NO301051B1 - Fremgangsmåte og utstyr for slukking av brann - Google Patents

Abstract

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en ny fremgangsmåte og et nytt utstyr for slukking av branner, spesielt i maskinrom og lignende rom. Brannen blir slukket eller i det minste bekjempet ved hjelp av konsentrerte tåkespruter med sterk gjennomtrengende kraft, idet det benyttes høyt driftstrykk som gradvis reduseres for fremskaffelse av spredt tåkelignende væskespruting. Slukkevæsken blir fortrinnsvis levert til sprutehoder (43,44,45) ved bruk av hydrauliske akkumulatorer (41,41a).

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for bekjempelse av brann og utstyr for slukking av brann, spesielt i maskinrom i skip og lignende, av den art som er angitt i den innledende del av henholdsvis vedlagte patentkrav 1 og 4.

Til tross for store mengder av vann har tidligere kjente sprinklerinstallasjoner vist seg å være ineffektive hva angår slukking av brann i maskinrom.

Tidligere kjente skumslukkerinstallasjoner har også vist seg å være ineffektive, fordi skummet ikke kan dempe brannen tilstrekkelig, men blir ødelagt på grunn av røyk-gasser som genereres ved starten av en brann.

Fra US 3 684 019 er det kjent at man ved bruk av høyt trykk fremskaffer flere dråper av liten størrelse, men mengden av dråper med større dimensjoner vil samtidig avta, hvorfor man ikke kan fremskaffe en penetrerende væsketåke med liten dråpestørrelse. Ved anvendelse av lavere trykk får man riktignok større dråper, men samtidig får man ikke en finfordelt væskedamp som kan avkjøle luften. Store dråper innebærer at man i praksis lett kan få vannskader.

Fra US 3 684 019 er det vist anvendelse av forskjellige munnstykker for frembringelse av det ønskede resultat, idet en del munnstykker spruter slukkemedium med større dråper. I denne forbindelse benytter man i henhold til nevnte publikasjon "dual nozzle sprinkler" eller alternativt atskilte sprinkler. På side 6, linjene 8-16, av nevnte publikasjon, blir det anført at man starter brannslukkingen med en væskestråle med store dråper, hvoretter man går over til å sprøyte en finfordelt væsketåke. En slik anvisning motsvarer ikke den oppgaveløsning som foreslås ifølge den foreliggende oppfinnelse, og US 3 684 019 viser heller ikke en brannslukkingsinnretning med høyttrykksakkumulator. Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en ny fremgangsmåte og nytt utstyr som muliggjør en effektiv slukking av branner som er vanskelige å bekjempe i maskinrom i skip eller lignende.

Nærmere bestemt er en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art kjennetegnet ved de trekk som fremgår av den karakteriserende del av det vedlagte krav 1.

Brannslukningsutstyret ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av den karakteriserende del av det vedlagte krav 4.

Ved hjelp av brannslukningsutstyr som er omtalt f.eks. i finske patentsøknader 911028, 912434, 913059, 914704, 914823 og 915078, og som kan betjenes ved et høyt trykk og med små vannmengder og derved forårsake en effektiv tåkelignende sprutning av slukkende væske, er det mulig å presse ned eller bekjempe en brann i et skips maskinrom, f.eks. med en liten mengde vann, f.eks. 10 1 vann for en brann av størrelsesorden 10 MW.

Slike små vannmengder er imidlertid ikke i stand til i tilstrekkelig grad å nedkjøle dieselmaskinen, kjelen eller andre såkalte risikofylte deler som brannen vanligvis bryter ut i, i en slik grad at det ikke foreligger noen risiko for gjentenning.

Behovet for vann under høyt trykk er stort under en kort tid på f.eks. 10 sekunder. Elektrisk drift ville føre til en uproporsjonal økning i belastning.

I henhold til en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen blir akkumulert energi benyttet i form av trykkflasker, såkalte hydrauliske akkumulatorer, hvori nitrogen eller luft passende blir benyttet som kompresjonsgass. Ved fylling av akkumulatorene blir gassen komprimert og derved blir vann og trykkenergi akkumulert. Ladetrykket for de hydrauliske akkumulatorer er fortrinnsvis ca. 250-300 bar og mengden av akkumulert vann ca. 200 1.

Etter at brannen er blitt slukket eller i det minste nedkjempet ved hjelp av konsentrerte tåkespruter som er i stand til å trenge inn i oppsamlingen av varmluft og varme røykgasser som er generert over brannstedet, oppstår det for det første et generelt behov for nedkjøling. De konsentrerte tåkestråler innebærer i denne forbindelse et visst spill av tilgjengelige vannmengderestriksjoner. En mer jevnt spredt tåkelignende væskesprutning resulterer i en forbedret evne til å absorbere varme. Strømningsmotstanden i de enkelte dyser i sprutehodene kan fortrinnsvis justeres på en slik måte at det opptrer spredt tåkeformasjon når trykket i de hydrauliske akkumulatorer har falt til f.eks. ca. 110 bar under utladning, hvorved det opprinnelige mottrykk i akkumulatorene kan være ca. 70 bar. Den spredte tåkeformasjon er også varsom med mulige elektriske instal-lasjoner.

Etter at de hydrauliske akkumulatorer er blitt tømt, noe som vanligvis tar ca. 1 min., blir akkumulatorene ladet på nytt. Under ladning kan væske sprutes gjennom sprutehodene med mateledningstrykk på f.eks. 5-10 bar. Dersom bare nødvendigheten for avkjøling forblir hva angår forhindring av gjentenning, kan gjenladningen av akkumulatorene bli avbrutt ved et trykk på f.eks. ca. 110 bar, etter hvilket de blir tillatt til å tømmes for spredt tåkeformasjon. I kombinasjon med væskesprutning kan også sprutning av skum anvendes for forhindring av gjentenning, hoe som vil bli beskrevet i større detalj i det følgende.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen går denne ut på at nevnte i det minste ene sprutehode omfatter et væskeinnløp, en sentral kanal som fortsetter fra nevnte væskeinntak til et hus i sprutehodet, idet kanalen fører til en sentralt plassert dyse, samtidig som grener strekker seg fra den nevnte sentrale kanal, idet nevnte grener fører til tåkesprutedyser som kan virke under høyt trykk og er rettet til sidene for nevnte sprutehode, idet et fjærbelastet ventillegeme er plassert i nevnte sentrale kanal og kan bevege seg mellom en første posisjon ved hvilken nevnte ventillegeme lukker forbindelsen mellom nevnte væskeinnløp og nevnte sentrale kanal, og en andre posisjon hvorved nevnte ventillegeme lukker forbindelsen mellom den sentrale kanal og nevnte motsatt anordnede dyse, hvorved når nevnte ventillegeme befinner seg i en mellomliggende posisjon mellom nevnte første og andre posisjoner, det fremskaffes en strømningsdeling mellom nevnte ventillegeme og nevnte sentrale kanal, samtidig som den første posisjon svarer til lavt væsketrykk (hviletrykk) i væsketilførselsledningen og nevnte væskeinnløp, og idet den andre posisjon svarer til høyt væsketrykk i en væsketilførselsledning og nevnte væskeinnløp.

Forskjellige foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen er definert i ytterligere detalj i de vedføyde patentkrav.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet mer nøyaktig under henvisning til eksemplifiserende utførelsesformer vist på de vedføyde tegninger. Figur 1 viser en utførelsesform som på sin side er innrettet til brannbekjempelse i forholdsvis små rom. Figur 2 viser et alternativ til utførelsesformen ifølge figur 1. Figur 3 viser et koblingsdiagram for utstyr som spesielt er tenkt brukt for brannbekjempelse i maskinrom i skip eller lignende rom. Figur 4 viser et alternativ til utførelsesformen ifølge

figur 3.

Figur 5 viser en alternativ anvendelse av utførelsesformen ifølge figur 4. Figur 6 viser et sprutehode fra utløpssiden av dysene. Figur 7 er et lengdesnitt gjennom et sprutehode, vist i passiv tilstand. Figur 8 viser et sprutehode i likhet med figur 7, ved et første trinn av en aktivisert tilstand. Figur 9 viser på tilsvarende måte et andre trinn av en aktivisert tilstand. Figurene 10 og 11 viser slukkeprosedyren ved den utførel-sesf orm som er vist på figur 4, som en funksjon av tid og trykk.

På figur 1 betegner henvisningstall 1 og 1a individuelle sprutehoder, av hvilke sprutehodet 1 kan være plassert i skipskahytter, mens sprutehodene 1a kan være plassert i en kahyttkorridor.

Hydrauliske høyttrykksakkumulatorer i et antall av fire er her koblet i parallell og gitt henvisnings-tall 2, idet det fra akkumulatorene strekker seg ledninger 3 og avgreninger 4 fra disse til sprutehoder. Ledningene 3 og 4 er fortrinnsvis fleksible brannbestandige slanger.

Ved utløpet av hver akkumulator 2 er det hensiktsmessig plassert en ventil 5 som befinner seg i hvileposisjon og med intet sprutehode aktivisert, men innrettet til å bibeholde et forholdsvis lavt trykk på f.eks. 10 bar i ledningene 3 og 4. Dersom dette trykk faller, f.eks. dersom noen sprutehoder begynner å bli virksomme, så blir ventilen 5 åpnet og fullt arbeidstrykk på ca. 100-200 bar vil bli tilgjengelig i de aktuelle sprutehoder.

De hydrauliske akkumulatorer 2 kan omfatte et væskerom 6 og et gassrom 7 som er adskilt ved hjelp av en membran 8. Dersom volumet av akkumulatoren er 20 1, det opprinnelige trykk 45 bar og ladningstrykket ca. 200 bar, vil akkumulatoren være i stand til å levere en væskestrøm på ca. 14 1 i løpet av ca. 1,3 min.

I stedet for et gassrom og membran kan akkumulatorene også som drivkraft benytte en blanding av vann og nitrogen, eller de kan være av stempeltypen, eventuelt forsynt med en drivfjær.

På figur 2 indikerer henvisningstall 10 fire hydrauliske akkumulatorer koblet i parallell, idet en felles utløpsled-ning 11 fra disse fører til en automatisk frigjøringsventil 12, hvorfra det strekker seg avgreninger til en flerhet av sprutehoder 13. En motordreven pumpe 14 blir benyttet for ladning av de hydrauliske akkumulatorer 10.

På figur 3 angir henvisningstall 21 en flerhet av sprutehoder, f.eks. over en dieselmaskin i et maskinrom, mens 22 indikerer sprutehoder som er plassert ved maskinen, f.eks. i uttagninger i gulvet, og 23 indikerer sprutehoder i en gulvplate over kimingen. Sprutehodene 21, 22 og 23 er fortrinnsvis av den type som er beskrevet f.eks. i finske patentsøknader 911028, 912434, 913059, 914704, 914823 og 915078 og som er i stand til å produsere en vanntåke under et høyt arbeidstrykk. Sprutehodene 21 over motoren, som ikke er vist på tegningen, er rettet nedover, mens sprutehodene 22 og 23 ved hhv. motor og i gulvplate, er fortrinnsvis forsynt med sine dyser rettet oppover og med dyser rettet nedover.

Foran sprutehodene 21 , 22 og 23 er det plassert tilbakeslagsventiler 24 for å bibeholde rørsystemet 25 fylt med vann før slukkingen starter ved hjelp av utstyret.

Tre første hydrauliske akkumulatorer for vann er betegnet med henvisningstall 26, og tre andre hydrauliske akkumulatorer for filmdannende skum med et skumkonsentrat på f.eks. 3-12% er vist ved henvisningstall 27. Ladetrykket for akkumulatorene 26 er f.eks. 250-300 bar, og når arbeids-trykket for brannbekjempelsesutstyret antas å være ca. 100 bar, kan vannakkumulatorene 26 ha et effektivt arbeidsovertrykk på ca. 140 bar og skumakkumulatorene 27 ha et effektivt arbeidsovertrykk på ca. 70 bar.

Væskepumper som drives av komprimert luft er angitt ved henvisningstall 28, 29 og 30, idet disse benyttes fortrinnsvis for ladning av akkumulatorer 26 og 27. Disse pumper er innrettet til automatisk å stoppe når det er oppnådd et innstilt trykk. For utporsjonering av skumkonsentrat i riktige proporsjoner er pumpen 28 forsynt med en forbikoblingsstrømningsventil 31, samt med en tilbakeslagsventil 32 for utporsjonering av en ønsket prosent av skumkonsentrat fra en tank 33.

Systemet blir ladet på følgende måte.

Det pneumatiske drivsystem som generelt er betegnet med 34, og omfattende pumpene 28, 29 og 30, blir slått på, hvilket innebærer at pumpene 28, 29 og 30 starter sin pumpevirksom-het. Den venstre ende av pumpen 28 på tegningen pumper skumkonsentrat, den høyre ende av pumpen 28 på tegningen og pumpene 29 og 30 pumper vann. Fordi trykket er lavere i akkumulatorene 27 enn i akkumulatorene 26, vil alle pumper først pumpe til akkumulatorene 27. Ventilen kan f.eks. justeres på en slik måte at så lenge trykket er lavere enn 140 bar (overtrykk) vil skumkonsentratet fra tanken 33 utgjøre ca. 6% av pumpekombinasjonen.

Når trykket overskrider 140 bar lader vannpumpene 28, 29 og 30 alle akkumulatorer, men med fortsatt økende trykk, vil en større og større del av skumkonsentratet strømme via ventilen 31 , gjennom hvilken den prosentvise utporsjonering blir holdt forholdsvis konstant. Ventilene 35 og 36 for-hindrer skummet fra å bli ført til vannakkumulatorene 26. Etter at trykket har øket til en forhåndsbestemt verdi, vil pumpene automatisk stoppe.

Brannslukningsprosedyren blir beskrevet i det følgende.

Når en brann bryter ut i det rom som kan påvirkes av sprutehodene 21, 22 og 23, blir en tilkoblingsventil 37 i rørsystemet 25 påvirket vis-å-vis akkumulatorkretsen og åpner forbindelsen til rørsystemet 25. For å forhindre at den oppladede energi blir forspilt hva angår fyllingen av rørsystemet 25, er sprutehodene 21, 22 og 23 forsynt med tilbakeslagsventilen 24 som hindrer at rørsystemet 25 blir tømt.

Under det første slukketrinn dominerer vannakkumulatorene 26, idet tilførselen av skum er meget liten. Andelen av skum øker gradvis når trykket faller i systemet, og mot slutten vil prosentdelen av skum ha nådd den forhåndsbe-stemte verdi av f.eks. ca. 6%.

Fremgangsmåten for slukking av brann, i henhold til den foreliggende oppfinnelse, slik dette er beskrevet tidligere, kan klare seg med en liten mengde skum, hvilket som sådan gir kostnadsreduksjoner og dessuten innebærer miljø-skånsomhet. Som et eksempel kan det nevnes at ca. 500 1 med skumkonsentrat blir konsumert i et tilsvarende tidligere kjent system med lavtrykksskumsprutning, mens ved systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse greier man seg med bare 5-10 1 skummiddelkonsentrat. Etter at trykket har falt tilstrekkelig som et resultat av utladningen fra akkumulatorene 26 og 27, blir ventilen 37 lukket og pumpene 28, 29 og 30 starter automatisk og begynner sin gjenladning av akkumulatorene 26 og 27. På dette tidspunkt er brannen for de fleste tilfeller slukket.

Utstyret kan selvsagt betjene mange forskjellige dieselmo-torer, kokere, etc, noe som er indikert på tegningen ved hjelp av tre ventiler på den venstre side av ventilen 37.

For å sikre en jevn utporsjonering av skumkonsentrat, kan i det minste pumpen 28 fortrinnsvis være en tvillingpumpe for vann og skumkonsentrat, hvilket innebærer at pumpen for utporsjonering også stopper når vannpumpen stopper, idet pumpen for utporsjonering av skumkonsentrat ellers ville være virksom hele tiden.

Henvisningstall 38 viser et vannrør som strekker seg fra pumpene 28, 29 og 30.

En forbikoblings-avgrening 39 forsynt med en tilbakeslagsventil 40 strekker seg fra røret 38, hvilken avgrening kan benyttes for levering av væske for kontinuerlig kjøling.

På figur 4 er det med henvisningstall 41, 41a vist fire hydrauliske akkumulatorer koblet i parallell, idet deres felles utløpsledning er betegnet med 42 og en flerhet av sprutehoder er betegnet med 43, 44 og 45, i likhet med sprutehodene 21, 22 og 23 på figur 3. De hydrauliske akkumulatorer 41, 41a kan ha et opprinnelig trykk på ca. 70 bar og et volum på ca. 50 1 hver. 46 indikerer en trykk-flaske som kan ha et trykk på 200 bar og et volum på 20 1, og som i tilfellet av forstyrrelser i en lufttrykkstilfør-selsledning 47, kan benyttes til å drive en pneumatisk motor 48 som driver en pumpe 49 for ladning av akkumulatorene 41 , 41a.

En motordreven pumpe 50 med et arbeidstrykk på f.eks. 10-15 bar kan alternativt være tilkoblet en tilførselsledning 51 for friskt vann, med et trykk på ca. 5 bar, eller til en ledning 52 for innsjø- eller sjøvann, ved et trykk på 5-10 bar. Pumpen 50 kan benyttes for levering av vann til sprutehodene 43, 44 og 45, først og fremst for kjøleformål, under hvilken tidsperiode akkumulatorene 41 blir gjenladet etter å ha blitt tømt.

I det minste noe før utladningen av akkumulatorene 41, 41a blir pumpen 50 innrettet til å sprute lavttrykksvann gjennom sprutehodene 43, 44 og 45 for avkjøling av disse før man slår på høyt driftstrykk, hvilket innebærer at sprutehodene og deres dyser bedre kan motstå de mekaniske påkjenninger som bevirkes av en brå påslåing av fullt ladede akkumulatorer. Pumpen 50 kan fortrinnsvis levere væske til sprutehodene innenfor et større område umiddel-bart etter at en brann er blitt oppdaget, inntil brannen er blitt lokalisert nærmere.

En struping 53 i kombinasjon med en tilbakeslagsventil er koblet mellom den hydrauliske akkumulator 41a og de andre akkumulatorer 41 på en slik måte at akkumulatoren 41a blir ladet raskere enn de andre og kan om nødvendig tømmes på nytt etter en betydelig kortere tid enn det som er mulig dersom alle akkumulatorer blir ladet i parallell.

På figur 5 viser henvisningstall 60 en hydraulisk akkumulator, mens henvisningstall 61 viser en pneumatisk motor for drift av en pumpe 62, ved et arbeidstrykk på f.eks. 280 bar, for ladning av akkumulatoren 60. Henvisningstall 63 indikerer en fortrinnsvis proporsjonal trykkreduksjonsve-nt il (f.eks. 7 bar), som er lukket under en normal arbeids-situasjon, dvs. når trykklufttilførselen fra en ledning 64 foregår uten forstyrrelser. Væsketilførselen til pumpen 62 er vist med henvisningstall 65 og utløpsledningen fra akkumulatoren 60 er betegnet med 66.

Det opprinnelige trykk fra akkumulatoren 60 kan fortrinnsvis være relativt høyt, f.eks. ca. 150 bar. Ved avbrudd i den regulære trykklufttilførsel 64, er det derfor mulig å benytte den gass som befinner seg i akkumulatoren 60 for gjenladning av akkumulatoren 60 via ventilen 63 etter tømming. Denne mulighet for gjenladning av akkumulatoren 60 er selvsagt begrenset av det forhold at det opprinnelige trykk i akkumulatoren 60 vil falle med en økende mengde av gass, men det skal i det minste være mulig å oppnå en grad av ladning som muliggjør en repetert utladning eller flere repeterte utladninger med spredt tåkelignende væskesprutning.

På figurene 6-9 indikerer henvisningstall 81 generelt et sprutehode, idet hoveddelen eller huset av dette er gitt henvisningstall 82. Fire dyser anordnet på skrå nedover til sidene er gitt henvisningstall 83, og 84 betegner en sentralt posisjonert dyse. Dysene 83 er innrettet til å arbeide ved høyt trykk, f.eks. ved 100 bar eller mer, for derved å bevirke en tåkelignende væskesprutning, fortrinnsvis i gjensidig samvirke for dannelse av en med felles retning innrettet tåkesprut med høy gjennomtrengende kraft. Konstruksjonen og innbyrdes anordning av dysene 83 svarer fortrinnsvis til det som er omtalt i finske patentsøknader 912434, 913059, 914704 og 915078.

Væskeinnløpet til sprutehodet 81 er betegnet med 85, og fra innløpet 85 strekker det seg en sentral kanal 86 som fører direkte til den sentrale dyse 84, idet det fra denne strekker seg kanaler 87 til dysene 83.

I kanalen 86 er det plassert en ventildel 88 som ligger an mot innløpsenden av kanalen 86 under påvirkning av en fjær 89 idet den lukker forbindelsen 90 mellom væskeinnløpet 85 og kanalen 86 når sprutehodet befinner seg i en passiv tilstand, se figur 7. For dette formål omfatter ventildelen 88 f.eks. en konus 91 som kan ligge an mot en likeledes konisk utformet tetningsflate 92 i huset 82.

Etter at en brann har brutt ut, blir brannutstyret aktivisert og det foreligger et høyt trykk på f.eks. 100 bar ved innløpet 85. Det høye trykk overskrider kraften fra fjæren 89 og presser ventildelen 88 bort fra overflaten 92, samtidig som væske strømmer forbi konusen 91 via en spalte 93 mellom basisen av konusen 91 og veggen i kanalen 86. Spalten 93 er så smal at trykkfallet i spalten blir stort nok til kontinuerlig å overskride kraften fra fjæren 89, hvorved ventildelen 88 blir ført like ned til bunnen av kanalen 86 og lukker forbindelsen fra denne til den sentrale dyse 84, fortrinnsvis ved hjelp av en konisk kontakttet-ning i likhet med 91, 92, se figur 8.

Dersom slukkevæsken blir levert av de hydrauliske akkumulatorer vil trykket i disse falle gradvis inntil fjæren 89 er i stand til å presse ventildelen 88 vekk fra den posisjon som er vist på figur 8, til en posisjon i henhold til figur 9, tilnærmet ved midtposisjonen av kanalen 86, hvorved væsken strømmer forbi ventildelen 88 til den sentrale dyse 84 som har en lavere strømningsmotstand enn dysene 83. I hovedsakelig de fleste tilfeller er brannen allerede slukket på dette stadium ved hjelp av tåkesprutene via dysene 83 under det første slukketrinn, slik dette er vist på figur 7, og den fortsatte væskesprutning gjennom den sentrale dyse 84 tjener for det første til å avkjøle i den hensikt å unngå gjentenning. En kontinuerlig sprutning av væske gjennom den sentrale dyse 84, ved den posisjon som er vist på figur 9, er mulig, om nødvendig, ved bruk av et vanlig vannrør med et trykk på ca. 7 bar, selv etter at de hydrauliske akkumulatorer er blitt tømt fullstendig og eventuelt blir gjenladet.

Tilbakeslagsventilene 24 som er tegnet separat på figur 3, er innlemmet i sprutehodene i henhold til figurene 6-9. Den samme funksjon kan imidlertid fremskaffes ved bruk av det prinsipp som er vist på figurene 6-9, f.eks. på en slik måte at et sprutehode med bare en sentral dyse og ventildel og fjær, men uten sidedyser 83, er forbundet med en rørdel mellom to så å si felles sprutehoder uten ventildel 88 og fjær 89. Et lavt eller intet trykk i rørdelen innebærer at koblingen er lukket og den blir åpnet når høyt trykk blir slått på.

Før ventildelen 88 med fjæren 89 er blitt presset fri fra den posisjon som er vist på figur 8, til posisjonen ifølge figur 9, har konsentrerte tåkespruter med sterk gjennomtr-engning først blitt sprutet ut via dysene 83, og senere etter at driftstrykket er falt, er det blitt sprutet ut tåkelignende væske.

Figurene 10 og 11 viser slukkeprosedyren ved utførelses-formen i henhold til figur 4, som funksjon av tid og trykk. Prosedyren er den samme også ved andre utførelsesformer.

På hver av figurene 10 og 11 indikerer I, II, III, IV, V ..., hhv. den første, andre, tredje, fjerde, femte ... utladning av én eller flere hydrauliske akkumulatorer 41, 41a.

En kurvet del 100 av figur 10 innbefatter både sprutning av konsentrerte tåkespruter og spredt tåkelignende sprutning. En kurvedel 101 gjenspeiler spredt tåkelignende sprutning med væske tilført direkte fra pumpen 50 ved et trykk på ca. 20-25 bar. En kurveseksjon 102 angir en delvis ladning av i det minste den hydrauliske akkumulator 41a, mens seksjonen 103 angir repetert spredt tåkelignende sprutning, etc.

På figur 11 gjenspeiler kurveseksjonen generell spredt tåkelignende sprutning ved hjelp av pumpen 50 inntil brannstedet er blitt lokalisert mer nøyaktig, mens en seksjon 111 svarer til seksjonen 100 på figur 10, en seksjon 112 svarer til seksjonen 101, en seksjon 113 svarer til seksjonen 102 og en seksjon 114 svarer til seksjonen 103 på figur 10. G jenladningsseks jonene 102 og 113 kan naturligvis varieres i henhold til behov.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for bekjempelse av brann, spesielt i maskinrom og lignende rom, karakterisert ved kombinasjonen av følgende trinn: å levere slukkende væske ved hjelp av trykkladet energi, å sprute slukkende væske i form av konsentrerte tåkespruter med sterk gjennomtrengningskraft via sprutehoder (1; 13; 21, 22, 23; 43, 44, 45; 81) under bruk av høyt driftstrykk for å i det minste nedkjempe eller und-ertrykke en brann som har brutt ut, og å sprute væske i form av spredte tåkelignende spruter via nevnte sprutehoder (1; 13; 21, 22, 23; 43, 44, 45; 81) under bruk av et driftstrykk som er lavere enn nevnte høye driftstrykk for å kunne utøve effektiv varmeabsorpsjon og styring av brannen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at driftstrykket er ca.

100-300 bar.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at før nevnte trinn vedrørende spruting av slukkende væske i form av konsentrerte tåkespruter, omfatter fremgangsmåten det trinn å sprute væske gjennom nevnte sprutehoder (1; 13; 21, 22, 23;

43, 44, 45; 81) i det minste for et kort tidsintervall, idet det benyttes et driftstrykk som er lavere enn nevnte høye driftstrykk for derved å avkjøle nevnte sprutehoder (1; 13; 21, 22, 23; 43, 44, 45; 81).

4. Brannslukningsutstyr, omfattende i det minste ett sprutehode (1; 13; 21, 22, 23; 43, 44, 45; 81) og i det minste én hydraulisk akkumulator (2; 10; 27, 27; 41, 41a;

60) for tilførsel via en utløpsledning (3; 11; 25; 42), idet nevnte i det minste ene sprutehode (1; 13; 21, 22, 23; 43, 44, 45; 81) tilføres slukkende væske, karakterisert ved at nevnte i det minste ene hydraulisk akkumulator (2; 10; 26, 27; 41, 41a; 60) er en høyttrykksakkumulator ladet til høyt trykk, idet trykket for nevnte akkumulator (2; 10; 26, 27; 41, 41a; 60) gradvis avtar ved frigjøring, og idet nevnte i det minste ene sprutehode (1; 13; 21, 22, 23; 43, 44, 45; 81) er av den type som fremskaffer et konsentrert tåkemønster ved et høyt driftstrykk og en bredere spredt tåkelignende væskestråle ved et trykk som er lavere enn nevnte høye driftstrykk.

5. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte i det minste ene akkumulator (2) er forsynt ved sitt utløp med en ventil (5) som er innrettet til å bibeholde et første lavt trykk ved hviletilstand i nevnte utløpsledning (3), med nevnte i det minste ene sprutehode (1) inaktivisert, og for tilkob-ling av nevnte høye trykk fra nevnte i det minste ene akkumulator (2) til nevnte utløpsledning (3) etter aktivisering av nevnte i det minste ene sprutehode (1 ) for å tilføre slukkevæske til i det minste ett sprutehode (1) med nevnte høye driftstrykk.

6. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 5, karakterisert ved at trykket i hvilestil-ling er ca. 5-20 bar og nevnte høye driftstrykk er ca. 100-300 bar.

7. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 4, karakterisert ved at utstyret omfatter en flerhet av høyttrykksbaserte hydrauliske akkumulatorer (10; 26, 27; 41, 41a) koblet i parallell.

8. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 4, karakterisert ved at det omfatter en flerhet av sprutehoder (21 , 22, 23) og et rørsystem (25) for tilførsel av slukkemedium til nevnte sprutehoder (21, 22, 23), spesielt til bruk i maskinrom i skip og lignende avlukker, at to grupper av hydrauliske akkumulatorer (26, 27) er anordnet for levering av slukkende medium, at nevnte første gruppe (26) avgir væske, fortrinnsvis vann, og at nevnte andre gruppe (27) avgir en skumblanding for å forhindre gjentenning av brannen.

9. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 4, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en pumpe (50) for levering av lavtrykksvæske, fortrinnsvis ved 20-25 bar, til nevnte i det minste ene sprutehode (21, 22, 23).

10. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 8, karakterisert ved at det ytterligere omfatter tilbakeslagsventiler (24) anordnet i forbindelse med nevnte flerhet av sprutehodene (21, 22, 23) for å sikre at rørsystemet (25) for tilførsel av slukkende medium til nevnte flerhet av sprutehoder (21, 22, 23), ikke blir tømt for væske.

11. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte flerhet av sprutehoder (21, 22, 23) er anordnet ved forskjellige nivåer, fortrinnsvis over, på den ene side av, og under hvert brannrisiko objekt, f.eks. en dieselmaskin.

12. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte flerhet av sprutehoder (21, 22, 23) anordnet på den ene side og under hvert av brannrisikoobjektene, respektive, er forsynt med dyser for å sprute både oppover og nedover.

13. Brannslukningsutstyr som angitt i et av de foregående krav 8-12, karakterisert ved at det ytterligere omfatter pneumatisk drevne pumper (28, 29, 30) for ladning av akkumulatorene (26, 27) med trykkenergi.

14. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 13, karakterisert ved at i det minste én av de pneumatisk drevne pumper (28) er en dobbeltpumpe koblet til en skumtank (33) og til en vannkilde.

15. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 14, karakterisert ved at en forbikoblings-strømningsventil (31) i kombinasjon med en tilbakeslagsventil er innrettet til å holde mengden av skumkonsentrat som pumpes til hver akkumulator (27), på en forhåndsbestemt andel.

16. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 13, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en pneumatisk dreven ventil (37), som er koblet til og som utnytter det samme pneumatiske system (34) som brukes for driften av nevnte pneumatisk drevne pumper (28, 29, 30) for aktivisering av utstrømningen for slukking av brannen.

17. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 16, karakterisert ved at det ytterligere omfatter organer for å lukke nevnte aktiviseringsventil (37) etter at trykket fra akkumulatorene (25, 26) har falt til en forhåndsbestemt verdi, og at det pneumatiske system derved er innrettet til automatisk å starte driften av pumpene (28, 29, 30) for gjenladning av akkumulatorene (26, 27) .

18. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 7, karakterisert ved at det omfatter ytterligere en ladepumpe (49) for ladning av nevnte hydrauliske akkumulatorer (41, 41a), idet ladningspumpen (49) blir drevet av trykkgass (48).

19. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 18, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en pumpe (50) for levering av lavtrykksvæske, fortrinnsvis ved 20-25 bar, til nevnte sprutehoder (43, 44, 45) .

20. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 18, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en separat tilkoblbar trykkgassbeholder (46) for ladning av nevnte hydrauliske akkumulatorer (41, 41a) for nøddrift.

21. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 18, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en trykkreduserende ventil (63) forbundet med et gassrom for i det minste én av nevnte hydrauliske akkumulatorer (60) og til en trykkgassdreven enhet (61) for nød-drif t.

22. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 7, karakterisert ved at det ytterligere omfatter en strupeenhet (53) koblet til i det minste én av nevnte hydrauliske akkumulatorer (41a), idet nevnte i det minste ene akkumulator (41a) er adskilt fra andre hydrauliske akkumulatorer (41) under ladning av strupeenheten (53) for rask ladning av nevnte minst ene akkumulator (41a).

23. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte i det minste ene sprutehode (81) omfatter et væskeinnløp (85), en sentral kanal (86) som fortsetter fra nevnte væskeinntak (85) til et hus (82) i sprutehodet (81), idet kanalen (86) fører til en sentralt plassert dyse (84), samtidig som grener (87) strekker seg fra den nevnte sentrale kanal (86), idet nevnte grener (87) fører til tåkesprutedyser (83) som kan virke under høyt trykk og er rettet til sidene for nevnte sprutehode (81), idet et fjærbelastet ventillegeme (88) er plassert i nevnte sentrale kanal (86) og kan bevege seg mellom en første posisjon ved hvilken nevnte ventillegeme (88) lukker forbindelsen mellom nevnte væskeinnløp (85) og nevnte sentrale kanal (86), og en andre posisjon hvorved nevnte ventillegeme (88) lukker forbindelsen mellom den sentrale kanal (86) og nevnte motsatt anordnede dyse (84), hvorved når nevnte ventillegeme (88) befinner seg i en mellomliggende posisjon mellom nevnte første og andre posisjoner, det fremskaffes en strømningsdeling (95) mellom nevnte ventillegeme (88) og nevnte sentrale kanal (86), samtidig som den første posisjon svarer til lavt væsketrykk (hviletrykk) i væsketilførselsledningen og nevnte væskeinn-løp (85), og idet den andre posisjon svarer til høyt væsketrykk i en væsketilførselsledning og nevnte væskeinn-løp (85).

24. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 23, karakterisert ved at den sentralt posisjon-erte dyse (84) har en mindre strømningsmotstand enn side-dysene (83).

25. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 23, karakterisert ved at ventillegemet (88) ved det hvilende trykk er innrettet til å lukke forbindelsen (90) fra væskeinnløpet (85) til en kanalside i den sentrale kanal (86).

26. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 25, karakterisert ved at ventillegemet (88) omfatter en konus (91) som vender mot væskeinnløpet for å samvirke med en tilsvarende konisk avtetnihgsflate (92).

27. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 25, karakterisert ved at forbindelsen mellom den sentrale kanal (86) og den sentrale dyse (84) er innrettet til å kunne åpnes ved et trykk som er noe høyere enn det regulære vannrørstrykk, f.eks. ca. 7 bar.

28. Brannslukningsutstyr som angitt i krav 27, karakterisert ved at forbindelsen (90) mellom nevnte væskeinnløp (85) og nevnte sentrale kanal (86) er innrettet til å åpne ved regulært vannrørstrykk.