NO313017B1 - Apparat og fremgangsmåte for utforming av et vindu eller et omriss av samme i et utfôret borehulls fôringsrör - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et apparat og en fremgangsmåte for forming av et vindu eller et omriss av et vindu i et utforet borehulls foringsrør.

Praksisen med å produsere olje fra flere radialt spredte re-servoarer gjennom ett enkelt primærborehull har økt dramatisk i de senere år. For å gjøre dette enklere er det blitt utvik-let "startpunkt"-teknologi. Denne teknologi tillater en ope-ratør å bore en generelt vertikal brønn og deretter bore ett eller flere avvinklede eller horisontale huller ut fra den brønn ved valgt(e) dybde(r). Siden det innledende vertikale borehull ofte er utforet med en streng av rørformet foring, må det skjæres ut et "vindu" i foringsrøret før boring av "startpunktet". I visse fremgangsmåter ifølge eldre teknikk blir vinduer skåret ut ved bruk av forskjellige typer frese-innretninger i kombinasjon med en ledekile. I disse fremgangsmåter behøves én eller flere "turer" med borestrengen. Riggtid er meget kostbar, og flere turer tar tid og øker fa-ren for at det vil oppstå problemer.

Det er lagt ned betydelig innsats i å forsøke å redusere den totale tid det tar å utforme et vindu i foringsrøret, og den herværende oppfinnelse retter seg mot dette problem.

Ifølge den herværende oppfinnelse er det tilveiebrakt et apparat til utforming av et vindu eller et omriss av et vindu i foringsrøret i et utforet borehull, hvor nevnte apparat omfatter: eksplosjonsmiddel til utforming av et vindu eller et omriss av et vindu i nevnte foringsrør, og plasseringsmiddel for posisjonering av nevnte eksplosjonsmiddel i nevnte foringsrør, karakterisert ved at nevnte plasseringsmiddel omfatter én ledekile og én fres, og nevnte eksplosjonsmiddel er montert direkte på nevnte ledekile eller nevnte fres.

Selv om den herværende oppfinnelse primært vedrører utformingen av et vindu for avviksoperasjoner, ville vinduet kunne formes for andre formål.

Det skal bemerkes at den herværende oppfinnelse vedrører utformingen av et vindu i et foringsrør, og det skal konstrue-res i motsetning til eldre teknikks prosess med perforering av et foringsrør,- hvor en mangfoldighet av tilfeldige små huller blir formet i et rør ved å detonere en sprengladning i foringsrøret.

Typisk vil et vindu ha et tverrsnittsområde på minst 75 cm<2>, fortrinnsvis minst 320 cm<2>, og vanligvis minst 635 cm<2>.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de underordne-de krav.

Et annet problem man støter på ved fresing av et vindu, er "kjernefresing". Kjernefresing oppstår når midtlinjen i en vindusfres som blir avledet radialt utover av en ledekiles konkav, faller sammen med veggen i det foringsrør som freses (dvs. fresen er halvveis inne i og halvveis utenfor forings-røret). Selv om fresen roterer, har dens midtlinje en hastig-het lik null, og fresens evne til å skjære foringsrøret blir sterkt hindret.

Den herværende oppfinnelse viser i én utførelse en fremgangsmåte for utforming av en åpning i et borehulls foringsrør, hvilken fremgangsmåte omfatter innføring av et apparat innbefattet en ledekile eller annen borekrone- eller fresavledningsinnretning i borehullet, samt plassering av denne på et ønsket punkt i borehullet. I ett tilfelle er en borekrone løsbart forbundet med avledningsinnretningen. I ett tilfelle er en vindusfres løsbart forbundet med ledekilen. For å lage et hull gjennom hvilket boring i formasjonen i tilstøting til hullet er mulig, eller for å innlede et starthull eller spalte for fresing i foringsrøret, blir en fasongformet ladning av sprengstoff festet til apparatet. I ett tilfelle er ladningen festet til en borekrone; i ett tilfelle til avledningsinnretningen; og i et annet tilfelle til vindusfresen. I ett tilfelle er ladningen festet nedenfor vindusfresen. I et annet tilfelle er ladningen festet til ledekilen. Sprengladningen er korrekt utformet for å forme et hull av ønsket fasong og utforming i foringsrøret, uten å skade ledekilen, bo-rekronen, vindusfresen eller tilstøtende foringsrør; og i visse tilfeller for å utforme begynnelsen av en sideveis boring i formasjon i tilstøting til et borehullsrør. Sprengstoffet er også innrettet til å forårsake minimalt med avfall i borehullet.

I visse utførelser er hullets størrelse, fasong og beskaffen-het som er opprettet av sprengladningen, direkte avhengig av ladningens kontruksjon. Forholdet mellom ladningens fasong og hullets fasong er kjent som "Munroe-effekten", dvs. når en spesiell bulk blir utformet i "ansiktsflaten" på en sprengladning, blir denne utforming gjenspeilet i et mål når ladningen detoneres i tilstøting til målet. Ytterligere forbed-ring av ønskede, endelige målutforminger oppnås ved at man benytter innledning ved flere presisjonstidsforsinkede eksplosjoner, eksplosjonsorientering, og intern eksplosjonsbøl-geforming.

I én utførelse settes en sprengladning (f.eks. en lineær-stråleform-ladning) i et utforet borehull med en ledekile, slik at ladningen er rettet 180 grader fra ledekilens konkav. Den detoneres ved den dybde som tilsvarer den dybde for vindusfresen hvor kjernefresing forutsees å oppstå. Denne ladning skjærer ut en aksial spalte i foringsrørveggen, slik at når fresen støter på spalten, er det ikke noe foringsrør i fresens midtlinje (idet foringsrør i det område tidligere er fjernet av ladningen), hvorved kjernefresing avverges.

Den herværende oppfinnelse viser i visse utførelser et apparat til utforming av en åpning i foringsrør i et utforet borehull, hvor apparatet har en plasseringsinnretning til plassering av apparatet i foringsrøret, og en eksplosjonsinnretning er sammenkoplet med plasseringsinnretningen for ved eksplosjon å forme en åpning i foringsrøret; i ett tilfelle er åpningen et vindu egnet til borehullavviksboringsoperas-joner; slikt apparat med plasseringsinnretningen innbefatter en orienteringsinnretning for orientering av eksplosjonsmid-let radialt inne i borehullet, og plasseringsinnretningen innbefatter en avledningsinnretning for å lede en borekrone eller en fres; og borekrone til boring inn i formasjonen i tilstøting til åpningen, eller et freseapparat til fresing av foringsrøret ved åpningen, idet freseapparatet er løsbart festet til plasseringsmidlet; slikt apparat med plasseringsinnretningen har en ledekile med en konkav, og freseinnret-ning eller -innretninger til fresing av foringsrøret løsbart forbundet med plasseringsmidlet; slikt apparat hvor freseinn-retningen er en vindusfres; slikt apparat hvor freseinnret-ningen innbefatter i det minste to freser; et slikt apparat hvor plasseringsinnretningen innbefatter et forankringsapparat til forankring av plasseringsinnretningen i borehullet; slikt apparat hvor eksplosjonsinnretningen er forbundet med avledningsinnretningen, og apparatet har i det minste én sprengladning dimensjonert, utformet og plassert for å lage en åpning, spalte, radialt anslag eller ferdig vindu av en ønsket størrelse, fasong og plassering i foringsrøret, og en detonatorinnretning til detonering av denne minst ene sprengladning; slikt apparat hvor i det minste én sprengladning er en flerhet av sprengladninger; et slikt apparat hvor detona-torinnretningen innbefatter et tidsur til aktivering av deto-natorinnretningen på et ønsket tidspunkt; et slikt apparat innbefattende en sekvensanordning til aktivering av sprengstoffet før boring eller før fresing av foringsrøret med en fres eller freser; et slikt apparat hvor den i det minste ene sprengladning er dimensjonert, fasongformet, oppbygd og plassert slik at åpningen avtegner en åpning, f.eks. en spalte i foringsrøret, hvilken spalte er plassert for å avverge kjer-nef resing i en fres som freser i vinduet.

Den herværende oppfinnelse viser i visse utførelser et apparat for utforming av et vindu i foringsrør i et utforet borehull, hvor apparatet har en plasseringsinnretning til plassering av apparatet i foringsrøret; en eksplosjonsinnretning sammenkoplet med plasseringsinnretningen for ved eksplosjon å utforme et vindu i foringsrøret, idet den eksplosive innretning innbefatter i det minste én sprengladning, utformet og plassert for å fremstille et vindu av ønsket størrelse, fasong og plassering i foringsrøret; og en detonatorinnretning til detonering av i den i det minste ene sprengladning; hvor plasseringsinnretningen innbefatter en ledekile med en konkav, og en forankringsinnretning til forankring av plasseringsinnretningen i borehullet; og freseapparat som er løs-bart forbundet med plasseringsinnretningen, hvor freseapparatet innbefatter en vindusfres og/eller en annen fres eller freser.

Den herværende oppfinnelse viser i visse utførelser et apparat til utforming av et vindu i foringsrør i et utforet borehull, hvor apparatet har en plasseringsinnretning til plassering av apparatet i foringsrøret og en eksplosjonsinnretning forbundet med plasseringsinnretningen for ved eksplosjon å utforme en spalte i foringsrøret, hvor spalten avgrenser en åpning i foringsrøret og er plassert for å hindre eller avverge kjernefresing i en fres som freser i spalten; slikt apparat hvor plasseringsinnretningen innbefatter en ledekile med en konkav og apparatet videre har freseapparat som er løsbart forbundet med plasseringsmidlet; et slikt apparat med freseapparatet innbefattende en vindusfres; et slikt apparat hvor plasseringsinnretningen har en forankringsinnretning til forankring av plasseringsinnretningen i borehullet; et slikt apparat hvor eksplosjonsinnretningen har i det minste én sprengladning dimensjonert, utformet og plassert for fremstilling av en spalte av en ønsket størrelse, fasong og plassering i foringsrøret, og en detonatorinnretning til detonering av den i det minste ene sprengladning.

Den herværende oppfinnelse viser i visse utførelser et apparat til utforming av et radialt anslag i foringsrøret i et utforet borehull, hvor apparatet har en plasseringsinnretning til plassering av apparatet i foringsrøret, og en eksplosjonsinnretning tilkoplet plasseringsinnretningen for ved eksplosjon å forme et radialt anslag i foringsrøret, hvor anslaget avgrenser en åpning i foringsrøret anbrakt for å fremme innledende foringsrør-gjennomtrengning for en fres som freser på anslaget.

Den herværende oppfinnelse viser i visse utførelser et apparat for utforming av et vindu i foringsrør i et utforet borehull, hvor apparatet har en plasseringsinnretning til plassering av apparatet i foringsrøret, og en eksplosjonsinnretning som er forbundet med plasseringsinnretningen, for ved eksplosjon å forme et radialt anslag og en aksial spalte i forings-røret, idet den kombinerte utforming som avgrenser en åpning i foringsrøret, er anbrakt for å fremme den innledende foringsrør-gjennomtrengning for en fres og hindre eller avverge kjernefresing i en fres som freser i spalten; et slikt apparat hvor fresen er løsbart festet til plasseringsinnretningen; et slikt apparat hvor eksplosjonsinnretningen er festet til fresen; og et slikt apparat hvor plasseringsinnretningen har en ledekile med en konkav, og apparatet innbefatter freseapparat til fresing av foringsrør løsbart forbundet med plasseringsmidlet.

Den herværende oppfinnelse viser i visse utførelser en fremgangsmåte for utforming av en åpning i et foringsrør i et utforet borehull, hvor fremgangsmåten innbefatter plassering av et åpningsutformende system på et ønsket sted i foringsrør i et borehull, hvor det åpningsutformende system har en plasseringsinnretning til plassering av apparatet i foringsrøret, og en eksplosjonsinnretning forbundet med plasseringsinnretningen for ved eksplosjon å utforme en åpning i foringsrøret, den åpning som skal gjøre avviksboringsoperasjoner fra borehullet lettere, hvor eksplosjonsinnretningen innbefatter en sprengladning, og fremgangsmåten innbefatter sprengning av sprengladningen i tilstøting til foringsrøret for ved eksplosjon å utforme åpningen; en slik fremgangsmåte hvor en borekrone er forbundet med plasseringsinnretningen, og fremgangsmåten innbefatter boring i formasjon i tilstøting til åpningen laget av det åpningsutf ormende system; en slik fremgangsmåte hvor plasseringsinnretningen innbefatter en ledekile med en konkav, og apparatinnretningen har freseapparat løsbart forbundet med plasseringsinnretningen, og fremgangsmåten innbefatter fresing i åpningen med fresemidlet; en slik fremgangsmåte hvor den i det minste ene sprengladning er dimensjonert, fasongformet, oppbygd og plassert slik at åpningen laget i foringsrøret er plassert for å hindre eller avverge kjernefresing i en fres som freser i åpningen; og en slik fremgangsmåte hvor åpningen innbefatter et radialt anslag i foringsrøret for å gjøre foringsrør-gjennomtrengning for en fres som freser ved anslaget, lettere.

For bedre forståelse av den herværende oppfinnelse vil det nå som eksempel bli vist til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et sideriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 2 er et sideriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 3 er et skjematisk oppriss av en spalte utformet i foringsrør ved bruk av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 4 er et skjematisk oppriss av en radial anslagsåpning utformet i foringsrør ved bruk av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 5 er et skjematisk oppriss av en åpning i foringsrør innbefattende et radialt anslag og en spalte formet ved bruk av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 6 er et skjematisk oppriss av en vindusåpning utformet i foringsrør ved bruk av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 7 er et sideriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 8a er et tverrsnittsoppriss av et tennhode og fres i systemet på fig. 7. Fig. 8b er et tverrsnittsoppriss i nedre fortsettelse av 8a. Fig. 8c er et tverrsnittsoppriss langs linje 8c-8c på fig. 8b. Fig. 9-13 er sideoppriss i tverrsnitt som illustrerer trinn i en fremgangsmåte for bruk av systemet på fig. 7. Fig. 14 er et tverrsnittsoppriss, sett ovenfra, av en eksplosjonsinnretning som er nyttig i systemet på fig. 7. Fig. 15 er et tverrsnittsoppriss langs linje 15-15 på fig. 14.

Fig. 16 er et tverrsnittsoppriss langs linje 16-16 på fig. 14.

Fig. 17 er et tverrsnittsoppriss langs linje 17-17 på fig. 14. Fig. 18a er et skjematisk sideriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 18b viser en avleder fremstilt i borehullet på fig. 18a med systemet på fig. 18a. Fig. 19a er et skjematisk sideriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 19b og 19c er skjematiske sideriss i tverrsnitt som viser trinn i en fremgangsmåte for bruk av systemet på fig. 19a. Fig. 19d viser en avleder i borehullet på fig. 19a, laget med systemet på fig. 19a. Fig. 20a er et skjematisk sideoppriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 20b viser et hardnet område i borehullet på fig. 20a laget med systemet på fig. 20a. Fig. 21a er et skjematisk sideoppriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 21b og 21c er skjematiske sideoppriss i tverrsnitt som viser trinn i en fremgangsmåte for bruk av systemet på fig. 21a. Fig. 2ld viser et hardnet område i borehullet på fig. 21a laget med systemet på fig. 21a. Fig. 22a er et skjematisk sideriss delvis i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 22b viser en avleder laget i borehullet på fig. 22a med systemet på fig. 22a. Fig. 23 er et skjematisk sideoppriss i tverrsnitt av et borehull underrømmet med et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 24 viser et boresystem som har støtt på et nedre anslag av det underrømmede parti av borehullet på fig. 23, og begynner å bore et sideveis borehull for awiksbor ingsoper as joner. Fig. 25 er et sideoppriss av et foringsrør med åpninger utformet ved en fremgangsmåte ifølge den herværende oppfinnelse . Fig. 26 er et skjematisk sideoppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 27 er et skjematisk sideoppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 28 er et skjematisk sideoppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 29a er et sideoppriss i tverrsnitt av en borehullsstøtte dannet av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 29b er et tverrsnittsoppriss av støtten på fig. 29a. Fig. 30a er et sideoppriss i tverrsnitt av en borehullsstøtte dannet av et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 30b er et tverrsnittsoppriss av støtten på fig. 30a. Fig. 31 er et tverrsnittsoppriss av en patron ifølge eldre teknikk. Fig. 32 er et perspektivisk oppriss av en patronplate ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 33A er et sideoppriss av et foringsrør med et vindu i dette, laget med et system ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 33B er et eksplodert oppriss av et system med to patron-plater ifølge den herværende oppfinnelse. Fig. 34 er et sideoppriss av et system ifølge den herværende oppfinnelse til opprettelse av-borehullsvindu. Fig. 35 er et sideoppriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse til opprettelse av borehullsvindu. Fig. 36 er et sideoppriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse til opprettelse av borehullsvindu. Fig. 37 er et sideoppriss i tverrsnitt av et system ifølge oppfinnelsen til opprettelse av borehullsvindu. Fig. 38 er et sideoppriss i tverrsnitt av et system ifølge den herværende oppfinnelse til opprettelse av borehullsvindu. Fig. 39 er et skjematisk oppriss, sett ovenfra, av et system ifølge den herværende oppfinnelse til opprettelse av borehullsvindu.

Det vises nå til fig. 1 hvor et system 10 ifølge den herværende oppfinnelse er vist skjematisk i et borehull W utforet med foringsrør C. Systemet 10 innbefatter en«ledekile 12 med en konkav flate 14 forankret via et anker 16 i borehullet W. En vindusfres 20 er løsbart forbundet med ledekilen 12, f.eks. med en skjærtapp 18 (eller med en hydraulisk utløser-innretning).

Et sprengladningssystem 30 er festet til vindusfresen 20 (eller til ledekilen 12 om ønskelig). Sjokkdempende materiale 36 er fortrinnsvis anbrakt på sidene av sprengladningen, bort-sett fra den side som vender mot foringsrøret. Sprengladningen 30 innbefatter et sprengstoff 32 og en detonator 34. Sprengstoffet 32 kan detoneres på et ønsket tidspunkt ved bruk av hvilket/hvilken som helst kjent apparat eller meka-nisme.

Detonering kan utføres ved å anvende borestrengstrykk, ringromstrykk, trykksekvenser, mekaniske innretninger (f.eks. slipp av barre gjennom arbeidsstrengen), eller elektrisk led-ningsopplegg.

Sprengstoffet 32 er dimensjonert og oppbygd for å opprette et hull i foringsrøret av ønsket størrelse, plassering og utforming. Vindusfresen 20 er plassert slik at den utnytter hullet opprettet av systemet 30 og kan fullføre utformingen av et vindu i foringsrøret ved én enkelt tur for systemet 10 inn i hullet.

Fig. 2 illustrerer skjematisk et system 50 ifølge den herværende oppfinnelse i et borehull W utforet med foringsrør C. Systemet 50 med en konkav flate 54 forankret i borehullet W med et anker 56.

Et sprengladningssystem 60 er festet til ledekilen 52 og er fasongformet, dimensjonert og oppbygd for å utforme en spalte i foringsrøret C mellom punkter 64, 66. Snarere enn å støte på foringsrør og kjernefresing, støter en fres på spalten, og kjernefresing hindres eller avverges. Fortrinnsvis er sprengladningen 60 selvoppbrukende og ingenting er igjen av den etter eksplosjonen på ledekilen eller i spalten til hinder for påfølgende fresing. Systemet 50 kan innbefatte hvilken som helst kjent fres eller kombinasjon av flere freser. Sprengladningen 60 innbefatter en mengde av kjent sprengstoff 62 og en detonator 68. Ledekilen 52 kan være hvilken som helst kjent ledekile eller fresavledningsinnretning. Ledekilen 52 kan være en hul ledekile. Pilene på fig. 2 angir retningen for virkningene av sprengningen av sprengstoffet 62.

Fig. 3 viser foringsrør C med en spalte 100 utformet der-igjennom ved eksplosjon med et system ifølge den herværende oppfinnelse som beskrevet ovenfor på et ønsket sted for et ferdig vindu for borehullsavviksoperasjoner. Tilleggsfresing ved spalten vil fullføre et vindu, og når en fres beveger seg nedover spalten, hindres eller avverges kjernefresing når fresen er halvt inne i og halvt utenfor foringsrøret.

Fig. 4 viser et foringsrør D med et hull 102 og en gjennomgående buet åpning 104 utformet ved eksplosjon med et system ifølge den herværende oppfinnelse. En slik buet åpning gjør innledningsvis fresing som begynner ved stedet for anslaget, lettere. Fig. 5 viser et foringsrør E med en sammensatt åpning utformet ved eksplosjon med et system som beskrevet ovenfor, med et anslag (som anslaget 104), et hull 107 (som hullet 102), og en spalte 108 (som spalten 100) for å lette fresing ved stedet for anslaget og spalten. Fig. 6 viser et foringsrør F med et ferdig borehullsavviks-vindu 110 utformet ved eksplosjon med et system som beskrevet ovenfor. Fig. 7 viser et system 200 ifølge den herværende oppfinnelse som har en ledekile 210, en sprengladning 220, en forlenger 230, og et freseapparat 240. Systemet 200 er i en streng av foringsrør 201 i et borehull 202.

Ledekilen 210 kan være hvilken som helst kjent avleder, fres-føring eller ledekile, innbefattet, men ikke begrenset til, ledekiler med hengslet konkav eller med innebygd konkav, kompakte ledekiler, hule ledekiler, ledekiler med myk kjerne, gjenvinnbare ledekiler, ankerledekiler, ankerpakning-ledekiler, bunnsatte ledekiler, og permanent satte ledekiler. Som vist, er ledekilen 210 hvilken som helst hydraulisk satt ledekile med et nedre hydraulisk satt forankringsapparat 211, en kropp 212, en konkav 213, en uthentingsspalte 214, og en øvre ende 215.

Freseapparatet 240 er plassert i avstand fra og er sammenkoplet med ledekilen 210 via forlengeren 230. Forlengeren 230 kan være laget av hvilket som helst egnet materiale, innbefattet, men ikke begrenset til, stål, bløtt stål, rustfritt stål, messing, glassfiber, komposittmateriale, keramikk, ker-met, eller plast. I ett tilfelle er messing benyttet på grunn av at det lett lar seg frese. En, to, tre eller flere for-lengere kan benyttes. Forlengeren 230 holder freseapparatet bort fra området for eksplosjonens maksimumsef f ekt, og tillater eksplosjonsinnretningen 220 å strekke seg over toppen av konkaven 213, slik at det dannes en åpning i foringsrøret 201, hvorved det gjøres lettere å innlede fresing ved et punkt ovenfor eller på samme nivå som konkavens 213 øvre ende 215. Sikringsstifter 324 fester forlengeren 230 til fresen 241.

Eksplos jonsinnretningen 220 kan være hvilken som helst kjent eksplosjonsinnretning som egner seg til fremstilling av et ønsket hull eller åpning i foringsrøret 201. Som vist, er eksplosjonsinnretningen 220 plassert i tilstøting til konkaven 213, idet et parti strekker seg ovenfor konkaven 213. Eksplosjonsinnretningen kan være plassert på hvilket som helst ønsket punkt på konkaven 213. Alternativt kan den være festet til forlengeren 230, eller den kan være opphengt i og nedenfor freseapparatet 24 0.

Freseapparatet 240 kan være hvilket som helst egnet frese-eller boreapparat med hvilken som helst egnet, kjent borekrone, fres eller freser. Som vist, har freseapparatet 240 en startfres 241, et tennhode 300, en rørskjøt 242 og en ellip-tisk fres 243 som er forbundet med en rørstreng 244 som strekker seg til overflaten. Alternativt vil freseapparatet 240 kunne roteres med en nedihullsmotor i rørstrengen 244. En hydraulikkfluidledning 245 strekker seg fra tennhodet 300 til ledekilen 210. Hydraulikkfluidledningen 245 står i forbindelse med en trykkfluidtilførselskilde på overflaten (ikke vist) via en innvendig boring i' et legeme i tennhodet 300, og fluid under trykk blir overført via fluidledningen 245, via ledeki- . len 210 og til forankringsapparatet 211.

Som vist på fig. 8a og 8b, har tennhodet 300 et legeme 310 med en gjennomgående fluidboring 302 som strekker seg fra en øvre ende 303 til en nedre ende 304. Fluidledningen 245 er i fluidforbindelse med boringen 302 via en port 305. Legemet 301 kan være en integrert del som vist sveist ved 306 til fresen 241. Dette tennhode kan benyttes i eller med en fres eller i eller med en borekrone.

Et kulesete 308 er festet med én eller flere sikringsstifter 309 til en kuleføring 310. En tetning 311 tetter grensesjiktet kulesete-kuleføring og en tetning 312 tetter grensesjiktet kuleføring-legeme. Kulesetet 308 har en seteflate 313 som en kule 320 kan sette seg tettende på for å stoppe gjennom-strømning gjennom boringen 302. Kuleføringen 310 kan være festet via gjenger til legemet 301.

En avsmalnet flate 314 på kulesetet 308 er tilpasset og fasongformet for å lette opptaket av et avsmalnet øvre parti 315 av et tårn 316 når stiftene 309 skjæres, og kulesetet 308 beveger seg nedover i legemet 301. Tårnet 316 er festet via gjenger til et legeme 317 som er montert på en indre hylse 318 i boringen 302. Et midtlegeme 337 holder legemet 317 og et nederlegeme 334 fra hverandre. En hylse 319 er festet med én eller flere sikringsstifter 321 til den indre hylse 318. Innledningsvis hindrer hylsen 319 fluidstrøm til fresporter 322. En tetning 323 tetter grensesjiktet hylse-legeme. En tetning 338 tetter grensesjiktet midtlegeme-sylinder. En tetning 339 tetter grensesjiktet nederlegeme-midtlegeme.

Et bevegelig stempel 325 blir innledningsvis holdt på plass i legemet 317 av sikringsstifter 326 som fester stemplet 325 til en sylinder 327. Tetninger 328 tetter grensesjiktet stempel-legeme. Kuler 329 holder innledningsvis et tennstempel 330. Kulene 329 blir innledningsvis holdt på plass i huller i sylinderen 327 og blir hindret fra å bevege seg ut av hullene av stemplet 325, dvs. fra å bevege seg utover for å frigjøre tennstemplet 330. Tetninger 331 tetter grensesjiktet tennstempel-sylinder.

Når tennstemplet 330 frigjøres, presser en fjær 332 det bort fra en sprenghette 333. Sprenghetten 333 er montert ved en øvre ende av nederlegemet 334. En detonasjonsforsterker 335 holdes i en nedre ende av nederlegemet 334 og er plassert for å motta virkningene fra sprenghetten 333 (f.eks. en kjent og kommersielt tilgjengelig sprenghette med en "flyger" som ved eksplosjon blir styrt bort fra tenneren ved detonering). Detonasjonsforsterkeren 335 er forbundet med en sprenglunte 336. Fluid under trykk strømmer selektivt gjennom en port 340 fra boringen 302 til en boring 341 som er i fluidforbindelse med boringer 342 gjennom forlengingsrør 343 (se fig. 8b). Fluid fra boringen 342 virker på det bevegelige stempel 325. En tetning 344 tetter grensesjiktet forlengingsrør-legeme 301. En tetning 345 tetter grensesjiktet forlengingsrør-legeme 317.

Som vist på fig. 10, har en kule 320 falt ned for å stenge av strømning gjennom boringen 302, og trykkfluidet påført gjennom boringen 342 har brutt stiftene 326, hvorved det bevegelige stempel 325 er frigjort for oppadrettet bevegelse som skyldes kraften fra fluidet. Dette tillater i sin tur kulene 329 å bevege seg utover, hvorved de frigjør tennstemplet 330 (som har et innestengt fluid, f.eks. luft, nedenfor seg, hvilket har et trykk som er lavere enn det hydrostatiske trykk ovenfor stemplet, f.eks. luft ved atmosfærisk trykk nedenfor stemplet), slik at dets slagstift 350 slår mot sprenghetten 333. Sprenghetten 333 detoneres, og dens flygerplate blir (slik det er typisk) ved detonering av sprenghetten 333 styrt til detonasjonsforsterkeren 335, hvilket igjen detone-rer detonasjonsforsterkeren 335, sprenglunten 336 og deretter eksplosjonsinnretningen 220 som oppretter en åpning 250 i foringsrøret 201.

Som vist på fig. 11, er fluidtrykk gjennom boringen 302 blitt økt, slik at stiftene 309 skjæres, og kulen 320 og kulesetet 308 beveger seg ned på tårnet 316. I denne posisjon (som i posisjonen på fig. 7) strømmer fluid mellom kulesetet 308 og legemets 301 innervegg inn i og gjennom en port 351, inn i et rom nedenfor tårnet 316 og ovenfor en øvre ende av tennstemplet 330. Fluid strømmer nedover til hylsen 319 mellom forlengingsrørene 343, gjennom boringen 302 mellom hylsen 318 og midtlegemet 337, til rommet i tilstøting til hylsen 319 for å skjære stiftene 321 for å tillate fluid å sirkulere gjennom porter 322 for fresing. Fresen 241 er blitt hevet, senket eller rotert for å bryte stiftene 324, og fresen 241 har frest bort forlengeren 230. Som vist på fig. 11, har fresen 241 beveget seg nedover og er i tilstøting til åpningen 250.

Som vist på fig. 12, har fresen 241 frest foringsrøret 201 ut over åpningen 250 og har begynt fresing av et ønsket vindu 260. Fresen 241 beveger seg nedover konkaven 213.

Fig. 13 illustrerer det ferdige vindu 260 og en sideveis boring 261 som strekker seg fra hovedborehullet 2 02. Den ellip-tiske fres 243 har begynt å frese en kant 262 i foringsrøret 201.

Systemets 200 tennmekanisme er isolert fra den hydrostatiske trykkhøyde i et ringrom mellom tennhodets utside og forings-rørets innside. Tennhodet fyrer således ikke av med mindre en kule slippes som beskrevet ovenfor. Fjæren 332 sikrer at slagstiften ikke slår mot sprenghetten 333 med mindre og før fjærens kraft er overvunnet. I ett tilfelle er fjærkraften valgt slik at den må overvinnes av det hydrostatiske trykk i fluid som blir ført inn ovenfor tennstemplet. I ett tilfelle er fjærkraften større enn kraften fra atmosfærisk trykk, slik at ikke-planlagt avfyring ikke skjer på overflaten. Fluid som er ført inn oppå tennstemplet 330, hemmer inntrengning av avfall, skrot etc. der og opphopning av dette der, dvs. materiale som ugunstig ville kunne påvirke tennstemplet eller hindre eller avverge avfyring; således blir fortrinnsvis, dvs. en vesentlig statisk fluidføring opprettholdt i tårnet og ovenfor tennstemplet.

Fig. 14-17 viser en eksplosjonsinnretning 370 til bruk som en eksplosjonsinnretning 220 som beskrevet ovenfor (eller til hvilken som helst annen eksplosiv innretning beskrevet i dette skrift). Det skal forstås at hvilken som helst egnet eksplos jonsinnretning kan benyttes, innbefattet, men ikke begrenset til: en stråleladning, lineær-stråle-ladning, gjennomtrenger dannet ved eksplosjon, gjennomtrenger dannet ved flere eksplosjoner, eller hvilken som helst kombinasjon av disse. Innretningen 370 har et hus 371 laget f.eks. av pleksiglass, glassfiber, plast eller metall. En hovedsprengladning 372 festet til en pleksiglassplate 373 er montert i huset 371. En lineær-ståle-sprengladning 374 med en detonasjonsforsterker 375 er også montert i huset 371. Avstanden "a" på fig. 15 i én utførelse er omtrent 3,4 cm (1,35 tommer ).

Hovedsprengladningen 372 innbefatter et forlengingsrør 377 med en rekke sekskantskiver 376 av sprengstoff, hver omtrent 2,3 mm (0,090 tommer) tykk. Skivene 376 er i visse utførelser laget av metall, f.eks. sink, aluminium, kopper, messing, stål, rustfritt stål eller legeringer av disse. En hoved-sprengmasse 378 befinner seg bak skivene 376. I ett tilfelle er denne sprengmasse på mellom et halvt og fem åttedels kilo sprengstoff, f.eks. RDX, HMX, HNS, PYX, C4 eller Cyclonitt. I ett tilfelle er forlengingsrøret 377 omtrent 22 cm (8,64 tommer) høyt og 14,7 cm (5,8 tommer) vidt i sin nedre ende.

Fortrinnsvis er lineær-stråle-ladningen 374 utformet og oppbygd for å "stikke ut" den ønskede vindusfasong i foringsrø-ret, og deretter blåser hovedladningen 372 ut vinduet, idet den fortrinnsvis fragmenterer foringsrøret og driver det inn i formasjonen. Ved korrekt bruk av kjente tidsforsinkere og sprenglunte, kan lineær-stråle-ladningen sprenges først, et-terfulgt av hovedladningen. Alternativt kan de to ladninger fyres av samtidig.

På hvilket som helst sted i systemet 200 kan egnede kjente eksplosjonssjokkdempende innretninger benyttes (f.eks. en lagsammensetning av gummi-plast-gummi-plast) og sammenfallen-de atmosfæriske kammer. Slike innretninger kan være plassert ovenfor eller nedenfor ladningen eller mellom ladningen og hvilket som helst annet element i systemet, f.eks. ledekilen, forlengeren eller fresen(e). Ladningen kan være innlagt i konkaven på hvilket som helst punkt i konkaven, og i ett tilfelle i toppen av konkaven. Ladningen alene kan føres inn i et utforet borehull idet den henger i et tau, en kabel, vai-er, glatt ståltråd eller kveilrør. Etter plassering og orientering blir ladningen avfyrt for å opprette en ønsket åpning, anslag, sideboring gjennom foringsrøret, og i ett tilfelle et stykke inn i formasjonen, eller vindu i foringsrøret. Tauet osv. blir deretter fjernet, og skjære-, rømme-, frese-, bore-, og/eller frese/bore-apparat blir ført inn i borehullet og beveget til stedet for den ønskede åpning for ytterligere operasjoner.

Fig. 18a og 18b viser et system 400 for utforming av en åpning i et foringsrør 401 i et borehull 402 ved eksplosjon og for utforming av en ledekilefres eller borekrone eller en avleder 403 på en foringsrørinnervegg ved eksplosjon. Systemets 400 apparat blir senket (se fig. 18a) ned i borehullet 402 idet det henger i en line 404. Kjent orienteringsapparat sikrer korrekt orientering av systemet. Eksplosjonsapparatet innbefatter en hovedladning 405 til utforming av en åpning

406 og en sekundærladning med et materiallegeme 407 til dannelse av avlederen 403. I ett tilfelle benyttes bare én ladning, men et legeme av materiale benyttes til dannelse av avlederen. Som vist på fig. 18b, har sprengningen av ladningen(e) fremstilt avlederen 403 sveist til eller innlagt ved eksplosjon i foringsrøret 401 i tilstøting til åpningen 406. I stedet for materialmassen kan en tilformet avleder, kile eller ledekileapparat benyttes, hvilken/hvilket ved eksplosjon tvinges inn i eller på foringsrøret 401. Fig. 19a-19d viser et system 420 for ved eksplosjon å utforme en åpning 426 gjennom et foringsrør 421 i et borehull 422 og for ved eksplosjon å utforme en fres- eller borekroneavleder 423 i eller på foringsrørinnerveggen. Systemet 420 blir senket ned hengende i en line 424 til en ønsket posisjon i borehullet 422. En første ladning 427 blir avfyrt for å fremstille åpningen 426. Deretter blir en andre ladning 42 8 med en deri innbefattet materialmasse senket ned til et sted i til-støting til åpningen 426. Avfyring av den andre ladning 428 fremstiller avlederen 423. Alternativt kan den andre ladning 428 benyttes til å legge en allerede tilformet avleder, kile eller ledekile inn i eller på foringsrørveggen. Fig. 20a-20b viser et system 430 senket etter en line 437 ned til et ønsket sted i et foringsrør 431 i et borehull 432 og orientert som ønsket. Systemet 430 innbefatter en hovedladning 433 avfyrt for å utforme en åpning 436 i foringsrøret 431. Systemet 430 har en sekundær ladning 434 som blir avfyrt for å legge inn en materialmasse 435 på innerveggen av foringsrøret 431 i tilstøting til åpningen 436. Fortrinnsvis er dette materiale hardere enn materialet som foringsrøret er laget av, slik at ethvert skjæreverktøy, fres eller borekrone som støter på materialmassen 435, vil fortrinnsvis bore

foringsrøret 431. Materialet 435 kan være én masse, eller en rekke masser med innbyrdes avstand kan plasseres på forings-rørveggen ved eksplosjon, i ett tilfelle med slik innbyrdes avstand at en fres alltid er i kontakt med én av massene. Massens aksiale utstrekning kan også varieres for å falle sammen med utstrekningen av åpningen 436, for å strekke seg ovenfor den, og/eller for å strekke seg nedenfor den, f.eks. for å lette fresing av et helt vindu i utførelser hvor åpningen 436 er et delvis vindu, åpning eller anslag. Som

beskrevet nedenfor, kan systemet 430 benyttes til å opprette et forankringselement eller støtteelement i et rør.

Fig. 21a-21d viser et system 440 senket ned i et foringsrør 441 i et borehull 442 etter en line 447. Systemet 440 har en hovedsprengladning 443 som ved eksplosjon skal utforme en åpning 446 i foringsrøret 441 etter at systemet 440 er blitt orientert som ønsket i borehullet 4 42; og et sekundær-sprengladning-apparat 444 med en deri innbefattet materialmasse som blir senket ned i tilstøting til åpningen 446 (fig. 21C) og avfyres for å fremstille et lag materiale 445 på foringsrørets innside i tilstøting til åpningen 446. Laget av materiale 445 er fortrinnsvis hardere enn materiale som foringsrøret 441 er laget av, slik at et skjæreverktøy, fres eller borekrone fortrinnsvis vil virke på foringsrøret snarere enn på laget av materiale 445. Systemet 440 kan benyttes til å opprette et forankringselement eller støtteelement i et rør med en materialmasse av tilstrekkelig størrelse.

Når det gjelder systemene på fig. 18a-22b, kan hvilket som helst egnet kjent orienteringsapparat, anker og/eller, forankringsapparat benyttes som en del av systemet for å forankre sprengstoffene (hovedladning og/eller sekundær ladning) på plass i foringsrøret, og slik at ønsket orientering oppnås og opprettholdes.

Fig. 22a og 22b viser et system 450 ifølge den herværende oppfinnelse som har en hovedladning 455 opphengt via et element eller en line 457 fra et skjæreverktøy 458 (skjærer,

rømmer, borekrone, fres(er), eller kombinasjon av disse) som er forbundet med en rørstreng 454 som strekker seg til overflaten i et foringsrør 451 i et borehull 452. Alternativt kan et tau, en line, kabel, glatt ståltråd, eller kveilrør benyt-

tes i stedet for rørstrengen 454 (slik tilfellet er for hvilken som helst line eller rørstreng for hvilken som helst eksplos jonsinnretning beskrevet i dette skrift). Systemet 450 blir senket ned i borehullet 452 slik at hovedladningen 455 er på et ønsket sted og med en ønsket orientering. Avfyring av hovedladningen 455 tvinger en materialmasse 456 inn i eller inn på innerveggen av foringsrøret 451 til dannelse av avlederen 453 (fig. 22b). Skjæreverktøyet 458 blir beveget nedover til møte med avlederen 453 som tvinger skjæreverktøy-et mot foringsrøret 451. Skjæreverktøyet roteres (f.eks. av en nedihullsmotor i strengen 454 eller av et rotasjonsbord) for å utforme en ønsket åpning i foringsrøret 451. Kjente an-kere og orienteringsinnretninger kan benyttes med dette system. Fig. 23 viser skjematisk et borehull 460 med et forstørret parti 462 formet ved avfyring av en sprengladning i borehullet. Fig. 24 viser skjematisk et boresystem med en borekrone 461 som har støtt på et anslag 463 utformet gjennom underrømming-en av borehullet 460 ved eksplosjon, og som derved blir styrt bort fra borehullet 460. Fig. 25 viser et rør 464, f.eks. et stykke foringsrør nede i et borehull, hvor en sprengladning eller

-ladninger er blitt avfyrt for å blåse ut flere åpninger 466 i foringsrøret uten fullstendig å skille fra stykker av foringsrøret 468. Siden disse foringsrørstykker ikke er skilt fullstendig fra, gir de en støtte for formasjonen, hvorved formasjonen hindres fra å rase inn. Siden hver åpning er i det vesentlige på samme nivå, er også flere avviksboringer i samme plan mulig ved bruk av åpningene. Hvilket som helst

ønsket antall åpninger (f.eks. to, tre, fire) kan lages på samme nivå i foringsrøret.

Fig. 26 viser skjematisk et system 470 med en flerhet av sprengladninger 471, 472, 473 i en line 474. Systemet 470 kan ha to, fire, fem eller flere sprengladninger. Systemet 470 er ført inn i et borehull for underrømming som på fig. 23; for utforming av en åpning, anslag, vindu, sideboringer, eller hull i foringsrør og/eller i en formasjon (og til bruk med

hvilket som helst system eller fremgangsmåte beskrevet i dette skrift, hvilket/hvilken benytter én eller flere sprengladninger; til utforming av flere åpninger (samme plan eller med innbyrdes aksial avstand), anslag, vinduer, sideboringer eller huller i foringsrør og/eller i formasjon; til utforming av en enkelt åpning osv. ved progressiv avfyring av en første ladning, utforming av en innledende åpning, nedsenking av en andre ladning i tilstøting til den innledende åpning og avfyring av den for å gjøre åpningen større, og så videre med en tredje eller ytterligere ladninger. Ladningene kan avfyres samtidig eller i sekvens for å utforme flere åpninger osv. De flere åpninger kan være orientert i forskjellige retninger eller på forskjellige sider av foringsrøret, røret eller borehullet .

Fig. 27 viser et system 480 ifølge den herværende oppfinnelse med en fres (eller rømmer, borekrone eller skjærer) 482 som er løsbart festet til en ledekile 484, nedenfor hvilken og til hvilken er festet en sprengladning (eller -ladninger) 486, enten festet direkte til ledekilen eller til en line, tau, kabel osv. nedenunder og i avstand fra ledekilen. Fresen 482 er festet til en rørstreng (ikke vist) som strekker seg ned i et utforet borehull (ikke vist). Et tennhode 488 er forbundet med fresen 482 og er sammenkoplet med ladningen 486

(se f.eks. tennhodet og sammenkoplingen på fig. 8). Ladningen 486 blir avfyrt og oppretter en åpning (i dette skrift for alle utførelser kalt et anslag, hull, sideboring eller vindu) i borehullets foringsrør. Fresen 482 og ledekilen 484 blir deretter senket til stedet for åpningen, og fresen 4 82 kan aktiveres for videre å frese ut et vindu på det sted.

Et system 490 som på fig. 28, er likt systemet 480, men det er benyttet et anker 499 nedenfor en ladning 496. Ankeret 499 blir satt på et ønsket sted i borehullet; ladningen avfyres og oppretter en åpning; en ledekile 494 blir senket ned for å gå i inngrep med ankeret 499, slik at den holdes på plass i tilstøting til åpningen; fresen 492 blir frigjort fra ledekilen 494 og freser et vindu (eller en del av dette) ved åpningen. Et tennhode 498 ligner tennhodet 488 på fig. 27. Alternativt kan ladningen være plassert^mellom fresen 492 og ledekilen 494, og ankeret blir satt etter at en åpning er laget ved eksplosjon.

I ethvert system beskrevet i dette skrift, hvor en ledekile eller annet element skal forankres i et foringsrør, rør, eller borehull, eller hvor et slikt element skal holdes på plass i samme, kan et sprengladningsapparat benyttes for å legge inn en metallmasse i eller på en rør- eller borehulls-innervegg, slik at massen tjener som et element til støtte for en ledekile eller annet element. Massen kan stenge av boringen gjennom røret delvis (med fluidstrømning mulig der-igjennom eller rundt) eller fullstendig, og den kan være av hvilket som helst egnet metall; lett borbar eller fresbar eller vanskelig å bore eller frese; f.eks. sink, aluminium, kopper, stål, wolframkarbid, rustfritt stål, pansermateriale, eller messing. Hvilket som helst system beskrevet ovenfor for innlegging av en materialmasse i eller på en rørvegg, med en masse av tilstrekkelig størrelse, kan benyttes for å fremstille et slikt forankringselement.

Fig. 29a og 29b viser en støtte eller forankringsmasse 500 utformet ved eksplosjon i et foringsrør 502 i et borehull 504. Forankringsmassen er blitt formet slik at det finnes en gjennomgående fluidstrømningskanal 506. Forankringsmassen 500 er egnet til å støtte et ovenforliggende element i borehullet, f.eks., men ikke begrenset til, en ledekile. Selv om forankringsmassen er vist som at den omkranser hele forings-røret omkrets, er det innenfor denne oppfinnelses ramme at den dekker bare et parti av omkretsen. Fig. 30a og 30b viser en støtte eller forankringsmasse 520 utformet ved eksplosjon, hvilken masse fullstendig stenger av fluidstrømmen gjennom et foringsrør 522 i et borehull 524. Forankringsmassene på fig. 29a og 30a er utformet ved å sprenge en eksplos jonsinnretning eller innretninger med en metallmengde tilstrekkelig til å danne den ønskede masse. Eksplosjonen sveiser massene til foringsrørets innervegg og/eller legger inn en del av metallet i foringsrørveggen. Fig. 31 viser skjematisk en typisk eldre type kule eller patron 530 med et prosjektil 531, drivladning 532, og en hylse 533. Fig. 32 viser en patronplate 540 ifølge den herværende oppfinnelse med en flerhet av huller 541 og en patron 530 i hvert hull 541. Platen 540 er fasongformet og oppbygd, og hullene 541 er anbrakt og posisjonert slik at avfyring av patronene 530 inne i et rør i et borehull oppretter et ønsket hull, anslag eller åpning (for påfølgende fresing) eller vindu (innledende eller ferdig). Hvilket/hvilken som helst antall, type og kaliber av egnede patroner kan benyttes i hvilken som helst rekke eller mønster. I ett tilfelle er det benyttet tilstrekkelig med patroner til at et ferdig vindu er opprettet, og lite eller ingen etterfølgende fresing er nød-vendig. Hvilken som helst egnet plate, element, legeme, sylinder, eller gjenstand - flat, buet, hul, eller kompakt - kan benyttes som bærer for patronene. I ett tilfelle blir patronene 530 i toppen av platen 540 avfyrt av en tennladning 534 avfyrt med en slagstiftinnretning 535 (begge vist skjematisk). Et drivmateriale 538 danner forbindelse mellom de øverste fjorten patroner, og detonering av den første patron 530 resulterer derfor i den nesten samtidige detonering av de resterende tretten øvre patroner når drivmidlet tenner, hvorved hver patron avfyres. På lignende måte avfyres de nedre tolv patroner av en tennladning 536 avfyrt av en slagstiftinnretning 537. De nedre patroner er sammenkoplet med driv-middel 539. Hvilken som helst annen tenninnretning eller me-kanisme enn driv/tenninnretningene vist skjematisk eller beskrevet i dette skrift kan benyttes, innbefattet, men ikke begrenset til elektrisk tenning og glødetrådsinnret-ninger. Tennladningene 534 og 537 kan aktiveres samtidig eller i sekvens med egnede ledninger og forbindelser som strekker seg fra systemet til overflaten eller til egnede tidsforsinkere. I ett tilfelle har slagstiftinnretningene kontroll-ledninger som forløper fra dem til kontrollapparat på overflaten for selektiv aktivering av dem. Tidsforsinkere kan benyttes på stedet for systemet i borehullet, på et annet sted i borehullet og tilkoplet med det vindusutformende system, eller på overflaten med egnede koplinger til systemet i borehullet. I ett tilfelle er én enkelt tennladning, én enkelt drivmiddelledning, og én enkelt tenninnretning benyttet for å fyre av alle patroner i en plate samtidig. Fig. 33A viser et vindu 550 fremstilt i et foringsrør 551 ved sekvensiell avfyring av i det minste to plater med patroner som platen 540. Fig. 33B viser skjematisk to avfyringsplater (som platen 54 0 beskrevet ovenfor) benyttet sammen, f.eks. på plass i et borehull hvor de ligger an mot og/eller er klebet til hverandre, for å opprette et vindu som vinduet 550 (fig. 33A) . En første plate 552 har patroner 554, og en andre plate 553 har patroner 555 som er forskjøvet i forhold til platens 552 patroner. Fig. 34 viser et apparat 560 med en hul beholder 561 hvor det oppstår en relativt alvorlig oksideringsreaksjon i materialer 565 som avgir tilstrekkelig med varme, slik at en varmestråle 564 går ut innenfra beholderen 561 til åpninger eller dyser 562 og deretter til et utløp (eller flere) 563 fra hvilket (hvilke) varmestrålen 564 rettes mot et rørelement som det skal utformes en åpning i. Dysene er valgfrie og blir benyttet til å øke utgangshastigheten på reaksjonsproduktet. Oksi-deringsreaks jonen kan, i visse utførelser, være hvilken som helst kjent termitt- eller pyranolreaksjon; også egnede driv-midler, f.eks. kompakte rakettdrivmidler, kan benyttes. Fig. 35 viser skjematisk et system 570 for fremstilling av et vindu 571 i et foringsrør 572 i et borehull 573 som strekker seg fra jordoverflaten i en jordformasjon 574. Systemet 570 er på en rørstreng 575 som strekker seg gjennom borehullet til jordens overflate. En oksyacetylengenerator 576 vist skjematisk på fig. 35 (og som innbefatter en tenneranordning) lager en flamme rettet gjennom åpninger 577 i et rørformet legeme 578. Flammen er tilstrekkelig varm til å varme opp foringsrøret til oksideringstemperatur, slik at en del av det brennes bort til dannelse av vinduet 571 i foringsrøret 572. Generatoren 57 6 aktiveres selektivt fra overflaten via en ledning (eller ledninger) 579. Aktiveringsapparat forbundet med generatoren 576 kan være elektrisk, hydraulisk, og/eller mekanisk. I ett tilfelle strekker separate oksygen- og acetylenledninger seg fra generatoren til jordens overflate, og egnet pumpeapparat pumper stoffene nedover til generatoren i borehullet. I et annet tilfelle er tilgjengelige beholdere for materialene plassert i eller i tilstøting til generatoren i borehullet og står i fluidforbindelse med denne. Hvilket som helst drivstoff og oksideringsmiddel kan benyttes i til-legg til eller i kombinasjon med oksygen og acetylen. Fig. 36 viser skjematisk et system 580 på en rørstreng 586 som strekker seg til jordens overflate gjennom et borehull 587 med en vannstrålegenerator 581 i et legeme 582. Vannstrå-ler 583 går ut fra dysene 584 med tilstrekkelig kraft til å skjære et vindu 588 i et borehullsforingsrør 585 for rørstrengen 586. Legemet 582 kan beveges vekselvis opp og ned, slik at utskjæring av vinduet 588 blir fullstendig. Generatoren 581 blir selektivt aktivert fra overflaten via en ledning eller ledninger 589 (elektrisk, hydraulisk, og/eller mekanisk). Fig. 37 viser skjematisk en fres 590 med et hult indre som inneholder en slipe- og/eller erosjonsstrømningsgenerator 591 som tilveiebringer en strømning 592 som løper ut av et legeme 593 i fresen 590 gjennom en utløpsport 594 (én eller flere

kan benyttes) for å skjære en åpning 595 i et foringsrør 596 i et borehull 597 i jorden. Generatoren 591 aktiveres selektivt fra overflaten via en ledning (eller ledninger) 599. Åpningen 595 kan være et lite, innledende snitt eller anslag som vist; eller en åpning av hvilken som helst ønsket stør-relse, fasong, eller langstrakthet kan utformes av strømning-en 592.

Fig. 38 viser en fres 600 med et øvre legeme 602 i et foringsrør 603 i et borehull 604 i en formasjon 605. Fresen 600 er forbundet med en rørstreng 606 som strekker seg til jordens overflate. En vannstrålegenerator 607 i legemet 602 (eller eventuelt i fresen 600) fremstiller en skjærende vann-stråle 608 som går ut fra fresen 600 gjennom en port 609 for å skjære en åpning 610 i foringsrøret 603. Generatoren 607 aktiveres selektivt via en ledning 611 som strekker seg til overflaten. Alternativt kan vannstrålen genereres i en innretning plassert lenger oppe i rørstrengen ovenfor fresen eller i en innretning på overflaten. Fresen 600 er i ett tilfelle lik fresen 150 beskrevet i verserende amerikansk søknad med serienr. 08/532,180.

En ledekile, avleder eller vektelement kan benyttes med fre-sene 590 og 600 for å styre dem til en åpning laget ifølge denne oppfinnelse.

Det er innenfor rammen av denne oppfinnelse for hvilken som helst av innretningene og systemene på fig. 31-38 ("innretningene") å bli brukt til å opprette en innledende åpning, innledende anslag, innledende vindu, eller ferdig vindu ("åpningene") gjennom et rør. Det er innenfor denne oppfinnelses ramme at hvilken som helst av innretningene brukes på, brukes med, er løsbart forbundet med, eller festet nedenfor en fres eller freser for å opprette én av åpningene. Det er innenfor denne oppfinnelses ramme for hvilken som helst av innretningene å brukes på, brukes med, være løsbart forbundet med, eller festet til eller ovenfor en ledekile, avleder eller vektelement. Hvilket som helst av systemene på fig. 35-38 kan beveges vekselvis opp og ned og/eller roteres eller svives fra side til side for å forme en åpning av en ønsket lengde-utstrekning, ønsket sideveis utstrekning og ønsket fasong. Fig. 39 viser skjematisk et borehullsvindu-formesystem 700 ifølge den herværende oppfinnelse som har en sprengladning 703 bak en metallflyger eller metallplate (kompakt eller mønstret for fragmentering) 702. Platen 702 er festet til en beholder 701 som inneholder stoff 705. Avfyring av sprengladningen 703 tvinger platen 702 mot beholderen 7 01 og knuser den og driver materialet 705 mot et indre område 706 av et borehullsrør 704, f.eks., men ikke begrenset til, pro-duksjonsrør eller foringsrør. Rørområdet bak ladningen 703 blir ikke ugunstig påvirket av materialet 705 siden platen 702 er tvunget i en motsatt retning. Materialet 705 enten svekker rørveggen i området 706, etser veggen i en ønsket fasong, eller skjærer gjennom den - avhengig av mengden og ty-pen sprengladning, plate, og drevet materiale. Materialet kan være, men er ikke begrenset til, vann, olje, borefluid, hydraulikkfluid, væske inneholdende slipende og/eller erosivt materiale, en masse av granulat og/eller partikkelmateriale (stivnet, limt, sammenklistret, eller inneholdt i en spreng-bar eller knuselig beholder) eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Beholderen 701 er laget av et egnet, flek-sibelt, stivt eller kompakt materiale, f.eks., men ikke begrenset til plast, folie, tre, papir, eller ikke gnistdan-nende materialer.

Claims (28)

1. Apparat (10, 200, 400, 420, 430, 440, 450, 470, 480, 490, 560, 570, 700) til utforming av et vindu (110, 260, 550, 571, 588) eller omrisset av et vindu (110, 260, 550, 571, 588) i et foringsrør (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603) i et utforet borehull (W, 202, 402, 422, 432, 442, 452, 460, 504, 524, 573, 587, 597, 604) hvor nevnte apparat omfatter: en eksplosiv innretning (30, 50, 60, 220) til utforming av et vindu (110, 260, 550, 571, 588) eller et omriss av et vindu (110, 260, 550, 571, 588) i nevnte foringsrør (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603), og en plasseringsinnretning for posisjonering av nevnte eksplosive innretning i nevnte foringsrør (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603), karakterisert ved at nevnte plasseringsinnretning omfatter enten en ledekile (12, 52, 210, 484, 494) eller en fres (20, 241, 243, 482, 492, 590, 600), og at nevnte eksplosive innretning (30, 50, 60, 220) er montert direkte på nevnte ledekile (12, 52, 210, 484, 494) eller på nevnte fres (20, 241, 243, 482, 492, 590, 600).

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte plasseringsinnretning innbefatter en orienteringsinnretning til orientering av nevnte eksplosive innretning (30, 50, 60, 220) radialt i nevnte foringsrør (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603).

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at det omfatter en retningsavbøyningsinnretning (403, 423, 453) som er frigjørbart festet til nevnte orienteringsinnretning.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte retningsavbøyningsinnretning (403, 423, 453) omfatter en masse (435, 456) som er knyttet til en separat og distinkt sprengladning (407, 428, 455) som ved detonasjon er innrettet til å utforme en avleder på nevnte foringsrør.

5. Apparat som angitt i krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at nevnte plasseringsinnretning omfatter en fres (20, 241, 243, 482, 492, 590, 600), og at nevnte fres (20, 241, 243, 482, 492, 590, 600) er en vindusfres (20).

6. Apparat som angitt i krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at nevnte plasseringsinnretning omfatter en fres (20, 241, 243, 482, 492, 590, 600), og at nevnte apparat videre innbefatter en andre fres.

7. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte plasseringsinnretning omfatter en ledekile (12, 52, 210, 484, 494), og at nevnte apparat videre omfatter et anker for nevnte ledekile.

8. Apparat som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den eksplosive innretning omfatter et oksidasjonskammer (561) som har i det minste ett utløp (562) og i det minste to reaksjons-materialer (565) anordnet slik at reaksjonsmaterialene i oksidasjonskammeret reagerer for å fremstille tilstrekkelig varme til å bevirke at en varmestråle går ut gjennom det i det minste ene utløp.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at utløpet eller hvert utløp omfatter en dyse (562) som skal rette varmestrålen mot foringsrøret (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603).

10. Apparat som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at reaksjonsmaterialene er valgt slik at reaksjonen er en termitt- eller pyranolreaksjon.

11. Apparat som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at i det minste det ene av reaksjonsmaterialene er et kruttdrivstoff.

12. Apparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den eksplosive innretning omfatter en flammegenerator (576) innrettet til å frembringe en flamme som er tilstrekkelig varm til å varme opp foringsrøret (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603) til oksideringstemperatur for derved å brenne bort en del av foringsrøret.

13. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at flammegeneratoren innbefatter et rørformet legeme (578) som har en flerhet av åpninger (577) som flammen kan ledes igjennom.

14. Apparat som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at flammegeneratoren er en auto-gengenerator.

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at autogengeneratoren er forsynt med oksygen- og acetylenledninger (579) som strekker seg fra borehullets overflate.

16. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at det videre omfatter oksygen- og acetylenbehol-dere i tilstøting til autogengeneratoren.

17. Apparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at nevnte eksplosive innretning omfatter en første sprengladning dimensjonert, oppbygd og plassert for å fremstille et omriss av et vindu (110, 260, 550, 571, 588) av ønsket fasong og størrelse i nevnte foringsrør (C,D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603) samt en detonator for sprengladningen.

18. Apparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at det innbefatter en andre sprengladning dimensjonert, oppbygd og plassert for å blåse ut vinduet (110, 260, 550, 571, 588), hvis omriss ble laget av nevnte første sprengladning.

19. Apparat som angitt i krav 18, karakterisert ved at det innbefatter en flerhet av sprengladninger.

20. Apparat som angitt i krav 17, 18 eller 19, karakterisert ved at det innbefatter et tidsur til aktivering av nevnte detonator.

21. Apparat som angitt i krav 17, 18 eller 19, karakterisert ved at det innbefatter en sekvensinn-retning innrettet til å aktivere nevnte detonator.

22. Apparat som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at nevnte eksplosive innretning er dimensjonert, fasongformet og oppbygd for å utforme et vindu (110, 260, 550, 571, 588) i nevnte foringsrør (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603) for å hemme eller hindre kjernefresing i en fres som deretter freser nevnte vindu (110, 260, 550, 571, 588).

23. Apparat som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at nevnte eksplosive middel er innrettet til å fjerne et generelt bueformet foringsrøravsnitt.

24. Apparat som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at nevnte eksplosive innretning er innrettet til å fjerne et generelt bueformet langsgående spalteformet avsnitt fra foringsrøret (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603).

25. Apparat som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at det innbefatter et tennhode (300, 488, 498) forbundet med den eksplosive innretning.

26. Apparat som angitt i krav 25, karakterisert ved at nevnte tennhode (300, 488, 498) kan fungere under trykk.

27. Fremgangsmåte for utforming av et vindu (110, 260, 550, 571, 588) i foringsrøret (C, D, E, F, 201, 401, 421, 431, 441, 451, 468, 502, 522, 551, 572, 585, 596, 603) i et utforet borehull (W, 202, 402, 422, 432, 442, 452, 460, 504, 524, 573, 587, 597, 604), karakterisert ved at den omfatter trinnene anbringelse av et apparat, som angitt i hvilket som helst foregående krav, i et borehull (W, 202, 402, 422, 432, 442, 452, 460, 504, 524, 573, 587, 597, 604), og detonering av nevnte eksplosive innretning for å utforme nevnte vindu (110, 260, 550, 571, 588) eller omriss av samme.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at nevnte vindu (110, 260, 550, 571, 588) eller omriss av samme omfatter en langstrakt spalte (100, 108), og nevnte fremgangsmåte videre omfatter trinnet å benytte en fres (20, 241, 243, 482, 492, 590, 600) til å forstørre og/eller forme nevnte vindu (110, 260, 550, 571, 588).