NO309579B1 - Festeanordning og fremgangsmåte for samvirkende feste av en skinne til en sville - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en festeanordning for samvirkende feste av en skinne til en sville, samt en fremgangsmåte for utforming av en slik festeanordning, ifølge kravinnledningene.

Jernbanesviller av spennbetong har siden tidlig i 1940-årene utviklet seg til en prøvet mekanisme for å feste jernbaneskinner sammen, og opprettholde spordimensjonene, og å overføre hjulbelastningen til jorden. Basematerialet for disse svillene er portlandsementbetong forsterket med sterke ståltråder som er forspente før støping for å holde betongen i kompresjon og således hindre sprekking. Den sterke betong som blir brukt (560 kg pr. cm<2> eller høyere kompresjonsstyrke) er et stivt, sprøtt materiale. Festeanordninger av metall, konstruert til å holde stålskinnene på betongsvillene, er en del av mekanismen som brukes til å overføre hjulbelastningen til ballasten.

For tiden blir to typer festeanordninger generelt brukt til å feste skinner på betongsviller. Den første type av festeanordning er en positiv nedholdningsanordning som kan ta forskjellige former, såsom skruer eller bolter brukt sammen med en form for flenset klemme for å holde skinnens baseflens i kontakt med svillen. Denne type festeanordning er stiv og således utsatt for utmattingsbrudd under bruk, og er derfor ikke vanlig brukt i dag.

Den andre type festeanordning er i form av en fjær-festeanordning, også brukt til å holde skinneflensen i kontakt med svillen, men konstruert til å redusere utmatting fra påtrykte belastninger ved bøyning. I fjærtypen av festeanordning, er to jern- eller stålskuldre lagt inn i betongsvillen ved hvert skinnesete under støping, og tjener å holde skinnene til dimensjonen og å forankre fjærklemmen som i sin tur holder skinneflensen ned. Disse fjærklemmer er konstruert til å utøve en kjent vertikal kraft på skinneflensen for å motvirke oppløfting av skinnen mellom passerende hjul, og å overføre langsgående krefter fra temperaturendringer eller akselerasjon/deselerasjon av tog, til svillen og ned i jorden.

I forbindelse med festeanordningen, blir en elastomerpute, omkring 15 cm i kvadrat og 6,25 mm tykk, installert mellom skinnen og toppen på svillen ved setet for å ta vare på forskjeller i overflateform. Hvis skinnens flens skulle ligge direkte på overflaten til betongsvillen, ville stålet snart slite seg ned i betongoverflaten. Skjønt svillen er støpt i en stålform, vil ikke seteoverflaten passe nøyaktig med undersiden på skinneflensen, hvilket resulterer i mulighet for punktbelastning og ujevn vertikal kraftoverføring.

Disse puter utfører også ytterligere to funksjoner. For det første, på grunn av at skinnen er klemt fast på svillen ved fjærklemmer, vil puten, som har en høyere friksjonskoeffisient enn stål mot stål, hjelpe til å overføre langsgående krefter langs skinnen ned i svillen og ballasten. For det annet, og viktigere, tjener putene til å dempe sjokkbelastninger som utøves på skinnen ved flate områder på passerende stålhjul. Sjokkbelastninger fra hjulflater kan være to til fire ganger amplituden av normal hjulbelastning, og av meget kort varighet, typisk omkring 15 ms. Disse sjokkbelastninger har en tendens til å frakturere betongsvillene hvis de ikke er korrekt dempes.

Man har møtt et antall problemer med positive festeanordninger av fjærtypen. Det første problem er puteholding. Puteholding dreier seg om å holde puten på plass under skinnen mellom skinneflensen og svillen når skinnen bøyer seg med tilført hjulbelastning. Forskjellige former har vært forsøkt for å holde puten fra å arbeide seg ut, ved å holde den mekanisk. Dette har bare vært moderat vellykket, spesielt på buede spor som er de viktigste steder for betongsviller i USA. Alternativt har man benyttet puter med varierende hårdhet. Puter som er elastiske nok til å dempe sjokkbelastningene har imidlertid en tendens til å arbeide seg ut fra mellom skinnen og svillen under normale hjulpasseirngscykler. Hårdere puter gir ikke tilfredsstillende demping av sjokkene.

En annen løsning på uønsket bevegelse av putene har vært å feste puten til betongsvillens overflate med et klebemiddel. Dette holder puten på plass, men gjøre utskifting vanskelig når toppoverflaten på puten slites ut. Påføring av et klebemiddel i felten på en våt, skitten svilleoverflate presenterer også problemer med kvaliteten av festet.

Et annet problem man har møtt ved brukt av sjokkputer har vært slitning av skinnesetene. Skitt og sandkorn fra felten har en tendens til å arbeide seg inn mellom putene og svilleoverflatene. Sandere? på lokomotivhjul, brukt for å forbedre trekkraften, vil også forårsake at sand kommer under putene. Når regnvann kommer inn i denne blanding, blir det utformet et slipemiddel som virker til å slipe betongoverflaten under belastning fra passerende hjul. Fastlimte seteputer hjelper til å løse dette problem, men har den samme ulempe med utskiftning når de er slitt. Forskjellige metall/elastomer-putekombinasjoner har vært forsøkt med vekslende hell for å bli kvitt skinneseteslitasje, men har en tendens til å være kostbare, spesielt når de plasseres i felten.

Endelig har sville-løft forårsaket av skinneoppløfting mellom hjulene vært et problem. Sville-løfting er iboende i alle festeanordninger for positiv festing, både skruetyper og fjærtyper. For at festeanordningene skal virke, må skinneflensene bli holdt fast til svillens overflate. Siden en skinne er en kontinuerlig bjelke på flere fleksible støtter, vil den avbøyes nedover under et passerende hjul, og skinnen mellom hjulene bøyes oppover fra sin normale stilling eller hvilestilling. Denne løftekraft av skinnen er ofte større enn vekten på skinne/sville-enheten. Derfor, med festeanordninger for positiv festing, blir svillen også løftet fra overflaten av banelegemet mellom hvert hjulsett, og så tvunget tilbake til jorden ved det neste hjul. Denne gjentatte stampeaksjon skader raskt banelegemets ballast.

Den foreliggende oppfinnelse løse de ovennevnte problemer med festeanrodningen og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse slik de er definert med de i kravene anførte trekk..

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et perspektivriss i snitt av en skinne som er festet til en betongsville med en festeanordning konstruert ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 2 er et grunnriss av skinne/sville-festeenheten i umontert stilling, figur 3 viser et sideriss av festeenheten på figur 2, figur 4 viser et perspektivriss av en skinnesete-subenhet av festeenheten på figur 2 og 3, figur 4A viser et snitt 4A-4A på figur 4, figur 5 viser et perspektivriss av en skinnesete-base, figur 6 viser et perspektivriss av et skinnesete, figur 7 viser et sideriss, delvis i snitt, av skinne/sville-festeanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, i montert stilling rundt en skinne, figur 8 viser et snitt 8-8 på figur 7 uten at skinnen og skinneforankringen er vist, figur 9 viser et grunnriss av en annen skinne/sville-festeanordning konstruert ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 10 viser et sideriss av festeenheten på figur 9, figur 11 viser et perspektivriss av skinneseteenheten for skinne/sville-festeenheten på figur 9 og 10, figur 11A viser et tverrsnitt 11 A-I IA på figur 11, figur 12 viser et perspektivriss av en annen skinnesetebase, og figur 13 viser et perspektivriss av et annet skinnesete.

Det henvises nå til tegningene og især til figur 1, som viser en del av en skinne 10 festet til en støttekonstruksjon såsom en betongsville 12 med en skinne/sville-festeenhet 14 konstruert ifølge den foreliggende oppfinnelse. Skinnen 10 har en skinneflens 16 som er karakterisert ved at den har en øvre overflate 18, en nedre overflate 20, en første side 22 og en annen side 24. Svillen 12 er understøttet av en ballast (ikke vist) som typisk er grus eller pukk. Svillen 12 har en øvre overflate 26 og en nedre overflate 28. Skinnefesteenheten 14 omfatter en skinneseteenhet 30 som er innlagt i svillen 12 og et skinneanker 32 som virker sammen med skinneseteenheten til å feste skinnen 10 til svillen 12.

Bruken av betongsviller øker over hele verden på grunn av deres holdbarhet og således lengre levetid i forhold til tresviller. Virkningen av tyngre hjulbelastninger, større toghastigheter, øket toghyppighet, værforhold og andre spor-tilstander reduserer levetiden av tresviller, spesielt på kurver, hvor laterale krefter fra vognhjulene har en tendens til å skyve skinnene fra hverandre og således utøve betydelig strekk på forholdsvis bløte og fleksible tresviller. Bruken av betongsviller eliminerer mange av problemene som man møter ved bruk av tresviller. På grunn av at betongsvillene er temmelig stive og sprø, presenterer imidlertid bruken av disse et annet sett av konstruksjonsproblemer.

Som diskutert ovenfor, har elastomerputer vært benyttet mellom skinnen og betongs villen for å ta vare på forskjellen i overflateform mellom skinnen og svillen, for å lette overføringen av laterale eller longitudinale krefter langs skinnen inn i svillen og ballasten, og å dempe vertikale sjokkbelastninger som tilføres skinnen. Sjokkbelastningene, som primært blir produsert av flate steder på stålhjul som passerer langs skinnen, kan frakturere betongsvillen hvis den ikke er korrekt dempet.

Som diskutert videre ovenfor, har man møtt flere problemer med bruken av elastomerputer. Et problem er å holde puten mellom skinnen og svillen, og et annet er sliting av betongoverflaten som følge av skitt og sand som migrerer under puten. Den foreliggende oppfinnelse løser problemene forbundet med bruken av sjokkputer ved å eliminere sjokkputen fra skinne/sville-festeenheten 14, og samtidig tillate dempet over-føring av vertikale, laterale og longitudinale belastninger fra skinnen til svillen.

Figur 2 viser et oppriss av skinne/sville-festeenheten 14 som omfatter skinneseteenheten 30 og skinneankeret 32. I denne spesielle utførelse av den foreliggende oppfinnelse, omfatter skinneseteenheten 30 en første skinnesetesubenhet 34 og en annen skinnesetesubenhet 36. De første og andre subenheter 34 og 36 er identiske i konstruksjon, med unntakelse av at den andre subenhet 36 er et speilbilde av den første subenhet 34. Derfor skal bare den første skinnesetesubenhet 34 beskrives i detalj nedenfor med henvisning til figur 4-6. Den første skinnesetesubenhet 34 omfatter en skinnesetebase 38 og et skinnesete 40 som er forbundet med basen 38 med et elastomermateriale 42 (figur 4 og 4A). Skinnesetebasen 38 er innrettet til å legges inn i betongsvillen 12 og å motta skinnesetet 40 på en måte som skal beskrives nedenfor. Som man best kan se på figur 5, er skinnesetebasen 38 karakterisert ved at den er en åpen beholder som omfatter en bunnende 44, en første ende 46, en andre ende 48, en første side 50, en andre side 52, som alle virker sammen til å definere et mottakerhulrom 54 for et skinnesete. Skinnesetebasen 38 har videre en ytre side 56, en indre side 58, en øvre åpning 60 som gir adgang til skinne-mottakerhulrommet 54, og en kant 62 som strekker seg rundt den øvre åpning 60.

Skinnesete-mottakerbasen 38 kan være konstruert av hvilket som helst passende materiale som har tilstrekkelig skjæringsstyrke og strekkstyrke til å overføre operasjonsbelastninger fra skinnen 10 til svillen 12. Disse materialer omfatter mykt eller grått jern, stål, presstøpt sink og forskjellige typer av plastmaterialer. Det foretrukkede materiale er imidlertid en presstøpt legering av aluminium og sink.

Som vist på figur 5, er den første side 50 av skinnebasen 38 utstyrt med et skrått eller vinklet segment 64, generelt nær den andre ende 48 av skinnesetebasen 38, som tilsvarer en liknende del av skinnesetet, som skal beskrives nedenfor. For å forbedre sammenføyningen mellom skinnesetebasen 38 og betongsvillen 12 når skinnesetebasen 38 er innsatt i den, er skinnesetebasen 38 utstyrt med et flertall atskilte horisontale kanter 66 som strekker seg rundt den ytre side 56 langs den første og den andre ende 46, 48 og den første og den andre side 50, 52. Kantene 56 virker sammen til å overføre vertikale belastninger i kompresjon og skjæring ved skinnesetebasens betonggrenseflate.

Det henvises nå til figur 6, hvor skinnesetet 40 som definert har en første ende 67, en andre ende 69, en første side 71 og en andre side 73 som omfatter en platedel 68 og en spadedel 70, spadedelen 70 strekker seg nedover fra platedelen 68. Skinnesetet 40 kan være konstruert av hvilket som helst passende materiale, såsom stål, grått jern eller forskjellige plastmaterialer, men et foretrukket konstruksjonsmateriale er duktilt støpejern.

Platedelen 68 har en første ende 72, en andre ende 74, en øvre overflate 76, og en nedre overflate 78. Som best illustrert på figur 7, er den øvre overflate 76 av platedelen 68 innrettet til å motta den nedre del 20 av skinneflensen 16 slik at grensesnittet mellom skinnen 10 og platedelen 68 er metall mot metall når skinnesetet 40 er utformet av det foretrukne materiale. En krokdel 80 er utformet på den andre ende 74 av platedelen 68 for å strekke seg oppover i forhold til den øvre overflate 76 av platedelen 68. Som figur 7 illustrerer, er krokdelen 80 formet og tilpasset for å engasjere den andre side 24 av skinneflensen 16 og til å strekke seg over et område av den øvre overflate 18 av skinneflensen 16, generelt nær den andre side 24 av skinneflensen 16. Mer spesielt, er krokdelen 80 utformet slik at en del av krokdelen 80 vil strekke seg over en del av den øvre overflate 18 av skinneflensen 16, og være atskilt fra den øvre overflate 18 av skinneflensen 16 for å tillate begrenset vertikal bevegelse av skinnen 10 i forhold til skinnesetet 40 når skinnen 10 er festet til svillen 12 med skinne/sville-festeenheten 14, som skal beskrives nærmer nedenfor.

Spadedelen 70 strekker seg nedover fra den nedre overflate 78 av platedelen 68. Spadedelen 70 omfatter en øvre del 82, en nedre del 84, en første ende 86, en andre ende 88, en bunnende 90, en første side 92, og en andre side 94. Den nedre del 84 er langstrakt i forhold til den øvre del 82 for å motvirke det dreiemoment som produseres i både positive og negative retninger i forbindelse med en tilført lateral belastning på skinnen 10 når skinnen 10 er festet mot skinnesetets subenhet 34. De første og andre sider 92 og 94 er forholdsvis brede, flate overflater slik at langsgående belastninger som tilføres skinnen 10 blir jevnt fordelt til svillen 12.

Spadedelen 70 er videre utstyrt med en skrå overflate 96 på den andre side 94, generelt nær den andre ende 88 av spadedelen 70. Den skrå overflatedel 96 har en første ende 98 og en andre ende 100. Man vil forstå at skinnesetebasen 38 (figur 4 og 5) er utformet til i det vesentlige å tilsvare formen til spadedelen 70 slik at spadedelen 70 er jevnt atskilt med en forutbestemt avstand fra innsiden 58 av skinnesetebasen 38 når den er plassert i denne. Funksjonen til denne atskillelse skal forklares i detalj nedenfor.

En forsenkning 102 er utformet i den øvre del 82 av spadedelen 70 på den andre ende 88 av denne, for å være i forbindelse med den andre side 94 av spadedelen 70. Forsenkningen 102 er delvis definert ved en sete-overflate 104.

En knastdel 106 er utformet på den andre side 94 av spadedelen 70, generelt nær den første ende 98 av den skrå overflatedel 96. Knastdelen 106 er utstyrt med en skrå overflate 108 og en seteoverflate 110 av samme form som seteoverflaten 104 i fordypningen 102.

I sammenmontering som vist på figur 4 og 4A, er den langstrakte nedre del 84 av spadedelen 70 av skinnesetet 40 i det vesentlige plassert inne i mottakerhulrommet for skinnesetet 54 i skinnesetebasen 38, og innrettet der slik at spadedelen 70 er jevnt atskilt fra den indre side 58 av skinnesetebasen 38. Spadedelen 70 er forbundet med den indre side 58 av skinnesetebasen 38 med et elastomermateriale 42 slik at spadedelen 70 forblir jevnt atskilt fra den indre side 58 av skinnesetebasen 38.

Elastomermaterialet 42 virker som en skjæringsfjær for å overføre tilført vertikal og lateral belastning på skinnen til svillen. Man kan bruke hvilket som helst elastomermateriale som har de karakteristikker at det er motstandig mot utmattelse, stabilt mellom -30°C og +60°C, bestandig mot ultrafiolett lys og ozon, og i stand til å forbinde skinnesetet 40 med skinnesetebasen 38. Et foretrukket materiale er støpbart polyuretan. Polyuretan er fortrinnsvis et polyeter-basert difenylmetandiisocyanat terminert i flytende prepolymer herdet med 1,4-butandiol, hvor polyeter fortrinnsvis er polytetrametyleneterglykol.

For å tillate skinnesetet 40 å bevege seg vertikalt nedover i forhold til skinnesetebasen 38 og å tillate elastomermaterialet 42 som er plassert nær den første og andre ende 86, 88 og den første og andre side 92, 94 av spadedelen 70 å bøye seg når en last tilføres platedelen 68, er elastomermaterialet 42 utstyrt med et hulrom 112 mellom den nedre ende 90 av spadedelen 70 og den nedre ende 44 av skinnesetebasen 38 langs innsiden 58 av skinnesetebasen 38 (figur 4A). Hulrommet 112 er utformet i elastomermaterialet 42 slik at det er innkapslet og at luft som finnes i hulrommet 112 etter utformingen av hulrommet 112 forblir i dette og virker sammen med elastomermaterialet 42 til å forårsake at skinnesetet 68 beveger seg i en opp-og-ned retning som respons på belastning og avlastning av skinnesetet 40. Hulrommet 112 er videre utformet med en forutbestemt dybde 113 slik at hvis det oppstår en overbelastning på skinnesetet 40, vil den nedgående spadedel 70 fylle hulrommet 112 og engasjere elastomermaterialet 42 langs bunnenden 44 av skinnesetebasen 38. Elastomermaterialet 42 langs bunnenden 44 av skinnesetebasen 38 tjener således som en stopperdel. Ved å hindre ytterligere nedbøyning enn den som er tillatt av elastomermaterialet 42 på bunnenden 44 av skinnesetebasen 38, er elastomermaterialet 42 hindret fra å bli stresset utover konstruksjonsgrensene, og således hindret fra å sprekke.

Hulrommet 112 er fortrinnsvis utformet ved å feste en plugg av polystyrenskum (ikke vist) på bunnenden 90 av spadedelen 70 av skinnesetet 40 før innsetting av spadedelen 70 i skinnesete-mottakerhulrommet 54. Skinnesetet 40 med polystyrenskum-pluggen (ikke vist) festet på det plasseres så i skinnesete-mottakerhulrommet 54, som er forsynt med en tilmålt mengde av elastomermaterialet 42 i flytende tilstand. Elastomermaterialet 42 blir så støpt og herdet. Under herdings-prosessen blir skinnesetesubenheten 34 oppvarmet til en temperatur som er tilstrekkelig til å forårsake at polystyrenpluggen smelter, og således levner hulrommet 112 med bare en tynn film av polystyren på overflatene rundt hulrommet 112.

Mengden av elastomermateriale 42 som plasseres i skinnesetebasen 38 er tilstrekkelig til at når skinnesetet 40 plasseres i elastomermaterialet 42, blir en del av elastomermaterialet 40 forskjøvet oppover og utover fra skinnesete-mottakerhulrommet 54 for å danne en sville-formplugg 114. Sville-formpluggen 114 er utformet til å være på linje med kanten 62 av skinnesetebasen 38 langs den første ende 46, den første side 50 og den andre side 48. Sville-formpluggen 114 strekker seg lateralt over kanten 62 langs den andre side 52 av skinnesetebasen 38 slik at sville-formpluggen 114 er bredere i profil enn platedelen 68 av skinnesetet 40, for å tillate at den ferdige svillen 12 kan trekkes ut fra svilleformen etter støping. Et flertall knaster 116 er utformet langs kanten av svilleformpluggen 114 som vist, for å lette vertikal innretning av skinnesetesubenheten 34 i en svilleform (ikke vist) som skal beskrives nedenfor.

Ligningen for å beregne avbøyning under belastning for en skjæringsfjær er:

hvor: D = avbøyning parallelt med belastningen.

W = påtrykt belastning

T = tykkelsen av elastomermaterialet

A = arealet av elastomermaterialet parallelt med belastningen

Gs = skjæringsmodulen for elastomermaterialet.

Ved således å ta i betraktning den ønskede mengde av avbøyning under belastning, den typiske belastning som utøves av et passerende tog og det foretrukne elastomermateriale, så vel som å ta i betraktning dreiemomenter som produseres av laterale belastninger, kan en foretrukken form av spadedelen 40 utformes, og tykkelsen av elastomermaterialet 42 beregnes. Man vil forstå av spadedelen 40 kan være utformet i mange former og størrelser, og at skinnesetet 40 som vist på tegningene er bare en foretrukket utforming når man ikke ønsker mer enn 0,8 mm vertikal nedbøyning av skinnesetet 40 i forhold til skinnesetebasen 38, og ikke mer enn 6,25 mm av skinnehode-rotasjon under gjeldende spesifikasjoner i jembaneindustrien for vertikale og laterale hjulbelastninger.

Som vist på figur 2 og 8 og som nevnt ovenfor, omfatter skinneseteenheten 30 en første subenhet 34 og en annen subenhet 36 hvor den andre skinnesetesubenhet 36 er konstruert å virke eksakt lik den første subenhet 34 som beskrevet ovenfor. De forskjellige komponenter i den andre skinnesetesubenhet 36 er således betegnet i tegningene med samme henvisningstall som like komponenter av den første subenhet 34, unntatt at de forskjellige komponenter i den andre subenhet 36 også omfatter en tilleggsbokstav "a".

Som illustrert på figur 1, 7 og 8, er skinnesetesubenhetene 34 og 36 innlagt i den øvre overflate 26 i svillen 12, slik at den elastomere svilleformplugg 14 er i hovedsak innlagt i den øvre overflate 26 i svillen 12. Skinnesetesubenhetene 34 og 36 er innlagt parallelt med hverandre og atskilt til å danne et forankringsspor 117 (figur 2).

Som vist på tegningene og som beskrevet ovenfor, er skinnesetesubenhetene 34 og 36 to separate komponenter. I en annen utførelse (ikke vist) kunne imidlertid skinnesetesubenhetene 34 og 36 være forbundet med hverandre. Dette ville fastsette forholdet mellom de to skinnesetene 40 og 40a før innlegging av skinneseteenheten 30 i svillen 12.

Skinnesetesubenhetene 34 og 36 blir lagt inn i svillen 12 når svillen 12 blir støpt. Før støping av svillen 12, settes hver subenhet 34 og 36 i åpninger anordnet i bunnen av svilleformen (betongsviller blir støpt opp-ned) med krokdelene 80, 8a og de øvre overflater 76, 76a av platedelene 68, 68a pekende nedover og nedenfor planet for formbunnen. De innlagte deler av skinnesetesubenhetene 34 og 36 stikker oppover inn i formhulrornmet, og blir holdt i innretning med plasseringsknaster 116, 116a som er utformet på kantene av svilleformpluggen 114, 114a. Etterat skinnesetesubenhetene 34, 36 er plassert i svilleformen, fortsetter utformingen av betongsvillen 12 på konvensjonell måte. Mens bare en skinneseteenhet 30 er vist her for innlegging i svillen 12, vil man forstå at svillen 12 vil ha et par motsatt plasserte skinneseteenheter innrettet til å virke sammen for å holde et par parallelle skinner i riktig avstand.

Det henvises igjen til figur 2 og 3, hvor skinneankeret 32 har en første ende 119 og en andre ende 121. Skinneankeret 32 omfatter en første tinn 118 med første og andre ender 120, 122, og første og andre sider 124, 126. Skinneankeret 32 omfatter også en annen tinn 130 som har første og andre ender 132, 134 og første og andre sider 136, 138. De andre ender 122, 134 på de respektive første og andre tinner 118, 130 er forbundet med hverandre via en krokdel 140 slik at tinnene 118, 130 strekker seg i et generelt parallelt forhold, og slik at de første og andre tinner 118, 130 kan bøyes innover mot hverandre.

Krokdelen 140 er innrettet til å strekke seg en avstand generelt over en del av den øvre overflate 26 av skinneflensen 16, generelt nær den andre side 24 av skinneflensen 16. Krokdelen 140 omfatter en del som forbinder den andre ende 122 av den første tinn 118 med den andre ende 134 av den andre tinn 130. Mer spesielt, som illustrert på figur 2 og 3, er krokdelen 140 og de første og andre tinner 118 og 130 enhetlig konstruert fra et enkelt stykke av metallmateriale.

En skrå overflate 142 (figur 2) er utformet på den første side 124 av den første tinn 118. Den skrå overflate 142 strekker seg en avstand generelt fra den første ende 120 mot den andre ende 122 av den første tinn 118. En skrå overflate 144 (figur 2) er utformet på den første side 136 av den andre tinn 130, generelt nær og kryssende den første ende 132 av den andre tinn 130. Den skrå overflate 144 strekker seg en avstand langs den første side 136, generelt fra den første ende 132 mot den andre ende 134. De skrå overflater 142, 144 virker sammen til å danne en første endebredde 146 av skinneankeret 32 som er mindre enn bredden av ankersporet 117. Den første endebredde 146 av skinneankeret 32 er således dimensjonert slik at de første ender 120, 132 av skinneankeret 32 kan føres et stykke inn i ankersporet 117 for å lette innsettingen av skinneankeret 32 i ankersporet 117, på en måte som skal beskrives i mer detalj nedenfor.

En første seteoverflate 148 er utformet på den første side 124 av den første tinn 118, generelt nær begynnelsen på den skrå overflate 142. Den første seteoverflate 148 er atskilt en avstand fra den første ende 120 på den første tinn 118. En annen seteoverflate 150 er utformet på den første side 136 av den andre tinn 130, generelt nær begynnelsen på den skrå overflate 144. Den andre seteoverflate 150 er atskilt i en avstand fra den første ende 132 på den andre tinn 130. De første og andre seteoverflater 148 og 150 virker sammen til å låse skinneankeret 32 sammen med skinneseteenheten 30 på en måte som skal beskrives nedenfor.

For å feste skinnen 10 til svillen 12, plasseres skinnen 10 tvers over skinneseteenheten 30 som er lagt inn i svillen 12 for å danne ankersporet 117. Skinnen 10 plasseres på skinneseteenheten 30 slik at den nedre overflate 20 av skinneflensen 16 engasjerer den øvre overflate 76 på platedelen 68 av skinnesetet 40. Den første side 22 av skinneflensen 16 vender mot og er atskilt i en avstand fra krokdelene 80, 80a av skinnesetesubenhetene 34, 36. For å fullføre monteringen av skinne/sville-festeenheten 14, plasseres skinneankeret 32 slik at de første ender 120, 132 av skinneankeret 32 er plassert generelt nær ankersporet 117, med en del av de første ender 120, 132 av skinneankeret 117 plassert generelt inne i en del av ankersporet 117 nær den første ende 72,72a av spadedelen av skinnesetene 40,40a.

I denne stilling driver en operatør skinneankeret 32 inn i ankersporet 117 slik at de skrå deler 142, 144 engasjerer de skrå overflater 108, 108a på knastdelene 106, 106a av skinnesetene 40, 40a, og tvinger dermed de første ender 120, 132 av de respektive første og andre tinner 118, 130 generelt mot hverandre. Operatøren fortsetter å drive skinneankeret 32 inn i ankersporet 117 til de skrå områder 142, 144 glir forbi knastdelene 106, 106a og således utvider seg. I denne utvidede stilling eller ulåst skinneposisjon, er skinneankeret 32 i ankersporet 117 låst sammen i kontakt med seteoverflatene 148, 150 og seteoverflatene 110, 110a hindrer skinneankeret 32 fra å bli trukket ut av ankersporet 117. Man vil imidlertid forstå at skinnen 10 fritt kan løftes fra eller plasseres på skinneseteenheten 30 når skinneankeret 32 er i denne stilling med skinneoverflaten 148, 150 av de første tinner 118, 130 engasjert mot seteoverflatene 110, 110a av knastdelene 106, 106a. Det kan således være ønskelig å montere skinne/sville-festeenheten 14 i den ulåste skinneposisjon før man plasserer skinnen 10 på skinnesetesubenhetene 34,36.

For å feste skinnen til svillen 12, driver operatøren skinneankeret 32 videre inn i ankersporet 117 slik at de skrå områder 142, 144 av de første og andre tinner 118, 130 engasjerer de skrå overflater 96, 96a av spadedelen 70, hvilket resulterer i at de første og andre tinner 118, 130 blir komprimert eller avbøyd generelt mot hverandre når de skrå overflater 142, 144 av de første og andre tinner 118, 130 glir langs de skrå overflater 96, 96a av spadedelen 70. I denne komprimerte eller avbøyde posisjon av skinneankeret 32, fortsetter operatøren å drive skinneankeret 32 inn i ankersporet 117, og beveger dermed skinneankeret 32 videre gjennom ankersporet 117 til de skrå områder 142,144 av de første og andre tinner 118, 130 beveges litt forbi forsenkningene 102, 102a i skinnesetene 40,40a. De første og andre tinner 118, 130 vil så utvide seg, og dermed forårsake at de første og andre skrå områder 142, 144 ekspanderes inn i forsenkningene 102, 102a. I denne låste skinneposisjon, virker kontakten mellom seteoverflatene 148, 150 av første og andre tinner 118, 130 og seteoverflatene 104, 104a av skinnesetene 40, 40a sammen til å låse skinneankeret 32 sammen med skinneseteenheten 30.

I den låste skinneposisjon, virker skinneseteenheten 30 og skinneankeret 32 sammen til å feste skinnen 10 til betongsvillen 12. Krokdelen 140 av skinneankeret 32 engasjerer den andre side 24 av skinneflensen 16 og en del av krokdelen 140 strekker seg over og engasjerer en del av den øvre overflate 18 av skinneflensen 16. Krokdelene 80, 80a av skinneseteenheten 30 engasjerer den første side 22 av skinneflensen 16, og en del av krokdelene 80 og 80a strekker seg over og er atskilt i en avstand ovenfor den øvre overflate 18 av skinneflensen 16 for å tillate begrenset vertikal bevegelse av skinnen 10 i forhold til skinneseteenheten 30. Kontakten mellom seteoverflatene 148, 150 på de første og andre tinner 118, 130 og seteoverflatene 104, 104a på skinnesetene 40, 40a virker sammen til å begrense lateral og longitudinal bevegelse av skinnen 10.

For å sikre holding av skinnen 10 til betongsvillen 12, vil skinne/sville-festeenheten 14 ifølge den foreliggende oppfinnelse effektivt overføre de påtrykte krefter fra skinnen 10 til svillen 12. Skjæringsfjæren som produseres ved bånding av skinnesetet 40 til skinnesetebasen 38 med elastomermaterialet 42, i kombinasjon med hulrommet 112 i elastomermaterialet 42, tillater overføring av påtrykte vertikale belastninger på svillen 12 gjennom avbøyning av elastomermaterialet 42. Dybden og lengden av den nedre del 78 av spadedelen 70 av skinnesetet 40 og skinnesetebasen 38 virker mot det dreiemoment som produseres ved påtrykte laterale belastninger. Endelig vil den flate utforming av spadedelen 70 resultere i at langsgående belastninger blir effektivt fordelt til svillen 12 over de forholdsvis brede, flate første og andre sider 82 og 92.

Det henvises nå til figur 9 og 13, som viser en annen utførelse av skinne/sville-festeenheten 200. Skinne/sville-festeenheten 200 omfatter en skinneseteenhet 202 og et skinneanker 204.

I denne spesielle utførelse er den første skinneseteenhet 202 definert som omfattende en skinnesetebase 206 og et skinnesete 208 forbundet med skinnesetebasen med et elastomermateriale 210 (figur 11 og 1 IA). Skinnesetebasen 206 er innrettet til å innlegges i betongsvillen 12 og å motta skinnesetet 208 på en måte som skal beskrives nedenfor. Som best vist på figur 12, er skinnesetebasen 206 karakterisert som en åpen beholder som omfatter en bunn 212, en første ende 214, en andre ende 216, en første side 218, en annen side 220, som alle virker sammen til å definere et skinne-setemottakerhulrom 222. Skinnesetebasen 206 har videre en ytre side 224, en indre side 226, en øvre åpning 228 som gir adkomst til skinne-mottakerhulrommet 222, og en kant 230 som strekker seg rundt den øvre åpning 228.

Skinnesete-mottakerbasen 206 kan være konstruert av hvilket som helst passende materiale som har tilstrekkelig skjærings- og strekkstyrke til å overføre operasjonsbelastninger fra skinnen 10 til svillen 12. Disse materialer omfatter duktilt eller grått jern, stål, presstøpt sink, og forskjellige plastmaterialer. Et foretrukket materiale er imidlertid en presstøpt aluminium/sinklegering.

Som best vist på figur 12, er den første side 218 og den andre side 220 av skinnesetebasen 226 hver utstyrt med et skrått eller vinklet segment 232, 234, generelt nær den andre ende 216 av skinnesetebasen 206, som hver tilsvarer en liknende del av skinnesetet, som skal beskrives nedenfor. For å forbedre sarnmenføyningen mellom skinnesetebasen 206 og betongsvillen 12 når skinnesetebasen 206 innlegges i svillen, er skinnesetebasen 206 utstyrt med et flertall atskilte horisontale kanter 236 som strekker seg rundt den ytre side 224 langs de første og andre ender 214, 216 og de første og andre sider 218, 220. Kantene 236 virker sammen til å overføre kompresjons- og skjæringsbelastninger ved grensesnittet mellom skinnesetebase og betong.

Det henvises nå til figur 13, hvor skinnesetet 208 er definert ved en første ende 237, en andre ende 239, en første side 241, og en andre side 243, og omfattende enn platedel 238 og en spadedel 240, hvor spadedelen 240 strekker seg nedover fra platedelen 238. Skinnesetet 280 kan konstrueres av hvilket som helst passende materiale, såsom stål, grått jern eller forskjellige plastmaterialer, men et foretrukket materiale for konstruksjon er duktilt støpejern.

Platedelen 238 har en første ende 242, en andre ende 244, en øvre overflate 246, og en nedre overflate 248. Den øvre overflate 246 av platedelen 238 innrettet til å motta den nedre del 20 av skinneflensen 16, slik at grensesnittet mellom skinnen 10 og platedelen 238 er metall mot metall når skinnesetet 208 er utformet av det foretrukne materiale. En krokdel 250 er utformet på den andre ende 244 av platedelen 238 slik at den strekker seg oppover i forhold til den øvre overflate 246 av platedelen 238. På en liknende måte som den som er illustrert på figur 7, er krokdelen 250 utformet og innrettet til å engasjere den andre side 24 av skinneflensen 16 og å strekke seg over en del av den øvre overflate 18 av skinneflensen 16, generelt nær den andre side 24 av skinneflensen 16. Mer spesielt, er krokdelen 250 formet slik at en del av krokdelen 25 vil strekke seg over en del av den øvre overflate 18 av skinneflensen 16, og være atskilt fra den øvre overflate 18 av skinneflensen 16 for å tillate en begrenset vertikal bevegelse av skinnen 10 i forhold til skinnesetet 208 når skinnen 10 er festet til svillen 12 med skinne/sville-festeanordningen 200, som skal diskuteres videre nedenfor.

Spadedelen 240 strekker seg nedover fra den nedre overflate 248 av platedelen 238. Spadedelen 240 omfatter en øvre del 252, en nedre del 254, en første ende 256, en andre ende 258, en bunn 260, en første side 262, og en andre side 264. Den nedre del 254 er langstrakt i forhold til den øvre del 252 for å motvirke det dreiemoment som produseres i både positiv og negativ retning i forbindelse med en tilført lateral belastning på skinnen når skinnen 10 er festet mot skinnesetet 208. De første og andre sider 262 og 264 er relativt brede, flate overflater slik at langsgående belastninger som tilføres skinnen 10 blir jevnt fordelt til svillen 12.

Spadedelen 240 er utstyrt med en første skrå overflate 266 på den andre side 264, generelt nær den andre ende 258 av spadedelen 240. Den første skrå overflatedel 266 har en første ende 268 og en andre ende 270. Spadedelen 240 er videre utstyrt med en annen skrå overflatedel 272 på den første side 262, generelt nær den andre ende 258 av spadedelen 240. Den andre skrå overflatedel 272 (figur 9) har en første ende 274 og en andre ende 276. Man vil forstå at skinnesetebasen 206 (figur 11 og 12) er utformet til at den i det vesentlige å tilsvare formen av spadedelen 240 slik at spadedelen 240 er jevnt atskilt fra den indre side 226 av skinnesetebasen 206 når den er plassert i denne. En første forsenkning 278 er utformet i den øvre del 252 av spadedelen 240 på den andre ende 258 av denne, for å være i forbindelse med den andre side 264 av spadedelen 240. Den første forsenkning 278 er delvis definert ved en sete-overflate 280. Likeledes er en annen forsenkning 282 utformet i den øvre del 252 av spadedelen 240 på den andre ende 258 av denne, for å være i forbindelse med den første side 262 av spadedelen 240. Den andre forsenkning 282 er delvis definert ved en seteoverflate 284.

En første knastdel 286 er utformet på den andre side 264 av spadedelen 240, generelt nær den første ende 268 av den første skrå overflatedel 266. Den første knastdel 286 er utstyrt med en skrå overflate 288 og en seteoverflate 290, og seteoverflaten 290 er av samme form som seteoverfiaten 280 i forsenkningen 278. En annen knastdel 292 (figur 9) er utformet på den første side 262 av spadedelen 240, motsatt den første knastdel 286, og generelt nær den første ende 274 på den andre skrå overflatedel 272. Den andre knastdel 292 er utstyrt med en skrå overflate 294 og en seteoverflate 296, og seteoverflaten 296 er av samme form som seteoverflaten 284 i forsenkningen 282.

I sammenmonteringen som vist på figur 11 og 1 IA, er den langstrakte nedre del 254 av spadedelen 240 på skinnesetet 208 i det vesentlige plassert inne i skinnesete-mottakerhulrommet 222, og innrettet der slik at spadedelen 240 er jevnt atskilt fra den indre side 226 i skinnesetebasen 206. Spadedelen 240 er forbundet med innsiden 226 i skinnesetebasen 206 med elastomermaterialet 210, slik at spadedelen 240 forblir jevnt atskilt fra den indre side 226 i skinnesetebasen 206.

Elastomermaterialet 210 virker som en skjæringsfjær for å overføre tilførte vertikale og laterale belastninger på skinnen 10 til svillen 12. Som nevnt ovenfor, kan man benytte hvilket som helst passende elastomermateriale som har de karakteristikker at det er bestandig mot utmatting, stabilt mellom -30°C og +60°C, bestandig mot ultrafiolett lys og ozon, og i stand til å forbinde skinnesetet 208 med skinnesetebasen 206. Et foretrukket materiale er støpbart polyuretan. Polyuretanet er fortrinnsvis polyeter-basert difenylmetandiisocyanat terminert i flytende prepolymer herdet med 1,4-butandiol, hvor polyeteren fortrinnsvis er polytetrametyleneterglykol.

For at skinnesetet 208 skal kunne bevege seg vertikalt nedover i forhold til skinnesetebasen 206 og for at elastomermaterialet 210 som er plassert nær første og andre ender 256, 258 og første og andre sider 262, 264 av spadedelen 240 skal kunne bøyes ned når en belastning påtrykkes platedelen 238, er elastomermaterialet 210 utstyrt med et hulrom 298 mellom bunnenden 260 på spadedelen 240 og bunnenden 212 i skinnesetebasen 206 langs innsiden 226 av skinnesetebasen 206 (figur 1 IA). Hulrommet 298 er utformet i elastomermaterialet 210 slik at det er innkapslet og at luft som finnes i hulrommet 298 etter utforming av hulrommet forblir der inne, og virker sammen med elastomermaterialet 210 til å bevirke at skinnesetet 208 beveger seg opp og ned som respons på belastning og avlastning av skinnesetet 208. Hulrommet 298 er videre utformet med en forutbestemt dybde 299 slik at hvis det oppstår en overbelastning på skinnesetet 208, vil den nedgående spadedel 240 fylle hulrommet 298 og engasjere elastomermaterialet 210 som er plassert i bunnenden 212 av skinnesetebasen 206. Elastomermaterialet 210 på bunnenden 212 av skinnesetebasen 206 tjener således som en stopperdel. Ved å hindre mer nedbøyning enn den som er tillatt av elastomermaterialet 210 på bunnenden 212 av skinnesetebasen 206, blir elastomermaterialet 210 hindret fra å bli stresset utover konstruksjonsgrensene, og således hindret fra å sprekke.

Hulrommet 298 er utformet på samme måte som tidligere beskrevet under henvisning til skinne/sville-enheten 14. Fremgangsmåten for å utforme hulrommet 298 skal derfor ikke gjentas med henvisning til skinne/sville-festeenheten 200.

Mengden av elastomermateriale 210 som plasseres i skinnesetebasen 206 er tilstrekkelig til at når skinnesetet 208 plasseres i elastomermaterialet 210, blir en del av elastomermaterialet 210 forskjøvet oppover og utover fra skinnesete-mottakerhulrommet 222 for å danne en sville-formplugg 300. Sville-formpluggen 300 er utformet slik at den er bredere i profil enn platedelen 68, slik at den ferdige sville 12 kan trekkes ut av svilleformen støping. Et flertall knaster 302 er utformet langs kanten på sville-formpluggen 300 som vist, for å lette den vertikale innretning av skinneseteenheten 202 i en svilleform (ikke vist). I likhet med skinneseteenheten 30, er skinneseteenheten 202 innlagt i den øvre overflate 26 av svillen 12, slik at den elastomere svilleformplugg 300 er i det vesentlige innlagt i den øvre overflate 26 på svillen 12.

Det henvises igjen til figur 9 og 10, hvor skinneankeret 204 har en første ende 301 og en andre ende 305 og omfatter en første tinn 303 som har første og andre ender 304 og 306, og første og andre sider 308 og 310. Skinneankeret 204 omfatter også en annen tinn 312 som har første og andre ender 314, 316 og første og andre sider 318, 320. De andre ender 306, 316 på de respektive første og andre tinner 303, 312 er forbundet med hverandre via en krokdel 322 slik at de første og andre tinner 303, 312 strekker seg i et generelt parallelt forhold, og slik at de første og andre tinner 303, 312 kan bøyes utover, bort fra hverandre. Krokdelen 322 er innrettet til å strekke seg en avstand generelt over en del av den øvre overflate 18 på skinneflensen 16, generelt nær den andre side 24 av skinneflensen 16. Krokdelen 322 omfatter en del som forbinder den andre ende 306 av den første tinn 303 med den andre ende 316 av den andre tinn 312. Mer spesielt, på en liknende måte som den som er vist på figur 2 og 3, er krokdelen 322 og de første og andre tinner 303, 312 enhetlig konstruert fra et enkelt stykke av metallmateriale.

En skrå overflate 324 (figur 9) er utformet på den andre side 310 av den første tinn 303. Den skrå overflate 324 strekker seg i en avstand generelt langs den andre side 310 fra den første ende 304 mot den andre ende 306 på den første tinn 303. En skrå overflate 326 (figur 9) er utformet på den andre side 320 av den andre tinn 312, generelt nær og kryssende den første ende 314 på den andre tinn 312. Den skrå overflate 326 strekker seg i en avstand generelt langs den andre side 320, generelt fra den første ende 314 mot den andre ende 316.

De skrå overflater 324, 326 virker sammen til å danne en første endebredde 328 på skinneankeret, som er større enn bredden av den første ende 256 på spadedelen 240 av skinnesetet 208. Den første endebredde 328 er således dimensjonert slik at de første ender 304, 314 av skinneankeret 204 kan innsettes et stykke inn i skinneseteenheten 202 på en måte som skal beskrives i mer detalj nedenfor. En første seteoverflate 330 er utformet på den andre side 310 av den første tinn 303, generelt nær begynnelsen på den skrå del 324. Den første seteoverflate 330 er atskilt en avstand fra den første ende 304 på den første tinn 303. En annen seteoverflate 332 er utformet på den andre side 320 av den andre tinn 312, generelt nær begynnelsen på den skrå del 326. Den andre seteoverflate 332 er atskilt i en avstand fra den første ende 314 på den andre tinn 312. De første og andre seteoverflater 330, 332 samvirker for å feste skinneankeret 204 rundt skinneseteenheten 202 slik det er beskrevet nedenfor.

For å feste skinnen 10 til svillen 12, plasseres skinnen 10 tvers over skinneseteenheten 202 som er innlagt i svillen 12. Skinnen 10 plasseres på skinneseteenheten 202 slik at den nedre overflate 20 av skinneflensen 16 engasjerer den øvre overflate 246 på platedelen 238 på skinnesetet 208. Den første side 22 av skinneflensen 16 vender generelt mot og er atskilt i en avstand fra krokdelene 250 på skinneseteenheten 202. For å fullføre sammenmonteringen av skinne/sville-festeenheten 200, plasseres skinneankeret 204 slik at de første ender 304 og 314 av skinneankeret 204 er plassert generelt nær første ende 256 på den øvre del 252 av spadedelen 240 av skinnesetet 208, med den første tinn 303 plassert nær den første side 262 av spadedelen 240, og den andre tinn 312 plassert nær den andre side 264 av spadedelen 240.

I denne stilling vil en operatør drive skinneankeret 204 slik at de skrå overflater 324, 326 av første og andre tinner 303, 312 engasjerer de skrå overflater 288, 294 av knastdelene 286, 292 på spadedelen 240 av skinnesetet 208, og dermed tvinge de første ender 304, 314 av de respektive første og andre tinner 303, 312 generelt mot hverandre. Operatøren fortsetter å drive skinneankeret 204 til de skrå deler 324, 326 glir forbi knastdelene 286, 294 og således kollapser. I denne kollapsede posisjon eller ulåste skinneposisjon, er skinneankeret 240 låst rundt skinneseteenheten 202 idet kontakten mellom seteoverflatene 330, 332 og seteoverflatene 280, 284 hindrer skinneankeret 204 fra å trekkes tilbake fra skinneseteenheten 202. Man vil imidlertid forstå at skinnen 10 kan løftes fritt fra eller plasseres på skinneseteenheten 202 når skinneankeret 204 er i denne stilling med seteoverflatene 330, 332 på de første og andre tinner 303, 312 engasjert mot seteoverflatene 290, 296 på knastdelene 286, 292. Det kan således være ønskelig å montere skinne/sville-festeenheten 200 til den ulåste skinneposisjon før man plasserer skinnen 10 på skinneseteenheten 202.

For å feste skinnen til svillen 12, driver operatøren skinneankeret 204 videre slik at de skrå overflater 324, 326 av de første og andre tinner 303, 312 engasjerer de skrå overflater 266, 272 på spadedelen 240, og dermed resulterer i at første og andre tinner 303, 312 blir ekspandert eller avbøyd generelt bort fra hverandre når de skrå overflater 324, 326 på de første og andre tinner 303, 312 glir langs de skrå overflater 266, 272 på spadedelen 240. I denne ekspanderte eller bøyde stilling av skinneankeret 240, fortsetter operatøren å drive skinneankeret 204, og dermed beveger skinneankeret 204 til de skrå overflater 324, 326 på første og andre tinner 303, 312 er beveget litt forbi de første og andre forsenkninger 278, 282 i skinnesetet 208. De første og andre tinner 303, 312 kollapser, og forårsaker dermed at de første og andre skrå deler 324, 326 faller inn i de respektive første og andre forsenkninger 278, 282. I denne låste skinneposisjon, virker kontakten mellom seteoverflatene 330, 332 på de første og andre tinner 303, 312 og seteoverflatene 280,284 på skinnesetene 208, sammen til å låse skinneankeret 204 til skinneseteenheten 202, og dermed feste skinnen 10 til betongsvillen 12.

Selv om oppfinnelse er beskrevet i forbindelse med festing av jernbaneskinner til betongsviller, vil man forstå at oppfinnelsen ikke er begrenset til festing av jernbaneskinner til betongsviller, idet oppfinnelsens konsept er anvendelig til hvilket som helst system hvor et element eller del skal forankres til en understøttelsesdel eller konstruksjon. Skinne/sville-festeenheten ifølge oppfinnelsen kan f.eks. brukes til effektivt å feste en skinne til en sville utformet av forskjellige andre materialer, såsom tre, stål eller et komposittmateriale. Videre vil man forstå at skinne/sville-festeenheten ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til bruk ved jernbaner, men også kan brukes i andre skinnesystemer, såsom monorails.

Claims (21)

1. Festeanordning for samvirkende feste av en skinne (10) til en sville (12), hvor skinnen (10) har en skinneflens (16) med en øvre flate (18), en nedre flate (20), en første side (22) og en andre side (24), omfattende et skinnesete (30, 302) med en platedel (68, 238) og en spadedel (70, 240), hvor platedelen (68, 238) er innrettet til å motta skinneflensen (16), hvor skinnesetets (30, 302) spadedel (70, 240) har en bunn-ende (90, 260), spadedelen (70, 240) strekker seg nedover fra platedelen (68,238), og hvor minst en del av spadedelen (70, 240) er anordnet i svillen (12) og forbundet med svillen (12) med et elastomert materiale (42, 210) slik at skinnesetets (30, 302) spadedel (70, 240) er atskilt fra svillen (12), KARAKTERISERT VED at det elastomere materiale (42, 210) har et hulrom (112, 298) nær spadedelens (70, 240) bunn (90, 260) for å tillate skinnesetet (30, 302) å bevege seg vertikalt nedover i forhold til svillen (12) når en belastning påtrykkes skinnesetet (30, 302).

2. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at spadedelen (70,240) er ensartet atskilt fra svillen (12) når den er forbundet med denne.

3. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at spadedelen (70,240) er atskilt fra svillen (12) med en gitt avstand.

4. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at hulrommet (112, 298) i det elastomere materiale (42, 210) har en gitt dybde for å begrense størrelsen av skinnesetets (30, 302) vertikale bevegelse i forhold til svillen (12).

5. Anordning ifølge krav 1,KARAKTERISERT VED at den omfatter en skinneseteenhet (38, 206) som er i det minste delvis innlagt i svillen (12), at skinne seteenheten omfatter en skinneseteutforming (54, 222) med en nedre ende, en ytre side og en indre side, at den indre side avgrenser et hulrom for mottak av skinnesetet, i det minste en del av spadedelen (70, 240) er anordnet i hulrommet (54, 222) og forbundet det dettes innside, at skinnesetets spadedel er anordnet i avstand fra skinneseteutformingen, og at hulrommet (112, 298) er anordnet mellom spadedelens bunn og skinnesetets bunn for å tillate skinnesetet å beveges vetikalt nedover i forhold til utformingen når skinnesetet påføres belastning.

6. Anordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at spadedelen (70, 240) er ensartet atskilt fra innsiden av skinneseteutformingen når den er forbundet med denne.

7. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at spadedelen (70, 240) er atskilt fra svillen (12) med en gitt avstand.

8. Anordning ifølge krav 5-7, KARAKTERISERT VED at platedelen har en første og en andre ende, og at en krokdel (80, 250) strekker seg fira nær skinnesetets andre ende, innrettet til å strekke seg omkring en del skinneflensens (16) øvre flate (18).

9. Anordning ifølge krav 5-8, KARAKTERISERT VED at skinnesetet og skinneseteutformingen omfatter en slcinnekonstruksjon (34, 36), og at anordningen omfatter første og andre skinnekonstruksjoner.

10. Anordning ifølge krav 5-9, KARAKTERISERT VED at den ytre side av skinneseteutformingen (38, 206) har flere atskilte horisontale kanter (66) som strekker seg langs utsiden av skinneseteutformingen for å forbedre forbindelsen mellom skinnesetet og svillen (12) når skinnesetet er innlagt i svillen (12), og for å overføre vertikale trykk- og skjærbelastninger ved overgangen mellom skinneseteutformingen og svillen (12).

11. Anordning ifølge krav 5-10, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter et skinneanker (32, 204) som har en første og en annen ende, hvor skinneankeret har en krokdel utformet nær den andre ende, innrettet til å strekke seg rundt den andre side av skinneflensen (16) og en del av den øvre overflate (18) av skinneflensen nær den andre side av skinneflensen, hvor den første ende av skinneankeret kan forbindes med skinneseteenheten for å virke sammen med denne til å feste skinnen til svillen (12).

12. Anordning ifølge krav 5-11, KARAKTERISERT VED at innsiden av skinneseteutformingen (38, 206) har en form tilsvarende skinnesetets spadedel, slik at spadedelen (70, 240) er ensartet fordelt fra innsiden av skinneseteutformingen når den er forbundet med denne.

13. Anordning ifølge krav 5-12, KARAKTERISERT VED at hulrommet (112, 298) i det elastomere materiale har en fastlagt dybde for å begrense skinnesetets vertikal bevegelse i forhold til skinneseteutformingen.

14. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at hulrommet (112, 298) er innkapslet slik at luft i hulrommet virker sammen med det elastomere materiale til å forårsake at skinnesetet beveger seg opp og ned i avhengighet av belastning og avlastning av skinnesetet.

15. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at spadedelen (70, 240) har en øvre del og en nedre del, og at den nedre del er langstrakt i forhold til den øvre del for å motvirke et dreiemoment som frembringes ved påtrykt lateral belastning på skinnen.

16. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at spadedelen (70, 240) har en første side og en andre side, og ved at spadedelens første og andre sider har forholdsvis plane flater slik at en langsgående belastning som påtrykkes skinnesetet blir jevnt fordelt på svillen (12).

17. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at det elastomere materiale (42,210) er polyuretan.

18. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at svillen (12) er en betongsville.

19. Fremgangsmåte for å utforme en festeanordning for å virke sammen for å feste en skinne på en sville (12), hvor skinnen (10) har en skinneflens med en nedre flate, ved å anordne et skinnesete (30, 202) med en platedel (68, 238) og en spadedel (70, 240), hvor platedelen er innrettet til å motta den nedre del av skinneflensen og hvor spadedelen (70, 240) strekker seg nedover fra platedelen og har en nedre ende (90, 260), å plassere i det minste en del av spadedelen (70, 240) av skinnesetet i svillen (12), å forbinde skinnesetets spadedel med svillen (12) med et elastomert materiale slik at skinnesetets spadedel er atskilt fra svillen (12), KARAKTERISERT VED å utstyre det elastomere materiale (42, 210) med et hulrom (112, 298) nær spadedelens (70, 240) nedre ende slik at skinnesetet kan bevege seg vertikalt nedover i forhold til svillen (12) når en belastning påtrykkes skinnesetet.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED å innlegge en skinneseteutforming i svillen (12), idet i det minste en del av spadedelen (70, 240) er anordnet i en skinneseteutforming med en bunn, en utside og en innside, hvor innsiden avgrenser et hulrom for mottak av skinnesetet og skinnesetets spadedel er forbundet med innsiden av skinneseteutformingen med det elastomere materiale (42, 210), slik at spadedelen er anordnet i avstand fra sldnneseteutformingens innside.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19-20, KARAKTERISERT VED å utforme et hulrom nær spadedelens (70, 240) nedre ende i det elastomere materialet som forbinder det første skinnesete med den første skinnesetebase av det første skinnesete, slik at det første skinnesete kan bevege seg vertikalt nedover i forhold til svillen (12) når en belastning påtrykkes det første skinnesete, og å utformet et hulrom i det elastomere - materialet som forbinder det andre skinnesete til den andre skinnesetebase, nær spadedelens (70) nedre ende slik at det andre skinnesete kan bevege seg vertikalt nedover i forhold til svillen (12) når en belastning påtrykkes det andre skinnesete, og å legge inn første og andre skinnesetebaser adskilt og parallelt i svillen (12).