NO313407B1 - Fremgangsmåte og installasjon for brannslukning ved bruk av en kombinasjon av v¶sketåke og en ikke-brennbar gass - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en installasjon for brannslukning, spesielt for rom hvor det foreligger risiko for brann under en gulvkonstruksjon eller i apparatskap for elektrisk apparatur, og som omfatter i det minste ett sprederhode eller én sprinkler for utsprøytning av en væsketåke.

Aktuelle rom er f.eks. datarom med kabelkanaler som forløper under gulvet og eventuelt kommuniserer med forskjellige typer apparatskap, eller maskinrom i skip, med gjenstander som er utsatt for å ta fyr under dørken i den såkalte lensebrønn.

En rekke problemer med slike rom er at kabelkanaler, apparatskap etc. generelt er trange og i tillegg omfatter kabler, rammeverk, rørledninger etc, hvorved det dannes vanskelig tilgjengelige hjørner. Det er meget vanskelig å plassere sprederhoder eller sprinklere på en slik måte at væsketåken får adgang til alle hjørner, det kreves et uforholdsmessig stort antall sprederhoder som resulterer i en dyr installasjon, og på grunn av den generelle tranghet kommer væsketåken ikke til sin rett, men omdannes til store vanndråper som bare løper nedover konstruksjonene.

Fra WO 93/09848 er det kjent en fremgangsmåte som angitt i innledningen av krav 1.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte og en ny installasjon for brannslukning, for å løse de ovennevnte problemer.

Ifølge et første aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for brannslukning som angitt i krav 1.

Ifølge et andre aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en installasjon for brannslukning som angitt i krav 9. Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir en væsketåke sprøytet ut i størstedelen av rommet, hvilken størstedel kan anses som et normalt rom, mens en ikke-brennbar gass, som fortrinnsvis er tyngre enn luft, sprøytes inn i de trange begrensede rom for kabler etc. Den aktuelle gass kan fortrinnsvis være argongass, men en egnet blanding av argongass og nitrogengass vil også kunne tenkes, eller i noen tilfeller til og med bare nitrogengass, som er lettere enn luft. I prinsippet vil enhver gass med en viss slukkevirkning kunne benyttes.

Gassen er godt i stand til å trenge inn i og fylle alle trange rom og derved kvele oppståtte branner. Fordi disse rom som gassen sprøytes inn i har lite volum i forhold til det såkalte normale rom som væsketåken sprøytes inn i, unngås at den totale gasskonsentrasjon øker til utillatelig høye verdier som vil kunne utgjøre en helsefare. Hvis det f.eks. i en telefonsentral benyttes argon i kombinasjon med en væsketåke, utgjør gassen bare ca. 5% av det totale volum, hvorved oksygeninnholdet i rommet avtar fra ca. 20% til ca. 19%, noe som er helt ufarlig.

Hvis det benyttes argongass som slukkegass, samler gassen seg som et skikt nederst i rommet, hvorved gassen vil befinne seg godt under gulvet og i apparatskap o.l. Hvis en dusj eller stråle av væsketåke sprøytes ned mot gulvet i et rom med gass ved gulvnivået, blir gassen skjøvet bort mot veggene og hjørnene, spesielt langs hjørnene helt opp til de øvre hjørnepartier av rommet, som væsketåken har visse vanskeligheter med å nå frem til av seg selv.Væsketåken søker herved også å skyve gassen inn i skap som står på gulvet og inn i lignende konstruksjoner som væsketåken ikke så lett trenger inn i. Konsentrasjonen av f.eks. argongass vil kunne velges til ca. 10% av det totale volum, og senker derved oksygeninnholdet fra ca. 20% til ca. 18%, som likeledes er helt ufarlig. En tilnærmet generell regel er at konsentrasjonen av argongass, for å oppnå slukning ved å skyve bort (erstatte) luft/oksygen i det aktuelle begrensede rom, må ligge på 40 - 50 % av volumet. Med dette som basis vil det aktuelle begrensede rom godt kunne utgjøre ca. 3 0% av det totale volum av aksjonsrommet, idet faregrensen for et menneske, på 15% oksygen av det totale volum underskrides med sikker margin.

Kabelbranner utvikler ofte PVC-røkgaser som skader f.eks. datamaskiner. I f.eks. datarom har kombinasjonen av slukkegass og væsketåkedusj ifølge oppfinnelsen, som skaper en sugekraft langs taket i rommet innover til væsketåkedusjen, den virkning at gassen skyver røkgassene inklusive skadelige PVC-gasser, opp mot taket, hvoretter røkgassene suges inn i tåken og på den ene side vaskes og avkjøles, og på den annen side sprøytes til gulvnivå, slik at datamskiner og andre følsomme apparater i det minste hovedsakelig unngår skader. Væsketåken har også en god generell kjølevirkning.

Anvendelsen av gasser som halon og karbondioksyd for brannslukningsformål har som sådan vært kjent i lang tid, men dette har vært hva som vil kunne kalles en total anvendelse. Til forskjell fra en slik total anvendelse, er foreliggende oppfinnelse, i forhold til det totale aksjonsromvolum som er involvert i hvert enkelt tilfelle, rettet mot en lokal og styrt konsentrasjon av gass i bestemte begrensede rom eller begrensede områder i kombinasjon med en væsketåke i resten av rommet. Anvendelsen av halon vil åpenbart opphøre i nær fremtid. Erstatningsgasser er under utvikling, men er så langt uforholdsmessig dyre. Foreliggende oppfinnelse, som gjør det mulig å klare seg med små mengder gass, vil kunne gjøre bruken av selv dyre gasser verd å overveie. Allerede eksisterende installasjoner beregnet for halon vil, for den del av de relevante begrensede rom oppfinnelsen vedrører, kunne benyttes med bare mindre modifikasjoner. Hovedsakelig vil det foreligge behov for å tilføye trykkreduksjonsventiler på egnede steder fordi installasjoner ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis benytter et høyere arbeidstrykk enn de eksisterende haloninstallasj oner.

Takket være det faktum at man kan klare seg med små mengder gass, er det videre mulig, om ønskelig, å benytte karbondioksyd i slike tilfeller hvor karbondioksyd for dette formål har utgjort en alvorlig helserisiko, idet karbondioksydinnholdet ikke må overstige 5 volum-% i bebodde rom.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet mer detaljert under henvisning til foretrukne

utførelseseksempler som er vist i de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1-5 viser forskjellige utførelser i forbindelse med et datarom e.1. ,

fig. 6 viser en første utførelse i forbindelse med et skips maskinrom e.1.,

fig. 7-9 viser en fortrukken ventil for anvendelse ved utførelsene på fig. 4 og 6,

fig. 10 viser en andre utførelse i forbindelse med et skips maskinrom e.1.,

fig- 11 - 14 viser en foretrukken utførelse av et sprederhode som kan monteres i dørken i et maskinrom,

fig. 15 - 17 viser en foretrukken utførelse av en gassdyse som kan monteres under dørken i et maskinrom,

fig. 18-21 viser en foretrukken utførelse av et sprederhode som kan monteres ved taket i et maskinrom, og

fig. 22 - 24 viser en slik anvendelse av sprederhodet på fig. 11 - 14, hvor dette fortrinnsvis kan monteres i dørken av et bildekk i et skip eller et annet sammenlignbart rom.

På fig. 1-4 betegner henvisningstallet 1 et datarom hvis gulv er betegnet med 2.

Under gulvet ligger en kabelkanal 3 som via åpninger 4 og 5 i gulvet står i forbindelse med apparatskap 6 og 7. Ved taket av rommet 1 er det anbragt et egnet antall sprederhoder eller sprinklere 8, og i kabelkanalen 3 er det anordnet et antall gassdyser 9.

Væske tilføres sprederhodene 8 fra én eller en flerehet av hydraulakkumulatorer, som på fig. 1 og 2 består av en væskebeholder 10, en såkalt trykkvannsflaske, hvorfra væsken drives ut ved hjelp av drivgass, f.eks. argon, fra en høytrykksgassbeholder 11.

På fig. 1 blir en del av drivgassen allerede fra starten ført til gassdysene 9 via et gasspjeld 12, mens tilførselen av gass til dysene 9 på fig. 2 skjer via en f.eks. elektrisk styrt ventil 13, som kan være innrettet til å åpne når trykket i beholderen 11 har falt til en forutbestemt verdi.

På fig. 3 og 4 er drivgassen komprimert i den øvre del av en hydraulakkumulator 14. På fig. 3 får dysene 9 i prinsippet tilført drivgass på samme måte som på fig. 2, via f.eks. en elektrisk styrte ventil 15, og på fig. 4 tilføres drivgass til dysene 9 ved å benytte en kombinasjon av ventiler 16 og 17 som er innrettet slik at når flasken 14 er tømt for væske og drivgasstrykket, etter ekspansjon, har falt til en forutbestemt verdi, vil ventilen 16 i væskeledningen til sprederhodet 8 lukkes mens ventilen 17 i grenledningen til gassdysene 9 åpnes. Utførelsen på fig. 4 har den fordel at den ønskede operasjon kan oppnås uten adgang til elektrisk strøm. En foretrukken utførelse av ventilen 17 vil bli beskrevet mer detaljert senere under henvisning til fig.

7-9.

Utførelsen på fig. 5 virker i prinsippet på samme måte som utførelsen på fig. 1. På fig. 5 har datarommet 1 e.l. i tillegg til en kabelkanal 3 under gulvet 2 også en øvre kabelkanal 3a med gassdyser 9a over taket i rommet. Gassdyser 9b er innrettet til å munne direkte ut i apparat skapene 6 og 7. Tilførsel av drivgass til dysene 9a skjer på samme måte som til dysene 9 og 9b, via et gasspjeld 12a.

I tilfelle av at rommet 1 ikke skulle ha noen kabelkanaler eller lignende rom som er utsatt for å ta fyr under gulvet, men fremdeles har apparatskap som er utsatt for å ta fyr, vil utførelsen på fig. 5 kunne modifiseres for å kunne anbringe gassdyser rettet inn i skapene, eventuelt ovenfra istedenfor nedenfra, som på fig. 5. Væsketåken som sprøytes ned fra taknivået deltar i betydelig grad i å holde gassen i skapene.

På fig. 6 er et skips maskinrom betegnet med 21, maskinrommets dørk er betegnet med 22 og lensebrønnen under dørken er betegnet med 23. En motor, f.eks. en dieselmotor, er betegnet med 24. Ved maskinrommets tak er det anbragt et antall sprederhoder eller sprinklere 25, og nær motoren 24 i tillegg et antal sprederhoder eller sprinklere 26. I lensebrønnen 23 er det anbragt et antall

gassdyser 27.

Brannslukningsinstallasjonen på fig. 6 omfatter en høy-trykks -drivenhet 28 og en lavtrykks-drivenhet 29. Høy-trykksenheten 28 omfatter et antall væskeflasker 30, hvor veggene av disses utgangs-stigerør 31 fortrinnsvis er forsynt med et antall åpninger ved forskjellige nivåer, som vist f.eks. i norsk patentsøknad 95 1480, for suksessiv innblanding av drivgass i den utstrømmende væske, og drivgassflasker 32 som er anordnet i to grupper eller batterier betegnet med A og B. Utstrømmende væske rettes mot den aktuelle brannsone, på fig. 6 mot brannsonen D, ved hjelp av en ventil 33 som fortrinnsvis er fremstilt som angitt i finsk patentsøknad nr. 92 5836 (NO 95 2515) .

Installasjonen arbeider på følgende måte.

Til å begynne med tømmes væskeflaskene 3 0 en første gang ved hjelp av ett drivgassbatteri, f.eks. batteriet A. Når flaskene 3 0 og 32 er tomme, kobles lavtrykksenheten 29 inn for på den ene side å håndfylle flaskene 30 med væske igjen, og på den annen side å mate væske til sprederhodene 25 og 26, primært for kjøleformål. Når flaskene 30 er fylt igjen, kan de tømmes en andre gang ved hjelp av det andre drivgassbatteri B. På denne måte kan væskeflaskenes kapasitet fordobles.

Til væskeutløpsledningen 34 er det koblet en gren 35 som fører til gassdysene 27. I ledningen 35 er det montert en ventil 36 som er slik konstruert at den er lukket ved ledningstrykk lavere enn f.eks. 20 bar og høyere enn f.eks. 100 bar, men er åpen innenfor trykkintervallet 20 - 100 bar. Drivgassflaskene 32 er herved innrettet slik at de, etter fullført tømming av væskeflaskene 30, har et gasstrykk noe lavere enn 100 bar. Gassen i flaskene 32 tilføres gassdysene 27.

Den drivenhet som er vist på fig. 6 kan selvsagt også godt benyttes i slike brannslukningsinstallasjoner hvor det bare sprøytes ut en væsketåke, dvs. uten gassdyser 27 og gassledning 36 med ventil 36.

En foretrukken konstruksjon av ventilen 36 er vist på fig. 7-9. Inne i ventilhuset 36a, 36b er det anbragt et ventilhode 37 som ved skyvkraften fra en fjær 3 8 kan beveges mellom en første posisjon i lukkende anlegg mot en åpning i den ene husdel 36a, som vist på fig. 9, og en andre posisjon, med fjæren sammentrykket, i lukkende anlegg mot en åpning i den andre ventilhusdel 36b, som vist på fig. 7. Fjæren 3 8 vil, som ønskelig i hvert enkelt tilfelle, uten vanskelighet kunne være innrettet f.eks. slik at den fastholder ventilhodet 37 i posisjonen på fig. 9 mot et trykk på opp til ca. 20 bar, og ved et trykk på ca. 100 bar gir slik etter på grunn av væsketrykkfallet i en ringformet kanal 39 som er inrettet for dette formål mellom ventilhodet 3 7 og ventilhusdelen 36a, at ventilhodet inntar posisjonen på fig. 7. I begge tilfeller er ventilen 36 lukket. Innenfor trykkintervallet 2 0 - 100 bar, gir fjæren 38 bare delvis etter, som vist på fig. 8, og ventilen er åpen for gasstrømning til gassdysene 27, som tidligere nevnt. Trykkfallet for gass i kanalen 3 9 er betydelig lavere enn for væske ved samme trykk. På denne måte vil det unngås at høytrykks væ ske og væske som mates ut av lavtrykksenheten 29 strømmer til gassdysene. Som tidligere nevnt, vil en lignende ventilkonstruksjon likeledes kunne benyttes for ventilen 17 i utførelsen på fig. 4.

En andre foretrukken utførelse for maskinrom o.l. er vist på fig. 10. Drivenheten av installasjonen er på fig. 10 lik den på fig. 6, mens arrangementet i selve maskinrommet 21 er noe forskjellig.

Sprinklere eller sprederhoder 25 plassert ved maskinrommets tak kan være lik dem på fig. 6, likeledes sprederhodene 26 nær motoren 24. I maskinrommets dørk 22 er det i tillegg montert et antall sprederhoder 40, fortrinnsvis nær motoren 24. Sprederhodene 40 er innrettet til etter aktivering å heve seg et stykke over dørken 22 mens de skyver bort et deksel 41, hovedsakelig som angitt i internasjonal patentsøknad PCT/FI92/00213 (norsk søknad 94 0092), og i et første trinn produserer en væsketåkedusj eller -stråle som er rettet oppad og frembringer en sterk sugekraft utad og oppad fra lensebrønnen 23, og i et senere trinn sprøyter en gass inn i lensebrønnen ved anvendelse av den prinsippløsning som er vist på fig. 7-9. For å sikre en tilstrekkelig mengde gass i lensebrønnen 23 kan sprederhodene 4 0 suppleres med et antall gassdyser 42, som likeledes anvender ventilløsningen på fig. 7-9. Alle sprinklere og sprederhoder så vel som gassdyser vil derved kunne mates via én og samme ledning 43 som går ut fra installasjonens drivenhet. Driftsmåten for dørksprederhodene 40, som er vesentlig ved utførelsen på fig. 10, vil i det følgende bli beskrevet under henvisning til fig. 11 - 14.

Fig. 11 viser et sprederhode 40 i ventetilstand, fig. 12 og 13 viser sprederhodet i nevnte første aktiverte trinn, hvor det produserer en væsketåke, og fig. 14 viser nevnte senere aktiverte trinn hvor det sprøyter gass inn i lensebrønnen.

Sprederhodet 40 omfatter et primærhus eller -holder 44 som er fast festet til maskinrommets dørk 22 ved hjelp av en flens 45. Primærhuset 44 er forsynt med et innløp 43a for hhv. væske og gass, og er i sitt nedre parti forsynt med et antall væskedyser 46 som er rettet på skrå mot sidene, og en sentral gassdyse 47 med åpninger 48 som fortrinnsvis er rettet mot sidene. Forbindelsen mellom innløpet 43a og dysene 46 og 47 styres ved hjelp av et ventilhode 49 som står under påvirkning av en fjær 50, i prinsippet på samme måte som ved ventilen ifølge fig. 7-9.

I det øvre parti av primærhuset 44 er det glidbart anordnet et sekundærhus 51 med et antall væskesprederdyser 52 som er rettet på skrå oppad til sidene. Forbindelsen mellom innløpet 43a og sprederdysene 52 styres ved hjelp av en spindel 53 som en fjær 54 søker å skyve til endeposisjonen som lukker forbindelsen, som vist på fig. 11. Fjæren 54 er anbragt i et ringformet rom mellom huset 51 og spindelen 53, hvilket ringformede rom kommuniserer med innløpet via en sentral kanal som er utformet i spindelen. Ved å dimensjonere dette ringformede rom passende, kan trykket i innløpet utjevnes delvis, f.eks. på en slik måte at selv en forholdsvis svak fjær 54 vil kunne holde spindelen i den lukkede posisjon ifølge fig. II mot et trykk på f.eks. opp til 100 bar.

Når installasjonen aktiveres etter at en brann har begynt, tilføres væske til sprederhodet 40 med et trykk som er høyere enn 100 bar, f.eks. 280 bar, hvilken tilstand er vist på fig. 12 og 13. Sekundærhuset 51 er blitt løftet opp med stor kraft til øvre endeposisjon mot en holdering 55 og har deved skjøvet dekselet 41 bort. Det høye trykk har også drevet opp spindelen 53 hvis øvre gjennomtrengende ende sikrer at dekselet ikke blir liggende foran dysene 52, som nå står i forbindelse med innløpet 43a. Dysene 52 tilveiebringer en kraftig oppadrettet tåkedusj eller -stråle som i sin tur tilveiebringer en kraftig sugekraft utad og oppad fra lensebrønnen via rammeåpninger 56 nær flensen 45, hvilken sugekraft er indikert ved piler 57. Som et eksempel kan nevnes at en væsketåkedusj på ca. 5 liter væske pr. minutt suger inn opptil 5000 liter røkgass og luft. Lensebrønnen er i praksis en sjø av ild hvor betydelige flammer suges ut av rammeåpningene 56. Disse flammer, sammen med de også ellers varme røkgasser, tilveiebringer en meget kraftig dannelse av damp i den utsprøytede væsketåke nesten øyeblikkelig, ved dørknivået. Dampen bidrar meget effektivt til å slukke brannen.

Samtidig har det høye trykk i innløpet 43a skjøvet ventilhodet49 nedad mot gassdysen 47, slik at forbindelsen med denne lukkes mens væske kan sprøytes ut av dysene 46.

Etter at væskeflaskene er tømt og drivgasstrykket i flaskene 32 har falt noe under 100 bar, inntar sprederhodet 40 en posisjon prinsipielt som vist på fig.

14. Sekundærhuset 51 befinner seg stadig i hevet posisjon, men spindelen 53 er blitt trykket tilbake ved hjelp av fjæren 54, slik at forbindelsen mellom innløpet 43a og dysene 52 igjen er lukket. Fjæren 50 har løftet ventilhodet 49 av fra gassdysen 47, som nå kommuniserer med innløpet 43a. Det meste av gassen strømmer ut gjennom dysens 47 åpninger 48 mens en liten del av gassen strømmer ut gjennom dysene 46. Denne tilstand fortsetter inntil gasstrykket har sunket så lavt, til f.eks. 20 bar, at fjæren 50 trykker ventilhodet tilbake til posisjonen på fig. 11. Den kraftige dampdannelse under trinnet ifølge fig. 12 og 13 er i mange tilfeller alene tilstrekkelig til å slukke en brann definitivt, men en endelig slukking med gass er allikevel å anbefale som en

sikkerhetsforanstaltning.

Den samme prinsipielle løsning som beskrevet ovenfor vil godt kunne anvendes også for de supplerende gassdyser 42, og fig. 15 viser en slik dyse når trykket er lavere enn 20 bar, fig. 16 viser tilstanden av dysen innenfor trykkintervallet 20 - 100 bar, og fig. 17 viser tilstanden av dysen når trykket er høyere enn 100 bar.

Med dørk-sprederhoder og gassdyser fremstilt ifølge fig. 11 - 17, og fortrinnsvis med åpninger i veggen av stige-rørene 31 i væskeflaskene 30, oppnås hva som kan kalles optimal utnyttelse av drivgassen uten sløsende forbruk av væske tilført ved hjelp av installasjonens lavtrykksdriv-enhet 2 9. Når det gjelder sprederhodene 25 og 26 som er anbragt ved taket og nær motoren, er situasjonen en annen, dvs. de skal heller være åpne ved et trykk høyere enn 100 bar og lavere enn 20 bar, men være lukket innenfor trykkintervallet 20 - 100 bar. En foretrukken konstruksjon for dette formål er vist på fig. 18 - 21.

Sprederhodet 25 som er montert i et hus 60, er forsynt med et antall dyser 61 rettet på skrå nedad og en sentral gjennomstrømningsdyse 62. Forbindelsen mellom innløpet 43b og dysene 61 så vel som dysen 62 styres ved hjelp av en spindelkonstruksjon av to samvirkende deler 63 og 64 som hver påvirkes av en fjær 65 hhv. 66 som avstøttes mot dysen 62. Hvis fjæren 65 som påvirker spindeldelen 63 er innrettet til å motstå et trykk på 100 bar i innløpet 43b, og fjæren 66 som påvirker spindeldelen 64 er innrettet til bare å motstå 20 bar, vil funksjonen bli som følger.

I ventetilstand ifølge fig. 18, hvor trykket i innløpet 43b er omtrent null, blir spindeldelen 63 trykket opp til tettende anlegg mot innløpsåpningen av fjæren 65, og spindeldelen 64 blir i sin tur trykket mot spindeldelen 63 av fjæren 66 og lukker derved en aksial, passende innsnevret kanal 67 som forløper gjennom spindeldelen 63.

Forbindel-sene mellom innløpet 43b og alle dyser er lukket.

Når installasjonen aktiveres, innkobles væske med et trykk på f.eks. 280 bar hvorved hele spindelkonstruksjonen 63,

64 drives til bunnen med spindeldelen 64 i tettende anlegg

mot dysens 62 innløp, som vist på fig. 19. Innløpet 43b kommuniserer med dysene 61, men ikke med dysen 62.

Når trykket i innløpet 43b har sunket under 100 bar, men er høyere enn 20 bar, som antas å være tilfellet på fig. 20, skyver fjæren 54 spindeldelen 63 tilbake til posisjonen på fig. 18, men spindeldelen 64 holdes fremdeles i posisjonen på fig. 19. Forbindelsene mellom innløpet 43b og alle dysene er igjen lukket.

Når trykket i innløpet 43b synker under 20 bar, noe som skjer når installasjonens lavtrykksenhet 29 innkobles, hever spindeldelen 64 seg opp fra posisjonen på fig. 20 til en "svevende" mellomposisjon ifølge fig. 21, hvorved forbindelsen fra innløpet 43b til dysene 61 fremdeles er lukket, men forbindelsen til dysen 62 er åpen via den aksiale kanal 67 i spindeldelen 63 og forbi den svevende spindeldel 64.

Fig. 22 - 24 viser sluttelig en slik anvendelse av oppfinnelsen som fortrinnsvis vil kunne benyttes i den type aksjonsrom som ikke omfatter vanskelig tilgjengelige partielle rom som er utsatt for brann under gulvet, men hvor selve gulvnivået hovedsakelig vil kunne antas å utgjøre en spesiell brannfare-sone. Som et eksempel kan nevnes bildekket i et skip.

En bildekk-dørk er generelt betegnet med 70 og et sprederhode montert i dørken er generelt betegnet med 71. Sprederhodets hus 72, med et antall dyser 72 som er rettet på skrå oppad mot sidene, er glidbart anordnet i en holder 74 som er fast festet til dørken ved hjelp av en flens 75.

Forbindelsen mellom innløpet 76 for hhv. væske og gass og dysene 73 og en øvre sentral gassdyse 77 styres på samme måte som på fig. 11 - 14, ved hjelp av et ventilhode 78

som ved virkningen av en fjær 79 holdes i posisjonen

ifølge fig. 22 og lukker forbindelsen, f.eks. i ventetilstand med lavt trykk i innløpet 76 og med et deksel 80 på. Installasjonen kan drives på samme måte som vist på fig. 6 og 10.

På fig. 23 er sprederhodet aktivert ved å tilkoble væske med høyt trykk, som kan ligge nesten på 3 00 bar, hvorved huset 72 er hevet opp til den øvre endeposisjon mot en låsering 81, og dekselet 80 er skjøvet bort av gassdysen 77 og har falt til siden. Ventilhodet 78 er ved hjelp av væsketrykket drevet opp mot gassdysen 77 og lukker forbindelsen med denne, men har åpnet forbindelsen til dysene 73 som frembringer en kraftig væsketåke på samme måte som beskrevet tidligere.

På fig. 24 har drivgasstrykket sunket til en verdi under f.eks. 100 bar, hvorved fjæren 79 har skjøvet ventilhodet bort fra posisjonen på fig. 23, slik at mesteparten av den gass som er tilgjengelig på dette trinn, fortrinnsvis argon eller en annen inert gass som er tyngre enn luft, kan strømme ut gjennom åpningene 82 i gassdysen 77, fortrinnsvis i hovedsakelig horisontal retning, og danne et gasskikt langs dørken 70, hvilket gasskikt skyver bort oksygen og således kveler brannen.

Oppfinnelsen vil også kunne benyttes for isolerte gjenstander eller gjenstander i små grupper, f.eks. en separat datamskin eller en separat dieselmotor i et større rom eller sal, på en slik måte at gjenstanden avskjermes fra omgivelsene ved hjelp av en væsketåke ved bruk av i det minste én, men fortrinnsvis en flerhet av sprederhoder eller sprinklere som er passende anbragt over og/eller rundt gjenstanden, og gass sprøytes på, inn i, eller under gjenstanden. Væsketåken virker da som en form for utvendig beskyttelse mens gassen virker som en innvendig beskyttelse.

Væskedråpene i væsketåken kan være av en størrelse på typisk omtrent 10 - 200 micron, meget forskjellig fra konvensjonelle sprinklerinstallasjoner som sprøyter slukkevæske som kan sammenlignes med regn. Sprinklere og sprederhoder som er inkludert i installasjonen er fortrinnsvis konstruert i henhold til det som er angitt i de internasjonale søknader PCT/FI92/00060 (NO 93 3011) og PCT/FI92/00155 (NO 93 4172). Det er imidlertid selvsagt også mulig å anvende oppfinnelsens hovedidé for lavtrykksdrift ved bruk av lokal, kontrollert gasskonsentrasjon i et begrenset område eller et begrenset rom av det totale aksjonsromvolum i hvert enkelt tilfelle.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for brannslukning, hvor en væsketåke sprøytes i en større del av et aksjonsrom (1, 21) ved hjelp av i det minste et sprederhode eller en sprinkler hvorfra væske drives ut ved hjelp av en drivgass,karakterisert vedat i tillegg til nevnte sprøyting av væsketåken, blir en konsentrasjon av slukkegass eller inert gass omfattende i det minste en del av drivgassen, sprøytet uten væske lokalt i et lukket rom (3; 3a; 23) som er lite i forhold til volumet av det totale aksjonsrom og er avgrenset i forhold til det totale asjonsrom.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat en gass som er tyngre enn luft sprøytes inn i den nedre del av aksjonsrommet for å danne et sjikt av gass i dette.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat en væsketåke sprøytes på gassjiktet for å drive gassen til sidene og opp langs veggene, og spesielt opp langs aksjonsrommets hjørner.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat argongass eller en gassblanding med argon benyttes som komponent.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat gassen i tillegg benyttes som drivgass for i det minste én hydraulakkumulator (10; 14; 30) for å fremstille væsketåke.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat frembringelsen av en konsentrasjon av gass innledes i det minste hovedsakelig samtidig med frembringelsen av en væsketåke.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat frembringelsen av en konsentrasjon av gass innledes etter at drivgasstrykket i en beholder (11; 32) for formålet har sunket til en forutbestemt verdi.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat frembringelsen av en konsentrasjon av gass innledes etter at drivgassen har tømt nevnte i det minste ene hydraulakkumulator (3 0) for væske.

9. Installasjon for brannslukning, med i det minste én sprinkler eller et sprederhode (25) for frembringelse av en væsketåke i en større del av et aksjonsområde (1; 21) og med en drivgassenhet (28) som omfatter drivgass, hvilken drivgassenhet fortrinnsvis omfatter i det minste en gassdrevet hydraulakkumulator,karakterisert vedat i det minste en del av drivgassen er innrettet til å mates uten væske til gassdyser (9; 27; 40) som er anbrakt innenfor i det minste et partielt lukket rom (3; 23) av installasjonens aksjonsrom (1; 21).

10. Installasjon ifølge krav 9, spesielt for maskinrom o. 1, karakterisert vedat forbindelsen til gassdysene er innrettet til å åpnes etter at hydraul-akkumulatorene (30) er tømt for væske, ved et tilsvarende redusert gasstrykk.

11. Installasjon ifølge krav 10,karakterisert vedat det i det minste ene sprederhode eller sprinkler (25) er innrettet til å lukkes ved trykket for innkobling av gassdysene.

12. Installasjon ifølge krav 10,karakterisert vedi det minste én kombinert gassdyse (47) og væsketåke-sprederhode (40) som er montert i gulvet av rommet, hvor sprederhodet (40) er innrettet til å frembringe en kraftig sugekraft fra undersiden av gulvet (22) og oppad, for å frembringe en kraftig dannelse av damp i væsketåken.

13. Installasjon ifølge krav 9,karakterisert vedat nevnte partielle lukkede rom er lite i forhold til volumet av det totale aksjonsrom.

14. Installasjon ifølge krav 9,karakterisert vedat nevnte partielle lukkede rom er et rom for kabler.

15. Installasjon ifølge krav 9,karakterisert vedat nevnte partielle lukkede rom er et apparatskap.

16. Installasjon ifølge krav 9,karakterisert vedat nevnte partielle lukkede rom er en lensebrønn av et skips maskinrom.