NO300994B1

NO300994B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en belagt stålplate

Info

Publication number: NO300994B1
Application number: NO914645A
Authority: NO
Inventors: Hiroshi Tamehiro; Yoshinori Ogata; Yoshio Terada
Original assignee: Nippon Steel Corp
Priority date: 1990-11-28
Filing date: 1991-11-27
Publication date: 1997-09-01
Also published as: EP0488222A3; JPH04197588A; NO914645D0; DE69124478T2; EP0488222A2; US5183198A; NO914645L; JP2510783B2; CA2056337C; DE69124478D1; EP0488222B1; CA2056337A1

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en belagt stålplate med god seighet ved lav temperatur i platens valsede tilstand, idet metallbeleg-ningsmaterialet (claddingmaterialet) er et rustfritt stål, en nikkellegering eller en annen høylegert legering med god korrosjonsmotstandsdyktighet, og hvor basismetallet er en lavlegert legering (lavt C-Mn-høyt Nb - spor Ti).

Teknikkens stand

Vurderinger angående sikkerhet og økonomisk effek-tivitet resulterer i økende bruk av stålledninger belagt med høylegerte claddingmaterialer, såsom rustfritt stål og nikkel-legeringer for rørledninger med stor diameter og anvendt for transport av råolje og naturgass som inneholder en høy konsentrasjon av korrosive stoffer, såsom H2 S, C02 og Cl".

Tradisjonelt er slike ledninger blitt produsert ved UOE-forming av valsebelagte stålplater, sveising av sømmen og gjenoppvarming og avkjøling (oppløsningsbehandling) av hele ledningen. I nyere tid er imidlertid metoder blitt utviklet som tar sikte på å oppnå de nødvendige egenskaper i den som valsede tilstand, dvs. uten anvendelse av oppløsnings-behandling. Slike metoder er beskrevet for eksempel i japanske patentpublikasjoner A60-216984, A62-16892 og A63-130283.

I patentskrift JP-A 63-130283 beskrives at det er mulig å oppnå en høylegert-belagt stålslabb med slike egenskaper i valset tilstand som utmerket strekkfasthet og lavtemperaturseighet. Egenskapene oppnås ved å anvende basis-materiale med en kjemisk sammensetning som også innbefatter 0,01-0,10 % Nb og/eller 0,01-0,10 % Ti, og å anvende fore-skrevne valsebetingelser. Imidlertid beskrives det ikke at høylegert stålbelegg med korrosjonsmotstandsdyktighet kan oppnås ved å la growalsing finne sted ved 900-1000 "C og sluttvalsing finne sted ved 800-900 °C. Eksemplene inneholder følgelig ingen beskrivelse som indikerer sammenheng mellom valsingens sluttemperatur og korrosjonsmotstandsdyktigheten.

Med disse metoder er det imidlertid usedvanlig van-skelig å oppnå et claddingmateriale som har like god korrosjonsmotstandsdyktighet sammen med et basismetall, som god strekkfasthet og god seighet ved lav temperatur. Grunnen til dette er at mens valsing ved høyere temperaturer (ved eller over 900°C) forbedrer claddingmaterialets korrosjonsmotstandsdyktighet, blir basismetallets seighet ved lav temperatur for-bedret ved valsing ved lav temperatur. Resultatet er at be-hovet for å anvende en lavere valsetemperatur i henhold til teknikkens stand har innebåret at det belagte ståls korrosjonsmotstandsdyktighet er blitt forringet.

Oppsummering av oppfinnelsen

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en belagt stålplate med god seighet ved lav temperatur i form av en sammensatt slabb, hvor et claddingmateriale av rustfritt stål eller en nikkellegering og et basismetall legges på hverandre, og hvor den sammensatte slabbs omkrets forseglingssveises, og fremgangsmåten er særpreget ved at basismetallet består av, uttrykt i vekt%:

karbon 0,02-0,06

silisium opp til 0,5

mangan 1,0-1,8

fosfor opp til 0,03

svovel opp til 0,005

niob 0,08-0,15

titan 0,005-0,030

aluminium opp til 0,05

nitrogen 0,002-0,006

idet resten utgjøres av jern og uunngåelige forurensninger, hvor slabben oppvarmes til en temperatur i området 1100-1250°C,

slabben valses med et reduksjonsforhold på 5 eller derover, valsing foretas ved en avslutningstemperatur på 900-1050°C, luftavkjøling foretas i 60-200 sekunder for å befordre rekrystallisasjon av y-struktur,

slabben avkjøles fra en temperatur på minst 750°C til en valgfri temperatur på 550°C eller derunder med en avkjølingshas-tighet på 5-40°C/s, og

slabben luftavkjøles.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av en belagt stålplate hvor claddingmaterialets gode korrosjonsmotstandsdyktighet er kombinert med basismetallets høye strekkfasthet og seighet ved lav temperatur.

Basismetallet består av elementene beskrevet i krav 1 i de angitte mengder, og inneholder i tillegg eventuelt ett eller to elementer, uttrykt i vekt%, valgt fra gruppen bestående av

Det rustfrie stål som anvendes ifølge oppfinnelsen er et austenittisk, ferritisk, martensittisk eller dupleksstål, og nikkellegeringen er et materiale, såsom Incoloy 825 eller Inconel 625, som har høy korrosjonsmotstandsdyktighet. Basismetallet er lavlegert med de følgende egenskaper (verdier parallelle i forhold til valseretningen og med rett vinkel på denne): en minste strekkfasthet av X52 (API-standard) og lavtemperaturseighet av 2vE_30 h 10 kg f-m, vTrs fc -60°C.

I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse blir-således det sammensatte slam fremstilt ved å anbringe claddingmaterialet på basismetallet og ved å sveise de to sammen rundt periferien. Det foretrekkes på forhånd å glatte ut kontaktoverflåtene til basismetallet og claddingmaterialet ved sliping eller lignende for derefter å rense overflatene ved avfetting og under anvendelse av en vakuumpumpe for å sikre at luft blir fjernet fra mellom overflatene. Alternativt kan en anordning av sandwich-typen anvendes som går ut på at et skillemateriale (såsom A1203) legges inn mellom claddingmaterialet for to slabber fremstilt ved anvendelse av den ovenfor be-skrevne fremgangsmåte, etterfulgt av forseglingssveising rundt periferien.

Detaljer angående den foreliggende oppfinnelse vil nå bli forklart. Det særpregende trekk ved den foreliggende oppfinnelse er at ved anvendelse av et basismetall ved lavt C - høyt Nb - spormengder Ti, er det mulig å oppnå et claddingmateriale som er sterkt korrosjonsmotstandsdyktig samtidig som det fås et basismetall med høy strekkfasthet og seighet selv når sluttvalsingen utføres ved høy temperatur. For å oppnå et claddingmateriale med høy korrosjonsmotstandsdyktighet blir legeringselementer oppløst under gjenoppvarmingen, og høytemperaturvalsing av slabben blir deretter etterfulgt av luftavkjøling i en egnet periode for å befordre rekrystallisasjonen av ystrukturen, og i tillegg må utskillingen av a-fase (Cr-carbider) og lignende undertrykkes ved anvendelse av bråkjøling.

Valsing av basismetallet ved den type av høy temperatur som er nødvendig for denne rekrystallisasjon, fører imidlertid til en utilstrekkelig raffinering av kornstørrelsen og dermed til mangel på tilstrekkelig seighet ved lav temperatur.

Undersøkelser ble derfor utført for å finne et basismetall med en sammensetning som ville gi god balanse mellom strekkfasthet og seighet selv ved anvendelse av en høy slut-tvalsingstemperatur. Disse undersøkelser førte til den erkjen-nelse at tilsetning av høyt Nb til stål med lavt C - spormengder Ti, var effektivt, og en ny fremgangsmåte for fremstilling av metallbelagte stålplate ble utviklet ved å anvende denne for valset belagt stål.

Stål med høyt Nb-innhold er blitt rapportert i Metals Technology, vol. 11 (1984), sidene 535 og 545, og i Niobium Technical Report 8 (1990), men ingen undersøkelse nevnes angående anvendelse av dette i forbindelse med metallbelagte høylegerte stålplater.

Gjenoppvarmings-, valse- og avkjølingsbetingelsene som anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, vil nå bli beskrevet. I henhold til oppfinnelsen blir den sammensatte slabb gjenoppvarmet ved en temperatur av 1100-1250°C. Det er nødvendig å gjøre dette for å sikre claddingmaterialets korrosjonsmotstandsdyktighet sammen med basismetallets strekkfasthet og seighet. Den nedre grense på 1100°C er nødvendig for å sikre tilstrekkelig oppløsning for å forsyne claddingmaterialet med god korrosjonsmotstandsdyktighet og for å oppnå y-strukturrekrystallkisasjonen som følger etter sluttvalsing ved en temperatur av 900°C eller høyere. Gjenoppvarming ved over 1250°C vil imidlertid bevirke forgroving av aus-tenitt (y)-kornene og av kornstørrelsen etter valsing, hvilket vil forringe basismetallets seighet ved lav temperatur.

Den gjenoppvarmede slabb må valses ved en slutttem-peratur på 900-1050°C og et reduksjonsforhold av 5-12, mer foretrukket 6-12. Den nedre grense på 5 er spesifisert (1) for å sikre at det forekommer perfekt metallurgisk binding mellom claddingmateriale og basismetall og (2) å raffinere basismetallets kornstørrelse. Perfekt metallurgisk binding mellom claddingmateriale og basismetall er nødvendig for å sikre at claddingmaterialet vil være tilfredsstillende under bruk, og et høyere reduksjonsforhold fører til bedre ytelse. Minimumsreduksjonsforholdet er avhengig av gjenoppvarmingstemperaturen og av valsetemperaturen. For den foreliggende oppfinnelse hvor en høy valsetemperatur anvendes er minimumsreduksjonsforholdet 5.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse blir valsingen avsluttet ved 900-1050°C. Dersom valsingen avsluttes ved en temperatur under 900°C, vil rekrystallisasjon av claddingmaterialets y-struktur ikke finne sted, hvilket fører til en merkbar forringelse av korrosjonsmotstandsdyktigheten (for eksempel gropkorrosjonsmotstandsdyktighet målt etter neddykking i 48 timer i en 10% oppløsning av FeCl3 . 6H20). Hva angår korrosjonsmotstandsdyktighet, gjelder at jo høyere valseslutt-temperaturen er, desto bedre. En altfor høy temperatur kan imidlertid føre til forringelse av seigheten ved lav temperatur på grunn av at raffinering av krystallkornene i basismetallet blir hindret, og en maksimumsvalseavslutnings-temperatur på 1050°C er derfor blitt angitt.

Ytterligere i overensstemmelse med oppfinnelsen blir slabben etter at valsingen er avsluttet, avkjølt i luft i 60-200 s, avkjølt fra en temperatur av minst 750°C til en valgfri temperatur av 550"C eller derunder ved en avkjølingshastighet av 5-40°C/s, og dette etterfølges av luftavkjøling til om-givelsestemperaturen. Luftavkjølingen etter valsingen utføres for å befordre rekrystallisasjonen av y-strukturen og øke korrosj onsmotstandsdyktigheten. God korrosjonsmotstandsdyktighet vil ikke bli oppnådd dersom slabben istedenfor denne luft-avkjøling blir direkte bråkjølt etter at den er blitt valset. Denne luftavkjøling må vare i minst 60 s. Hvis derimot luft-avkjølingsperioden er for lang, kan dette bevirke at tempera-turen til det belagte stål synker under utskillelse av a-fase (Cr-carbider) og nedbrytning av claddingmaterialets korrosjonsmotstandsdyktighet. Selv om den således er avhengig av stålets tykkelse, er en øvre grense på 200 s blitt spesifisert for luftavkjølingsperioden, og det er også nødvendig å anvende vannkjøling fra en temperatur av minst 750°C. Det er nødvendig å avkjøle stålet til 550°C eller derunder med en avkjølingshastighet på 5-40°C/s, slik at (1) utskillelsen av a-fase (Cr-carbider) undertrykkes og (2) basismetallet blir gjort seigt som følge av den akselererte avkjøling. Etter av-kjølingen av stålet til under en foreskreven temperatur blir stålet luftavkjølt. Dessuten vil gjenoppvarming (anløpning) av det belagte stål ved en temperatur under omvandlingspunktet Acx for å forbedre lavtemperaturseigheten og for dehydrogenering og andre slike formål ikke ha noen uheldig innvirkning på sær-trekkene ved oppfinnelsen.

Grunnene til de spesifiserte begrensninger for leger-ingselementene i basismetallet vil nå bli forklart.

For å sikre at basismetallet får strekkfasthet og lavtemperaturseighet og for å sikre at claddingmaterialet oppviser korrosjonsmotstandsdyktighet spesifiseres i henhold til oppfinnelsen den kjemiske sammensetning til 0,02-0,06% C, 1,0-1,8% Mn, 0,08-0,15% Nb, og 0,005-0,030% Ti.

For C og Mn er de nedre grenser de minimumsmengder som må tilsettes for at Nb skal forårsake utskillingsherdings-og kornstørrelseforfiningseffekter av disse elementer for å sikre at basismetallet og sveisede deler får styrke og seighet. De spesifiserte maksimumsmengder er de øvre grenser som må iakttas for fremstilling av et basismetall med god lavtemperaturseighet og sveisbarhet i felten. Dersom C-innholdet er for høyt, vil carbon dif f undere inn i claddingmaterialet når den sammensatte slabb gjenoppvarmes, hvorved korrosj onsmotstandsdyktigheten reduseres. En øvre grense på 0,06% for carboninnholdet i basismetallet er derfor også spesifisert for å sikre at claddingmaterialet oppviser korrosjonsmotstandsdyktighet .

Niob og titan er vesentlige elementer i henhold til oppfinnelsen, og nærmere bestemt i en mengde av 0,08-0,15% for niob og 0,005-0,030% for titan. Ved regulert valsing bidrar niob til kornforfining og utskillingsherding, hvorved stålet blir sterkt og seigt. I henhold til den foreliggende oppfinnelse for hvilken en høy valseavslutningstemperatur på minst 900°C er spesifisert, er en tilsetning av minst 0,08% Nb nød-vendig. Dette befordrer kornforfining og utskillingsherding og fører til et belagt stål med en høyere strekkfasthet og seighet enn et belagt stål produsert ved hjelp av den vanlige metode. En øvre grense på 0,15% Nb er spesifisert fordi en høyere konsentrasjon vil redusere sveisbarheten og seigheten til de sveisede deler.

Ved dannelse av finkornet TiN og ved å undertrykke forgrovingen av y-kornene ved sveisede deler og under gjenoppvarmingen av slabben øker titanbasismetallets og de sveise-varmepåvirkede soners seighet. Dette er spesielt viktig for stålet ifølge oppfinnelsen som sluttvalses ved en høy temperatur. For at TiN skal virke helt effektivt er minst 0,005% Ti nødvendig. Da altfor mye titan vil gi forgroving av TiN og gi opphav til utskillingsherding forårsaket av TiC, hvorved lavtemperaturseigheten blir dårligere, er 0,03% blitt spesifisert som den øvre grense.

Grunnene til de spesifiserte grenser for de andre elementer vil nå bli forklart.

Silicium øker stålets styrke og seighet, men for mye silicium kan redusere sveisbarheten og seigheten i de varmepåvirkede soner, og derfor er en øvre grense på 0,5% blitt spesifisert. Da titan har en tilstrekkelig desoxyderende virkning, er tilsetningen av silicium ikke av vesentlig betydning.

Forurensningene fosfor og svovel er begrenset til henholdsvis 0,03% og 0,005% med det formål ytterligere å forbedre lavtemperaturseigheten til basismetallet og sveisede deler. Reduksjon av P-innholdet hindrer intergranulær oppsprekking mens lavt S hindrer at seigheten forringes på grunn av MnS. Fosfor bør fortrinnsvis reguleres til 0,01% eller derunder og svovel til 0,003% eller derunder.

Aluminium blir som regel innarbeidet i stål som et desoxydasjonsmiddel, men da titan eller silicium også kan anvendes for dette formål, er aluminium ikke et vesentlig ele-ment. En øvre grense på 0,05% Al er spesifisert da et høyere aluminiuminnhold bevirker økning i mengden av aluminatinnes-lutninger, slik at stålets renhet forringes.

Nitrogen forbedrer seigheten til basismetallet og varmepåvirkede soner ved at det danner TiN som undertrykker forgrovingen av y- kom. For dette formål er minst 0,002% nød-vendig. For mye nitrogen kan bevirke overflatedefekter, og i form av en fast oppløsning kan nitrogen forringe seigheten til varmepåvirkede soner, og det er derfor nødvendig å begrense det høyeste nitrogeninnhold til 0,006%.

Grunnen til at kobber, krom, molybden og kalsium tilsettes vil nå bli forklart.

Hovedformålet ved å tilsette disse elementer til den kjemiske basisblanding er å forbedre basismetallets strekkfasthet, seighet og andre egenskaper uten uheldig å påvirke de overlegne kvaliteter til stålet ifølge oppfinnelsen. Som så-danne er disse elementer underkastet egne grenser.

Nikkel forbedrer stålets styrke og seighet uten noen uheldig virkning på sveisbarheten eller på seigheten til varmepåvirkede soner. Når kobber også tilsettes, har nikkel den ytterligere virkning at den hindrer varmoppsprekking under platevalsing. Grensen på 1,0% er basert på prisaweininger. Kobber forbedrer korrosjonsmotstandsdyktigheten og motstandsdyktigheten overfor hydrogenigangsatt oppsprekking, men i mengder over den spesifiserte grense på 1,0% kan kobber hemme produksjonen ved at det forårsaker varmoppsprekking under platevalsing. Krom og molybden forbedrer begge stålets styrke, men altfor store mengder går ut over sveisbarheten og seigheten til varmepåvirkede soner. En øvre grense på 0,5% for krom og en øvre grense på 0,3% for molybden er derfor blitt spesifisert. Den nedre grense på 0,05% for nikkel, kobber, krom og molybden er den minstemengde som er nødvendig for at elementene skal utfolde dets virkning.

Kalsium regulerer formen til sulfider (MnS) og forbedrer lavtemperaturseighet (så som Charpy-prøvingsverdier) og forbedrer også meget effektivt motstandsdyktigheten mot hydrogenigangsatt oppsprekking. Minst 0,001% Ca er nødvendig for å oppnå disse virkninger, men en tilsetning av mer enn 0,005% vil gi opphav til store mengder av CaO og CaS hvilket forårsaker dannelse av store inneslutninger, forringelse av stålets renhet såvel som av stålets sveisbarhet og seighet. En effek-tiv måte å forbedre motstandsdyktigheten overfor hydrogenigangsatt sprekkdannelse på er å redusere svovel- og oxygeninnhol-dene til ikke mer enn henholdsvis 0,001% og 0,002% og ved å regulere ESP h (ca) [1 - 124 (0)]/l,25 (S).

Den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å fremstille belagt stål av høy kvalitet for ledninger og andre formål, hvor basismetallet har høy strekkfasthet og lavtemperaturseighet og er kombinert med et sterkt korrosj onsmotstandsdyktig claddingmateriale, og hvor det ikke fore-ligger noe behov for å utsette hele ledningen for oppløs-ningsbehandling. Den foreliggende fremgangsmåte kan derfor anvendes for å spare energi og redusere mengden av arbeids-operasjoner. I tillegg tilveiebringer den en markert for-bedring i rørledningssikkerheten. Selv om et grovplatevalse-verk er det foretrukne anvendelsessted for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan den også anvendes i forbindelse med fremstilling av varme kveiler. Den utmerkede lavtemperaturseighet og sveisbarhet til stål fremstilt ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte gjør at stålet er spesielt egnet for rørledninger i kalde områder.

Eksempler

Kontinuerlig støping ble anvendt for å fremstille basismetallstålslabber. Disse slabber hadde forskjellige sammensetninger og en tykkelse på 240 mm. Slabbene ble deretter valset til en foreskreven tykkelse, og én overflate av hver slabb ble mekanisk utglattet og overtrukket med claddingmateriale bestående av varierende tykkelser av rustfritt stål (SUS 316 L) eller Incoloy 825 for å danne en sammensatt slabb som deretter ble sveiseforseglet rundt sin periferi. For dette formål var claddingmaterialet blitt valset til en tykkelse på 3 mm.

Sammensatte slabber av sandwich-typen ble ytterligere fremstilt ved å klemme et skillemateriale mellom to slabber av claddingmateriale fremstilt som beskrevet ovenfor, og periferien ble deretter sveiset. Hele området for kontaktoverflåtene ble glattet, renset og avfettet, og en vakuumpumpe ble anvendt for å fjerne eventuell luft mellom kontaktoverflåtene.

De sammensatte slabber av sandwich-typen ble deretter utsatt for gjenoppvarmings-, valse- og avkjølingstrinn under forskjellige betingelser for å fremstille belagte stål-materialer. Dette ble fulgt av en undersøkelse av basismetallets strekkfasthet og lavtemperaturseighet (under anvendelse av Charpy-slagtesten), av claddingmaterialets korrosjonsmotstandsdyktighet (ved å vurdere nærværet eller fraværet av gropkorrosjon etter neddykking i en 10% oppløsning av FeCl3 . 6 H20 i 48 timer ved 15°C i tilfellet av SUS 316 L og ved 30°C i tilfellet av Incoloy 825), og bindingen mellom basismetall og claddingmateriale (ved hjelp av ultralydsonde). Detaljer angående betingelser, sammensetninger og resultater er oppført i Tabell 1.

Basismetallet og claddingmaterialet for de belagte stål fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse (prøvestykker nr. 1 til 10) oppviste gode egenskaper. I motsetning hertil oppviste basismetallet eller claddingmaterialet for sammenligningsstål ikke fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse (prøvestykker nr. 11-26) dårligere egenskaper.

Høyt carboninnhold og lavt manganinnhold for prøves-tykket nr. 11 og utilstrekkelig niob for prøvestykket nr. 12 førte til dårlig lavtemperaturseighet. Den dårlige lavtemperaturseighet for prøvestykket nr. 13 ble forårsaket av fraværet av titan, mens årsaken for prøvestykket nr. 14 var lavt nitrogeninnhold. Den dårlige lavtemperaturseighet til prøvestykket nr. 15 ble forårsaket av for mye nitrogen. Fvr prøvestykket nr. 16 førte overskudd av silicium og mangan til god strekkfasthet, men dårlig lavtemperaturseighet. Den dårlige styrke, korrosjonsmotstandsdyktighet og binding mellom basismetall og claddingmateriale for prøvestykket nr. 17 var resultatet av gjenoppvarming ved en for lav temperatur, mens lavtemperaturseigheten for prøvestykket nr. 18 ble forringet på grunn av en gjenoppvarmingstemperatur som var for høy. En lav valseavslutningstemperatur gikk ut over korrosj onsmot-standsdyktigheten for prøvestykket nr. 19, mens en valseavslutningstemperatur som var for høy var grunnen til den dårlige lavtemperaturseighet som prøvestykket nr. 20 oppviste. For prøvestykket nr. 21 viser den dårlige korrosjonsmotstandsdyktighet den uheldige virkning av å anvende en luftav-kjølingsperiode som var for kort. Den dårlige styrke og korrosj onsmotstandsdyktighet til prøvestykket nr. 22 ble på den annen side forårsaket av en for lang luftavkjølingsperiode som forsinket starten på vannavkjølingen. En altfor lav avkjølin-gshastighet var grunnen til den dårlige styrke og korrosjonsmotstandsdyktighet til prøvestykket nr. 23, mens den dårlige lavtemperaturseighet til prøvestykket nr. 24 ble forårsaket av en avkjølingshastighet som var for høy. For prøvestykket nr.

25 førte det lave reduksjonsforhold til utilstrekkelig ved-hengning mellom claddingmateriale og basismetall. Styrken og korrosjonsmotstandsdyktigheten til prøvestykket nr.. 26 ble forringet ved at vannavkjølingen ble stanset ved en for høy temperatur.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en belagt stålplate med god seighet ved lav temperatur i form av en sammensatt slabb, hvor et claddingmateriale av rustfritt stål eller en nikkellegering og et basismetall legges på hverandre, og hvor den sammensatte slabbs omkrets forseglingssveises, karakterisert ved at basismetallet består av, uttrykt i vekt%: karbon 0,02-0,06 silisium opp til 0,5 mangan 1,0-1,8 fosfor opp til 0,03 svovel opp til 0,005 niob 0,08-0,15 titan 0,005-0,030 aluminium opp til 0,05 nitrogen 0,002-0,006 idet resten utgjøres av jern og uunngåelige forurensninger, hvor slabben oppvarmes til en temperatur i området 1100-1250°C, slabben valses med et reduksjonsforhold på 5 eller derover, valsing foretas ved en avslutningstemperatur på 900-1050°C, luftavkjøling foretas i 60-200 sekunder for å befordre rekrystallisasjon av ystruktur, slabben avkjøles fra en temperatur på minst 750°C til en valgfri temperatur på 550°C eller derunder med en avkjølingshas-tighet på 5-40°C/s, og slabben luftavkjøles.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at basismetallet i tillegg innbefatter ett eller to elementer valgt fra en gruppe bestående av, uttrykt i vekt%: nikkel 0,05-1,00 kobber 0,05-1,00 krom 0,05-0,50 molybden 0,05-0,30 kalsium 0,001-0,005.