NO310019B1 - Innretning og fremgangsmåte for signalisering ved en rullebane - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen gjelder en innretning i henhold til ingressen i krav 1 og en fremgangsmåte i henhold til hvilken som helst av ingressene i de vedhengte krav for signalgiving i forbindelse med rullebaner. Innretningen og fremgangsmåten er beregnet for å gi flyvere til fly, helikoptre etc. informasjon om kantlinjene til rullebanen, dører, trafikkreguleringer og så videre, spesielt ved natten og i tilfeller med dårlig sikt.

Kient teknikk

Når man anvender kjente fremgangsmåter for denne type signalgiving, blir det vanligvis brukt innretninger med signalmidler slik som lyssignaler og signallykter. Det siste er for eksempel signallys med forskjellige farger som viser innflyvnings-banen til flyplassen så vel som begynnelsen, kantene og enden til rullebanen. Signalmidlene forsynes med strøm og deres funksjoner reguleres ved hjelp av kabler og annet elektrisk utstyr. Signalmidlene og det forbundne utstyret i innretningen er dyrt å kjøpe inn, installere og vedlikeholde. For eksempel ved internasjonalt hjelpearbeid er det noen ganger nødvendig å anvende flyplasser hvor den ordinære signalinnretningen har blitt ødelagt eller er ikke-eksisterende. En nødinnretning må da sendes til flyplassen og installeres slik at flyplassen kan anvendes også under ikke-optimale siktbetingelser. En slik innretning er tung og stor, og krever en stor fraktkapasitet i hjelpeforsendelsene. Videre kreves mye installeringsarbeid.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Teknisk problem

Målsetningen med oppfinnelsen er å fremskaffe en fremgangsmåte og en innretning, begge nevnt i innledningen, for signalgiving ved rullebane. Innretningen bør:

- være billig i innkjøp og enkel å installere og vedlikeholde

- tillate en rask installering ved nødhjelpsflyplasser og flyplasser hvor den ordinære signalinnretningen er ødelagt - være lett og kreve lite rom for å tillate en rask transportering til anvendelses-stedet - konsumere en liten mengde kraft for å gjøre det mulig å benytte små kraftkilder.

Løsning

Denne målsetningen oppnås ved en innretning og fremgangsmåte gitt i de beskrivende trekkene som fremstår av de vedhengte krav.

I henhold til oppfinnelsen er det foreslått at de individuelle signalmidlene, for eksempel de som anvendes for å vise kantlinjene til rullebanen, forsynes med energi ved å belyse dem med en eller annen stråling i energiform som fortrinnsvis ikke kan oppfattes av pilotene for å forhindre at de skal bli forstyrret av strålingen. Signalmidlene konverterer på sin side denne strålingsenergien til stråling som kan oppfattes av pilotene. I det foretrukne utføringseksemplet benyttes UV-lys fra for eksempel UV-lamper i form av energi strål ere. Normalt kan ikke dette lyset oppfattes av piloten. Men ved å la signalmidlene inneholde et fluorescerende materiale kan disse midlene imidlertid konvertere UV-lyset til synlig lys. Avhengig av hvilket materiale signalmidlene inneholder, kan signalmidlene lages for å utsende forskjellige signalfarger. I steden for UV-lys kan også IR-lys benyttes. Dette lyset vil så konverteres til lys som har en kortere bølgelengde enn signalmidlene for å gjøre det synlig.

Hvis det er ønskelig at signalmidlene utsender stråling som kun skal oppfattes av ens egne piloter, er det mulig å anvende for eksempel UV-lys eller IR-lys som kan konverteres til lys som har en lengre eller kortere bølgelengde og som kun kan oppfattes av piloter som er utstyrt med egnede visualiseringsinstrumenter.

Signalmidlene kan inneholde et fluorescerende materiale som er ikke-gjennomskinnelig, men i henhold til oppfinnelsen er det foretrukket et gjennomskinnelig materiale som tillater at energistrålerens utstråling passerer. Dette gir fordeler med at et objekt som fungerer som signalmidler kan utsende lys også fra en side som ikke er direkte belyst fra fronten og at strålingen til en viss grad kan penetrere midler og nå andre signalmidler som er skygget av disse midlene.

Signalmidlene bør være plateformede med to motstående grenseflater og omfatte et polymermateriale og på den ene siden et vanlig fargepigment som er tilpasset til å reflektere lys i det synlige området og på den annen side et pigment med en bølge-lengdekonverterende materiale. Slik som for eksempel et fluorescerende materiale som er tilpasset til å utsende, fra en aktiveringsstråling slik som UV-lys, synlig lys med omtrent samme farge som det reflekterte lyset fra fargepigmentene. Videre bør signalmidlene anordnes på et slikt vis at i det minste deler av en vilkårlig utvalgt grenseflate belyses ved aktiveringsstrålingen slik at tilsvarende deler av den andre grenseflaten vil sende ut synlige lys emittert av det bølgelengdekonverterende materialet.

Fargepigmentene til signalmidlene og dets pigment i det bølgelengdekonverterende materiale bør være til stede sammen eller separat i signalmidlene for eksempel på en eller flere av de følgende måtene: blandet til en grunnmasse som er inkludert i polymermaterialet, påført en grenseflate eller påført til begge grenseflater. I henhold til den valgte mengden av de forskjellige typene pigment for et visst volum av grunnmassen, egenskapene til disse pigmentene og den originale gjennomskinneligheten til grunnmassen, vil signalmidlene i visse lys og andre strålingsbetingelser utsende og tillate passering av forskjellige mengder av henholdsvis reflektert lys og konvertert lys. Den riktige sammensetningen for en forhåndsbestemt hensikt kan kun oppnås ved å teste forskjellige alternativer.

Som materiale inneholdt i signalmidlene, kan det anvendes et stivt materiale slik som stive plastpaneler. For en lett-transportert innretning er det imidlertid foretrukket at signalmidlene lages av bøyelige plateformede materialer som kan være et fibermateriale slik som lerretsduk eller plastbelagte duk, men som i utførings-eksemplet, av kostnads- og produksjonsårsaker, har blitt valgt å være en plastplate som kan være fiberforsterket. I produksjonen av denne plastplaten kan det anvendes plast som polystyren, etylen eller PVS-plast, som er gjennomskinnelig for stråling i et vidt område. Grunnmassen tilsettes på den ene siden et vanlig fargepigment som gir platene en viss farge i dagslys som reflekteres og penetreres av stråling og på den annen side et pigment av et fluorescerende materiale som gir et konvertert lys som fortrinnsvis har omtrent samme farge som den ovenfornevnte dagslysfargen til platen.

Plastmaterialer av den ovennevnte type er avhengig av dens kvalitet, gjennom-trengelig for UV- og tilsvarende stråling i forskjellig grad. Fra dette synspunktet er tykkelsen til platene i de tykkelsene som er involvert av liten betydning. Dimensjonene bør derfor effektueres på basis av den mekaniske spenningen som platene vil bli utsatt for. Tykkelsen på platene bør bl.a. velges med hensyn på materialet og størrelsen på signalmidlene og deres eksponering for strømmer fra drivmidlene til flyene. En tykkelse på 0,25-0,5 mm er vanligvis tilstrekkelig for PVC-materialet i det foretrukne utføringseksemplet.

For at en bit av en bøyelig plastplate skal være i stand til å fungere som et signalmiddel, bør den gis en plan overflate av en viss minimumsstørrelse. Den bør anordnes slik at normalen til overflaten er rettet så godt som mulig mot en antatt seer. Jo større avviket fra denne vinkelen jo mindre mengde av lysintensiteten vil nå seeren. Signalmidlene til oppfinnelsen bør derfor ha en hovedsakelig ikke-varierende permanent form og, i alle tilfeller, for f.eks. skjermene i det foretrukne utførelseseksemplet, ha en ikke-varierende permanent orientering i forhold til rullebanen slik at dens karakter ikke endres uforutsettelig. Disse kravene kan tilfredsstilles ved at en del av platen blir holdt og ekspandert i en understøttelse som er utformet og anordnet på et slikt vis at delen til platen er korrekt orientert.

På rullebaner for fly er det vanlig å ha signalmidler i rader langs langsidene til flyplassen. Delene av flatene, som hensiktsmessig har en kvadratisk eller rektangulær form, blir holdt fortrinnsvis vertikalt ekspandert på tvers av den langsgående retningen til rullebanen slik at deres overflater peker mot et innkommende fly på den ene eller den andre langsgående retningen til rullebanen. For understøttelse til hvert signalmiddel er det mulig å bruke en ramme plassert på bakken eller to parallelle stokker som er vertikalt festet til bakken og har ca. samme høyde hvorved hjørnene til platen festes ved hjelp av midler som f.eks. gummibånd. Ved å skråstille spissen til de parallelle stokkene f.eks. mot enden til rullebanen, eller endre deres posisjon i forhold til den langsgående retningen til rullebanen, kan lyskarakteren til signalmidlene endres.

I den hensikt å lede piloter i helikoptere bør signalmidlene imidlertid være rundt-strålende og kan dermed utformes som en sylinder muligens med en lukket øvre ende. Platedelen kan dermed formes til en sektor eller del av en sirkulær ring, hvilke rette ender blir sammenføyd. Den holdes ekspandert ved hjelp av f.eks. en vireramme tilsvarende til den i en lampeskjerm for å danne en kjegle eller en avkappet kjegle som er fortrinnsvis rett, sirkulær og vertikal slik som i det foretrukne utførelseseksemplet. Rammen, som bør tillate en god penetrering av strålingen, kan omfatte en stolpe stukket ned i bakken og en rund ring ved hvilken den sirkulære nedre kanten til platedelen er spent fast. Signalmidlene vil også produ-sere stråling mot lyset ved det faktum at aktiverende stråling trenger gjennom den delen av signalmidlene som er rettet mot strålingskilden og det indre rommet til signalmidlene hvoretter strålingen aktiverer den delen av signalmidlene som er på den andre siden av rommet, og som utsender lys med konverterte bølgelengder. For stråling av denne typen signalmidler kan svake strålekilder plasseres i den samme.

I forbindelse med rullebaner for fly blir de flate signalmidlene, skjermene, plassert langs og vinkelrett på langsidene til rullebanen. For korte rullebaner blir det anvendt 6-10 gule eller hvite signalmidler på hver side. I henhold til et utførelses-eksempel av oppfinnelsen, er det foreslått at en energistråle slik som en UV-lampe blir tillatt å belyse et antall konverterende signalmidler i henhold til oppfinnelsen, i dette tilfellet f.eks. 6-10, og som dermed vil utsende et signallys. Dette gir fordelen ved at kun den enkle UV-lampen behøver elektrisk utstyr og ikke hver av de 6-10 signalmidlene slik som for kjent teknikk. Dette betyr at en stor del av det elektriske utstyret, slik som en lampearmatur, kabler osv. så vel som installasjon av disse kan ekskluderes. I visse tilfeller kan det være fordelaktig å oppdele funksjonen til energistråleren mellom to energistrålere, slik som to UV-lamper som i det foretrukne utførelseseksemplet. Hvis disse kombineres til en enhet ved å plasseres nært hverandre vil ikke installasjonsarbeidet øke vesentlig.

For at alle midler skal ha den samme lysintensiteten til tross for at overføring av energi avtar med avstanden, er det ytterligere foreslått at antallet signalmidler belyses fra minst to posisjoner plassert på utsiden av arealet til posisjoneringen av signalmidlene. Lokaliseringen av lysposisjonene er fortrinnsvis slik at hvis avstanden mellom den første lysposisjonen og det første signalmiddel i antallet er større enn avstanden mellom den første lysposisjonen og det andre signalmiddel i antallet, bør avstanden mellom den andre lysposisjonen og det første signalmiddelet være mindre enn mellom den andre lysposisjonen og det andre signalmiddelet. Som et resultat vil reduksjonen av den mottatte energien fra f.eks. én UV-lampe mellom to signalmidler, takket være en lengre avstand til denne lampen, bli kompensert ved en økning i den opptatte energien fra den andre UV-lampen takket være en mindre avstand til denne lampen.

Anta at fluorescerende signalmidler er anordnet i en rad, f.eks. langs den ovenfornevnte kanten til rullebanen, blir det lyst av to UV-lyskastere som har den samme lysintensiteten og som er plassert utenfor de to endene til raden. Hvis lyskasterne har slik strålingskarakter at deres lysintensitet avtar ca. lineært med avstanden, vil alle signalmidlene motta den samme effekten og som konsekvens ha den samme lysintensiteten.

Når man anvender flate signalmidler, skjermer, er det mest naturlig at de to lyskasterne belyser hver sin side av skjermen og at de plasseres nært til forlengelsen av radene da energien som mottas av midlene er ved et maksimum når strålingen inntreffer vinkelrett på sidene. Videre kan lyskasterne dermed ha smale lysstråler som minimaliserer kraftforbruket. Denne typen belysning kan selvfølgelig også anvendes ved det rundtlysende signalmidlet.

Det har blitt funnet at de ovenfornevnte gjennomskinnelige fluorescerende signalmidlene er høyeffektive også i dagslys selv om de ikke belyses av spesielle energistrålere slik som UV-lamper. Spesielt når solen er lav om morgenen og på kvelden, må piloter se signalmidlet mot det skarpe lyset. De vil dermed bli blindet og ha vanskeligheter med å se signalet fra kjent teknikk. Med signalmidlene i henhold til oppfinnelsen, spesielt defluorescerende plane skjermene eller kjeglene, vil UV-lyset i sollys, som belyser skjermene bakfra forårsake fluorescens som er rettet mot pilotene og som fortrinnsvis er anordnet til å ha en dagslysfarge på skjermen. Dette lyset vil betraktelig forsterke det synlige lyset som kommer fra solens stråling bakenfra skjermen som er gjennomskinnelig også for dagslys. Dermed vil skjermene fremstå skarpt synlig mot bakgrunnen og vil være lette for en pilot å oppdage. Denne effekten er selvsagt også tilstede selv om det ikke er noe motstående lys og solen belyser fronten til skjermene, men ikke i samme grad. Også i dette dagslystilfellet blir et konvertert lys oppnådd, hvilket aktiveringsstråling er usynlig for seeren. Dette lyset vil adderes til det på annet vis oppnådde lyset fra solen, men UV-lyset som eksisterer i sollyset er usynlig for seeren og vil dermed ikke bidra til å gjøre det vanskelig for seeren å se signalmidlene.

Kun monokromatiske midler har blitt beskrevet ovenfor. Signalmidlene kan imidlertid ha et flertall av forskjellige farger. De kan omfatte flerfargede felter f.eks. bli inndelt i vertikale røde og gule striper eller utvise et symbol eller karakter.

Fordeler

Oppfinnelsen gir enkle fremgangsmåter og midler for signalisering ved en rullebane. Kostnaden til en innretning og installering av denne blir mye mindre enn for innretninger i henhold til kjent teknikk. Hvis den anvendes som en nødhjelpsinn-retning kan den transporteres og installeres mye raskere da den har mye lavere vekt og krever mindre kompliserte elektriske anordninger, slik som flyttbare kraftverk i og med at kraftforbruket kan reduseres i en betydelig grad. Dette skyldes ikke bare det faktum at det anvendes et mindre antall energi forsynende enheter, men også det faktum at siden overflaten til signalmidlene i oppfinnelsen er mye større krever de mindre totalt utsendt effekt for å kunne observeres. I henhold til beregninger kan kostnadene ved en enkel innretning reduseres til 1/20 og kraftforbruket til 1/5. Installasjonen er mye enklere enn for innretninger i henhold til kjent teknkk, blant annet på grunn av at for en flyplass med størrelse som er vist i det foretrukne utførelseseksemplet kan man unngå å legge ca. 2 km med elektriske ledninger.

For private flyplasser kan signalmidlene i oppfinnelsen installeres uten energistrålere slik som UV-lyskastere. Signalmidlene som er billige og effektive i morgen- og kveldslys såvel som i tilfellet med tåke og redusert sikt for andre grunner, vil oppnås ved en lav kostnad.

Beskrivelse av figurene

Et foretrukket utførelseseksempel skal nå beskrives i større detalj under henvisning til medfølgende figurer, hvor referansetallene angir like deler i figurene. Fig. 1 er et perspektivriss av en innretning for signalgiving ved en rullebane som omfatter flate signalmidler i henhold til oppfinnelsen. Rullebanen er vist i en svært avkortet tilstand i klargjøringshensikt.

Fig. 2 er et detaljert bilde av signalmidlene i fig. 1.

Fig. 3 illustrerer et kjegleformet signalmiddel, f.eks. en innretning beregnet for en helikopterlandingsplass. Fig. 4 illustrerer innretningen i fig. 1, den oppfunnende belysningen for aktivering av signalmidlene til innretningen er tillagt.

Foretrukket utførelse

I fig. 1, angir tallet 1 en rullebane for fly. Rullebanen er utstyrt med en innretning for å gjøre det mulig å se rullebanen og øke sikkerheten ved landing og avgang spesielt i tilfellet med dårlig sikt. Innretningen omfatter i de fleste tilfeller hvite eller gule signalmidler 2 for å markere kantene 3 og 4 til rullebanen, grønne signalmidler 5 for å markere terskelen 6 på rullebanen, og røde signalmidler 7 for å markere enden 8 til rullebanen. Alle signalmidlene er av den oppfunnede flate type som beskrevet ovenfor, skjermer, som omfatter en kvadratisk eller rektangulær plastfolie eller plater 9 av et fluorescerende materiale i én av de ovenfornevnte fargene. Plastplaten omfatter en gjennomsiktig grunnmasse, i hvilke, blant annet, pigmenter av typen beskrevet i introduksjonen er innblandet under produksjonen av platene. Med en slik plastplate vil hver av de laterale flatene, som er normalt for de oppfunnede signalmidlene, utsende fluorescerende lys når de andre laterale flater blir illuminert med UV-lys. Dette lyset vil selvsagt også bli emittert av den bestrålte laterale flaten. En skjerm er illustrert i fig. 2 og vil senere bli beskrevet i detalj.

For en kort rullebane med en lengde på ca. 800 meter og en bredde på ca. 17 meter, blir det anvendt mellom 6 og 10 identiske hvite eller gule kantskjermer 2 langs hver kant til rullebanen, dvs. totalt mellom 12 og 20 skjermer. De omfatter kvadratiske plater med sidelengder på 1,2 meter og er anordnet ca. 2 meter fra kanten av rullebanen med en lik avstand fira hverandre og endene til rullebanen, i par på begge sider av rullebanen i vertikale plan som er vinkelrett på den langsgående retningen til rullebanen.

Det ble anvendt en total på seks rektangulære identiske terskel skjermer 5, tre er plassert ved siden av hverandre på forlengelsen av terskelen til rullebanen på den ene siden med den nærmeste skjermen ca. 3 meter fra kanten til rullebanen. De tre andre skjermene er plassert tilsvarende på den andre siden av starten. De grønne terskelskj ermene har en høyde på 1,2 meter og en lengde på 2 meter.

Til slutt, de røde rektangulære identiske endeskj ermene 7 har samme størrelse og posisjon som startskjermene, men i den andre enden av rullebanen.

I tilfellet med kraftige vindkast kan det være nødvendig å snu retningen til flyenes ankomst, letting og landing. For provisoriske signalinnretninger er det lettest å snu om på plasseringen av start- og endeskj ermene. For permanente signalmidler kan f.eks.røde skjermer anordnes langs en linje like innenfor de grønne startskj ermene med samme avstand fra kanten til rullebanen som disse. Hvis ikke-gjennomskinnelige skjermer plasseres mellom parene av skjermer, dvs. mellom de grønne og de røde skjermene, vil grønt lys vises i forlengelsen av rullebanen og rødt lys i den andre retningen til rullebanen. Tilsvarende anordninger er tilveiebragt på den andre enden av rullebanen.

Fig. 2 viser det plane signalmidlet, skjermene av innretningen vist i fig. 1. Den kvadratiske eller rektangulære platen 9 er understøttet av stokkene 10 som er plassert ved sidekantene til platen. Hver stokk er laget av et rundt aluminiumsrør med en ytre diameter på 40 mm og en lengde som går utover høyden til platen med 20-30 cm. Et par øvre aluminiumsringer 11 med en indre diameter som er akkurat større enn ytterdiameteren til røret er sveiset til røret med et mellomliggende gap på ca. 1 cm ved den øvre enden av dette. Et par identiske lavere ringer 12 er sveiset på samme vis til røret med en avstand fra de øvre ringene som er akkurat større enn den gjeldende platedelen. Rett under de nedre ringene er røret utformet med et bredt spor 13 som en bruddlinje for å lette fellingen av stokken i tilfellet en kollisjon. Under sporet er en enkel gjenholdsring 14 utformet som de ovenfornevnte ringene sveiset til røret.

For å reise stokken, blir først en holder 15 drevet ned i bakken. Holderen er et stålrør med en indre diameter på 41 mm og en lengde på 20 cm med en spisset ende 16. Deretter vil delen 17 til stokken som strekker seg nedenfor gjenholdelsesringen bli tredd ned i holderen.

I den hensikt å klemme platen til stokken, er det hull 18 i hjørnene til plate. Strekte gummibånd 19 passeres gjennom hullene og rundt stokken i gapet mellom de respektive ringparene. For de frittstående kantskjermene rundt rullebanen anvendes to stokker for hver skjerm. To sidestilte terskel - eller endeskjermer må dele en stokk plassert mellom skjermene.

Fig. 3 viser et kjegleformet signalmiddel for f.eks. en innretning for å signalisere til helikopterpiloter. Et antall slike midler med en toppvinkel 20 på ca. 30° anordnes i en ring rundt en helikopterlandingsplass. Signalmidlene omfatter en sektorformet plate 21, ved hvilket de rette sidene er sveiset sammen for å danne en kjegle som i figuren er vist i profil. Platen er laget av et fluorescerende gjennomskinnelige materiale i én eller flere farger, spesifikt for rullebanen. Kjeglen holdes i ekspandert stilling ved en gjennomskinnelig ramme som omfatter aluminiumsrør 22 med samme diameter som staven, en fundamentring 23 med diameter 80 cm av avrundet aluminiumsrør, og et antall eiker 24 av aluminium som forbinder ringen med røret 22. Rammen holdes av en holder 15 av samme type som for stokken. Kjeglen holdes ekspandert med dens topp hvilende mot toppen til røret 22 med en mellomliggende foring, og dens nedre kant strekkes utover mot fundamentringen 23 ved hjelp av hull ved kanten og strekte gummibånd.

For anvendelse av den beskrevne rullebanen ved natten, men også ved dagtid i tilfeller med dårlig sikt, blir signalinnretningen i henhold til oppfinnelsen utvidet som beskrevet ovenfor under overskriften "løsning". Utvidelsen omfatter en innretning for å aktivere belysningen av signalmidlet med stråling som normalt ikke kan oppfattes av pilotene. Innretningen er en såkalt lavintensitetsinnretning for anvendelse i mørket med ellers god sikt. Den har en lav vekt og krever kun et lite volum, blant andre ting, på grunn av at skjermene kan rulles opp, og den er derfor svært egnet for å leveres med fallskjerm for anvendelse som en nødhjelps-eller erstatningsinnretning.

Den aktiverende belysningen er anordnet med fire lysenheter, henholdsvis referansetall 30, 31, 32 og 33 i fig. 4. På grunn av at lysenhetene er identiske og installeres på samme måte, blir kun én av dem beskrevet.

Lysenheten 30 som er den nærmeste i fig. 4 omfatter to lyskastere 34 og 35 som er justerbart festet til tverrdelen av en opp-ned U-formet krave 36 laget av samme type rør som den ovenfornevnte stokken. Kraven holdes oppe av de frie rørendene, og føttene er plassert i to holdere drevet ned i bakken av samme type som beskrevet ovenfor. Videre omfatter lysenheten en bensindrevet generator eller et batteri 37 som er forbundet til lyskasterne ved hjelp av en kabel.

Kraven med lyskasterne kan med fordel plasseres slik at ingen av lyskasterne er skjult av den andre og slik at det kravebenet som er lengst borte fra kanten til rullebanen er plassert så langt ut som den ytterste stokken til terskelskjermene og ved en avstand fra forlengelsen av terskelen som tilsvarer halvparten av lengden mellom terskelen 6 og den første rullebanekantskjermen 38.

Lyskasterne er av en type som sender ut ultrafiolett lys i UV A-området, 350-400 nm, og har en effekt på 200 watt. En av lyskasterne, f.eks. den ytre lyskasteren 34, gis en lyskjeglevinkel og retning slik at den belyser de tre terskelskjermene 5 på

den nærmeste siden av rullebanen. Den andre lyskasteren 35 gis en lyskjeglevinkel, høyde over bakken og retning slik at den belyser alle rullebanekantskjermer på den nærmeste siden av rullebanen, alle 6-10 skjermer. Lyskjeglevinklene bør kun være så stor som nødvendig.

Den siste lyskasteren 35 kan erstattes av to lyskastere, som hver har en lyskjeglevinkel som er noe større enn halve lyskjeglevinkel en til den erstattede lyskasteren. Ved å rette lyskjeglen til disse to lyskasterne på et slikt vis at de sideveis tilsammen tilsvarer kjeglen til den erstattede søkelykten, vil resultatet være en dannet lyskjegle med en mindre høyde og dermed bedre utnytting av den forsynte lyskasterkraften og muligheten for å anvende enda mindre generatorer.

Lysenheten 32 ved den andre enden av rullebanen men på den samme siden av denne, selvfølgelig, belyser endeskjermene 7 i stedet for terskelskjermene 5. Videre vil den belyse bakenfra de samme rullebanekantskjermene som diskutert ovenfor. Med en belysning fra to retninger og relativt smale kjeglevinkler, (N.B. rullebanen er mye lengre relatert til bredden til skjermene enn det som er vist i figuren) vil skjermene oppnå en lysintensitet som er større relativt til den forskynte kraften og med en mindre forskjell mellom de forskjellige skjermene.

Claims (16)

1. Innretning for signalgiving ved en rullebane (1) som omfatter signalmidler (2, 21) som når de er plassert ved siden av rullebanen har en hovedsakelig permanent form og en orientering som er fast i forhold til rullebanen, karakterisert ved at signalmidlene er plateformede med to motstående grenseflater og omfatter et konstruksjonsmateriale som delvis inneholder vanlige fargepigmenter tilpasset til å reflektere lys i det synlige området, og delvis pigmenter av et bølgelengdekonverterende materiale tilpasset for å utsende fra en aktiverende strålingsinnretning (35) synlig lys med ca. samme farge som det reflekterte lyset fra fargepigmentene, og at signalmidlene er anordnet slik at minst deler av en tilfeldig valgt grenseflate belyses av aktiveringsstrålingen, og tilsvarende deler av den andre grenseflaten vil sende ut synlig lys emittert av det bølgelengdekonverterende materialet.

2. Innretning i henhold til krav 1, karakterisert ved at fargepigmentene til signalmidlene og pigmentene til det bølgelengdekonverterende materiale er inneholdt, sammen eller hver for seg i signalmidlene på én eller flere følgende måter: blandet i en grunnmasse inkludert i konstruksjonsmaterialet, påført til én grenseflate eller påført til begge grenseflater.

3. Innretning i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at signalmidlene (2, 21) er anordnet som en flat skjerm, og at skjermen er anordnet vertikalt og vinkelrett på rullebanens langsgående retning.

4. Innretning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at signalmidlene (2, 21) er laget av et bøyelig materiale og tilpasset, når det er plassert ved siden av rullebanen, for å bli ekspandert til en permanent form ved hjelp av en understøttelse.

5. Innretning i henhold til krav 4, karakterisert ved at understøttelsen omfatter to stokker (10) plassert vertikalt ved siden av rullebanen, og at signalmidlene er tilpasset til å ekspanderes til en flat skjerm (9) mellom stokkene.

6. Innretning i henhold til krav 4, karakterisert ved at signalmidlene er anordnet rundtlysende, f.eks., ved å utforme dem som et rør som kan lukkes i den øvre enden.

7. Innretning i henhold til krav 6, karakterisert ved at signalmidlene er tilpasset til å ekspanderes av understøttelsen (22-24) til en dimensjonelt stabil, mulig avkappet, kjegle.

8. Innretning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en lysinnretning omfatter en kilde (35) for aktiveringsstråling.

9. Innretning i henhold til krav 8, karakterisert ved at kilden (35) er tilpasset til å belyse et flertall signalmidler 2 samtidig.

10. Innretning i henhold til krav 9, karakterisert ved at innretningen omfatter et første (f.eks. 2) og et andre signalmiddel (f.eks 38) såvel som en første (30) og en andre (32) strålingskilde som hver belyser de to signalmidlene, og at signalmidlene og strålingskildene er anordnet slik at avstanden mellom den første strålingskilden (30) og det første signalmidlet (2) er større enn avstanden mellom den første strålingskilden (30) og det andre signalmidlet (38), og at avstanden mellom den andre strålingskilden (32) og det første signalmidlet (2) er mindre enn mellom den andre strålingskilden (32) og andre signalmidlet (38).

11. Innretning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at konstruksjonsmaterialet er et polymermateriale.

12. Innretning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at aktiverings strålingen er UV-lys.

13. Innretning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at pigmentet til det bølgelengdekonverterende materialet er et fluorescerende materiale.

14. Fremgangsmåte for signalgiving ved en rullebane ved hjelp av signalmidler som når de er plassert ved siden av rullebanen har en hovedsakelig permanent form, en orientering som er fast i forhold til rullebanen og som belyses av en aktiviserinsstråling, karakterisert ved at aktiveringsstrålingen tillates å belyse én av grenseflatene til signalmidlene og, blir i signalmidlene konvertert til lys med en forskjellig bølgelengde som i den andre grenseflaten til signalmidlene vises med en forhåndsbestemt farge til en flygende observatør.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 14, karakterisert ved at det benyttes aktiviseringsstråling som normalt er usynlig for en observatør, men hvor den konverterte strålingen er synlig for observatøren.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 14 eller 15, karakterisert ved at signalmidlene belyses i to retninger, i tilfellet med plane signalmidler både forfra og bakfra.