NO302897B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av skumbare styrenpolymerpartikler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av skumbare styrenpolymerpartikler.

Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av skumbare styrenpolymerpartikler som er særlig egnet for tilvirkning, ved støping, av ferdige gjenstander og blokker med ytterst godt overflateut-seende, lav krymp, høy sintringsgrad og som tillater en for-holdsvis kort oppholdstid i formen.

Fremstilling av skumbare partikler av styrenpolymerer, særlig polystyren, er vel kjent i faget. Fremstillingen består i å innlemme i polymeren på polymerisasjonstrinnet eller på et senere tidspunkt, et skummingsmiddel som koker ved en temperatur lavere enn polymerens mykningstemperatur.

Når partiklene som inneholder skummingsmidlet blir oppvarmet, vil skummingsmidlet fordampe og danne et meget stort antall lukkede hulrom, dvs. celler, i polymeren.

For å tilvirke ferdige produkter eller blokker med lav densitet, blir partiklene fylt i formhulrommet som defin-erer formen på det ønskede sluttprodukt, og blir deretter varmet opp til en temperatur høyere enn skummingsmidlets kokepunkt og høyere enn polymermaterialets mykningspunkt. Under dette oppvarmingstrinn skummes partiklene, og pga. det begren-sede tilgjengelige rom sintres disse og danner et legeme med samme form og dimensjoner som hulrommet i det anvendte form-verktøy.

Partiklene kan fylles direkte i formen, eller de kan forskummes og, før de fylles i formen, underkastes aldring i en tidsperiode på 15-30 timer.

Etter støpingen får den resulterende formede gjenstand avkjøles inne i formen i en tidsperiode som er lang nok til å hindre den støpte gjenstand i å bli deformert etter av-formingen.

Ettersom det skummede plastmateriale er en svært god varmeisolator kreves det relativt lange oppholdstider i formen for å avkjøle den dannede gjenstand.

Derfor representerer avkjølingstiden en stor del av tiden som benyttes til støpesyklusen og reduserer kraftig støpemengden i en gitt tidsperiode.

For å redusere oppholdstiden i formen og samtidig oppnå en god sintring, er det i det siste foreslått å tilsette små mengder halogenerte organiske forbindelser, slik som brom-, klor- eller klorbromderivater, til styrenpolymeren ved polymerisasj onen.

Noen eksempler på slike organiske forbindelser til-satt til styren på polymerisasjonstrinnet, er rapportert i US patentskrifter nr. 4.169.193, 4.172.928 og 4.200.696.

Disse organiske produkter gjør det mulig i betydelig grad å redusere oppholdstiden i formen, men lider av mange ulemper som begrenser anvendelsen. En første ulempe skyldes utviklingen av ubehagelig lukt under forskummingstrinnet. Videre er det etter støpingen blitt observert høye krympefor-hold, følgelig kan det ikke oppnås støpte gjenstander med forutbestemte dimensjoner.

Videre kan anvendelsen av halogenerte organiske produkter medføre toksiske problemer når materialet anvendes i næringsmiddelemballasjer. Det er vel kjent at det i ulike nasjonale lovreguleringer foreslås å fjerne halogenerte produkter fra skumbare polystyrenformuleringer.

I europeisk patentskrift nr. 0.046.494 foreslås det å belegge partikler av styrenpolymerer med en hydroksykarboksy-syreester eller en karboksysyreester av en alkoksyalkohol. En slik belegging gir et materiale som krever svært korte støpe-tider og som har svært god sintringsevne. Uheldigvis medfører dette den ulempe at store mengder additiver må tilsettes partiklene for å oppnå akseptable resultater, hvilket resulterer i problemer med klumping av partiklene inne i beholderne og

forurensning av prosessvannet under støpeoperasjonen.

Det er nå funnet at skumbare styrenpolymerpartikler som er egnet for fremstilling av støpte gjenstander, og som ikke viser de ovenfor angitte ulemper, kan oppnås ved å utsette partiklene, som inneholder innlemmet fra 2 til 20% skummingsmiddel, for et delvis tap av skummingsmiddel før forskummingen og ved en temperatur lavere enn partiklenes glassomvandlingstemperatur.

Med oppfinnelsen tilveiebringes således en fremgangsmåte fremgangsmåte for fremstilling av skumbare partikler av styren-homopolymerer eller -kopolymerer eller andre vinyl-og/eller vinyliden-monomerer som inneholder minst 50 vekt% kjemisk kombinert styren (styrenpolymerer), hvilke skumbare partikler inneholder fra 2 til 20 vekt% av et skummingsmiddel og kan skummes i en støpeform slik at det fremstilles en skummet gjenstand. Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den omfatter: belegging av partiklene med et antistatisk middel i en mengde ikke over 1 vekt%, basert på polymervekten, og

fjerning av ikke mer enn 60 vekt% av det skummingsmiddel som opprinnelig var til stede, ved å behandle partiklene i en ovn ved en temperatur under partiklenes glassomvandlingstemperatur.

Mengde skummingsmiddel som fjernes fra de skumbare partikler er ikke kritisk for målet med foreliggende oppfinnelse. Imidlertid oppnås de beste resultater, særlig når det gjelder sintringsgraden, når skummingsmiddeltapet ikke er større enn 60 vekt% og fortrinnsvis ligger mellom 5 og 50 vekt% i forhold til den opprinnelige mengde av skummingsmiddel.

Fjerningen av skummingsmiddel utføres fortrinnsvis ved oppvarming, og fortrinnsvis i en ovn, ved temperaturer lavere enn partiklenes glassomvandlingstemperatur (Tg).

Partiklenes oppholdstid i ovnen varierer som funksjon av temperatur og mengde skummingsmiddel som skal fjernes. Vanligvis holdes temperaturen mellom 25 og 60°C, fortrinnsvis fra 35 til 50°C, og oppholdstiden holdes mellom 10 minutter og 24 timer.

Partiklene inneholdende innlemmet skummingsmiddel kan fremstilles ved å utføre polymerisasjonen, fortrinnsvis i vandig suspensjon, av styren alene eller i blanding med én eller flere etylenisk umettede komonomerer som det er polymeriser-bart med, i nærvær av et skummingsmiddel.

Polymerisasjonen kan utføres i nærvær av minst én peroksidinitiator, eller ved en termisk metode, i henhold til enhver konvensjonell fremgangsmåte vel kjent i teknikken.

Ifølge en alternativ rute kan skummingsmidlet innlem-mes i den på forhånd tilvirkede styrenpolymer ved å utsette polymerpartiklene for dampen av skummingsmidlet, eller ved å tilsette det sistnevnte til de allerede fremstilte partikler, suspendert i vann, eller i et ekstruderingstrinn. De ulike metoder for fremstilling av skumbare partikler er vel kjent for fagfolk, og er beskrevet i teknisk litteratur. Som eksempler på dette henvises til GB patentskrifter nr. 695.826, 715.100, 886.811, 908.089, 1.048.243 og US patentskrift nr. 2.983.692.

Uttrykkene "styrenpolymerer" eller "styreniske polymerer" slik de anvendes i foreliggende beskrivelse og i de vedlagte krav, omfatter både styren-homopolymerer og styren-kopolymerer med andre vinyl- og/eller vinyliden-monomerer. Disse kopolymerer inneholder minst 50 vekt% kjemisk bundet styren.

Eksempler på slike komonomerer er a-metylstyren; arhalogenert styren som 2,4-diklorstyren; akrylnitril; met-akrylnitril; estere av a, p-umettede karboksysyrer og C^.g-al-koholer, som estere av akryl- og/eller metakrylsyre; N-vinyl-forbindelser som vinylkarbazol, osv.

Uttrykkene "styrenpolymerer" og "styreniske polymerer" omfatter også de kopolymerer som ved siden av styren, og muligens de ovennevnte vinyl- og/eller vinyliden-komonomerer, også inneholder små mengder av monomerer som inneholder to dobbeltbindinger av vinyl-type, som divinylbenzen.

De skumbare polystyrenpartikler inneholder som skummingsmidler konvensjonelle, lett flyktige organiske forbindelser som kan være i gass- eller væskeform ved værelsestemperatur og som ikke oppløser polymeren, men får den til å skumme, og med kokepunkt som er lavere enn polymerens mykningspunkt.

Eksempler på særlig egnede skummingsmidler er alifa-tiske hydrokarboner med fra 2 til 6 karbonatomer, som propan, butan, n-pentan, isopentan, heksan og cykloheksan, som kan anvendes enten alene eller i blandinger; petroleumseter; og halogenerte derivater av C1.3-alifatiske hydrokarboner, slik som flere klor- og fluorderivater av metan, etan og etylen, som di-klor-di-fluor-metan, 1,2,2,-trifluoretan og 1,1,2-tri-kloretan.

Skummingsmidlet anvendes vanligvis i en mengde på mellom 2 og 20 vekt%, og fortrinnsvis holdes det mellom 4 og 10 vekt%, i forhold til polymervekten.

De antistatiske midler som anvendes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er sådanne som vanligvis blir foreslått anvendt til å forbedre overflateegenskapene for å oppnå risleevne, utseende og bearbeidbarhet for partikler av styreniske polymerer.

Disse antistatiske midler er velkjente og er beskrevet i teknisk litteratur, f.eks. kan nevnes K. Johnson, "Anti-static Compositions for Textiles and Plastics", Noyes Data Corporation, Park Ridge N.J. 1976.

Eksempler på antistatiske midler som kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter: fettsyreestere som butylstearat, monohydroksy- eller polyhydroksyalkoholer som glyserol, aminer som etoksylert tertiært alkylamin eller fettsyredialkanolamin, amider som N,N-bis-(2-hydr-oksyetylstearamid), polyoksyetyleniske eller polyoksyalkyleniske derivater som polyetylenglykolheksadecyleter, etylen-oksid/propylenoksid-kopolymerer, aminsåper som stearinsyresaltet av oktadecylamin, aminsalter av alkylsulfater som oktadecylsulfatsaltet av guanidin, kvaternære ammoniumforbindelser som oktadecyl-trimetyl-ammoniumklorid, alkylfosfater som bis-dodecyl-hydrogen-fosfat, og aminsalter av alkyl-fosfonsyrer som oktadecyl-fosfonsyresaltet av trietanolamin.

Disse antistatiske midler kan anvendes enten som individuelle forbindelser eller som blandinger av hvilke som helst av dem i ethvert forhold.

De foretrukne antistatiske midler for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er: etylen-oksid/propylenoksid-blokkopolymerer med et etylenoksidinnhold innen området fra 10 til 50 vekt% og med en molekylvekt innen området fra 1000 til 5000, kjent i markedet under varemerket "Glendion", eller et etoksylert tertiært alkylamin kjent i markedet under varemerket "Atmer", fra I.C.I.

Mengde antistatisk middel utgjør vanligvis ikke mer enn 1% i forhold til polymeren, f.eks. mellom 0,001 og 0,5 vekt%, fortrinnsvis mellom 0,010 og 0,1 vekt%, i forhold til polymeren.

Polymerpartiklene kan belegges med det antistatiske middel ved enhver blandemetode kjent i teknikken, f.eks. kan de skumbare partikler behandles med en passende mengde antistatisk middel i en roterende tønne, eller ved tromling. Belegging av partiklene med det antistatiske middel forenkler den etterfølgende sikteoperasjon hvorved det oppnås fraksjoner med kontrollerte størrelsesområder bestemt for ulike anvendelser.

Før partiklene føres til støpetrinnet underkastes de vanligvis et forskummingstrinn med damp eller varm luft ved temperaturer høyere enn partiklenes glassomvandlingstemperatur og deretter en aldring ved værelsestemperatur i en tid mellom 10 og 30 timer, i henhold til utførelser i den kjente teknikk.

De skumbare partikler oppnådd ved hjelp av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse viser følgende egen-skaper : (a) kort oppholdstid i formen, vanligvis lik eller mindre enn 50% av den tid som er nødvendig for å avkjøle blokker eller tilvirkede gjenstander fremstilt av forskummede partikler som ikke er behandlet i henhold

til fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, (b) deformasjon av blokken i tykkelsesretningen på < 1%, (c) høy sintringsgrad som tillater at støpingen utføres ved en tilsetning av vesentlige mengder resirkulert

avfall av skummede produkter,

(d) korte aldringstider etter forskummingen, og (e) høy absorpsjonsevne for pigmenter eller andre tilsetningsstoffer på overflaten.

Foruten skummingsmidler kan styrenpolymerer også inneholde ytterligere tilsetningsstoffer, som flamme- hemmende midler, organiske og uorganiske fyllstoffer, fargestoffer, pigmenter, antistatiske midler, midler som skal hindre dann-else av klumper under forskummingstrinnet, mykgjørere og andre analoge forbindelser.

<p>olymerisasjonen av styren, fortrinnsvis i vandig suspensjon, tilsetningen av skummingsmiddel, fortrinnsvis i løpet av polymerisasjonen, og omdannelsen av partiklene til formede gjenstander ved støping i lukkede formverktøy, utføres ved hjelp av teknikker som er vel kjente for fagfolk, og som er omfattende beskrevet i teknisk litteratur, slik som i "Rigid Plastic Foams" av T.N. Ferrigno, Reinhold Publishing Corp., New York, U.S.A. (1963).

Følgende eksempler er gjengitt for bedre å illustrere de vesentlige trekk ved foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

20 kg partikler av en polystyren som hadde vektmid-lere molekylvekt på 180.000, en partikkelstørrelse innen området fra 0,2 til 2,7 mm og som inneholdt innlemmet et skummingsmiddel bestående av en blanding av n-pentan og iso-pentan i vektforholdet 70:30, ble fremstilt ved å polymerisere styren i vandig suspensjon ved en temperatur innen området fra 85 til 120°C i nærvær av dibenzoylperoksid og tert-butylperoksid som katalysatorer.

Partiklene tatt ut fra polymerisasjonsreaktoren ble vasket med vann, sentrifugert og tørket ved 20°C i 1 time.

De skumbare partikler ble blandet med 300 ppm av et antistatisk middel bestående av en blokkopolymer av etylen-oksid og propylenoksid i vektforholdet 10:90 og med en molekylvekt innen området fra 2000 til 3000, kjent på markedet under varemerket "Glendion FG".

Blandingen ble utført ved tromling ved værelsestemperatur i ca. 10 minutter. Partiklene ble deretter siktet og delt i to fraksjoner. Fraksjon (A) besto av partikler med en diameter innen området 0,4-0,9 mm, og den andre fraksjon (B) besto av partikler med en diameter innen området 0,9-2,7 mm.

Innholdet av skummingsmiddel målt for hver fraksjon, var 6,8 vekt% i fraksjon (A) og 6,9 vekt% i fraksjon (B).

Hver fraksjon ble deretter delt i to like porsjoner, dvs. henholdsvis "A.l" og "A.2", og "B.l" og "B.2".

Fraksjon A.2 ble fylt i en ovn, varmet opp til ca. 35°C og innholdet av skummingsmiddel målt ved tidsintervaller på 10 minutter. Når skummingsmiddelinnholdet nådde verdien 5 vekt% ble prøven fjernet fra ovnen og avkjølt hurtig for å hindre tap av skummingsmiddel.

Hver fraksjon A.l og A.2 ble blandet med en konvensjonell beleggingsblanding bestående av 0,2 vekt%, relativt polymervekten, av glyserolmonostearat og 0,05 vekt% sinkstearat, og ble deretter forskummet med damp ved 95-100°C til en densitet på ca. 25 g/l. Hver fraksjon fikk aldre i luft ved værelsestemperatur i 24 timer og ble deretter støpt til embal- lasjebeholdere på 40 cm x 60 cm og 2 cm tykkelse. Støpingen ble utført med damp ved 0,9 atm(e). Beholdernes avkjølingstid, definert som den oppholdstid i formen som er nødvendig for at hver formet gjenstand skal beholde støpedimensjonen etter at den er fjernet fra formen, ble målt.

Beholderne fremstilt av fraksjon A.2 viste en av-kjølingstid (2 minutter 45 sekunder) som var ca. 50% kortere enn avkjølingstiden for beholdere fremstilt av fraksjon A.l (5 minutter).

For hver beholder ble sintringsgraden, definert som den prosent av de skummede partikler som ble ødelagt som følge av brekkasje av beholderens bunn, bestemt.

Sintringsprosenten ble bestemt ved å definere en bruddseksjon på ca. 10 cm<2>overflateareal, telle antall skummede partikler inneholdt i seksjonen og beregne antall øde-lagte partikler i forhold til det totale antall partikler.

Ved hjelp av denne måling ble det funnet at beholdere av fraksjon A.2 hadde en sintringsgrad på 80%, mens beholdere av fraksjon A.l hadde en sintringsgrad på 15%.

Fraksjon B.2 ble behandlet som beskrevet for fraksjon A. 2. Når innholdet av skummingsmiddel var 5.1% ble prøven fjernet fra ovnen og avkjølt hurtig for å stoppe tapet av skummingsmiddel.

Hver fraksjon B.l og B.2 ble blandet med det samme beleggingsmiddel som ble anvendt for fraksjoner A.l og A.2, forskummet til en densitet på ca. 20 g/l og tillatt å aldre ved værelsestemperatur i 24 timer, slik som det allerede var gjort med fraksjoner A.l og A.2.

Hver fraksjon ble deretter støpt til blokker på 100 sm x 100 cm x 50 cm. Støpingen ble utført med damp ved 0,65 atm(e).

For blokken fremstilt av fraksjon B.2 var oppholdstiden (9 minutter) i formverktøyet 55% kortere enn oppholdstiden (20 minutter) for blokken fremstilt av fraksjon B.l.

Målt deformasjon gjennom tykkelsen av blokken for fraksjon B.2 var 75% lavere enn tilsvarende deformasjon for blokken av fraksjon B.l (5 mm versus 20 mm).

Sintringsgraden i en 5 cm tykk plate skåret ut av blokken fremstilt av fraksjon B.2, viste seg å være betydelig større enn i en tilsvarende plate av samme tykkelse skåret ut av blokken fremstilt av fraksjon B.l (50% versus 5%).

Av blokkene ble det skåret ut plater med tykkelser på 1,5 mm. Ved undersøkelse mot mørk bakgrunn viste det seg at platene fra blokken av fraksjon B.2 var fullstendig uten sprekker mellom de sintrede partikler, mens det motsatte ble observert for platen skåret ut av blokken fremstilt av fraksjon B.l.

Eksempel 2

Begge fraksjoner A.l og A.2 i eksempel 1 ble behandlet under de samme utførelsesbetingelser som i eksempel 1, unntatt aldringstiden som bare var 5 timer.

For beholderne fremstilt av fraksjon A.l var oppholdstiden i støpeformen lenger enn 10 minutter. Etter at beholderne var fjernet fra støpeformen ble de kraftig deformert. For beholderne fremstilt av fraksjon A.2 var oppholdstiden i støpeformen bare 20% lenger enn i eksempel 1, som hadde fått aldre i 24 timer, dessuten ble de avformede beholdere ikke deformert.

Eksempel 3

Fraksjonene B.l og B.2 fremstilt i eksempel 1 ble etter en 24 timers aldring blandet med 25 vekt% skummet polystyren gjenvunnet av avfallsmateriale oppnådd ved oppmaling av vrakede gjenstander.

Hver fraksjon ble støpt under de samme betingelser

som i eksempel 1.

Sintringsgraden i blokken av fraksjon B.2 var betraktelig høyere enn tilsvarende i blokken av fraksjon B.l (40% versus 0%).

Videre viste det seg ved visuell undersøkelse mot sort bakgrunn av en plate med 1,5 mm tykkelse skåret ut med varm tråd fra blokken av fraksjon B.2, at den var i det vesentlige uten sprekker mellom de sintrede partikler.

En tilsvarende plate skåret ut av blokken fremstilt av fraksjon B.l viste seg å være ujevn med store sprekker og helt åpenbare avsetninger av kondensert vann.

Eksempel 4

Ved utførelse i henhold til samme fremgangsmåte som vist i eksempel 1, ble det fremstilt to prøver "Cl" og "C.2" som hadde samme karakteristika som henholdsvis prøver A.l og A.2 i eksempel 1.

Hver prøve ble blandet med 0,1 vekt% sot og deretter med en konvensjonell støpebelegging bestående av 0,2 vekt%, relativt polymeren, glyserylmonostearat og 0,05% sinkstearat. Blandingen ble utført ved tromling ved værelsestemperatur.

Hver prøve ble deretter forskummet, fikk aldre og ble støpt under de samme utførelsesbetingelser som i eksempel 1.

Prøve C.2 hadde en jevnt pigmentert overflate uten avgivelse av sot, prøve Cl derimot hadde en ujevn sotfordel-ing og viste pigmenttap over tid.

Videre viste det seg at sintringsgraden i gjenstanden fremstilt av prøve C.2 var betraktelig større enn sintringsgraden i gjenstanden av Cl (25% versus 0%).

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av skumbare partikler av styren-homopolymerer eller -kopolymerer eller andre vinyl-og/eller vinyliden-monomerer som inneholder minst 50 vekt% kjemisk kombinert styren (styrenpolymerer), hvilke skumbare partikler inneholder fra 2 til 20 vekt% av et skummingsmiddel og de kan skummes i en støpeform slik at det fremstilles en skummet gjenstand, KARAKTERISERT ved at den omfatter: belegging av partiklene med et antistatisk middel i en mengde ikke over 1 vekt%, basert på polymervekten, og fjerning av ikke mer enn 60 vekt% av det skummingsmiddel som opprinnelig var til stede, ved å behandle partiklene i en ovn ved en temperatur under partiklenes glassomvandlingstemperatur.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT ved at tapet av skummingsmiddel er innen området 5-50 vekt% i forhold til det opprinnelige innhold av skummingsmiddel.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT ved at skummingsmidlet fjernes ved en temperatur innen området 25-60°C i løpet av en oppholdstid på 10 min - 24 timer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT ved at skummingsmidlet fjernes ved en temperatur innen området 35-50 °C i løpet av en oppholdstid på 10 min - 24 timer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT ved at skummingsmidlet velges blant C2.6-alifatiske hydrokarboner, enten som individuelle forbindelser eller som blandinger av disse, slik som propan, butan, n-pentan, isopentan, heksan, cykloheksan; petroleumeter; og de halogenerte derivater av C1.3-alifatiske hydrokarboner, slik som metan, etan og etyl-enklor- og etylenfluor-derivater.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT ved at skummingsmidlet utgjør en mengde i området fra 4 til 10 vekt% av polymervekten.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT ved at det antistatiske middel velges blant: fettsyreestere som butylstearat, monohydroksy- eller polyhydroksyalkoholer som glyserol, aminer som etoksylert tertiært alkylamin eller fettsyredialkanolamin, amider som N,N-bis-(2-hydroksyetylstear-amid), polyoksyetyleniske eller polyoksyalkyleniske derivater som polyetylenglykolheksadecyleter, etylenoksid/propylenoksid-kopolymerer, aminsåper som stearinsyresaltet av oktadecylamin, aminsalter av alkylsulfater som oktadecylsulfatsaltet av guanidin, kvaternære ammoniumforbindelser som oktadecyl-trimetyl-ammoniumklorid, alkylfosfater som bis-dodecyl-hydrogen-fosfat, aminsalter av alkyl-fosfonsyrer som oktadecyl-fosfonsyresaltet av trietanolamin, idet disse antistatiske midler anvendes4 alene eller som blandinger av hvilke som helst av disse i ethvert blandeforhold.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, KARAKTERISERT ved at det som antistatisk middel anvendes en etylenoksid-propylenoksid-blokkopolymer med et etylenoksidinnhold innen området fra 10 til 50 vekt% og med en molekylvekt innen området fra 1000 til 5000.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, KARAKTERISERT ved at det som antistatisk middel anvendes et etoksylert tertiært alkylamin.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, KARAKTERISERT ved at det anvendes en mengde antistatisk middel i området fra 0,001 til 0,5 vekt% i forhold til polymervekten.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, KARAKTERISERT ved at det anvendes en mengde antistatisk middel i området fra 0,01 til 0,1 vekt%, i forhold til polymervekten.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1-11, KARAKTERISERT ved at de skumbare partikler av styrenpolymerer underkastes sikt-ing før den partielle fjerning av skummingsmiddel utføres.