NO300745B1 - Fremgangsmåte for bestemmelse av mengde flytende metall i stöpeovner - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for bestemmelse av mengde av flytende metall i støpeovner.

Det er av flere grunner ønskelig å vite så eksakt som mulig hvor mye metall som til enhver tid - er i en støpeovn før utstøpningen begynner, underveis i utstøpingsprosedyren og etter at støpeprosessen er ferdig. Ved semikontinuerlig støping av bolter og valseemner av aluminium anvendes det støpeovner som kan inneholde 60 - 80 tonn smeltet aluminium. Det er viktig at man før støpingen starter kjenner den mengde aluminium som befinner seg i støpeovnen for å sikre at boltene eller valseemnene kan støpes til en spesifisert lengde. Likeledes er det viktig å kjenne restmengden av aluminium i støpeovnen etter at støpeprosessen er ferdig, idet restmetallmengden i støpeovnen utgjør starten på neste batch av aluminium som skal fremstilles i støpeovnen og denne restmetallmengden må det tas hensyn til for å oppnå riktig legeringsanalyse ved fremstilling av neste batch.

Det er videre vel kjent at volumet i støpeovner endrer seg under bruk, idet foringen i ovnen slites hvorved volumet øker. Eksempelvis kan nye støpeovner for aluminium inneholde en aluminiummengde på 60 tonn, mens de etter to til tre års bruk kan inneholde 70 tonn.

Det er kjent å bestemme mengden av metall i slike ovner ved veiing, men det har av en rekke grunner vist seg vanskelig og svært dyrt å opprettholde et driftsstabilt veiesystem for slike ovner. Således veier selve ovnskonstruksjonene opptil 200 - 300 tonn og utsettes for betydelige termiske og mekaniske påkjenninger under drift. Videre er det vanskelig ved veiing å ta hensyn til volumendringer i ovnen på grunn av foringsslitasje idet dette betinger at ovnen med mellomrom må tømmes fullstendig for å veie tom ovn. Tarering av et veiesystem krever full tømming av ovnen. Kalibrering av et veiesystem krever likeledes tømming av ovnen samt innsetting av kjente vekter i ovnen. Begge disse funksjoner medfører driftforstyrrelser. Et vektsystem vil videre bare kunne bestemme metallmengden i ovnen, og ikke mengden av flytende metall i renner, filtre etc. mellom støpeovnens utløp og støpeformer. Et veiesystem vil heller ikke selv kunne detektere når det er ute av kalibrering. Dette medfører at kalibrering av veiesystemet må foretas med jevne mellomrom.

Fra JP 04-316979 er det kjent en fremgangsmåte for kontrollert tapping av en tippbar ovn hvor tipping av ovnen utføres for å oppnå en ønsket tappehastighet. Bestemmelse av metallmengden i ovnen er imidlertid basert på veiing ved hjelp av veieceller.

Fra US patent nr. 4.600.047 er det kjent en fremgangsmåte for regulering av metallnivået i en tundish ved kontinuerlig støping av metall. Metallmengden i tundishen bestemmes imidlertid ved veiing.

Fra US patent nr. 5.080.327 er det kjent en fremgangsmåte for å sikre at en støpeøse hver gang etter fylling inneholder den metallmengde som trengs for å fylle en trykkstøpemaskin. Dette gjøres ved at støpeøsen fylles med metall og deretter tippes til en på forhånd bestemt tippevinkel for å tømme ut av øsen overskytende mengde metall. US patentet angir imidlertid ingen fremgangsmåte for å bestemme metallinnholdet i øsen ved en fritt valgt tippvinkel for øsen.

Det er derfor behov for en driftssikker fremgangsmåte for bestemmelse av metallmengde i støpeovner hvor den til enhver tid gjenværende metallmengde i støpeovnen samt metallmengde i løpssystemet mellom smelteovn og støpeovner kan bestemmes og hvor fremgangsmåten tar hensyn til foringsslitasje og andre volumendringer i støpeovnen som finner sted over tid.

Ved den foreliggende oppfinnelse er man kommet fram til en fremgangsmåte for bestemmelse av mengde metall i tippbare støpeovner basert på overvåkning av den mengde metall som til enhver tid under støpeprosessen er tappet ut av smelteovnen.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for bestemmelse av flytende metallmengde i tippbare støpeovner hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det opprettes og vedlikeholdes en referansekurve for metallmengde i ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel ved et referansenivå for metallnivå ved ovnens utløpsåpning og at gjenværende metallmengde i støpeovnen ved utstøpning ved en gitt tippvinkel for støpeovnen avleses fra referansekurven etter korrigering for eventuelt avvik av metallnivå fra referansenivået.

Referansekurven for metallmengde i ovnen som funksjon av tippvinkel opprettes fortrinnsvis ved at det basert på ovnens geometri konstrueres en kurve for metallmengde i ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel, hvoretter det ved utstøping av metall fra ovnen beregnes metallmengde tappet fra ovnen for en rekke intervaller fra en tippvinkel til en større tippvinkel ved konstant metallnivå ved ovnens utløpsåpning hvorved helningsvinklene til en eksakt kurve for metallmengde som tappes fra ovnen som funksjon av tippvinkel beregnes, ovnen chargeres deretter med en kjent metallmengde hvoretter ovnen tippes til en tippvinkel hvor metallet stiger til referansenivået i ovnens utløpsåpning for å bestemme et punkt for kjent metallmengde i ovnen for en bestemt tippvinkel og hvor den referansekurve for metallmengde som befinner seg i ovnen som funksjon av tippvinkel løper gjennom det således bestemte punktet for metallmengde i ovnen for den bestemte tippvinkel.

Ifølge en foretrukket utførelsesform bestemmes det flere eksakte punkter på referansekurven for sammenheng mellom kjente metallmengder chargert til ovnen og tilsvarende tippvinkler hvor metallnivået i ovnen ved tipping av ovnen stiger til referansenivået.

Metallmengden som tappes fra ovnen registreres som utstøpt metall i støpeformen eller støpeformene pluss flytende metall i rennesystemet mellom ovnens utløpsåpning og støpeformene for et gitt referansenivå for metallnivå ved ovnens utløp. Utstøpt metall i støpeformene beregnes på grunnlag av antall støpeformer, støpeformenes tverrsnitt og lengde av utstøpte metallemner til en hver tid, samt egenvekt av metallet. Disse data kan enkelt registreres og lagres i datamaskiner. Mengde flytende metall i rennesystemet mellom støpeovnens utløpsåpning og støpeformene beregnes for et referansenivå for metallet i rennesystemet.

Nivået av metall ved ovnens utløpsåpning og rennesystemet overvåkes ved hjelp av en eller flere sensorer. Dersom det registrerte metallnivå avviker fra det forhåndsbestemte referansenivå må registrert metallmengde tappet fra ovnen korrigeres på følgende måte: Dersom metallnivået er høyere enn referansenivået korrigeres den registrerte mengden av metall tappet fra ovnen med volumet av flytende metall i rennesystemet mellom støpeovnens utløp og støpeformen eller støpeformene med en mengde tilsvarende volumøkningen i rennesystemet utover det volum som tilsvarer referansenivået samt med en korreksjon tilsvarende den mengde metall i smelteovnen som befinner seg over referansenivået. Mengde av metall i ovnen mellom referansenivå og registrert metallnivå kan beregnes utfra ovnens geometri, tippvinkel og avstand fra referansenivå til målt metallnivå.

Dersom metallnivået er lavere enn referansenivået foretas korreksjoner men med fratrekk for mengde av tappet metall.

For å kontrollere referansekurven registreres for hver utstøpning fra ovnen metall tappet fra ovnen i en rekke intervaller fra en tippvinkel til en større tippvinkel og basert på disse registreringene beregnes det etter avsluttet utstøpning en kurve som sammenlignes med referansekurven. Kurven som beregnes etter hver utstøping basert på måling av mengde metall utstøpt fra ovnen som funksjon av tippvinkler, sammenlignes fortrinnsvis med kurver som angir akseptable grenseverdier i forhold til referansekurven. Dersom den opprettede kurve for en eller flere etterfølgende utstøpninger fra støpeovnen generelt faller utenfor kurvene som angir grenseverdiene for referansekurven, undersøkes årsakene til dette. Dersom årsakene finnes å ligge i en feilaktig registrering av metall som tappes fra ovnen foretas ingen korrigering av referansekurven. Dersom ikke slike feilkilder eksisterer etableres det en ny referansekurve for metallmengde i ovnen som funksjon av tippvinkel basert på et utvalg av helningsvinkler fra et antall av de forutgående utstøpninger eller fra et utvalg av helningsvinkler fra et antall framtidige utstøpninger.

Dersom den opprettede kurve etter utstøping endres langsomt fra utstøping til utstøping før kurvene for grenseverdiene overskrides, foretrekkes det at det etableres en ny referansekurve for metallmengde i ovnen som funksjon av tippvinkel basert på et antall av de nærmest forutgående utstøpninger, idet det i et slikt tilfelle vil være tale om en langsom endring av ovnens volum, f.eks. som følge av normal foringsslitasje.

Dersom den opprettede kurve for en utstøping endres sterkt fra kurvene opprettet for de forutgående utstøpinger, foretrekkes det å etablere en ny referansekurve for metallmengde i ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel basert på et antall fremtidige utstøpinger, idet det i dette tilfellet sannsynligvis vil være tale om en plutselig volumendring i ovnen, for eksempel som følge av at deler av ovnsforingen har falt ut.

På denne måte oppnås det en kontinuerlig kontroll av referansekurven og referansekurven kan til en hver tid utskiftes med en ny referansekurve.

Ved fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse oppnås det ytterligere fordeler idet man til enhver tid under utstøpning vil vite hvor nye metall som finnes i støpeovnen samt hvor mye metall som finnes i rennesystemet fra ovnens utløpsåpning til støpeformene. Ved vertikal støping av et flertall bolter eller barrer av aluminium eller aluminiumlegeringer som skal ha en bestemt lengde, kan dette utnyttes ved at dersom man på et trinn under utstøpingen finner at gjenværende metallmengde i ovnen og i rennesystemet er for lite til at alle boltene eller barrene kan støpes til den bestemte lengde, kan støpeformen for en eller flere av boltene eller barrene stenges av for derved å sikre at den bestemte lengde oppnås for de resterende bolter eller barrer. Ved avslutningen av en støp vil man kjenne den eventuelle resterende metallmengde i ovnen, og man kan dermed ta hensyn til denne restmengde ved beregning av den kjemiske sammensetning av den neste metallcharge som skal fremstilles i ovnen.

Videre kan referansekurvene som lagres over tid benyttes til å følge og kontrollere støpeovnens tilstand, slik som for eksempel slitasje av ovnsforing. Da referansekurvene gir metallmengde som funksjon av tippvinkel, vil man ved å sammenligne referansekurver over tid kunne fastslå hvor i ovnen foringsslitasjen er sterkest og på basis av dette kunne bestemme riktig tidspunkt for reparasjon av ovnsforingen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har videre den fordel at referansekurven for mengde metall i ovnen som funksjon av tippvinkel kan kalibreres eller justeres på ethvert tidspunkt basert på lagrede verdier fra tidligere utstøpninger.

Det er ved praktiske forsøk blitt funnet at man ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan oppnå en nøyaktighet bedre enn ± 1000 kg ved full ovn for en 60 tonns ovn og at nøyaktigheten øker med økende tippvinkel.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan uten store omkostninger tas i bruk for de fleste tippbare støpeovner idet driftsdatamaskiner som normalt er installert for overvåking av slike støpeovner kan anvendes for å registrere de nødvendige data og foreta de nødvendige beregninger basert på de registrerte data.

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli nærmere beskrevet med referanse til de etterfølgende tegninger, hvor

Figur 1 viser en tippbar støpeovn med metallfordelingssystem sett ovenfra,

Figur 2 viser et vertikalt snitt langs linjen I -1 i figur 1,

Figur 3 er et diagram som viser en beregnet kurve for mengde metall i støpeovnen som funksjon av ovnens tippvinkel, Figur 4 er et diagram som viser en kurve A for metallmengde tappet fra ovnen som funksjon av tippvinkel og en referansekurve B for metallmengde i ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel, og hvor

Figur 5 viser referansekurve B i figur 4 med innlagte grenseverdier.

På figur 1 og 2 er det vist en støpeovn 1 for aluminium. Støpeovnen er tippbar og har en utløpsåpning 2. Når ovnen tippes fylles metallet via en første renne 3, et filter 4 og en andre renne 5 til et fordelingsrenne 6 på et støpebord 7. Fra fordelingsrennen 6 fordeles metallet til en rekke støpeformer (ikke vist) for vertikal støping av bolter 8. Støpingen foregår ved at de nedre ender av boltene 8 hviler på en vertikalt bevegelig platform 9 som under støpeprosessen senkes nedover ved hjelp av en hydraulisk sylinder 10 etter hvert som boltene 8 støpes. Plattformen 9 er på konvensjonell måte inneholdt i en vannfylt støpebrønn (ikke vist).

Under støpingen holdes det et mest mulig stabilt metallnivå i rennene 3 og 5 og fordelingsrennen 6. Metallnivået reguleres ved å regulere tippvinkelen for støpeovnen 1.

Metallnivået 11 overvåkes ved hjelp av sensorer 12. På figur 2 er det vist to slike sensorer, men en sensor eller flere enn to sensorer kan anvendes.

Ved opprettelse av referansekurven for metallvolumet i støpeovnen 1 som funksjon av tippvinkel ifølge den foreliggende oppfinnelse tas det utgangspunkt i en beregnet kurve over metallvolum i støpeovnen 1 som funksjon av tippvinkelen for støpeovnen 1. En slik beregnet kurve er vist på figur 3. Det er ingen betingelse for den foreliggende fremgangsmåte at den beregnede kurve som viser metallvolum i støpeovnen 1 som funksjon av tippvinkelen, er korrekt i utgangspunktet.

Ved start av en støp tippes ovnen 1 slik at metall strømmer fra støpeovnens utløpsåpning 2 og fyller rennene 3, 4 og 6 samt filteret 5, til et forhåndsbestemt metallnivå 11, hvoretter metallet strømmer inn i formene for boltene 8.

For å etablere en reell sammenheng mellom metallvolum i støpeovnen som funksjon av støpeovnens tippvinkel utføres følgende prosedyre: Volumet av metallet inneholdt i rennene 3, 5, 6 og i filteret 4 beregnes for referansenivået 11 for metallet. Dette kan for eksempel gjøres utfra geometrien av rennene og filteret, men enhver annen metode kan benyttes. Volumet av metall utstøpt i boltene 8 beregnes kontinuerlig utfra metallets egenvekt, boltenes tverrsnitt og antall samt utstøpt lengde av boltene 8 til enhver tid under støpingen. Samtidig registreres avvik fra referansenivået 11 for metallet i rennesystemet ved hjelp av sensorene 12 og volumet av tappet fra ovnen korrigeres som beskrevet nedenfor. Basert på de ovennevnte data kan volumet av metall som strømmer ut av støpeovnen 1 på et hvert tidspunkt under støpeprosessen beregnes og lagres. Dette foretas fortrinnsvis ved hjelp av en datamaskin som mates med de nødvendige opplysninger.

Mengden av metall tappet fra ovnen fra en tippvinkel t(l) til en større tippvinkel t(2) bestemmes utfra data registrert for de to tippvinklene. En forutsetning for dette er at metallnivået i rennesystemet holdes konstant fra tippvinkel t(l) til tippvinkelen t(2). Dersom metallnivået endres fra tippvinkelen t(l) til tippvinkelen t(2) må man korrigere mengden av metall tappet fra ovnen som beskrevet tidligere.

Det antas at metallvolumet i ovnen 1 ved tippvinkel t(l) ligger på kurven vist i figur 3. Volumet av metall ved vinkelen t(2) legges så inn i diagrammet på figur 3. Man vil da ved å trekke forbindelseslinjen mellom volumet ved tippvinkel t(l) og tippvinkel t(2) bestemme helningsvinkelen for intervallet t(l) til t(2) for volumkurven i figur 3. Målingen av metallvolum som strømmer ut fra ovnen i et visst intervall mellom en tippvinkel og en større tippvinkel gjentas for en rekke intervaller av tippvinkler i løpet av støpeprosessen og helningsvinkelen til den reelle volumkurven kan derved beregnes for en rekke intervaller av tippvinkler. På figur 3 er det for enkelhets skyld kun vist to slike målinger. Ved endring av referansenivået må man korrigere mengde tappet metall som beskrevet ovenfor.

Målingen av helningsvinkler som beskrevet ovenfor gjentas for en rekke fortrinnsvis etterfølgende utstøpninger av metall fra støpeovnen 1 slik at man for hvert intervall av tippvinkel får flere parallellbestemmelser av helningsvinklene.

Basert på de bestemte helningsvinklene konstrueres det så en reell kurve for volum av metall som strømmer ut av ovnen som funksjon av tippvinkel innenfor det området av helningsvinkler hvor målinger er utført. En slik konstruert kurve A for volum av metall som har strømmet ut av ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel er vist på figur 4.

Som det fremgår ovenfor er helningsvinklene som kurven A på figur 4 er konstruert for beregnet på basis av volum av metall som strømmer ut fra støpeovnen 1 i intervaller fra en tippvinkel til en større tippvinkel. Kurven A gir defor ikke noen eksakt verdi for volum av metall som befinner seg i ovnen 1 ved en gitt tippvinkel. For å korrigere kurven A på figur 4 slik at den viser virkelig volum av metall som befinner seg i smelteovnen ved en gitt tippvinkel foretas følgende prosedyre:

1. Ovnen 1 tømmes fullstendig for metall.

2. Det chargés et kjent volum metall til ovnen.

3. Utløpsåpningen 2 for støpeovnen 1 stenges og ovnen 1 tippes til en tippvinkel hvor metallnivået i utløpsåpningen 2 er lik referansenivået 11 for metallet.

Den avleste tippvinkel for det kjente metallvolum i ovnen innsettes i diagrammet som vist ved punkt P på figur 4. Deretter parallellforskyves den konstruerte kurve A langs volumaksen i diagrammet på figur 4 inntil kurven treffer punkt P. Man får derved opprettet en referansekurve B som viser volum av metall i støpeovnen 1 som funksjon av ovnens tippvinkel.

Som nevnt over gjelder kurven A og dermed også referansekurven B kun innenfor det området for- tippvinkler hvor man har foretatt målinger av helningsvinkler. Referansekurven B vil dermed ikke gjelde for helt full eller nesten full ovn eller for nesten tom ovn. Man kan imidlertid utvide referansekurven B både for små tippvinkler og for meget store tippvinkler ved å gjenta prosedyren beskrevet ovenfor for å bestemme punktet P i figur 4. Således kan man ved å chargere ovnen 1 full eller tilnærmet full med en kjent mengde metall og deretter med stengt utløpsåpning 2 tippe ovnen 1 til en tippvinkel hvor metallnivået i ovnens utløpsåpning 2 tilsvarer referansenivået 11, bestemme startpunktet på referansekurven B. Likeledes kan man chargere et kjent lite volum metall i tom ovn og bestemme tippvinkel for denne kjente metallmengde og derved legge inn punkter på referansekurven B ved meget høye tippevinkler.

Når referansekurven B er etablert legges det inn kurver for grenseverdier på begge sider av referansekurven B som vist ved de stiplede kurver C og D på figur 5.

Referansekurven B benyttes nå for å bestemme gjenværende metallmengde i ovnen ved de etterfølgende utstøpinger fra støpeovnen inntil en ny korrigert referansekurve opprettes.

Referansekurven B kontrolleres ved at det under hver utstøping bestemmes volum av metall tappet fra ovnen for en rekke intervaller mellom en gitt tippvinkel og en større tippvinkel som beskrevet ovenfor i forbindelse med opprettelse av referansekurven B. Dataene lagres og etter avsluttet støp opprettes det en kurve for metallvolum i støpeovnen som funksjon av tippvinkel for den aktuelle støp. Denne kurven sammenlignes med referansekurven B og dersom kurven generelt ligger innenfor kurvene C og D for grenseverdiene, benyttes referansekurven B også for den etterfølgende støp. På denne måte kontrolleres kurven for metallvolum i ovnen som funksjon av tippvinkel mot referansekurven for hver enkelt støp. Man vil derved også på ethvert tidspunkt i en støpesyklus kjenne gjenværende volum metall i støpeovnen og kan dermed sikre at tilstrekkelig lengde av de støpte bolter kan oppnås. Videre vil man kjenne restmengden av metall i ovnen etter avsluttet støp.

Dersom kurven for metallmengde som funksjon av tippvinkel fot en eller flere utstøpinger faller utenfor grenseverdiene gitt ved kurvene C og D på figur 5, kontrolleres det at beregning av mengde metall tappet fra ovnen er korrekt. Dersom beregningen er korrekt opprettes det en ny referansekurve slik som beskrevet ovenfor.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for bestemmelse av metallmengde i tippbare støpeovner - karakterisert ved at det opprettes og vedlikeholdes en referansekurve for metallmengde i ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel ved et referansenivå for metallnivå ved ovnens utløpsåpning og at gjenværende metallmengde i støpeovnen ved utstøpning ved en gitt tippvinkel for støpeovnen avleses fra referansekurven etter korrigering for eventuelt avvik av metallnivå fra referansenivå.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at metallnivået ved ovnens utløpsåpning overvåkes ved hjelp av sensorer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at metallmengden som tappes fra ovnen registreres som utstøpt metall i støpeformen eller støpeformene pluss flytende metall i rennesystemet mellom ovnens utløpsåpning og støpeformene for et gitt referansenivå for metallnivå ved ovnens utløp og at metallmengden tappet fra ovnen korrigeres ved avvik av metallnivå fra referansenivået.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at ved avvik av metallnivå fra referansenivået korrigeres den registrerte metallmengde som tappes fra ovnen med en metallmengde tilsvarende volumendringen i rennesystemet mellom støpeovnens utløpsåpning og støpeformen eller støpeformene utover det volum som tilsvarer referansenivået samt med en metallmengde tilsvarende den mengde metall i støpeovnen som tilsvarer avviket fra referansenivået.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at referansekurven for metallmengde i ovnen som funksjon av tippvinkel opprettes ved at det basert på ovnens geometri konstrueres en kurve for metallmengde i ovnen som funksjon av ovnens tippvinkel, hvoretter det ved utstøping av metall fra ovnen beregnes metallmengde tappet fra ovnen for en rekke intervaller fra en tippvinkel til en større tippvinkel ved konstant metallnivå ved ovnens utløpsåpning hvorved helningsvinklene til en eksakt kurve for metallmengde som tappes fra ovnen som funksjon av tippvinkel beregnes, ovnen chargeres deretter med en kjent metallmengde hvoretter ovnen tippes til en tippvinkel hvor metallet stiger til referansenivået i ovnens utløpsåpning for å bestemme et punkt for kjent metallmengde i ovnen for en bestemt tippvinkel og hvor referansekurven for metallmengde som befinner seg i ovnen som funksjon av tippvinkel løper gjennom det således bestemte punktet for metallmengde i ovnen for den bestemte tippvinkel.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det bestemmes flere eksakte punkter for sammenheng mellom kjente metallmengder chargert til ovnen og tilsvarende tippvinkler hvor metallnivået i ovnen ved tipping av ovnen stiger til referansenivået.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det under hver utstøpning av metall fra støpeovnen beregnes og registreres mengde metall tappet fra støpeovnen for en rekke intervaller mellom en tippvinkel og en større tippvinkel og at det basert på disse registreringene eller avsluttet utstøpning beregnes en kurve som sammenlignes med referansekurven.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at dersom den beregnede kurve for mengde metall som funksjon av tippvinkel for en utstøping ligger innenfor på forhånd bestemte grenseverdier i forhold til referansekurven benyttes referansekurven også for den etterfølgende utstøping fra ovnen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at dersom den beregnede kurve for mengde metall som funksjon av tippvinkel for en støp faller utenfor på forhånd bestemte grenseverdier i forhold til referansekurven, opprettes det en ny referansekurve basert på registrerte helningsvinkler fra et antall forutgående utstøpinger eller basert på registrerte helningsvinkler fra et antall fremtidige utstøpninger.