NO309182B1 - Flersjikts, fleksibel overföringsbånd og dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et flersjikts, fleksibelt overføringsbånd med en hjelpebærer og et vedheftings-adhesivsjikt, hvorved det mellom hjelpebaereren og ved-hef tingsadhesivs j iktet foreligger et bindemiddelholdig overføringssjikt som oppviser en sterkere adhesivkraft til vedheftingsadhesivsjiktet enn til hjelpebaereren. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt fleksibelt overføringsbånd.

Det ovenfor beskrevne overføringsbånd fremgår fra EP 0 318 804. Det vesentlige består i at det bindemiddelholdige overføringssjikt inneholder 0,5 til 5 vekt-# av et oppløselig cellulosederivat som avtrekkingshjelpemiddel. Det bindemiddelholdige overføringss,] ikt i dette bånd kan påføres rent og kantskarpt på punkter og flater (også store flater) som skal dekkes. Det kan anvendes i et håndapparat i opprullet form for enkel, hurtig og jevn påføring på et angjeldende substrat, hvorved en trådtrekking i vedheftingsadhesivsjiktet ved avrivning langt på vei er utelukket. Ved dette overføringsbånd har det vist seg at når det inneholder pigmenter 1 overføringssjiktet, kan det, ved påføring på et substrat ved hjelp av et håndapparat, oppstå mikroriss i sjiktet som overføres og som ved beskrivning av sjiktet som overføres, for eksempel med blekk eller tusj , kan føre til uskarp skrift. Leilighetsvis har man også fastslått at vedheftingsadhesivsjiktet "tørker" og viser klebetap ved lengere tids lagring av overføringsbåndet. Dette fører til en dårlig initialvedhefting ved ny anvendelse av overføringsbåndet.

US 3 413 168 beskriver et selvklebende dekkbånd som i klebesjiktet i statistisk fordeling inneholder fra sjiktet fremragende, hule mikrokuler med en diameter på 40 til 100 pm. Disse mikrokuler tillater en nøyaktig posisjonering av båndet og brekker ved fasttrykking. Derved blir båndet forklebet med underlaget. JP 5814 2944 A beskriver et fast dekkmateriale som inneholder 20 til 55$ hule mikrokapsler som er fylt med oppløsningsmidler, harpiksoppløsninger eller flytende harpikser.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse var å videreutvikle de kjente, fleksible overføringsbånd på en slik måte at de beskrevne problemer kunne løses henholdsvis at bruksegenskapene kunne forbedres.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse et flersjikts, fleksibelt overføringsbånd med en hjelpebærer og et adhesivsj ikt, hvorved det mellom hjelpebaereren og adhesivsjiktet er anordnet et bindemiddelholdig overførings-sjikt som oppviser en sterkere vedhefting til adhesivsjiktet enn til hjelpebaereren, og dette bånd karakteriseres ved at

a) det bindemiddelholdige overføringssjikt og/eller

b) adhesivsjiktet inneholder fine hulpartikler og en

vannoppløselig, fast alkohol.

Med andre ord betyr dette at utførelsesform a) og utførelses-form b) kan realiseres alene. Dog er en kombinasjon av de to utførelsesformer mulig og gir sogar, slik det skal vises nedenfor, fordeler.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt flersjikts, fleksibelt overføringsbånd som beskrevet ovenfor og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at en pigmentholdig plastdispersjon på i og for seg kjent måte bringes på en fleksibel hjelpebærer, di spersjonsmidlet dampes av, en adhesivholdig vandig dispersjon på i og for seg kjent måte bringes på overførings-sjiktet og vannet derefter fordampes, hvorved

a) den pigmentholdige plastdispersjon inneholder en vann-oppløselig, fast alkohol og fine hulpartikler, og/eller b) den adhesivholdige, vandige dispersjon inneholder en vannoppløselig, fast alkohol og fine hulpartikler. 1 henhold til kravene som stilles ved foreliggende oppfinnelse må det i minst et av de to sjikt i henhold til utførelsesform a) og b) foreligge en vannoppløselig, fast alkohol. Det må dreie seg om en fast alkohol som er vann-oppløselig ved romtemperatur. Til denne gruppe alkoholer teller særlig de 4-verdige alkoholer som erytritt, de 5- verdige alkoholer som arabitt, adonitt og xylitt, de 6— verdige alkoholer som sorbitt, mannitt og dulcitt, men også alkoholer med en eller flere ytterligere funksjonelle grupper som ikke forstyrrer innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse, særlig glukose og fruktose, men også disakkarider som sakkarose. Sorbitt har vist seg særlig egnet på grunn av de gode hygroskopiske egenskaper. Fortrinnsvis inneholder det bindemiddelholdige overføringssjikt 3 til 25 vekt-% vann-oppløselig, fast alkohol, særlig rundt 5 til 20 vekt-%. Det foretrukne innholdet av den vannoppløselige, faste alkohol i et adhesivklebesjiktene utgjør 1 til 40 vekt-%, fortrinnsvis 5 til 30 vekt-*.

Minst et av de to sjiktene i utførelsesformene a) og b) av oppfinnelsens overføringsbånd inneholder fine og særlig fleksible hulpartikler i forbindelse med den ovenfor nevnte vannoppløselige, faste alkohol. Dette utelukker ikke at det andre sjikt kun inneholder fine hulpartikler eller en vannoppløselig, fast alkohol.

De fine hulpartikler er fortrinnsvis kuleformet. Diameteren for hulpartiklene ligger, når de foreligger i adhesivsjiktet

b), fortrinnsvis mellom 0,25 og 5 um og særlig mellom 0,3 og 2 um. Hulpartiklene har, når de foreligger i det bindemiddelholdige overføringssj ikt, fortrinnsvis en diameter fra 0,3 til 10 pm og særlig mellom 0,3 og 5 um. Totalt sett er det foretrukket når hulromvolumet for hulpartiklene utgjør 20 til 55%, og fortrinnsvis 25 til 40%. For å oppnå ytterligere fordeler som skal forklares nedenfor, med oppfinnelsens overføringsbånd, er det særlig foretrukket når de fine hulpartikler utgjør fleksible, vannholdige hulpartikler med porøse vegger.

De fine hulpartikler består som regel av en opak polymer. Riktignok er det mulig med en innfarving av disse opake polymerer, hvorved farvingen bør skje ved fremstillingen med slike farvestoffer som er avstemt med farvemidlene i overføringssj iktet.

Særlig foretrukne hulkuler er slike med et forhold veggtykkelse:diameter på mindre enn 0,25, fortrinnsvis 0,15 eller mindre. I "Farbe + Lack", 93. årgang, 10/1987, beskrives anvendelsen av hulkuler av denne art av opake polymerer, i malinger. Disse er luftfylt i den tørkede maling for å øke dennes dekkevne. Den fordelaktige anvendelse av disse hulkuler i mellomsjikt i termofølsomme papirer er beskrevet i EP 0 341 715 Bl. Der gir de et bidrag til varmeisolering og elastisitet. Det foreligger imidlertid ingen relevant teknologisk sammenheng til foreliggende oppfinnelse. Ikke desto mindre kan de i den nevnte litteratur beskrevne hulkuler uten grenser og med fordel anvendes innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Særlig består veggene av styren-harpikser, akrylharpikser eller styren-akryl-kopolymer-harpikser. Fremstillingen er beskrevet for eksempel i US 4 427 836 Å samt EP 0 022 633 Bl. De fremstilles innenfor rammen av en spesiell emulsjonspolymeriseringsmetode som ikke skal beskrives nærmere her da den ikke har noe med oppfinnelsens gjenstand å gjøre. Når de fremstilles i henhold til denne kjente fremgangsmåte, inneholder de beskrevne hulpartikler henholdsvis hulkuler vann i løpet av metoden, som så ved høyere temperaturer kan unnvike henholdsvis dampes av gjennom de i veggene av hulpartikkelen dannede mikroporer. Kommersielle produkter som egner seg innenfor rammen av oppfinnelsen markedsføres særlig under betegnelsen Ropaque, særlig Ropaque OP-62 (partikkelstørrelse ca. 0,4 pm, veggtykkelse ca. 0,06 pm), Ropaque HP-91 (partikkelstørrelse ca. 1 pm, veggtykkelse ca. 0,1 pm) (begge markedsført av firma Rohm and Haas Company), samt Voncoat, særlig Voncoat PP-1100 (partikkelstørrelse ca. 0,55 til 0,5 pm, veggtykkelse ca. 0,11 til 0,12 pm) (markedsført av firma Dainippon Inc., Co., Japan).

Hjelpebaereren i oppfinnelsens overføringsbånd består fortrinnsvis av en plastfolie slik de vanligvis anvendes for bærere i skrivemaskinbånd, for eksempel polyetylentereftalat, polypropylen, polyetylen, polyvinylklorid eller polykarbonat. Også silikonbelagte papir har vist seg egnet som hjelpebærer. Silikonbelegget fører til en reduksjon av vedheftings-spenningen mellom det bindemiddelholdige overføringssjikt og hjelpebæreren. De kan erstattes av andre anti-vedheftings-midler, for eksempel av polytetrafluoretylen.

Hjelpebæreren har fortrinnsvis en tykkelse på 10 til 60 pm, helst 15 til 55 pm, overfør ingssj iktet har en tykkelse på 5 til 40 pm og fortrinnsvis 15 til 25 pm, mens adhesivsjiktet har en tykkelse på 1 til 8 pm og fortrinnsvis 2 til 5 pm. For å optimalisere oppfinnelsens overføringsbånd velger man fortrinnsvis et tykkelsesforhold vedheftingssjikt:overføringssjikt 1:4 til 1:12, og fortrinnsvis 1:8 til 1:10.

Adhesivsjiktet kan bestå av kommersielle adhesiver. Dette er elastiske og varig klebende selvklebemasser med store adhesjonskrefter som allerede virker under lavt trykk ved romtemperatur på forskjellige overflater. De påføres fortrinnsvis i vandig dispersjon på overføringssjiktet som allerede befinner seg på hjelpebæreren, da således det allerede dannede adhesivholdige overføringssjikt ikke oppløses igjen. Blant adhesivene av denne type er særlig slike på akrylatbasis, fortrukket. Når det gjelder utgangs-stoffene, kan det dreie seg om viskøse oppløsninger eller dispersjoner basert på kautsjuk, polyakrylater, polyvinyl-etere henholdsvis polyvinylisobutylen. Foretrukket er kommersielle materialer på basis av polyakrylater. Egnede kommersielle produkter er Ucecryl 913 og Ucecryl PC 80

(markedsført av firma ucb, Dogenbos, Belgia) samt plast-dispersjonene VP 859/6 (markedsført av firma Freihoff). Fortrinnsvis inneholder på adhesivet som skal påføres og som i første omgang foreligger i et vandig medium, fuktemidler henholdsvis tensider (markedsført under den kommersielle betegnelse Byk W). Di spersjonene av adhesiv for tildannelse av et adhesivsjikt påføres fortrinnsvis i en mengde fra 1 til 5 g/m<2> og aller helst i en mengde fra 2 til 4 g/m2 , på overføringss] iktet.

For å tildanne det bindemiddelholdige overføringssjikt anvendes det fortrinnsvis termoplastiske eller termoelastiske polymerer i vandig oppløsning eller i form av en vandig dispersjon. Innenfor rammen av oppfinnelsen anvender man for å løse den stilte oppgave, med fordel følgende stoffer: a) polyuretaner med en molvekt fra 15 000 til 50 000, fortrinnsvis Permuthane U 4924 fra firma Stahl-Chemie

eller Desmolac 2100 fra firma Bayer AG.

b) lineære polyestere med en molekylvekt fra 20 000 til 30 000, for eksempel Vitel PE 307 fra firma Goodyear

Tire + Rubber, Polyflex 46962 fra firma Morton,

c) styren-isopren-styren-kopolymerisater som Clariflex TR 1107 fra firma Shell-Chemie, d) akrylater og metakrylater, for eksempel Plexigum 7 H fra firma Roehm GmbH, e) polyamider, difenylsyre-modifisert, for eksempel Scope 30 fra firma Rhone-Poulenc eller Emerez 1533 fra firma Emery

Chemicals,

f) polymerdispersjoner på basis av vinylpropionat, for eksempel Propiofan 6D fra firma BASF og g) i vann oppløselig, karboksymetylgruppeholdig polymet-akrylat, for eksempel Rohagit SD15 fra firma Roehm GmbH.

Denne oppsummering gjør ikke krav på å være fullstendig og betyr heller ingen begrensning av utvalget. Tvert imot er det for fagmannen uten videre klart at også andre bindemidler kan komme i betraktning, ikke minst fordi typen av bindemiddel ikke er det vesentlige ved oppfinnelsen.

For ytterligere optimering av oppfinnelsen, bør man ved valget av det angjeldende bindemiddel for tildanning av overføringssjiktet, også ta hensyn til typen av den derved benyttede mykner. Denne bør ved påføring av overførings-sjiktet på flaten som skal korrigeres henholdsvis dekkes, ikke tre gjennom det vanligvis tynt tildannede adhesivsjikt og tre i kontakt med stedet som skal korrigeres henholdsvis komme i kontakt med de der foreliggende farvestoffer og på denne måte bevirke en uønsket farving av overføringssjiktet. For dette formål egner seg gjengse myknere som silikon-, ricinus- og mineraloljer. Myknere som er foretrukne på andre anvendelsesområder som for eksempel ftalsyreester eller oleinalkohol, er ikke like godt egnet. For å motvirke den utpreget ugunstige virkning av myknere i grensetilfeller kan det i det bindemiddelholdige overføringssjikt innarbeides et såkalt "lakkeringsmiddel" som feller ut henholdsvis gjør eventuelt migrerende farvestoffer uoppløselige slik at disse ikke migrerer inn i det påførte overføringssjikt og farver dette. Egnede lakkmidler er tannin og tanninderivater. Man kan generelt anvende lakkeringsmidler som inneholdes i blekk eller tusj. De kan fortrinnsvis foreligge i mengder på 0,5 til 5 vekt-% og særlig 1,5 til 3,5 vekt-% i det bindemiddelholdige overføringssjikt, hvorved området 2 til 2,5 vekt-% er særlig foretrukket. Det har vist seg at mengden av mykner kan reduseres betydelig henholdsvis i enkelte tilfeller helt kan utelates hvis benyttes vannholdige, porøse hulpartikler.

Ved fremstilling av oppfinnelsens overføringsbånd blir det i hvert tilfelle valgt bindemiddel overført til en vandig oppløsning eller dispersjon for å danne overføringssjiktet. I tillegg blir de i det følgende nevnte additiver tilsatt hvis dette er ønskelig. Valget av oppløsningsmiddel henholdsvis dispergeringsmiddel avhenger av typen benyttet bindemiddel, dog også av det materiale av hvilket hulpartiklene særlig fine, fleksible, vannholdige hulpartikler, består. Oppløs-ningsmidlet må i henhold til dette hverken oppløse veggene i hulpartiklene eller føre til at det i hulpartiklene foreliggende vann byttes ut i vesentlig grad. Fortrinnsvis anvendes det derfor vann som dispergerings- henholdsvis oppløsningsmiddel. I prinsippet kan man imidlertid også benytte et hvilket som helst annet oppløsningsmiddel såsant det fyller de ovenfor anførte krav. Til disse teller særlig lav- og middelskokende, organiske oppløsningsmidler fra gruppen alkoholer som etanol, isopropanol og butanol, ketoner som aceton og metyletylketon, estere som metyl- og etyl-acetat, aromatiske hydrokarboner som toluen, alifatiske hydrokarboner som benzen i kokeområdet 70 til 140°C, alene eller i blanding, særlig imidlertid vann, alene eller i blanding med lavtkokende, vannoppløselige, organiske oppløsningsmidler.

Konsentrasjon av bindemidlet i oppløsningen henholdsvis dispersjonen er ikke vesentlig for oppfinnelsen. Som generelle retningslinjer kan man si at den ligger mellom 3 og 15 vekt-%, hvorved området 6 til 12 vekt-% er foretrukket. Oppløsningen henholdsvis dispersjonen påføres for tildanning av overføringssj iktet fortrinnsvis i en mengde på 15 til 25 g/m<2> og spesielt mellom 18 og 22 g/m2 , på hjelpebæreren.

Det bindemiddelholdige overføringssjikt kan inneholde farvestoffer. Herved skal uttrykket "farvestoff" forstås i ordets videste betydning. Det skal derved dreie seg om samlebegrepet for alle farvegivende stoffer, slik at det også omfatter farvestoffer og pigmenter, de siste også med fyllstoffkarakter. Derved skal man med farvestoff omfatte de farvemidler som er oppløselige i vann, organiske oppløsninger eller bindemidler og de som består av uoppløselige pigmenter. Farvegivningen kan være til stede umiddelbart, men kan også tre frem først ved fluorescens. Det siste gjelder for eksempel for fluorescerende dagslysfarver. Når oppfinnelsens overføringsbånd trekkes frem for korrektur av skrifttegn og bildeillustrasjoner og lignende, inneholder det bindemiddelholdige overføringssjikt særlig hvitpigmenter som titanhvitt, utfelt kritt, leire eller kolloid kiselsyre. Hvis overføringssjiktet skal være i farve, anvender man som farvemidler uorganiske pigmenter som hansagult (azopigmentgult), oker, jernoksyd-rødt, jernoksyd-sort, koboltblått, ultra-marin, Berliner-blått eller organiske pigmenter som alkali-blått, ftalocyanin, azofarvestoffer, antrakinoner og metallkompleks-pigmenter, samt sot. Blant de fluorescerende farvestoffer skal man for eksempel nevne Blaze Orange T 15 fra firma Dayglo, Maxilonbrillantflavin 10 GFF fra firma Ciba Geigy, Pyranin fra firma Bayer AG og Basonyl-Rot 540 fra firma BASF.

Styringen av den optimale avdekningsfunksjon for oppfinnelsens overføringsbånd og særlig den til det bindemiddelholdige overføringssjikt, kan skje via pigmentinnholdet. Det optimale pigmentinnhold avhenger av forskjellige faktorer og derved av arten av det valgte bindemiddel, pigmentet eller ytterligere innarbeidede additiver. Særlig kritisk verdi henholdsvis et kritisk område kan ikke angis. Som grove retningslinjer kan man for forholdet bindemiddelrpigment antyde et vektforhold på ca. 1:1 til 1:12 og særlig 1:3 til 1:8, helt spesielt mellom 1:4 og 1:7.

En fordelaktig bestanddel av det bindemiddelholdige overfør ingssj ikt i oppfinnelsens overføringsbånd er et "avriv-ningshjelpemiddel" . Ved påføring av overføringssjiktet på et substrat under strekkspenningsbetingelser skjer det her en ren avrivning. Som avrivningshjelpemidler kan man benytte oppløselige cellulosederivater. Særlig foretrukne cellulosederivater er de i organiske oppløsningsmidler og/eller vann oppløselige celluloseetere som metyl-, etyl-, hydroksyetyl-, etylhydroksyetyl- og karboksymetylcelluloser, celluloseestere som celluloseacetobutyrat og —propionat. Det finnes også et stort antall andre, oppløselige cellulosederivater som er egnet og som bevirker den ønskede effekt. Tilsynelatende er cellulosegrunnskjelettet viktig i det oppløselige cellulosederivat, mens de innførte grupper som etylgruppen, og så videre, fører til at det dannede derivat er oppløselig i det valgte oppløsningsmiddel.

Mengden av avrivningsmiddel som er innarbeidet i overførings-sjiktet utgjør ca. 0,5 til 5 vekt-% og særlig 1,5 til 3,5 vekt-%. Området fra ca. 2 til 2,5 vekt-% er særlig foretrukket. Disse angivelser er beregnet på tørrstoffet. For optimal tildanning av overføringssjiktet kan man også legge til grunn mengdeforholdet avrivningshjelpemiddelrbindemiddel. Som grov retningslinje kan her forholdet avrivningshjelpe-middel :bindemiddel avgis til rundt 1:2 til 1:20, mens området 1:4 til 1:10 er foretrukket.

For å styre påføringsprosessen, men også egenskapene for det på et substrat påført overføringssjikt, kan det i dette være innarbeidet ytterligere additiver. Herved kan det dreie seg om midler for å forbedre dekk-kraften og særlig aluminium-silikat, toningsmidler som for eksempel sot, eller det allerede nevnte lakkmiddel, særlig for basiske farvestoffer i form av for eksempel gallussyrederivater som Printan fra firma Ciba Geigy.

De ovenfor beskrevne materialer i de enkelte sjikt i oppfinnelsens overføringsbånd tilfredsstiller som regel hovedkravet at vedheftningsspenningen (definert via adhesjonsarbeidet tilsvarende Dupres ligning: se til dette K.L. Wolf, "Physik und Chemie der Grenzflachen", Springer Verlag, 1957, side 164) mellom adhesivklebesjiktet og overføringssjiktet er større enn mellom hjelpebærer og overføringssjiktet. Skulle dette i enkelttilfeller ikke inntre, må det bringes et egnet slippsjikt på hjelpebæreren for å oppfylle dette grunnkrav. I slike tilfeller overholdes regelmessig et ytterligere krav i henhold til hvilket det på substratet tildannede overføringssjikt er ikke-heftende overfor andre med dette i kontakt-kommende materialer. Således kan man som sluttresultat angi følgende vedheftingsspenningsforhold for vellykket anvendelse av oppfinnelsens overføringsbånd, hvorved symbolet "S" angir vedheftings-spenningsforholdet mellom de forskjellige materialer: Sj papir/adhesivklebesjikt, Sg overføringssjikt/vedheftings-klebesjikt, S3 overføringssjikt/hjelpebærer, S4 overførings-sjikt/papir og S5 vedheftingsklebesjikt/hjelpebærer. Herved må man hvis mulig overholde følgende forhold: S^ større enn S3, S2 større enn S3, S5 meget mindre enn Sg og S5 mindre enn S3. Videre bør den frie overflate for det på et substrat, særlig på papir, påført overføringssjikt, oppvise minst mulig vedheftingsevne utad, det vil si at S4 da er null henholdsvis går mot null. Det påførte overføringssjikt skal derfor være eller virke ikke-vedheftende ved berøring med hånd eller papir.

For å oppnå de ønskede effekter, overholdes fortrinnsvis også kvantitative rammebetingelser for hulpartiklene i de to sjiktene a) og b). Derved er det foretrukket, når det foreligger ca. 1 til 25 vekt-% hulpartikler, særlig 5 til 20 vekt-%, i det bindemiddelholdige overføringssjikt samt ca. 1 til 25 vekt-% og særlig 5 til 20 vekt-% hulpartikler. Ved denne vektprosentuale angivelse er det ikke tatt hensyn til et eventuelt vanninnhold.

Oppfinnelsen kan, med henblikk på det ovenfor beskrevne karakteristiske trekk og de derved forbundne effekter, forklares teknologisk som følger: Hvis de beskrevne hulpartikler og særlig de vannholdige, porøse hulkuler, innarbeidet i adhesivsjiktet, fører dette til at, ved fornyet anvendelse av adhesivsjiktet, den på grunn av "uttørking" reduserte initialvedhefting hos adhesivsjiktet, i forbindelse med den likeledes innarbeidede faste, vannoppløselige alkohol, økes, idet en liten, men allikevel tilstrekkelig mengde trer ut gjennom den mikro-porøse vegg i hulkulene under trykkinnvirkning og derved bevirker en fukting av den faste alkohol med det resultat at en ellers eventuelt redusert klebeevne, gjenopprettes. For å oppnå denne fordel arbeider man ved fremstilling av oppfinnelsens overføringsbånd på en slik måte at det som fine hulpartikler anvendes fleksible, vannholdige hulpartikler med porøse vegger og damper av dispersjonsmidlet for plast-dispersjonen samt vannet i den vandige dispersjon under slike skånende betingelser at det i hulpartikkelen tilstedeværende vann, forblir der. Herved må man ikke ubetinget ta sikte på at vannet fullstendig forblir i hulkulene, men det bør sikres at det efter avsluttet fremstilling i det minste er til stede en tilstrekkelig mengde vann i hulkulene. Den tilstedeværende, faste alkohol bevirker at det gjennom den mikro-porøse vegg uttredende vann, i en viss grad holdes tilbake på grunn av alkoholens hygroskopiske oppførsel. Dette "vann-reservoar" i adhesivsjiktet sikres særlig når oppfinnelsens klebebånd anvendes i opprullet form i en håndbetjent apparatur. Dette skal beskrives nærmere nedenfor.

Den ovenfor beskrevne mekanisme ved anvendelse av oppfinnelsens overføringsbånd med henblikk på fast alkohol/porøse hulpartikler, gjelder tilsvarende også for funksjonaliteten av overføringssjiktet i oppfinnelsens overføringsbånd. Også her blir vannet presset gjennom den mikroporøse vegg av hulpartikkelen på grunn av påførings-trykket, med den følge at den faste alkohol i det minste fuktes eller i enkelte tilfeller oppløses. Herved bevirker den faste alkohol i denne tilstand en temporær mykgjøring av det bindemiddelholdige overføringssjikt slik at dette blir mere fleksibelt under påføringen og innarbeider seg i små mikroriss. Ved økende påføringstrykk forflyktiges det fra hulpartiklene uttrykte vann på tross av den hygroskopiske oppførsel i den faste alkohol, i det minste i en viss grad, slik at denne igjen blir fast og den temporære mykgjøring oppheves.

Ved anvendelsen av særlig porøse hulpartikler i overførings-sjiktet synes det også å oppstå ytterligere fordeler: Således har det vist seg at med stigende andel av hulpartikler blir en "gjennomblødning" av et korrigert skrifttrekk, vel på grunn av den hydrofobe karakter i veggen av hulpartiklene, motvirket. Denne ønskelige virkning oppnås særlig ved de krevede, optimale vektprosentuelle rammer for hulpartiklene. Utover dette øker hulpartikkelandelen og som en konsekvens dekkevnen på en slik måte at andelen av dyre, for eksempel hvite pigmenter i form av titandioksyd, kan reduseres. Den meget lave og usedvanlig regelmessige partikkelstørrelse for de krevede hulpartikler forhindrer en sammenklumping av pigmentpartiklene, særlig titandioksydpartiklene, slik at det ikke opptrer noen inhomogenitet i overføringssjiktet noe som ved anvendelsen av overføringsbåndet ofte har vært årsaken til opptredenen av mikroriss. Derfor gis dekksjiktet en forbedret elastisitet som likeledes motvirker opptredenen av mikroriss.

Ved anvendelse av oppfinnelsens overføringsbånd anvender man fortrinnsvis påføringsapparater som muliggjør en avrulling av det med adhesiv utstyrte overføringssjikt ved samtidig inntrekking av hjelpebæreren. Dette fører til en spesielt lett manipulering av oppfinnelsens overføringsbånd. Dette kan være kommersielle håndbetjente apparater. Som en for dette formål særlig egnet håndapparatur kan man anvende en såkalt "håndruller" der det i et griperiktig tildannet hus er anordnet en forrådsspole med overføringsbånd hvorfra dette fører via en fra huset fremragende overf øringsf ot og fra dette igjen vikles på en oppviklingsspole i huset. Ved egnede koblinger mellom de to spoler i huset sikrer man at overfør ingsbåndet alltid føres på tilstrekkelig spent måte. Brukeren tar ved anvendelse av overføringsbåndet huset i hånden og trykker ved hjelp av påføringsfoten det over dennes endekant løpende ytre (avløsbare) båndsjikt mot substrat, på hvilket det skal overføres (for eksempel et betrykket blad papir for å foreta korrekturer). Under trykkingen beveger brukeren apparatet i forhold til substratet og overfører derved for eksempel et dekkende sjikt eller et fluorescerende sjikt på substratet, hvorved den fleksible hjelpebærer vikles av fra forrådsspolen og på oppviklingsspolen.

Det er uten videre klart at funksjonsmåten for det ovenfor beskrevne håndapparat gjør det nødvendig at de allerede nevnte vedheftingsspenningsforhold overholdes, det vil si at adhesivklebesjiktet oppviser en vedhefting til ryggsiden av hjelpebæreren som er mindre enn vedheftingen mellom det bindemiddelholdige overføringssjikt og adhesivsjiktet og mindre enn vedheftingen mellom det bindemiddelholdige overføringssjikt og hjelpebæreren.

Oppfinnelsens overføringsbånd utmerker seg på gunstig måte som korrekturmiddel i kontor,- skole og husholdning for å dekke feilaktige skrifttegn, markeringer og tegneriske illustrasjoner. En ytterligere anvendelse av overførings-båndet kan være en sterkt synlig, farvet markering av flater, skrift og/eller tegn. For dette formål bærer overførings-båndet et overføringssjikt inneholdende kulørt pigment. En ytterligere anvendelse består i fremhevning av tekstområder, tegn eller illustrasjoner. For dette formål er overførings-sjiktet fortrinnsvis transparent og farvet med et i dagslys fluorescerende farvemiddel. I alle de her nevnte anvendelses-eksempler har det vist seg særlig fordelaktig at anvendelsen skjer på "tørr" måte, det vil si at det ikke skjer noen utsmøring av flytende påførte midler og ingen fordamping av risikofylt oppløsningsmidler slik at det dermed samtidig er mulig med ytterligere ny beskrivning. Med oppfinnelsens overføringsbånd kan man altså lett, hurtig og jevnt for eksempel påføre sjikt som særlig inneholder farvestoffer, på substratet. Når overføringssjiktet i oppfinnelsens overføringsbånd er transparent, altså for eksempel ikke inneholder dekkende pigmenter, kan det anvendes for kun å dekke underliggende områder uten farvevirkning og kan også tjene til konservering av ellers luftømfintlige eller på annen måte ømfintlige skrifttegn.

Bruksegenskapene for oppfinnelsens overføringsbånd er vesentlig forbedret. Således blir adhesivsjiktet ved lengere tids lagring og efter at det i utstrakt grad er tørket, i det minst i en viss grad fuktet og på denne måte forbedret hva angår klebekraften, når de inneholder oppfinnelsens beskrevne hulpartikler. På grunn av disses innarbeiding sammen med en fast alkohol i overføringssjiktet reduseres deres kohesjon og dermed forbedres avrivningsevnen. Dette skjer ved temporær mykgjøring. Innarbeiding av større mengder vanlige myknere er ugunstig slik det er vist ovenfor, da dette permanent vil gjøre dekksjiktet mykt. Dette ville blant annet ha til følge at det ville opptre en uønsket utblødning av de dekkede skrifttegn eller sogar en gjennomblødning av disse. Ved skrivning på slike overføringssjikt med blekk, ville blekket løpe ut. Utover dette fører anvendelsen av fine, fleksible, vannholdige hulpartikler til at mengden pigment kan reduseres, særlig ved anvendelse av dyre pigmenter som titandioksyd.

Oppfinnelsen skal beskrives ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel 1 (Utførelsesform av overføringssjiktet)

Man fremstilte følgende vandige dispersjon for å tildanne farvemiddelholdig overføringssj ikt:

Denne hulkuledispersjon fremstilles som følger:

800 vektdeler av kommersielt tilgjengelig Ropaque®-emulsjon 0p-62 LO-E fra firma Rohm & Haas Company, Philadelphia, USA (bestående av en ikke-filmdannende polymer med et effektivt faststoffinnhold på 52% samt et reelt faststoffinnhold på 37,5% og en pH-verdi på 8,0 til 8,7 (partikkeldiameter 0,4 pm, indre diameter 0,28 pm) blandes med 176 vektdeler vann og 2 vektdeler av et avskummingsadditiv (Byk®-034) (hydrofob, silikonholdig komponent i mineralolje) og 22 vektdeler av en maursyreoppløsning (fremstilt ved blanding av 100 vektdeler konsentrert maursyre og 900 vektdeler vann). Fra denne surgjorte dispersjon anvendes, i resepten ovenfor, 30 vektdeler.

Den ovenfor angitte dekkmasse påføres med en rakel i en mengde av 18 g/m<2> på en silikonisert papirbærer. Derefter dampes vannet av ved ca. 80°C ved overføring av varmluft.

Derefter påføres en vandig dispersjon som består av følgende bestanddeler, med en rakel på overflaten av det farvemiddelholdige dekksjikt:

Adhesivmassen påføres med en rakel i en mengde av 3 g/m2 . Derefter fordampes vannandelen i adhesivmassen ved ca. 80°C ved å føre over varm luft. Vannet i hulkulene i overførings-sjiktet forblir i kulene.

Det oppnådde overføringsbånd er særlig egnet for dekking av skrifttegn på papir. Det fører til hurtig og jevn påføring av en umiddelbart beskrivbar dekkstrimmel hvorved påføringen skjer ved hjelp av en kommersielt tilgjengelig håndruller. Nypåførte skrifttegn er klare og viser ingen utløpning i kantområdene, selv under mikroskopisk observasjon.

Eksempel 2 (Utførelsesform av overføringssjiktet)

Det fremstilles følgende vandige dispersjon for å tildanne det farvemiddelholdige overføringssjikt:

Dispersjonen ble anvendt på samme måte som beskrevet i eksempel 1. Det samme gjelder også for tildannelsen av adhesivsj iktet.

Eksempel 3 (Utførelsesform av adhesivsjiktet)

Man fremstilte følgende vandige dispersjon for tildanning av det farvemiddelholdige overføringssjikt:

Tildannelsen av adhesivsjiktet skjedde i henhold til eksempel 1.

Eksempel 4 (Utførelsesform av adhesivsjiktet)

Man fremstilte følgende dispersjon for tildanning av det f arvemiddelholdige overføringssj ikt:

Tildannelsen av adhesivsjiktet skjedde ifølge eksempel 1.

Claims (9)

1. Flersjikts, fleksibelt overføringsbånd med en hjelpebærer og et adhesivsjikt, hvorved det mellom hjelpebæreren og adhesivsjiktet er anordnet et bindemiddelholdig overførings-sj ikt som oppviser en sterkere vedhefting til adhesivsjiktet enn til hjelpebæreren, karakterisert ved at a) det bindemiddelholdige overføringssjikt og/eller b) adhesivsjiktet inneholder fine hulpartikler og en vannoppløselig, fast alkohol.

2. Overføringsbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at de fine hulpartikler er fleksible, vannholdige hulpartikler med porøs vegg.

3. Overføringssjikt ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hulpartiklene når de foreligger i det bindemiddelholdige overføringssjikt, oppviser en diameter på 0,3 til 10 pm, og, når de foreligger i adhesivsjiktet, oppviser en diameter på ca. 0,3 til 2 pm.

4 . Overføringsbånd ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at hulromvolumet for hulpartiklene utgjør 20 til 55%, fortrinnsvis 25 til 40%.

5 . Overføringsbånd ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at det bindemiddelholdige overføringssjikt inneholder 3 til 25% vannoppløselig, fast alkohol.

6. Overføringsbånd ifølge krav 4, karakterisert ved at det i det bindemiddelholdige overføringssjikt foreligger ca. 1 til 25 vekt-% hulpartikler.

7. Overføringsbånd ifølge krav 4, karakterisert ved at det i adhesivsjiktet foreligger ca. 1 til 25% hulpartikler.

8. Overføringsbånd ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at adhesivsjiktet inneholder 1 til 40% vannoppløselig, fast alkohol.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av et flersjikts, fleksibelt overføringsbånd med en hjelpebærer og et adhesivsjikt, hvorved det mellom hjelpebæreren og adhesivsjiktet er anordnet et bindemiddelholdig overføringssjikt som oppviser en sterkere vedhefting til adhesivsjiktet enn til hjelpebæreren, ifølge ett av kravene 1 til 8, karakterisert ved at en pigmentholdig plastdispersjon på i og for seg kjent måte bringes på en fleksibel hjelpebærer, dispersjonsmidlet dampes av, en adhesivholdig vandig dispersjon på i og for seg kjent måte bringes på overførings-sj iktet og vannet derefter fordampes, hvorved a) den pigmentholdige plastdispersjon inneholder en vann-oppløselig, fast alkohol og fine hulpartikler, og/eller b) den adhesivholdige, vandige dispersjon inneholder en vannoppløselig, fast alkohol og fine hulpartikler.