NO339191B1 - Fremgangsmåte for isolering av en permeabel sone i en underjordisk brønn - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE FOR ISOLERING AV EN PERMEABEL SONE I EN UNDERJORDISK BRØNN

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for isolering av en permeabel sone i en underjordisk brønn, for eksempel i en petroleumsbrønn, vannbrønn eller geotermisk brønn. For øvrig kan fremgangsmåten benyttes i en hvilken som helst type underjordisk brønn, herunder en produksjonsbrønn, injeksjonsbrønn, avviksbrønn, horisontal-brønn, etc.

Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte hvor en plugg etableres langs en lengdeseksjon av en brønn, og hovedsakelig over lengdeseksjonens helhetlige tverrsnitt, for derved å hindre uønsket fluidstrømning til eller fra en permeabel sone i brønnen.

I for eksempel en underjordisk petroleumsbrønn kan isolering av en permeabel sone, eller isolering mellom permeable og eventuelt separate soner i brønnen, være essensielt for å kunne kontrollere og optimere produksjonsforløpet fra brønnen. Etter hvert som et permeabelt reservoar tømmes og/eller eksisterende barrierer for isolering mellom ulike reservoarsoner svekkes, kan fluidstrømninger i reservoaret endres. Slike endringer kan oppstå ved at sammensetningen av fluidkomponenter i produksjons-strømmen endres og/eller ved at produksjonsstrømmen avtar eller i verste fall stopper opp. Videre kan slike endringer oppstå når en produksjonsbrønn strekker seg gjennom et underjordisk reservoar og produserer olje fra en øvre oljesone i reservoaret, mens en nedre sone av reservoaret inneholder vann, også benevnt som formasjonsvann. Vanligvis vil oljen strømme inn i brønnens produksjonsrørstreng via brønnperfore-ringer tildannet innenfor oljesonen. Etter hvert som brønnproduksjonen forløper og reservoaret tømmes for olje, vil en skilleflate mellom reservoarets underliggende vann og overliggende olje forflytte seg gradvis oppover i reservoaret. En slik skilleflate be-nevnes ofte som en olje-vann-kontakt. Til slutt vil skilleflaten komme i berøring med, og derved i strømningskommunikasjon med, nevnte brønnperforeringer som avgrenser brønnens innstrømningsområde fra reservoaret. Derved vil vann fra reservoaret begynne å trenge inn i produksjonsrørstrengen via brønnperforeringene og innstrøm-ningsområdet, som opprinnelig ble tildannet utelukkende innenfor reservoarets olje sone. Således vil en stadig større andel med vann blandes sammen med olje under produksjonsforløpet, slik at produksjonsstrømmen får et gradvis tiltagende vann-innhold under produksjonsforløpet.

Dersom produksjonsstrømmens trykkfall over brønnperforeringene i tillegg er av en viss størrelse, kan det oppstå såkalt vannkoning av nevnte skilleflate (olje-vann-kontakt) omkring brønnens innstrømningsområde. En slik vannkoning innebærer at skilleflaten, pga. nevnte trykkfall, løftes opp lokalt omkring brønnperforeringene. Derved kan vann strømme inn i brønnen tidligere enn tilfellet ville vært uten en slik vann-koningseffekt omkring brønnens innstrømningsområde. Avhengig av reservoarets fysiske beskaffenhet, og særlig i tilfeller hvor reservoaret har en relativt lav perme-abilitet, kan reservoarets olje-vann-kontakt utgjøres av en overgangssone i stedet for en relativt skarp skilleflate. I en slik overgangssone, sett nedenfra og oppover, vil det foreligge en gradvis overgang fra hovedsakelig vann (høy vannmetning/lav oljemetning) til hovedsakelig olje (lav vannmetning/høy oljemetning), slik at den tiltagende innstrømning av vann under produksjonsforløpet vil være mer gradvis enn når olje-vann-kontakten utgjøres av en relativt skarp skilleflate.

Gasskoning kan også forekomme i en produksjonsbrønn, hvor gass fra en overliggende gass-sone på liknende vis kan bringes til å strømme prematurt inn i brønnen ved et gitt trykkfall over brønnens perforeringer i reservoaret.

Både vannkoning og gasskoning medfører velkjente produksjonsrelaterte problemer.

Videre kan det foreligge et behov for å isolere to eller flere permeable soner fra hver-andre i en brønn for å hindre uønsket fluidstrømning, såkalt krysstrømning, i et ringrom i brønnen. Slike permeable soner kan foreligge som tilgrensende soner, eller som separate soner. Nevnte ringrom vil typisk være et ringrom mellom en rørstreng, for eksempel en produksjonsrørstreng eller en injeksjonsrørstreng, og en omkringliggende borehullsvegg, dvs. omkringliggende bergarter (formasjon) som definerer borehullsveggen. I mer sjeldne tilfeller benyttes en ytre og større rørstreng (rørlegeme) til å avgrense ringrommets utside, slik at ringrommet befinner seg mellom en ytre og indre rørstreng i brønnen. Det vil da foreligge et ytterligere ringrom mellom den ytre rør-streng og brønnens borehullsvegg. En slik ytre rørstreng benyttes typisk som en for-sterkning når et produksjons-/injeksjonsområde av en brønn befinner seg innenfor svake og/eller ustabile reservoarbergarter.

Ved slik krysstrømning kan det for eksempel dreie seg om å hindre formasjonsvann i å strømme fra en permeabel vannsone og inn i en separat, permeabel oljesone via et slikt ringrom. Det kan også dreie seg om å hindre formasjonsvannet i å strømme fra vannsonen og direkte inn i en produksjonsstrøm fra oljesonen via ringrommet. Motsatt kan det dreie seg om å hindre olje i å strømme fra en permeabel oljesone og inn i en separat, permeabel vannsone via et slikt ringrom.

I en injeksjonsbrønn, for eksempel en brønn for injeksjon av vann og/eller et annet fluid i et underjordisk reservoar, kan det på tilsvarende vis foreligge et behov for å isolere én eller flere permeable soner i reservoaret. Derved kan injeksjonsstrømmen ledes inn i en ønsket reservoarsone, og da via brønnperforeringer beliggende vis-å-vis reservoarsonen. Det kan således dreie seg om å lede en injeksjonsvannstrøm inn i, eller i nærhet av, en permeabel oljesone i et underjordisk reservoar for derved å øke reservoartrykket og drive mer olje ut av reservoaret. I forbindelse med et slikt injek-sjonsforløp kan det kan også tenkes å oppstå et behov for å forflytte injeksjons-strømmen til én eller flere andre permeable soner i reservoaret, for eksempel til soner i, eller i nærhet av, reservoarets oljesone. Det kan derfor oppstå et behov for å isolere tidligere injeksjonssoner og erstatte disse med nye injeksjonssoner i reservoaret. Også i slike tilfeller kan isolering av en permeabel sone, eller isolering mellom ulike permeable soner, være essensielt for å kunne kontrollere og optimere injeksjons-forløpet i en slik brønn.

En brønnbarriere, for eksempel en sementbarriere, som har til formål å hindre nevnte uønskede fluidstrømning (krysstrømning) i et ringrom mellom ulike permeable soner i en brønn, kan dessuten utsettes for store påkjenninger, blant annet i form av kraftige trykk- og temperaturforskjeller. Derved kan brønnbarrieren utsettes for voldsomme krefter, herunder strekk-, trykk og vridningskrefter. Det er kjent at slike påkjenninger overtid kan føre til skade på en slik brønnbarriere, slik at barrierens integritet, og derved dens isolasjonseffekt, ødelegges helt eller delvis. Derved kan det oppstå slik uønsket fluidstrømning (krysstrømning) i ringrom bak, for eksempel, foringsrør, for-lengingsrør, produksjonsrør og injeksjonsrør. Dette kan redusere, eller i verste fall umuliggjøre, videre produksjon fra, eventuelt injeksjon i, en underjordisk brønn.

Videre nevnes NO 20120277 som et eksempel på kjent teknikk som er relevant overfor angjeldende oppfinnelse. NO 20120277 omhandler en fremgangsmåte for perforering, rengjøring og plugging av en lengdeseksjon i en brønn. Fremgangsmåten omfatter perforering langs lengdeseksjonen av minst to i det vesentlige konsentrisk anbrakte rørlegemer i brønnen, samt spyling og rengjøring av et respektivt ringrom beliggende utenfor hvert rørlegeme. Spylingen foretas via perforeringer tildannet i hvert rørlegeme. Til slutt plasseres et fluidisert pluggemateriale i den rengjorte leng deseksjonen for derved å plugge brønnen. Ettersom angjeldende oppfinnelse er patentsøkt i tidsrommet mellom innlevering og publisering av NO 20120277, må angjeldende patentsøknad kun oppfylle kravet til nyhet ifølge Patentlovens § 2 annet og tredje ledd.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for isolering av en permeabel sone i en underjordisk brønn, hvor brønnen, i det minste i et parti hvor isoleringen skal foretas, er forsynt med et rørlegeme, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (A) å føre et perforeringsverktøy ned i rørlegemet til en lengdeseksjon LI av brøn-nen hvor isoleringen skal foretas; (B) ved hjelp av perforeringsverktøyet, å tildanne huller i rørlegemet langs lengdeseksjonen LI; (C) ved hjelp av et spyleverktøy som er festet til et nedre parti av en gjennom-strømbar rørstreng, og som føres ned i rørlegemet til lengdeseksjonen LI, å pumpe et spylefluid ned gjennom rørstrengen, ut gjennom minst ett gjennomstrømbart utløp i spyleverktøyet, inn i rørlegemet og videre ut, via huller i rørlegemet, i et ringrom mellom rørlegemets utside og et omkringliggende brønnlegeme, hvorved ringrommet rengjøres; (D) å pumpe et fluidisert pluggemateriale ned gjennom rørstrengen og ut gjennom spyleverktøyet, inn i rørlegemet og videre ut i ringrommet via huller i rørlegemet; (E) å plassere det fluidiserte pluggemateriale over lengdeseksjonen LI av brønnen, hvorpå pluggematerialet danner en plugg som dekker hovedsakelig et helhetlig tverrsnitt Tl av brønnen, slik at pluggen fyller innsiden av rørlegemet og ringrommet mellom rørlegemets utside og det omkringliggende brønnlegeme.

Det særegne ved fremgangsmåten er at minst ett av det minst ene utløp i spyleverk-tøyet er ikke-normalt vinklet i forhold til en lengdeakse for spyleverktøyet, hvorved en korresponderende utgangsstråle fra spyleverktøyet også vil stå ikke-normalt på spyle-verktøyets lengdeakse.

Denne konfigurasjon av det minst ene utløp i spyleverktøyet sørger for at man oppnår en meget effektiv spyling og rengjøring av både rørlegemet og ringrommet utenfor rørlegemet. Dette tilrettelegger for god fylling og god vedheft av det etterfølgende pluggemateriale både i rørlegemet og i ringrommet.

Nevnte rørlegeme kan utgjøres av et brønnrør av for så vidt kjent type, for eksempel av et foringsrør eller et forlengingsrør. Rørlegemet kan også være en del av en lengre rørstreng.

Videre vil nevnte omkringliggende brønnlegeme vanligvis utgjøres av en borehullsvegg, dvs. av bergarter (formasjon) som definerer borehullsveggen, og da innenfor det område av brønnen som omfatter nevnte lengdeseksjon LI som skal isoleres. Dette er omtalt ovenfor.

I noen tilfeller kan det omkringliggende brønnlegeme utgjøres av et annet og større rørlegeme, dvs. med større diameter, enn førstnevnte rørlegeme, slik at det foreligger en rør-i-rør konstellasjon innenfor dette område av brønnen. Også dette er omtalt ovenfor. I en produksjonsseksjon eller injeksjonsseksjon av en brønn, er det imidlertid relativt uvanlig å benytte et slikt ytre rørlegeme og et indre rørlegeme anordnet i en rør-i-rør konstellasjon for å komplettere brønnen. Dersom nevnte lengdeseksjon LI av brønnen omfatteren slik rør-i-rør konstellasjon som skal isoleres, må perforerings-verktøyet tildanne huller gjennom både det indre og ytre rørlegeme langs brønnens lengdeseksjon LI.

Heretter vil alle henvisninger til et rørlegeme relatere seg til det primære rørlegeme, som i en rør-i-rør konstellasjon vil være det indre rørlegeme.

Enn videre kan nevnte (primære) rørlegeme utgjøres av en produksjonsrørstreng i en produksjonsbrønn.

Alternativt kan dette rørlegeme utgjøres av en injeksjonsrørstreng i en injeksjons-brønn.

For øvrig kan angjeldende perforeringsverktøy omfatte en perforeringskanon av for så vidt kjent type. En slik perforeringskanon omfatter eksplosive ladninger arrangert på ønsket vis for å kunne lage et korresponderende arrangement av huller gjennom rør-veggen til rørlegemet. Andre typer perforeringsverktøyer eller kutteverktøyer kan også benyttes i angjeldende fremgangsmåte, for eksempel et vannkutteverktøy basert på abrasiv perforering.

Slik perforering eller kutting gjennom rørveggen til rørlegemet er hensiktsmessig for å sikre god sirkulasjon av et pluggemateriale fra rørlegemets innside og ut i ringrommet

(eventuelt ringrommene) på rørlegemets utside. Dersom antall, fordeling og utforming av hullene i rørveggen ikke er tilstrekkelige for å sikre god sirkulasjon for etterfølgen-de spyling og plugging, kan perforeringstrinnet utføres i et uskadet/uperforert parti av rørlegemet, eller mot et allerede perforert parti av rørlegemet. En foretrukket fordeling av huller i rørlegemet kan være i størrelsesorden 12 hull per fot (39 hull per meter) arrangert i en 135/45 graders fase innenfor nevnte lengdeseksjon LI.

Ved å danne en plugg som dekker hovedsakelig et helhetlig tverrsnitt Tl av brønnen, er det mulig å isolere én eller flere permeable soner i en underjordisk brønn. Dette kan være fordelaktig i for eksempel et tilfelle hvor man ønsker å isolere en bestemt permeabel sone, eller hvor man ønsker å hindre uønsket fluidstrømning (krysstrøm-ning) i et ringrom bak et rørlegeme i brønnen, for eksempel i et ringrom bak en pro-duksjonsrørstreng eller en injeksjonsrørstreng. Det kan for eksempel dreie seg om at et tidligere satt barriereelement har mistet sin integritet, og at det derfor forekommer uønsket fluidproduksjon fra én permeabel formasjon/sone til en annen permeabel formasjon/sone via et slikt ringrom. En plugg som dekker hele tverrsnittet vil således kunne isolere formasjonen/sonen som produserer den uønskede fluidstrømning, fra den andre, mottagende formasjon/sone i brønnen. Forskjellige slike brønnsituasjoner er også beskrevet nærmere ovenfor.

Med hensyn på kjent teknikk, er det kjent å etablere en brønnplugg ved hjelp av en fremgangsmåte og et vaskeverktøy som vist og beskrevet i norsk patentsøknad nr. 20111641, med tittel "Fremgangsmåte for kombinert rengjøring og plugging i en brønn, vaskeverktøy for retningsstyrt spyling, samt anvendelse av vaskeverktøyet". NO 20111641 samsvarer med internasjonal publikasjon WO 2012/096580 Al.

Til forskjell fra vaskeverktøyet ifølge NO 20111641 (og WO 2012/096580 Al), benyttes angjeldende spyleverktøy både til spyling og plugging av brønnens lengdeseksjon LI. I tillegg er spyleverktøyet i hovedsak beregnet for gjenbruk og kan dessuten lett modifiseres for forskjellige brønnspesifikke formål.

Videre, og før trinn (D), kan angjeldende fremgangsmåte omfatte å anbringe og forankre et pluggfundament i rørlegemet, og nedenfor lengdeseksjonen LI av brønnen. Pluggfundamentet kan for eksempel omfatte en mekanisk plugg, og eventuelt et pak-ningselement, av for så vidt kjent type.

Dersom lengdeseksjonen LI befinner seg langt fra rørlegemets bunn, kan det være nødvendig å sette et slikt pluggfundament og derved danne et fundament for det fluidiserte pluggemateriale i den påfølgende pluggeoperasjon, dvs. i trinn (D) og (E) av fremgangsmåten. På den annen side, dersom lengdeseksjonen LI befinner seg i relativt kort avstand fra rørlegemets bunn, kan det være unødvendig å sette et slikt pluggfundament i rørlegemet. I stedet fylles det fluidiserte pluggemateriale fra rør-legemets bunn og oppover inntil pluggematerialet dekker brønnens lengdeseksjon LI.

Enn videre kan spyleverktøyet omfatte en første seksjon for utstrømning av spylefluidet, og en andre seksjon for utstrømning av det fluidiserte pluggemateriale. Derved kan den første seksjon innrettes med en optimal konfigurasjon og størrelse av utløp for optimal utstrømning av spylefluidet, mens den andre seksjon kan innrettes med en optimal konfigurasjon og størrelse av utløp for optimal utstrømning av det fluidiserte pluggemateriale. For å unngå eventuell setting og tilstopping av pluggemateriale, er utløp for pluggematerialet gjerne større enn utløp for spylefluidet.

Spyleverktøyet kan også være utformet med flere utløp, hvor utløpene er vinklet innenfor ± 80°fra et plan som står normalt på spyleverktøyets lengdeakse, hvorved utgangsstrålene fra spyleverktøyets lengdeakse også er fordelt innenfor ± 80°fra nevnte plan. Dette vil være spesielt hensiktsmessig med tanke på rengjøring av ringrommet

(eventuelt ringrommene) ettersom det da, med slike vinklede utgangsstråler, vil være lettere for spylefluidet å komme til på forskjellige steder i ringrommet og derved oppnå en optimal spyling og rengjøringsvirking i ringrommet.

I denne sammenheng kan minst ett av det minst ene utløp i spyleverktøyet være forsynt med en dyse, for eksempel en dyse av egnet størrelse og/eller utforming. Derved kan flere utløp i spyleverktøyet eventuelt være av en bestemt størrelse, mens dyser i utløpene kan ha forskjellig størrelse og/eller utforming, slik at utgangsstrålene fra dy-sene kan være forskjellige. Derved er det også lett å modifisere spyleverktøyet og dets tilhørende spylevirkning for å oppnå den ønskede virkning.

For øvrig kan trinn (C) i fremgangsmåten, dvs. spyletrinnet, omfatte å rotere rør-strengen mens spylingen pågår, og/eller å bevege rørstrengen i en resiprokerende bevegelse mens spylingen pågår. Dette vil kunne gi en svært grundig rengjøring på innsiden og utsiden av rørlegemet langs brønnens lengdeseksjon LI.

Videre kan fremgangsmåten omfatte å tilsette et abrasivt middel til spylefluidet. Et slikt abrasivt middel kan omfatte små løsmassepartikler, for eksempel sandpartikler. Benyttelse av et abrasivt middel i spylefluidet kan være spesielt hensiktsmessig dersom ringrommet (eventuelt ringrommene) utenfor rørlegemet er helt eller delvis fylt med for eksempel sementrester, formasjonspartikler, utfelte boreslamskomponenter og/eller andre støpematerialer eller fluider. Slikt materiale kan være vanskelig å fjerne uten abrasive midler i spylefluidet.

Ifølge fremgangsmåten kan spylefluidet således tilsettes et abrasivt middel i en mengde som tilsvarer mellom 0,05 vektprosent og 1,00 vektprosent. I en spesielt foretrukket utførelsesform kan spylefluidet tilsettes cirka 0,1 vektprosent av et abrasivt middel, for eksempel sand.

I en ytterligere utførelse av fremgangsmåten kan spylefluidet ledes ut av spyleverk-tøyets minst ene utløp med en utgangshastighet på minst 15 meter per sekund. Tester viser at 15 meter per sekund er en grenseverdi hvorover spyleverktøyet er i stand til å rengjøre tilstrekkelig.

Mer fordelaktig er det om spylefluidet ledes ut av spyleverktøyets minst ene utløp med en utgangshastighet på minst 50 meter per sekund. Nevnte tester har også vist at spylingen er spesielt effektiv når spylefluidet har en utgangshastighet på minst 50 meter per sekund.

Videre kan spylefluidet eventuelt ledes ut av spyleverktøyets minst ene utløp i en hovedsakelig rotasjonsfri utgangsstråle. Fordelen med dette er at det da ikke er behov for dyser som eventuelt skal gi en rotasjonseffekt på utgangsstrålen, idet slike dyser gjerne krever større opplagringsplass.

For øvrig kan det fluidiserte pluggemateriale omfatte sementvelling, som utgjør det mest vanlige pluggemateriale i de fleste brønner.

Som et alternativ eller tillegg, kan det fluidiserte pluggemateriale omfatte en fluidisert løsmasse. En noe forskjellig benyttelse av en fluidisert løsmasse i en brønn, er beskrevet bl.a. i WO 01/25594 Al og i WO 02/081861 Al.

Dessuten kan spylefluidet omfatte boreslam. Dette vil være et hensiktsmessig spylefluid ettersom boreslam vanligvis er lett tilgjengelig og i tillegg har funksjon som en trykkbarriere i en brønn.

Enn videre kan det, i angjeldende fremgangsmåte, benyttes et fortrengningsorgan til ytterligere å fortrenge og fordele det fluidiserte pluggemateriale i rørlegemet og videre ut i ringrommet. Et slikt fortrengningsorgan er vist og beskrevet i bl.a. norsk patent-søknad nr. 20120099, med tittel "Apparat og framgangsmåte for anbringelse av et fluidisert pluggmateriale i en oljebrønn eller gassbrønn", som samsvarer med internasjonal publikasjon WO 2012/128644 A2.

I en ytterligere utførelse kan fremgangsmåten, før trinn (A), også omfatte følgende trinn: - å sammenkople perforeringsverktøyet og spyleverktøyet til en sammenstilling av disse; og - å kople sammenstillingen til nevnte nedre parti av rørstrengen;

hvorved perforeringstrinnene (A, B) og spylingstrinnet (C) foretas i én og samme tur ned i brønnen.

Denne utførelse av fremgangsmåten er åpenbart tids- og kostnadsbesparende, hvilket er av spesielt stor betydning ved brønnoperasjoner offshore.

I denne sammenheng kan et nedre endeparti av spyleverktøyet eventuelt være løsbart sammenkoplet med perforeringsverktøyet; og - hvor perforeringsverktøyet skilles fra spyleverktøyet og etterlates i brønnen etter trinn (B).

Dette kan være spesielt hensiktsmessig dersom det er mulig å etterlate perforerings-verktøyet i rørlegemet, og nedenfor brønnens lengdeseksjon LI. Dette kan være hensiktsmessig for å spare operasjonstid og/eller dersom perforeringsverktøyet er av et borbart materiale, for eksempel av aluminium eller lignende.

Til sammenlikning er et kombinert perforerings- og vaskeverktøy beskrevet i nevnte NO 2011641, som samsvarer med WO 2012/096580 Al. Perforeringsverktøyet og vaskeverktøyet kan være samlet eller være individuelt løsbare fra en assosiert rør-streng.

I en alternativ utførelse, kan fremgangsmåten, før trinn (C), også omfatte følgende trinn: - å føre perforeringsverktøyet ned i rørlegemet og tildanne nevnte huller i rørlegemet langs brønnens lengdeseksjon LI;

- å trekke perforeringsverktøyet ut av brønnen; og

- å feste spyleverktøyet til det nedre parti av rørstrengen for påfølgende gjennom-føring av trinn (C)-(E);

hvorved perforeringstrinnene (A, B) og spylingstrinnet (C) foretas i separate turer ned i brønnen.

En slik utførelse av fremgangsmåten kan være nødvendig dersom det ikke er mulig å etterlate perforeringsverktøyet i brønnen, foreksempel pga. plassmangel i rørlegemet. I forbindelse med fremgangsmåten kan lengdeseksjonen LI eventuelt befinne seg vis-å-vis en permeabel reservoarsone, hvorved pluggen dannes vis-å-vis den permeable reservoarsone. Således kan den permeable reservoarsone for eksempel omfatte en olje-vann-kontakt i et underjordisk reservoar.

Som et alternativ, kan lengdeseksjonen LI eventuelt befinne seg vis-å-vis et parti av ringrommet hvor krysstrømning foreligger, hvorved pluggen dannes vis-å-vis dette krysstrømningsparti av ringrommet. Derved kan for eksempel vann fra en vannsone hindres i å strømme inn i en separat oljesone via ringrommet, eller omvendt, eller hindre vannet i å strømme inn i en produksjonsstrøm fra oljesonen.

Videre kan fremgangsmåten, etter trinn (E), omfatte et trinn med å tildanne, ved hjelp av et perforeringsverktøy, minst ett hull i rørlegemet (dvs. gjennom rørlegemets vegg) langs et parti av brønnen beliggende ovenfor lengdeseksjonen LI hvor pluggen er satt og dekker hovedsakelig det helhetlige tverrsnitt Tl av brønnen. Dette kan være nødvendig dersom, for eksempel, eksisterende produksjonsperforeringer er tet-tet igjen eller avstengt fra resten av brønnen i forbindelse med isoleringen. Således kan det, for eksempel, tildannes nye perforeringer høyere oppe i en oljesone i et reservoar etter at en underliggende olje-vann-kontakt er isolert ved hjelp av en slik plugg.

Som et alternativ eller tillegg, kan fremgangsmåten, etter trinn (E), omfatte et trinn (F) med å bore ut et sentralt, gjennomgående parti av pluggen i rørlegemet, slik at det i det minste står igjen en tverrsnittsseksjon T3 av pluggen i ringrommet utenfor rørlegemet. Derved åpnes rørlegemet og brønnen opp på ny, slik at det opprettes kontakt med utstyr og bergarter beliggende nedenfor lengdeseksjonen LI og pluggen.

I denne sammenheng kan fremgangsmåten, etter trinn (F), omfatte et trinn med å tildanne, ved hjelp av et perforeringsverktøy, minst ett hull i rørlegemet (dvs. gjennom rørlegemets vegg) langs et parti av brønnen beliggende nedenfor lengdeseksjonen LI hvor pluggen er satt og boret ut. Dette kan, for eksempel, være ønskelig i et tilfelle der det skal produseres fra, eller injiseres i, en permeabel brønnsone som ligger nedenfor pluggen.

I det etterfølgende beskrives to utførelseseksempler av angjeldende fremgangsmåte, hvor utførelsene er anskueliggjort på de medfølgende tegninger, hvor: Figur 1-9 viser, i en første utførelse, ulike stadier av fremgangsmåten slik anvendt for isolering i én situasjon i en produksjonsbrønn; og Figur 10-11 viser, i en andre utførelse, ulike stadier av fremgangsmåten slik anvendt for isolering i en annen situasjon i en liknende produksjonsbrønn. Fig. 1 viser således, ifølge den første utførelse, et forenklet, skjematisk vertikalsnitt gjennom nevnte produksjonsbrønn; Fig. 2 viser brønnen etter at et pluggfundament er satt i et produksjonsrør i brønnen, og etter at et perforeringsverktøy er ført ned til et pluggeområde i brønnen beliggende ovenfor pluggfundamentet; Fig. 3 viser brønnen etter at perforeringsverktøyet har tildannet nye perforeringer innenfor pluggeområdet i produksjonsrøret; Fig. 4 viser, i større målestokk og detalj, brønnen etter at et spyleverktøy er ført ned i brønnen til pluggeområdet og er i ferd med spyle produksjonsrøret og et utenforliggende ringrom via perforeringer i produksjonsrøret; Fig. 5 viser, i større målestokk og detalj, brønnen etter at spyleverktøyet er fer-dig med spylingen av pluggeområdet, og mens spyleverktøyet er i ferd med å fortrenge og fordele sementvelling (fluidisert pluggemateriale) i produksjonsrøret og ut i det utenforliggende ringrom via perforeringer i produksjonsrøret; Fig. 6 viser brønnen etter at en sementplugg er satt i pluggeområdet, og over brønnens helhetlige tverrsnitt; Fig. 7 viser brønnen etter at sentralt, gjennomgående parti av sementpluggen nettopp er blitt boret ut ved hjelp av et boreverktøy; Fig. 8 viser brønnen etter at boreverktøyet er fjernet fra brønnen og en gjenværende tverrsnittseksjon av sementpluggen står igjen i ringrommet utenfor produksjonsrøret; Fig. 9 viser brønnen etter at nye perforeringer er blitt tildannet i produksjons-røret nedenfor pluggeområdet og den gjenværende tverrsnittseksjon av sementpluggen; Fig. 10 viser, ifølge den andre utførelse, et forenklet, skjematisk vertikalsnitt gjennom nevnte liknende produksjonsbrønn, men hvor vann fra et dypere nivå i brønnen strømmer uønsket i et ringrom bak et produksjonsrør og inn i en produksjonsstrøm fra brønnen; og Fig. 11 viser brønnen etter at en sementplugg er tildannet og satt i et pluggeområde nedenfor produksjonsstrømmen, og over brønnens helhetlige tverrsnitt, slik at sementpluggen hindrer vannstrømning fra det dypere nivå i brønnen og til produksjonsstrømmen. Figurene er skjematiske og viser kun trinn, detaljer og utstyr som er essensielle for forståelsen av oppfinnelsen. Videre er figurene fortegnede angående relative dimen-sjoner på elementer og detaljer som er vist på figurene. Figurene er også tegnet noe forenklet angående utforming og detaljrikdom på slike elementer og detaljer. Elementer som ikke er sentrale for oppfinnelsen, kan også være utelatt fra figurene. I det etterfølgende vil like, tilsvarende eller korresponderende detaljer i figurene bli angitt med stort sett samme henvisningstall.

I det etterfølgende angir henvisningstallet 1 en underjordisk produksjonsbrønn hvori den foreliggende fremgangsmåte blir benyttet. Brønnfluider og allerede etablerte trykkbarrierer som vil være kjent for en fagmann, er ikke vist på figurene.

Figur 1 viser et foringsrør 21 som strekker seg ned i produksjonsbrønnen 1 og danner en radial avgrensning mellom en brønnbane 2 og omkringliggende bergarter 7 som avgrenser en borehullsvegg 71 i dette parti av brønnen 1. Et rørlegeme 211, her i form av et produksjonsrør, er opphengt i foringsrøret 21 sitt nedre parti og strekker seg videre ned i et produserende parti av brønnen 1. Produksjonsrøret 211 er forsynt med perforeringer 212 som er tildannet vis-å-vis et underjordisk reservoar 8, og som er i strømningskommunikasjon med reservoaret 8. Derved kan reservoarfluider strømme fra reservoaret 8, gjennom perforeringene 212 og inn i produksjonsrøret 211. Videre er produksjonsrøret 211 forbundet med et overliggende tilknytningsrør 210. Til sammen utgjør produksjonsrøret 211 og tilknytningsrøret 210 en produk-sjonsrørstreng som strekker seg gjennom hele brønnen 1 og opp til overflaten. I beg-ge utførelseseksempler er produksjonsrørstrengen utformet med én og samme indre diameter i sin helhetlige lengde. En produksjonsventil 221 av for så vidt kjent type er også anordnet i tilknytningsrøret 210 for å kunne avstenge produksjonsstrømmen om nødvendig.

Videre viser figur 1 en skilleflate 9 (olje-vann-kontakt) mellom en permeabel vannsone 81 og en overliggende, permeabel oljesone 82. Under produksjonsforløpet trek-ker skilleflaten 9 seg oppover i reservoaret 8 (og eventuelt koner, slik som omtalt ovenfor) inntil vann 10 fra vannsonen 81 begynner å strømme inn gjennom perforeringene 212 og blander seg sammen med olje 11 fra oljesonen 82. På figur 1 er en slik uønsket vanninnstrømning vist med piler inn mot perforeringene 212. Den resulteren- de produksjonsstrøm i produksjonsrørstrengen 211, 210 vil derved inneholde vann 10 som etter hvert kan erstatte, helt eller delvis, innstrømningen av olje 11 i produk-sjonsrøret 211. Dette er åpenbart en uønsket situasjon. Figur 1 viser kun perforeringer 212 slik de foreligger på dette stadium av brønnen 1 sitt produksjonsforløp, dvs. hvor perforeringene 212 befinner seg i et øvre parti av oljesonen 82. Det er nem-lig vanlig å tildanne nye perforeringer 212 høyere oppe i oljesonen 82 etter hvert som oljesonen 82 tømmes for olje 11 og skilleflaten 9 beveger seg oppover i reservoaret 8. I denne sammenheng settes gjerne en mekanisk plugg i produksjonsrøret 211, og like under de nye perforeringene 212, i den hensikt å hindre innstrømning av vann 10 fra dypereliggende områder av vannsonen 81. Vann 10 fra slike dypereliggende områder av vannsonen 81, kan imidlertid strømme inn og blande seg med produksjonsstrøm-men via et ringrom 5 beliggende mellom produksjonsrøret 211 og en omkringliggende borehullsvegg 72, som bl.a. avgrenser det produserende parti av brønnen 1. Dette er ikke vist på figur 1.

I denne utførelse er det derfor ønskelig å fjerne, eller i det minste å redusere, slik uønsket innstrømning av vann 10 i produksjonsstrømmen. Dette oppnås ved å isolere hele reservoaret 8 fra resten av brønnen 1. Deretter er det ønskelig å tildanne nye perforeringer 214 i produksjonsrøret 211 vis-å-vis et separat, dypereliggende oljereservoar 20 i brønnen 1, slik som vist på figur 9. Avstanden mellom reservoarene 8 og 20 kan være svært stor, gjerne i størrelsesorden kilometer. Etter isolering av reservoaret 8 og atkomst til det dypereliggende oljereservoar 20, kan brønnen 1 pro-dusere fra oljereservoaret 20.

I denne sammenheng nevnes også at slike nye perforeringer 214, i en ikke-vist utfø-relse, like gjerne kan tildannes i et separat petroleumsreservoar som befinner seg overliggende reservoaret 8 i brønnen 1.

Figur 2 viser brønnen 1 etter at et pluggfundament 23, for eksempel en mekanisk plugg, er satt i produksjonsrøret 211 nedenfor en lengdeseksjon LI av brønnen 1 som ønskes plugget, og etter at et perforeringsverktøy 33 er ført ned i produksjonsrøret 211 på en nedre ende av en rørstreng 3. Perforeringsverktøyet 33 er posisjonert ovenfor pluggfundamentet 23 og langsmed lengdeseksjonen LI, som omfatter de eksisterende perforeringer 212. Perforeringsverktøyet 33 kan være en perforeringskanon av for så vidt kjent type. Perforeringsverktøyet 33 benyttes til å tildanne nye perforeringer 213 i produksjonsrøret 211, og umiddelbart nedenfor de eksisterende perforeringer 212. Både eksisterende og nye perforeringer 212, 213 skal benyttes ved etter-følgende vasking og plugging, som vist på figur 4. I et ikke-vist tilfelle hvor de eksisterende perforeringer 212 tilfredsstiller kravene til utforming, plassering og tett-het for å kunne foreta en effektiv spyle- og pluggeoperasjon deretter, vil det derimot ikke være nødvendig å tildanne nye perforeringer 213.

Figur 3 viser brønnen 1 etter at perforeringsverktøyet 33 har tildannet nye perforeringer 213 i produksjonsrøret 211 innenfor lengdeseksjon LI som skal plugges, og etter at rørstrengen 3 med perforeringsverktøyet 33 er trukket ut av brønnen 1. Figur 4 viser brønnen 1 etter at et kombinert spyle- og pluggeverktøy 35, heretter benevnt spyleverktøy, er ført ned i produksjonsrøret 211 til lengdeseksjon LI, og mens spyleverktøyet 35 er i ferd med spyle produksjonsrøret 211 og det utenforliggende ringrom 5 via perforeringene 212, 213 i produksjonsrøret 211. I dette utførel-seseksempel av fremgangsmåten foretas perforering i én tur ned i brønnen 1 (jfr. figur 2), mens spyling og plugging foretas i en separat tur ned i brønnen 1. Perforering, spyling og plugging kan imidlertid foretas i én og samme tur ned i brønnen 1, hvilket ikke er vist her. Figur 4 viser også et spylefluid 36, for eksempel boreslam, som pumpes ned gjennom rørstrengen 3, ut gjennom flere gjennomstrømbare utløp 351 i spyleverktøyet 35, inn i produksjonsrøret 211 og videre ut i ringrommet 5 via perforeringer 212, 213 i produk-sjonsrøret 211. Derved rengjøres både produksjonsrøret 211 og ringrommet 5. Spylefluidet 36 sine utgangsstråler fra spyleverktøyet 35 og dets påfølgende strøm ningsret-ning er indikert med piler på figur 4. Spylefluidet 36 strømmer med stor hastighet ut fra ulike utløp 351 i en første (og nedre) seksjon 352 av spyleverktøyet 35. Før ut-strømningen iverksettes, droppes en første ball (ikke vist) ned gjennom rørstrengen 3 og setter seg i et første sete (ikke vist) nedenfor utløpene 351 i den første seksjon 352 av spyleverktøyet 35. Dette sørger for å tvinge spylefluidet 36 ut gjennom disse

utløpene 351. Videre vil utløpene 351 typisk være forsynt med dyser for å konsentrere utgangsstrålene og oppnå den ønskede konsentrasjon av spylefluidet 36. Utgangsstrålene fra utløpene 351 kan eventuelt være rotasjonsfrie. De ulike utløpene 351 er også vinklet slik at utgangsstrålene har ulike utgangsvinkler i forhold til et plan som står normalt på en lengdeakse til spyleverktøyet 35. Også dette er indikert på figur 4. De vinklede utgangsstrålene gjør det mulig å komme til og rengjøre effektivt i ringrommet 5 mellom produksjonsrøret 211 og reservoaret 8. Figur 4 viser også frigjorte par-tikler 40 som, sammen med spylefluidet 36, strømmer oppover i produksjonsrøret 211 etter å ha blitt spylt løs i ringrommet 5 for så å strømme inn i produksjonsrøret 211 via perforeringer 212, 213 i dette. En buet pil ved rørstrengen 3 sitt øvre parti indikerer at spyleverktøyet 35 roterer med rørstrengen 3 mens spylingen pågår. Som et

tillegg eller alternativ, kan rørstrengen 3 beveges i en resiprokerende bevegelse mens spylingen pågår. Slike bevegelser sikrer en enda grundigere og mer effektiv spyling og rengjøring av produksjonsrøret 211 og ringrommet 5. Spylingen sikrer også bedre vedheft for et etterfølgende pluggemateriale, som i dette utførelseseksempel utgjøres av sementvelling 37.

Figur 5 viser, i noe større målestokk og detalj, nevnte sementvelling 37 når denne deretter pumpes ned gjennom rørstrengen 3, ut gjennom spyleverktøyet 35, inn i pro-duksjonsrøret 211 og videre ut i ringrommet 5 via perforeringene 212, 213 i produk-sjonsrøret 212. Derved plasseres sementvelling 37 ovenfor pluggfundamentet 23, og over lengdeseksjonen LI av brønnen 1, slik som vist på figur 5. Sementvellingen 37 strømmer nå ut fra ulike utløp 351 på en andre (og øvre) seksjon 353 av spyleverk-tøyet 35. Før utstrømningen iverksettes, droppes en andre og større ball (ikke vist) ned gjennom rørstrengen 3 og setter seg i et andre og større sete (ikke vist) nedenfor utløpene 351 i den andre seksjon 353 av spyleverktøyet 35. Dette sørger for å tvinge sementvellingen 37 ut gjennom utløpene 351 i den andre seksjon 353 av spyleverk-tøyet 35. Aktivering ved hjelp av slike baller utgjør kjent teknikk. Også på figur 5 indikerer en buet pil ved rørstrengen 3 sitt øvre parti at spyleverktøyet 35 roterer med rørstrengen 3 mens pumpingen av sementvelling 37 pågår. Som et tillegg eller alternativ, kan rørstrengen 3 beveges i en resiprokerende bevegelse mens pumpingen av

sementvelling 37 pågår. Slike bevegelser sikrer at sementvellingen 37 fortrenges ut til de aktuelle steder i produksjonsrøret 211 og videre ut i ringrommet 5. I dette utførel-seseksempel er rørstrengen 3 også forsynt med et spiralformet fortrengningsorgan 39 som under pumpingen roteres og beveges for ytterligere å fortrenge og fordele sementvellingen 37 i produksjonsrøret 211 og videre ut i ringrommet 5. Dette sørger for en enda grundigere og mer effektiv sementering av produksjonsrøret 211 og ringrommet 5. Et slikt fortrengningsorgan (apparat) er, som nevnt, vist og beskrevet i NO 20120099, som samsvarer WO 2012/128644 A2.

Figur 6 viser sementvellingen 37 etter at denne har størknet og satt seg i brønnen 1, slik at den danner en plugg 25 av herdet sement. Sementpluggen 25 dekker i det vesentlige et helhetlig tverrsnitt Tl av brønnen 1 innenfor lengdeseksjonen LI, samt et parti av produksjonsrøret 211 ned til pluggfundamentet 23. Figur 7 viser brønnen 1 etter at et sentralt, gjennomgående parti av sementpluggen 25 nettopp er blitt boret ut ved hjelp av et boreverktøy 31. En gjenværende tverrsnittseksjon T3 av sementpluggen 25 står derved igjen i ringrommet 5, og innenfor lengdeseksjonen LI. Figur 8 viser brønnen 1 etter at boreverktøyet 31 er fjernet fra brønnen 1. Den gjen-stående tverrsnittseksjon T3 av sementpluggen 25 danner en barriere 51 mellom pro-duksjonsrøret 211 og borehullsveggen 72 som avgrenser reservoaret 8. Derved er hele reservoaret 8 isolert fra resten av brønnen 1. Figur 9 viser brønnen 1 etter at nevnte, nye perforeringer 214 er blitt tildannet i pro-duksjonsrøret 211 overfor det separate og dypereliggende oljereservoar 20 i brønnen 1. Som nevnt kan avstanden mellom reservoarene 8 og 20 være svært stor, gjerne i størrelsesorden kilometer. Figuren viser også piler som indikerer fluidstrømning fra oljereservoaret 20 og inn i produksjonsrøret 211 via de nye perforeringene 214.

Vi viser nå til nevnte andre utførelse av fremgangsmåten, som er illustrert på figur 10 og 11. Figur 10 viseren liknende produksjonsbrønn 1, hvor vann 10' fra en dypereliggende vannsone (ikke vist) i brønnen 1 strømmer uønsket i et ringrom 5 bak et produksjons-rør 211 og opp til perforeringer 212 tildannet direkte overfor en produserende, permeabel oljesone 82 i et reservoar 8. Olje 11 som strømmer fra reservoaret 8 og inn i produksjonsrøret 211 via perforeringene 212, er vist med piler på figuren. Strømmen avvann 10'i ringrommet 5 er også angitt med piler på figuren. Vannet 10' strømmer inn produksjonsrøret 211 via perforeringene 212 og blander seg inn i produksjons-strømmen sammen med olje 11 fra reservoaret 8. Den uønskede vannstrømning kan gjerne være et resultat av en dårlig og/eller vanskelig sementjobb tidligere i brønnen 1. Det foreligger derfor et behov for å isolere det produserende reservoar 8 og perforeringene 212 fra vannstrømningen i ringrommet 5 og den dypereliggende vannsone i brønnen 1. Figur 11 viser brønnen 1 etter at en sementplugg 25 er satt i et pluggeområde nedenfor reservoaret 8 og perforeringene 212 i produksjonsrøret 211. Sementpluggen 25 er blitt tildannet og satt på samme måte som beskrevet ovenfor, og med henvisning til figur 4-6. I likhet med tverrsnittet Tl vist på figur 6 i den foregående utførelse, er pluggen 25 i denne andre utførelse også satt over brønnen 1 sitt helhetlige tverrsnitt for således å danne en barriere 51 i nevnte pluggeområde av brønnen 1. Derved er reservoaret 8 og produksjonsstrømmen derifra fullstendig isolert fra nevnte dypereliggende vannsone i brønnen 1, og derved fra vannstrømning fra denne vannsonen.

Claims (30)

1. Fremgangsmåte for isolering av en permeabel sone (10, 11) i en underjordisk brønn (1), hvor brønnen (1), i det minste i et parti hvor isoleringen skal foretas, er forsynt med et rørlegeme (211), hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (A) å føre et perforeringsverktøy (33) ned i rørlegemet (211) til en lengdeseksjon (LI) av brønnen (1) hvor isoleringen skal foretas; (B) ved hjelp av perforeringsverktøyet (33), å tildanne huller (213) i rør-legemet (211) langs lengdeseksjonen (LI); (C) ved hjelp av et spyleverktøy (35) som er festet til et nedre parti av en gjennomstrømbar rørstreng (3), og som føres ned i rørlegemet (211) til lengdeseksjonen (LI), å pumpe et spylefluid (36) ned gjennom rørstrengen (3), ut gjennom minst ett gjennomstrømbart utløp (351) i spyleverktøyet (35), inn i rørlegemet (211) og videre ut, via huller (212, 213) i rørlegemet (211), i et ringrom (5) mellom rørlegemet (211) sin utside og et omkringliggende brønnlegeme, hvorved ringrommet (5) rengjøres; (D) å pumpe et fluidisert pluggemateriale (37) ned gjennom rørstrengen (3) og ut gjennom spyleverktøyet (35), inn i rørlegemet (211) og videre ut i ringrommet (5) via huller (212, 213) i rørlegemet (211); (E) å plassere det fluidiserte pluggemateriale (37) over lengdeseksjonen (LI) av brønnen (1), hvorpå pluggematerialet (37) danner en plugg (25) som dekker hovedsakelig et helhetlig tverrsnitt (Tl) av brønnen (1), slik at pluggen (25) fyller innsiden av rørlegemet (211) og ringrommet (5) mellom rørlegemet (211) sin utside og det omkringliggende brønnlegeme (7, 71),karakterisert vedat minst ett av det minst ene utløp (351) i spyleverk-tøyet (35) er ikke-normalt vinklet i forhold til en lengdeakse for spyleverktøyet (35), hvorved en korresponderende utgangsstråle fra spyleverktøyet (35) også vil stå ikke-normalt på spyleverktøyet (35) sin lengdeakse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det omkringliggende brønnlegeme utgjøres av en borehullsvegg (72).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det omkringliggende brønnlegeme utgjøres av et annet og større rørlegeme enn rørlegemet (211), slik at det foreligger en rør-i-rør konstellasjon innenfor dette område av brønnen (1).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, hvor rørlegemet (211) utgjøres av en produksjonsrørstreng.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, hvor rørlegemet (211) utgjøres av en injeksjonsrørstreng.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, hvor fremgangsmåten, før trinn (D), omfatter å anbringe og forankre et pluggfundament (23) i rørlegemet (211), og nedenfor lengdeseksjonen (LI) av brønnen (1).

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, hvor spyleverktøyet (35) omfatter en første seksjon (352) for utstrømning av spylefluidet (36), og en andre seksjon (353) for utstrømning av det fluidiserte pluggemateriale (37).

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7, hvor spyleverktøyet (35) er utformet med flere utløp (351), og hvor utløpene (351) er vinklet innenfor ± 80° fra et plan som står normalt på spyleverktøyet (35) sin lengdeakse, hvorved utgangsstrålene fra spyleverktøyet (35) sin lengdeakse også er fordelt innenfor ± 80°fra nevnte plan.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8, hvor minst ett av det minst ene utløp (351) i spyleverktøyet (35) er forsynt med en dyse.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-9, hvor trinn (C) omfatter å rotere rørstrengen (3) mens spylingen pågår.

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10, hvor trinn (C) omfatter å bevege rørstrengen (3) i en resiprokerende bevegelse mens spylingen o o pagar.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11, hvor fremgangsmåten omfatter å tilsette et abrasivt middel til spylefluidet (36).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor spylefluidet (36) tilsettes et abrasivt middel i en mengde som tilsvarer mellom 0,05 vektprosent og 1,00 vektprosent.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, hvor det abrasive middel omfatter sandpartikler.

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-14, hvor spylefluidet (36) ledes ut av spyleverktøyet (35) sitt minst ene utløp (351) med en utgangshastighet på minst 15 meter per sekund.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvor spylefluidet (36) ledes ut av spyleverktøyet (35) sitt minst ene utløp (351) med en utgangshastighet på minst 50 meter per sekund.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, hvor spylefluidet (36) ledes ut av spyleverktøyet (35) sitt minst ene utløp (351) i en hovedsakelig rotasjonsfri utgangsstråle.

18. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-17, hvor det fluidiserte pluggemateriale (37) omfatter sementvelling.

19. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-18, hvor det fluidiserte pluggemateriale (37) omfatter en fluidisert løsmasse.

20. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-19, hvor spylefluidet (36) omfatter boreslam.

21. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-20, hvor et fortrengningsorgan (39) benyttes til ytterligere å fortrenge og fordele det fluidiserte pluggemateriale (37) i rørlegemet (211) og videre ut i ringrommet (5).

22. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-21, hvor fremgangsmåten, før trinn (A), også omfatter følgende trinn: - å sammenkople perforeringsverktøyet (33) og spyleverktøyet (35) til en sammenstilling av disse; og - å kople sammenstillingen til nevnte nedre parti av rørstrengen (3); hvorved perforeringstrinnene (A, B) og spylingstrinnet (C) foretas i én og samme tur ned i brønnen (1).

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, hvor et nedre endeparti av spyleverktøyet (35) er løsbart sammenkoplet med perforeringsverktøyet (33); og - at perforeringsverktøyet (33) skilles fra spyleverktøyet (35) og etterlates i brønnen (1) etter trinn (B).

24. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-21, hvor fremgangsmåten, før trinn (C), også omfatter følgende trinn: - å føre perforeringsverktøyet (33) ned i rørlegemet (211) og tildanne nevnte huller (213) i rørlegemet (211) langs brønnens lengdeseksjon (LI); - å trekke perforeringsverktøyet (33) ut av brønnen (1); og - å feste spyleverktøyet (35) til det nedre parti av rørstrengen (3) for påfølgende gjennomføring av trinn (C)-(E); hvorved perforeringstrinnene (A, B) og spylingstrinnet (C) foretas i separate turer ned i brønnen (1).

25. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-24, hvor lengdeseksjonen (LI) befinner seg vis-å-vis en permeabel reservoarsone (10, 11), hvorved pluggen (25) dannes vis-å-vis den permeable reservoarsone (10, 11).

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, hvor den permeable reservoarsone (10, 11) omfatter en olje-vann-kontakt (9).

27. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-24, hvor lengdeseksjonen (LI) befinner seg vis-å-vis et parti av ringrommet (5) hvor krysstrømning foreligger, hvorved pluggen (25) dannes vis-å-vis dette krysstrømningsparti av ringrommet (5).

28. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-27, hvor fremgangsmåten, etter trinn (E), omfatter et trinn med å tildanne, ved hjelp av et perforeringsverktøy (33), minst ett hull (214) i rørlegemet (211) langs et parti av brønnen (1) beliggende ovenfor lengdeseksjonen (LI) hvor pluggen (25) er satt og dekker hovedsakelig det helhetlige tverrsnitt (Tl) av brønnen (1).

29. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-28, hvor fremgangsmåten, etter trinn (E), omfatter et trinn (F) med å bore ut et sentralt, gjennomgående parti av pluggen (25) i rørlegemet (211), slik at det i det minste står igjen en tverrsnittsseksjon (T3) av pluggen (25) i ringrommet (5) utenfor rørlegemet (211).

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, hvor fremgangsmåten, etter trinn (F), omfatter et trinn med å tildanne, ved hjelp av et perforeringsverktøy (33), minst ett hull (214) i rørlegemet (211) langs et parti av brønnen (1) beliggende nedenfor lengdeseksjonen (LI) hvor pluggen (25) er satt og boret ut.