformet i den plane endeflate 218 av hver stumpkjegléformet patron 208 og et stumpkjegléformet fremspring 224 med komplementær form til hulrommet 222 er utformet på og strekker seg ut fra den plane endeflate 216. Denne utformning av sprengpatronene 208 tillater stabling av disse med anlegg i hverandre inne i kapslingen 134 som vist på fig. 7 med'den nederste patron 208 i dén nedre høyeksplosive ladning 206 i tilsvarende anlegg mot det komplementære stumpkjegleformede fremspring ved den øvre ende av pluggen 136. Den øverste patron 208 i den øvre høyeksplosive ladning 204 opptar med tilpasning det nedover ragende komplementære stumpkjegleformede fremspring utformet på den nedre ende av endepluggen 148. Ved de nærmest hverandre liggende ender av hver av de øvre og nedre høyeksplosive ladninger 204 og 206 nærmest den nederste og øverste patron 208 er den stumpkjegleformede patron 210 og foringen 212 vist detaljert på fig. 9 og 9a. Patronene 210 inkluderer en stumpkjegléformet ytre flate 226 og en stumpkjegléformet fordypning 228 for å ta imot det stumpkjegleformede fremspring, på en sprengladning 208. Foringen 212 festet til yttersiden 226 av sprengpatronen 210 har en sylindrisk ytre omkretsflate 230 som har et spor langs en side på grunn av et omkretsspor 232 som strekker seg parallelt med kapslingens 134 akse for apparatet 130. Sporene 232 i patronene 210 ligger på linje med sporene 220 i patronene 208 for å tillate gjennomgang av de elektriske ledere 166 og 172 gjennom samme. Foringene 212 for de eksplosive patroner 210 har stump kjegleform og har økende tykkelse fra de indre deler til deres omkretspartier.

Som vist på fig. 7 vender de stumpkjegleformede patroner 210 og foringer 212 som er de nærmeste ender av ladningene 204 og.206, mot hverandre med sine stumpkjegleformede ytre deler i kontakt med hverandre. Dessuten har de avkortede topp-partier av foringene 212 kontakt med hverandre og et ringformet sprengstoff ritt areal 234 (fig. 7) dannes i kapslingen .134 i apparatet 130 mellom foringene 212.

Med henvisning til fig. 7b kan en alternativ form av en eksplosiv patron og foring erstatte sprengpatronen 210 og foringen 212 i apparatet 130 eller sprengpatronen 68 og 72 og foringene 70 og 74 i apparatet 10. På fig. 7b er de motstående nærmeste ender av sprengpatronene betegnet med henvisningstall

240 og vist anordnet i en kapsling 242. Patronene 240 har kjegleform og er anordnet inntil ytterligere eksplosive patroner 244

som utgjør øvre og nedre sprengladninger med høy intensistet av den type som er beskrevet ovenfor i forbindelse med apparatene 10 og 130. Kjegleformede foringer 246 er festet til hver av de eksplosive patroner 240 som i likhet med foringene 70 og 74 og 212 i apparatene 10 og 130 beskrevet ovenfor har tykkelse som tiltar etter hvert som avstanden fra kapslingens 242 aksiale senterlinje øker. Mens toppunktene av foringene 246 kan berøre hverandre slik patronene og foringene gjør i apparatet 10 og 130, er foringene 246 på fig. 7b vist anordnet en avstand fra hverandre betegnet med bokstaven "d". I den mest foretrukne utfør-else av rørledningskappe-apparatet ifølge oppfinnelsen berører sprengladningspatronene og/eller foringene ved de nærmest liggende ender av de to høyeksplosive ladninger som anvendes i apparatet, hverandre. I alle utførelser av apparatet vist og beskrevet i foreliggende beskrivelse kan imidlertid de nærmestliggende ender av de eksplosive patroner og foringer adskilles fra hverandre med en spesiell avstand. Imidlertid har den maksimale avstand mellom

sprengladningspatronene og/eller foringene i de nærmestliggende ender som fører til effektiv operasjon av kappeapparatet vist seg å være fire ganger tykkelsen av en av foringene på dennes tykkeste punkt. På fig. 7 er således den maksimale tykkelse av en av foringene 246 tykkelsen av omkretskanten av foringene be-

tegnet på fig. 7b med bokstaven "t". I samsvar med dette er den maksimal avstand "d" mellom foringene 246 vist på 7b fire ganger "t". En mer foretrukket avstand mellom de nærmestliggende sprengstoffpatroner og/eller foringer for rørlednings-kappeapparatet ifølge oppfinnelsen er to ganger tykkelsen av en av foringene på dennes tykkeste punkt eller som vist på fig. 7b, to ganger "t".

Den avstand mellom sprengstoffpatronene og/eller foringene ved de nærmestliggende ender som har vist seg å medføre de beste resul-tater ved kapping av en rørledning, er hvor avstanden "d" ligger innenfor et område på null til ikke mer enn en halv ganger tykkelsen av en av foringene på dennes tykkeste punkt, dvs. fortsatt med henvisning til fig. 7b, hvor toppunktene av foringene 246 be-rører hverandre eller ikke er lenger fra hverandre enn at avstanden "d" er lik it.

De typer høyeksplosive materialer som benyttes i sprengladningspatronene som utgjør de høyeksplosive ladninger 62 og 64

i apparatet 10, de høyeksplosive ladninger 204 og 206 i apparatet 130 og sprengladningene i detonatorelementene 40, 54, 96, 98 og 114 i apparatet 10 og detonatorelementene 174 og 176 i apparatet 130, kan variere sterkt. Eksempler på hensiktsmessige høyeksplo-siver er beskrevet i US patent nr. 3 865 436. Eksplosivene med betegnelsen RDX (Cyclotrimethylentrinitramin, hexahydro-3, 5-trinitro-5-triazin, cyclonit, hexogen, T4), HMX (octogen) og

COMP B (cyclotol).

Under drift av apparatet 10 og apparatet 130 for kapping av en rørledning i et borehull eller et vektrør i en brønn-boring, anbringes apparatet på et valgt sted i brønnboringen ved å senke.det gjennom rørledningen som skal kappes eller strengen av en slik rørledning i en wireline.

Som beskrevet i det foregående er apparatet på vanlig måte forbundet med en konvensjonell kabelende ved sin øvre ende og de elektriske ledere til apparatet er innbyrdes forbundet ved hjelp av wirelinen med en kraftkilde og en bryter på overflaten. Apparatet anbringes slik at de nærmest hverandre liggende ender av de høyeksplosive ladninger og det ringformede sprengstoffrie rom som derved dannes, ligger i et tverrgående plan som strekker seg gjennom rørledningen som skal kappes på det ønskede kappested. Det vil si at når det gjelder apparatet 10 befinner kontaktpunktet for sprengpatronene 68 og 72 og foringene 70 og 74 seg ved de nærmest liggende ender av de høyeksplosive ladninger 62 og 64 i forhold til rørledningen som skal kappes, i et tverrgående plan gjennom kappeplanet. Når det gjelder apparatet 130, befinner kontaktpunktet for sprengladningspatronene 210 og foringene 212 seg i kappeplanet. Når det anvendes sprengladningspatroner og foringer ved de nærmestliggende ender i kappeapparatet for rørledningen i likhet med det som er vist på fig. 7b eller tilsvarende, er

punktet halvveis mellom toppunktene av foringene 246 anordnet i

et plan som strekker seg vinkelrett på aksen for rørledningen som skal kappes såvel som på- den innrettede akse for rørledningskappe-apparatet.

Når først rørledningskappéapparatet ifølge oppfinnelsen er innstilt inne i rørledningen som skal kappes på det ønskede sted, blir detonatorelementene som anvendes i apparatet, elektrisk aktivisert ved å slutte en hensiktsmessig bryter som befinner seg på overflaten for derved å slutte den elektriske krets til deto-natorene. Når det gjelder apparatet 10, blir detonatorelementet 114 ved slutting av den elektriske krets (se fig. 1, 5., 5a, 5b og 5c) bragt til å eksplodere, hvilket igjen gjør at detonatorelementene 96 og 98 eksploderer samtidig. Den samtidige sprengning av elementene 96 og 98 tenner luntene 102 og 104 som fordi de er lunter med identisk lengde, størrelse osv., bevirker den samtidige eksplosjon av detonatorelementene 40 og 54. Eksplosjonen av detonatorelementene 40 og 54 samtidig tenner eller innleder eksplosjonen av de høyeksplosive ladninger 62 og 64 ved deres fjernestliggende ender.

I apparatet 130 vil slutting av den elektriske krets som forbinder de elektrisk tente detonatorelementer 174 og 176

(se fig. 7 og 10), bevirke den samtidige eksplosjon av detonatorelementene 174 og 176 som igjen tenner sprengning av de høyeksplo-sive ladninger 204 og 206 samtidig ved deres fjernestliggende ender.

Når de høyeksplosive ladninger i apparatene 10 eller 130 eksploderer, vil de derved genererte detonasjonsbølger støte sammen ved de nærmestliggende tilstøtender ender av ladningene og bevirke at de motstående foringer laget av strekkbart materiale med stor tetthet støter sammen i det sprengstoffrie areal mellom dem. Sammenstøtet av foringene og kollisjonen av detonasjons- bølgene danner en sone med ekstremt høyt trykk som spres radialt sammen med partikler av strekkbart materiale med høy tetthet frembragt i et plan vinkelrett på forplantningsretningen for de opp-rinnelige detonasjonsbølger, dvs. vinkelrett på kappeapparatets akse. Materiale med høy tetthet og høytrykks-plane bølger frembragt av eksplosjonen skjærer gjennom kapslingen for kappeapparatet og slår mot rørledningen som skal kappes og genererer meget høye lokale trykk på denne. Disse trykk gjør at rørledningen knuses i et hovedsakelig horisontalt plan vinkelrett på rørledningens lengdeakse.

Av fagfolk på området vil det forstås at for å oppnå

en maksimal effekt av de høye trykkrefter som frembringes ved den samtidige eksplosjon av de motstående høyeksplosive ladninger i apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse, kan den utvendige diameter av kapslingen for apparatet ikke være så liten sammenlignet med den innvendige diameter av den rørledning som skal kappes, at de lokale høytrykkskrefter som produseres og foringspartiklene med høy tetthet må bevege seg en uforholdsmessig avstand før de får kontakt med innersiden av rørledningen som skal kappes. Stør-relsen av rørledningskappeapparatet som anvendes avhenger også

av veggtykkelsen for den rørledning som skal kappes. Hvis f.eks. rørledningens veggtykkelse er liten, kan det anvendes et kappeapparat med forholdsvis liten diameter. På den annen side, hvis veggtykkelsen for rørledningen som skal kappes er stor, må kappe-, apparatet ha en større dimensjon. Nærmere bestemt er rørlednings-kappeapparatet ifølge oppfinnelsen spesielt nyttig og fordelaktig med sin evne til å kappe gjennom en rørledning med en veggtykkelse som overstiger 5 cm og for å kappe rørledninger som er kjennetegnet ved et forhold mellom utvendig diameter og innvendig diameter (i det følgende betegnet som rørledningsforhold) såvidt stort som 3.5:1.

Når det gjelder dimensjonen av rørledningskappeappara-. tet, for å oppnå optimale kapperesultater, må forholdet mellom utvendig diameter av kappeapparatets kapsling og den innvendige diameter av den rørledning som skal kappes (i det følgende betegnet som kappeforholdet) være i området fra omkring o,3 til omkring o,95. Kappeforhold fra 0,95 til noe mindre enn 1 kan benyttes så lenge rørledningskappeapparatet kan føres inn i og beveges i

den rørledning som skal kappes. Mest foretrukket, hvor rørled-

ningsforholdet er i området på 1.3:1 eller mindre, er kappeforholdet i området fra 0,3 til omkring 0,95. Hvor rørledningsfor-holdet er i området fra omkring 1.3:1 til omkring 3.5:1 er kappeforholdet i området fra omkring 0,8 til omkring 0,95.

I en typisk konstruksjon av rørledningskappeapparatet ifølge oppfinnelsen og dets anvendelse vil kapslingen, hvori de høyeksplosive ladninger befinner seg ha en utvendig diameter på fra 5/8" opptil omkring 2-5/8". Kapslingens veggtykkelse vil være i området fra 1/16" til omkring 1/4" og lengden av hver av de motstående høyeksplosive ladninger dannet av RDX vil være i området fra omkring 9 til omkring .12". Et slikt rørledningskappeapparat vil effektivt medføre kapping av rørledninger med innvendig diameter fra 3/4 til omkring 3" og rørledningsforhold på fra 1.3:1 til omkring 3.5:1.

Som det videre vil være klart for fagfolk på området vil massen og formen av foringene som anvendes ved nærmest liggende ender av de høyeksplosive ladninger i rørledningskappeappa-ratet ifølge oppfinnelsen alvorlig påvirke de oppnådde arbeidsresultater. Som beskrevet ovenfor, lages de anvendte foringer av strekkbare materialer med høy tetthet, hvorved etter den samtidige eksplosjon av de motstående høyeksplosive ladninger foringene støter sammen i det ringformede sprengstoffrie rom anordnet mellom dem og blir knust til partikler med stor tetthet. Partiklene med stor tetthet drives ut med en ekstremt høy hastighet radialt utover i et plan på tvers av aksen for kappeapparatet og støter mot den indre veggflate av rørledningen som skal kappes og letter derved apparatets kappeevne i høy grad. Hvis massen av de foringer som anvendes er for liten, vil anslaget ha liten virkning og kappe-evnen for apparatet vil ikke bli lettet i noen stor grad sammenlignet med et apparat hvor der ikke benyttes noen foringer. Hvis massen av foringene som benyttes er for stor, vil de produserte partikler være store og vil ikke støte mot veggflatene i rørled-ningen som skal kappes, med tilstrekkelig stor kraft til å øke apparatets kappeevne. I denne henseende og for å frembringe en merkbar økning i kappeenden for apparatet bør forholdet mellom massen for hver foring som benyttes, til massen av den sammen med foringen anvendte høyeksplosive ladning være i området fra 0,1 til omkring 10. For optimale arbeidsresultater bør forholdet for massen av hver foring til massen av den sammen med foringen anvendte sprengladning fortrinnsvis være i området fra o,1 til omkring o, 2 .

Som beskrevet ovenfor blir foringene som anvendes i samsvar med foreliggende oppfinnelse, laget av strekkbart materiale med stor tetthet og med kjegleform eller avkortet kjegleform. Dessuten har foringene en radialt tiltagende tykkelse. Dvs. at tykkelsen av foringene øker etter hvert som avstanden fra foringenes akse øker som svarer til aksen for apparatkapslingen med den største tykkelse ved foringenes ytre omkretskant. Denne form og varierende tykkelse bevirker den mest effektive partikkeldannelse for foringene ved anslag mot hverandre og det største anslag eller støt mot innerveggflåtene i den rørledning som skal kappes. Som vist på tegningene og særlig fig. 6 og 6a av apparatet 10 og fig.

9 og 9a for apparatet 130, kan foringene være stumpkjeglet i formen hvorved deres sentrale partier inkluderer en sirkulær åpning i dem. På den annen side og som vist på fig. 7b kan de anvendte foringer være kjegleformet og inkluderer en massiv midtre del. I hvert tilfelle er foringens minste tykkelse ved toppen eller ved toppunktet og den maksimale tykkelse er ved foringenes omkrets. Selv om forskjellige variasjoner i tykkelsen kan benyttes er det foretrukket at den maksimale tykkelse av foringene ikke overstiger 0,125 ganger omkretsdiameteren av foringene. Vinkelen for den ytre overflatekapsling av foringene med en linje vinkelrett på foringenes akser (betegnet på fig. 6a, 9a og 7b) kan også variere men ligger fortrinnsvis innenfor et område på omkring 5° til omkring 75°. Vinkelen for den indre overflatekapsling av foringene med en linje vinkelrett på foringenes akse (betegnet 0

i nevnte figurer) ligger fortrinnsvis i et område fra 5° til omkring 75°.

I en typisk konstruksjon av foringen vist på fig. 9a er © 44° og 0 er 52°, idet radius for den sentrale sirkulære åpning ved toppunktet på den avkortede kjegle for foringen er 0,28" og tykkelsen av foringen ved den indre kant av den sirkulære åpning er 0,06". Foringen har en omkretsdiameter på 1,44" og er 0,18" tykk ved dens omkretskant.

Claims (33)

1. Apparat for kapping av en rørledning langs, et plan som strekker seg på tvers gjennom rø rledningen, karakterisert ved to fluktende, avgrensende sylindriske sprengladninger anordnet i forhold til hverandre for innstilling på linje langs rørledningens lengdeakse og som hver inkluderer en fjerntliggende ende og en konvekst formet nærliggende ende, idet de sistnevnte ender vender mot hverandre og avgrenser et sprengstoff-fritt rom som skiller den resterende del av en av ladningene fra den resterende del av de andre ladninger, en foring dannet av strekkbart materiale med stor tetthet anordnet nær ved hver av de nærliggende ender av ladningene, idet foringene har former som svarer til formene av de nærliggende ender av ladningene og har radialt økende tykkelser, og organer ved de fjerntliggende ender av ladningene for samtidig start av detonasjonen av ladningene ved deres fjerntliggende ender.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en sylindrisk kapsling som omslutter nevnte innesluttede sprengladning.

3.. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at forholdet mellom massen av nevnte foringer og massen av sprengladningene er i området fra 0,1 til 10.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at de nærmest hverandre liggende ender av ladningene og foringene har kjegleform.

5. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at de nærmest hverandre liggende ender av ladningene og foringene har avkortet kjegleform.

6. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at hver av de nevnte ladninger består av et antall stablede sprengladningspatroner.

7. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at foringene er i kontakt med hverandre.

8. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at de nærmest hverandre liggende ender av ladningene og foringene ikke berører hverandre og avstanden mellom dem er ikke større enn fire ganger tykkelsen av en av foringene ved dennes tykkeste punkt.

9. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at de nærmest hverandre liggende ender av ladningene og foringene ikke berø rer hverandre og avstanden mellom foringene er ikke større enn to ganger tykkelsen av en av foringene ved dennes tykkeste punkt.

10. - Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at hver av de nevnte ladninger inkluderer et antall sylindriske sprengladningspatroner som er stablet i serie og en kjegleformet sprengladningspatron i kontakt med en av de sylindriske patroner som danner en av de nærmest liggende ender.

11. Apparat for kapping av en rørledning i et brønnbore-hull ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en langstrakt sylindrisk kapsling, organer forbundet med en ende av kapslingen for å senke denne ned til et sted i borehullet i rørledningen, en første sprengladning i kapslingen og med en første ende og en konvekst utformet annen ende, et foringsrør laget av seigt materiale med høy tetthet festet til den annen ende av den første sprengladning med en form som er tilpasset formen av den annen ende og med radialt tiltagende tykkelse, en andre sprengladning i kapslingen aksialt på linje med den første sprengladning og med en første ende og en konvekst utformet annen ende i nærheten av den annen ende av den første sprengladning, et andre foringsrør laget av seigt materiale med høy tetthet festet til den annen ende av den annen sprengladning og med en form som svarer til formen av den konvekse andre ende og med en radialt tiltagende tykkelse, og et første detonatorelement ved den første ende av den første sprengladning og et andre detonatorelement ved den første ende av den andre sprengladning.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at senkeorganene omfatter en wire eller line.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at det inkluderer elektrisk kretskobling forbundet med detonatorelementene for elektrisk tenning av disse elementer og om fatter elektriske ledere som strekker seg gjennom senkeorganene for styring av kretsen fra en overflate.

14. Apparat ifølge krav 13, karakterisert ved at hver av de første og andre sprengladninger omfatter en kjegleformet sprengstoffpatron hvis toppunkt omfatter en andre ende av den respektive ladning og et antall med anlegg stablbare sprengladninger stablet aksialt i kapslingen med inngrep i hverandre og inkluderer en slik patron i kontakt med bunnen av den kjegleformede patron.

15. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at hver av de stablbare patroner omfatter et legeme av sprengstoff med en sylindrisk ytre omkretsflate tilpasset den innvendige diameter av kapslingen, et par adskilte parallelle plane endeflater som skjærer omkretsflaten, et hulrom som strekker seg inn i en av de nevnte endeflater og et fremspring' som er komple-mentært i form til nevnte hulrom og rager frem fra den andre endeflate for tilpasset inngrep med hulrommet på den tilstøtende stablbare patron.

16. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at hver av de kjegleformede patroner inkluderer en kjegleformet flate som omfatter den konvekse andre ende av en av patronene og en flate som avgrenser et hulrom på den motsatte side av den respektive kjegleformede patron fra den koniske flate.

17. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at hver av de første og andre sprengladninger omfatter en kjegleformet sprengstoffpatron med en aksial sirkulær åpning som strekker seg gjennom samme og hvis topp omfatter den andre ende av den respektive ladning, og et antall sprengstoffpatroner med aksiale sirkulære åpninger som strekker seg gjennom samme og stablet aksialt i kapslingen i en rekke, idet en av patronene er i kontakt med bunnen av den kjegleformede patron.

18. Apparat ifølge krav 14, karakterisert ved at forholdet mellom massen av nevnte første og andre foringer og massen av nevnte første og andre sprengladninger er i området fra 0,1 til omkring 10.

19. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at de andre ender av de første og andre sprengstoffladninger og de første og andre foringer har kjegleform.

20. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved at de første og andre foringer er i kontakt med hverandre.

21. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved at de første og andre foringer ikke berører hverandre og avstanden mellom dem er ikke større enn fire ganger tykkelsen av en av foringene på dennes tykkeste punkt.

22. Apparat ifølge krav 19, karakterisert ved at de første og andre foringer ikke berører hverandre og at avstanden mellom foringene ikke er større enn to ganger tykkelsen av en av. foringene på dennes tykkeste punkt.

23. Fremgangsmåte ved kapping av en rø rledning langs et plan som strekker seg vinkelrett på rørledningens akse, karakterisert ved utformning av to sprengladninger som langstrakte legemer som ender i konvekst utformede endedeler, feste av et foringsrør laget av et seigt materiale med høy tetthet til hver av dé konvekst formede endedeler av ladningene, hvilke foringsrør er konvekst formet for å tilsvare formene av ende-delene og med radialt tiltagende tykkelser, begrensning av de to ladninger i en lukket, langstrakt kapsling dimensjonert for inn-føring i rørledningen med de langstrakte legemer i lengderetningen på linje og med de konvekst formede endedeler av samme og forings-rør festet til den tett inntil hverandre, anbringelse av kapslingen inne i rørledningen med de konvekst formede endedeler av ladningene hovedsakelig i det ønskede plan for kapping av rørled-ningen og samtidig detonering av ladningene ved tenning av deres sprengstoff i. punkter langs samme hovedsakelig like langt fra de konvekst formede.endedeler.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakteris ert ved at forholdet mellom kapslingens utvendige diameter og rørledningens innvendige diameter er i området fra 0,3 til noe mindre enn 1 .

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at rørledningen som skal kappes har et forhold mellom utvendig diameter og innvendig diameter på 1.3:1 eller mindre og forholdet mellom den utvendige diameter av kapslingen og rørled-ningens innvendige diameter er i området fra 0,3 til omkring 0,95.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at rørledningen som skal kappes har et forhold mellom utvendig diameter og innvendig diameter i området fra 1.3:1 til omkring 3.5:1 og forholdet mellom kapslingens utvendige diameter og rørledningens innvendige diameter er i området fra 0,8 til omkring 0,95.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at forholdet mellom foringenes masse og sprengladning-enes masse er i området fra 0,1 til omkring 10.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at de konvekst utformede endedeler av legemene og foringene har kjegleform.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at de konvekst formede endedeler av legemene og foringene har stumpkjegleform.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at hver av ladningene består av et antall stablede sprengstoffpatroner.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at foringene er i kontakt med hverandre.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at de konvekst formede endedeler av ladningene og foringene ikke berører hverandre og avstanden mellom dem er ikke større enn fire ganger, tykkelsen av en av foringene på dennes tykkeste punkt. .

33. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at de nærmest hverandre liggende ender av ladningene og foringene ikke berører hverandre og avstanden mellom foringene er ikke større enn to ganger tykkelsen av en av foringene på dennes tykkeste punkt.