NO891566L - Fremgangsmaate til fremstilling av en stikksoem for tilveiebringelse av et endeloest vevnadsbaand, og symaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en stikksøm for tilveiebringelsen av et endeløst vevnadsbånd, som angitt i innledningen av krav 1 og krav 4. Oppfinnelsen vedrører dessuten en symaskin for gjennomføring av fremgangsmåten.

Til vevnadsbånd av den innledningsvis nevnte type, hører særlig avvannings-eller tørkesilduker. Sammenlignet med endeløst vevede eller ved hjelp av vevsøm endeløst gjorte silduker, har silduker med stikksøm den fordel at de kan gjøres endeløse i avvanningsmaskinen eller i tørkeavsnittet i papirmaskinen ved hjelp av sammenføyning av begge forberedte vevnadsender med en stikktråd. Fremstillingen av disse stikksømmer, har hittil skjedd for hånd, idet varptrådene på hver vevnadsside av de to vevnadsender som skal forbindes, veves tilbake eller spleises tilbake, slik at det på hver side inntreffer en rad av varpetrådsløyfer hvorigjennom den felles forbundne stikktråden så kan føres.

Denne type fremstilling av stikksøm, som i EP 0043441 og DE-GM 81 22 451 beskrives og fremstilles med hensyn til endeløst gjorte avvanningssilduker med en vevsøm, er særlig anvendelig når det skjer for hånd.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte såvel som en maskin som muliggjør en mekani-sering eller automatisering av det omstendelige og tids-krevende håndarbeidet og derved oppnå en synlig avlastning av personellet og dermed også oppnå en økning i produktiviteten såvel som kvaliteten av stikksømmene.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at varpetrådene maskinelt etter opptrevling av høyre og venstre vevnadsside rades opp i et magaslnerlngsforband, adskilles separat i samsvar med vevordningen og avvekslende tilbakeføres og

- veves om en i midten av hjelpevarpstripen anordnet, av minst en tråd bestående sentraltråd med vilkårlig tverr-

snittflate, slik at sentraltråden i samsvar med arbeidsfrein-driften avvekslende omslynges av en varptrådende fra høyre og venstre vevnadsside, mens den respektive motliggende varptråd veves tilbake uten omslyngning av sentraltråden, idet varptrådene slås parallelt med vevnaden etter innføring i det til vevordningen svarende åpne skjell.

Ifølge et annet løsningsforslag foreslås det ifølge oppfinnelsen at varptrådene maskinelt etter opptrevlingen av høyre og venstre vevnadssider, rades opp i et magaslnerlngsforband, adskilles i samsvar med vevordningen og enkeltvis veves tilbake om en trådspiralslynge, idet disse, når det anvendes totrådsspiraler, ligger parallelt og ikke er forbundne med hverandre, og I den venstre og høyre vevnadsside fastholdes slik at en sideveis glidning eller forskyvning hindres. Trådspiralene forbindes deretter med en felles stikktråd utenfor symaskinen.

Et videre løsningsforslag består i at varptrådene maskinelt etter opptrevling av høyre og venstre vevnadsside, rades opp i et magasineringsforband, adskilles i samsvar med vevordningen og enkeltvis veves tilbake om en trådspiralslynge, idet disse, når det anvendes to trådspiraler, ligger parallelt i hverandreskjøvet og, hvori med sømfremdriften skyves en sentraltråd igjennom begge spiralene, disse og dermed begge vevnadsender forbindes med hverandre og de vekselvis og på maskinen sikres mot avglidning.

For gjennomføring av fremgangsmåten benyttes en symaskin som utmerker seg ved på begge sider av den stikksøm som skal fremstilles anordnede trådskillere for adskilling og separering av varptrådene til de i magasineringsforbandet anordnede varptråder på hver vevnadsside, et av overleveringsgripere og gjennomtrekkingsgripere bestående gripesystem for innføring av de utløste enkelttråder i ett av hjelpevarptrådene med en skjelldannelsesinnretning dannet skjell, hvor enkelttrådene kan slås mot den respektive vevnadskant med en drevet slagborn pr.sømhalvdel, idet etter slåingen enkelttrådene ved hjelp av gripesystemet enten veves tilbake om en eller flere sentraltråder, henholdsvis trådspiraler eller veves tilbake i sin egen vevnadsside under inngåelse av den eller de nevnte sentraltråder, henholdsvis trådspiraler.

Ytterligere fordelaktige utforminger av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser utførelseseksempler. På tegningene viser : Figur 1 et skjematisk perspektivriss av den nye symaskin

sett forfra,

figur 2 viser et enderiss av maskinen i figur 1 i mindre målestokk, idet vevnadsbanen som skal gjøres endeløs, er ført som et telt over symaskinen,

figur 2a viser et detaljriss av mekanismen for inn-og

utkobling av drivhjulsmotoren til symaskinen,

figurene 3-5 viser rent skjematisk ulike arbeidstrinn under

fremstillingen av stikksømmen for en vevnadsside,

figur 6 viser et skjematisk grunnriss av sømmen til høyre og venstre vevnadsside som skal forbindes med hverandre - ved hjelp av en sentral tråd,

figur 7 viser et riss som i figur 6, hvor det imidlertid

i steden for en sentraltråd, anvendes to parallelle stikktråder,

figur 8 viser et grunnriss av en vevnadsende, hvor en tråd-

spiral er innvevet, idet hver av varptrådende er bundet inn i spiralen,

figur 9 viser et tverrsnitt av to med en respektiv trådspiral forsynte vevnadsende, som holdes i stilling ved hjelp av en med føringsruller forsynt innretning,

figur 10 viser et riss som i figur 8, hvor trådspiralen er

innvevet sammen med en i trådspiralen liggende tråd,

figur 11 viser spiralen med tilbakeskjøvet sentraltråd,

figur 12 viser et snitt langs senterlinjen i lengderetningen

av den i figur 2 tegnede symaskin,

figur 13 viser et tverrsitt av den i figur 1 tegnede

symaskinen,

figur 14 viser et sammenstillingsriss av symaskinen med

ramme og enkelttrådsopphenging,

figur 15 viser et perspektivriss av anordningen med trådrenner og overleveringsgripere og nedholde-anordningen,

figur 16 viser en fremstilling av de vesentlige delene av

sammenstillingen av trådløper,

figur 17 viser en fremstilling av anordningen til sammenstillingen av overleveringsgriperne,

figur 17a viser et snitt igjennom hodet av overleveringsgriperne ,

figur 18 viser fremstilling av sammenstillingen av gjennomtrekningsgriperne,

figur 18a viser et snitt gjennom hodet av overleverings griperne,

figur 19 viser en fremstilling av begge skjelagene, og

figur 19a viser et sideriss av skjelaget i retning av pilen A

i figur 19.

Som vist i figurene 1, 12 til 14 består symaskinen i alt vesentlig av en vogn 1, et bærestativ 3, 4, 4', et Jacquardhode 40, et skaft 50, et enkelttrådsoppheng 60, en trådløper 7, 7', en overleveringsgriper 8, 8', en gjennomtrekningsgriper 9, 9', et skjelag 10, 10', et skjaltebord 70, en elektrisk skjaltebenk 80 og en pneumatisk skjaltebenk 90.

Som vist i figurene 1, 12 og 13, er symaskinen montert på en vogn 1. Denne vogn består av en bevegelig ramme 31 som er montert på hjul 30. Rammen kan beveges i samme rytme som vevnadsfremdriften ved hjelp av en styrt drivmotor 2. Rammen er en sveisekonstruksjon og tjener som understøttelse av maskinbordet 32 og konsollene 6, 41, 51, 61 av den ovenfor nevnte sammenstilling såvel som forskyvningsenhet 35 ved veveforløp. Rammen kan kjøres automatisk ved hjelp av en drivmotor 2, 37 og påfølgende stor utveksling. Derfor kan en forskyvning på for eksempel 0,4 mm/sek. oppnås. Forskyvning av symaskinen blir styrt avhengig av stofftettheten, hvorved varigheten av kjøreimpulser etter hver varpetrådsdeling inngis over et forsinkelsesledd i programmet. I tillegg til programmet, kan maskinen kjøres forover, henholdsvis bakover, ved hjelp av en drivmotor med tilkoblede taster, hvor forover betyr i sømretningen. Denne driftsform egner seg for kjøring av korte distanser, for eksempel ved start eller ved en driftsstans. Skal symaskinen kjøres over lengre distanser, som tilfellet er for eksempel ved ferdig søm og fullført silduk og når maskinen igjen må føres i startvevestilling, blir motoren utkoplet ved hjelp av en mekanisme 36, som bl.a. består av en stjernegripeskrue 38. Symaskinen kan da skyves for hånd. Utkoblingen av drivmotoren 2, 37 utføres på den måten at stjernegripeskruen 38, (figur 2a) løses, hvorved motoren fastholdes, til denne skrue 38 er fri. Deretter blir motoren 2 felt ned som vist med pilen A i figur 2a, hvorigjennom skruegjengeinnretning 36a kommer ut av inngrep. For automatisk fremdrift blir motoren 2 felt opp og symaskinen beveget ubetydelig frem og tilbake, mens skruegjengeinn-retningen 36a hviler i skruegjengehjul 36b, hvorpå stjernegripeskruen 38 Igjen tiltrekkes.

Bærestativet består i all vesentlighet av to stativer 4, 4' og to bære- og førerør 3, som ved brede og store silduker også består av videre et eller to mellomstativer 4a for understøttelse av bærerammen 3. Rammen 31 er under maskinens arbeidsplan på begge sider styrt ved hjelp av to parallelle bære-eller føringsrør 3, som i sine ender festes i en horisontal travers som inngår i et bærestativ 4. Som regel har stativet 4 ingen hjul og står på sammenvevningssiden av symaskinen. Dette stativet har funksjon som føring og klemming av bærerammen 3, såvel som klemming av hjelpevarptrådene, henholdsvis stripene 15, 15' og sentraltråden 16, og tjener videre for holding av venderulle 13a for belastning av magasineringsforbandene 13, 13', som anordning til feste av tilslutningssokkel for strømtilførselen, og en trykkluft-spiralslange. I en videre utførelsesform har stativet 4' fire ruller 4b og 4c, hvorved rullen 4b er forsynt med bremser, som under driften fastholder symaskinen. Disse stativene har funksjonen som føring og klemming av førerørene 3, såvel som klemming av magasineringsforbandene 13, 13'.

Det i teknikken hittil kjente Jacquardhode 40 anordnes sentralt på vognen 1. Jacquardhodet 40 er for eksempel utlagt for tohundreogseksten tråder, hvorved etthundreog-nittiåtte tråder blir benyttet, mens de første to og de siste kortrekkene ved Jacquardhodet frigjøres. De begge første rekkene av Jacquardkortet 44 blir benyttet for styring av en dobbeltnål 7a av trådlederen 7, 7', som på de siste rekkene blir frafallet, for å bedre skjellgeometrlen. Som skifte-innretning 46 for sentraltråden 16, anbringes en pneumatisk sylinder 45 på hver konsoll 45. Sentraltråden 16 blir styrt ved hjelp av signaler i vevprogrammet. Ved siden av automatisk betjening av Jacquardhodet 40, kan Jacquardhodet betjenes manuelt ved hjelp av tilsvarende trykknapp og sjalteanordning. Ved hjelp av denne sjalteanordningen, er en manuell skjellbytting mulig.

Skaftet 50 i det ovenfor angitte eksempel bestykkes med 198 tråder, d.v.s. det kan utføre en søm med maksimalt 198 tråder. Ved søm med mindre antall hjelpevarptråder 15, 15', oppdeles disse på midten av skaftet 50. Eventuelt på basis av antall hjelpevarptråder, frigis hvert tredje eller fjerde skaftøye 52. Forspenningen av skaftefjærene 53 kan forandres ved heving eller senking av fjaerholderen 54.

Enkelttrådopphengningen 60 går fram særskilt i figur 14. Ifølge denne er hver hjelpevarptråd 15, 15' forsynt med en vekt 62. Samtidig blir hjelpevarptrådene 15, 15' etter nålinnføring i skafteøyet 52 forbundet over en spesiell kobling 64 med forbindelsestrådene 63 til vektene. Vektene 62 er i en utførelsesform av messing. Med en diameter på 4 mm har en vekt 62 en lengde på 600 mm og veier ca. 65 g.

Trådskiller 7, 7' forbindes som den ovenfor nevnte skjell-dannende innretningen 5, henholdsvis Jacquardhode 40 ved hjelp av en konsoll 6 til vognen 1. Med trådskillerne 7, 7' blir de innvevede varptrådene 12, 12' løst enkeltvis fra magasineringsforbandene 13, 13' og posisjoneres over overleveringsgriperne 8, 8'. Kraften til skillehodet 7b bestemmes ved hjelp av en fjær 7c, som tilkobles en pneumatisk sylinder 7b. Trådskilleren 7, 7' kan innstilles horisontalt og vertikalt med skruer 7e. Hele mekanismen 7 til 7e og 8 til 8g kan svinges opp, hvorigjennom en fri tilgang tilveiebringes til sømområdet. Størrelsen på skillenålen 7a, som forsynes med to haker 7g, 7g' for trådisolering ved fine flersjiktige vevninger, tilpasses varptrådsprofilen. Ved benyttelse av runde varptråder, skal dybden av hakene 7a' alltid ligge 25 - 30$ under varptråds-diameteren. Ved benyttelse av ovale og rettkantede varptråder, brukes spesielt anpassede varpenåler 7a. Trådskilleren kan såvel betjenes automatisk som manuelt. Det samme gjelder for trådskillespenneren 7f, henholdsvis bevegelsen av varpenålen.

I konsollen 6 festes trådskillerne 7, 7' og overleveringsgripere 8, 8'. Som ved trådskillerne 7, 7' forsynes en overleveringsgriper 8, henholdsvis 8', for hver av de to vevnadshalvdeler, idet de med indeks forsynte henvisningstall refererer til den ene vevnadshalvdel, mens henvisningstallene uten indeks til den motliggende, andre vevnadshalvdel.

Overleveringsgriperne 8, 8' mottar den enkelte tråd 12a i trådskillerne 7, 7' og overgir den til de beredtstående gjennomtrekningsgripere 9, 9'. Overleveringsgriperne 8, 8' blir fremdrevet ved hjelp av en pneumatisk rotasjonsdriver 8a (fig. 15). Svingevinkelen til overleveringsgriperne 8, 8' kan innstilles trinnsløst ved hjelp av en settskrue 8b. For kvittering av endeposisjon monteres elektroniske kvitteringselementer 8c på settskruen 8b. For innstilling av endeposisjon av overleveringsgriperne 8, 8' blir pinneskruen på kvitteringselementet 8c, såvel som kontramutteren 8e på settskruen 8b løst, hvorpå dreievinkelen og dermed posisjonen av griperne kan justeres med settskruen. Overleveringsgriperspenneren 8f har elektriske kontakter 8g. Ved feil i en tråd 12a kobles styringen til avbrytelse slik at maskinen settes ut av drift. Ved innleggelse av den feilende tråden i overleveringsgriperspenneren 8f (fig., 17a) blir spenneren åpnet ved hjelp av en sjalteinnretning så lenge at tråden kan legges inn for hånd.

For å holde skjeslaglinjen og sømmen i sømområdet på vevenivået, blir en nedholdinnretning 8d anbragt (fig. 15).

Nedenfor arbeidsplanet til symaskinen lagres gjennomtrekkingsgripere 9, 9' (fig. 18), såvel som begge slagbommer 10, 10' (fig. 19). Gjennomtrekkingsgripere 9, 9' har i vesentlig grad to funksjoner, nemlig opptak av varpetrådenden 12, 12' fra overleveringsgriperne 8, 8' og innføring av disse hjelpeskuddtråder i vekselvis åpne skjell 5a, 5b, 5c av sømmen, og for motsattstående overgivelse, henholdsvis mottagelse av varpetrådsendene 12, 12', som tilbakeheves. Driften av gjennomtrekningsgriperne 9, 9' inntrer som følge av pneumatisk rotasjonsdriver 9a med endepunktskvitterings-innretning 9b og tilhørende sylinder 9c for mellomposisjonen 9b. Endepunktet 9e av gjennomtrekningsgriperne 9, 9', kan bli innstilt sentralt og trinnløst ved hjelp av settskruen 9f. Kvitteringselementet 9b festes på settskruen 9f og må tas vekk ved innstilling av settskruen 9f. For kvittering av mellomposisjonen 9d, er det på den nedre akselende 9g av gjennomtrekningsgriperne 9, 9' anbragt knaster 9h. Når mellomposisjonen 9d oppnås, blir tilnærmelsesinitiatoren 9i innkoblet av disse knastene 9h. For justering av mellomposi-: sjonen 9d, blir symaskinen omkoblet med hovedsjalteren. Deretter blir trykkluftsanslutning 9j på sylinderenden 9k og kontramutteren 91 på sylinderhalsen 9m løst. Ved dreining av sylinderen 9c blir de ønskede posisjoner 9d innstilt. Deretter tilbakestilles luftanslutning 9j og kontramutteren 91 tiltrekkes igjen og tilsluttes knastene 9h for mellom-posisjoneringskvittering. Griperhodene 9n (fig. 18a) har elektriske kontakter 9p, som ved et trådbrudd gir et signal til maskinstyringen, hvorigjennom maskinen kobles til avbrytelse.

I symaskinen monteres to slagbommer 10, 10' (fig. 19), en på betjeningssiden og den andre på den andre siden. Slagbommene 10, 10' drives med pneumatiske sylindere 10a. Disse har strupeventiler 10b, med hvilke slagbomhastigheten reguleres. Vevskjeen 10c sammenstilles individuelt av samsvarende tinner 10d og distansestykker 10e. Derfor kan det være nødvendig at mer enn én hjelpevarptråd 15, 15' må bli inntrukket pr. gjennomslag 10f.

På konsollen 6b er videre de for betjening av symaskinen nødvendige sjalte-og overvåknlngsinnretninger anbragt, her i et sjaltebord. De i sjaltebordet 70 anordnede sjalte-elementer og indikeringsinstrumenter tjener til drift og overvåkning av driften, skjelldannelsesinnretning er til trådskilleren og trådskillespenneren, gjennomtrekningsgriperne og gjennomtrekningsgriperspennerne. I tillegg er det installert velgersjalter for automatikk og enkelttakt og en tast "nød-av".

I det elektriske koblingsskap 80 er det en hovedbryter, effektbryter, relebryter, såvel som den lagerprogrammerbare styringen.

Det pneumatiske koblingsskap inneholder ventiler for samtlige gripeanordninger, vevskjeer, stikktråd og skjelldannelsesinnretning (tilbakekjøring).

I fig. 1 er sildukvevnaden 11 som skal forsynes med en stikksøm, ført under symaskinen, d.v.s. at maskinen ruller på den med et beskyttelsessjikt tildekkede silduk. En annen mulig føring av sildukvevnaden 11 er vist i fig. 2. Der er sildukvevnaden ført som et telt over symaskinen ved hjelp av to bærestenger 23, 24.

De to vevnadsender 21, 22 blir før innlegningen i symaskinen forberedt derved at vefttrådene fjernes i et område med en bredde på ca. 10 til 20 cm, hvoretter, alt etter vevnads-bindingen, 10 til 30 vefttråder ved varptrådendene 12, 12' sammenfattes i nøyaktig vevposisjon til et magaslnerlngsforband 13, 13'. Magasineringsforbandet 13, 13' er ved hjelp av en klemmeinnretning 14, festet til de ensidige plasserte stativer 4, 4', hvorav bare ett er vist i fig. 1.

Før styringen begynner, ligger det mellom de to opptrevlede sildukender, som holdes av magasineringsforbandet 13, 13' og på begge sider av tråden som betegnes som sentaltråd, en trådbunt, som kan bestå av originalvefttråder fra vevnaden, eller en av originalvefttrådene fra vevnaden bestående stripe 15, 15', også benevnt hjelpevarpstripe, som utgjør varpen for den på tvers av den egentlige sildukretning forløpende sømvevprosess. Sentraltråden 16 befinner seg nøyaktig midt mellom de to hjelpevarpstriper 15, 15'. Hjelpevarpstripene og sentraltråden er festet i en ytterligere spenninnretning 17 i maskinen, hvilken spenninnretning likeledes bæres av stativene 4, 4'.

Enkelttrådene i hjelpevarpen og også sentraltråden føres i øyer i skjelldannelsesinnretningen 40, som befinner seg over eller under vevplanet. Adskillelsen og separeringen av varptrådene 12, 12' (fig. 1) ved hjelp av trådskillerne 7, 7' skjer på i og for seg kjent måte, idet det på begge sider av sømmen er anordnet likeartede sømdannelseselementer, så som trådskillere 7, 7', overleveringsgripere 8, 8', gjennomtrekningsgripere 9, 9' og slagbommer 10, 10'. Overleve-ringsgriperen 8, 8' overtar den med trådskilleren 7' separerte varpetråd og svinger den nedover til overleveringsstillingen i arbeidsplanet, se fig. 3. Nå overtar gjennomtrekningsgriperen 9 varptrådenden og trekker varptråden inn i det med skjelldannelsesinnretningen 5 dannede sprang. Deretter blir den på denne måten innførte varptrådende slått mot vevkanten ved hjelp av slagbommen 10'. Av den høyre delen av hjelpevarpstripen 15', dannes det nå et del skjell, slik det går fram av fig. 4, og samme varptrådende svinges ved hjelp av gjennomtrekningsgriperen 9 tilbake til den nevnte overleveringsstillingen, hvor gjennomtrekningsgriperen 9' overtar. Gjennomtrekningsgriperen 9' spenner deretter varptrådenden, hvoretter slag bommen 10 igjen slår. Deretter dannes tilslutnings-del-skjellet i hjelpevarptråd-halvdelen 15', dens neste varptråd bringes til en overleveringsstilling ved hjelp av over-leveringsgriperen 8' og føres ved hjelp av gjennomtrekningsgriperen 9 inn i det nå ytterste liggende delskjell, se fig. 5, hvoretter varptråden igjen slås med slagbommen 10'.

Sentraltråden 16 er ikke delaktig i sprangvekslingen under disse arbeidstrinn og omslynges derfor heller ikke av varptrådendene. Dette går fram av fig. 6, se de der viste tråder a og b. Deretter gjentar seg de ovennevnte arbeidstrinn i samme rekkefølge med trådene b og d, men nå trekkes sentraltråden 16 inn i sprangvekslingen og innbindes således i varptrådsløyfen. Således danner nå hver andre varptråd i hver vevnadsende en bærende varpetrådsløyfe 33, 33', d.v.s. en varptrådsløyfe som kan overføre krefter i lengderetningen .

Deretter gjentas arbeidstrinnet tilsvarende på den andre halvdelen 15 av hjelpevarpstripen, idet nå slåingen skjer ved hjelp av slagbommen 10, og trådene e, f, samt g, h innføres slik som det er vist i fig. 6. Oppbygningen av de to slagbommene 10, 10' er i og for seg kjent og her derfor ikke nærmere beskrevet.

Istedenfor en eneste sentraltråd 16, kan man også veve inn flere parallelt ved siden av hverandre liggende stikktråder, eksempelvis de to stikktråder 27, 27', som er vist i fig. 7. Derved økes sømfastheten, fordi alle varptråder i vevnaden vil være kraftoverførende, i motsetning til den søm som er vist i fig. 6. Anvendelsen av to stikktråder tar særlig hensyn til det faktum at ved en ofte benyttet fireskafts, såkalt dobbeltlag-vevnad, vil sløyfene på grunn av den naturlige trådkrumning, avvekslende bli lange og korte, slik det er vist skjematisk i fig. 7 for en enkelt vevnad. De to vevnadsender 15, 15' er herunder slik forskjøvet i forhold til hverandre at en lang sløyfe 28 tilhørende venstre sildukkant over begge stikktråder og en kort sløyfe 29' tilhørende høyre sildukkant legges om høyre stikktråd 27', deretter en kort sløyfe 29 tilhørende venstre sildukkant legges om den venstre stikktråd og en lang sløyfe 28' tilhørende høyre sildukkant legges om begge stikktråder 27, 27 ' .

For å oppnå fordelen med full sømfasthet på annen måte, kan man ifølge en fremgangsmåtevariant gå fram på den måten at varptrådendene etter opptrevlingen av høyre og venstre vevnadside og etter opprading i magasineringsforbandet, veves enkeltvis inn i en slynge 34 tilhørende en trådspiral 25, idet hver varptrådende bindes i spiralen, slik det går fram av fig. 8. Det har herunder vist seg hensiktsmessig å føre de med den innvevede spiral 25 forsynte sildukender 15, 15' i en i fig. 9 vist innretning 18, som er opplagret i vognen 1. Denne innretning trenges særlig når det anvendes to parallelle trådspiraler 25, 25', som hver er tilordnet en sildukside. Disse to trådspiraler er ikke forbundne med hverandre. Venstre og høyre vevnadsende holdes ved hjelp av Innretningen 18, slik at ved hjelp av føringsruller 19, 20 en sideveis glidning eller forskyvning hindres. Deretter blir trådspiralene utenfor maskinen forbundet med en felles stikktråd.

Ved anvendelse av en felles stikk-eller sentraltråd, kreves ingen styreinnretning av den type som er vist i fig. 9, fordi den felles sentraltråd vil gi en tilstrekkelig stillings-stabilitet.

Den foran beskrevne maskin er styringsmessig utlagt slik at den bare i en vevnadsside kan veve inn en trådspiral 25 av den i fig. 8 viste type. Det er også mulighet for å Innveve trådspiraler, som senere ved endeløsgjøringen av silduken forbindes med en felles stikktråd, sammen med en i spiralene liggende tråd 26 (fig. 10).

Et alternativt løsningsforslag til fig. 9, hvor de der viste føringsruller 19, 20 err erstattet med en kraftig forskyvbar sentraltråd, er vist i fig. 11. Funksjonen til førings-rullene, 19, 20 er overtatt av sentraltråden 1, idet den forbinder de to sildukender 15, 15' og posisjonerer dem på maskinen.

Sentraltråden er i sin forreste ende tilspisset, matingen av den samme følger tilsvarende sømfremdriften.

Maskinen er egnet til å forsyne tekniske vevnader, så som f.eks. tørkesilduker for avvannings-, papir- og kartong-maskiner, med ulike sammensetninger i varp- og vevretning (mono- eller multifil I polyester eller polyamid) og en-eller flerlagsoppbygning, med stikksømmer. Likeledes kan basisvevnader for våtfilter i en- eller flerlagsutførelser, forsynes med stikksømmer.

Av hensyn til permeabiliteten kan det i enkelte tilfeller være fordelaktig å la hjelpevarptrådene i sømområdet, altså i originalvevnaden vefttrådene, bestå av et annet materiale enn de øvrige vefttråder i vevnaden.

Av den ovenfor fremstilte oppbygning av symaskinen, følger det at maskinen tilveiebringes med to samsvarende sømele-menter, hvori den ene er anordnet på en av de to sidene av stikksømmen. Det vil si på begge sider av stikktråden finnes en trådskiller, en overgivelsesgriper og en gjennomtrekningsgriper, såvel som en vevskje. De tilstøtende delene er derfor i beskrivelsen forsynt med to referansenummer. Todelingen av vevskjeen, hvor en vevskje betegnes med 10 og den andre med 10', er en vesentlig forutsetning for fremstilling av den ønskede stikksøm.

Sammenfattende lar det seg dermed fastslå at maskinen tjener til automatisk fremstilling av en stikksøm, hvor et vevnadsbånd gjøres endeløst, d.v.s. begge ender av et slikt bånd blir forbundet med hverandre i en stikksøm. Hertil forestiller man seg at for det første blir en sømstripe-halvdel, f.eks. den venstre halvdel, bearbeidet, hvori separatoren av varptrådmengden separerer den riktige varpetrådende og framlegger den til overgivelsesgriperen for overgivelse. Etter omspenningen, d.v.s. åpning av separator-klemtangen og lukking av overgivelsesgriper-klemtangen, transporter overgivelsesgriperen varptrådenden til den ventende gjennomtrekningsgriper. Etter overgivning av varptrådenden fra venstre overgivelsesgriper til den høyre gjennomtrekningsgriper, trekker denne varptrådenden igjennom det dannede venstre vevskjell og under sentraltråden og igjennom den høyre sømstripen. Som følge av dette skyver det venstre skjelaget denne varptrådende nærmere til sømlinjen. Det følger en sprangveksling på den måten at fra venstre sømstripe forbi midten blir det dannet et delskjell, igjennom hvilket den høyre anordnede gjennomtrekningsgriper tilbakeskyver den samme varptrådende, og inntil den for-utgående henteposisjon. Den venstre gjennomtrekningsgriper avventer, til seg en for overgivningen geometrisk gunstig posisjon innstilles, og overtar da varptrådenden og trekker den etter omspenningen fra skjellområdet til endeposisjonen..

Etter tilbakekjørlng av den høyre gjennomtrekningsgriperen skyves det venstre skjelaget nærmere den ikke om sentral-trådens tilbakevevde varptrådende. I mellomtiden har separatoren framlagt den venste overgivelsesgriperen en ny varptrådende, som blir innvevd i det nydannede utvendige delskjell av den venstre sømstripen.

Innvevningsforløpet skjer på den måten at den nyseparerte andre varptrådende blir overtatt av overgivelsesgriperen, blir transportert til gjennomtrekningsgriperen og blir overgitt til denne, hvorpå gjennomtrekningen Igjennom det utvendige delskjell av den venstre sømstripen inntreffer. Deretter blir varptrådenden igjennom det venstre skjelaget medskjøvet og dannelsen av et nytt aktuelt vevpar til den høyre sømstripehalvdel begynner.

Deretter forløper den samme prosess på høyre sømstripehalv-del, hvorved imidlertid sentraltråden blir ført nedenifra etter innføring av den første varptrådende i det samme høyre vedskjell, slik at sentraltråden blir omslynget etter tilbakeveving av den samme varptrådende i det til midten liggende delskjell. Den andre varptrådenden blir innvevd i et nytt dannet utvendig delskjell av den høyre sømstripen.

De to neste syklusene kjennetegnes ved at på den venstre side blir sentraltråden omslynget og på den høyre side blir den innsydd uten omslynging. Det venstre og høyre delskjell blir dannet slik at det såkalte skjæringspunktet av de to varptrådender kommer til å ligge forflyttet fra det for-utgående skjæringspunktet.

De ovenstående funksjonsmåter til maskinen i den foreliggende oppfinnelse, svarer til en samlet syklus ved fremstillingen av stikksøm. Et flertall av slike samlede syklyser føyer seg sammen, hvorved de videre samme sykluser adskiller seg innbyrdes bare igjennom skjæringspunktforrykning av varptrådendene.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en stikksøm for endeløs-gjøring av et vevnadsbånd, særlig en silduk, hvor varptrådendene på hver vevnadsside sammenveves med en hjelpevarpstripe, karakterisert ved at varptrådendene etter opptrevling av høyre og venstre vevnadsside maskinelt rades opp i et magaslnerlngsforband, adskilles i samsvar med vevordningen og avvekslende til-bakeføres og veves om en i midten av hjelpevarpstripen anordnet og av minst en tråd bestående sentraltråd med vilkårlig tverrsnittflate, slik at sentraltråden i samsvar med arbeidsfremdriften avvekslende omslynges av en varptrådende fra høyre og venstre vevnadsside, mens den respektive motliggende varptråd tilbakeveves uten omslynglng av sentraltråden, idet varptrådendene etter innføringen i det i samsvar med vevordningen åpne skjell, slås parallelt med vevkanten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved anvendelse av to parallelle sentraltråder føres en respektiv lang sløyfe i den venstre vevnadsende om begge sentraltråder og en kort sløyfe i høyre vevnadsende føres om den høyre sentraltråden, mens en kort sløyfe i venstre vevnadsende føres om den venstre sentraltråden og en lang sløyfe i den høyre vevnadsende føres om begge sentraltråder .

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det innveves sentraltråder av ulike materialer.

4. Fremgangsmåte til fremstilling av en stikksøm for endeløs-gjøring av et vevnadsbånd, særlig en silduk, hvor varptrådendene ved hver vevnadside veves sammen med en hjelpevarpstripe, karakterisert ved at varptrådendene etter opptrevling av høyre og venstre vevnadside maskinelt opprådes i et magaslnerlngsforband, skilles i samsvar med vevordningen og enkeltvis tilbakeveves om en slynge i en trådspiral, idet ved anvendelse av to trådspiraler disse ligger parallelt og ikke er forbundet med hverandre og idet venstre og høyre vevnadsende fastholdes slik at en sideveis gliding eller forskyvning hindres.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at minst en i trådspiralen liggende tråd innveves sammen med trådspiralen.

6. Fremgangsmåte til framstilling av en stikksøm for endeløs-gjøring av et vevnadsbånd, særlig en silduk, hvor varpe-trådendene på hver vevnadside sammenveves med en hjelpevarpstripe, karakterisert ved at varpetrådene etter opptrevling av høyre og venstre vevnadside maskinelt rades opp i et magaslnerlngsforband, adskilles i samsvar med vevordningen og enkeltvis tilbakeveves om en slynge i en trådspiral, idet det ved anvendelse av to trådspiraler disse ligger parallelt og, idet med sømfrem-driften en sentraltråd skyves igjennom begge spiraler, disse og dermed begge vevnadsender forbindes med hverandre og de sikres mot glidning innbyrdes og på maskinen.

7. Symaskin for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1 til 6, karakterisert ved på begge sider av en stikksøm som skal fremstilles anordnede trådskillere (7, 7') for adskillelse og separering av varptrådendene (12, 12') fra de i magasineringsforbandene anordnede varpetråder på hver vevnadside, et av overleveringsgripere (8, 8') og gjennomtrekningsgripere (9, 9') bestående gripersystem for innføring av de utløste enkelttråder i et av hjelpevarptråder i en skjelldannelsesinnretning (5) dannet skjell, hvor enkelttrådene ved hjelp av en drevet slagborn (10, 10') pr. sømningshalvdel kan slås mot den respektive vevnadskant, idet etter slåingen enkelttrådene ved hjelp av gripersystemet (8, 8'; 9, 9') enten kan veves tilbake om en eller flere sentraltråder (16, 27, 27'), henholdsvis trådspiraler, eller kan veves tilbake i en vevnadsside under unngåelse av den eller de nevnte sentraltråder eller trådspiraler.

8. Symaskin ifølge krav 7, karakterisert ved at enkelttrådene kan tilbakeveves om en eller flere sentraltråder (16, 27, 27').

9. Symaskin ifølge krav 7, karakterisert ved at enkelttrådene kan tilbakeveves om en eller flere trådspiraler (25).

10. Symaskin ifølge krav 9, karakterisert ved at to parallelle trådspiraler (25, 25') som opptar silduk-enden (15, 15'), er lagret I en før ingsinnretning (18) på vognen (1) til symaskinen, som utstyres med føringsruller (19, 20), hvilke fastholder den høyre og den venstre vevenden og forhindrer en sideveis glidning eller forskyvning.

11. Symaskin ifølge krav 10, karakterisert ved at føringsrullene (19, 20) er erstattet av en kraftig, forskyvbar sentraltråd (21), som forbinder begge vevnadsender (15, 15') og låser dem i posisjon på maskinen.

12. Symaskin ifølge krav 11, karakterisert ved at sentraltråden (21) er tilspisset i sin fremre ende og forskyves i samsvar med sømfremdriften.

13. Symaskin ifølge ett av kravene 7 til 12, karakterisert ved at maskinen består av en vogn (1), et bærestativ (3, 4, 4'), et Jacquardhode (40), en Harnisch (50), et enkelttrådoppheng (60), i det minste en trådskiller (7, 7'), i det minste en overgivelsesgriper (8, 8'), i det minste en gjennomtrekningsgriper (9, 9 <*> ), i det minste en slagborn (10, 10'), et sjaltebord (70), en elektrisk sjalteskap (80) og et pneumatisk sjalteskap (90).

14 . Symaskin ifølge krav 13, karakterisert ved at vognen (1) har en på hjul (30) bevegelig ramme (31), som kan beveges hurtig i rytme med vevfremdriften over en styrt drivmotor (2).

15. Symaskin ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at vognen (1) danner en sveisekonstruksjon og tjener som stillas for en travers (32), konsoller (6, 41, 51, 61) for forskjellige sammenstillinger, såvel som forskyvningsenhet (35) ved vevforløpet og kan kjøres automatisk over en drivmotor (2, 37) med reduksjonsgir.

16. Symaskin ifølge ett av kravene 13 til 15, karakterisert ved at matningen av symaskinen vil være styrbar avhengig av stofftettheten, hvorved varigheten av kjøreimpulsene, alt etter varpetrådinndelingen, er styrbar over en forsinkelsestid i programsjaltingen.

17. Symaskin ifølge krav 16, karakterisert ved at programsjaltingen av maskinen er utkoblingsbar, særlig ved kjøring av korte distanser eller ved driftsfor-styrrelser og at maskinen er kjørbar ved hjelp av en girmotor (2, 37) med sjaltbare taster, forover og dermed i sømret-ningen, og bakover.

18. Symaskin ifølge krav 17, karakterisert ved at utkoplingen av girmotoren (2, 37) ved fastholdt motor kan gjennomføres ved hjelp av en stjerneklemmeskrue (38), hvorigjennom motoren kan svinges vekk og et tilordnet snekkehjul (36b) kan bringes ut av inngrep med en driv-snekke.

19. Symaskin ifølge krav 13, karakterisert ved at vognen består av to stativer (4, 4') og to bære-og førerør (3) såvel som minst et mellomstativ (4a) for understøttelse av bære-og føringsrør, at rammen (31) føres nedenfor arbeidsplanet til maskinen på begge sider ved hjelp av de to bære-eller føringsrør (3), som igjen i sine ender er festet i en horisontal travers (32)som inngår i bærestativet (4).

20. Symaskin ifølge krav 19, karakterisert ved at stativet/stativene (4, 4') anordnes på innvevsiden av symaskinen og har funksjonen som føring og klemming av bærerørene (3) såvel som klemming av hjelpevarptrådene (15, 15') og sentraltråden (16), såvel som å tjene for holding av en retningsforandringsrulle (13a) for belastning av magasineringsforbandet (13, 13'), og videre tjener som festeanordning for tilkoblingssokkelen til strømforsyningen for en trykk-luftsventilslange.

21. Symaskin ifølge krav 20, karakterisert ved at stativet/stativene (4, 4') har med hjul (4b, 4c), av hvilke minst et har en brems.

22. Symaskin ifølge ett av kravene 13 til 21, karakterisert ved at Jacquardhodet (40) er anordnet på midten av vognen (1) og at de to første rader av Jacquardkortet (44) tjener som styring av en dobbeltnål (7a) I trådskilleren (7, 7'), idet Jacquardhodet kan betjenes såvel automatisk som også maskinelt ved hjelp av samsvarende sjalter og taster i den hensikt å oppnå skjellveksling.

23. Symaskin i henhold til ett av kravene 13 til 22, karakterisert ved at trådskilleren (7, 7') er forbundet over en konsoll (6) med vognen (1) for løsing og posisjonering om de innvendige varptråder (12, 12') enkeltvis fra magasineringsforbandet (13, 13') henholdsvis på midten av overgivelsesgriperen (8, 8'), hvorved trådskilleren (7, 7') er innstillbar horisontalt og vertikalt ved hjelp av en skrue (7e) og er framdrivbar ved hjelp av pneumatiske dreieverk (8a).

24. Symaskin ifølge krav 23, karakterisert ved at svingevinkelen til overgivelsesgriperen (8, 8') er trinnløst innstillbar ved hjelp av en settskrue (8b) og at for kvittering av endeposisjon av settskruen (8b) er det montert elektroniske kvitteringselementer (8c), idet det for endeposisjonsinnstilling av overgivelsesgriperen er anordnet pinneskruer ved kvitteringselementet (8c).

25. Symaskin ifølge krav 24, karakterisert ved at overgivelsesgriperen (8, 8') virker sammen med overgivelsesgripespennerne (8f), hvilke har med elektriske kontakter (8g), som ved feil i en tråd setter maskinen ut av drift underhensyntagen til maskinstyringen.

26. Symaskin ifølge ett av kravene 13 til 25, karakterisert ved at nedenfor arbeidsplanet til maskinen er det anordnet gjennomtrekningsgripere (9, 9') såvel som to slagbommer (10, 10'), idet gjennomtrekningsgriperne besørger opptak av varptrådendene (12, 12') for overgivelsesgriperen (8, 8') og innføring av hjelpevefttråder i de vekselvis åpnede skjell (5a, 5b, 5c) i sømmen.

27. Symaskin ifølge krav 26, karakterisert ved at gjennomtrekningsgriperne (9, 9') er drivbare ved hjelp av et pneumatisk drivverk (9a) med stoppposisjons-kvittering (9b) og påbygde sylindere (9c) for mellomposi-sjonering (9d), hvorved endeposisjonen (9e) til gjennomntrek^ ningsgriperne er trinnløst innstillbare ved hjelp av settskruen (9f) og for kvittering av mellomposisjonen (9b) det på den nedre akselenden (9g) til gjennomtrekningsgriperen (9, 9') er anbragt knaster (9h), som ved oppnåelse av mellomposisjonene innkobler tilnærmelsesinitiatorer (91).

28. Symaskin ifølge krav 27, karakterisert ved at gjennomtrekningsgriperne (9, 9') har gripehoder (9n), hvilke har elektriske kontakter (9p) som ved en manglende tråd, avgir et signal til maskin- styr ingen .

29. Symaskin ifølge ett av av kravene 13 til 28, karakterisert ved at maskinen har to slagbommer (10, 10'), den ene på betjeningssiden og den andre på den bakre siden, idet begge drives av en resp. pneumatiske sylinder (10a), bestykket med strupeventiler (10b), gjennom hvilke slagbomhastigheten er styrbar.