NO309616B1 - Laminert duk, samt en fremgangsmåte og et emne for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en laminert duk, for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin hvor duken i dens tykkelsesretning har et første (0) og, laminert dermed, et andre sjikt (I) som hver har et skråstilt retningsdefinert trådsystem hvor trådsystemene er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) av duken og i forhold til hverandre.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av en laminert duk for en papirfremstillings-eller cellulosefremstillingsmaskin hvor duken i dets tykkelsesretning har et første (0) og, laminert dermed, et andre sjikt (I) som hver har et skråstilt retningsdefinert trådsystem hvor trådsystemene er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) av duken, og i forhold til hverandre.

Videre vedrører oppfinnelsen en laminert duk slik det er angitt i innledningen i krav 14, og et emne slik der er angitt i innledningen i krav 15.

Pressefilten i en papirfremstillingsmaskin har, som andre duker (formingsduker, tørkeduker etc), blitt for-andret i løpet av de siste ti-år. En moderne pressefilt omfatter et mykt sammenpressbart parti tilgrensende til papirvevet, for beskyttelse, og et relativt ikke-sammenpressbart parti, benevnt underlagsduk, for å oppta og fjerne vann som presses ut i valsepressen. Det sammen-pressbare parti er vanligvis et fibersjikt av typen enkelt- eller dobbeltflate stiftet til underlagsduken. Underlagsduken består vanligvis av vevde monofilamenter, men også spunnete tråder eller viklede monofilamenter anvendes. Som materiale i fibersjiktet og i underlagsduken anvendes ofte polyamid, som er en slagfast fiber som ikke fibrilerer på grunn av gjentatte sammenpressinger i en pressevalse.

I begynnelsen av 70-årene ble det vurdert, innenfor dette tekniske område, at fremtidige pressefilt ville inneholde en mindre mengde underlagsmateriale, eller være uten et underlagsmateriale. Imidlertid har utviklingen gått i motsatt retning. Hurtigere maskiner som har større og større pressetrykk krever pressefilt av høyere og høyere stabilitet, forbedrede styrkeegenskaper og slite-styrke, og derfor har mengden pressfilt med en tykkere underlagsduk og flerlagskonstruksjon hele tiden økt.

I såkalte laminert pressefilt, som er en spesiell type flerlagspressefilt, og som har medført en stor for-bedring, benyttes to underlagsduker som har separate trådsystemer og som kombineres, dvs. lamineres, ved fremstilling av filten. Laminerte pressefilt anvendes fortrinnsvis i høyt belastede presseposisjoner hvor store mengder vann bearbeides, noe som i mange tilfeller krever lav merking ("marking"). Ved forskjellige kombinasjoner av topp- og bunnduker har det blitt mulig å tilpasse strukturen til de krevende maskinposisjoner.

Ved begynnelsen på 90-årene ble en ny type laminerte pressefilt introdusert, markedsført under navnet DYMATEX™, tilgjengelig av Albany International Corp., og minst én av de to underlagsduker, dvs. én av de to sjikt som er laminert med hverandre består av en spiral-rullet strimmel, fortrinnsvis en flat-vevet strimmel. Denne spiral-rullete underlagsduk beskrives i SE 468.602. Prinsippet er angitt i fig. 1 i de medfølgende figurer som skjematisk illustrerer, sett ovenfra, en fremgangsmåte for fremstilling av slike spiral-valsete underlagsduker. To roterbart monterte valser 10, 12 som har parallelle akser er arrangert i en innbyrdes aksialavstand D. En forsyningsspole 14 er roterbart arrangert om en akse 16 og er bevegelig parallelt med skaftene 10 og 12, som angitt ved pil 18. Forsyningsspolen 14 opptar en opprullet forsyning av en flatvevet strimmel 2 0 av en duk tillaget av garn som har en bredde w mellom dets langsgående kanter 26 og 28. Strimmelen 20 er komponert av to innbyrdes vinkelrette trådsystemer som består av langsgående tråder (varp-tråder) og transverse tråder (veft-tråder), skjematisk vist med 22 og 24, respektivt. Idet forsyningsspolen 14 beveges fra venstre til høyre i figuren, løsgjøres strimmelen 20 og beveger seg i retningen av pilen 3 0 for å bli spiral-rullet rundt skaftene 10, 12 til et endeløst produkt, nedenfor benevnt som "endeløst bånd", generelt angitt som 40. Den endelige bredde av båndet 40 er angitt som B og er definert ved linjene 34 og 36, ved hvilke sidene av båndet 40 kuttes etter spiral-rullingen.

Som angitt i fig. 2 påføres strimmelen 2 0 med en vinkel a i forhold til maskinretningen, angitt som MD, og som er bevegelsesretningen av den ferdige pressefilt i maskinen. De langsgående kanter 26, 2 8 av strimmelen 2 0 kan tillages slik at de posisjoneres kant i kant, eller i et overlappende system, fortrinnsvis koplet sammen. Den ferdige, laminerte pressefilt har en bredde B som er bestemt av antallet spiral-vendinger, og en lengde som tilsvarer ca. 2 ganger den aksiale avstand D, og som derfor enkelt kan variere ved å forandre D. Fordelene med denne spiral-valsing er beskrevet i teknikkens stilling i SE 468.602 og vil ikke bli gjentatt her.

En spesiell fordel har blitt oppnådd med en fler-aksial variant av DYNATEX™, der to spiral-rullete endeløse underlagsdukbånd som beskrevet ovenfor er laminert på en slik måte at spiral-vendingene av ett bånd krysser spiral-vendingene av det andre bånd. Det er mulig å fremstille en slik fler-aksial, laminert underlagsduk ved å spiral-rulle et første underlagsdukbånd i samsvar med fig. 1, samt spiral-rulle et andre underlagsdukbånd av hovedsakelig den samme lengde, men med motsatt helningsvinkel (dvs. strimmelen i det andre underlagsdukbånd er skråstilt oppover til høyre i stedet for oppover til venstre som i fig. 1). Deretter blir disse to endeløse bånd innsatt i hverandre for å danne en laminert underlagsduk, som, sett ovenfra, på den ene side har to systemer av langsgående tråder 22 som er i en vinkel med hverandre og med maskinretningen MD, og, på den andre side, to systemer av tverrgående tråder 24 som er i en vinkel med hverandre og likeledes i en vinkel med de langsgående tråder 22 og maskinretningen MD, dvs. totalt fire trådretninger. Den fleraksiale, laminerte underlagsduk kan deretter fremstilles med et stiftet mattesj ikt, som danner en sammenføynings-effekt på de to sjikt. Det fremstilte produkt kalles en fleraksial, laminert pressefilt.

Drift med fleraksial laminert pressefilt har oppvist en rekke fordeler, hovedsakelig en forbedret stabilitet med hensyn til form under trykk på grunn av at kryssingen av trådsystemene hindrer dem i å skli inn i hverandre, dvs. forbedret motstand mot sammenpressing. En ytterligere fordel er at levetiden av pressefilten øker idet den vil forbli mer åpent i en lenger tidsperiode, og dermed vil dens egenskaper forandres mindre over tid.

Et problem med den fleraksiale laminerte pressefilt er imidlertid at fremstillingen derav med hensyn til lamineringen er relativt komplisert og tidkrevende.

Et ytterligere problem med den fleraksiale laminerte pressefilt er at den har ingen sømmer som kan åpnes, og kan dermed ikke installeres og operere i maskinposisjoner som krever en sydd filt.

Et spesielt problem i forhold til det at sømmene ikke kan åpnes er det at moderne teknikker for fremstilling av sømmer som kan åpnes bare kan anvendes for "vinkelrette" trådsystemer, dvs. trådsystemer som beveger seg i MD-retninger (maskinretning) og CD (på tvers av maskinretningen) .

For å løse disse problemer frembringe den foreliggende oppfinnelse en laminert duk kjennetegnet ved at første og andre sjikt (0, I) utgjør et ytre og et indre parti, respektivt, av et endeløst bånd som er så utflatet at to kantfalser formes tverrstilt til maskinretningen (MD) og som deretter er doblet med kantfalsene koplet til hverandre idet båndet har et retningsdefinert trådsystem som er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) og som på grunn av nevnte utflating og dobling av båndet danner trådsystemene, skråstilt i forhold til hverandre, av det første og det andre sjikt (0, I).

Videre omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte til fremstilling av en laminert duk, kjennetegnet ved at at fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) å fremstille et endeløst bånd som har en omkrets som er ca. 2 ganger lengden av omkretsen av den ferdige duk, og som har et skråstilt retningsdefinert trådsystem som er i en vinkel med den langsgående retning (MD) av båndet, b) å utflate båndet, og dermed danne to kantfalser og c) å doble det utflatede bånd ved å forbinde og kople

sammen de to kantfalser slik at den ytre halvdel og indre

halvdel av de doblede bånd former det første sjikt (O) og det andre sjikt (I), respektivt, og slik at de retningsdef inerte trådsystemer av det første og det andre sjikt begge danner partier av nevnte skråstilte retningsdef inerte trådsystem av båndet.

Oppfinnelsen vedrører også et emne slik det er angitt i den karakteriserende del av krav 15, og en laminert duk slik det er angitt i den karakteriserende del av kra 14.

Termen "duk" benevner enten et ferdig produkt klart for installering, f.eks. en pressefilt omfattende en laminert underlagsduk og, festet dertil, en matte, eller del av et ferdig produkt, f.eks. bare en laminert underlagsduk for en pressefilt. Termen "duk" skal videre ikke anses som begrenset til kun fagområdet pressefilt. Andre mulige anvendelsesområder for foreliggende oppfinnelse er LNP-bånd (valser med stor åpning), transportbånd, duker for forming eller tørking, etc.

Foreliggende oppfinnelse frembringer dermed en laminert duk for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin, idet duken i dens tykkelsesretning har et første, og laminert derved, et andre sjikt som har et skråstilt, retningsdefinert trådsystem, idet trådsystemet er skrånet i forhold til dukens maskinretning og i forhold til hverandre. De nye og karakteristiske trekk ifølge duken ifølge oppfinnelsen er at det første og det andre sjikt utgjør et ytre og et indre parti, respektivt, av et endeløst bånd som er så utflatet at to kantfalser dannes på tvers av maskinretningen, og som deretter blir doblet med kantfalsene koplet til hverandre, idet båndet har et retningsdefinert trådsystem som er skråstilt i forhold til maskinretningen, og som, på grunn av båndets flate og doble karakter, danner trådsystemene, skråstilt i forhold til hverandre, av det første og det andre sjikt.

En teknisk effekt som er essensiell og karakteristisk ifølge oppfinnelsen er at kryssingen av trådsystemene som er inkludert i de laminerte sjikt, og som i det ferdige produkt er i en vinkel med hverandre og likeledes i en vinkel med maskinretningen, effektueres helt automatisk ved utflatingen og doblingen av det ene og samme endeløse bånd. Dersom de skråstille, retningsdefinerte trådsystemer av det endeløse bånd er i en vinkel av f.eks. +a med maskinretningen MD, vil det ut f lat ete og doble bånd ha, sett vinkelrett til dets hovedflate, to trådsystemer som kan danne en vinkel 2a med hverandre, og som danner en vinkel +a og -a, respektivt, med maskinretningen MD.

En fleraksial laminert duk med den ovennevnte konstruksjon er enklere å fremstille, idet hele duken holdes sammen, sammenlignet med de kjente teknikker for fremstilling av en laminert duk fra to opprinnelig separerte bånd. Ingen tilpasning med hensyn til dimensjoner av de to separate bånd er nødvendig. Videre vil tiden som trengs for fremstilling reduseres idet bare et endeløst bånd må fremstilles. En ytterligere fordel er at egenskapene til produktet, såsom tendensen til krymping og vinkling av trådsystemene, vil være uniform i de laminerte sjikt.

I dets videste aspekt kan det endeløse bånd fremstilles på enhver måte, forutsatt at det omfatter minst ett skråstilt, retningsdefinert trådsystem som er i en vinkel med den langsgående retning av båndet. F.eks. kan den endeløse tråd også være av typen varp-knytting. Termen "endeløst bånd" benevner også bånd som har én eller flere sømmer som kan åpnes i deres tverrgående retning, selv om en slik konstruksjon sannsynligvis er mindre foretrukket.

Ifølge et foretrukket utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen dannes det endeløse bånd av en spiral-rullet strimmel som har en bredde som er smalere enn bredden av båndet, og som har et retningsdefinert trådsystem som strekker seg i den langsgående retning av strimmelen og som danner det skråstilte, retningsdefinerte trådsystem av det endeløse bånd.

I samsvar med dette utførelseseksempel der det anvendes en spiral-rullet strimmel oppnås en ny fordel på grunn av doblingen, i tillegg til de kjente fordeler med spiral-rulling. For å oppnå de samme positive og negative helningsvinkler (a og -a) som i det fleraksiale produkt som er beskrevet innen teknikkens stilling, er det nød-vendig å anvende to ganger bredden av strimmelen. Dette medfører videre at et mindre antall meter strimmel skal sammenkoples. Anta f.eks. at for fremstillingen av den spiral-rullete underlagsduk innen teknikkens stilling vist i fig. 1, er den aksiale avstand D 10 m, og helningsvinkelen av strimmelen relativt til MD lik a, noe som resul-terer i et endeløst bånd som har en totallengde på ca. 2 0 m. Dersom duken ifølge oppfinnelsen skal fremstilles fra et endeløst bånd formet av en spiral-rullet strimmel, må den aksiale avstand D dermed fordobles, dvs. 2 0 m, for å danne et ca. 4 0 m langt endeløst bånd. Denne økte aksiale avstand medfører at bredden av strimmelen i hovedsak må fordobles dersom helningsvinkelen skal forbli tilsvarende a. Ved å starte fra, og spiral-rulle en bredere strimmel, medfører på en fordelaktig måte en kortere fremstillings-tid, på den' ene side med hensyn til tiden som kreves for fremstilling av den aktuelle strimmel og, på den andre side, i forhold til den tid som kreves for å spiral-rulle og sammenføye spiral-kveilene. En ytterligere fordel med den konstruksjon som har en spiral-rullet strimmel er at det er mulig å kontrollere vinkelen av trådene bedre i de to laminerte sj ikt.

Det oppfinneriske prinsipp med å frembringe den fleraksiale konfigurasjon fra kun ett, og det samme endeløse bånd ved å utflate og doble det samme, gjør det også mulig å frembringe duken med en søm som kan åpnes tilgrensende til de sammenkoplete kantfalser. Selv om konstruksjoner ifølge oppfinnelsen som har en søm som kan åpnes er foretrukket, skal området for definering av kravene imidlertid også omfatte duker uten en søm som kan åpnes for tilfellet, kanskje mindre interessant, med permanent sammenkoplete kantfalser.

I samsvar med et foretrukket utførelseseksempel, er kantfalsene av båndet sammenkoplet, på slikt vis at de kan åpnes, med to rader av sømlommer, idet radene, sammen med en svingetråd, danner en søm som kan åpnes i duken. Det skal nevnes at hovedprinsippet ifølge oppfinnelsen - utflating og dobling av et endeløst bånd som har et skråstilt trådsystem - er en direkte årsak til det faktum at det i hele tatt er mulig å frembringe en søm som kan åpnes i en duk som har skråstilte trådsystemer.

Sømmer, som kan åpnes, med sømsløyfer og slynget tråd er per se tidligere kjent, men å arrangere rader av søm-sløyfer i en struktur som har skråstilte trådsystemer som er i en vinkel med MD og likeledes CD er noe helt nytt, spesielt i en laminert struktur. Moderne teknikker for fremstilling av sømsløyfer i en duk er alle avhengig av det faktum at duken har et MD-trådsystem som enten på egenhånd danner sømsløyfene, eller som holder søm-spiralene som er innsatt i CD-retningen.

Et eksempel på en sømsløyfe ifølge teknikkens stilling i en pressefilt som har MD-trådsystemer er beskrevet i SE 429.982, som vedrører et ikke-laminert pressefilt omfattende en underlagsduk som har to sjikt av MD-tråder som danner sømsløyfer i overgangen mellom sjiktene.

FI-77072, EP-Bl-0 425 523 og US-A-5.015.220 beskriver også duker, hvori et endeløst bånd som har vinkelrette trådsystemer har blitt utflatet og doblet, idet de to kantfalser er sammenkoplet, slik at de kan åpnes, med utstyr av typen sømsløyfer som er dannet av MD-tråder. I alle disse eksempler fra teknikkens stilling er MD-tråder en absolutt betingelse for muligheten for å danne søm-sløyfer. Sømsløyfene formes av MD-trådene idet disse dreier i kantfalsene. Vanligvis åpnes materialet langs kantfalsene ved å løse opp et antall CD-tråder, og dermed dannes det åpne sløyfer tilgrensende til kantfalsene. Ingen av disse teknikkene som er beskrevet for fremstilling av sømsløyfer i en doblet konstruksjon er derfor anvendelige for oppfinnelsen, som har skråstilte (ikke-vinkelrette) trådsystemer. Selv om det per se er kjent å utflate og doble et endeløst bånd til en laminert duk og koble sammen kantfalsene, anvendes det i alle slike konstruksjoner materialer som har vinkelrette trådsystemer idet dette er en betingelse for fremstilling av sømmer som kan åpnes. Disse løsninger ifølge teknikkens stilling har derfor ikke den tekniske effekt som er karakteristisk for oppfinnelsen - automatisk krysning av trådsystemene i sjiktene på grunn av utflating og dobling.

En ulempe med teknikkene som er beskrevet innen teknikkens stilling for fremstilling av sømsløyfer er at de forårsaker en uønsket forandring av strukturen og egenskapene av materialet langs med radene av sømsløyfer på grunn av oppløsningen av CD-tråder.

Ifølge et av utførelseseksemplene ifølge oppfinnelsen foreslås en ny teknikk som muliggjør fremstilling av søm-sløyfer i en duk som har skråstilte trådsystemer, spesielt i en laminert duk som har skråstilte, kryssende trådsystemer. I samsvar med dette utførelseseksempel av oppfinnelsen fremstilles sømsløyfene fra et separat filament, nedenfor benevnt som en sømsløyfetråd, som er dannet ved hjelp av et spesielt sløyfedannende utstyr, til sløyfer i båndet. Strukturen av det endeløse bånd er hverken skadet eller influert, og teknikken krever ikke anvendelse av MD-tråder i bånd-materialet. For å fremstille en rad av søm-sløyfer beveges det sløyfeformende utstyr og båndet relativt i forhold til hverandre langs den tiltenkte søm-linje, dvs. vinkelrett til de langsgående kanter av båndet, før den endelige dobling utføres. Under denne relative bevegelse av det sløyfeformede utstyr og båndet blir sømsløyfetråden trykket i dobbel forfatning gjennom båndet, i tykkelsesretningen derav, i hvert punkt som skal utstyres med en sømsløyfe. Denne arbeidsoperasjon utføres med en trådfører som går inn og ut av båndet gjennom det samme hull, fortrinnsvis vinkelrett til overflaten derav, dvs. vinkelrett til den tiltenkte kantfals. Den dermed dannede trådsløyfe holdes på den motsatte side og formes rundt et formingselement eller lignende, idet sømsløyfe-tråden oppnår dets ønskete sløyfeform rundt formingselementet ved at den spennes mot formingselementet, fortrinnsvis under formingen av den påfølgende trådsløyfe.

En fordel med denne teknikk for påføring av søm-sløyfer er at den kan utføres på alle typer flate tekstil-strukturer som skal foldes langs en søtnkant, idet teknikken ikke krever at det foreligger MD-trådsystemer som er vinkelrett til sømlinjen, eller CD-trådsystemer som er parallell med sømlinjen.

Andre fordeler ifølge den sløyfedannede teknikk ifølge oppfinnelsen er: - sømmen kan dimensjoneres i samsvar med den gjen-værende struktur med hensyn til materialer og dimensjoner; - det trengs ikke et forråd av preformede sømsløyfe-spiraler; - det endeløse bånd behøver ikke være preparert, og det blir ikke skadet på noen måte; - sømsløyfene kan påføres med stor nøyaktighet; - sømsløyfene kan posisjoneres i en eksakt vinkel til kantfolden, fortrinnsvis vinkelrett til hovedplanene av duken;

- fremgangsmåten kan utføres med høy hastighet; og

- den resulterende søm tilfredsstiller krav til stor jevnhet med hensyn til trykk, awanningsegenskaper, lav sverting og muligheten for rengjøring.

Ifølge et alternativt utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen foreslås det en teknikk som muliggjør fremstilling av sømsløyfer i en duk som har et skråstilt trådsystem, spesielt i en laminert duk som har skråstilte kryssende trådsystemer. Ifølge dette alternative utfør-elseseksempel ifølge oppfinnelsen fremstilles sømsløyfene av en preformet spiral.

US-A-4.896.702 beskriver en tilordning, i kantfoldene av et utflatet, doblet bånd av preformete sømspiraler for å danne rader av sømsløyfer langs kantfalsene. Imidlertid må spiralene innsettes i CD-retningen, og for å gjøre dette mulig må strukturen først åpnes langs kantfalsene ved å fjerne spesielle CD-fyllelementer og, valgfritt, CD-tråder i duken. Denne kjente teknikk kan derfor ikke anvendes i en fleraksial laminert duk som har skråstilte trådsystemer idet der er ingen MD-tråder i en multiaksial laminert konstruksjon som kan fjernes tilgrensende til kantfalsene.

I samsvar med det ovennevnte alternative utførelses-eksempel ifølge oppfinnelsen fremstilles sømsløyfer fra en preformet spiral, som i stedet trekkes eller presses gjennom båndet tverrstilt på hovedplanet derav, fortrinnsvis hovedsakelig vinkelrett til den påtenkte kantfals.

Idet en preformet spiral er dobbel i den betydning at den har en side som danner sømsløyfer ("sløyfeside") og en side for forankring i båndet ("monteringsside"), er det mulig å velge hvilken side som skal trekkes eller presses gj ennom båndet.

I samsvar med en første fremgangsmåte for å montere slik en spiral, passeres sløyfesiden av spiralen dermed gjennom båndet fra baksiden til fremsiden av båndet. En slyngetråd eller lignende kan deretter strekkes gjennom sløyfene for å forhindre at de faller tilbake til baksiden.

I samsvar med en andre fremgangsmåte for montering av slik en spiral, passeres monteringssiden av spiralen gjennom båndet fra fremsiden til baksiden av båndet. En slyngetråd eller lignende kan strekkes gjennom spiralen på baksiden av båndet for å hindre at spiralen faller ut på fremsiden.

For å utøve trekkraft eller sammenpressingskraft på spiralen for montering derav kan man anvende en rad av nåler eller lignende som passerer gjennom båndet langs den påtenkte kantfals idet hver nål engasjerer en spiral-sløyfe.

I samsvar med oppfinnelsen frembringes også en duk ifølge krav 14, som omfatter, i motsetning til det ovenfor beskrevne utførelseseksempel, to eller flere endeløse belter sammenkoplet i serier. Hovedprinsippet er det samme, men fremstillingen av lengre duker forenkles ved teknikken av sammenkopling i serier. Modifiseringene og fremgangsmåtene for fremstilling som beskrevet ovenfor for det første utførelseseksempel kan også anvendes for varianten som er sammenkoplet i serier ifølge krav 14. Den endeløse struktur som er dannet av bånd som er sammenkoplet i serier kan åpnes tilgrensende til én eller flere av de sammenkoplete kantfalser, eller som et alternativ ha en permanent sammenkoplet kantfals.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere med henvisning til utførelseseksempler og de medfølgende figurer, hvori: Fig. 1 illustrerer skjematisk, sett ovenfra, en per se kjent fremgangsmåte for fremstilling av et endeløst bånd fra en spiral-rullet strimmel. Fig. 2 er en illustrasjon av båndet i fig. 1 for å vise retningen av trådene. Fig. 3 er et skjematisk perspektivriss av prinsippet for fremstilling av en duk i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 4 er et skjematisk perspektivriss, i samsvar med fig. 3, som viser et utførelseseksempel av en duk ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser skjematisk, og sett ovenfra, en fremgangsmåte for å utføre sømsløyfer på et spiral-rullet endeløst bånd. Fig. 6 er et skjematisk perspektivriss av et sløyfedannende utstyr for å utføre fremgangsmåten ifølge fig. 5. Fig. 7 er et skjematisk sideriss for å vise hvordan det sløyfedannende utstyr ifølge fig. 6 fungerer. Fig. 8 er et skjematisk sideriss av et stasjonært sløyfedannende utstyr. Fig. 9 er et skjematisk sideriss som viser det sløyfedannende utstyr ifølge fig. 8 i mer detalj. Fig. 10 viser hvordan det sløyfedannende utstyr ifølge fig. 8 og fig. 9 fungerer. Fig. 11 er et forenklet perspektivriss korresponder-ende til fig. 10, og Fig. 12-14 er skjematiske perspektivriss som illustrerer forskjellige trinn av en fremgangsmåte for å montere en preformet spiral.

En fremgangsmåte for fremstilling av et utførelses-eksempel av en duk ifølge oppfinnelsen, her en laminert underlagsduk for en pressefilt, vil nå bli beskrevet med referanse til de medfølgende figurer. Den påfølgende beskrivelse kan imidlertid også anvendes generelt til andre duker for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin.

I et første trinn fremstilles et endeløst bånd fra en strimmel som er spiral-rullet på samme måte som allerede beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1. Derfor vil beskrivelsen av spiralrulleteknikken ikke bli gjentatt idet den er kjent for fagkyndige fra SE-468.602. Strimmelen 2 0 har dermed en bredde w som er smalere enn bredden B av den ferdige underlagsduk, og i utførelseseksempelet som er vist er strimmelen 20 flatt-vevet med langsgående og tverrgående trådsystemer 22, 24, respektivt. I samsvar med oppfinnelsen skulle imidlertid den aksiale avstand D være doblet i forhold til tilfellet i SE-468.602 slik at det resulterende endeløse bånd 4 0 oppnår en omkretslengde som er ca. to ganger omkretslengden av den ferdige pressefilt. I andre mulige utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen er det endeløse bånd ikke tillaget av en strimmel, men består i stedet av en uniform struktur.

Etter at spiral-rullingen er fredig blir det endeløse bånd utstyrt med to rader av sømsløyfer 42, 44 langs med sømlinjer LI og L2, sammenfallende med påtenkte kantfalser av båndet (se fig. 4). Sømlinjene LI og L2 kan markeres på forhånd på båndet 40, som angitt i fig. 5 med en hel-trukket og en stiplet linje, respektivt. Her skal det spesielt merkes at sømlinjene LI og L2 er skråstilt i forhold til spiralvendingene av strimmelen, dvs. skråstilt i forhold til de langsgående tråder 22 og likeledes de tverrgående tråder 24.

Sømsløyfene 42, 44 er tillaget fra en sømsløyfetråd 46 som er separat i forhold til båndet, fortrinnsvis monofilament-polyamid, på en måte som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Etter at sløyfene 42, 44 er ferdig laget, utflates det endeløse bånd slik at sømlinjene LI og L2 sammenfaller med to formede kantfalser 48, 50. Deretter blir det ende-løse bånd doblet slik det vises i fig. 4, hvor kantfalsene 48 og 50 med sløyferadene 42, 44 er arrangert motsatt i forhold til hverandre. Ved slik utflating og dobling oppnås en laminert struktur som har et ytre sjikt 0 og et indre sj ikt I.

Som det fremgår av fig. 3 og 4, der deler av det ytre sjikt O er tatt vekk, er det mulig å oppnå med denne fremgangsmåte en automatisk kryssing av strimlene 2 0 av det indre sjikt I i forhold til strimlene 20 av det ytre sjikt O. Den laminerte underlagsduk 40 har derfor, vinkelrett til dens hovedflate, fire ikke-sammenfallende trådretninger som alle er skråstilt i forhold til maskinretningen MD, nemlig langsgående og tverrgående tråder 22, 24 i det indre sjikt I, og langsgående og tverrgående tråder 22, 24 i det ytre sjikt 0.

For å frembringe det endeløse bånd 4 0 med sømsløyfene 42, 44, før dobling av båndet 40 i samsvar med fig. 3 og 4, anvendes det i et første utførelseseksempel et sløyfe-formende utstyr 52 vist i fig. 5 og 6. Formingen av sløyf-ene kan utføres direkte på båndet 4 0 mens dette er på skaftene 10 og 12.

Det sløyfeformende utstyr 52 omfatter et øvre og et nedre parti som beveges synkront med hverandre og periodisk i forhold til det stasjonære bånd 4 0 ovenfor og nedenfor, respektivt, sømlinjen LI i retningen angitt med pilen 54 .

Det nedre parti av det sløyfeformende utstyr 52 omfatter en støtteplate 56 som støttes mot undersiden av båndet 40, en roterende matte-valse 58 som under påvirkning av driveorganer (ikke vist) forårsaker en periodisk bevegelse, og en trådfører 60 som gjør en frem og tilbake-bevegelse vinkelrett til platen 56 under påvirkning av et drivorgan (ikke vist), så som en stempel- og sylinderanordning. Ytterligere, fig. 6 illustrerer skjematisk en forsyningsspole 62 som opptar sømsløyfetråden 46 som via en valse 64 føres gjennom et øvre øye 66 (se fig. 7) av trådføreren 60.

Det øvre parti av det sløyfeformede utstyr 52 omfatter et utstrakt sløyfedannede element 68 som kan tillages slik at det utfører en frem og tilbake-bevegelse i dets langsgående retning, som markert med doble piler 72, ved hjelp av en stempel- og sylinderanordning 70 montert på en øvre plate 74. Elementet 68 har, i utførelses-eksempelet som er vist, et tverrsnitt som stemmer overens med den ønskete form av sømsløyfene 42 og 44, og er forlenget langs en linje som er parallell med, og litt til side for sømlinjen LI. Elementet 68 hindres dermed i å treffe trådføreren 60, som beveges opp og ned gjennom båndet 40 i den aktuelle sømlinje LI. Platen 74, og elementet 68 montert derpå, beveges ved kraftorganer (ikke vist) sammen med det lavere parti av det sløyf edannende utstyr 52 i retningen til pilen 54.

Hvordan det sløyfeformende utstyr 52 fungerer fremgår mer klart fra fig. 7 der hovedplanet av det endeløse bånd er markert med 40, og båndet er fremstilt av fire gangers garn. To sømsløyfer 42a og 42b har allerede blitt fremstilt til venstre for trådføreren 60 og en ny sømsløyfe 42c fremstilles. For fremstilling av sløyfen 42c utfører utstyret 52 de følgende funksjoner.

I et første trinn heves tråden 46 ved hjelp av tråd-føreren 60 oppover gjennom et hull i båndet 40. Under dette første trinn innsettes elementet 68 i de allerede dannede sømsløyfer 42a, 42b, og det sløyfedannende utstyr 52 holdes i ro i forhold til båndet 40. I dette første trinn er ikke den nye sløyfe 42c posisjonert på elementet 68. På grunn av at elementet 68 er innsatt i den fore-gående sløyfe 42b, er det siste fastspent rundt elementet

68 under det første trinn.

I det andre trinn er trådføreren 60 fremdeles i dens øvre posisjon og elementet 68 beveges til høyre ut av de allerede dannede sløyfer 42b, 42a etc, til en tilbake-trukket posisjon.

I et tredje trinn beveges trådføreren 60 nedover, og tråden 46 skyves gjennom øyet 66 slik at den nye sløyfe 42c dannes av den mengde tråd som nå er posisjonert på den øvre side av båndet 40. Denne nye sløyfe 42c kan på en hensiktsmessig måte, f.eks. ved ledespor eller lignende som virker på utsiden av sløyfen, beveges til en slik posisjon at elementet 68 i et påfølgende trinn kan innsettes gjennom sløyfen 42c. Et eksempel på en slik føring av sløyfene vil bli beskrevet med referanser til utfør-elseseksempelet vist i fig. 8-10.

I et fjerde trinn beveges elementet 68 til venstre, til situasjonen slik den er vist i fig. 7, for å oppta på den ene side den nye sløyfe 42c og på den andre side et egnet antall av de tidligere formede sløyfer 42b, 42a etc.

I et femte trinn beveges trådføreren 60 til dets lavere dreieposisjon under båndet 40.

I et sjette trinn utføres en indeksering i retningen av pilen 54 av det sløyfedannende utstyr 52 til den neste posisjon langs sømlinjen LI.

Hensikten med elementet 68 er å holde tilbake en til-strekkelig mengde tråd 4 6 slik at sømsløyfen 42 dannes i korrekt størrelse. Dersom et element 68, med en bestemt form anvendes, kan den også, som i dette tilfelle, anvendes til forming og setting av sløyfene 42. Elementet 68 kan oppvarmes for setting. Imidlertid er det også mulig å forme sløyfene 42 i en separat, påfølgende prosess hvor sløyfene 42 kan forbli i elementet 68, eller en ny spesial-innsåtstråd (ikke vist) kan innsettes i disse for å gi dem den ønskede form.

Som et alternativ til anvendelse av et frem- og tilbake-element 68 i samsvar med fig. 5-7 er det også mulig å anvende to trådsystemer i formingen av sløyfene, en øvre tråd som erstatter elementet 68 og som kan fjernes senere.

Sømsløyfetråden 46 kan være et monofilament-garn med en egnet dimensjon, f.eks. 0,35-0,50 mm, dobbelt monofilament-garn, fler-filament-garn etc. F.eks. kan sløyfene 42, 44 formes til en diameter på 1,7 mm og koples til en innsatstråd på 1,5 mm. Den termiske behandling kan deretter utføres, dersom dette ikke allerede er utført under formingsoperasjonen. Innsatstråden kan deretter bli erstattet med en tynnere tråd på f.eks. 0,7 mm hvoretter den laminerte underlagsduk 4 0 utstyres med et matte-sjikt (ikke vist) ved å stifte gjennom begge sjikt 0 og I. I forbindelse med stifte-operasjonen er det mulig å innsette i sømsløyfene fyll-tråder (ikke vist) for å danne på-koplingspunkter for matte-fibre. Deretter fjernes innsatstråden og sømmen åpnes og hver rekke av sløyfer utstyres med en beskyttende tråd (ikke vist) for lagring og/eller transport. Dersom polyamid velges for sløyfetråden er det spesielt viktig å holde sløyfene under kontroll med hensyn til form og størrelse i løpet av alle prosesstrinnene inntil montering i papirfremstillingsmaskinen. I papirfremstillingsmaskinen monteres filten i valse-seksjonen og lukkes ved hjelp av en koplingstråd på f.eks. 1,2 mm som består av et fem gangers monofilament-garn på 0,20 mm.

Det vises til fig. 8-11 som illustrerer et alternativt utførelseseksempel for å utføre fremstillingen av sløyfer. Konstruksjonen og funksjonen til det sløyfe-dannende utstyr 52 er i hovedsak den samme som beskrevet ovenfor for utførelseseksemplene i fig. 5-7, og tilsvarende komponenter er gitt de samme henvisningstall. For-skjellen mellom dette og det tidligere beskrevne utfør-elseseksempel er først og fremst at utstyret 52 i fig. 8-11 er stasjonær, og at.det endeløse bånd 40 i stedet beveges i forhold til utstyret 52 i retningen av sømlinjen L1/L2 som angitt med pil 54 i fig. 8-11.

Det sløyfedannende utstyr 52 er montert på en stasjonær ramme 8 0 som er arrangert omtrent i midten av en horisontal bjelke 82 som holdes opp av ben 84, og hvor en ende av denne kan åpnes ved 86 slik at det endeløse bånd 40 kan skli over og hvile på bjelken 82. I det viste ut-førelseseksempel er bjelken 82 ca. 2 ganger så lang som bredden B av båndet 40.

Som det fremgår i fig. 9 har det sløyfedannende utstyr 52 i hovedsak den samme sammensetning som utstyret i fig. 6. Fig. 9 viser også en stempel- og sylinderanordning 88 for å drive trådføreren 60, og likeledes en matte-valse 58 for periodisk mating av båndet 40.

En fordel med det stasjonære utstyr 52 i fig. 8 og 9 er at det øvre og nedre parti er mekanisk forbundet, og dermed unngås kravet til at disse føres som to separate deler synkront med hverandre, som i fig. 6.

Fig. 10 og 11 illustrerer skjematisk hvordan sløyfene 42 føres i sideretningen under fremstillingen av sløyfene, noe som dermed gjør det mulig å oppta og forme de rundt det frem- og tilbakegående element 68.

En horisontalt forlenget, plattform-føring 90 er fast montert på rammen 8 0 og omfatter langs dens langsideflate elementet 68 og sløyfene 42 en første føringsvegg 92 og en andre føringsvegg 94 som er innbyrdes forbundet som vist i fig. 10, og som er innbyrdes forbundet via en skråstilt skillevegg 96. Sløyfen 42" som dannes av trådføreren 60 er posisjonert tilgrensende til den første føringsskillevegg 92 umiddelbart tilgrensende til den skråstilte skillevegg 96. Idet sløyfen 42" har blitt dannet og båndet 40 er indeksert i retningen av pilen 54, vil sløyfen under påvirkning av den skråstilte skillevegg 96 bli ført til side, vekk fra sømlinjen LI, til en sideveis-offset-posisjon som sammenfaller med bevegelseskursen til elementet 68. Et valgfritt antall sløyfer, benevnt 42' i fig. 10, holdes i denne sideveis-offset-posisjon med en andre føringsvegg 94.

Idet sløyfene 42 forlater det sløyfedannende utstyr 52, returnerer de til en posisjon som sammenfaller med sømlinjen LI, som angitt til venstre i fig. 10.

Fig. 10 viser også en støtte 98 som hindrer den nylig dannede sløyfe 42" fra å dreie fremover i en slik grad at elementet 68 mister sløyfen.

Det vises til fig. 12-14 som illustrerer en for-skjellig fremgangsmåte for fremstilling av sømsløyfene 42, 44. I samsvar med denne fremgangsmåte anvendes det, tilgrensende til hver kantfals 48, 50, en spiral 100, kjent for fagkyndige, og konstruert av f.eks. polyamid. Båndet 40 kan f.eks., men ikke nødvendigvis, være en vevd struktur idet stingene anvendes for montering av spiralen 100.

For montering av spiralen 100 anvendes det et sett av nåler 102, som i hovedsak har form som en heklenål med en "krok" 104 i den ene ende. Hver nål 102 omfatter også en dreibar låsearm 106, hvis funksjon vil bli beskrevet nedenfor.

Nålene 102 presses først igjennom båndet 4 0 f.eks. fra baksiden av båndet 40 mot fremsiden. Den leddete låsearm 106 er parallell med nålen 102 og rettet nedover for å kunne passere gjennom båndet 40. Nålene 102 presses gjennom så langt at de frie ender av låsearmene 106 kan hvile på båndet på utgangssiden av nålene, som vist i fig. 12 .

Krokene 104 på nålene 102 blir deretter festet i spiralsløyfene på sløyfesiden eller monteringssiden av spiralen 100, som nevnt ovenfor, hvoretter en slyngestang eller tråd 108 passerer gjennom spiralen 100 for å hindre at spiralen frigjør krokene 104.

Deretter beveges nålene 102 i en motsatt retning, hver låsearm 106 beveges under påvirkning av båndet 40, til en låst posisjon, i samsvar med fig. 13, hvor låsearmen sammen med den tilhørende krok 104 danner et lukket øye i nålen hvori spiralsløyfen opptas.

Slyngestangen eller -tråden 108 kan nå fjernes (alternativt erstattes av en tynnere) hvorpå nålene 100 kan trekkes tilbake den siste avstand ned gjennom båndet 40, som angitt i fig. 14.

Spiralen 100 monteres i den riktige posisjon i båndet 4 0 og kan festes på egnet vis, f.eks. ved å innsette en svingetråd i CD-retningen gjennom spiralen på baksiden av båndet 40.

Sømsløyfene, eller alternativt spiralene, kan monteres på båndet før dette gjøres endeløst dersom båndet fremstilles på en måte som avviker fra den fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor.

Idet radene eller sløyfene koples til en innskudds-tråd er det også mulig å innsette, som per se allerede er kjent, én eller flere fylltråder for å kontrollere perme-abiliteten i sømområdet og, dersom nødvendig, frembringe et bedre mattefeste.

Det skal til slutt også nevnes muligheten for å arrangere to eller flere parallelle rader av sløyfer tilgrensende til kantfalsene dersom duken er relativt tykk. Med doble rader av sløyfer vil det være mulig å hindre variasjon i tykkelse i de sammenkoplete kantfalser.

Claims (16)

1. Laminert duk for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin hvor duken i dens tykkelsesretning har et første (0) og, laminert dermed, et andre sjikt (I) som hver har et skråstilt retningsdefinert trådsystem (22; 22) hvor trådsystemene (22; 22) er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) av duken og i forhold til hverandre, karakterisert ved at det første og andre sjikt (0, I) utgjør et ytre og et indre parti, respektivt, av et endeløst bånd (4 0) som er så utflatet at to kantfalser (48, 50) formes tverrstilt til maskinretningen (MD) og som deretter er doblet med kantfalsene (48, 50) koplet til hverandre idet båndet har et retningsdefinert trådsystem (22) som er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) og som på grunn av nevnte utflating og dobling av båndet danner trådsystemene (22;

22) , skråstilt i forhold til hverandre, av det første og det andre sjikt (0, I).

2. Duk i samsvar med krav 1, karakterisert ved at båndet (40) er dannet av en spiral-rullet strimmel (20) som har en bredde (w) som er smalere enn bredden (B) av båndet (40), og som har et retningsdef inert trådsystem (22) som strekker seg i den langsgående retning av strimmelen (2 0) og danner de skråstilte, retningsdef inerte trådsystemer av båndet (40) .

3. Duk i samsvar med et av kravene 1-2, karakterisert ved at båndet (40) er laget av et tekstil som er laget av garn.

4 . Duk i samsvar med krav 3, karakterisert ved at båndet (4 0) er vevet.

5. Duk i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at de sammenkoplete kantfalser (4 8, 50) av båndet (40) er koplet sammen ved hjelp av to rader av sømsløyfer (42, 44) som er tilpasset til å danne, sammen med en spindeltråd, en søm, som kan åpnes i duken.

6 . Duk i samsvar med krav 5, karakterisert ved at hver rad av sømsløyfer (42, 44) er dannet av en tråd (46) som er atskilt fra båndmaterialet.

7 . Duk i samsvar med krav 5, karakterisert ved at hver rad av sømsløyfer (42, 44) er dannet av en preformet spiral (100) som er atskilt fra bånd-materialet.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en laminert duk for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin hvor duken i dets tykkelsesretning har et første (0) og, laminert dermed, et andre sjikt (I) som hver har et skråstilt retningsdefinert trådsystem (22; 22) hvor trådsystemene (22; 22) er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) av duken, og i forhold til hverandre, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) å fremstille et endeløst bånd (40) som har en omkrets som er ca. 2 ganger lengden av omkretsen av den ferdige duk, og som har et skråstilt retningsdefinert trådsystem (22) som er i en vinkel med den langsgående retning (MD) av båndet (4 0) , b) å utflate båndet (40), og dermed danne to kantfalser (48, 50) og c) å doble det utflatede bånd (40) ved å forbinde og kople sammen de to kantfalser (48, 50) slik at den ytre halvdel og indre halvdel av de doblede bånd (4 0) former det første sjikt (0) og det andre sjikt (I), respektivt, og slik at de retningsdefinerte trådsystemer (22; 22) av det første og det andre sjikt begge danner partier av nevnte skråstilte retningsdefinerte trådsystem av båndet (40) .

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at trinnene for å fremstille det endeløse bånd (4 0) omfatter de følgende deltrinn: al) fremstille en strimmel (20) som har en bredde (w) som er mindre enn bredden av duken, og som har et retningsdefinert trådsystem (22) som strekker seg i dens langsgående retning, og a2) spiral-rulle strimmelen (20) for å danne et ende-løst bånd (40) idet det skråstilte, retningsdefinerte trådsystem (22) av båndet (4 0) består av nevnte trådsystem (22) av strimmelen (20).

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 9, karakterisert ved at deltrinnet for fremstilling av strimmelen (20) omfatter tiltak for å flatt-veve det samme.

11. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 8-10, karakterisert ved at trinnene for å kople sammen kantfalsene (48, 50) av båndet omfatter trinnene for å kople disse sammen ved å anvende en søm-sløyf e som kan åpnes, som omfatter to rader av sømsløyfer (42, 44), idet hver rad strekker seg langs dets assosierte kantfals (48, 50) .

12. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 8-10, karakterisert ved at sømsløyfene (42, 44) er fremstilt av en separat tråd (46) som suksessivt introduseres inn i båndet (40) langs den tiltenkte søm-linje (LI, L2) .

13. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 8-10, karakterisert ved at sømsløyfene (42, 44) er fremstilt fra en separat, preformet spiral (10 0), for hvilken den ene side passere gjennom båndene (4 0) tverrstilt til hovedplanene derav.

14. Laminert duk for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin hvor duken har i dens tykkelsesretning et første (0) og, laminert dermed, et andre sjikt (I) som har et skråstilt, retningsdefinert trådsystem (22; 22), hvor trådsystemene (22; 22) er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) av duken og i forhold til hverandre, karakterisert ved at duken omfatter to eller flere endeløse bånd hvor hvert bånd er så utflatet at to kantfalser dannes tverrstilt til maskinretningen (MD), idet de utflatede bånd blir, ved å kople sammen kantfalsene, suksessivt koplet i serier i maskinretningen for å danne en endeløs struktur, idet det første og andre sjikt (0, I) utgjør et ytre og et indre parti, respektivt, av den endeløse struktur, idet båndene har et retningsdefinert trådsystem (22) som er skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) og som, på grunn av nevnte utflating, danner trådsystemene (22; 22) som er skråstilt i forhold til hverandre, av det første og det andre sjikt (0, I) .

15. Emne for fremstilling av en laminert duk for en papirfremstillings- eller cellulosefremstillingsmaskin, hvor duken har i dens tykkelsesretning et første (0) og, laminert dermed, et andre sjikt (I), som hver har et skråstilt, retningsdefinert trådsystem (22; 22) hvor trådsystemene er skråstilt i forhold til maskinretningen av duken og i forhold til hverandre, karakterisert ved at emnet omfatter et endeløst bånd (40) som har et retningsdefinert trådsystem (22) skråstilt i forhold til maskinretningen (MD) og som er så utflatet at to kantfalser (48, 50) dannes sideveis i forhold til den langsgående retning av båndet, idet det skråstilte retningsdefinerte trådsystem (22) av båndet (4 0) danner, på grunn av utflatingen av båndet, trådsystemene (22; 22), som er skråstilt i forhold til hverandre, av det første og det andre sjikt (0, I), idet det utflatede bånd er tilpasset til å kunne dobles med kantfalser (48, 50) i sammenkoplet form, og dermed danner den nevnte laminerte duk.

16. Emne i samsvar med krav 15, karakterisert ved at kantfalsene (48, 50) av båndet (40) hver har en rad av sømsløyfer (42, 44) idet radene er tilpasset til å danne, sammen med en spindeltråd, en søm i duken som kan åpnes.